Melding frå bedrift/organisasjon tilStatsforvaltaren

(1)

Statsforvalteren

E-post: [email protected] Hjemmeside: https://statsforvalteren.no/

Melding frå bedrift/organisasjon til Statsforvaltaren

Informasjon om innsendar

Fornamn

Petter Bjørn

Mellomnamn Etternamn

Bjørdal

Fylke

T Møre og Romsdal

Organisasjonsnummer til bedrift/organisasjon

984068085

Namn på bedrift/organisasjon

VOLDA OG ØRSTA REINHALDSVERK IKS

Adresse bedrift/organisasjon

Torvmyrane 29

Postnummer bedrift/organisasjon

6160

Poststad bedrift/organisasjon

HOVDEBYGDA

Telefon bedrift/organisasjon

47 45 81 32

E-postadresse til bedrift/organisasjon

[email protected]

Di melding

Dersom du alt har ei sak til behandling hjå Statsforvaltaren, ber vi deg oppgi saksnummeret i feltet nedanfor. Du finn saksnummeret øvst i brevet du fekk frå oss. Dersom du ikkje har ei sak hjå oss, let du berre feltet stå tomt.

Saksnummer hjå Statsforvaltaren:

Emne

Søknad om endra utsleppsløyve - Løyvenummer 2017.0958.T

Melding

Hei,

Volda og Ørsta Reinhaldverk IKS søkjer med dette om endring av avrenningssituasjon på Melsgjerdet 3 i Ørsta kommune. Sjå tabellen under for oversikt over innsendt underlag:

Vedlegg Innhald Tal på sider 0Endringssøknad for Melsgjerdet 3 (VØR)16

1Risikovurdering (VØR) 3 2Infiltrasjonsløysing (Norconsult) 1 3Snitt, infiltrasjonsløysing (Norconsult) 1 4Plankart, infiltrasjonsløysing (Norconsult) 1 5Snølagring (Norconsult) 1 6Vurdering av infiltrasjonskapasitet (Norconsult) 23

Side 1 av 2 melding_bedrift, Statsforvalteren

(2)

XVarslingsoversikt 2

Vedlegg X viser oppdatert varslingsoversikt med utgangspunkt i varslingslista vedlagt søknad om utsleppsløyve for biogassanlegg. Temaet denne gangen vil vi tru har mindre allmenn interesse. Ørsta Kommune vil vere ein relevant høyringspart. Likeså vil Ulla Sporstøl på gbnr 44/1 og Tommy Sporstøl på gbnr 44/14 vere partar. Begge som næraste nabo til infiltrasjonsanlegget. Utover dette, må SF sjølv vurdere kven det er aktuelt å varsle, slik vi ser det.

Petter Bjørdal dagleg leiar VØR (sign)

Type vedlegg Vedlegg

Endringssøknad for Melsgjerdet 3.pdf

Vedlegg [1] - Risikovurdering.pdf

Vedlegg [2] - Infiltrasjonsløysing.pdf

Vedlegg [3] - Snitt, infiltrasjon.pdf

Vedlegg [4]_Plan_infiltrasjon.pdf

Vedlegg [5]_Snølagring.pdf

Vedlegg [6]_Vurd_infiltrasjonskap.pdf

Vedlegg [7]_Plukkanalyse_restavfall.pdf

Vedlegg [X]_Oppdat_varslingsovskt.pdf

Meldinga di blir sendt til

Statsforvaltar

Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Kontaktinformasjon statsforvaltarane

Side 2 av 2 melding_bedrift, Statsforvalteren

(3)

Søknad om endring av løyve for Melsgjerdet 3, med formål om reinsing av avrenning frå tett

uteområde, via sandfang, sedimentasjon og infiltrasjon

______________________________________________________

Petter Bjørdal, dagleg leiar i VØR

(4)

Side 2 av 16

Innhald

1 Innleiing ... 3

2 Vurdering av området og inndeling i rein- og urein sone ... 5

2.1 Soneinndeling i fase A ... 5

2.2 Soneinndeling i fase B... 6

3 Handtering av avrenning ... 8

3.1 Moglege bruksområde for reint vatn ... 10

3.2 Reinsing av prosessvatn i biogassanlegget ... 10

4 Vurdering av effekt på omgjevnadene knytt opp mot regelverk ... 10

4.1 Kunnskapsgrunnlaget ... 10

4.2 Effekten av endra avrenningssituasjon ... 12

5 Kjelder ... 15

6 Vedlegg ... 16

(5)

Side 3 av 16

1 Innleiing

VØR sine planer på Melsgjerdet 3 inneber etablering av omlastingsstasjon (fase A) og mogleg etablering av biogassanlegg (fase B). Sjå Figur 1 for oversikt og omtrentleg skilje mellom fasane, med detaljer presentert i Figur 2 og 3.

Figur 1: Fase A: Løyve til etablering av omlastingsstasjon. Fase B: Mogleg etablering av biogassanlegg i forsettelsen av fase A, med søknad under handsaming hos statsforvaltaren.

Fasane krev kvart sitt særskilte løyve, men fordi ønskt endring er relevant for begge fasar og problemstillinga er felles, sender VØR ein samla søknad for fasane.

Formålet med søknaden er å betre avrenningssituasjonen frå Melsgjerdet 3.

(6)

Side 4 av 16 Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS (VØR) vil med dette:

- Søkje om endring som vedkjem påsleppssituasjonen i gjeldande løyve til mottak, sortering og mellomlagring av ordinært avfall og kompostering av hageavfall for Volda og Ørsta

Reinhaldsverk IKS (2017.0958.T.).

o VØR sin totalentreprenør er i gang med realisering av fase A iht. gjeldande løyve.

- Leggje inn endring som vedkjem påsleppssituasjonen i søknad om utsleppsløyve for biogassanlegg. Fase B bygger vidare på fase A og aktuell løysing føreset samtykke til omsøkt endring av løyvet for fase A.

Bakgrunnen for ønske om endring er at ulike partar involvert i Fase A-prosessen har tolka løyvet forskjellig. Dette kan henge samen med oppfatninga om eit todelt kommunalt nett, med ei sanitærvassleidning og ei overvassleidning. Faktum er at kommunal overvassleidning ikkje er etablert.

VØR sin tolking av gjeldande løyve var null toleranse for utslepp til omgjevnadene. Dette nullkravet er også ramma for søknad om utsleppsløyve for Fase B, der vassforskrifta vart vurdert som irrelevant på grunn av planen om 100% påslepp til kommunalt spillvassnett. Storleiken på påsleppet frå Melsgjerdet 3 skal etter avtale med Ørsta kommune ikkje overstige 5 l/s.

På bakgrunn av dette vil VØR presentere ei oppdatert løysing med organisering av aktiviteten på uteområdet i reine- og ureine soner, med lokal reinsing av avrenning frå rein sone. To separate system for avrenning vil kunne gi ei betre samfunnsmessig utnytting av infrastruktur på VA-området, og i mindre grad påverke effekten i kommunalt reinseanlegg.

Prinsippet ved Vikøyra renseanlegg er finsiling, der overvatnet vert pumpa i to rundar. Reinsing av vatn er energikrevjande og kostbart, og ein ser i ettertid at det er lite hensiktsmessig å oppta kapasiteten til kommunalt nett med lang transport av naturlege vassmassar og påfølgande reinsing av tilnærma reint vatn frå reine soner. VØR søkjer derfor om lokal reinsing av avrenning frå reine soner via tre trinn:

- Sandfang

- Sedimentasjonsbasseng - Infiltrasjonsanlegg

Avrenning frå urein sone må gå til kommunal spillvassleidning via oljeavskiljar til Vikøyra for reinsing.

Felles for begge fasar er at bygging og drift på aktuell lokalitet må tilfredsstille overordna regelverk og krav i løyvet. Med andre ord; aktivitet på området skal ikkje vere til ulempe for miljøet.

(7)

Side 5 av 16

2 Vurdering av området og inndeling i rein- og urein sone

Heile utearealet er kritisk vurdert, og organisert slik at avrenning frå ulike soner byr på ulik risiko.

Figur 2 viser aktuell soneinndeling for fase A, medan Figur 3 viser aktuell soneinndeling for fase A og B. Oppsummering av tiltak knytt til avrenning frå reine soner er gitt i ei risikovurdering, sjå tabell 4 i vedlegg [1].

2.1 Soneinndeling i fase A

Figur 2: Aktuell soneinndeling for Fase A. Raudstipla område er hytterenovasjonspunkt (3) og definert som ureint. Avrenning herifrå går via oljeavskiljar til kommunalt nett. Resterande område er definert som reint, med avrenning via sandfang, sedimentasjonsbasseng (1) og infiltrasjonsanlegg (2).

Opphaveleg plan for Fase A var rankekompostering i området gitt som nr. 2 i Figur 2. Ny løysing inneber å legge kompostering til urein sone i fase B, på grunn av risiko for organisk avrenning.

Restavfall og matavfall vert levert i mottakshallen via ei luktsluse. Vidare vert avfallet lasta over i utgåande vogntog i omlastingshallen. Risikoelementa her er knytt til rester av avfall på hjul, og avfall som fell av. Etter lossing og lasting, innan utkøyring, vil det vere rutinar for reingjering av vogntog, renovasjonsbilar og hjullastar, slik at området framfor hallane ikkje vert utsett for forureining frå risiko-

(8)

Side 6 av 16 avgrensa til leveringspunktet for hytteavfall, der innbyggjarar med registrert fritidsbustad i Ørsta og Volda kommune har kontrollert elektronisk tilgjenge.

Papirhallen heilt sør på tomta inngår i rein sone då dette er eit mellomlager for følgjande «ufarlege»

fraksjonar; papp/ papir og emballasje av plast, glas og metall. Lossing og lasting vil gå føre seg inne i hallen.

Planlagt avrenning frå rein sone iht. ny løysing vil vere via sandfang, sedimentasjonsbasseng og infiltrasjonsanlegg, gitt som høvesvis nr. 1 og 2 i Figur 2. Meir om lokal reinseløysing er gitt i kapittel 3.

For fleire detaljar og vurdering av effekt på omgjevnadene sjå kapittel 4.2.

2.2 Soneinndeling i fase B

Figur 3: Aktuell soneinndeling ved realisering av fase B. Raudstipla områder er definert som ureine. 1) Sedimentasjonsbasseng (kombinert med fordrøyning), 2) Infiltrasjonsanlegg, 3) Hytterenovasjonspunkt, 4) Fordrøyningsbasseng, 5) Kompostranke, 6) Lagertankar for gjødsel og biorest, 7) Forbehandlingshall, 8) Anaerobe tankar, 9) Luktfilter, 10) Gassklokke, 11) Flisfyrt dampkjel, 12) Produksjonshall for jordforbetringsmiddel, 13) Plansilo for avvatning av produkt, 14) Oppgradering av rågass, 15) Oppstillingsplass for gassflak, 16) Råflislager, 17) Fakkel, 18) Ettermodningstankar.

(9)

Side 7 av 16 Raudt område (R1) i Figur 3, fase B er definert som ureint på grunn av risiko for organisk avrenning her:

- Fordrøyningsbasseng (4)

o All avrenning frå R1 går til dette fordrøyningsbassenget, som er kopla mot kommunal spillvassleidning og reinsing i anlegget på Vikøyra.

- Kompostareal for hageavfall (5) - Tappepunkt for biorest (6)

- Produksjonshall for jordforbetringsmiddel (12) - Plansilo med avvatna biorest (13)

For å forenkle avrenningssituasjonen vil VØR med dette flytte kompostering til urein sone i fase B. På denne måten vert uteområdet i fase A eit «heilgrønt» område forutan hytterenovasjonspunktet.

Sjølve biogassprosessen er tett, forutan tappepunktet for biorest (6), gitt som del av urein sone. Det er likevel ein viss fare for skumming i anaerobe tankar (8), som i så fall må lette på trykket. Som vern mot denne potensielle faren vil det vere oppsamlingskar rundt tankane, med intensjon om pumpe evt. masse tilbake i prosessen.

Fiberrik biorest frå ettermodningstankar (18) vert levert til plansiloen for avvatning (13) via ei lukka skruepresse. Vidare går avvatna biorest på transportband inn til produksjonshall for

jordforbetringsmiddel (12). Oske frå dampkjelen (11) førast inn i same produksjonshall (12), også via transportband. Elles er oppgradering av rågass ei lukka prosess (14), og vidaresending av gassflak frå oppstillingsplassen (15) skjer etter avtale.

Aktuell soneinndeling gjer at store deler av uteområdet i Fase B også vert fritt for risiko-materiale.

Treflis til forbrenning er det einaste råstoffet levert til rein sone i fase B (16). Dette er eit fast, naturleg materiale utan faremoment. Sjølve forbrenninga skjer i flisfyrt dampkjel (11).

For vurdering av effekt på omgjevnadene, sjå kapittel 4.2.

(10)

Side 8 av 16

3 Handtering av avrenning

Når risiko for påverknad av miljøet er til stades, skal utsleppet til kommunalt nett for reinsing.

Dersom statsforvaltaren tillét endring av løyvet for fase A med soneinndeling, vil det ikkje vere behov for mengderegulering via fordrøyningsbasseng for urein avrenning i denne fasen. Som einaste ureine område i fase A, vert hytterenovasjonspunktet kopla direkte til kommunal leidning via oljeavskiljar.

Etter vurdering frå Norconsult er planen å konvertere det som i utgangspunktet er eit fordrøyningsbasseng for avrenning frå heile uteområdet i fase A, til eit kombinert sedimentasjons- og fordrøyningsbasseng for avrenning frå rein sone, med infiltrasjon som neste lokale reinsetrinn. Sjå vedlegg [2] for detaljar om infiltrasjonsløysing, og eit visuelt snitt av løysinga i vedlegg [3]. Snittfiguren lesast saman med plankart av infiltrasjonsløysing gitt som vedlegg [4].

Oppsummert reinseprosess av avrenning frå reine soner skjer via tre lokale reinsetrinn:

1. Utskiljing av sand, grus og jord via sandfang, [1].

2. Botnfelling av partikkelbunde forureiningar i eit sedimentasjonsbasseng, [2].

Det er lagt opp til dykka innløp og utløp for best mogleg sedimentasjonseffekt og for å kunne suge opp evt. oljesøl som legg seg på vassoverflata.

3. Overvatnet vert pumpa frå sedimentasjonsbassenget til eit infiltrasjonsbasseng der vatnet trengjer ned i grunnen gjennom eit vegetasjonsdekke oppå filtermassar. Vidare skjer diffus avrenning ved mating av grunnvatn til elva. Dette sikrar at partiklar ikkje hamnar i elva.

o Prosjektert overvasshandtering skal vere eit godt heilårsalternativ, også ved førekomst av frost i vekstsjiktet, då ein har overløp som fører ned i infiltrasjonsrør som ligg nede i eit filtersjikt. Sjå vedlegg [5] for aktuelle områder for lagring av snø.

o Vatn vil kunne stuvast opp i infiltrasjonsanlegget, som til ein viss grad også fungerer som ein mengderegulator i tillegg til det kombinerte sedimentasjons- og

fordrøyningsbassenget. Samla fordøyingsvolum vert svært stort, og Norconsult vurderer det som svært lite sannsynleg at nødoverløp mot kommunal leidning kjem til nytte.

o Detaljprosjektering vil vise om det er tilstrekkeleg infiltrasjonskapasitet i massar på staden, eller om det er behov for masseutskifting og tilførsle av eigna masse.

VØR vil følgje Norconsult sitt råd om å etablere ein brønn nedstraums for infiltrasjonsanlegget. Med jamleg prøvetaking i brønnen vert det mogleg å overvake vasskvaliteten på grunnvatnet etter infiltrasjon. Dersom der er behov for prøvetaking av overvatnet før infiltrasjon kan vassprøver takast ut frå infiltrasjonsbassenget eller frå ei påmontert kran på pumpeleidninga frå sedimentasjons- og fordrøyningsbassenget. Sjå vedlegg [3], [4] og [6] for detaljar; det er ikkje forventa forureining i vatnet som skal infiltrerast, eller i det allereie infiltrerte vatnet.

Dersom prøvene viser uregelmessigheiter eller ved uføresette hendingar/nødsituasjonar på anleggsområdet, vil det vere høve til å stoppe avrenning mot infiltrasjon og pumpe vatnet frå sedimentasjonsbassenget direkte til kommunal leidning. Sløkkjevatn ved evt. brann går til eiga oppsamlingskum meint for separat handsaming.

(11)

Side 9 av 16 Vedlegg 6 gir Norconsult sin vurdering av infiltrasjonskapasitet i området og presiserer at aktuelt infiltrasjonsområde opphaveleg var dekt av myr og torv. Ifølgje lausmassekart frå NGU består grunnen av elve- og bekkeavsetnader, med forventa høg vassleidningsevne. Ut i frå kart over infiltrasjonskapasitet er det også forventa god infiltrasjonsevne.

Hydrogeologiske undersøkingar er utført i aktuelt område, med kornfordelingsanalysar av lausmassar i 6 punkt; 2 stk. i planlagt infiltrasjonsareal inne på tomta (nr. 1 og 2) og 4 stk. i myrområdet rett nord for tomta (nr. 3, 4, 5 og 6). Resultatet av sikteprøver viser svært grove massar i alle punkt, med unntak av punkt 2. Prøvegrop nr. 2 er allereie masseutskifta i samband med grunnarbeid på tomta og dermed ikkje representativ for resten av det undersøkte området. Vatn i dette prøvepunktet skyldast truleg tilsig frå myra i nord, men tyder samstundes på avgrensa infiltrasjonskapasitet. På bakgrunn av dette tilråder Norconsult at infiltrasjonsarealet ikkje vert lagt heilt i aust på tomta. For å kunne fastsette infiltrasjonskapasitet meir nøyaktig, og for å avgrense infiltrasjonsarealet mot aust er det naudsynt med ytterlegare undersøkingar.

Av vidare undersøkingar tilråder Norconsult gjennomføring av infiltrasjonstestar i felt, med tidtaking av kor raskt vasstanden søkk per grop for måling av faktisk vassleidningsevne i aktuelle massar. I tillegg bør ein utføre sjakting mot grop nr. 2 for å avgrense infiltrasjonsarealet mot aust. Der det er høgt grunnvassnivå er ikkje infiltrasjon av overvatn tilrådd.

Norconsult sin overordna vurdering er at massar under torvlaget er godt eigna for infiltrasjon av overvatn, og det er forventa svært høg vassleidningsevne i dei aktuelle massane.

Utfelt masse i sedimentasjonsbassenget må fjernast ved behov, og filtermassen må bytast regelmessig for å oppretthalde reinseevne. Prøvetaking vil fastsette frekvens for dette. Ope basseng er ønskeleg, for å lette overvaking og vedlikehald.

Ved utskifting av infiltrasjonsmasse må denne utarbeidast i naturstein/elvestein for å hindre sprengsteinspartiklar i å nå elva. Partiklar frå sprengstein kan reagere kjemisk med vatnet og har ein flisete og skarpkanta form som kan skade gjellevev hos fisk, og filterapparat og gjeller hos dyreplankton og botndyr, [3].

Ved realisering av fase B er det behov for mengderegulering av ureint påslepp til kommunal spillvassleidning. Mogleg plassering av fordrøyingsbassenget på opsjonstomta til VØR er gitt som nr. 4 i Figur 3.

Avrenning frå rein sone i fase B vil koplast mot avrenning frå rein sone i Fase A, med ny vurdering av kapasitetsbehov i det kombinerte sedimentasjons- og fordrøyningsbassenget.

Risiko for forureina avrenning frå reine soner, med tiltak, er presentert risikovurderinga gitt i tabell 4, vedlegg [1].

(12)

Side 10 av 16 3.1 Moglege bruksområde for reint vatn

Moglege bruksområde for vatnet i sedimentasjonsbassenget er:

- Vatning av kompostranken i tørre periodar, eller som kjølemiddel ved for høg temperatur.

o Avfall Norge sin rettleiar for beste praksis av kompostering av hageavfall gir at regulering av varme, fukt og lufttilgang er viktig for ein optimal prosess, og at vassinnhaldet bør vere ca. 60%, [4].

- Bruk som spedevatn i biogassprosessen, som ei alternativ løysing ved for høgt innhald av nitrogen.

3.2 Reinsing av prosessvatn i biogassanlegget

I hovudsøknad om utsleppsløyve til biogassanlegg er det presisert at prosessvatn vert resirkulert i biogassanlegget, og evt. overskotsvatn vert reinsa i eit mikroflotasjonsanlegg. Mikroflotasjon gir to produkt; ein del reinsa vatn og ein del skum/slam. Skumdelen inneheld mellom anna nitrogenforbindingar som kan verte blanda og tørka saman med fiberrike fraksjonar til bruk i jordforbetringsmiddel. Fordelen med mikroflotasjon er at sannsynet for nitrogenforgifting i biogassprosessen vert redusert når nitrogen fellast ut. Planen for produkt nr. to; det reine vatnet, var å føre dette til kommunalt spillvassnett. Ved løyve til ny løysing med inndeling i soner, kan dette reinsa avløpet frå biogassanlegget gå til filteranlegget. For aktuelle volum og fleire detaljer, sjå hovudsøknad.

4 Vurdering av effekt på omgjevnadene knytt opp mot regelverk

Relevant regelverk er:

- Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfaldlova), §§ 8 – 12, [5].

- Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vassforskrifta), [6].

4.1 Kunnskapsgrunnlaget

Hensikta med §8 i naturmangfaldlova er å fremme avgjerder basert på kunnskap om artar sin bestandssituasjon, naturtypar sin spreiing og økologiske tilstand, i tillegg til effekten av påverknader.

Ørstavassdraget er eit nasjonalt laksevassdrag, der lengda på lakseførande strekning er 23,2 km med utlaup i nasjonal laksefjord, [7].

Lakseregisteret til Miljødirektoratet oppgir gytebestandsmåloppnåing og haustingspotensiale i Ørstaelva som god, og genetisk integritet som svært dårleg. Samanlagt gir dette eit svært dårleg resultat. Sjøørret vert kategorisert som omsynskrevjande, der avgjerande påverknadsfaktorar er fysiske inngrep og lakselus. Det er ingen bestand av sjørøye, [7].

Vassforskrifta viser til Vann-Nett for opplysingar om vassførekomsten, [8]. Nedre del av Ørstaelva, frå og med krysset der elvene frå Follestaddalen og Åmdalen vert foreinte og heilt ned til sjøen, er målt til

(13)

Side 11 av 16 4,12 km. I Vann-Nett er det registrert ny informasjon for nedre del av Ørstaelva sidan innsendt søknad om utsleppsløyve for biogassanlegg. Tabell 1 oppsummerer gitt tilstand per kvalitetselement.

Tabell 1: Tilstand i Ørstaelva, [8].

Kvalitetselement Tilstand

Påvekstalgar Forsuringsindeks periphyton AIP Svært god

Trofiindeks begroingsalger PIT Svært god

Bunnfauna Gjennomsnittleg score per takson ASPT God

Raddum forsuringsindeks 2 Svært god

River Acidification Macroinvertebrate index RAMI Svært god

Fisk Anadrom fisk kategorisystem Dårleg

Kvalitetsnorm for laks etter koblingsnøkkel Svært dårleg

Forsuringstilstand pH Svært god

Nitrogenforhold Ammonium Svært god

Organisk nitrogen Moderat

Fosforforhold Totalfosfor Svært god

Med omsyn til næringsforureining gir Vann-Nett at diffus avrenning frå beite og eng påverkar nedre del av Ørstaelva i middels grad.

Artsdatabanken sitt kart viser kvar i Noreg artar er observert. I nærområdet til Melsgjerdet 3, er det gjort funn av raudlista elvemusling oppstraums for tomta. Elvemusling er kategorisert som sårbar (VU) og tilhøyrar artsgruppa blautdyr. Funnet vart gjort i 1973, og har koordinatpresisjon på 10.000 m. Det betyr at registrert punkt er senter i ein sirkel med radius på 10 km, og elvemuslingen sin faktiske plassering kan ha vore 10 km lengre oppe i elva, [9]. Årsaka til låg presisjon knytt til ein del funn, kan ha med alderen å gjere og at punktet er registrert på bakgrunn av beskriving i staden for eksakte GPS- koordinater. I andre tilfelle kan låg presisjon ha bakgrunn i eit bevisst ønske om ikkje å oppgje eksakt posisjon dersom arten er særs truga eller verdifull.

Elvemusling var tidlegare kalla elveperlemusling. Gjennom århundrar har det vore intenst fiske på muslingen på grunn av evna den har til å danne perler, men sidan 1993 har den vore freda i Noreg, [10].

Det er nyleg hevda funn av elvemusling nedstraums for planområdet. I påvente av undersøking og dokumentasjon må ein anta at dette er tilfelle.

Elvemusling er i hovudsøknad om utsleppsløyve til biogassanlegg beskriven som den einaste raudlistearten i nærområdet, med støtte i informasjon gitt i reguleringsplanen for Melsgjerdet industriområde. Ved nærare studie av artskartet i dag, er det registrert eit «nytt» funn i nærområdet.

Det viser seg at dette spesifikke punktet i kartet byter mellom å vise detaljar for fire ulike artar, der to arter er livskraftige (LC) og to er kategorisert som nært truga (NT) raudlisteartar. Denne ustabiliteten er nok årsaka til at informasjonen ikkje kom med i hovudsøknaden, då punktet viste seg som ein livskraftig art. Aktuelt punkt ligg nordvest for Melsgjerdet 3, på andre sida av elva.

(14)

Side 12 av 16 Etter direkte kontakt med artskart-ansvarleg og institusjonen ansvarleg for funndata, er saka oppklara.

Observasjonane er gitt med identiske koordinatar og det er tilfeldig kva som viser i kartet på framsida.

Artskartet handterer vanlegvis slike overlappande observasjonar, men av tekniske årsaker knytt til dette spesifikke punktet har ikkje informasjonen komme fram på ein god måte.

Ved å teikne eit omriss rundt interesseområdet og velje «liste» i utvalet, kjem alle aktuelle artar opp;

sandsvale (NT), kattugle (LC), stare (NT) og svartkvit flugesnappar (LC). Stare (10 stk.) og sandsvale (5 stk.) var observert i høvesvis 1987 og 1956.

Til orientering fanst ikkje punktet i artskartet ved det tidspunktet reguleringsplanen sist vart revidert, (09.04.19) då funndata vart registrert i databasen i etterkant (okt. 2019). Koordinatpresisjon for både stare og sandsvale er på 5000 m, noko som uansett understrekar stor usikkerheit knytt til funna.

Nordaust for planområdet ved Dalevegen, vart framandarten Parkslirekne registrert i 2011 med koordinatpresisjon på 5 m. Dette er ein karplante med svært høg risiko (SE).

4.2 Effekten av endra avrenningssituasjon

Med bakgrunn i naturmangfaldlova §9; vurdering etter føre-var-prinsippet, og §10:

økosystemtilnærming og samla belastning, gjer VØR ein vurdering av korleis ønskt endring påverkar omgjevnadene.

Soneinndeling av arealet utandørs avgrensar handtering av risikomateriale utelukkande til urein sone.

Risikoen der ligg i avrenning frå organisk materiale og avfall, som udiskutabelt må gå til kommunalt nett for reinsing.

Organisk avrenning kan forårsake kunstig auke i næringsinnhaldet, medan avrenning frå avfall kan skade omgjevnadene dersom komponentar av farleg avfall er til stades.

I reine soner vert berre risikofritt materiale handtert, dermed er faren knytt til avrenning svært låg.

Med iverksette tiltak oppå den allereie låge risikoen, vert faren for negativ effekt på omgjevnadene, slik VØR ser det, svært låg. Sjå elles kap. 3 for handtering av avrenning i reine soner, og tabell 4 i vedlegg [1] for risikovurdering knytt til denne avrenninga.

Med andre ord; VØR sin aktivitet skal ikkje vere til skade eller ulempe for omgjevnadene på Melsgjerdet. Miljøet vil vere godt verna gjennom godt planlagde bygg på eit tilpassa uteområde, sikre driftsmetodar og beste tilgjengelege teknologi, jamfør naturmangfaldlova §12.

Formålet i vassforskrifta med å sikre vern og berekraftig bruk av vassførekomstane, skal også vere ivaretatt gjennom tiltak i søknaden.

(15)

Side 13 av 16 4.2.1 Fase A

Sjå kapittel 2.1 for soneinndeling av uteområdet i fase A. Risiko er knytt avrenning frå avfallslevering i hytterenovasjonspunktet.

Risiko for innhald av farleg avfall i restavfallsfraksjonen er svært låg, men til stades. Plukkanalysar viser at 2 % farleg avfall er funne i VØR sitt restavfall på grunn av feilsortering, sjå vedlegg [7]. Størsteparten av det farlege avfallet i restavfallet er sprayboksar. Styret i VØR har på generelt grunnlag vedteke å setje i verk innsamlingsaksjonar for farleg avfall to ganger per år, fom. 2021. Dette er eit generelt tiltak for å redusere farleg avfall i restavfallet. Statistikk for avfallsbransjen utført av Mepex, syner at henteordning gir betre innsamlingsresultat enn bringeordning.

På grunnlag av teoretisk risiko knytt til handtering av restavfall vert bilar reingjort inni hallen i urein sone, før utkøyrign til reint uteområde. Alternative reingjeringsmetoder er bruk av trykkluft eller vatn, der førstnemnde er preferert då dette ikkje medfører avrenning. VØR vil rette seg etter Norconsult sin detaljprosjetering og velje den beste og mest praktiske reinsemetoda.

Papirhallen skal huse følgjande fraksjonar: papp/ papir og emballasje av plast, glas og metall. Når det gjeld kvalitet på innsamla plast viser Grønt Punkt Norge sin plukkanalyse frå 14.11.2017 ei restavfallsmengd på 4,7 %. Papir/papp og plast vert levert i same behaldar, med påfølgjande ettersortering innan vidaresending. Ut i frå visuell vurdering i denne arbeidsoperasjonen anslår VØR eit restavfallsinnhald på maksimalt 5% i papirfraksjonen. VØR utfører regelmessige stikkprøvekontroller av glas og metall, der gjennomsnittet av dei 6 siste leveransene til VØR viser 0,9%

restavfall. Kort oppsummert er innhaldet av restavfall i aktuelle fraksjonar lågt, slik at 2% av dette igjen vil utgjere ei svært låg mengd farleg avfall.

Plastforureining i innsamla papiravfall er ei aktuell sak hjå VØR. Mottaket for vidarebehandling av papiret er avhengig av reine fraksjonar for å mogleggjere gjenvinning, og VØR jobbar kontinuerleg for betre kvalitet internt og gjennom kommunikasjon til innbyggjarar i Volda og Ørsta. Denne typen forureining er eit eksternt problem og vil ikkje ha innverknad på avrenningssituasjonen på Melsgjerdet.

All omlasting og handtering av avfall skal skje innandørs slik at flygeavfall ikkje vil oppstå og utomus- området ikkje vert påverka. Avrenning frå alle bygg og hytterenovasjonspunktet vert kopla mot kommunalt nett via oljeavskiljar for reinsing.

Rein sone i fase A, dvs. største del av uteområdet vil vere fri for risikomateriale slik at ingen skadelege stoff skal nå omgjevnadene.

(16)

Side 14 av 16 4.2.2 Fase B

Sjå kapittel 2.2 for soneinndeling av uteområdet i fase B. Risiko er knytt avrenning frå frilandskompostering, tappepunkt for biorest og bygg med jordforbetringsmiddel og avvatna biorest.

All trafikk som passerer frå urein- til rein sone skal reingjerast iht. beste metode i Norconsult sin detaljprosjektering; med trykkluft eller vatn.

Som eit tiltak for å avgrense avrenning og tilgrising av uteområdet vil det vere transportband mellom hallane, og overbygd tappepunkt for biorest. Angåande komposteringa er det per no plan om duk som toppdekke på ranken, men det kan verte aktuelt med ein eigen bygningskonstruksjon med tak og tett botn, for betre kontroll på prosessen og for å hindre avrenning. Detaljprosjektering vil gi svar på dette før fase B vert bygd ut. Avrenning må uansett minimerast.

Risikoen i fase B består utelukkande av avrenning frå organisk materiale i urein sone (R1).

Fordrøyningsbassenget tek imot avrenning herifrå, med vidare kopling til kommunalt nett for reinsing.

Avrenning frå reint uteområde i fase B vert kopla til rein sone i fase A og skal ikkje utgjere noko fare for omgjevnadene.

(17)

Side 15 av 16

5 Kjelder

[1] Norva24, (2021, 24.02), sandfang:

https://norva24.no/lar-sandfang-fulle-vatt-dyrt/

[2] MTF, Miljø- og Fluidteknikk AS (MTF). (2021, 24.02), partikkelavskilling:

https://mft.no/mer-om-partikkelavskilling-overvann/

[3] NVE. (1998, 11). Massedeponering av sprengstein i vann – forurensningsvirkninger. Sprengstein https://publikasjoner.nve.no/rapport/1998/rapport1998_29.pdf

[4] Avfall Norge. (2016, 03). Beste praksis for kompostering av hageavfall:

https://avfallnorge.ams3.digitaloceanspaces.com/avfall-norge-no/dokumenter/Beste-

praksis-kompostering-av-hageavfall-veileder-2016.pdf?mtime=20170503080903&focal=none [5] Lovdata (2021, 24.02). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfaldlova):

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100

[6] Lovdata (2021, 24.02). Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vassforskrifta):

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12-15-1446/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

[7] Miljødirektoratet (2021, 24.02). Lakseregisteret:

https://lakseregisteret.fylkesmannen.no/visElv.aspx?vassdrag=%c3%98rstaelva&id=095.Z

[8] NVE (2021, 24.02). Vann-Nett:

https://www.vann-nett.no/portal/#/waterbody/095-85-R

[9] Artdsatabanken (2021, 24.02). Artskart:

https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/41829,6925943/14/background/greyMap/filt er/%7B%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRe covered%22%3A%5B2%5D%2C%22BoundingBox%22%3A%22POLYGON%20((40778.671875%

206925370.177734374%2C42878.4296875%206925370.177734374%2C42878.4296875%206 926515.259765624%2C40778.671875%206926515.259765624%2C40778.671875%20692537 0.177734374))%22%2C%22Style%22%3A1%7D

[10] Store norske leksikon (2021, 24.02). Elvemusling:

https://snl.no/elvemusling

(18)

Side 16 av 16

6 Vedlegg

- Vedlegg [1] Risikovurdering, VØR……….…3 sider - Vedlegg [2] Infiltrasjonsløysing, Norconsult………...…..1 side - Vedlegg [3] Snitt – infiltrasjonsløysing, Norconsult………..…...1 side - Vedlegg [4] Plankart – infiltrasjonsløysing, Norconsult………..…...1 side - Vedlegg [5] Snølagring, Norconsult……….…..1 side - Vedlegg [6] Vurdering av infiltrasjonskapasitet, Norconsult………..………23 sider - Vedlegg [7] Plukkanalyse for restavfall, VØR……….….1 side

(19)

Side 1 av 3 Risiko uttrykkjer den faren som uønskte hendingar representerer for menneske, miljø og materielle verdiar. Måling av risiko vert utført i ein risikoanalyse samansett av sannsyn og konsekvens, her i ei 4x4 matrise. Talfesting skjer iht. tabell 1, 2 og 3. Risikoanalysen er et verktøy for å treffe naudsynte tiltak som gjer at skadeleg utslepp til omgjevnader ikkje vil skje. Tabell 4 viser sjølve vurderinga.

Analysen inneber å kartlegge kvar det kan gå gale, og vurdere korleis uønskte hendingar kan avverjast.

Tabell 1: Sannsyn

Kategori Forklaring Verdi

Usannsynleg Hendinga skjer sjeldnare enn 1 gang per 10. år 1

Lite sannsynleg Ei hending i løpet av 10 år 2

Mindre sannsynleg Ei hending i løpet av eitt år 3

Sannsynleg Fleire hendingar i løpet av eitt år 4

Tabell 2: Konsekvens

Kategori Forklaring Verdi

Liten Liten intern lekkasje / på området 1

Middels Uheldige belastninger eller skader på miljø 2

Stor Alvorleg miljøskade med behov for behandling 3

Katastrofal Langvarig miljøskade 4

Tabell 3: Risikodiagram

Hending

Verdi

Konsekvens

Liten Middels Stor Katastrofal

1 2 3 4

Sannsyn

Usannsynleg 1 1x1 = 1 1x2 = 2 1x3 = 3 1x4 = 4

Lite sannsynleg 2 2x1 = 2 2x2 = 4 2x3 = 6 2x4 = 8

Mindre sannsynleg 3 3x1 = 3 3x2 = 6 3x3 = 9 3x4 = 12

Sannsynleg 4 4x1 = 4 4x2 = 8 4x3 = 12 4x4 = 16

Tabell 5: Fargekoda alvorlegheitsgrad

Verdi Farge Betydning

1-3 (4) Grøn Akseptabel risiko

(4) 5-7 Gul Behov for tiltak

8-16 Raud Uakseptabel risiko

(20)

Side 2 av 3 Tabell 4: Risikovurdering av fare for forureina avrenning frå reine soner i fase A og B

(21)

Side 3 av 3 Forts. Tabell 4: Risikovurdering av fare for forureina avrenning frå reine soner i fase A og B

(22)

Oppdragsgjevar: Aurstad Tunnel AS Oppdragsnr.: 5203412 Dokumentnr.: IF01

2021-03-25 | Side 1 av 1 x:\nor\oppdrag\ålesund2\520\34\5203412\5 arbeidsdokumenter\54 va\infiltrasjon\5203412_va_notat

eksternt_infiltrasjon.docx

Til: Aurstad Tunnel AS Frå: OleVas

Dato 2021-03-25

Infiltrasjonsløysing

Det er etter ønskje frå byggherre utarbeida forslag til infiltrasjonsløysing.

På prinsippnivå fungerar infiltrasjonsanlegget som følgjer:

Avrenning frå overflater på området renn gjennom sandfang mot fordrøyings-/sedimenteringsbasseng, her frå vert vatnet ved normal drift pumpa gjennom ei fordelingsleidning mot infiltrasjonsbassenget. Her renn vatnet ut over overflata på bassenget og trenger ned i massene. Lagdelinga i bassenget vert som følgjer;

1. Eit vekstsjikt der ein plantar våtmarksplanter som kan suge opp ein god del av vatnet og vil stoppe eventuelle restar av olje og biofilm som ikkje vert stoppa i sedimentasjonsbassenget.

2. Filtersjikt av homogen sand som polerar og filterar vatnet.

3. Infiltrasjonsjikt med velgradert grus/sand som transporterar vatnet vidare til eksisterande masser i grunnen.

For å sikre drift også i kalde periodar om vinter, har ein overløp som førar ned til infiltrasjonsrør som ligg nede i eit filtersjikt. Dette sikrar at sjølv om vekstsjiktet frys eller får redusert leideevne, vil vatnet kunne finne veg ned i grunnen.

For kontroll av vasskvalitet etablerast det ein brønn for prøvetaking nedstrøms for infiltrasjonsanlegget. Her kan ein kontrollere grunnvatnet etter oppsett prøveplan eller etter behov. Ved å take ut prøver av vatnet før det renn ut i infiltrasjonsbassenget, kan ein seie noko om reinseeffekta til anlegget.

Bassenget vil få variabelt vassnivå etter regnintensitet, og har ei arbeidsdjupne på 0,5 m. Ved 0,1 m vil vatnet byrje å renne ned til infiltrasjonsrøra og fordelast der. Om dette ikkje svell unna i periodar, kan vatnet stige 0,4 m til før ein nivåmålar automatisk stenger pumpene og då også so å seie alt av tilføring av vatn. Det vil i dei verste situasjonane kunne gå i nødoverløp som vert sett inn på spillvassleidning for vidare transport vekk. Dette samla fordøyingsvolumet for heile anlegget vert svært stort, so det er svært lite sannsynleg dette nødoverløpet kjem til nytte.

Ved ein brannsituasjon, vil alle pumper stengast av automatisk slik at infiltrasjonsbassenget vil ikkje verte tilgrisa med eventuell forureining frå ein brann. Sløkkjevatn vil samlast i fordrøyings-/sedimentasjonsbasseng for seinare tømming med pumpebil.

Det er teke masseprøver for å berekne infiltrasjonsevna for området, og desse resultata vert presentert i eigen rapport. Dimensjonar for anlegget vil verte bestemt ut frå resultata av infiltrasjonsrapporten.

02 2021-03-25 For behandling eksternt OleVas ToLRe ToBje

01 2021-03-19 For behandling eksternt OleVas ToLRe ToBje

Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidd av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult AS. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier.

(23)

Infiltrasjonsbreidde = halvfull dam Maks vasstand + 0,5 m

Overløpsdjupne mot rørinfiltrasjon + 0,1 m

Infiltrasjonsflate Våtmarksplanter

Vekstmasse

Filterlag

Infiltrasjonsrør Bentonitmatte/tettning

Pumpeleidning

Topp asfalt + 28,7

Snitt A-A

Murt vange

Spillvassleidning

Nødoverløp mot spillvassnett

Overløp til infiltrasjonsrør Nivåmålar for automatisk stenging av pumper

Infiltrasjonsbreidde = halvfull dam Maks vasstand + 0,5 m

Overløpsdjupne mot rørinfiltrasjon + 0,1 m

Infiltrasjonsflate Våtmarksplanter

Vekstmasse

Filterlag

Infiltrasjonsrør Bentonitmatte/tettning

Pumpeleidning

Snitt B-B

Topp asfalt + 27,8

Murt vange

Overløp til infiltrasjonsrør

Eksisterande terreng Eksisterande terreng

Isolasjon

Underside myrlag Brønn for prøvetaking

Bentonitmatte/tettning

Prøvetakingsrør

Foringsrør

Grunnvasspeil

"X:\nor\oppdrag\Ålesund2\520\34\5203412\BIM\VA_TI\Arkfil\\lay_VA-infiltrasjon.dwg - OleVas - Plottet: 2021-03-25, 09:48:43 - LAYOUT = Z103 - XREF = T_Kart, Arbeidstegning-VA-plan-pumping, Arbeidstegning-infiltrasjonsanlegg, A-5203412- Situasjonsplan"

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Tegningsnummer

Oppdragsnummer Revisjon

Målestokk

Infiltrasjonsløysing Snitteikning A og B

1:50 VØR Melsgjerdet

Z103 Aurstad Tunnel AS

5203412

A3

E01

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

E01 2021-03-25 For godkjennelse hos myndigheter OleVas ToLRe ToBje

(24)

44/1

44/14

44/22 44/20

44/25

Traktorveg med veite

Veite

+27 +27

+27

+29

+26 +28

+25 +21 +29

B B

A A

Pumpeleidning OV

Infiltrasjonsleidning

Infiltrasjonssone avsett areal

endeleg areal avklarast

Pumpeleidning urein OV frå fase B

Brønn for prøvetaking

endeleg plassering avklarast

Overløpskummar til infiltrasjonsrør

Kum for nødoverløp

Linjedrenering

Fordrøying og

oppsamling sløkkjevatn

Ø20

FG +27,3 FG +28,3

FG +30

Linjedrenering

Avfallshandtering

Administrasjon

Vaskehall

Omlasting

Vekt

For framtidleg fase B

Linjedrenering

"X:\nor\oppdrag\Ålesund2\520\34\5203412\BIM\VA_TI\Arkfil\\lay_VA-infiltrasjon.dwg - OleVas - Plottet: 2021-03-25, 09:48:42 - LAYOUT = Z102 - XREF = T_Kart, Arbeidstegning-VA-plan-pumping, Arbeidstegning-infiltrasjonsanlegg, A-5203412- Situasjonsplan"

Tegningsnummer

Målestokk

Infiltrasjonsløysing Plankart

1:250 VØR Melsgjerdet

Z102 Aurstad Tunnel AS

5203412

A1

E01

E01 2021-03-25 For godkjennelse hos myndigheter OleVas ToLRe ToBje

(25)

44/5

44/21

45/11 44/2

44/1

44/14

44/22

44/22 44/20

44/23

45/12 44/25

"X:\nor\oppdrag\Ålesund2\520\34\5203412\BIM\VA_TI\Arkfil\\lay_VA-plan og profil-pumping.dwg - OleVas - Plottet: 2021-03-22, 09:00:59 - LAYOUT = T001 - XREF = A-5203412- Situasjonsplan, T_Kart, T_GEOM-VA-kart, Arbeidstegning-VA-plan-pumping"

Tegningsnummer

Målestokk

Snøopplag Mogleg plassering VØR Melsgjerdet

T001 FORELØPIG 2021-03-22

Aurstad Tunnel AS

5203412

A3

B01

Snøopplag

Snøopplag Snøopplag

Snøopplag

B01 2021-03-22 For info/kommentar hos eksterne parter OleVas ToLRe ToBje

(26)

Oppdragsgiver: Aurstad Tunnel AS

Oppdragsnr.: 5203412 Dokumentnr.: RIM-01

2021-03-25 | Side 1 av 6 x:\nor\oppdrag\ålesund2\520\34\5203412\5 arbeidsdokumenter\54 va\infiltrasjon\5203412_rim-01_vurdering av

infiltrasjonskapasitet.docx Til: Richard Øyre Fra: Gro Eggen Dato 2021-03-25

Melsgjerdet VØR - Vurdering av infiltrasjonskapasitet

Bakgrunn

I forbindelse med utbygging av avfallsanlegg på Melsgjerdet er det planlagt å infiltrere overvann i stedlige masser. Resipient for det infiltrerte overvannet er Ørstaelva, som renner ca. 60 m nord for det planlagte infiltrasjonsarealet.

Norconsult har gjort en vurdering av infiltrasjonskapasitet i stedlige masser nedstrøms aktuelt infiltrasjonsareal. Vurderingen ligger til grunn for dimensjonering av infiltrasjonsløsning for overvannshåndtering fra den aktuelle eiendommen.

Lokalisering og grunnforhold

Avfallsanlegget er planlagt etablert på Melsgjerdet, øst i Ørsta kommune. Geografisk lokalisering framgår av figur 1.

Figur 1: Lokalisering av Melsgjerdet, Ørsta kommune. Blått areal i flyfotografiet viser aktuelt område for infiltrasjon av overvann, rød sirkel viser hvor det er utført undersøkelser.

(27)

infiltrasjonskapasitet.docx

Det aktuelle området ligger er opprinnelig dekket av myr og torv-masser i relativt høy mektighet. I følge løsmassekart fra NGU (figur 2) består grunnen av elve- og bekkeavsetninger, og det forventes høy vannledningsevne. Kart over infiltrasjonspotensiale viser at det forventes god infiltrasjonsevne i stedlige masser. Det aktuelle området som skal utnyttes til industriområde er allerede masseutskiftet med geoteknisk stabile masser (se flyfotografi i figur 1), men myrområdet mellom industriområdet og elva er intakt.

Figur 2: Løsmassekart fra ngu.no. Det undersøkte området er avmerket med rød sirkel i kartet.

Figur 3: Forventet infiltrasjonspotensiale i stedlige løsmasser (fra ngu.no)

(28)

Retning for grunnvannstrøm er mot Ørstaelva, som renner ca. 60 meter lengre mot nord fra det planlagte infiltrasjonsarealet.

Undersøkelse

Det er gravd sjakter med gravemaskin i 6 groper (grop 1-6), lokalisering av gropene fremgår av

prøvetakingsplanen i figur 4. Grop 1 og 2 ligger i aktuelt område for etablering av infiltrasjonsanlegg for overvann, mens Grop 3-6 ligger nedstrøms dette arealet. I hver grop ble det gravd ned til 3 m dyp, eventuelt til grunnvann, eller underliggende tette masser. Av aktuelle vannførende sjikt i gropene er det tatt ut

løsmasseprøver for kornfordelingsanalyse. Sjakting og prøveuttak ble utført av entreprenør Aurstad etter dialog med Norconsult, og beskrivelse av grunnforholdene er basert på observasjoner og fotografier gjort av entreprenøren.

Figur 4: Prøvetakingsprogram for vurdering av infiltrasjonskapasitet, det er gjort sjakting med gravemaskin i grop 1-6.

Skravert areal indikerer aktuelt område for etablering av infiltrasjonsanlegg for overvann.

Massene i 5 av sjaktene kan basert på feltobservasjoner karakteriseres som grov morene under et relativt mektig lag med organisk jord/myrmasser. Dette gjelder gropene 1, 3, 4, 5 og 6. Grop 2 ligger rett sør for opprinnelig myrområde, og massene i dette punktet er mindre grove masser. Gropa ble fylt med vann under sjaktingen. Feltlogg med bilder er vedlagt (vedlegg A).

Totalt 6 prøver (én pr grop) ble sendt inn til ALS Laboratory Group for kornfordelingsanalyse (12 fraksjoner;

fra 0,002 til 2 mm).

(29)

Resultater

Resultater fra grunnundersøkelsen er vist i vedlegg B (kornfordelingskurver). Komplette analyserapporter fra laboratoriet ligger i vedlegg C. Basert på kornfordelingskurven er det hentet ut verdier for D10, D50 og D60- fraksjonen. Videre er sorteringsgrad og hydraulisk ledningsevne beregnet. Hydraulisk ledningsevne er beregnet ved Hazens formel.

En oppsummering av jordfysiske parametere er vist i tabell 1.

Tabell 1: Jordfysiske parametere for jordprøver fra grop 1 til 6, Melsgjerdet.

Prøvetakings- dyp (cm)

D10 D50 D60 Sorteringsgrad K (m/s)

1-1 75-330 0,25 - - - 7,2 x 10^-4*

2-1 190-230 0,06 0,2 0,24 4 5,0 x 10^-5

3-1 90-300 1,35 - - - 2,1 x 10^-2*

4-1 190-310 1,5 - - - 2,5 x 10^-2*

5-1 110-180 1,35 - - - 2,1 x 10^-2 *

6-1 80-120 0,75 - - - 6,5 x 10^-3 *

* Usikker verdi, sorteringsgrad ikke beregnet.

I henhold til siktekurvene og verdiene i tabell 1, representerer 5 av de innsendte prøvene (1-1, 3-1, 4-1, 5-1, 6-1) svært grove masser. For disse prøvene var D10-verdien i fraksjonen middels til grov sand og

løsmassene kan karakteriseres som sandig grus. Prøve 2-1 var mindre grov, med D10-verdi i overgangen mellom grov silt og fin sand. Massene i denne prøven kan karakteriseres som siltig sand. Bilder fra

feltarbeidet viser grove, men svært usorterte masser i 5 av gropene (1, 3, 4, 5 og 6), og det kan observeres relativt høy andel av rullestein i gropene. Bilde av grop 2 viser gravesjakt som er fylt med vann. Området hvor grop 2 er gravd er allerede masseutskiftet i forbindelse med grunnarbeidene i området, og resultatet fra denne prøven vurderes å ikke være representativ for resten av det undersøkte området.

Prøvene 1-1, 3-1, 4-1, 5-1 og 6-1 var for grove til å bestemme D60-fraksjonen ut ifra kornfordelingsanalysen, og sorteringsgrad (D60/D10) var ikke mulig å bestemme. Verdiene for hydraulisk ledningsevne (beregnet med Hazens formel) må derfor betraktes som veiledende da det ikke var mulig å oppfylle kriterium (sorteringsgrad

> 5) for bruk av denne formelen. For prøve 2-1 var det mulig å bestemme sorteringsgrad, og beregnet verdi for hydraulisk ledningsevne i denne prøven vurderes å være mer reell. Massene i grop 2 er imidlertid vurdert å ikke være representative for resten av det undersøkte området.

Grunnvann ble påtruffet ved ulike dyp ved undersøkelsen. Ifølge prøvetakingsloggen ble det påvist grunnvann ved 230 cm dyp i grop 2 (målt fra topp myr) og 180 cm dyp i grop 5. I øvrige groper er det ikke påtruffet grunnvann. Bilde av grop 2 (se vedlagt feltlogg) viser at denne er fylt med vann, som trolig skyldes tilsig fra myra i nord, Det ble ikke observert at vannet sank ned i grunnen, og ifølge entreprenør står

grunnvannet høyere i østlig del av eiendommen.

Det mistenkes at det er et hengende grunnvannsspeil i området, som har forårsaket myrdannelse på terrengoverflaten, og det er trolig et tett lag mellom myra og underliggende grovere masser, som forhindrer vertikal drenering av denne. Infiltrasjon av overvann må gjøres i det dypereliggende grove laget. Det er viktig at myra ikke punkteres som følge av etablering av infiltrasjonsanlegget, da dette vil medføre drenering av myra. Ved masseutskifting og etablering av infiltrasjonsløsning er det derfor essensielt med god plastring av nordlig vegg, i grensen mot myrområdet.

(30)

Vurdering av infiltrasjonskapasitet

Overordnet vurderes det at stedlige masser under torvlaget er godt egnet for infiltrasjon av overvann. Ved D10-fraksjon i størrelsesorden middels grov sand forventes det svært høy vannledningsevne i de aktuelle massene. På grunn av grove og usorterte masser, har det ikke vært mulig å fastsette infiltrasjonskapasiteten til stedlige masser basert på undersøkelsene og siktekurvene.

Dersom en legger en hydraulisk ledningsevne på 1-5 x 10^-4 m/s til grunn (typisk verdi for elvesand), tillater en lokal økning av grunnvannsnivået på 0,5 m ved infiltrasjonsarealet og bruker en verdi for hydraulisk gradient på 0,1, vil infiltrasjonskapasitet i stedlige masser være i størrelsesorden 400 – 2000 l pr m² og døgn (18 - 90 l pr m² og time).

Det er imidlertid avdekket et avvik i grop 2, som ble fylt med vann under undersøkelsen. Massene i dette området er tidligere masseutskiftet og er ikke representative for øvrig areal, men da det samler seg vann i gropa tyder dette på begrenset infiltrasjonskapasitet i grunnen. I tillegg har entreprenør opplyst om at grunnvannet står høyt i nordøstlig del av eiendommen. Det anbefales derfor at infiltrasjonsarealet ikke legges i østlig del av det aktuelle området.

For å kunne fastsette infiltrasjonskapasitet i stedlige masser mer nøyaktig, og for å avgrense infiltrasjonsarealet mot øst er det nødvendig med ytterligere undersøkelser i felt.

Videre undersøkelser

Det bør gjennomføres infiltrasjonstester i felt for å måle faktisk vannledningsevne i de aktuelle massene in situ. Det anbefales gropinfiltrasjon på grunn av mye stor stein i massene, som gjør infiltrometer uegnet for bruk. Ved gropinfiltrasjon graves det en grop i bakken som fylles med vann. Deretter måles tiden det tar før vannstanden har sunket en viss lengde i gropa. Testen bør gjøres med flere repetisjoner.

Videre bør det gjøres sjakting mot grop 2 for å avgrense infiltrasjonsarealet mot øst. Der det er høyt grunnvannsnivå anbefales ikke infiltrasjon av overvann.

Resipientvurdering og overvåking

Infiltrert overvann vil strømme gjennom stedlige masser og transporteres med grunnvannstrømmen mot Ørstaelva i nord. Det er et krav fra myndighetene at vannkvaliteten i Ørstaelva ikke skal påvirkes som følge av infiltrasjonsanlegget.

I utgangspunktet er det ikke forventet forurensning i vannet som skal infiltreres. Alt sigevann fra drift og komposteringsanlegg vil samles opp i et separat OV-system som går til kommunalt nett, slik at overvannet som skal infiltreres består av nedbørsmengder som faller på det aktuelle industriområdet, og eventuelt tilsig fra sidearealer. Vannet forventes å inneholde partikler og eventuelt noe oljeprodukter fra kjøretøy.

Alt overvann skal først samles i et fordrøyningsbasseng før infiltrasjon, og eventuelle partikler i vannet forventes å sedimenteres gjennom fordrøyningen. Det vil være dykket utløp fra fordrøyningsbassenget til infiltrasjonsarealet, slik at eventuelt olje som samler seg på vannoverflaten vil ikke gå til infiltrasjon. Det infiltrerte overvannet forventes derfor i utgangspunktet å ikke inneholde forurensninger som kan påvirke vannkvaliteten i Ørstaelva.

For å overvåke vannkvaliteten på grunnvannet etter infiltrasjon anbefales det at det etableres en grunnvannsbrønn (miljøbrønn) som kan brukes for jevnlig prøvetaking av grunnvannet. For å ha før- dokumentasjon på grunnvannskvaliteten bør brønnen etableres før infiltrasjonsanlegget er tatt i bruk.

Anbefalt lokalisering av brønn framgår av figur 5.

(31)

Figur 5: Oversikt over foreløpig infiltrasjonsareal, og anbefalt lokalisering av miljøbrønn

Dersom det er behov for å prøveta overvannet før infiltrasjon for dokumentasjon på vannkvaliteten, kan det tas ut vannprøver fra infiltrasjonsbassenget, før vannet synker i grunnen, eller fra en påmontert kran på pumpeledning.

Vedlegg

A. Feltlogg med bilder B. Siktekurver

C. Analyserapport fra laboratoriet

J01 2021-03-25 For bruk Gro Eggen Terje

Hansen/Ole Vassbotn

Tone Bjerknes

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(32)

Grop 1 0-75 cm: organisk toppjord

75-330 cm: sandig grus/grov morene

(33)

Grop 2 0-190: myrjord 190-230: siltig sand

Gropa er fylt med vann, dette skyldes ifølge entreprenør innsig fra myrområdet i nord

(34)

Grop 3 0-90 cm: Organisk myrjord

90-300 cm: sandig grus/grov morene

(35)

Grop 4 0-190: organisk toppjord

190-310: sandig grus/grov morene

(36)

Grop 5 0-110 cm: organisk toppjord

110-180 cm: sandig grus/grov morene Grunnvann påtruffet ved 180 cm dyp

(37)

Grop 6 0-80 cm: organisk myrjord 80-120 cm: grusig sand

120-260 cm: grusig sand (ikke analysert, visuelt bedømt).

(38)

Kornfordelingskurver

Prøve 1-1

Siktekurveparametere

d_60 mm

d_50 mm

d_10 0.25 mm

(39)

Prøve 2-1

d_60 0.24 mm

d_50 0.2 mm

d_10 0.06 mm

(40)

Prøve 3-1

d_60 mm

d_50 mm

d_10 1.35 mm

(41)

Prøve 4-1

d_60 mm

d_50 mm

d_10 1.5 mm

(42)

Prøve 5-1

d_60 mm

d_50 mm

d_10 1.35 mm

(43)

Prøve 6-1

d_60 mm

d_50 mm

d_10 0.75 mm

(44)

ANALYSERAPPORT

Ordrenummer : NO2103226 ^Side ^:¹^av⁵

Norconsult AS Prosjekt Melsgjerdet VØR

Kunde : :

93819 Gro Eggen Prosjektnummer

Kontakt : :5203412

Postboks 8984

Adresse : Prøvetaker :----

7439 Trondheim Sted :----

Dato prøvemottak

Norge :2021-03-11 10:18

Epost :[email protected] Analysedato :2021-03-18

----

Telefon : Dokumentdato :2021-03-18 13:54

COC nummer :---- Antall prøver mottatt :6

OF170333

Tilbuds- nummer : Antall prøver til analyse :6

Generelle kommentarer

Denne rapporten erstatter enhver preliminær rapport med denne referansen. Resultater gjelder innleverte prøver slik de var ved innleveringstidspunktet. Alle sider på rapporten har blitt kontrollert og godkjent før utsendelse.

Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultater gjelder bare de analyserte prøvene.

Hvis prøvetakingstidspunktet ikke er angitt, prøvetakingstidspunktet vil bli default 00:00 på prøvetakingsdatoen. Hvis datoen ikke er angitt, blir default dato satt til dato for prøvemottak angitt i klammer uten tidspunkt.

Underskrivere Posisjon

Torgeir Rødsand DAGLIG LEDER

: :

Laboratorium ALS Laboratory Group avd. Oslo Nettside www.alsglobal.no

: :

Adresse Drammensveien 264 Epost [email protected]

Telefon :

0283 Oslo ----

Norge