• No results found

Kunnskapsbasert byutvikling i Drammen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kunnskapsbasert byutvikling i Drammen"

Copied!
50
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Eksempler på hvordan vi arbeider med

Kunnskapsbasert byutvikling i Drammen

Hilde Haslum, Byplansjef (Plan, Byggesak, Bevilling)

(2)

Virksomhet Byplan er både myndighetsutøver etter plan- og bygningsloven og kompetansesenter i byutviklingsspørsmål, innenfor fysisk planlegging, byform / bystruktur og bevilling.

Byplans rolle/oppgave

Byplan skal sikre planberedskap for videre samfunnsutvikling

• Overordnet strategisk samfunns- og hovedplanansvar innen byform, inkludert torg, grønt- og gatestruktur, arkitektur, estetikk

og kulturminner. Strategiske analyser, kunnskapsgrunnlag politikkutforming.

• Rullere kommuneplanens arealdel , utarbeide kommunedelplaner (areal- og temaplaner) , reguleringsplaner

Byplan saksbehandler innsendte planer, byggesaker mv

• Gi veiledning og saksbehandle reguleringsplaner

• Gi veiledning og behandle bygge-, dele- og seksjoneringssaker

• Gi veiledning og behandle serverings- og alkoholbevillingssaker

• Planleggingsoppgaver og saksbehandling knyttet til samferdsel, trafikksikkerhet og parkering

(3)

Klar rolledeling muliggjør

forutsigbar byutvikling over tid

Byplankontoret:

- Utarbeide

beslutningsgrunnlag:

- Vise strategiske muligheter og sammenhenger

- Vise handlingsrom og

konsekvenser av verdivalg - Må ikke fristes til å la det gå

politikk i fag

Politikere:

- Drøfte verdivalg, foreta avveiinger, finne

kompromisser: drive

verdibasert samfunnsutvikling - Må slippe tvile på / trenge

supplere faglig

beslutningsgrunnlag - (+ Ombudsrolle)

Kartframstilling gir mulighet for å VISE.

Unngå omkamper: la uenigheter ligge til enighet

(4)

<<Juridisk bindende>>

Nylig (05.10.15) vedtatt kommuneplanens arealdel: Byutviklingspolitisk

styringsverktøy for å nå bypolitiske mål om utvikling av Drammen 2015- 2036

(5)

Satsing på Sentrum + to akser:

STRØMSØ

BRAGERNES GRØNLAND

EN TYDELIG STRATEGI FOR UTVIKLING AV BYENS (NYE) FELLESROM / ARENAER

(6)
(7)
(8)

Kommunedelplan Sentrum 2006 - en plan for utvikling og bevaring innenfor det sentrale kvartalsplanområdet (+ Grønland).

(9)
(10)
(11)

11

(12)

25 års planleggingshorisont

50 % mer

av alt

(13)

Mye byggemodent areal i Drammen

(Avrundet til nærmeste 1000m2)

Tomteareal: Næring (gulvflate m2) Bolig (gulvflate m2) Nå 323.000 m2 731.000 225.000

0-5 år 554.000 m2 987.000 118.000 Lengre enn 5 år 788.000m2 826.000 769.000

SUM 1.665.000 m2 2.544.000 1.112.000

(14)

”Byvekst med kvalitet”

Bærekraftprinsipp:

Mest mulig (kvalitet og kvantitet) for

Flest mulig (utbyggere, innbyggere, brukere)

Over tid (kort og lang sikt)

11.11.2015 14

Vekst som tilfører kvaliteter

Økt

attraktivitet, forventning

Flere og bedre kvaliteter, tilbud, mer aktivitet

Fokus på hele byen, flere tiår fram gir andre hensyn enn fokus på én tomt, ett prosjekt

(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)

Økt antall

sentrumsleiligheter

i Sentrumsplanområdet

Tilvekst av småhusbebyggelse i felt i ytterområder Nye leiligheter

ved

Konnerud senter 50/50 tilskudd blokk/rekkehus

(28)
(29)

Over: Bo Klok, Drammen/Gulskogen, Skanska.

Under: Rødgata 17-23, Halvorsen & Reine arkitekter

(30)
(31)
(32)
(33)
(34)

BOLIG: Veksten gir anledning til å supplere boligmangfoldet i

Drammensregionen og bydelene.

(35)

NB: lokalt

boligmangfold generasjonsskifte Senterutvikling

NB Lokalt

boligmangfold Fjell trenger rekkehus

NB: Lokalt

boligmangfold Nesten bare småhus i dag Fortsatt

sentrumsbolig utvikling

Stor mulighet for utvikling av ny type byboligområder med bymessig mangfold av uterom og

aktivitetsarenaer

(36)

Hvem kjøper nye byboliger?

To grupper kjøper

sentrumsboliger idag:

- Eldre (55+) uten

hjemmeboende barn - Yngre (20-39) uten barn

eller med baby

(kjøpekraft hhv pga salg av større bolig og til veldig liten leilighet)

En voksende gruppe (der

det ligger til rette for det):

- Barnefamilier som

allerede bor i området eller innflyttere som

ønsker en lettvint mindre bilavhengig hverdag med god tilgang på

møteplasser av ulik art.

(NB: utearealer, trafikksikkerhet,

mangfoldig boligtilbud

pris og type)

(37)
(38)

GRØNT I BYGGESONEN

• Strategi for videre utvikling av felles møteplasser,

parker, idrettsanlegg, rekreasjons- og

aktivitetsarenaer innenfor

byggesonen

(39)
(40)
(41)
(42)

Sykkeltransport

Mål: øke sykkelandel fra 3% (2011) til 14% (2036)

Temakart : fastsetter traseer framtidens sykkelveisystem

Bestemmelser: sikre traseer, standard i planarbeid

Sykkelstrategi/veileder (tiltakspakke)

(43)

Kollektivtransport

• Kollektivstrategi

• Mål: Økt kollektivandel fra 7% -> 14% 2036

• Byutvikling i bybåndet, knutepunktutvikling, bygge opp under

kollektivsystem

(44)

Grupper av punkthus gir potensial for fortetting rundt knutepunkt og bydelssentra.

Det gjør også nyere varianter av frittliggende

skiveblokkhybrider.

Eksempler på innovasjon mht å definere utearealer

Punkthus og knutepunkt?

Rundeskogen, Tre Tårn, Sandnes, tegnet av Helen & Hard AS

(45)

Kan også fungere enkeltvis ved utvikling av tettere boligformer sentralt i

ytterområder (som alternativ til feltutbygging av småhus)

Storkvartal utenfor bybåndet også?

Årvollskogen borettslag, Oslo Jensen & Skodvin arkitekter.

(46)

Områdetransformasjon gir muligheter

For å kombinere kvaliteter fra ulike typer arkitektursystemer på nye måter for å skape både nye boligkvaliteter og nye

områdekvaliteter for bydelen

Union Eiendoms prosjekt for Glassverket, A-lab.

(47)

Travbanen / Berskaug

(48)

Transformasjons-

områder med krav

om områdeplan

(49)

Boligvekst - planreserve

GJELDENDE PLAN:

• Boligreserve ca 6000 boliger (+ fortetting i eksisterende boligområder)

• 1/3 hver av

– Sentrumsboliger – småhus i felt

– byboliger i bybåndet utenfor sentrumsplan

NYTT PLANFORSLAG:

• Tilfører ca 7-8000 nye boliger

• Hovedsakelig i

transformasjonsområder + noe i LNF-områder

• Grunnlag for å legge til rette for en mangfoldig

boligtypesammensetning

– lokalt i bydeler

– For Drammen samlet

(50)

<<Juridisk bindende>>

NYTT: Tilhørende delstrategier

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• Kommunen, både gjennom plan- og bygningsloven, som samfunnsaktør og gjennom egen virksomhet, må føre en konsekvent lokaliseringspolitikk.. Medvirkning

Hvordan kan jordvern, landbruk og kulturlandskap tas med i kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven og konsekvensutredninger. Arealressurser og landskap er viktige

Hvordan kan jordvern, landbruk og kulturlandskap tas med i kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven og konsekvensutredninger. Arealressurser og landskap er viktige

• Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (pbl §8.2)?. – Bidra til å løse

gjennomført en kartlegging og analyse av den praktiske samordningen mellom planlegging etter plan- og bygningsloven og akvakultur- loven, mineralloven og luftfartsloven..

Sett opp mot nasjonale forventninger til fysisk planlegging, tyder denne oppgavens funn på at kommunesammenslåingen mellom Kristiansund og Frei har gitt en byutvikling som i

• Statsforvalterne skal videre bidra til å veilede kommunene slik at de ivaretar hensynet til naturmangfold i sin planlegging etter plan- og bygningsloven..

Skal passe sammen med øvelser, veiledning og planlegging etter plan- og bygningsloven. • Se på tilsyn som en anledning til å