• No results found

Nasjonal Transportplan 2010 - 2019

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nasjonal Transportplan 2010 - 2019"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Nasjonal Transportplan 2010 - 2019

Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07

Samfunnsmessige endringer,

Næringslivets behov og Transportbehov 2020

v/Johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS

(2)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

Utfordringen

• 2020 er langt frem

ƒ Definerer vi morgendagens infrastruktur ut fra dagens mangler?

eller

ƒ Evner vi å se og prioritere nye behov?

• Drivkreftene i samfunns- og næringsutviklingen i nord

ƒ Klimaendringen

ƒ Olje og gass

ƒ Fiskeri og havbruk

ƒ Reiseliv

ƒ Bolyst

ƒ Konkurranse om arbeidskraft

• De nye miljøkrav

(3)

Bolyst – en viktig premiss for Nord-Norge

• Konkurransen om arbeidskraft blir stadig hardere

• Attraktiv stedsutvikling

ƒ Trafikksikkerhetstiltak i lokalmiljøet

ƒ Økt fremkommelighet

• Arbeids-, Bo- og Serviceregioner

ƒ Sikre god regional sammenknytting

• Kompensere avstandsulemper

ƒ Statlige bidrag

(4)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

Internasjonal konkurransekraft

• Den globale konkurransesituasjonen krever

ƒ Satsing på nasjonale og regionale fortrinn

ƒ Forståelse for sammenhengen – transportkvalitet/produktverdi

ƒ Internasjonale standarder og transportkonsept

• ”Nye” industrier og konkurranseflater tilsier nye prioriteringer

ƒ Den norske prioriteringstradisjonen er ”tilbakeskuende”

• hvilke tidligere prioriteringer gjenstår?

• nå er det vår tur!

ƒ Behov for nye prioriteringsprosesser

(5)

Nordområdene i fokus

• Hvorfor?

ƒ Internasjonalt → ressurser/klima/nye transportårer/

bærekraftig utvikling

ƒ Nasjonalt → en strategi for å ivareta norske interesser

• Transportinfrastruktur

ƒ Et ”redskap” i den norske strategien

(6)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

Five Models Project Sea Ice Extent for Mid-September Five Models Project Sea Ice Extent for Mid-September

GFDL Simulation Projects 50%

Reduction by 2050 GFDL Simulation

Projects 50%

Reduction by 2050

(7)

Det Arktiske Hav

• Klimatrussel og industrielt potensiale

• ACIA prognoser - 2004

ƒ Regulær gjennomseiling i 2090 – 2100

ƒ Utvidet sommertrafikk rundt 2050

• FN’s klimapanel - 2007

ƒ Regulær gjennomseiling rundt 2050

ƒ Utvidet sommertrafikk rundt 2030

(8)
(9)

De marine ressurser

• Marin bioprospektering – fremtidens næring?

ƒ Leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø

ƒ Barentshavet-Nord er spesielt interessant som følge av at livsvilkårene har vært så krevende over lang tid

• Fiskeri og havbruk

ƒ Kommersielt viktige arter vil flytte seg nordover

ƒ Tyngdepunkt for norsk havbruk til Nord-Norge

(10)

Kilde:

Fiskeridirektoratet

(11)

1

2

3 4

5 8 6

7

1: Barentshavet

2: Sørlige Karahavet og Vest-Sibir 3: Nordlige Karahavet

4: Laptevhavet 5: Øst-Sibirhavet 6: Chuchihavet

7: Alaska North Slope

Resten av verden Arktis

Verdens uoppdagede petroleumspotensiale

N. Afrika Kaspihavet Midt-Østen

1

2

3 4

5 8 6

7

1: Barentshavet

2: Sørlige Karahavet og Vest-Sibir 3: Nordlige Karahavet

4: Laptevhavet 5: Øst-Sibirhavet 6: Chuchihavet

7: Alaska North Slope

Resten av verden Arktis

Verdens uoppdagede petroleumspotensiale

N. Afrika Kaspihavet Midt-Østen

1. The Barents Sea 2. Southern Kara Sea

and Western Siberia 3. Northern Kara Sea 4. The Laptev Sea 5. East Siberian Sea

The World’s Petroleum Potential

Arctic Rest

of the World

North Africa, Middle East

(12)

Økende gassetterspørsel i USA og Europa

Økende importavhengighet i viktige markeder

1985 2002 2020 290

490

700

2005 2015 2025

Europa

(bcm per år)

US LNG import

(bcm per år)

Produksjon Etterspørsel

Europa USA

21

135

180

Sources US DOE, IEA 2005

(13)
(14)

Russian Resource Centers

(15)
(16)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

(17)

Statoils ambisjon

Teknologi/kompetanse for bærekraftig drift i Arktis innen 2030

SNØHVIT KIRKENES

MURMANSK

PECHORA SEA

SPITSBERGEN

NOVAYA ZEMLYA KARA SEA

SHTOKMAN

VARANDEY

ÅSGARD

YAMAL

NORDKINN

MELKØYA

(18)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

Den ”industrielle arkitektur” i Barentshavet

• Kun havbunnsinstallasjoner

• All landbasert prosessering og terminalvirksomhet skjer på fastlandet

• Ressursgrunnlaget for prosessanlegg i Troms, Finnmark og Murmansk-området er hele Barentshavet

• Få og potensielt meget store prosessanlegg på kysten av Øst- Finnmark og Vest-Kola

• Samarbeide om prosesskapasitet og infrastruktur

- mellom selskaper og over grensen

(19)

Russlandsdialogen

• Gi konkret innhold i Putins invitasjon om

ƒ Strategisk partnerskap i Barentshavet

ƒ Samarbeide om infrastruktur for olje og gass

• Land- og offshoreaktivitet ses i sammenheng

ƒ ”Industriell arkitektur” i Barentshavet

ƒ Samarbeidssonen

• Industrielt samarbeid

ƒ Russiske ressurser og vestlig teknologi

ƒ Kompensere for svak russisk infrastruktur

ƒ Norsk industriell logistikk blir viktig for Russland

ƒ Russiske etableringer i Nord-Norge

(20)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

(21)
(22)

Nasjonal Transportplan 2010-2019. Tromsø 14.06.07

Spesielt viktige transportbehov 2020

Nordland

• Havbrukets krav

• Narvik som jernbaneknutepunkt

• Landbaserte prosessanlegg for olje og gass

• Norge – Sverige

Troms

• Tromsbanen

• Tromsø som industrielt-/maritimt knutepunkt

• Norge – Finland

Finnmark

• Nye terminal- og prosessanlegg for olje og gass

• Samarbeidssonen mot Russland

(23)

Transportstrukturen 2020

Fly

Flyplasser med høy regularitet

Rutestruktur som gir god mobilitet også fra de mindre steder

Veger

Trafikksikkerhet

Grensekryssende stamveger av høy standard

Sammenfallende prioritering med olje- og gassindustriens behov

Havner og sjøtransport

Intermodale knutepunkt

Trafikkmengder som gir høy seilingsfrekvens

Nærhet til store industriområder Bane

Avklarte roller for Narvik, Kirkenes og Tromsbanen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

tiltakene var å anse som «kapitalvare» i henhold til merverdiavgiftsloven § 9–1 annet ledd bokstav b. Overdragelsen av infrastrukturen til det offentlige var å anse som

Våre oppfatninger om hva som er positivt, og hva som er negativt, er foran- kret i oppdragelse og vaner. De er en del av våre grunnholdninger, som det er vanskelig å påvirke.

vurderer hvilke satsingsområder/hovedmål som angår dem og hvordan de skal følges opp.. Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 23. Sammenheng samfunnsdel

I det bratteste partiet av marbakken, mellom borpunkt 1 og 3 langs profil A-A, se tegning -600, og mellom borpunkt 6 og 8 langs profil B-B, se tegning -601, viser

for ei rekkje oseaniske artar at desse lokalitetane ikkje vert ytterlegare fragmenterte, men vert tekne vare på mest muleg utan inngrep.. Grunngjeving for verdisetting: Lokaliteten

Etter at de nye medlemslandene kom med i EU i 2004 og 2007, økte de interne vari- asjonene i arbeidslivets oppbygging og virkemåte. I EU understrekes det at den sosiale dialogen er

Nærstudiane bestod av deltakande observasjon, intervju og samtalar samt foto- dokumentasjon. Deltakande observasjon er gjort av alle seansane der borna og Hammonds

Enkelte uønskede hendelser har så omfattende konsekvenser at flere forvaltningsnivåer og sektorer i samfunnet berøres. En utfordring er derfor at man gjør for snevre