• No results found

PLANLEGGING GRUNNLAG FOR POLITISK STYRING

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "PLANLEGGING GRUNNLAG FOR POLITISK STYRING"

Copied!
25
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

PLANLEGGING

GRUNNLAG FOR POLITISK STYRING

Vest-Finnmark

Hvor står vi? – Hvor vil vi? – Hva gjør vi?

12. jun 2019

Per Elvestad

Assisterende justis- og kommunaldirektør

(2)

2

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Det kommunale plansystemet Politisk styringsplattform

Kommunal planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunedelplaner

Arealdelen

”Grovmasket”

Kommuneplankart

”Detaljert”

Kommunedelplan

Reguleringsplan Kommuneplan

Område- regulering

Detalj- regulering

Gjennomføring

Nasjonale forventninger

(3)

3

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark Foto:

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023

Vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

(4)

4

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Planlegging som verktøy for helthetlig og

bærekraftig utvikling – regjeringens forventning er

• FNs bærekraftmål som grunnlag for regional og kommunal planlegging (17 utviklingsmål)

• Tydelig retning for samfunnsutviklingen

• Effektive og kunnskapsbaserte planprosesser

• God gjennomføring av arealplaner

• Økt bruk av digitale verktøy i planleggingen

• Forventninger om effektivitet og forutsigbarhet i planprosessene

(5)

5

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

SPR

• Statlig planretningslinje for klima- og

energiplanlegging og klimatilpasning Nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning

Plan- og bygningsloven

Kartgrunnlag

samfunnssikkerhet

Reindrift

Landbruk

Natur og miljø

(6)

6

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

SPR

• Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Redusere byspredning/tettsted

Fortetting/knutepunkt

Redusere biltransport

Regulering/lokalisering av handel

Kollektivtransport

Klima

Alta: Erik Lorange 1945

• Byvekstavtale (kun Tromsø i Nord Norge 7-8 milliarder)

0-vekst 2016

Samfinansiering med staten

(7)

Reindrift

Reindriftens distriktsplaner

Tidlig Dialog

Næringsutvikling

Høringsinstans på dispensasjoner og reguleringsplaner

Kommunens arealregnskap/sumvirkning

NIBIO – KILDEN (kartgrunnlag)

flyttlei

trekklei

Vårbeite/kalvingsområder

(8)

8

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Troms:240.000 da i drift, det utgjør 64% av total

Finnmark: 92.000 da i drift, utgjør 62% av total

Finnmark: 92.000 da i drift

890 (T) og 286 (F) bruk i drift

Nesten 10.000 eiendommer i Troms, nesten 6000 i Finnmark

Relativt lite omdisponering totalt i begge fylkene –forskjell mellom kommuner

Økende grad av nydyrking

Særdeles gode utmarksbeiter

Jordvern og langsiktig arealbruk

• Kjerneområder og hensynssoner

• Landbruk er stedbundet og langsiktig

• Matjord og jord i drift

• Grunneieransvar

• Kommunalt oppfølgingsansvar

• Viktig å ha matjord og arealer i drift

• Matjord til produksjon av mat med

klimaendringer som utfordrer hele landet

• Kulturlandskap som arealer for reiseliv, friluftsliv og folkehelse

(9)

12. jun 2019

Naturpanelets rapport av 6. mai 2019:

Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringen

Arealendringer er den største trusselen mot naturen Vi må derfor ha økt fokus på bedre arealforvaltning

Godene vi får fra naturen er grunnlaget for vår eksistens.

Naturen gir oss;

mat, materialer, medisiner, rent vann og rekreasjon Den reduserer luftforurensning og renser utslipp

Kommunen må i sin planlegging være med å sikre at de tjenester

naturen leverer helt gratis til oss også vil være mulig å levere i framtiden

(10)

12. jun 2019

Marin forsøpling

Starter ofte på land!

Følger dere opp egen myndighet på forsøpling?

Hvordan håndteres plast og plastavfall i din kommune?

Har dere oversikt over hvordan gummigranulat fra fotballbanene blir håndtert?

Gode og kjente returordninger reduserer forsøpling

(11)

11

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark Foto:

Landbruk

kjerneområder for landbruk.

Jordvern (Troms 2% Finnmark 0,5%)

Miljø

natur og miljø –støy/forurensning

Reindrift

flyttlei

trekklei

Vårbeite/kalvingsområder

Samfunnssikkerhet

ras- og skredfare

Flomfare

Klima

kvikkleire

radonfare

Hensynssoner

med bestemmelser

Kunnskapsbasert forvaltning hvor lokale, regionale og nasjonale interesser skal ivaretas

kopi databaser

(12)

12

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Nasjonale interesser

• Landbruk

• Reindrift

• Miljø

• Klima

• Samfunnssikkerhet

• Barn og unge

• Helse

• Universal utforming

• Folkehelse

(13)

Det kommunale plansystemet Politisk styringsplattform

Kommunal planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunedelplaner

Arealdelen

”Grovmasket”

Kommuneplankart

”Detaljert”

Kommunedelplan

Reguleringsplan Kommuneplan

Område- regulering

Detalj- regulering

Gjennomføring

Nasjonale forventninger

(14)

Foto:Kristine Østvold/Fylkesmannen i Troms og Finnmark © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 14

Vest-Finnmark 2019 – 2023

Kommunen/region

Hvor står dere?

Hvor vil dere?

Hva gjør dere?

(15)

Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 15

Vest-Finnmark 2019 – 2023

Kommunen/region

Hvor står dere?

Hvor vil dere?

Hva gjør dere?

(16)

16

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

• Planlegging er et av de viktigste verktøyene for folkevalgt organ på kommunalt og regionalt nivå.

• De folkevalgte må derfor utøve lederskap i planprosessene og i gjennomføring av planene.

Politisk lederskap

(17)

17

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Kommunal planstrategi verktøy for politisk prioritering og styring

lederskap i planprosessene starter nå 2019-2023

Kommunal planstrategi

• hjelpemiddel for det nye kommunestyret

• prioritere planoppgaver i valgperioden

• styrke den politiske styringen

• sette kommunen bedre i stand til å møte utfordringer

(18)

18

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

• befolkningsutvikling og sammensetning

• levekår og folkehelse

• næringsliv og sysselsetting

• boligbygging

• miljø og klima

• transport og infrastrukturutbygging

• langsiktig arealbruk

• kommunal tjenesteyting og forvaltning

• utviklingstrekk og satsingsområdene i gjeldende kommuneplan.

Utfordringsbilde for å vurdere

Hvor står vi?

(19)

Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 19

Samfunnsplan

Arealplan Kommunedelplan

Helse og sosial

Kommunedelplan Barn og unge

Kommunedelplan Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunedelplan Næring – Reindrift, Landbruk, +++++

Kommunedelplan

???????

På tide å rydde i de kommunale planene?

Kommunestyret skal vurdere om:

kommuneplanen helt eller delvis skal revideres

Kommunens plansystem bør endres eller forenkles

(20)

20

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Kommuneloven

Kommuneplan og økonomiplan

Planleggingen etter plan-bygningsloven og kommuneloven må henge sammen

Økonomiplanen skal ta utgangspunkt i langsiktige kommunale og regionale planer.

Ny lov åpner for at økonomiplanen kan utgjøre handlingsdelen

Fortsatt adgang til å la økonomiplanen inngå i handlingsdelen

Fortsatt adgang til å utarbeide både økonomiplan og handlingsdel

Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen (generalbestemmelse)

Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide samordnete og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for

lokalsamfunnets eller regionens utvikling

(21)

21

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark Foto:

Rapport utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra KMD og KS.

Anbefalinger til hvordan

kobling økonomiplan og

handlingsdel kan styrkes

(22)

22

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Noen viktige lærdommer

Samfunnsdelen må være forankret i det sittende

kommunestyret for å være et reelt politisk styringsverktøy.

Samfunnsdelen må ha tydelige satsingsområder og

hovedmål som gir retning, og ikke være «altomfattende».

«Speilvendingsprinsippet» , det vil si at sektorene må

vurderer hvilke satsingsområder/hovedmål som angår dem

og hvordan de skal følges opp.

(23)

Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 23

Sammenheng samfunnsdel og arealdel

Handlingsdel

Samfunnsdelen

Satsingsområde LEVEKÅR

Arealdelen

Satsingsområde LEVEKÅR

Handlingsdel/økonomiplan

Mål:

Levekårsforbedring skal være et bærende element i

kommunens planlegging og arbeid internt og i samarbeid med eksterne aktører.

Bidra gjennom:

Økt bosetting og gode bomiljø.

Sette av gode leke- og aktivitetsområder som fremmer aktivitet og sosial kontakt.

Vurdere boligsosiale tiltak.

Universell utforming.

Redusere miljøulemper som støy, trafikk, utrygghet.

Kostnadseffektiv utbygging.

Handlingsdel:

som danner grunnlag for finansiering av tiltak i henhold til samfunn- og arealdelen

Samfunnsdelen

Satsingsområde Arbeidsliv og næring

Arealdelen

Satsingsområde arbeidsliv og næring

Handlingsdel/økonomiplan

Mål:

X-kommune skal ha et allsidig og konkurransedyktig

næringsliv med høy

kompetanse og spennende jobbmuligheter

Bidra gjennom:

Tilrettelegging for

byggeklare næringsarealer

Styre etablering til riktig sted

Sentrumsutvikling

Vurdere behovet for fritidsbebyggelse

Handlingsdel:

som danner grunnlag for finansiering av tiltak i henhold til samfunn og arealdelen

(24)

24

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Kommunal planstrategi

Kommuneplan

Kommunedelplaner Reguleringsplaner Byggesaksbehandling Langsiktighet – 4-årshjul Visjon, strategier og mål

PLANSYSTEMET

Årsbudsjett

Handlingsdel/

Økonomiplan

Årsmelding

Samfunnsdel Arealdel

Handlingsorientert - 1-årshjul) Virkemidler og gjennomføring

(25)

25

© Fylkesmannen i Troms og Finnmark Foto:

• Hvem styrer

samfunnsutviklingen i din kommune?

• Er manglende eller

utdaterte planer en hemsko for samfunnsutviklingen i din kommune/region?

• Hvordan kan Fylkesmannen bidra til økt kommunal

planlegging?

Kommunal planlegging – Utfordringer

Ukjent

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• FHI skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen

Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Tjeldsund, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Senja, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy,

• styrke kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole.. • partnerskap mellom universiteter eller høyskoler

Du kan få utbetalt maksimalt 50 000 kroner i tilskudd for dette tiltaket. Tilskuddet utmåles i antall Foreløpig sats Storfe eller hest 90 kroner.. Småfe 30 kroner.. Med

25 Fylkesmannen skal fastsette i regional forskrift hvilke områder tiltaket gjelder for, herunder hva som skal regnes som verdifulle jordbrukslandskap i fylket. Dette kan gjøres

Bioenergiprogrammet disponerer 67 millioner kroner for 2018 fra Landbruks- og matdepartementet, der forvaltninga er lagt til Innovasjon Norge. Formålet med midler til

- Opplysninger om forurenset grunn, herunder enkeltvedtak med pålegg og krav etter forurensingsloven.. Del 1- Databasen og praktisk bruk.. Registrere ny lokalitet..

• Hvordan kan Fylkesmannen bidra til økt