bistår vi gjerne med det.

{

KVALE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

Postboks 8111 Dep.

0032 Oslo

att.: Seniorrådgiver Kari Skogen

Oslo, 15. august 2014 Vår ref.: KO/25199-50S Ansvarlig advokat:

Stine Snertingdalen

Kvale Advokatfirma DA Fridtjof Nansens plass 4 Postboks 1752 Vika N-Q122 Oslo Tel i-47 22 47 97 00 Fax +47 21 058585 postOkvale.no www.kvale.no NO 947 996 053 MVA

OSLO VEI AS, DETS KONKURSBO, HUKEN - SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN

Vedlagt oversendes søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven.

Dersom Fylkesmannen har behov for supplerende opplysninger og/eller dokumentasjon

bistår vi gjerne med det.

Nærværende søknad med vedlegg i 2 - to - eksemplarer til Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen.

Med ~nJ}lig hilsen

KvAJ1A6VQKATFIRMA DA

keau ~

Advokat

Dok~nt2 www.kvale.no

(

Oppdragsgiver

Oslo Vel AS Konkursbo og Asland Pukkverk, avd. Huken

Rapporttype

Søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2014-08-14

SØKNAD OM

UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

FOR PUKKVERK PÅ GNR 94 BNR 7 OG 244 OG GNR 95 BNR 44 OG 117, AMMERUDVEIEN 300 (HUKEN)

RAMB LL

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

FOR PUKKVERK

pA

GNR 94 BNR 7 OG 244 OG GNR 95 BNR 44 OG 117, AMMERUDVEIEN 300 (HUKEN)

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

Oppdragsnr.: Oppdragsnavn : Dokument nr.:

1350004318

Søknadsprosess for Huken Pukkverk 1

3 (28)

Filnavn: Søknad om utslippstillatelse etter forurensingsloven_Huken Pukkverk 14082014.doc

Revision Dato

Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Revisjansoversikt Revisjon

RambølJ

T F

www.ramboll.no

Dato 00

14.08.2014

Christina Hegge Per Andre Hansen Christina Heaae Per Andre Hansen Per Andre Hansen

Hoveddokument

Revisjonen gjelder

I @ l l

4 (28) SØKNAD OM UTSUPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

INNHOLD

L SØKNADEN OMFATTER ... 6

1.1 Sammendrag søknad ... 6

2. BAKGRUNN ... 6

2.1 Innledning ... 6

f 2.2 Bedriftsdata ... 7

2.3 Historikk ... 7

2.4 Utarbeidelse av søknad ... , ... 9

3. LOKALISERING ... 10

3.1 Plassering ... 10

3.2 Beskrivelse av området ... 10

3.3 Planstatus ... , ... 11

4. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN ... 14

4.1 Pukkverket ... 15

4.2 Asfaltverket ... 15

4.3 Returasfalt ... , ... 15

5. LOVGRUNNLAG, VEILEDERE OG GRENSEVERDIER ... 18

6. KORT BESKRIVELSE AV UTSLIPP ... 19

6.1 Generelt ... , ... 19

6.2 Støy ... 19

6.3 Støv ...•... 20

6.4 Utslipp til jord/ vann ... 20

6.5 Sjenerende lukt ... ' ... 21

6.6 Fremtidig arbeid for å redusere utslipp ... 21

7. RISIKOVURDERING ... 22

7.1 Støy ... , ... 22

7.2 Støv ... 22

7.3 Utslipp til jord og vann ... 22

7.4 Lukt ... 23

8. TILTAK ... 24

8.1 Gjennomførte tiltak ... 24

8.2 Planlagte tiltak ... 25

8.3 Mulige fremtidige tiltak ... 25

9. OPPSUMMERING, KONKLUSJON ... 27

R.mbøll

\

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSlNGSLOVEN

FIGUROVERSIKT

Fig. 1: Beliggenhet i forhold til Oslo by, marka og Groruddalen

Fig. 2: Avstander fra nærmeste naboer til grovknuser (blått) og asfaltverk (rødt) Fig. 3: Eksisterende reguleringsplaner ~ Huken søndre (grå) og Huken nordre (orange)

Fig. 4: Kart som viser at anlegget ligger i kanten av Lillomarka mellom sjøene Breisjøen j NV og Steinbruvann i NØ

Fig. 5: Kart som viser eksisterende situasjon med plassering av viktigste produksjondeler.

VEDLEGG

lA) Teknisk notat gjenbruksasfalt

lB) Teknisk notat gjenbruksandeler i asfalt 2) Fagrapport Støy Huken Pukkverk

3) Fagrapport Støv Huken Pukkverk

4) Fagrapport Vann og jord Huken Pukkverk 5) Teknisk Notat Lukt Huken Pukkverk 6) Situasjonskart over Huken A3

6-28 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

1. SØKNADEN OMFATTER

1.1 Sammendrag søknad

Dette dokumentet omhandler søknad etter Forurensingsloven om å fortsette dagens virksomhet fram til 31.12.2021. Virksomheten omfatter:

Pukkverk med årsproduksjon inntil 250.000 tonn (som tidligere)

Asfaltverk med årsproduksjon inntil 250.000 tonn (mot 150.000 tonn tidligere)

Midlertidig lagring av brukt asfalt {idag ca. 330.000 tonn ( ca. 160.000m³

».

Vi ber om at søknad om fristforlengelse behandles separat og at Boet får en snarlig tilbakemelding på denne søknaden.

2. BAKGRUNN

2.1 Innledning

Rambøll

Oslo Vei AS, dets konkursbo (<<Boet») har avtale med Oslo Kommune v/ Eiendoms- og byfornyelsesetaten om leie, drift og utvinning av området på Ammerudveien 300 (<<Huken») i Oslo (heretter «Leieavtalen»). Avtalen løper frem til 31.12.2020.

Boet har engasjert .&.sland Pukkverk AS for å bistå i anledning den fysiske daglige driften av anlegget.

Driften på Huken forestås i dag på bakgrunn av utslippstillatelse av 26. mars 1992 med endring av 27. mai 1993. Utslippstillatelsen omfatter pukkverksdrift og asfaltverksdrift.

Gjeldende utslippstillatelse for Huken vedrørende forurensning, støy mv. ble gitt av Statens Forurensningstilsyn ("SFT") til Oslo Veivesen. Tillatelsen fastsetter rammer for selve

produksjonen og produksjonsprosessene blant annet med hensyn til støy, støv, uttaksmengder pr. år og liknende. Tillatelsen fulgte virksomheten da denne ble overdratt til Oslo Vei AS, og tillatelsen er ikke tidsbegrenset.

Utslippstillatelsen angir maksimal støy på 50/45/45 dBA (hhv dag/kveld/natt i hh.t lokal forskrift for Oslo kommune). Videre foreligger krav til at maksimalt utslipp av støv skal være 5 g/m²/30d (i hh.t forurensningsforskriften kapittel 30, § 30-5), og utslipp til resipient skal ikke overstige 50 mg/I suspendert stoff (i hh.t forurensningsforskriften kapittel 30, § 30-6).

MiljØverndepartementet vedtok i september 2009 en forskriftsregulering av blant annet pukkverkvirksomhet, som innebærer at enkelttillatelser erstattes med standardkrav i

forurensningsforskriften kapittel 30, For driften på Huken vII det være nødvendig med særskilt

SØKNAD OM UTSUPPSTlllATElSE EnER FORURENSINGSLDVEN 7 (28)

tillatelse, jfr. forurensningsloven § 11, og vi finner det derfor hensiktsmessig allerede nå å søke om utslippstillatelse.

2.2 Bedriftsdata

Bedriftsnavn Oslo Vei AS, dets konku~sbo c/o Kvale Advokatfirma Gateadresse

Postadresse Postboks 1752 Vika, 0122 Oslo

Kommune Oslo

I

Fylke: Oslo

Navn: e-post: Tlf:

Kontaktperson Kristin Ourom ko@kvale.no 22 479700/

91550799 Org.nummer (bedrift) 999245218

Gårdsnr./ Bruksnr.: 94/7,94/244,95/44,95/117

Kartreferanse (UTM- Sonebelte Nord-Sør øst-Vest

koordinater) 32N 6649915 604548

Etableringsår / byggeår Pukkverk: 1954

anlegg: Asfaltverk: 1967 Endret/utvidet år:

2.3 Historikk

Huken pukk- og asfaltverk produserer knuste steinmaterialer (pukkprodukter) og asfalt.

I 1947 kjøpte den gang Aker kommune området som i dag er Huken pukk- og asfaltverk med tanke på steinproduksjon.

I 1954 begynte Oslo Veivesen å ta ut steinmasser for knusing til pukk.

11967 startet Oslo Veivesen asfaltproduksjon ved Huken med tilslag av stein fra eget verk.

Fra begynnelsen av 1980-taJlet ble all returasfalt fra offentlige veier i Oslo kommune fraktet til Huken med tanke på gjenbruk i asfaltproduksjonen, i ht. beslutning av Oslo kommune v/Oslo Veivesen.

Oslo Vei AS (heretter «Oslo Vei») ble stiftet 4. april 2001. Ved stiftelsen ble den kommunale bedriften Oslo Vei overført til Oslo Vei. Oslo kommune har fra stiftelsen vært eier av samtlige aksjer i Oslo Vei.

Rambøll

8-28

Rambøll

SØKNAD OM UTSUPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

Området for Huken (4 eiendommer som utgjør Ammerudveien 300) eies av Oslo Kommune. Oslo Vei leide området i ht. leiekontrakt som utløper 31.12.2020.

Oslo Veis virksomhet omfattet i hovedsak entreprenørtjenester, service- og vedlikeholdsoppdrag, samt pukk- og asfaltproduksjon. Pukk- og aSfaltproduksjonen i Oslo Vei foregikk ved Huken på eiendommen Ammerudveien 300 i Bydel Grorud i Oslo. Pukken som ble utvunnet på Huken ble dels benyttet i selskapets øvrige virksomhet, og dels ble den solgt til eksterne kunder.

Oslo Vei ble tatt under konkursbehandling ved Oslo byfogdembetes kjennelse av 7. desember

2012. Advokat Tom Hugo ottesen er oppnevnt som bobestyrer.

Driften på Huken er fra 7.desember 2012 videreført av Boet som trådte inn i leiekontrakten for Huken, I april 2013 engasjerte konkursboet Asland Pukkverk AS for å bistå i anledning den fysiske, daglige driften av anlegget.

Anlegget som Boet viderefører ved Huken består av et pukkverk og et asfaltverk.

Fylkesmannen i 05[0 og Akershus gjennomførte tilsyn ved Huken Pukkverk den 17,juni 2013, I Fylkesmannens rapport fra tilsynet ble det påpekt at grenseverdiene for støy og maksimalverdien for støv var overskredet og at utslipp av suspendert stoff (55) til bekk ikke kunne dokumenteres,

Det var pr, tilsynsdato den 17.juni 2013 allerede igangsatt støy- og støvmålinger og identifisering av de viktigste forurensningskildene,

Det var dessuten gjort flere tiltak for ~ redusere støvnedfall fra pukkverket, som bl.a. omfattet rutiner for bruk av vanntåkekanon. Fylkesmannens rapport bekrefter at tiltak var gjennomført, men at nye målinger måtte gjennomføres,

Ettersendte målinger SBV-Consult AS for perioden fra 14.05.13 til 18.06.13 viste at støvnedfall fra pukkverket ikke hadde overskredet grensene i forurensningsforskriftens kapittel 30.

Boet hadde pr. tilsynsdato også planlagt flere tiltak i forhold til redukSjon av støy. Boet hadde allerede igangsatt et arbeid sammen med Sweco for å komme frem til tiltak som ville redusere stØyutslipp fra anlegget. Tiltakene knyttet til støy ble ferdigstilt i september 2013,

Når det gjelder utslipp av suspendert stoff til vann, var dette et forhold som allerede var blitt påpekt i Fylkesmannens tilsynsrapport fra august 2012. Boet engasjerte Bioforsk Jord og Miljø til å utarbeide en tiltaksplan for å redusere utslipp til vann. Bioforsk bistod Boet også i anledning forslag til behandling av påviste forekomster av jord forurenset av olje. Tiltak for behandling av de oljeforurensede forekomstene ble omsøkt i brev til Fylkesmannen av 10. februar 2014.

I

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN 9 (28)

For å redusere SS i bekken er det etablert hele 7 rensedammer i tre ulike damanlegg. I tillegg er området kartlagt med hensyn på avrenning og drenering. Eksisterende kulvert som leder bekken gjennom området er rehabilitert for

å

hindre Inntrenging av finstoff i bekken, og eksisterende overvannsledninger og kummer er fornyet. Rutiner for vanning og feiing av asfalterte kjøreflater er innført, og det er montert hjulvaskeanlegg slik at biler som kjører ut av anlegget skal dra med seg minst mulig finstoff ut i tilleggende veisystem.

Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at problemene med utslipp av SS til vann, som ble påpekt allerede i tilsynsrapport av 2012, bl.a. skyltes sprekker og lekkasjer i den gamle kulverten som ble etablert på 1960-tallet. Etter den gjennomførte rehabiliteringen i 2014, mener Boet at virksomheten er i stand til å overholde kravene I forurensingsforskriften kapittel 30, § 30-6.

Basaltsteinen ved Huken er av god kvalitet og egnet for produksjon av slitesterk asfalt som avgir mindre svevestøv. Steinforekomsten ved Huken er av Norges Geologiske Undersøkelser ("NGU") og Direktoratet for mineralforvaltning klassifisert som en nasjonalt og regionalt viktig

mineralressurs. NGU og Direktoratet for mineralforvaltning har derfor uttrykt at steinforekomsten på Huken bør utnyttes fullt ut, før området tas I bruk til andre formål.

Fortsatt drift av Huken frem til Leieavtalens utløp ved utgangen av 2020 åpner også for muligheten til å redusere og fjerne returasfalten på området på en forsvarlig måte som minimerer utslipp og belaster nærmiljøet minst mulig.

2.4 Utarbeidelse av søknad

Rambøll - avd. Fredrikstad har på oppdrag fra Boet bistått med sammenfatning og utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse med aktuelle bilag og koordinering av de ulike involverte

fagmiljøene.

Sweco har utført målinger og beregninger av støy og kommet med anbefalte tiltak.

Rambøl/ - avdeling SBV har utført målinger og vurderinger av støvutslipp og kommet med anbefalte tiltak.

Bioforsk har prosjektert rensetiltak, utfører prøvetaking og overvåking av utslipp til resipient Uord og vann) og kommet med anbefalte tiltak.

I tillegg har Veiteknisk institutt bidratt med å utarbeide plan for overvåking og bekjempelse av sjenerende lukt fra asfaltverket samt vurderinger rundt økt gjenbrudsandel i asfaltproduksjonen.

BA Gjenvinning har bidratt med analyser av forurensing ved gjenvinning av asfalt.

R~mbllil

10-28 SØKNAD OM UTSUPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

3. LOKALISERING

3.1 Plassering

Huken Pukkverk ligger i Ammerudveien 300 i Oslo kommune, ca. 10 km nordøst for Oslo sentrum og i grensen mellom bebyggelse og marka (se kart neste side).

3.2 Beskrivelse av området

RImbøtt

Huken Pukkverk ligger sentralt plassert og har kort transportstrekning for pukk-og aSfaltprodukter fra produksjonssted til områder som omfatter store veianlegg, logistikk, knutepunkter og byggeplasser. Pukkverket ligger I Ullomarka og er skjermet innenfor et vegetasjonsbelte og er videre omgitt av skoglandskap mot øst, nord og vest. Det er etablerte utfartsområder I marka som grenser mot pukkverket. Mot sør ligger bydelen Grorud med tettbebyggelse (boligområder, Skole, barnehage osv.), bydelssentrum og riksvei 4.

Breisjøbekken som løper gjennom omr~det er lukket med en kulvert der den passerer gjennom pukkverket. Breisjøbekken har utspring i Breisjøen (0,213 km²), ca. 245 moh. (Oslo kommune, 1998) og løper over I Alnabekken ca. 200 m nedstrøms pukkverket.

lill _,

~

~<,

"

,

-'.'.

'l""

^';r,

-"~-'-~,~

/"

,"

li

"

",'; '\

~! ^fl'

fIIr,' ... ) ( ,

v,.~.

•

' " _" t .. )<

^'

. ·'fI' '.~ ~ ~

~,o"\.-N _{.••. r' ,'2.}1" , , . . . . r

v " ^,~},

....

^{} "'~}

...

^{':\ .}

-,;., - '~~~" , ^"k

"

\; ! .

~. "~I

. '

',j- ...

" ' " , ,: /,,;"', ei

"

1,.''jÆ''

^{l., - ~'C:}

",Z':,~ ,'.'"

., f";; , " l"f

". J'

-

' 'F';), , \

,

^-

<'~ ^.,>

" , . y , . . ,

".,' , ' jfto" "~ " '" ^'

_~-;-J.:>.

^t'

""""o'!~~,

... "

,.",,~. ^{' ' .• ,r·$i}

" : , ". " '" .. ;,,·t.'

^{'Æ : .•}

,

_,~I

' __ + '

~1.l'f{IH"'< \~'

^Ij

,~'!:!!;." .. "._'~I

^,-

- ,-"," .>' ' , " ., , .... ,"" •••

.i 'lo(

, _.

;', 1". (

)", - ^{, ' ,}

.L-~f1

^{o,'. ':C.,} " " , ' . f;-.' ,

•

.(,'

,

^~

"..:~" '.#. _.

_,

_~ ~ ,tf'J;'-~' '. .:.~' , ' " ". l1W.li':.ii

^,

" . . . " . . ^..., ~~ ~',,"~,,,,,, ^.. ~,1\!... ,."." ,,.. "

^{' ,/}

,'~o?

,,'

^:.

-:>

'f)tf'

^,<

^{',~' ~}

^"

^{'i\ •}

• ' ' ' >

,J~. ^{,; , '." -}

. ' ~' =" ." . '

",,-c· . . ' • • ,~ ^{, .:': .,.' .} '';'/P''<.

>.,,," ' • J, ' " .. \ ' i " " . ' "

~,. ^{. .'} ' I ' '" , '~"'." ,~", ~ />.~::.:."

^{.,,1 ,}

J.,' ~J6"

^{. j.}

' J " " . ^{y'r' '.}

^{'" .1 . ,,,,'}

~t,bX!~:

"1');[ ^•

,Jf>"".

^,.,,,,.. ''C

^.

^{. '} . ' . , ' " i "

l"

,~t ,{

,

,

"

^"

"

'. 'A~"", 1!,0' ' " '

^,,'

, .,

." .. ,"'I,

~

-.', ' . '

.,'

.

t

' t

. , .

~

,.

, , "~\

, .. ,

"~o

^{.. "}

, , , ' v , , , ·

" r" 'I" ^{. ,Il} t' ',' ,

'.~,:

'

~, L~m 4

I~\, ~.

"-" ~

, . .

Fig. 1: Beliggenhet i forhold til Oslo by, marka og Groruddalen

,

SØKNAD OM UTSU??STILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

,'0--

,

"

.'

,~ 2~

I!€W V'

, .,

.'

I.'" _{,~ ~}

\ \. \( ' ". - '

, -,

,

! /' '290

"

, I

,

^•

.

_"

;/ .

,-

11 (28)

Nærmeste boligbebyggelse består av tre eneboliger og to tomannsboliger (Hukenveien 20-28) der den nærmeste ligger ca 80 m fra porten til

pukkverket. I Ammerudveien er det langt mer tettbygd, og avstanden til nærmeste bolig her er ca 200 m.

Avstanden til Lillomarka barnehage i Hukenveien 12 er ca 250 m - alle mål fra porten til pukkverket.

Avstanden til grovknuseren er ca 160 m mer fra de angitte punktene enn

oppgitte avstander over.

Grovknuseren skal erstattes av ny mobil knuser som blir plassert 100- 200m lenger nord i bruddet.

Fig. 2: Avstander fra nærmeste naboer til grovknuser (bilitt) og asfaltverk (rødt)

3.3 Planstatus

Eiendommen er regulert til pukkverkvirksomhet i hh.t reguleringsplan 5-1014, vedtatt i 1962 (Huken Søndre), samt reguleringsplan 5-1859 av 1973 (Huken Nord).

Området omfattet av den nordre reguleringsplanen har under Oslo Vei AS' drift før

konkursåpningen overskredet utvinning mht. arealmessig utstrekning, og det vil således ikke skje ytterligere steinuttak i Huken Nord.

Området omfattet av den søndre reguleringsplanen gir rom for større arealmessig utstrekning, men dette er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt. Denne reguleringsplanen gir også mulighet for større uttaksdybde, hvilket er planlagt i noe omfang. I dag er området tydelig todelt med et søndre og lavere nivå på ca. cote 198 og et nordre og høyere nivå på ca. cote 212. Planlagt masseuttak fram til 31.12.2020 er tenkt oppnådd ved å senke søndre del av Øvre nivå fra ca.

cote 212 til ca. cote 200, Dette omfatter arealet mellom bevart fjellrygg (som i dag deler bruddet i to) og grensen mellom de to reguleringsplanene.

Rambøll

-: -

h

SØKNAD OM UTSliPPSTILLATELSE EnER FORURENSINGSLOVEN

Fig. 4: Kart som viser at anlegget ligger I kanten av Lillomarka mellom sjøene Breisjøen I NV og Steinbruvann i NØ

13 (28)

Rambøll

14-28 SØKNAD OM UTSUPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

4. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN

RIImbøll

Huken pukkverk produserer pukk og asfalt, Pukk tas ut ved sprengning og knusing på området.

Produsert pukk benyttes hovedsakelig i asfaltproduksjon, men det lages også pUkkprodukter for direkte salg,

I tillegg lagres anslagsvis 159.797m³ asfaltflakl returasfalt på området. Anslaget er basert på volumberegning utført av selskapet Topocad i april 2014.

• •

" .

"

(

9~'"

..

"

'overbygget ferdigvarelager

\

,

asfaltverk

"

v

"

I

\

- \

, ,

\

finknuser

. _nptJJ..., .. ^,~ ..

,

_" ^' _,

, ,

^"._~--

, ~<

'g(~)Vknuser

\~ 1- • / '

.' -'"

^lager

,

~

ca cote + 198

,

'. -- - - ----

\, --. '

\,

\

\\

, ,

/

\ \--"

l"'

-_\.~---\

,

"

~?""

"'"

^{'- ,}

... - ,

, "

verkst~d/rage\

,

^.\

,

vektsta,

, ,

sjon

\~ kontor , ,

" _{'- '''' - \ i .} ^" '

'. ~ w,... ,''''

', 't. '-., kontor i.. ""..t.. ..

_.~

^_

\ . \, -''t- "".. - \

""" , "'\ '\

-..,

.----

"

" 'li , .... .,--.... . ." I

' I' ,;

_{I I.'}

"

_{,'" _}

-~'\

_...

\

\, [ I

'I- \\ . ll

,-~:;- l ; ' .... .z;", ..

h:'- -- .. . \

' :'.>

^'\

! ' "

",

,

" -.. _, '

" " ,

^.---"'-.'

\"-' ~

'\ \ " ^'''.:~=- :;-- .::.,---::...:- ^{-': :} :.,:':> ...

I"J"'~".'! 'Y. 2q"'4:!'i'''' . .,_~.,!~ 0 ... " " -

"

Fig. 5: Kart som viser eksisterende situasjon med plassering av viktigste produksjondeler.

Asfaltverket ligger ca. 250 m fra nærmeste enebolig i Hukenveien og ca. 280 m fra nærmeste leilighet i Ammerudveien. Forskriftens § 24~3 sier at minste avstand ved plassering av asfaltverk er 300 m fra nærmeste bolig. Dagens plassering av asfaltverket er meget gunstig idet verket ligger skjermet bak støyvoller. En flytting av asfaltverket for å oppnå minste avstand vil medføre en mere uheldig plassering hvor bebyggelsen vil bli påVirket av støy i større grad enn i dag. Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å flytte asfaltverket for å oppnå 300 m avstand.

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSlaVEN 15 (28)

4.1 Pukkverket

Sprengning for uttak av stein til pukkproduksjon utføres p~ dagtid. Intern transport av masser foregår med hjullastere og dumpere til eksisterende grovknuser og finknuser. Knuseanlegget er av eldre årgang, og dette er planlagt erstattet av mer moderne og mobilt utstyr som flyttes lenger inn i steinbruddet og bak skjermende terrengformasjon.

Steinen i pukkverket er av god kvalitet og består av basaltstein og er egnet for produksjon av slitesterk asfalt som avgIr mindre svevestøv. NGU og Direktoratet for mineralforvaltning har derfor uttrykt at steinforekomsten på Huken bør benyttes fullt ut.

I 2013 ble det produsert ca. 100.000 tonn pukk.

Utslippstillatelsen for Huken Pukkverk av 26.mars 1992 gjelder for en produksjon på inntil 250.000 tonn pukkverksprodukter pr. år. Den gjeldende produksjonsgrensen søkes opprettholdt.

4.2 Asfaltverket

Asfalten blir fremstilt ved varm produksjon.

Utslippstillatelsen for Huken Pukkverk av 26.mars 1992 gjelder for en produksjon på inntil 150.000 tonn asfalt pr. år. Den gjeldende produksjonsgrensen søkes nå hevet til 250.000 tonn asfalt pr. år. Begrunnelsen for dette er å kunne gjen bruke større del av returasfalten som blir omtalt i avsnitt 4.3 og således søke

å

fjerne returasfalten innen utløpet av Leieavtalen.

4.3 Returasfalt

Det ble lagret store mengder returasfalt på Huken av Oslo Vei AS forut for konkursåpningen.

Boet ga instruks om umiddelbar stans i mottak av returasfalt kort tid etter konkursåpningen.

I april 2014 engasjerte Boet selskapet Topocad til

å

foreta en måling av returasfaltlageret på Huken. Målingen til Topocad er basert på beregning av volum (m3 ) returasfaltmasser i det relevante området. Volumet av returasfalten ble beregnet til ca. 160.000m3 •

Returasfalt er asfaltavfall som er tatt opp fra det offentlige veinettet I Oslo, og som er blitt fraktet til Huken for fjernbruk lasfaltproduksjonen.

Ifølge opplysninger J EBYs oppdragsbeskrivelse av 10. februar 2014 vedrørende mulighetsstudie for etterbruk av Huken, var det Oslo kommune som i 1981 vedtok at all returasfalt i regionen skulle leveres til Huken. I 1983 anskaffet Oslo Veivesen gjenbruksverk på Huken for å gjenbruke asfaltavfallet. Fra og med 1981 har derfor den gamle asfalten som Oslo kommune tok opp ved vedlikehold og bygging av offentlige veier blitt kjØrt til Oslo kommunes eiendom på Huken, og fra 1983 er returasfalten blitt gjenbrukt i Oslo kommunes asfaltvirksomhet.

RBmb.n

16-28

Rambøll

SØKNAD OM UTSUP?STILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

Kontrollordningen for aSfaltgjenvinning (<<KFA») har tatt flere prØver av returasfalten på Huken og har opplyst til Boet at det ikke er funnet returasfalt som inneholder tjære.

Hverken avrenning på overflaten eller grunnvannet er særlig påvirket av asfalten - til tross for at returasfalten har vært lagret på samme sted I ca. 20 år. Det er påvist organiske forbindelser i grunnvannet, men i lave konsentrasjoner. Det er derfor ikke ansett nødvendig å iverksette spesielle sikringstiltak mot forurensing fra returasfalten. Like fullt er det ønskelig å få det fjernet i form av gjenbruk. Særskilt søknad er sendt tidligere om tillatelse til lokal behandling av lokale løsmasser nærmest returasfalten som stedvis inneholder for mye oljeholdige forbindelser. Dette omtales derfor ikke ytterligere her.

Både mengden og lagringstiden av returasfalten har overskredet gjeldende lovverk, og det søkes derfor om å få forlenget fristen til 31.12.2020 for å søke å få fjernet all returasfalten.

Den 20.04.2009 søkte Oslo Vei AS (søknad fremsatt av Sweco Norge AS pva. Oslo Vei) om å få tiltaleise til mellomlagring av returasfalt på Huken. Fylkesmannen fattet vedtak i saken den 17.12.2009, og endret ved vedtaket dagens utslippstillatelse for Huken til også å omfatte mellomlagring av returasfalt. KUF fattet vedtak i saken den 14.09.2012.

på bakgrunn av bl.a. situasjonen i 2012 om stans i steinuttak og beslutninger om nedleggelse av virksomheten ved Huken, omgjorde KLIF Fylkesmannens vedtak og tidsbegrenset

mellomlagringen av returasfaltjasfalt fram til 31.12.2014.

Vi ber om at fristen i KLIFs vedtak av 14.09.2012 forlenges til 31.12.2020, og at denne søknaden om forlengelse behandles umiddelbart og uavhengig av behandlingen av utslippstillatelsen.

Dersom returasfalten skal fjernes helt - og man regner jevnt uttak av dette over tid i hele driftsperioden fram til 31.12. 2020 - vil det tilsi en reduksjon av returasfalten med ca. 47.000 tonn pr år - I videre beregning avrundet til 50.000 tonn. Det er overveiende gode

miljøargumenter for å nytte dette lokalt i asfaltverket på stedet - dvs. gjenbruk til varmasfalt uten behov for uttransport og med redusert behov for nyproduksjon av tilslagsmateriale til asfalten. Begge deler representerer en betydelig reduksjon av C02-utslipp sammenlignet med uttransport til et varig deponi annet sted (se mer detaljer i vedlagte notat fra BA Gjenvinning AS). Bare redusert behov for nyproduksjon av tilslagsmateriale gir en C02-gevinst på 200.000

tonn. Redusert brenselforbruk ved slippe uttransport kommer i tillegg,

Foreløpig er det ikke aktuelt

å

tilsette mer enn 10% brukt asfalt i nyproduksjon til slitelag og 20% brukt til bind- og bærelag. på sikt vil høyere tilsettingsandel bli forsøkt oppnådd ved dels kontroll og dokumentasjon på kvaliteten og dels ved en vriding av produksjonen over til større andel produkter der en høyere tilsettingsandel er akseptert. For å kunne gjøre en realistisk beregning av mulig gjenbruk av asfalt er i snitt 20% tilsetting vurdert som det høyeste man vil

·

SØKNAD OM UTSliPPSTILLATELSE EnER. FORURENSINGSLOVEN 17 (28)

kunne oppn~. Dersom 50.000 tonn brukt asfalt skal fjernes hvert år ved gjenbruk .... og

tilsettings-prosenten er 20% -vil behovet for total asfaJtproduksjon bli 250.000 tonn/år. Dette er den direkte årsaken til at dette søkes økt fra dagens nivå på 150.000 tonn (se pkt. 4.3 foran).

Rambøll

18-28 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

S. LOVGRUNNLAG, VEILEDERE OG GRENSEVERDIER

Ramboll

Denne søknaden omfatter følgende typer utslipp:

• Støy

• Støv

• Utslipp til jord/ vann

• Lukt

Disse utslippene er knyttet til enten driften av pukkverket eller asfaltverket, eller driften av begge verkene.

Både driften av pukkverket og asfaltverket ved Huken er omfattet av lover, veiledere og

grenseverdier. Utslippene er kartlagt for den samlede driften, og det er derfor hensiktsmessig at det er de strengeste lovkravene som benyttes og som utslippene sammenlignes med.

I matrisen nedenfor er det vist hvilke lover, veiledere og grenseverdier som blir benyttet.

Siden det handler om utslipp fra både drift av pukkverk og asfaltverk, så er det strengeste kravet gjort gjeldende for samlet aktivitet. Dette er også praktisk idet målte resultater av faktiske utslipp er vanskelig å splitte opp i ulike kilder.

Type forurensing Lovgrunnlag/ forskrift Grenseverdi Støy Forurensningsforskriftens 55dBA på dagtid

§ 30-7

Forskrift om begrensing 50dBA på dagtid.

av støy - tillegg til helseforskriften, Oslo Kommune

Støv Forurensningsforskriftens 5g/m2 I løpet av 30

§ 30-7 dager.

Utslipp til jord/ vann Forurensningsforskriftens Maks konsentrasjon

§ 30-6 av SS i

utslippspunket til resipienten er SOmg/J Lukt Forurensningsforskriftens «Virksomheten skal

§ 24-7 søke å forhindre

utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemoer»

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN 19 (28)

6. KORT BESKRIVELSE AV UTSLIPP

6.1 Generelt

Den 17.06.2013 gjennomførte Fy[kesmannen i Oslo og Akershus et tilsyn ved Huken Pukkverk, og påpekte i sin rapport tre avvik.

• Avvik 1 angir at grenseverdiene for støyer overskredet. Støyberegninger viser overskridelser av grenseverdien på dagtid.

• Avvik 2 omhandler støv. Støvmåling som er utført i april/mai 2013 viser overskridelse av tillatt maksimalverdi.

• I avvik 3 påpekes det at virksomheten ikke kan dokumentere utslipp av suspendert stoff til bekk. Det er gitt en frist innen juni 2014 for utbedring og dokumentasjon av at driften utføres innenfor gitte utslippskrav.

Både før og etter tilsynet er det derfor blitt utført en rekke kartlegginger ved anlegget. Tiltak ble gjennomført sommeren 2013, høsten 2013 og vinteren/Våren 2014. Det foreligger også flere planer for å redusere utslippene ytterligere, jf. kapittel 8.2.

Det er også påvist forekomster av oljeforurensede masser på området. Det er ingen påvisning av spredning av oljeforbindelsene. Masser med oljeforurensning vurderes til å kunne behandles

lokalt. Boet sendte den 10.02.2014 en særskilt søknad til Fylkesmannen om tillatelse til

oppgraving og fjerning av oljeforurensede masser.

6.2 Støy

Det ble i juni 2013 målt overskridelse av grenseverdi på dagtid ved de nærmeste naboene. Det var ikke støy over grenseverdi på kveld og natt.

Grenseverdi Ammerudvn 126 Ammerudvn 125 Hukenvn

rdBA] rdBA] rdBA] 20rdBA]

Daq 50 53 52 56

Kveld 45 32 32 36

Natt 45 15 16 24

En beregningsmodell ble opprettet i etterkant av målingene for

å

kunne vurdere hvilke støytiltak som ville gi best effekt.

I korte trekk ble følgende støyreduserende tiltak gjennomført:

• Innføring av rutiner for håndtering av maskiner og utstyr

• Etablering av støyvolJer

• Nytt kjøremønster og tunelI

• Løsmasser langs fjellvegg for å redusere lydrefleksjoner fra fje!Jet

• Støyskjermer

Rambøll

(

.

20-28 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE EnER FORURENSINGSLaVEN

Se kapittel 7 for utdypende beskrivelse av tiltakene.

Lydm~linger utført etter gjennomføring av de overnevnte støyreduserende tiltak viser at støy fra den samlede virksomheten nå ligger under grenseverdien på SOdBA idagperioden.

Det konkluderes dermed med at tiltakene som er utført har hatt tilfredsstillende effekt, og at utslippskravene til støyer tilfredsstilt.

6.3 Støv

Utslipp av støv måles ved oppsamling av støvnedfall i bøtter ved pukkverksområdet. Enkelte m~linger utført i 2013 viste overskridelse av tillatt utslipp av støv, dvs. mer enn 5gjm2 i løpet av 30 dager.

For å få bedre kunnskap om hvilke arbeidsprosesser som produserer mest støv og når dette skjer, er det i tillegg til

støv

bøttene satt opp støvpumpe med varslingssystem.

Det er også gjennomført flere støvreduserende tiltak. I korte trekk er følgende tiltak gjennomført:

• Vanning og feiing av transportveier

• Hastighetsbegrensning for ~ hindre støvoppvirvling

• Vannforstøvingskanoner

• Asfaltering av internveier

• Gresskledde støyvoller som binder støvet

• Vanneanlegg av biler innen utkjøring

• Støvpumper med varsling for strakstiltak

• Etablering av rutiner for støvdempende tiltak (vanning, feiing etc.) Se kapittel 7 for utdypende beskrivelse av tiltak .

Når det gjelder utslipp fra asfaltverket, så ble støvkonsentrasjonene fra skorsteinen m~lt senest i uke 27, 2014. Målingene viser at det ikke er noe utslipp fra denne.

Det konkluderes med at samlede støvutslipp med foretatte tiltak er under grenseverdien for utslipp. Det vil bli foretatt løpende målinger for å kontrollere at dette er tilfelle, samtidig som ytterligere tiltak vil bil gjennomført for å få utslippet så lavt som mulig.

6.4 Utslipp til jord! vann

Rambøll

Hovedkilden til utslipp til bekken er pukkverksdriften.

Høsten 2013 ble det igangsatt overvåking av bekken ved Huken pukkverk. Bekken ble overvåket med loggere både oppstrøms og nedstrøms.

I tillegg ble det tatt stikkprøver fra bekken og fra grunnvannet i to brønner. Det er i perioder blitt målt konsentrasjon av suspendert stoff (55) i bekken nedstrøms Huken over grenseverdien på 50mgjl. Stikkprøvene viste systematiske overskridelser.

på bakgrunn av disse målingene ble det etablert rensedammer i øvre område, og senere også i nedre området. l tillegg utføres det fortsatt målinger.

SØKNAD OM UTSU??STILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN 21 (28)

I korte trekk er følgende tiltak gjennomført:

• Etablering avl rensedammer i 3 forskjellige damanlegg

• Rehabilitering av eksisterende kulvert og oppgradering av VA-anlegg (overvannsledninger og kummer)

Se kapittel l for utdypende beskrivelse av tiltak.

Det konkluderes med at man nå har kommet under gjeldende grenseverdi, jfr. resultatene av foreløpige måleresultater. Målingene vil fortsette som del av et samlet oppfølgingsprogram.

6.5 Sjenerende lukt

Det eksisterer ingen samlet oversikt over klager på sjenerende lukt, men det har vært enkelte klager. Eventuelle luktplager kommer fra asfaltverket, og er knyttet til avdamping fra bindemidler og, i mindre grad, fra vedheftsmidler. De stedene i produksjonslinjen hvor det skjer størst

r

avdamping er søkt identifisert, og der det er praktisk mulig har asfaltverket søkt å samle

avdampingen fra de største kildene og lede disse gjennom filteranlegget og opp i pipen. Pipen er ca. 20 meter hØY.

Følgende tiltak er gjennomført:

• Mikseren er innebygd med avtrekk som ledes gjennom filter og opp i pipe.

• Nedslipp fra mikse til vagg for videre transport er innkapslet og satt under avsug som ledes gjennom filter og opp i pipe.

• Tilslagssorteringer med finstoff er plassert under tak slik at man benytter mindre fyringsolje til å tørke materialet, og får bedre kontroll på massetemperaturen slik at den ikke blir høyere enn planlagt.

Se kapittel l for utdypende beskrivelse av tiltak.

Det konkluderes med at utslipp av gasser med lukt neppe kan sies å være over grensen for det forskriften tillater. Forskriften er ganske «rund» og liter presis idet den nevner «sjenerende lukt»

som er et høyst subjektivt begrep idet ulike personer har ulike toleranseterskel. Videre sies det at

«virksomheten skal søke å forhindre» - hvilket er noe annet enn formuleringer som «ikke tillatt». Dette forhindrer ikke at tiltak er utført, og virksomheten vil fortsette arbeidet med

å

^redusere

luktutslipp ytterligere. Tiltak og evt klager vil bli loggfØrt som del av samlet oppfølgingsprogram.

Rutine for registrering av klager er etablert slik at situasjonen fortløpende kan vurderes og slik at effekten av gamle tiltak og behovet for nye tiltak valideres fortløpende.

6.6 Fremtidig arbeid for å redusere utslipp

Boet vil fortsette å overvåke utslippene og fortløpende vurdere eventuelt nye tiltak i driftsperioden.

Rambell

22-28 SØKNAD OM UTSUPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

7. RISIKOVURDERING

Det er gjort en miljørisikovurdering for de ulike typene av utslipp. Hensikten er å vurdere om de nasjonale bestemmelsene i Forurensingsforskriften er tilstrekkelige i dette konkrete tilfelle.

7.1 Støv

For støyer de stedlige forhold versus nasjonale krav allerede vurdert av Oslo kommune som gjennom sin «Forskrift om begrensing av støy - tillegg til helseforskriftene, Oslo kommune» har fastsatt en grense på 50 dBA for støy i boligområde på dagtid mot Forurensingsforskriftens grense på SS dBA. Her er mao de stedlige forhold vurdert slik at et bymessig strøk med stort antall boliger i berørt område tilsier et strengere krav. Dette er lagt til grunn i arbeidet med denne søknaden uten en ytterligere risikovurdering.

7.2 Støv

Grensen for tillatt mengde støvnedfall til naboer er S g!m2j30 dager målt med støvbøtte.

Umiddelbart utenfor porten og vest for denne i åpent landskap er det i første halvår 2014 målt et gjennomsnittlig støvnedfall på 1,8 gjm2j30 dager. For bebyggelsen som her ligger lenger vest og sydvest antas med stor sikkerhet at nedfallet er vesentlig lavere.

Hukenveien 31 var tidligere et bolighus, men er senere bruksendret til klubblokale for en MC- klubb. Kravet er imidlertid det samme uavhengig av bruken. Foretatt måling er gjort over et meget begrenset tidsrom, men viser uansett at eiendommen kan være utsatt for mer støv enn det som er tillatt.

Selv om det er foretatt flere tiltak, gjenstår ytterlige å gjennomføre - bl.a. flytting av knusing og sortering lenger inn i bruddet og bak skjermende fjellformasjon samt mer effektiv støvdemping med vann. Dette forventes å redusere eksponeringen for Hukenveien 31 vesentlig. Denne eiendommen ligger betydelig nærmere anlegget enn noen andre naboeiendommer og i tillegg i minst gunstige retning. Dersom man klarer å komme under normgrensen for denne

eiendommen, vil andre naboeiendommer sannsynligvis ligge langt lavere i måleverdier.

Fremfor å vurdere hvorvidt grenseverdiene bør skjerpes pga. tettbebyggelse i anleggets nærhet, vil tiltakshaver gjøre tiltak for å få nedfallet for Hukenveien 31 under lovlig grenseverdi og gjennom det sikre at øvrige naboeiendommer får et nedfall som er vesentlig lavere.

7.3 Utslipp til jord og vann

Rambøll

Eneste registrerte utslipp til jord er et begrenset område ved mellomlagret av returasfalt (asfaltflak) der løsmassene har stedvis forhøyede konsentrasjoner av oljeholdige forbindelser.

Disse kan enkelt behandles lokalt, og det er ikke påvist forurensing av avrenningen fra dette området eller grunnvannet. Det foretas derfor ingen særskilt miljørisikovurdering av denne situasjonen.

Vedr utslipp til vann så er det ikke registrert utslipp av tungmetaller. Prøver av bekken viser faktisk høyere konsentrasjoner oppstrøms enn nedstrøms - noe som kan forklares med tidligere gruvedrift i området.

Eneste registrerte utslipp til vann er suspendert stoff (55) som i praksis vil si finknust steinmasse fra pukkproduksjonen. Dette vil normalt bunnfelle raskt i resipienten - hvor raskt er avhengig av bl a strømhastighet. Forurensingsforskriften sier: «Prosessvann uten miljø~ eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø~ eller ferskvannsresipient dersom maksima/konsentrasjon

.- •

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN 23 (2B)

7.4

av faststoff/suspendert stoff (55) i utslippspunktet er under 50 mg/log dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.»

Det forventes utslipp godt under denne normgrensen når alle tiltak gir målbar virkning (nye rensedammer på nedre nivå har kommet i drift først helt nylig, og avrenning av 55 forventes redusert ved flytting av knuse- og sorterverk til Øvre nivå i bruddet pga. lengre avrennings- avstand med tilhørende renseeffekt i stedlige masser). Som del av rapportering av samlede utslipp vil det bli foretatt jevnlige registreringer av hvorvidt nærmeste del av bekken nedstrøms utsettes for bunnfelling av slam fra pukkverket.

Mao: Det er ingen miljørisiko dersom det kun er stenstøv uten tungmetaller - utslippet er under normgrensen - og det medfører ikke tilslamming.

Det anvendes nulltoleranse overfor utslipp av olje-jdieselprodukter forårsaket av uhell. Her søkes det ikke om utslipp, og oppbevaring og håndtering av slike stoffer i anlegget skal skje slik at uhell ikke oppstår .

Lukt

Forurensningsforskriftens § 24-7 sier: «Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper». Det foreligger ingen samtet oversikt over tidligere klager vedr lukt fra anlegget. Dette ville i så fall vært fra asfaltverket som er den aktiviteten som slipper ut lukthofdige gasser.

Utslipp til luft fra asfaltverket medfører ingen helserisiko, men ulike personer har ulik toleransegrense for hva som er sjenerende lukt. Siden regelverket er veldig generelt, er det vanskelig å vurdere hvorvidt situasjonen tilsier et strengere krav - som eventuelt kan måles. En alternativ tilnærmingsmåte er å iverksette mulige tiltak for å minimere utslippene pga. nærhet til tettbebyggelse. Disse tiltakene er nevnt i kap. 8.

Rambøll

24-28 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

8. TILTAK

8.1 Gjennomførte tiltak

Støy Innføring av rutiner for håndtering av maskiner og utstyr

Etablering av støyvolter

Løsmasser langs fjellvegg for § redusere lydrefleksjoner fra fjeltet Nytt kjøremønster og tunnel

Støyskjermer /støyvoller

/

Støv Vanning og feiing av transportveier

Hastighetsbegrensning for § hindre stØvoppvirvling Vannforstøvingskanoner

Asfaltering av internveier

Gresskledde støyvoller som binder støvet

Hjulvaskeanlegg av biler før utkjøring

Støvpumper med varsling for strakstiltak Utslipp Etablering av rensedammer

til jord!

vann Rehabilitering av eksisterende kulvert og VA-anlegg

Lukt Mikseren i asfaltverket er innebygd med avtrekk som ledes gjennom filter og opp i pipe.

Nedslipp fra mikser til vagg for videre transport er innkapslet og satt under avsug som ledes gjennom filter og opp i pipe

Tilslagssorteringer med finstoff er plassert under tak slik at man benytter mindre fyringsolje til § tørke materialet, og f§r bedre kontroll p§ massetemperaturen slik at den ikke blir høyere enn planlagt.

R~mbøll

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSJNGSLOVEN 25 (28)

8.2 Planlagte tiltak

Støy Flytte knuseverk og sorterverk lenger vekk fra følsom bebyggelse og bedre skjermet av terrengformasjoner

Støv Flytte knuseverk og sorterverk lenger vekk fra følsom bebyggelse og bedre skjermet av terrengformasjoner

Ytterligere asfaltering av internveier med tilhørende vanning og feiing

Knuseprosess kan stoppes ved kuldeperioder pga. problem med vann for vanning Lukt Etablere logg for luktkJager.

Gjennomgang av resepter mhp om det er mulig ~ senke produksjonstemperaturene Gjennomgang av innstilte alarmer for temperatur for ~ se om de kan slå inn

tidligere

Gjennomgang av lagringstemperaturene for de ulike bitumengradene for

å

^{se om}

de kan senkes

Etablere rutiner for

å

sammenstille produksjonstemperaturene over tid for

å

sikre at de holdes på et lavest mulig nivå samtidig som temperaturkrav til massene

overholdes

Vurdering av om det eksisterer mer luktsvake alternativer til benyttet vedheftsmiddel og som samtidig gir tilfredsstillende vedheft

Når det gjelder utslipp til jordl vann er nødvendige tiltak ut i fra dagens situasjon gjennomført, men tilstanden til resipienten (bekken) nedstrøms vil bli løpende kartlagt som del av samlet rapportering.

8.3 Mulige fremtidige tiltak

Støy Etablere flere støyvoller

Ved innkjøp eller leie av utstyr bør støysvake modeller velges Investere i støyreduserende tilleggsutstyr

Legge interntrafikken til skjermende traseer

Utslipp Redusere driften i perioder med frost hvor vanning Ikke kan gjennomføres til jordl

vann

Rengjøring av sluk, overvannsledninger og basseng Lukt Vurdere muligheten for

å

bygge om verket for ytterligere

lukt/temperaturreduserende produksion.

Rambøll

26-28

(

Rambøll

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN

Boet har tatt initiativ til kontakt med Oslo Kommune vedrørende tilbakestilleise av omr§det under drift, uten at kommunen foreløpig har kommet tilbake til boet mht. dette.

Mulig etterbruk av området må avklares med kommunen etter PBL og sannsynligvis bestemmes gjennom en reguleringsplan der Fylkesmannens miljøvernavdeling er høringsinstans.

Tiltakshavers foreløpige Ide er at Øvre del egner seg godt til en kombinasjon av idrett og friluftsliv, mens nedre del kan være godt egnet til konsentrert boligbebyggelse. Egen plan for dette bør utarbeides og behandles, slik at arbeidet med gjenfylling kan skje best mulig tilpasset vedtatt arealbruk for ettersituasjonen.

Inntil videre er det relativt god tid, da det vil ta lang tid bare å tJlbakefylie skråningene mot de bratte bruddkantene for å sikre disse.

,

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSINGSLaVEN 27 (28)

9. OPPSUMMERING, KONKLUSJON

I perioden fra sommeren 2013 og frem til i dag er det foretatt vensentlige tiltak for å redusere forurensingen betraktelig både når det gjelder støy, støv, utslipp til vann og sjenerende lukt.

Pr. i dag viser målinger at gjeldende lovkrav overholdes mht. støy, lukt og utslipp til vann.

Mht. støvutslipp er situasjonen noe usikker for nærmeste naboeiendom umiddelbart inntil anlegget (Hukenveien 31). Her det det foretatt målinger kun i en snau måned, og denne viste verdier litt over normgrensen. For øvrige nabobebyggelse antas verdiene å ligge godt under normgrensen, da måling i åpent terreng like utenfor anlegget viser lave verdier.

Boet vil fortsette

å

overvåke utslippene og foreta nødvendige tiltak for kontinuerlig å redusere utslippene. Rapporter vil bli utarbeidet fortløpende som viser resultatene av overvåkingen, og fylkesmannen kan be om innsyn i disse når det måtte være ønskelig.

Det er planlagt å avvikle pukkverket innen 31.12.2020, når Leiekontrakten utløper. Som nevnt ønsker også Boet å bidra til at eksisterende returasfalt søkes oppbrukt og fjernet. I løpet av denne perioden er det planlagt at nordre del av øvre nivå (i området hvor det i kommende 7- årsperiode ikke vil bli foretatt masseuttak) vil bli istand satt og tilpasset en ønsket

etterbrukssituasjon. Deretter vil resten av området måtte bli rehabilitert ved å bli brukt som et rent massemottakssenter for rene fyllmasser Inntil hele området er istandsatt.

Med utgangpunkt i dette søkes det om følgende:

i. Utslippstillatelse for eksisterende virksomheter innenfor en produkSjonsgrense på 1S0.000 tonn pukkprodukter og 250.000 tonn asfalt pr år.

ii. Forlenget frist fram til 31.12.2020 for mellomlagring av brukt asfalt for å søke at denne i løpet av tidsrommet blir fjernet - primært ved å bli gjenbrukt i asfaltverket på stedet, og evt.

utvidelse av tillatt lagringsmengde som tilpasses faktisk mengde lagret på Huken pr.

konkursåpning. Det søkes ikke om tillatelse til

å

ta imot ytterligere returasfaJt til Huken, slik at tillatelsen for mellomlagring av returasfalt skal gjelde de eksisterende 159.797 m³

returasfalt som befinner seg på Huken i dag.

Vi ber om at denne fristforlengelsen behandles separat og at Boet får en snarlig tilbakemelding mht. utfallet av søknaden om fristforlengelse.

Rambøll

28 (28)

I

Rambøll

SØKNAD OM UTSU??STILLATELSE ETTER FORURENSINGSLaVEN

<

VEDLEGG

lA) TEKNISK NOTAT GJENBRUKSASFALT

lB) TEKNISK NOTAT GJENBRUKSANDELER I ASFALT 2) FAG RAPPORT STØV HUKEN PUKKVERK

3) FAG RAPPORT STØV HUKEN PUKKVERK

4) FAG RAPPORT VANN OG JORD HUKEN PUKKVERK S) TEKNISK NOTAT LUKT HUKEN PUKKVERK

6) SITUASJONSKART OVER HUKEN A3

I

•

B GJENVINNING

Gjenbruk av asfalt - Oslo Vei AS konkursbo og Åsland Pukkverk avd. Huken

Innledning:

Anslagsvis 330.000 tonn asfaltflak er lagret på området. Disse representerer en betydelig

innsatsfaktor j forbindelse med gjenbruk i ny varm asfalt og som alternativ erstatning for pukk som bærelag i vegbygging. I utgangspunktet representerer disse materialene en betydelig ressurs hvor lagerbesitter gjennom mottaksavgift finansierer foredling fra flak til asfaltgranulat. I tilfellet Huken har man ikke lenger tilgang på disse midlene og foredlingen må i første rekke ses på som et viktig miljøbidrag.

C02 utslipp representerer den betydeligste miljøforurensningsfaktoren i Norge i dag, nærmere bestemt 84% av alle utslipp. Av dette igjen bidrar industri/bergverk med ca. 25%. Gjenbruk av de nevnte 330.000 tonn innebærer at vi totalt sett reduserer utslipp til Oslo lufta med over 200.000 tonn C02. Her forutsetter vi at tonnasjen alternativt måtte blitt utvunnet av ikke fornybare fjellressurser. Reduksjonen fremkommer som et resultat av at pukktilslaget i flakene allerede har påført omgivelsene forurensing til miljøet når det gjelder avdekking, boring, sprengning, to-trinns knusing, deponering og opplasting. Siste del i en ny prosess hva gjelder knusing av flak, deponering og opplasting vil selvsagt igjen påføre C02 utslipp, men som vi forstår vil miljøgevinsten være betydelig.

Gjenvinning asfalt

Støvutslipp:

( Gjenvinning av asfaltflak foregår ved hjelp av siste generasjons mobile maskiner. Det benyttes en slagmølle som hovedmaskin. Denne mates aven graver og ferdigvaren deponeres jlastes vha en hjullaster. Slagmølla driver en rotor i vertikalretning med relativt høy periferihastighet. Dette resulterer i lavt støyutslipp sammenlignet med tradisjonelt knuseutstyr. Vedlagt finnes støykart som viser målt decibel ved forskjellige avstander ti/lydkilden.

Støvutslipp:

Råvarene (asfaltflakene) kan ha varierende egenskaper med tanke på støvflukt under produksjon.

Foredlingsmaskinen er imidlertid forsynt med eget støvdempingsanlegg som sprer en vanndusj inn i materialenes ulike omlastingspunkter. Ved riktig oppfølging av anlegget under ulike driftsforhold vil det være enkelt å holde støvflukt innenfor gjeldende krav.

\

B ^{GJEN VINNING}

Generelt:

Oppstilling / produksjon:

For å oppnå minimalt utslipp når det gjelder støv og støy vil det være av stor betydning at man arrangerer maskinoppstillingen optimalt hva gjelder produksjon og deponering av ferdigvare.

Dette gjøres best ved god logistikk planlegging oppe i bruddet. Ved å plassere produksjonsutstyret slik at man «slippen) lyden og potensiell støvflukt inn i enten råvarelageret eller bakenfor

ferdigvarelageret vil det være vanskelig å detektere forurensning av betydning. Man vil etter alle beregninger ligge betydelig under gjeldende krav. Vedlagte skisse viser hvordan dette vil se ut i praksis.

Mobil slagmølle Kleemann MR 130 EVa

Asfaltgjenbruk i stadig utvikling:

Gjenbruk av asfalt er relativt sett fortsatt i startfasen her tillands. Imidlertid bygger stadig flere asfaltfabrikker om for å kunne produsere gjenbruk. Da det må kunne sies at det stadig råder konservative holdninger hos enkelte byggherrer, konsulenter og entreprenører her til lands, tar det tid å komme til f. eks. tysk nivå når det gjelder å utnytte gjenbruk i asfalt produksjon. Vi skal ikke lenger enn til Hamburg for å finne at myndighetene krever 100% gjenbruk i bærelaget, minimum 50%

i bindlag og minimum 30% i toppdekket (Gjelder også høyklasseslitelag til tung trafikk - Autobahn).

Dette forutsetter selvsagt at der finnes råvare tilgjengelig. Det er myndighetene i tett samarbeide med asfaltentreprenørene som på innovativt vis har utviklet nye metoder og produkter som

B ^{GJEN V INNI N G}

muliggjør så stor gjenbruksandel i asfalten. De har ifølge artikkelforfatterne fra henholdsvis Nec Roads og Cowi ingen eksempler på at så stor gjenbruksandel har ført til mislykket utførelse på vei.

Som historien tidligere har vist kommer vi etter også Norge når det gjelder slik type utvikling. Uansett hva slags bruksområde man tenker seg med det aktuelle depot,

s a

vil det være snakk om store miljøbesparelser som innledningsvis nevnt. Det er ikke snakk om et økt volum ut i markedet, men erstatning av materialer som nødvendigvis vil påføre miljøet en betydelig større miljøforurensning.

Fremdrift:

Om vi antar at det er ca 7 år 2021 er omme, betyr det at det må anvendes mellom 45 og 50.000 tonn årlig (Forutsetter 330.000 tonn totalt) Det vil si at en årlig asfaltproduksjon på 250.000 tonn vil kreve mellom 15 og 20 % gjenbruk om alt skal benyttes inne på området. Dette er vel omtrentlig i tråd med det som praktiseres i Norge i dag. Da vi i tillegg ser for oss at en del jomfruelig pukk blir erstattet med asfaltgranulat i ubunden form til forskjellige bruksområder, vil det bety at man ikke vil ha

nevneverdig problem med å benytte lageret fullt ut.

Mvh Edgar

I

© ~~J!§O~~f!~!$ ^{INST I TUT T}

Oslo Vei AS, dets konkursbo og Åsland Pukkverk AS

vI Roar Kristiansen

Vår ref.:

BeSDksadresse: Fjordveien 3.1363 Høvik Postadresse: Postboks 239, 1322 Høvik Org.nr:9S4 877 930 MVA

Telefon: 6710 10 90 Faks: 6710 10 91 E-post: postOveitemsk.no Internett: www.veitekMk..no Deres ref.: Vår dato:

2014-07-02

Noen vurderinger rundt økte gjenbruksandeler i asfalt fra Huken

Fordeler med å benytte større gjenbruksandel i varmblandet asfalt:

l. C02-utslippene ved produksjon og utlegging av asfalt regnes til å ligge

i

størrelsesorden 55 kg eD2e/tonn asfalt. Rundt 40 % av dette ligger

i

produksjon av råvarene stein og bitumen, med bitumen som den klart største bidragsyteren. Ut

i

fra beregning av carbon footprint for asfalt med

ulike

gjcnbruksprosenter regner man med at C02-utslippene reduseres med

i

størrelsesorden 4-5 % eller ca 2,5 kg C02/tonn produsert asfalt per

10

% tilsetning av gjenbruk. Ved en årsproduksjon på ca 150 000 tonn vil 25 % tilsetning

i

snitt bety en reduksjon på over 900 tonn C02 sammenlignet med produksjon uten gjenbruk.

2. Gjennom

å

gjenbruke asfalten forbrukes det mindre av ikke fornybare ressurser som stein og råoljelbitumen. (Selv om tilgangen på stein er god

i

Norge så er det begrensede ressurser med egnet lokalisering av den kvaliteten som kreves til asfal!.)

3. Besparelsen i produksjon av tilslag samt til innkjøp av bitumen vil være større enn kostnaden med å læuse asfaltflakene.

Begrensninger i bruke n av gje nbruk

Kravet til dokumentasjon av gjenbruket øker når man tilsetter mer enn 10 %

i

slitelag og 20 %

i

bind-og bærelag.

Bindemiddel

Dersom andelen gjenbruk overstiger la %

i

slitelag og 20 %

i

bind-og bærelag, skal hardheten på tilsatt nytt bindemiddel

i

massen tilpasses slik at blandingen av nytt og gammelt bindemiddel i massen har en hardhet som tilsvarer det som ville vært med bare nye råmaterialer. Ut

i

fra normale data for penetrasjonen for gjenvunnet bindemiddel i

2

asfalt,

kan man si som en tommelfingerregel at ved tilsetninger på 15 til 25

%

kan man tilsette nytt bindemiddel som er en grad mykere

enn det som vanligvis ville blitt brukt, f.eks. en 250/330 i stedet for 160/220 i en Agb-masse. Ved større andeler gjenbruk enn 25

% må man beregne nødvendig hardhet på tilsatt bindemiddel ut i fra hardhet på gjen- vunnet bindemiddel fra

granulatet. For å få

logistikken til å fungere i praksis forutsettes det ved høye gjenbruksandeler at asfaltverket på Huken har en bitumentank for en hard

grad (typisk 70/100) og en myk grad (typisk V1500) og at aktuelle mellomliggende grader kan mikses fra disse under produksjonen.

Tils l ag

Sli k kravet er formulert i

dag skal steinmaterialet

i gjenbruket ved andeler over hhv 10 og 20 % oppfylle kravene til steinmaterialer i aktuell massetype. Typiske verdier for

kulemølleverdi på gjenvunnet steinInateriale fra flakmasser fra veger i sentrale strøk er

14, hvilket betyr at det kan benyttes i dekker ved ÅDT

< 3000 og i alle bærelagsmasser.

Dersom man knuser ned granulatet til frnere fraksjoner enn

0/16

vil man få problemer ( med å få

gjenvunnet nok av aktuelle fraksjoner for LA- og ku

lemølletesting. Forslag til

reviderte asfaltstandarder som blir gjeldende ca 2016 sier at det er blandingen av tils

lag

fra

nye og gjenvunne materialer som skal oppfylle kravet, og det kan føre til at gjenbruk

også kan benyttes i

dekker ved høyere ÅDT. Også eventu

ell endring av norske spesifik-

asjoner, fra

å sette krav til slitestyrke på steinmaterialene til å sette krav til slitestyrke på

prøver av ferdig masse, vil kunne gjøre det lettere med høyere gjenbruksandeler i dekker for høyere ÅDT.

(

Begrensni nger på massetyper

Statens vegvesen ønsker ikke tilsetting av gjenbruk i

masser med polymennodifisett

bitumen (pMB) siden det kan minske effekten av PMBen, og i Skjellettasfalt (Ska) siden granulatet vil

ha en ugunstig komkurve sammenlignet med det optim

ale for en Ska-

masse. Disse massene utgjør hoveddelen av

dekkene på de høytrafikkerte veiene i

Osloområdet. Dersom slike masser utgjør en stor del av produksjonen på Huken kan man ikke håpe på å få brukt særlig med gjenbruk

i de massene.

Opps ummering

Dersom man skal vurdere hvor mye gjenbruk varmasfaltproduksjonen på Huken kan ta

unna, må man ha oversikt over hvor stor del

av massene som:

1. det kreves kulemølle 10 eller bedre i 2. produseres med PMB

3. er Ska-masser

Massene som det kreves kulemølleverdi

10

eller bedre i kan ikke ha mer enn 10 %

tilsetning og de andre må inntil videre produseres uten gjenbruk.

Forutsatt at verket på Huken har tanker for 70/100 og V1500 og kan blande mellomliggende grader selv, så

sku

lle det ikke være noe i veien for å benytte 20 - 40

% gjenbruk i

de andre massene nå, og utvikle produkter med høyere andeler

i

løpet av et år.

;

•

i t

RAPPORT

OSLO VEI AS KONKURSBO

Huken Pukkverk ~ Støy

OPPDRAGSNUMMER 464791

VEDLEGG TIL SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE

UTGITT

REV. 02 30.06.2014

SWECO NORGE AS BK AKUSTIKK

PETTER HOLAGER ERIKSEN

TORE SANDBAKK

GAUTE VARTDAL (KVALITETSSIKRING)

r

^{s .... co}

SWECO~ •

OSLO VEI AS KONKURSBO