nevrobiologisk perspektiv

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv

Jørg Mørland

Professor (em) dr.med. (UIO)

Valg

• Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg

• Valgene kan være nærmest automatiske (vaner) eller kreve refleksjon i større eller mindre utstrekning før valget gjøres

• Valgene vil i hovedsak skje som følge av

prosesser i hjernen

Hjernen

• Ca 100 milliarder hjerneceller (nevroner)

• I gjennomsnitt har hvert nevron forbindelse med

over 1000 andre nevroner i spesielle kontaktområder (synapser) ved hjelp av signalmolekyler som virker på mottakere (reseptorer) i kontaktnevronene

• Det foregår betydelig kommunikasjon mellom nevronene i hvile, og denne øker i forskjellige områder feks. ved innkomne sanseinntrykk,

Kommunikasjon mellom nevroner

Hjernens «styring» av atferd

A tf er d

Kognisjon, rasjonalitet, kontroll

Automatisk

Sanseinntr

Sanseinntr

Sanseinntr

Valg mulig

het ?

”Automatiske”atferdsregulerende hjerneområder

• Utøver sin funksjon delvis ubevisst og antas å være sentrale for de valg vi gjør

• Omfatter blant annet det Ventrale tegmentale område (VTA) og Substantia nigra pars compacta (SNpc)

• Via dopaminerge forbindelser fra disse områdene til en rekke andre områder i hjernen dannes det en

rekke nettverk

Sentrale atferds regulerende systemer

• Utviklingsmessig sett : svært gamle

• (1)Aktiveres av positive, hemmes av negative og farlige hendelser

• (2)Registrerer hendelser som kan være viktige

• Viktige for at vi oppnår våre mål

• Essensielle for å overleve som individ og art

To hovedsett med atferdsregulerende systemer

Sentrale atferds regulerende systemer

• Hjelper til å styre mennesker og dyrs tilværelse mht å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig og nyttig informasjon

• Bidrar til at vi finner ut mer om årsakene til slike hendelser, tar lærdom og eventuelt endrer

atferden hvis det er hensiktsmessig for oss (motivert atferd og læring)

• Ved «opplæring» vil nevronene i systemene

endre sammensetning og funksjon, fordi de får

endret genuttrykk og blir nevroplastisk endret

DA

Natural stimulation:

Food Water

Social interaction Sex

Nursing Reward(value)

evaluation (Pleasure ?)

VTA/SNpc DA-

neuroner Salience

Motivation

NAc- neuron NAc- neuron

Rusmiddelpåvirkning: en rekke årsaker til endring av atferd og valg

• Endrede sanseinntrykk ( både dempning og forsterkning)

• Emosjonelle (lett påvirkning kan redusere angst)

• Kognitive prosesser reduseres allerede ved lett påvirkning (feiloppretting/kontroll og hukommelse er spesielt følsomme)

• Automatiske atferds regulerende systemer (endres ved lett/moderat påvirkning)

• I sum vil det foreligge en rekke endringer under rus som kan påvirke våre valg. I det videre vil det fokuseres på de

atferdsregulerende systemene

Belønning

Stemningshevning

”Liking”

NAc- nevron

VTA/SNpc- nevron

MOR

MOR

DA

ENK CBR

GABA GABA-R

Opioider

Opioider Cannabis

Alkohol

5HT₃R

Kokain Amfetamin Ecstasy

DA-R GABA-R GABA-R

GABA

Rusmidler oppfattes (farmakologisk) som signal om belønning og viktighet

Benzodiaz

Fellestrekk for rus- og

avhengighetsskapende stoffer

• Påvirker sentrale atferdsregulerende systemer

– Under rus

– Gjentas bruken over tid inntreffer det flere langvarige endringer

Utvikling av «liking» og «wanting» over tid (og under rus)

Wanting «trumfer» liking

• Kan illustreres ved et viktig (men ikke helt etisk fullkomment forsøk med fanger i USA).

• Mindre belønning spiller mindre rolle enn økt

«wanting»

PFC i samspill med VTA/SNpc/NAC

Hvorfor endres «liking», «wanting» og PFC- funksjon ?

• Flere hjerneområder har endret sin funksjon

• Dette er en konsekvens av nevroplastiske endringer som følge av endret genuttrykk som følge av

gjentatt rusmiddelbruk

• Gjentatt rusmiddelbruk mimikerer det som ellers vil være en konsekvens av stimuli knyttet til belønning og viktighet

Wait a minute, is that smart??

I WANT IT AND I WANT IT

NOW!!!!

Fellestrekk for rus- og

avhengighetsskapende stoffer

• Deres påvirkning ved gjentatt bruk av

sentrale områder i hjernen som normalt skal hjelpe oss til hensiktsmessig atferd

– gjør at rusmidler oppleves mer ønsket og viktigere for oss ved økt «wanting», økt stimulering og svekket kontroll fra PFC

– I tillegg kan svekket kontroll fra PFC medføre

Kan rusmiddelindusert nevroplastisitet overstyres?

• Eksperimentelle klinisk forsøk med røykere:

• Kognitive strategier (Kevin N Ochsner og medarb.)

– Nikotinavhengige – fikk se bilder som normalt ville øke lyst på røyk (tobakk-cues)

– Ble instruert om enten å tenke på røykeglede eller uheldige virkninger som helseskade etter signaler fra forsøksleder:

• Enten ”now” eller ”later”

– Målte opplevd røyketrang og hjerneaktivitet (fMRI)

”Craving – forsøk”

• ”

• Graden av redusert aktivitet i Nucleus accumbens korrelerte med graden av reduksjon i røyketrang

• Forsøket ligger nær kognitiv terapi som brukes i

praksis i dag, men cue-eksponering er ikke vanlig(?)

• Kunne gjentatt (nevroplastisk) innlæring ved en

kobling av «cues» for rusmiddelinntak med «cues»

som tilsier «vent», gi dempning av «craving»?

• Vil «real time imaging» ha en rolle i dette ?

Konklusjoner

• Flere nevrobiologiske prosesser knyttet til valg er ubevisste

• Mange valg som vi gjør, er gjort før vi finner en rasjonell forklaring på dem

• Rusmidlene har en spesiell evne til å interferere med strukturer som er sentrale for alle valg, ikke bare de

rusmiddelassosierte. Dette synliggjøres tydelig ved valg tatt i ruset tilstand.

• Rusmidlene har en spesiell evne til å utøve lignende

interferens som foreligger i lengre tid etter avsluttet jevnlig rusmiddelbruk. Dette synliggjøres i mange tilfelle ved

uhensiktsmessige valg, også ved det å bruke rusmidler på

Takk for oppmerksomheten!