Abonnement på SelskapsrettsNytt kan tegnes ved å sende e-post til Mona Østvang Ådum:
[email protected]. Redaksjon: Beate Sjåfjell (ansv.), Margrethe Buskerud Christoffersen, Mona Østvang Ådum og Ragnhild Lunner
S ELSKAPSRETTS N YTT
NR. 1-2/2015
SelskapsrettsNytt formidler nyheter med selskapsrettslig relevans, samlet inn av forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ved Det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo. SelskapsrettsNytt gis ut kvartalsvis som en ren informasjonstjeneste, uten noen krav på fullstendighet, og distribueres kun elektronisk.Våre kilder er offentlige databaser slik som lovdata.no, regjeringen.no, EU-domstolen og EFTA-domstolen. I tillegg benytter vi det private initiativet europalov.no og vi har gleden av å legge inn en rekke linker til europalovs gode oversiktssider i vårt nyhetsbrev. Enkelte av linkene er knyttet til databaser som krever innlogging.
Foreliggende utgave, SelskapsrettsNytt 1 2015, presenterer nyheter fra og med januar til og med september 2015. Tidligere utgaver er tilgjengelig på våre nettsider.
INNHOLD
Nytt i lovgivningen m.m. ... 2
Norge ... 2
EU/EØS ... 5
Ny rettspraksis, forvaltningspraksis m.m. ... 11
Norge ... 11
EU/EØS ... 19
Andre land ... 24
Nye selskapsrettslige publikasjoner ... 25
Fra forskergruppen om selskaper ... 25
Et utvalg andre selskapsrettspublikasjoner... 27
Selskapsrettsarrangementer ... 36
Forskergruppens arrangement ... 36
Nytt om våre forskningsprosjekter ... 36
Sustainable market actors for responsible trade (SMART) ... 36
Sustainable Companies ... 37
Grunnlovens miljøparagraf 112: Fra ord til handling? ... 37
Nytt om navn ... 37
Forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ... 37
2
NYTT I LOVGIVNINGEN M.M.
NORGE
NYE LOVER, FORSKRIFTER, LOV- OG FORSKRIFTSENDRINGER LOVER
Teknisk krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro: endringsbestemmelser - Norge har ratifisert EØS-komitebeslutningen som innlemmer EU-forordningen i EØS-avtalen.
Beslutningen trådte dermed i kraft 1.9.2015. Stortinget har samtykket til innlemmelse i EØS- avtalen av en EU-forordning om tekniske krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, såkalt SEPA Direct Debit. Forordningen gjelder endring av innføringsfrister i 2014 og vil derfor ikke få betydning for private rettssubjekters rettsstilling, men innlemmelsen krever norske lovendringer. I Prop. 142 L (2014-2015) fremmet Finansdepartementet forslag om at endringene som forordning (EU) nr. 248/2014 gjør i forordning (EU) nr. 260/2012 blir tatt inn i norsk rett ved en endring av finansavtaleloven § 9. Stortinget gjennomførte
annengangsbehandling av proposisjonen 17. november 2015.
Lov om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd) – Kunngjort 13.3.2015. Ikrafttredelse 1.4.2015
FORSKRIFTER
Forsikringsdirektivet: adgang til å starte og utøve forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet - Norsk forskrift kunngjort 1.9.2015
Forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II- forskriften) av 25.8.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IAS 19 - Norsk forskrift kunngjort 21.8.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IFRS 3 og 13 og IAS 40 - Norsk forskrift kunngjort 21.8.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IFRS 2,3 og 8 og IAS 16, 24 og 38 - Norsk forskrift kunngjort 21.8.2015
Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2014 til bruk ved framføring av underskudd og friinntekt. – Kunngjort 6.2.2015. Ikrafttredelse inntektsåret 2014.
Kunngjøring av normrentesats for inntektsåret 2014 i henhold til forskrift 18. august 1998 nr.
819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen – Kunngjort 6.2.2015. Ikrafttredelse inntektsåret 2014.
Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2014 – Kunngjort 23.1.2015. Ikrafttredelse inntektsåret 2014.
3 Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr.
3 for inntektsåret 2014 – Kunngjort 23.1.2015. Ikrafttredelse inntektsåret 2014.
RUNDSKRIV FRA FINANSTILSYNET
Rundskriv om høvet til å gjere langsiktige investeringar i fast eigedom av 12.6.2015 Rundskriv om formidling av kontraktsposisjonar av 3.6.2015
Rundskriv om endringer i modeller for beregning av kapitalkrav av 20.2.2015
Rundskriv om krav til å stille sikkerhet og innhold i klientkontoavtalen m.m. av 12.2.2015 Rundskriv om rundskriv sendt ut i 2014 og oversikt over sanerte rundskriv av 12.2.2015
NYE FORSLAG, HØRINGER, PROPOSISJONER OSV.
Regnskapsdirektivet - Høring om norsk gjennomføring igangsatt 2.9.2015, med frist 2.12.2015..
Finansdepartementet sendte på høring Regnskapslovutvalgets utredning NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt, som blant annet inneholder forslag om hvordan EUs nye regnskapsdirektiv skal gjennomføres i norsk lov. For EU-landene gikk gjennomføringsfristen ut 20. juli. Direktivet, som erstatter årsregnskapsdirektivet og konsernregnskapsdirektivet, ble den 30. oktober 2015 besluttet innlemmet i EØS-avtalen.
Høring - nye likviditetskrav for finansforetak. Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper:
utfyllende bestemmelser om likviditetsdekning - Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Finansdepartementet 19.6.2015. Høringsfristen var 21.9.2015.
Innst. 165 L (2014-2015) Innstilling fra finanskomiteen om lov om finansforetak og
finanskonsern (finansforetaksloven). Finansdepartementet legger frem forslag til en ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Stortinget hadde i møte 26. mars 2015 første gangs behandling av lovvedtak 57.
Innst. 151 L (2014-2015) Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stiftelsesloven
(stiftelsesklagenemnd). Lov om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd) ble kunngjort 13.3.2015 og trådte i kraft 1.4.2015.
Prop.87 L (2014-2015) – Endringar i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av sameigarar m.m.) Nærings- og fiskeridepartementet fremmer forslag om å fjerne kravet om å registrere opplysninger om sameiere i tingsrettslige sameie. Formålet med endringen er å gjøre registreringen i enhetsregisteret enklere for tingsrettelige sameie.
Høring – opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet. Høringsfristen var 26.6.2015. Forslaget innebærer en omstrukturering av lovbestemmelser og enkelte tilpasninger som følge av at Norge har forpliktet seg til å gjennomføre den nye internasjonale standarden for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet – Common Reporting Standard.
Høring – endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Høringsfristen var 17.6.2015.
Forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som ledd i gjennomføring av tre nye anskaffelsesdirektiver
4 Høring – Kapitalmarkedsunion i EU. Høringsfristen var20.4.2015. EU-kommisjonen har en uttrykt ambisjon om å legge til rette for en europeisk kapitalmarkedsunion («CMU»). Fremtidige EU-regler som legger til rette for en felles kapitalmarkedsunion antas å være EØS-relevante, og vil kunne få betydning for det norske kapitalmarkedet.
Høring – forskrift til betalingssystemloven § 4-2 – gjennomføring av verdipapiroppgjøret i insolvenssituasjoner. Høringsfristen var19.5.2015. Finansdepartementet sendte på høring utkast til forskriftsbestemmelse om at finansielle instrumenter og innskudd på oppgjørskonti i oppgjørsbank kan brukes til gjennomføring av verdipapiroppgjør i en insolvenssituasjon.
Høring – forslag til endringer i forskrifter om rapportering for verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond.
Høringsfristen var18.5.2015. Departementet sendte på høring forslag til endringer i regler om rapportering til Finanstilsynet i henholdsvis verdipapirforskriften, forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven og forskrift 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvalting av alternative investeringsfond.
Høring – Obligasjoner med fortrinnsrett, utkast til forskriftsendring. Høringsfristen var 10.5.2015. Finanstilsynet foreslår at det kan gjøres en endring i OMF-forskriften § 10.
Forskriftsendringen innebærer at det i tilfeller der bruk av metoden er forsvarlig, åpnes for bruk av statistiske metoder som bygger på generelle prisnivåer i tilfeller der verdivurderingen av fritidseiendommer må oppdateres på grunn av betydelige prisfall i markedet.
Høring – lettere tilgjengelig regnskapsregler for forsikringsselskaper. Høringsfristen var 20.4.2015. Finanstilsynet foreslår to tiltak. 1) Gjeldende årsregnskapsforskrift for
forsikringsselskaper erstattes med to årsregnskapsforskrifter, en for livsforsikrings og en for skadeforsikring. 2) Gjeldende bestemmelser om noteopplysninger som henviser til krav i IFRS og i forskrift om forenklet IFRS erstattes med direkte regulering i to nye forskrifter.
Høring – NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Høringsfristen var 7.4.2015. Utredningen inneholder skatteutvalgets forslag til endringer i selskapsbeskatningen og skattesystemet for øvrig.
NYHETER OM STATEN SOM AKSJONÆR
Stortingsvedtak av 5.2.2015 – Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.
Stortinget har behandlet en melding fra regjeringen om statens aksjonærposisjoner. Stortinget har med vekslende flertall besluttet helt eller delvis nedsalg i flere selskaper hvor staten er ene- eller majoritetsaksjonær. Saken er ferdigbehandlet, og vedtak ble gjort i samsvar med
innstillingen fra Næringskomiteen.
BØRSSIRKULÆRER
Sirkulær 1/2015 av 29.9.2015: Fastsettelse av regler for Merkur Market
5
EU/EØS
ANDRE NYHETSSAKER FRA EU/EØS
Åpen konsultasjon igangsatt av kommisjonen: Public consultation on the review of the European Venture Capital Funds (EuVECA) and European Social Entrepreneurship Funds (EuSEF)
regulations. Konsultasjonen ble åpnet 30.9.2015 og er åpen til 6.1.2016.
RETTSAKTER
Tredjelandsutstederes bruk av visse regnskapsstandarder ved utarbeiding av
konsernregnskaper: endringsbestemmelser - Kommisjonsbeslutning publisert i EU-tidende 25.9.2015
Kollektive investeringsfond (UCITS): endringsbestemmelser om depositarfunksjoner,
avlønninger og sanksjoner - Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Finansdepartementet 21.9.2015
Likeverdighet for regnskapsstandarder som anvendes av utstedere av verdipapirer i tredjestater - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 25.9.2015
Prospektforordningen for verdipapirer: endringsbestemmelser - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 25.9.2015
Kapitaldekningsdirektivet: utfyllende bestemmelser om motsykliske kapitalreserver - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 19.9.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper:endringsbestemmelser behandling i
overgangsperioden av aksjeeksponeringer etter IRB-metoden - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 19.9.2015
Bestemmelser om sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: endringsbestemmelser om pensjonsordninger - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 15.9.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: gjennomføringsbestemmelser om tilsynsrapportering - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 31.7.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om vurdering av endringer til interne modeller for beregning av kapitalkrav - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 19.6.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om krav til ansvarlig kapital - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 17.6.2015
Sammenkobling av bedriftsregistre over landegrensene: gjennomføringsbestemmelser - Kommisjonsforordning publisert I EU-tidende 10.6.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om krav til ansvarlig kapital - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 9.6.2015
6 Forebyggende tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering - Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 5.6.2015
Pengeoverføringsforordningen (revisjon): opplysninger om betaleren ved overføring av penger - Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 5.6.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om krav til ansvarlig kapital - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 2.6.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om krav til ansvarlig kapital - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 2.6.2015
Enkeltpersonselskapsdirektivet (revisjon av 12. selskapsdirektiv) - Foreløpig politisk enighet vedtatt av Rådet 28.5.2015
Interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner - Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 19.5.2015.
Europeiske langsiktige investeringsfond - Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU- tidende 19.5.2015.
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om marginalrisikoperioder - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 15.4.2015.
AIFMD-direktivet om forvaltning av alternative investeringsfond: utfyllende bestemmelser om informasjon til EMSA. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 27.3.2015.
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyrer knyttet til matchtilpasning.
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 25.3.2015.
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyrer knyttet til supplerende kapitalgrunnlag. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 25.3.2015.
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyrer knyttet til
virksomhetsspesifikke parametre. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 25.3.2015.
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om krav til ansvarlig kapital. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 24.3.2015
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyren for søknader om bruk av konserninterne modeller. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 20.3.2015
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyrer knyttet til
spesialopprettede selskap (SPV). Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 20.3.2015 Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyren for godkjenning av en intern modell. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 20.3.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: gjennomføringsbestemmelser om tilsynsrapportering: endringsbestemmelser. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 20.2.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om sikkerhetsstillelse ved sentralbanklån. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 14.2.2015
7 Shortsalg og kredittforsikring: korrigering til gjennomføringsbestemmelser.
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 23.1.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om tilsynsrapportering. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 21.1.2015
Forsikringsdirektivet: utfyllende bestemmelser. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 17.1.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om leverage ratio.
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 17.1.2015
Gjenoppretting og avvikling av banker og verdipapirforetak: utfyllende bestemmelser.
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 17.1.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om likviditetsdekning. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 17.1.2015
Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer: gjennomføringsbestemmelser om informasjon til Den europeiske verdipapirtilsynsmyndighet (ESMA). Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 6.1.2015
Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer: gjennomføringsbestemmelser om innrapportering av avgifter. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 6.1.2015 Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer: gjennomføringsbestemmelser om offentliggjøringkrav til strukturerte finansielle instrumenter. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 6.1.2015
FORSLAG TIL RETTSAKTER
Forsikringsdirektivet: utfyllende bestemmelser om inviseringer i infrastrukturprosjekter - Utkast til delegert kommisjonsforordning sendt til klarering i Europaparlamentet og Rådet 30.9.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om sekuritisering - Forslag til europaparlaments og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 30.9.2015
Sekuritiseringsforordningen - Forslag til europaparlaments- og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 30.9.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IAS 1 - Utkast til
kommisjonsforordning godkjent av komite og sendt til klarering i Europaparlamentet og Rådet 3.9.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringer til IAS 27 - Utkast til kommisjonsforordning godkjent av komite og sendt til klarering i Europaparlamentet og Rådet 3.9.2015
8 KOMMISJONSMEDDELELSER OM RETTSAKTER
IFRS-forordningen: bruk av internasjonale regnskapsstandarder - Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 18.6.2015
Erstatningsordninger for investorer (ICS-direktivet). Forslag trukket av Kommisjonen 7.3.2015.
Europeisk stiftelse. Forslag trukket av Kommisjonen 7.3.2015
Prospektdirektivet - prospekt for verdipapirer. Høring igangsatt av Kommisjonen 18.2.2015.
Omtale publisert av Finansdepartementet 4.3.2015.
Bestemmelser om sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet. Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 3.2.2015.
ANDRE KOMMISJONSMEDDELELSER
Handlingsplan for en europeisk kapitalmarkedsunion - Handlingsplan lagt fram av Kommisjonen 30.9.2015. I kjølvannet av bankunionen ønsker Europakommisjonen å etablere en kapital- markedsunion som skal dekke alle EUs medlemsland. Formålet er å gjøre det enklere å investere over landegrensene, samtidig som bedrifter og infrastrukturprosjekter skal få lettere adgang til nødvendig kapital. Ifølge den fremlagte handlingsplanen bør det indre markedet for kapital være på plass innen 2019. Som ledd i dette har Kommisjonen også lagt fram tre konkrete lovforslag, to om såkalt sekuritisering, dvs. omgjøring av ikke-likvide aktiva til verdipapirer, og et om
utfyllende bestemmelser til forsikringsdirektivet knyttet til investeringer i infrastrukturprosjekter.
EU-program for regnskap og revisjon (2014-2020) - Rapport lagt fram av Kommisjonen 17.9.2015.
Anvendelsesnivået for tilsynsmessige krav til banker - Rapport lagt fram av Kommisjonen 5.8.2015.
EØS-NOTATER
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyren for godkjenning av en intern modell - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om prosedyren for søknader om bruk av konserninterne modeller - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Forsikringsdirektivet: utfyllende bestemmelser - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015 Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om likviditetsdekning - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om leverage ratio - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
9 Standarder for bruk av beregningsmetoder for kapitalkrav i finansielle konglomerater - EØS- notat offentliggjort 20.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om tilsynsrapportering - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Kapitaldekningdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om bruk av felles beslutningsprosess for institusjonsspesifikke tilsynskrav - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om sikkerhetsstillelse ved sentralbanklån - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: gjennomføringsbestemmelser om tilsynsrapportering: endringsbestemmelser - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om vurdering av endringer til interne modeller for beregning av kapitalkrav - EØS-notat offentliggjort 20.5.2015 Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: forlengelse av overgangsordninger - EØS- notat offentliggjort 16.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: utfyllende bestemmelser om marginalrisikoperioder - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Gjenoppretting og avvikling av banker og verdipapirforetak: utfyllende bestemmelser - EØS- notat offentliggjort 13.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: forlengelse av overgangsordninger - EØS- notat offentliggjort 16.5.2015
Soliditetskrav til banker og investeringsselskaper: endringsbestemmelser om krav til ansvarlig kapital - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Den europeisk banktilsynsmyndighet: endringsbestemmelser - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Rapporteringsdirektivet for verdipapirer: utfyllende bestemmelser om store beholdninger - Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 13.5.2015. EØS-notat offentliggjort 16.5.2015 AIFMD-direktivet om forvaltning av alternative investeringsfond: utfyllende bestemmelser om informasjon til EMSA - EØS-notat offentliggjort 13.5.2015
Avgifter som Den europeiske Verdipapirtilsynsmyndighet (ESMA) pålegger kredittvurderingsyråer - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Tredjelandsutstederes bruk av visse regnskapsstandarder ved utarbeiding av konsernregnskaper: endringsbestemmelser - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer: gjennomføringsbestemmelser om offentliggjøringkrav til strukturerte finansielle instrumenter - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015 Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer: gjennomføringsbestemmelser om informasjon til Den europeiske verdipapirtilsynsmyndighet (ESMA) - EØS-notat offentliggjort
10 16.5.2015
Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer: gjennomføringsbestemmelser om innrapportering av avgifter - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: bestemmelser om Hong Kong - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: bestemmelser om Singapore - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: ekvivalensbestemmelse om Japan - EØS- notat offentliggjort 16.5.2015
Shortsalg og kredittforsikring: korrigering til gjennomføringsbestemmelser - EØS-notat offentliggjort 16.5.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IAS 19 - EØS-notat offentliggjort 13.5.2015
Regnskapsdirektivet: endringsbestemmelser som følge av Kroatias EU-medlemskap - EØS-notat offentliggjort 13.5.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IFRS 3 og 13 og IAS 40 - EØS- notat offentliggjort 13.5.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IFRS 2,3 og 8 og IAS 16, 24 og 38 - EØS-notat offentliggjort 13.5.2015
Enkeltpersonselskapsdirektivet (revisjon av 12. selskapsdirektiv). EØS-notat offentliggjort 18.3.2015.
ANDRE NYHETSSAKER FRA EU/EØS
EU-høring om verdipapirisering. Omtale publisert av Finansdepartementet 4.3.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IAS 19. EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 27.3.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IFRS 2,3 og 8 og IAS 16, 24 og 38. EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 27.3.2015
Internasjonale regnskapsstandarder: endringsbestemmelser om IFRS 3 og 13 og IAS 40.
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 27.3.2015
11
NY RETTSPRAKSIS, FORVALTNINGSPRAKSIS M.M.
NORGE
RETTSPRAKSIS HØYESTERETT
Høyesterett i avdeling, 24. september 2015, Rt. 2015 s. 1068
Et holdingselskap med betydelige aksjeeierinteresser i oppdrettsnæringen ga et tilskudd på 50 millioner kroner til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i kommunen hvor hoveddelen av virksomheten i datterselskapene befant seg. Hovedformålet med tilskuddet var å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet i kommunen, hvilket igjen ville sikre og øke utbyttene til holdingselskapet.
Høyesteretts flertall kom til at tilskuddet var fradragsberettiget etter skatteloven § 6-24 jf. § 6-1.
Kravet til nær og umiddelbar sammenheng mellom tilskuddet og holdingselskapets
næringsvirksomhet ble ansett oppfylt. Det ble også vist til at tilknytningskravet i § 6-24 er det samme som etter § 6-1. § 6-42 kunne ikke føre til noe annet resultat. Dissens 4-1.
Høyesterett i avdeling, 23. september 2015, Rt. 2015 s. 1029
Et aksjeselskap hadde uten å ha til hensikt å unndra skatt, unnlatt å oppgi som inntekt sin andel av overskuddet i et indre selskap ved ligningen for det aktuelle året. Skattekontoret ila
tilleggsskatt av hele beløpet som ikke var oppgitt til beskatning. Selskapet anførte at beløpet uansett ville bli oppgitt til beskatning i et senere år, og at tilleggsskatt da bare skulle beregnes av nettofordelen ved den utsatte beskatningen, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 4 bokstav c. Høyesterett kom til at uttrykket «tidfestingsfeil» i ligningsloven § 10-4 nr. 4 skal forstås slik at feilen består i at en skattepliktig fordel er tatt til inntekt i en annen inntektsperiode enn den som følger av loven. Unnlatt inntektsføring som skyldes andre feil, faller utenfor bestemmelsens
anvendelsesområde. Staten ved Skatt øst ble frifunnet. Krav om kostnadsdekning hjemlet i EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c kunne ikke tas opp som sakskostnadskrav i selve saken, men måtte fremmes som en søknad om etterbevilling til fri sakførsel.
Høyesterett i avdeling, 8. juni 2015, Rt-2015-652
Telenor ASA hadde ikke fått godkjent fradrag for inngående merverdiavgift etter
merverdiavgiftsloven fra 1969 § 21 første ledd, knyttet til utgifter til juridisk og finansiell bistand og PR-bistand i forbindelse med salg av aksjer i et datterselskap, og i forbindelse med aksjonærkonflikter i deleide selskaper i Ukraina og Russland. Avgiftsvedtakene ble opprettholdt.
Aksjesalget ble ansett som en bedriftsøkonomisk transaksjon som ikke kunne begrunne fradragsrett. Anskaffelsene knyttet til konfliktene i de deleide selskapene hadde heller ikke en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten til at vilkårene for fradrag av inngående avgift var oppfylt. Avgiftsfastsettelsen hadde skjedd på grunnlag av selskapets egne oppgaver, som ikke var korrigerte under klagebehandlingen, og selskapet fikk da ikke medhold i at vedtaket om etterberegning av merverdiavgift var ugyldig fordi grunnlaget for etterberegningen var feil.
Høyesterett i avdeling, 27. mai 2015, Rt. 2015 s. 628
En eier av 50 % av Start Toppfotball AS, som drev den kommersielle virksomheten knyttet til klubben, hadde i flere år investert i selskapet, lånt det beløp og også garantert for betydelige lån.
12 Samtidig benyttet han 50-60 prosent av sin arbeidskapasitet i selskapet og klubben, uten at han fikk lønn for dette. Ved ligningen krevet han fradrag for et garantibeløp som han hadde måttet innfri. Høyesterett, som tok utgangspunkt i at en aksjonærs aktivitet i selskapet kan gi grunnlag for fradragsrett for tap etter skatteloven § 6-2, viste til at kravet til omfang og varighet av aktiviteten var oppfylt. Aktiviteten var også utøvd for aksjonærens regning og risiko, og var egnet til å gå med overskudd. Aksjonæren fikk medhold i at hans aktivitet for selskapet var å anse som personlig virksomhet, slik at tapet kunne fradragsføres etter skatteloven § 6-2 andre ledd.
Høyesteretts ankeutvalg, 21. mai 2015, Rt. 2015 s. 613
Ankeutvalget besluttet å fremme sak som gjaldt gyldigheten av et generalforsamlingsvedtak om å nekte en aksjonær å utøve stemmerett for sine aksjer. Utvalget uttalte at en aksjonær må kunne reise sak om gyldigheten av et forberedende vedtak av selskapets generalforsamling dersom søksmålsvilkårene i tvl. § 1-3 foreligger, selv om søksmålsadgangen etter aksjeloven § 5- 22 bare gjelder generalforsamlingens realitetsvedtak. Vilkårene i § 1-3 ble ansett å foreligge. Det ble vist til at retten til å utøve aksjonærrettigheter er et rettskrav, som aksjeeieren har et reelt og aktuelt behov for å få avklart.
Høyesterett i avdeling, 21. mai 2015, Rt. 2015 s. 600
Styreleder i et boligsameie hadde alene inngått avtale med et annet boligsameie om parkering på det første boligsameiets grunn, til tross for at en slik avtale krever vedtak i sameiermøte, jf.
eierseksjonsloven § 30 andre ledd. Høyesterett viste til at legitimasjonsregelen
i eierseksjonsloven § 43 fjerde ledd er utformet etter mønster av den tidligere aksjelov § 8-15, nå aksjeloven § 6-33, og at denne bestemmelsen også omfatter tilfeller med overskridelse av myndighet som er tillagt et annet selskapsorgan ved preseptorisk lov. Dette måtte da legges til grunn for tolkningen av eierseksjonsloven § 43 fjerde ledd, også med henblikk på vedtak som etter loven tilligger sameiermøtet. Da lagmannsretten hadde lagt til grunn en annen forståelse av bestemmelsen, ble lagmannsrettens dom opphevet.
Høyesterett i avdeling, 8. mai 2015, Rt. 2015 s. 513
En virksomhet i Irland som var eiet av et norsk selskap, var et selvstendig skattesubjekt etter irsk intern skatterett, men ikke etter norsk. Morselskapet ble skattlagt i Norge for inntekt fra virksomheten i Irland, hvor denne inntekten allerede var beskattet. Høyesterett kom som de tidligere instanser til at skattleggingen av det norske selskapet for inntekter som var opptjent og beskattet i Irland, ikke var i strid med skatteavtalen mellom Norge og Irland artikkel 7 nr. 1.
Dobbeltbeskatningen av denne inntekten ble således begrenset etter skatteavtalen artikkel 24 nr. 2, hvoretter selskapet fikk rett til skattefradrag i Norge som tilsvarte den skatten som var betalt i Irland. Slik var det også forholdt i denne saken. Selskapet var dermed vernet mot at den samlede skattebelastning i Norge og i Irland ble større enn om inntekten bare ble beskattet i Norge.
Høyesterett i avdeling, 5. mars 2015, Rt. 2015 s. 289
To selskaper hadde i egen interesse dekket sakskostnadene i en tvist to engelske
styremedlemmer hadde hatt med ligningsmyndighetene angående skatteplikt til Norge for ytelser fra selskapene. Klagene ble gitt delvis medhold, og skattyterne krevet sakskostnadene dekket, jf. ligningsloven § 9-11. Høyesterett kom til at bestemmelsen må forstås slik at det bare er kostnader skattyteren selv har hatt, som kan kreves dekket. Det ble vist til at skattyterne ikke hadde plikt til å betale tilbake det de ville blitt tilkjent i dekning av sakskostnader, og at
betalingene heller ikke var gitt som gave eller godtgjørelse til dem. Sakskostnadene var dermed ikke skattyternes egne, noe som var et vilkår for at de skulle få dekning. Anken over
lagmannsrettens frifinnende dom ble forkastet. Dissens 4-1.
Høyesterett i avdeling, 12. februar 2015, Rt. 2015 s. 203
Et norsk selskap som eide 75 % av et afrikansk selskap, etterga en betydelig del av sine
13 fordringer på det afrikanske selskapet og krevde fradrag for det ettergitte beløpet ved ligningen.
Høyesterett uttalte at tap på ettergitte fordringer, uansett om det skjer i eller utenfor
virksomhet, må anses regulert av skatteloven § 6-2 første ledd, men at fradrag uansett ikke kan kreves før tapet er endelig konstatert. I utgangspunktet vil dette være situasjonen når en
fordring er endelig og irreversibelt ettergitt. Interessefellesskap mellom debitor og kreditor kan imidlertid føre til et annet resultat. For å få medhold må det i så fall være helt på det rene at fordringen ikke vil bli oppfylt. Det må også tas med i vurderingen om kreditor i egenskap av aksjonær kan få igjen det selskapet gir avkall på som kreditor. Her forelå det ikke planer om å avvikle datterselskapet, og ettergivelsen skjedde for å muliggjøre fortsatt drift. At det var vedkommende afrikanske stat som var mindretallsaksjonær, ble ikke tillagt vekt. Forskriften til skatteloven § 6-2-1 første ledd bokstav b og § 6-2-2 andre ledd bokstav a fikk ikke anvendelse.
Innføringen av fritaksmetoden i 2004 kunne heller ikke få betydning for spørsmålet om når tapet kan anses endelig konstatert der det er interessefellesskap mellom kreditor og debitor.
Staten ble frifunnet. Dissens 4-1.
LAGMANNSRETTENE Agder lagmannsrett
Dom 2015-08-31, LA-2015-4323
Saken gjelder krav fra minoritetsaksjonær om oppløsning av aksjeselskap, aksjeloven § 16- 19 første ledd, alternativt etter «alminnelige rettsgrunnsetninger», subsidiært selskapets krav om «defensiv innløsning», aksjeloven § 16-19 annet ledd samt subsidiært krav fra
minoritetsaksjonær om innløsning i medhold av aksjeloven § 4-24 første ledd.
Dom 2015-06-11, LA-2014-191355
Saka gjeld krav om erstatning mot tidlegare styreleiar i X AS. Selskapsrett. Erstatningsrett.
Styreleders ansvar. Lemping. Aksjeloven § 17-1, jf. aksjeloven § 17-2, jf. skadeserstatningsloven
§ 5-2.
Dom 2015-02-18, LA-2014-46759
Lagmannsretten kom til at det ikke var erstatningsbetingende uaktsomt for to styremedlemmer at selskapet gjorde påkrav under to påkravsgarantier i entrepriseforhold. Forlengelse og endring av den ene garantien var ikke fremkalt ved tvang, jf. avtaleloven § 29 og § 33. Krav om
sakskostnader for stedfortreder nektet behandlet, jf. tvisteloven § 20-7 annet ledd 3. punktum.
Dom 2015-01-28, LA-2014-68663 - LA-2014-88605
Saken gjaldt spørsmålet om 50 % aksjonær kunne kreve innløsning av sine aksjer i medhold av aksjeloven § 4-24, og verdsettelsesprinsippet ved slik innløsning, jf. aksjeloven § 4-17 femte ledd. Lagmannsretten kom til at aksjenes verdi skal baseres på antatt omsetningsverdi. I dette tilfellet ble substansverdien av aksjene lagt til grunn.
Henvisninger: Aksjeloven (1997) § 4-17, §4-24 Dom 2015-01-07, LA-2013-32986
Krav om erstatning etter aksjeloven § 17-1 mot daglig leder/styreleder og et varamedlem av styret for et regnskapsfirma. Kravet var fremsatt av en aksjonær med 50 % av aksjekapitalen.
Grunnlaget var at de saksøkte hadde misbrukt sine posisjoner til å tappe selskapet for verdier ved å overføre kundeporteføljen og andre aktiva til et nytt selskap de stiftet sammen med de ansatte. Kravet førte ikke frem i tingretten, men lagmannsretten kom til et annet resultat og fant at de saksøkte hadde misbrukt sine stillinger i strid blant annet med aksjeloven § 6-28.
Henvisninger: Aksjeloven (1997) § 6-12, §6-13, §6-14, §6-28, §17-1
14 Borgarting lagmannsrett
Dom 2015-10-27, LB-2014-185845
Saken gjelder erstatningskrav mot styreleder etter allmennaksjeloven § 17-1. Erstatningskravet var begrunnet med at han ga villedende opplysninger om selskapets planer om notering på AIM, et alternativt investeringsmarked underlagt London Stock Exchange, og om de økonomiske forholdene i selskapet. Styrelederen ble frifunnet i tingretten, og anken førte ikke frem. Han ble imidlertid ikke tilkjent sakskostnader verken for tingrett eller lagmannsrett.
Dom 2015-10-24, LB-2015-39618
Et aksjeselskap, A, inngikk en opsjonsavtale med en av sine aksjonærer, B. Avtalen forpliktet A til å erverve B's aksjer i A, alternativt til å innløse aksjene, dersom B fremmet krav om dette på en nærmere angitt dato. Da B gjorde B opsjonen gjeldende, nektet A å oppfylle avtalen. B gikk deretter til fastsettelsessøksmål. For lagmannsretten anførte A prinsipalt at saken måtte avvises på grunn av manglende rettslig interesse. Subsidiært anførte A at selskapet måtte frifinnes.
Lagmannsretten fant at B hadde et berettiget behov for å få klarlagt sin rettsposisjon,
jf. tvisteloven § 1-3, og at det ikke var grunnlag for å avvise saken. Når det gjaldt realiteten, var lagmannsretten ikke enig med A i at det forelå brudd på ufravikelige bestemmelser i aksjeloven som innebar at opsjonsavtalen var ugyldig. A fikk heller ikke medhold i sin anførsel om at Bs rett til å kreve at A oppfylte sine forpliktelser var bortfalt, fordi A da B gjorde opsjonen gjeldende ikke hadde tilstrekkelig egenkapital.
Kjennelse 2015-10-23, LB-2015-137573
Et aksjeselskap hadde gått til søksmål om å utløse selskapets største aksjonær med henvisning til mislighold av selskapsforholdet og et varig og alvorlig motsetningsforhold med øvrige aksjonærer, jf. aksjeloven § 4-25. Selskapet krevde samtidig midlertidig avgjørelse om
suspensjon av aksjonærens rettigheter, jf. aksjeloven § 4-25 tredje ledd tredje punktum. I likhet med tingretten kom lagmannsretten at utløsningskravet var tilstrekkelig sannsynliggjort med henvisning til motsetningsforholdet, og at det var tilstrekkelig grunn til å suspendere
aksjonærrettighetene. Lagmannsretten begrenset varigheten av suspensjonen.
Dom 2015-10-22, LB-2013-139504
Erstatningskrav mot revisor i forbindelse med urettmessige pengeoverføringer til et annet selskap førte ikke fram. Tre dommere mente at revisor ikke hadde opptrådt uaktsomt, mens en dommer mente at revisor hadde opptrådt uaktsomt, men at ansvaret måtte falle bort på grunn av styrets uaktsomme opptreden og manglende kontroll.
Dom 2015-10-20, LB-2014-134597
To boligkjøpere rettet krav om prisavslag mot tidligere styreleder i selskapet som hadde solgt dem eiendommen, ettersom selskapet var gått konkurs. Lagmannsretten fant at styreleder gjennom økonomiske disposisjoner forut for konkursen, hadde sørget for å dekke egne krav i selskapet - på bekostning av øvrige kreditorer. Det var delvis årsakssammenheng mellom handlingen og det økonomiske tapet. Vilkårene for ansvar etter aksjeloven § 17-1, og § 17-6 jf.
de alminnelige erstatningsregler, var oppfylt. Det ble også tilkjent erstatning for krav som var overdratt fra andre fordringshavere til boligkjøperne, idet retten ikke kunne se at det forelå noe forbud mot dette.
Dom 2015-10-09, LB-2014-182474
Spørsmålet var om nedsettelse av overkursfond med tilbakebetaling til aksjonærene var skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital etter skatteloven § 10-11 annet ledd, eller skattepliktig utbytte. Overkurs var innbetalt ved kapitalutvidelse og ikke ved selskapsstiftelsen.
Lagmannsretten kom til at det gjelder et aksje for aksje-prinsipp. Det ble lagt til grunn at alle
15 aksjer ga lik rett ved utdelingen. Bare for aksjer med innbetalt overkurs kunne utdelingen anses som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Lagmannsretten tok ikke stilling til om det var adgang til å skjevdele utdelingen slik at den i sin helhet ble knyttet til aksjene med innbetalt overkurs, da generalforsamlingen ikke hadde truffet vedtak om slik skjevdeling. Uttalelser også om tilleggsskatt.
Dom 2015-09-22, LB-2013-75063
Aksjeeier/styremedlem i aksjeselskaper ble frifunnet for krav fra borettslag om erstatning etter aksjeloven § 17-1 knyttet til blant annet selskapenes kjøp av borettslagsandeler, endringer av andeler fellesgjeld og manglende betaling av fellesutgifter. Selskapenes erverv av andeler i 2008 var hjemlet i borettslagsloven § 4-2 annet ledd andre alternativ. Kravene i saken måtte rettes mot selskapene, ikke mot et styremedlem. Styret i borettslaget hadde selv vedtatt eller samtykket i flere av de tiltakene det nå ble krevd erstatning for.
Dom 2015-08-21, LB-2013-191777
To selskaper hadde unnlatt å oppgi 25 millioner kroner til beskatning ved en
eiendomstransaksjon. Selskapene var senere oppløst. Staten var påført et økonomisk tap på sju millioner kroner. Staten fikk medhold i krav om erstatning mot tidligere styreleder/daglig leder og revisor. Lagmannsretten fant at det forelå ansvarsgrunnlag for begge og at det var
årsakssammenheng mellom de ansvarsbetingende handlingene/unnlatelsene og statens
økonomiske tap. Staten ble også tilkjent avsavnsrenter på erstatningsrettslig grunnlag. Ansvaret ble ikke lempet.
Dom 2015-07-23, LB-2014-62723
Tidligere hovedaksjonær og enestyre i et eiendomsselskap hadde fått dekket private utgifter av aksjeselskapet. Etter at aksjene var overdratt, ble det foretatt en gjennomgang av regnskapet, og forholdet ble avdekket. Dekning av private utgifter ble erkjent, men det ble anført at dette var betaling for arbeidsinnsats i firmaet, og at utgiftsdekningen var i samsvar med avtale inngått mellom firmaet og de daværende eierne for å spare skatt. Det ble erkjent at avtalen var i strid med skattereglene, men det ble bestridt at selskapet hadde krav på tilbakebetaling. Tingretten ga selskapet medhold i at det forelå ulovlige utdelinger som kunne kreves tilbakebetalt etter reglene i aksjeloven § 3-7. Selskapet fikk også medhold med hensyn til størrelsen på beløpet.
Lagmannsrettens flertall kom til samme resultat som tingretten. Mindretallet fant det
sannsynliggjort at det forelå en avtale om kompensasjon for arbeid gjennom dekning av private utgifter, og at dette var en sak for skattemyndighetene uten at selskapet hadde rett til å kreve tilbakebetaling.
Dom 2015-07-01, LB-2014-89798
Tolkning av avtale inngått mellom nærstående selskaper. Forholdet til aksjeloven § 3-6 og § 3-8 samt avtaleloven § 36. Avtalen ble vurdert oppsagt ved konkludent adferd.
Dom 2015-06-29, LB-2014-76039
I sak om overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29 kom lagmannsretten i motsetning til tingretten til at ikke bare NCC Roads AS men også morselskapet NCC AB i Sverige kunne holdes ansvarlig for forsettlig overtredelse av konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53.
Overtredelsesgebyret ble fastsatt til kr 150 million. Vektlagt at tale om gjentatt overtredelse, selv om dette ikke var vektlagt av Konkurransetilsynet.
Dom 2015-05-11, LB-2014-95122-2
Hovedspørsmålet i saken var om det var inngått bindende avtale om honorar for bistand til utvikling av næringseiendom/handelseiendom. Både tingretten og lagmannsretten kom til at det var inngått avtale. Konkret vurdering. Anførsler om at det forelå kompetanseoverskridelse etter aksjeloven § 6-14 ved inngåelsen av avtalen førte ikke frem. Heller ikke anførsel om at avtalen var en avtale om eiendomsmegling førte frem.
16 Dom2015-03-26, LB-2014-31660
En forbruker hadde inngått avtale med en entreprenør om oppføring av et bolighus.
Entreprenøren hadde organisert virksomheten sin som et aksjeselskap. Han var selv
eneaksjonær, enestyre og daglig leder. Det var ikke andre ansatte i selskapets administrasjon.
Under byggingen oppsto det setningsskader, og noe senere gikk selskapet konkurs. Konkursen ga ingen dekning, og forbrukeren krevde erstatning av entreprenøren i egenskap av daglig leder og styre i selskapet for kostnadene til utbedring av setningsskaden, for overfakturering og for kostnader til fullføring av bygget etter konkursen og andre utgifter som følge av forsinkelsen.
Lagmannsretten tilkjente erstatning for alle tapspostene. Retten fant at entreprenøren var ansvarlig for tapet ved setningsskaden fordi han som daglig leder hadde unnlatt å sørge for at underentreprenørens arbeid ble fulgt opp. Overfaktureringen i strid med både kontrakten og bustadoppføringslova § 47 hadde han selv forestått, og han var sterkt å bebreide for dette. For fullføringskostnadene og forsinkelsesutgiftene fant retten at det bare var årsakssammenheng for den del av tapet som kunne tilbakeføres til brudd på aksjeloven § 6-15. Det var ikke grunnlag for å lempe ansvaret etter aksjeloven § 17-2 jf. skadeserstatningsloven § 5-2. Selv om den
erstatningen som lagmannsretten fastsatte, var lavere enn kravet, kom retten til at forbrukeren hadde fått medhold i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd, og tilkjente fulle
sakskostnader.
Henvisninger: Skadeserstatningsloven (1969) § 5-2, bustadoppføringslova (1997) § 47, aksjeloven (1997) § 6-15, § 17-1, § 17-2, tvisteloven (2005) § 20-2
Dom 2015-02-24, LB-2014-27268
Styreleder og daglig leder som representerte 100 % av de stemmeberettigede aksjene i et familieselskap, var innvilget rentefri kreditt av selskapet på inntil fire millioner kroner i skriftlig avtale fra 1999. Det var ikke stilt sikkerhet for kreditten og forelå ingen nedbetalingsplan eller fastsatte tidspunkt for forfall. Mellomregningskonto viste at det var bokført løpende utbetalinger og innbetalinger med henholdsvis 16,3 og 13,1 millioner kroner fra 2002 til 2008.
Skattemyndighetene la til grunn at det ikke forelå et reelt låneforhold og omklassifiserte netto mellomværende per 31.12 til aksjeutbytte for årene 2004-2006 og 2008. Tingretten kom til at Skatteklagenemndas vedtak var gyldig. Lagmannsretten kom under dissens til at det forelå et reelt låneforhold og opphevet vedtaket. Flertallet tok utgangspunkt i at kredittavtalen etter sin ordlyd regulerte et låneforhold, og la særlig vekt på at det forelå skriftlig dokumentasjon i form av regnskap, selvangivelser og bokførte tilbakebetalinger fra tiden før skattemyndighetene tok opp forholdet, som understøttet at avtalen ga uttrykk for det reelle rettsforholdet mellom partene. Mindretallet la til grunn at det ikke forelå en tilbakebetalingsplikt, og at overføringene derfor måtte betraktes som utbytte og ikke lån. Enstemmighet omkring de rettslige
utgangspunktene for vurderingen.
Dom 2015-01-14, LB-2014-45391
I forbindelse med fusjoner mellom boligbyggelag oppsto det tvist om rettigheter til aksjer i et dataselskap, som var eid av boligbyggelagene. Lagmannsretten kom til at styrets samtykke til ervervet av aksjene og innføringen av dette i aksjeeierboka ikke var ugyldig. Lagmannsretten kom videre til at vedtektene i dataselskapet ikke var til hinder for at det fusjonerende selskapet utøvde eierrettigheter til fusjonsaksjene på den påfølgende generalforsamlingen, herunder deltok i emisjon. Styret hadde heller ikke opptrådt på en måte som innebar myndighetsmisbruk.
Sakskostnadene ble satt ned.
Henvisninger: Aksjeloven (1997) § 4-2, § 4-7, § 4-18, § 6-28, tvisteloven (2005) § 20-5 Dom 2015-01-08, LB-2013-199400 (Straffesak)
70 år gammel mann dømt til fengsel i 2 år og bot på 100 000 kroner for seks tilfeller av grovt skattesvik mv. Det samlede beløp som var unndratt fra beskatning var 3 550 000 kroner.
Vurderinger om beregning av inngangsverdi for aksjer ervervet ved aksjebytte, jf. skatteloven §
17 10-32 annet ledd. Vurdering av om immaterielle eiendeler kan regnes som del av aksjeinnskudd i et utenlandsk stiftet selskap. Spørsmål om foreldelse etter ligningsloven § 12-3. Spørsmål om dobbel strafforfølgning på grunn av tilleggsskatt for andre deler av ligningen, jf. EMK
tilleggsprotokoll 7 artikkel 4. Dommen er avsagt med dissens.
Henvisninger: Ligningsloven (1980) § 12-1, § 12-2, § 12-3, skatteloven (1999) § 10-32, menneskerettsloven (1999), EMKN P7 A4
Eidsivating lagmannsrett Dom 2015-07-09, LE-2015-84114
Spørsmål om avvisning på grunn av voldgift. Det fulgte av selskapsvedtektene at en
takstkommisjon skulle verdsette aksjer ved innløsning, og at kommisjonens verdsettelse skulle være endelig. Lagmannsretten fant at dette var å betrakte som en vedtektsbestemmelse om at verdsettelsen skulle skje ved voldgift. Det var ikke grunnlag for å holde deler av
verdsettelsesprosessen utenfor takstkommisjonens kompetanse.
Dom 2015-11-04, LE-2015-62308
Selskap forpliktet seg til å garantere for et lån og hevdet at garantiansvaret var begrenset.
Lagmannsretten fant ikke noen grunnlag for å gjøre begrensinger i den betalingsforpliktelsen selskapet hadde påtatt seg ved avtaleinngåelsen.
Kjennelse 2015-01-26, LE-2014-156839
Generalforsamlingen i et aksjeselskap hadde besluttet at en aksjonær var inhabil til å stemme i sak om hvorvidt selskapet skulle anlegge søksmål mot andre aksjonærer og styremedlemmer.
Generalforsamlingen vedtok deretter at det ikke skulle anlegges søksmål. Aksjonæren gikk til søksmål mot selskapet med prinsipal påstand om at vedtaket om at han var inhabil var ugyldig.
Alternativt ble det bedt om dom for at han i fremtidige tilsvarende saker ikke var inhabil til å stemme. Lagmannsretten kom til at søksmålet måtte avvises, idet det kun var realitetsvedtak og ikke prosessuelle vedtaket som kunne angripes etter aksjeloven § 5-22. Det forelå heller ikke rettslig interesse i å få avgjort habiliteten i fremtidige saker, jf. tvisteloven § 1-3.
Henvisninger: Aksjeloven (1997) § 5-22, § 5-23, tvisteloven (2005) § 1-3 Frostating lagmannsrett
Kjennelse 2015-03-12, LF-2014-166415
Minoriteten i et selskap krevde granskning i medhold av aksjeloven § 5-25. Lagmannsretten la til grunn at etter lov 33/2010 hvor vilkåret for granskning ble endret fra «rimelig grunn» til
«saklig grunn», er terskelen for åpning av granskning senket. Det er likevel de samme vurderingstemaene som ble oppstilt i Rt. 2006 s. 664 som er relevante.Retten kom til at minoriteten ikke hadde reelt behov for innsyn for å bringe klarhet i faktiske forhold knyttet til selskapets forvaltning og disposisjoner. Faktum og årsaker til tap var kjent, minoriteten hadde fått svar og redegjørelser fra selskapet og hadde tilgang på opplysninger og tilstrekkelig kunnskap til å gjøre seg opp en mening og vurdere tiltak som søksmål mot ledelsen. Det var således ikke sannsynlig at granskning ville avdekke ukjente kritikkverdige faktiske forhold.
Minoritetens ønske om en etterfølgende juridisk eller forretningsmessig vurdering av klarlagte disposisjoner ble ikke ansett tilstrekkelig til at det forelå krav om granskning.
Gulating lagmannsrett
Dom 2015-10-14, LG-2014-20944-2 (straffesak)
To selvstendig næringsdrivende ble dømt til fengsel i hhv 4 år (i tillegg til 2 år fra tidligere dom)
18 og 4 år for grov økonomisk utroskap på til sammen 105,5 millioner kroner, grovt kreditorsvik på 73,3 millioner, hvitvasking av 60 millioner kroner mv. Ingen formildende omstendigheter.
Dom 2015-10-19, LG-2014-173686
Generalforsamling i aksjeselskap fattet to vedtak, henholdsvis valg av nytt styre og senere om fusjon av selskapet med annet eiendomsselskap eiet av et holdingselskap. Vedtakene ble av minoritetsaksjonærene påstått ugyldig etter aksjeloven § 5-21. Verken valget av styret eller fusjonsvedtaket ble kjent ugyldig.
Dom 2015-10-15, LG-2013-210340
Spørsmål om styreleder uten enekompetanse til å tegne selskapenes firma, likevel hadde forpliktet disse ved sin underskrift på en solidaransvarserklæring på vegne av selskapene ved kombinasjons- og toleransefullmakt. Alternativt var det spørsmål om selskapene var bundet ved passivitet. Lagmannsretten fant, som tingretten, at selskapet var bundet av
solidaransvarserklæringen. Når styreleder hadde, og opptrådte, med fullmakt fra selskapet var det uten betydning at Expert ikke sjekket foretaksregisterets opplysninger om signatur, jf foretaksregisterloven § 10-1.
Dom 2015-06-26, LG-2014-29895
Anke i sak anlagt av en andelshaver med krav om erstatning fra to styremedlemmer i et borettslag, ble forkastet etter at lagmannsretten avskar videre forhandlinger i medhold av tvisteloven § 29-18 tredje ledd.
Dom2015-03-19, LG-2014-107987
Generalforsamlinga i bustadaksjeselskap vedtok vedtektsendringar med 84 % av røystene.
Fagforeining, som eigde 15 % av aksjane, kravde vedtaket ugyldig, då dei meinte at verdiane i selskapet gjennom vedtektsendringa var overført til aksjonærar med burett på kostnad av fagforeininga som aksjonær og selskapet. Vedtaket vart kjent ugyldig av lagmannsretten, både etter reglane om misbruk av mynde i aksjelova § 5-21, og etter reglane i aksjelova § 5-19.
Henvisninger: Aksjeloven (1997) § 5-19, § 5-21
FORVALTNINGSPRAKSIS
BØRSKLAGENEMNDAS AVGJØRELSER Sak 1/2015
Avgjørelse 24. august 2015 av klage fra EVRY ASA over Oslo Børs ASAs vedtak 15. juni 2015 om å avslå strykning av EVRY ASA fra notering på Oslo Børs med hjemmel i børsloven § 25, jf.
løpende forpliktelser punkt 15.1 fjerde ledd.
Børsklagenemnden opphevet Oslo Børs vedtak og ga klager medhold i at selskapet etter eget ønske kunne strykes fra notering.
Sak 2/2015
Beslutning 2. oktober 2015 om begjæring fra Polygon Global Partners LLP om utsatt iverksetting av Børsklagenemndens vedtak 24. august 2015 (sak 1/2015, jf. ovenfor) om å tillate strykning av EVRY ASA fra notering på Oslo Børs, jf. børsloven § 40 jf. forvaltningsloven § 42.
Børsklagenemnden ga ikke medhold i begjæringen om utsatt iverksettelse.
19 Saken ble deretter bragt inn for retten med begjæring om midlertidig forføyning om utsatt iverksettelse av vedtaket inntil den underliggende tvist om vedtakets gyldighet er blitt prøvet og avgjort ved tingrettsdom. I kjennelse 27. oktober 2015 fra Oslo Byfogdembete (sak nr. 5-
157176TVI-OBYF) ble begjæringen ikke tatt til følge.
EU/EØS
Sakene hvor hele teksten ikke er tilgjengelig i databasen Eurlex (link til Eurlex er lagt inn i hver sak nedenfor) kan leses på EU-domstolens nettsider ved å velge ønsket språk oppe til høyre (dog er ikke alle nyere avgjørelser tilgjengelig på alle språk), og skrive inn saksnummeret (for
eksempel C-233/09) i feltet midt på siden.
SAKER FRA EU-DOMSTOLEN
AVGJØRELSER
Sag C-66/14, Domstolens dom (Fjerde Afdeling) 6. oktober 2015 - Finanzamt Linz mod Bundesfinanzgericht, Außenstelle Linz
Stikkord: Præjudiciel forelæggelse – artikel 49 TEUF, 54 TEUF og 107 TEUF samt artikel 108, stk. 3, TEUF – etableringsfrihed – statsstøtte – koncernbeskatning – erhvervelse af en
kapitalandel i et datterselskab – afskrivning på goodwill – begrænsning til kapitalandele i hjemmehørende selskaber
Konklusjon:
Artikel 49 TEUF er til hinder for en medlemsstats lovgivning som den i hovedsagen omhandlede, der, som led i koncernbeskatningsreglerne, giver et moderselskab mulighed for, såfremt det erhverver kapitalandele i et hjemmehørende selskab, som bliver medlem af en sådan koncern, at foretage afskrivning på goodwill inden for en grænse på 50% af kapitalandelenes købspris, mens denne lovgivning forbyder dette, såfremt moderselskabet erhverver kapitalandele i et ikke- hjemmehørende selskab.
I de forenede sager C-10/14, C-14/14 og C-17/14, Domstolen dom (Tredje Afdeling) 17.
september 2015 - J. B. G. T. Miljoen (C-10/14), X (C-14/14), Société Générale SA (C-17/14) mod Staatssecretaris van Financiën
Stikkord: Præjudiciel forelæggelse – direkte beskatning – artikel 63 TEUF og 65 TEUF – frie kapitalbevægelser – beskatning af udbytte fra aktieporteføljer – kildeskat – restriktion – endelig skattebyrde – elementer med henblik på sammenligning af hjemmehørende skattepligtiges og ikke-hjemmehørende skattepligtiges skattebyrder – sammenlignelighed – medregning af indkomstskatten eller selskabsskatten – overenskomst til undgåelse af dobbeltbeskatning–
neutralisering af en restriktion ved hjælp af en overenskomst Konklusjon:
Artikel 63 TEUF og 65 TEUF skal fortolkes således, at de er til hinder for en medlemsstats lovgivning, hvorefter der indeholdes kildeskat af udbytte, der udbetales af et hjemmehørende
20 selskab såvel til hjemmehørende skattepligtige som til ikke-hjemmehørende skattepligtige, med fastsættelse af en mekanisme for modregning eller tilbagebetaling af denne kildeskat, der alene gælder for hjemmehørende skattepligtige, hvorimod kildeskatten er endelig for fysiske personer og selskaber, der er ikke-hjemmehørende skattepligtige, for så vidt som den endelige
skattebyrde på udbytte, der pålægges ikke-hjemmehørende i denne stat, er større end den, der påhviler hjemmehørende, hvilket det tilkommer den forelæggende ret at efterprøve i
hovedsagerne. Med henblik på at fastslå disse skattebyrder skal den forelæggende ret i sag C- 10/14 og C-14/14 medregne beskatning af hjemmehørende vedrørende samtlige de andele, der ejes i nederlandske selskaber i løbet af et kalenderår, og det formuebeløb, der er friaget for skat i henhold til den nationale lovgivning, og i sag C-17/14 medregne de omkostninger, der er direkte forbundet med modtagelsen af udbytte.
Såfremt der foreligger en restriktion for de frie kapitalbevægelser, kan denne begrundes med virkningerne af en overenskomst til undgåelse af dobbeltbeskatning, der er indgået mellem den medlemsstat, hvori den fysiske person eller selskabet er hjemmehørende, og den medlemsstat, hvor udbyttet stammer fra, under forudsætning af at den forskellige behandling af skattepligtige, der er hjemmehørende i sidstnævnte stat, og skattepligtige, der er hjemmehørende i andre medlemsstater, med hensyn til udbyttebeskatning forsvinder. Under de i sag C-14/14 og C- 17/14 omhandlede omstændigheder og med forbehold for den efterprøvelse, som det tilkommer den forelæggende ret at foretage, kan restriktionen for de frie kapitalbevægelser, såfremt det fastslås, at en sådan foreligger, ikke anses for begrundet.
Sag C-386/14, Domstolens dom (Anden Afdeling) 2. september 2015 - Groupe Steria SCA mod Ministère des Finances et des Comptes publics
Stikkord: Præjudiciel forelæggelse – skattelovgivning – etableringsfrihed – direktiv 90/435/EØF – artikel 4, stk. 2 – udlodning af udbytte på tværs af grænserne – selskabsskat – koncernbeskatning (fransk »intégration fiscale«) – skattefritagelse for udbytte udloddet af datterselskaber, der tilhører en skattemæssigt integreret koncern – hjemstedskrav – udbytte udloddet af ikke-hjemmehørende datterselskaber – ikke-fradragsberettigede omkostninger og udgifter i forbindelse med kapitalandele
Konklusjon:
Artikel 49 TEUF skal fortolkes således, at den er til hinder for en medlemsstats lovgivning om skattemæssig integration, hvorefter et skattemæssigt integreret moderselskab har ret til
neutralisering af en medregnet forholdsmæssig andel af omkostninger og udgifter, fastsat til 5%
af det samlede nettoudbytte, som dette moderselskab har modtaget fra hjemmehørende selskaber, der deltager i den integrerede koncern, når moderselskabet ifølge denne lovgivning ikke har mulighed for en sådan neutralisering for så vidt angår udbytte, som det modtager fra datterselskaber, der er hjemmehørende i en anden medlemsstat, og som objektivt set efter moderselskabets valg ville kunne være omfattet af denne mulighed, såfremt datterselskaberne havde været hjemmehørende i Frankrig.
Sag C-497/12, Domstolens dom (Fjerde Afdeling) 2. juli 2015 - Davide Gullotta Farmacia di Gullotta Davide & C. Sas mod Ministero della Salute Azienda Sanitaria Provinciale di Catania Stikkord: Præjudiciel forelæggelse – artikel 49 TEUF, 102 TEUF og 106 TEUF – etableringsfrihed – princippet om forbud mod forskelsbehandling – misbrug af dominerende stilling – artikel 15 i Den Europæiske Unions charter om grundlæggende rettigheder – afvisning
21 Konklusjon:
De spørgsmål, der er forelagt som led i den anmodning om præjudiciel afgørelse, som er indgivet af Tribunale amministrativo regionale per la Sicilia (Italien) ved afgørelse af 9. oktober 2012 og opretholdt af denne ret, kan ikke antages til realitetsbehandling.
Sag C-671/13, Domstolens dom (Anden Afdeling) 25. juni 2015 - »Indėlių ir investicijų draudimas« VĮ, Virgilijus Vidutis Nemaniūnas
Stikkord: Præjudiciel forelæggelse – direktiv 94/19/EF og 97/9/EF – indskudsgarantiordninger og investorgarantiordninger – opsparings- og investeringsinstrumenter – finansielt instrument i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i direktiv 2004/39/EF – udelukkelse fra garantien – direkte virkning – betingelser for at være omfattet af direktiv 97/9/EF
Konklusjon:
På grundlag af disse præmisser kender Domstolen (Anden Afdeling) for ret:
1) Artikel 7, stk. 2, i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 94/19/EF af 30. maj 1994 om indskudsgarantiordninger, som ændret ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2009/14/EF af 11. marts 2009, og punkt 12 i bilag I til dette direktiv skal fortolkes således, at medlemsstaterne kan udelukke indskudsbeviser udstedt af et kreditinstitut fra den i dette direktiv fastsatte garanti, hvis de har karakter af omsætningspapirer, hvilket det tilkommer den forelæggende ret at afgøre, uden at det er nødvendigt at sikre, at disse beviser udviser samtlige de egenskaber, der kendetegner et finansielt instrument i henhold til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/39/EF af 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter, om ændring af Rådets direktiv 85/611/EØF og 93/6/EØF samt Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2000/12/EF og om ophævelse af Rådets direktiv 93/22/EØF.
2) Direktiv 94/19, som ændret ved direktiv 2009/14, og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 97/9/EF af 3. marts 1997 om investorgarantiordninger skal fortolkes således, at når værdipapirer fra et kreditinstitut på samme tid kan henhøre under såvel begrebet
»indskud« i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i direktiv 94/19, som begrebet
»instrument« i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i direktiv 97/9, men den nationale lovgiver har gjort brug af muligheden i punkt 12 i bilag I til direktiv 94/19 for at udelukke disse værdipapirer fra den i sidstnævnte direktiv fastsatte beskyttelsesordning, kan en sådan udelukkelse ikke medføre, at de pågældende værdipapirer ligeledes er udelukket fra beskyttelsesordningen, der er fastsat ved direktiv 97/9, ud over de betingelser, som er fastsat i dette direktivs artikel 4, stk. 2.
3) Artikel 2, stk. 2, og artikel 4, stk. 2, i direktiv 97/9 skal fortolkes således, at de er til hinder for en national lovgivning såsom den i hovedsagerne omhandlede, som lader muligheden for at være omfattet af den i direktivet fastsatte garantiordning være afhængig af, om det pågældende kreditinstitut har overført eller anvendt de omhandlede midler eller værdipapirer uden investorens samtykke.
4) Direktiv 97/9 skal fortolkes således, at den forelæggende ret, for så vidt som den er af den opfattelse, at dette direktiv i tvisterne i hovedsagerne er påberåbt over for et organ, som opfylder betingelserne for, at der over for det kan støttes ret på bestemmelserne i det pågældende direktiv, har pligt til at undlade at anvende en national bestemmelse såsom den i hovedsagerne omhandlede, som lader muligheden for at være omfattet af den i direktivet fastsatte garantiordning være afhængig af, om det pågældende kreditinstitut har overført
22 eller anvendt de omhandlede midler eller værdipapirer uden investorens samtykke.
Sag C-508/13, Domstolens dom (Anden Afdeling) 18. juni 2015 - Republikken Estland mod Europa-Parlamentet og Rådet for Den Europæiske Union
Stikkord: Annullationssøgsmål – direktiv 2013/34/EU – forpligtelser vedrørende regnskaber for visse virksomhedsformer – nærhedsprincippet og proportionalitetsprincippet –
begrundelsespligt Konklusjon:
På grundlag af disse præmisser udtaler og bestemmer Domstolen (Anden Afdeling):
1) Europa-Parlamentet og Rådet for Den Europæiske Union frifindes.
2) Republikken Estland betaler sagens omkostninger.
3) Europa-Kommissionen bærer sine egne omkostninger.
Sag C-560/13, Domstolens dom (Første Afdeling) 21. maj 2015 - Finanzamt Ulm mod Ingeborg Wagner-Raith
Stikkord: Præjudiciel forelæggelse – frie kapitalbevægelser – undtagelse – kapitalbevægelser, der vedrører levering af finansielle tjenesteydelser – national lovgivning, som fastsætter fast beskatning af kapitalindtægter fra kapitalandele i udenlandske investeringsfonde – sorte fonde Konklusjon:
Artikel 64 TEUF skal fortolkes således, at en national lovgivning som den i hovedsagen omhandlede, som fastsætter en fast beskatning af indtægter oppebåret af indehavere af kapitalandele i ikke-hjemmehørende investeringsfonde, såfremt sidstnævnte ikke har opfyldt visse lovkrav, udgør en foranstaltning, som omhandler kapitalbevægelser, der vedrører levering af finansielle tjenesteydelser som omhandlet i nævnte bestemmelse.
Sag C-591/13, Domstolens dom (Tredje Afdeling) 16. april 2015 - Europa-Kommissionen mod Forbundsrepublikken Tyskland
Stikkord: Traktatbrud – skattelovgivning – henstand med beskatningen af fortjeneste på afhændelsen mod vederlag af visse investeringsgoder – opkrævning af skatten –
etableringsfrihed – artikel 49 TEUF – EØS-aftalens artikel 31 – forskelsbehandling mellem faste driftssteder beliggende på en medlemsstats område og faste driftssteder beliggende på et område i en anden EU-medlemsstat eller i en anden medlemsstat i Det Europæiske Økonomiske Samarbejdsområde – proportionalitet
Konklusjon:
På grundlag af disse præmisser udtaler og bestemmer Domstolen (Tredje Afdeling):
1) Forbundsrepublikken Tyskland har tilsidesat de forpligtelser, der påhviler den i medfør af artikel 49 TEUF og artikel 31 i aftalen af 2. maj 1992 om Det Europæiske Økonomiske Samarbejdsområde, idet den har vedtaget og opretholdt skatteordningen i § 6b i
Einkommensteuergesetz (lov om indkomstskat), som gør indrømmelsen af henstand med
23 hensyn til beskatningen af de kapitalgevinster, der hidrører fra afhændelsen mod vederlag af et investeringsgode, som er omfattet af aktivmassen i en skattepligtig persons faste driftssted beliggende på det tyske område, betinget af, at disse kapitalgevinster geninvesteres i erhvervelse af erstatningsgoder, der er omfattet af aktivmassen i den skattepligtige persons faste driftssted beliggende på dette område.
2) Forbundsrepublikken Tyskland betaler sagens omkostninger.
Sag C-172/13, Domstolens dom (Store Afdeling) af 3. februar 2015 — Europa-Kommissionen mod Det Forenede Kongerige Storbritannien og Nordirland
Stikkord: Traktatbrud - artikel 49 TEUF - EØS-aftalens artikel 31 - selskabsskat - selskabskoncerner - koncernlempelse - overførsel af underskud, der er lidt i et ikke-
hjemmehørende datterselskab - betingelser - den dato, hvor den endelige karakter af det ikke- hjemmehørende datterselskabs underskud fastlægges
Konklusion:
1) Det Forenede Kongerige Storbritannien og Nordirland frifindes.
2) Europa-Kommissionen betaler sagens omkostninger.
3) Forbundsrepublikken Tyskland, Kongeriget Spanien, Kongeriget Nederlandene og Republikken Finland bærer deres egne omkostninger.
Sag C-282/13, Domstolens dom (Tredje Afdeling) af 22. januar 2015 — T-Mobile Austria GmbH mod Telekom-Control-Kommission (anmodning om præjudiciel afgørelse fra
Verwaltungsgerichtshof — Østrig)
Stikkord: Præjudiciel forelæggelse - elektroniske kommunikationsnet og -tjenester - direktiv 2002/20/EF - artikel 5, stk. 6 - brugsret til radiofrekvenser og numre - direktiv 2002/21/EF - artikel 4, stk. 1 - ret til domstolsprøvelse af en national tilsynsmyndigheds afgørelse - begrebet
»virksomhed, der er berørt af en afgørelse truffet af en national tilsynsmyndighed« - artikel 9b - overdragelse af individuelle brugsrettigheder til radiofrekvenser - omfordeling af
brugsrettigheder til radiofrekvenser efter to virksomheders fusion Konklusion:
Artikel 4, stk. 1, og artikel 9b i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2002/21/EF af 7. marts 2002 om fælles rammebestemmelser for elektroniske kommunikationsnet og -tjenester (rammedirektivet), som ændret ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2009/140/EF af 25. november 2009, og artikel 5, stk. 6, i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EF af 7. marts 2002 om tilladelser til elektroniske kommunikationsnet og -tjenester
(tilladelsesdirektivet), som ændret ved direktiv 2009/140, skal fortolkes således, at en
virksomhed under omstændigheder som de i hovedsagen foreliggende kan karakteriseres som en berørt person som omhandlet i artikel 4, stk. 1, i direktiv 2002/21, som ændret ved direktiv 2009/140, når denne virksomhed, der udbyder elektroniske kommunikationsnet eller -
tjenester, er en konkurrent til den virksomhed eller de virksomheder, der er part i en i denne artikel 5, stk. 6, foreskrevet godkendelsesprocedure vedrørende overdragelse af
brugsrettigheder til radiofrekvenser og adressater for den nationale tilsynsmyndigheds
afgørelse, og når denne afgørelse vil kunne have en indvirkning på den førstnævnte virksomheds stilling på markedet.
24 ANMODNING OM PREJUDISIELL AVGJØRELSE
Sag C-13/15, Anmodning om præjudiciel afgørelse indgivet af Cour de cassation (Frankrig) den 16. januar 2015 — Cdiscount SA mod Ministère public
Præjudicielt spørgsmål:
Er bestemmelserne i artikel 5 til 9 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2005/29/EF af 11. maj 2005 om virksomheders urimelige handelspraksis over for forbrugerne på det indre marked til hinder for, at prisnedsættelser, der ikke udregnes i forhold til en ved lov fastsat referencepris, under alle omstændigheder og uanset deres mulige indvirkning på
gennemsnitsforbrugerens beslutning forbydes?
SAKER FRA ESA
Hvitvaskingsdirektivet: tiltak mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme - Grunngitt uttalelse sendt til Norge av EFTAs overvåkingsorgan 8.7.2015. Norge ble i desember 2013 dømt av EFTA-domstolen for ikke å ha gjennomført EUs hvitvaskingsdirektiv korrekt i norsk rett. EFTAs overvåkingsorgan mener Norge ikke har rettet seg etter dommen og truer nå med å ta Norge påny til EFTA-domstolen. Hvitvaskingsdirektivet fastsetter tiltak som skal hindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Ifølge direktivet skulle Norge ha utpekt et offentlig organ for å sikre at fysiske eller juridiske personer som foretar store kontantkjøp, og tilbydere av enkelte tjenester til truster og selskaper, følger reglene mot hvitvasking.
ESA approved evaluation plan for Norwegian R&D tax credit scheme (State aid), 24 June 2015.
Investigation opened into Icelandic loan conversion agreements (State aid), 20 May 2015.
ANDRE LAND
UK Supreme Court:
Dom om styremedlemmers plikter (sammendrag):
Judgment has been given this morning by the Supreme Court of the United Kingdom in the following cases:
Eclairs Group Limited (Appellant) v JKX Oil & Gas Plc (Respondent) - UKSC 2014/0179 Glengary Overseas Limited (Appellant) v JKX Oil & Gas Plc (Respondent) - UKSC 2014/0175 On appeal from the Court of Appeal (Civil Division) (England and Wales)
This appeal concerned an alleged “corporate raid” - an attempt to exploit a minority
shareholding in a company to obtain effective management or voting control without paying what other shareholders would regard as a proper price. The issue in the appeal is for what purpose the power in Article 42 of JKX Oil & Gas plc's articles of association - the ability to subject members holding specified shares to restrictions - is conferred on the Board, and whether the Board acted outside the purpose for which the power was conferred.
