2 1JUN 2013
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga
Søknad om utslippstillatelse
Søknadsskjema for industribedrifter, forurensningsloven § 11
Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fieste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i
skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til postmottakfmop.no eller i postgang til: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer.
1. Opplysninger om søkerbedrift
1.1 Navn, adresse m.
V.:Telefon (sentralbord)
Telefon (kontaktperson) 924 53 129
Veidekke Industri AS
Skabos vei 4/ Sveumvegen 29 0214 Oslo/ 2827 Ilunndalen
[email protected]
Bedriftens navn Gateadresse Postadresse Postnr., -sted Kontaktperson
1.2 Kommunenr 0502 Kommune Gjøvik
1.3 Bransjenr
.23.990 1.4 Foretaksnr... 913536770
Bedriftsnr.
1.5 Søknaden gjelder:
Nyetablering Endrete utslippsforhold [x Annet, spesifiser: Fornyelse av konsesjon Endret produksjon Avfallsdisponering
1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv.
1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) 22.12.1971
1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år
I dag 3 I dag 24 365
Søkes om 4 Søkes om 24 365
2. Lokalisering
2
2.1 Gårdsnr.... 65 2.2 UTM-angivelse:
UTM-koordinater
Bruksnr....
Sonebelte
Nord-sør
6739193.16 590101.53
2.3 Kartvedlegg Målestokk 87
32632
øst-vestJa Nei
x
240 Type bebyggelse ...
Type bolig
Fastsatt avAnnet
bolig
260 bolig
Nei
El
[
x Nei
Ja
Ja
2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt?
2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse Avstand til nærmeste bolig 2.6 Er det fastsatt sikringssone?
2.7 Er området regulert til industri?
2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter ..
Er redegjørelse angående transport vedlagt?
2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn?
Ja Nei
x
Ja, beskrivelse vedlagt Nei
x Lastebil og hjullaster
3. Produksjonsforhold
3.1 Produkter som framstilles:
3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer:
skal gis i vedlegg.3.3 Oversikt over innsatsstoffer:
Asfaltgranulat, amin, filler- miljøkalk, bitumen og pukk.I dag Søkes om
Asfalt 70 000 tonn 100 000 tonn
Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) Produkt
3 3.4 Energikilder/-forbruk:
Energikilde Energiforbruk (MJ/år)
I dag Søkes om
Gass 7 liter pr tonn 7 liter pr tonn
Elkraft 12 kwh pr tonn 12 kwh pr tonn
3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller avfall vurdert?
3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg.
Ja, beskrivelse vedlagt Nei
4. Utslipp til vann
4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde Utslippsted
I
dag Søkes om I dag Søkes om
Utslippsdyp Avløpsstrøm (m3/h)
pH
Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei
Utslippskomponenter
Mengde (kg) pr. døgnKonsentrasjon (mg/I)
I dag Søkes om I dag Søkes om
Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt
Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)
4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei
4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei
4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning vurdert?
Ja, beskrivelse vedlagt Nei
4.5 Kjølevann: Utslippssted
I dag Søkes om I dag Søkes om
4
Utslippsdyp Temperaturøkning (°C)
Vannstrøm (m3/h) Tilsetningskjemikalier
Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg.
4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme?
4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme?
4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann):
Ja, beskrivelse vedlagt ri Nei
Ja, beskrivelse vedlagt Nei fl
Direkte til sjø Kommunalt nett
Lokalt vassdrag
Vannføring. min.
Lokalt f.jordområde Eventuelt terskeldyp
Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt?
Effekt av bedriftens utslipp i resipienten?
Direkte til vassdrag
normal
Hovedvassdrag
maks.
Hovedfjord Største dyp
Ja Nei
Ja Nei Beskrivelse vedlagt
Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten):
Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten?
Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten?
Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp?
Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt.
hvordan?
Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021?
4.9 Resipient for sanitæravløpsvann:
Kommunalt nett Resipient Rensemetode
Direkte til resipient
Mulighet for tilknytning til kommunalt nett
5. Utslipp til luft
5
5.1 Prosessavgasser:
Utslippskilde UtslippsstedAsfaltfabrikk/posefilter Skorstein
I dag Søkes om I dag Søkes om
Utslippshøyde over bakken Utslippshøyde over tak
23 Som idag
Avgasstrøm (Nm3/h) Avgasstemperatur (°C)30 000 Som i dag 48
Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagtNei
Utslippskomponenter
Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/Nm3)
I dag Søkes om I dag Søkes om
Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt
Støv 0,22 11 50
Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)
5.2 Vil støtutslipp forekomme?
Ja, beskrivelse vedlagt Nei X5.3 Er kjemisk karakterisering utført?
Ja, resultater vedlagt Nei X5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og
Ja, beskrivelse vedlagt Neivirkning vurdert?
5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon:
Brenselforbruk/Brensel/fyringsolje kapasitet(type)
Utslipps- komponenter
Mengde (kg) pr. døgn
I dag
Konsentrasjon (mg/Nm3)
Søkes om
I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om
I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken
Utslippshøyde over tak
Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg.
Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei
6
5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon?
Ja, beskrivelse vedlagt Nein5.7 Diffuse utslipp:
5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse
Ja, beskrivelse vedlagt Neiutslipp?
5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet?
Ja, beskrivelse vedlagt Nei5.10 Er spredningsberegninger utført?
Ja, vedlagtI.
Nei6. Avfall
6.1 Avfallstyper og -mengder:
Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet 1 dag Søkes om
Asfaltvrak 500 tonn Det samme Gjenbrukes i pukkverk/
asfaltproduksjon
Produksjonen genererer noe vrak
6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene:
skal beskrives i vedlegg.1 dag Søkes om
Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time
Ja, beskrivelse vedlagt
Ja, beskrivelse vedlagt
Ja, beskrivelse vedlagt
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
n
[
Nei
x
Nei
yri
n
Nei
6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon?
6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- nering av avfall?
Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for forurensning/ulemper i omgivelsene?
Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense
forurensningene/ulempene?
Støy 7.1 Støykilder:
Støykilder som
forårsaker ekstern støy
Varighet av støy Støykildens karakter Pr. døgn Pr. uke
Vaggbane 8 timer 40 timer Mekanisk
Mikse/sikt Som over Somover Dur
7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse:
Lokalitet nr.
(kartref.)
Type bebyggelse Støyemisjon, dB(A) Målt/
beregnet
1
dag Søkes omPkt 1 Bolig 43 dB I hht krav
Pkt 2 Bolig 43 dB I hht krav
7.3 Forekommer naboklager?
Ja, beskrivelse vedlagt Neix
7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader:
skal beskrives i vedlegg.Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp
8.1 Vurdering av risiko:
skal gis i vedlegg.8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak:
Ja Nei Tiltak
Lagringstanker x Dobbel bunn eller brønn rundt tank
Overfylling/overløp x Overfyllingsvern
Lekkasjer til kjølevannsnett Ikke aktuelt Lekkasjer til grunnen fra
avløpsnett
Ikke aktuelt
Gasslekkasjer x Visuell kontroll daglig/ årlig inspeksjon
Utfall av renseanlegg Ikke aktuelt
8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp?
Ja x Nei7
8
Beredskapsplanen er:
Vedlagt x Oversendt SFT tidligereInternkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll:
Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja Nei, nærmere redegjørelse vedlagt
9.2 Utslippskontroll, overvåking:
Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja Nei Vil bli foretatt
Utkast til måleprogram: skal vedlegges.
Underskrift
Sted:
Gjøvik, 20.6.2013
Underskrift:
Bernt Kristian Øye
Vedleggsoversikt
Nr. Innhold Antall
sider
1 Målerapport støv 2 Målerapport støy 3 Beredskapsplan
4 Måleprogram støy og støv
)VEITEKNISKINS ITUTT
r.3struktur
VeidekkeIndustri AS
Gjøvik
Deres ref: Halgeir Svaen
Besoksadresse:
Postadresse: ) Org,nr:,;54 7 7 Telefon:57 .
E-post:
Internett:
20.09.2012
Vedrørende støvmåling på asfaltfabrikken på Gjøvik
Vedlagt oversendes rapport fra støvmålingen på asfaltfabrikken på Gjøvik den 17.09.2012.
Resultat fra målingen:
Støvkonsentrasjon tørr mg/m3: II ( 0,22 kg/h)
Den målte støvkonsentrasjonen er innenfor konsesjonsbestemmelsene.
Målingen er utført i henhold til NS-EN 15259, NS-EN 13284-1 og ISO 10780 Støvutslipp er målt med Metlab STL Combi og røykgass er målt med Testo 335.
Vennligst ring undertegnede hvis det er noen spørsmål i forbindelse med dette.
Med vennlig hilsen
Trude Beathe Haugen Laboratorietekniker
Vedlegg: Datarapport fra støvmålingen.
Datarapport fra støvmåling
VEITEKNILab.jr.nr. Støv 71.12
Firma Veidekke Industri Målested Gjøvik, Hunndalen
Dato måling 17.09.2012 Tidsrom 07:18 - 07:48
Dato rapport 19.09.2012 Måling utførtav Kjell Arne Bergli
FABRIKK RENSEANLEGG / PRODUKSJON
Type anlegg KVM
Type renseanlegg Ameco
Type produksjon AG 16
Kapasitet t/h 90
VÆRFORHOLD
Værforhold '. Regn
Lufttemperatur °C: 10 Lufttrykk (mBar) 961
Areal kanal m2 : 0,64 Aktiv måletid (time).00:30
AVGASS
CO (ppm) 19
CO2 (%) 2,5
NOx (ppm) 23,0
02 (%) 17,2
GASSVOLUM / STØVMENGDER
Gasstemp. Tørt °C 48,4
Gasstemp. Fuktig °C 49
Gassvolum fuktig m3/h 27029 Gassvolum fuktig Nm3/h 21771
Gassvolum Tørt Nm3/h 19105
Uttatt gassvolum fuktig Nm3 0,86 Oppsamlet støvmengde (mg) 8,6
Støvkons. Fuktig mg/Nm3 10
Støvkons. Tørt mg/Nm3 11
Støvmengde (kg/h) 0,22
MERKNADER
MALEMETODIKK
Måling og beregning er utført i henhold til NS4861/4862.
Støyutslipp er målt med Metlab STLCombi og røykgass er målt med Testo 335. Utstyr kalibreres årlig.
W Ck!,4
fillikLERAPPORT
Til: Veidekke Industri ASv/ Bernt Kristian Øye, Geir Bartholsen Fra: VE11EKNISKINSTITUTT
Dato: 25.mai 2011
Veidekke Industri AS, - Gjøvik
Støy til naboer fra asfaltfabrikk i 2011
Orientering
Veiteknisk Institutt har på oppdrag fra Veidekke Industri AS foretatt målinger og beregninger av støy ved nærmeste nabobebyggelse fra bedriftens anlegg i Gjøvik.
Grenseverdier
Miljøverndepartementet har gitt følgende generelle grenseverdier for asfaltfabrikker (2009):
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride føl ende grenser, målt eller bere net som frittfeltsverdi ved mest stø utsatte fasade:
Mandag- fredag
Kveld mandag- fredag
Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- 07)
Natt (kl. 23- 07)
55
Lden50
Levening50
Lden45
Lden45 Lnight 60
LAFmaxLden
er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Levening
er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnight
er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax,
er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene
LAF(A-veid
støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Fjordveien 3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: +47 67 10 10 90 Fax.: +47 67 10 10 91 E-post: [email protected]
`VEITEKNISK
Mottakerpunkt
Mottakerpunkt 1: Ved bolig. Noe skjermet av vegetasjon. Avstand ca. 240 meter.
Mottakerpunkt2: Ved bolig. Noe skjermet av bygning.Avstand ca. 260 meter.
Mot øst og vest har en ingen boliger i relevant avstand Emisjonsmålinger/-beregninger
Det er målt støy i avstand 30-40 meter fra antatt støysenter i retning nord, sør, øst og vest.
Det er målt støy under full drift. Følgende er målt og beregnet:
• Lydeffekt retningsør: Lw = 103 dBA
• Lydeffekt retningvest: Lw =104 dBA
• Lydeffekt retning nord: Lw = 106 dBA
• Lydeffekt retning øst: Lw = 106 dBA
Ut fra dette beregnes følgende immisjonsnivåi mottakerpunktene1-2, under drift av anlegget:
Beregnet støybidragfra asfaltfabrikkenved mottakerpunkt1: 45 dBA Beregnet støybidragfra asfaltfabrikkenved mottakerpunkt2: 45 dBA
Fjordveien 3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: +47 67 10 10 90 Fax.: +47 67 10 10 91 E-post: [email protected]
VEiTEKi 1SK
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen « highly impulsive sound » som definert i T-1442 kapittel 6.
Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Skjerping av grenseverdien er ikke relevant for denne bedriften pga sjeldne impulslydutslipp
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og
anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp.
3. Driftstider
Driften tilpasses etterspørselen, men normalt er den som følger:
Normaldrift: Mandag - fredag 06.30-17.00. 10 netter med produksjon pr. år Produksjon fra 2. mai til 1. desember
4. Sterymålinger Metode og utstyr
Det er utført emisjonsmålinger (nærfeltmålinger) i 1/1-oktav, for omregning til støybidrag fra asfaltfabrikken i immisjonspunktene. Støy er beregnet etter nordisk beregningsmetode for industristøy.
I tillegg er det gjort kontrollmålinger av støy ved naboer. Her er det god avstand/ god skjerming og mye annen støy, så målinger her er hovedsakelig av bakgrunnsstøyen i området.
Det er brukt en Norsonic 110 sanntids type I, 1/3-oktav analysator. Instrumentet ble kalibrert før og etter målingene med Bruel & kjær type I kalibrator.
Målingene ble utført den 19.05.11
Værforhold:+11 grader, 5 m/s vind fra sør, lettskyet. Måleforholdene ses på som ok, men lit mye vind i forhold til måling hos nabo i sørlig retning.
Fjordveien 3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: +47 67 10 10 90 Fax.: +47 67 10 10 91 E-post: [email protected]
VEITEKNISK
Bakgrunnsstøyen ved punkt 2 ligger minst 5 dBA over beregnet nivå, så støyen er ikke direkte målbar i dette mottakerpunktene. I målepunkt 1 var det noe biltrafikkstøy.
Målingene indikerer et støynivå på 40-45 dBA under drift av anlegget, hvilket bekrefter beregningene med noe sikkerhetsmargin.
Støyen varierer normalt innenfor +/- 2 dBA, dvs, at en har ikke problemer med høye maksimalnivåer/ impulslyd.
5. Beregning av bedriftens støyutslipp
Støynivåene i kapittel 4 skal fordeles ut over året, med aktuelle veiinger for driftstider.
Bedriftens støyutslipp, 2011
Lydnivå dagikveldinatt, Lden , dB.
Mandag- fredag
Lday Levening Ldight Lded (sum)
(med hhv. +5 og +10 dB for Levening
og
Lffight)
Punkt 1 43 dB Ca. 30 dB Ca. 30 dB
41 dBPunkt 2 43 dB Ca. 30 dB Ca. 30 dB
41 dBStøyutslipp lørdager, punkt 1-2:
Lden =< 30 dB Støyutslipp søndager, punkt 1-2:
Lcien = <30 dB
Høyeste støyutslipp,
LAFmaxligger sannsynligvis under 50 dB i mest utsatte punkt, mottakerpunkt 1/2
Fjordveien3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: +47 67 10 10 90 Fax.: +47 67 10 10 91 E-post: [email protected]
VEITEKNISK
6. Vurdering
Vurdering av støyutslippet i forhold til grenseverdiene til Miljøverndepartementet, for støyutslipp ved omkringliggende bebyggelse, gir følgende ved mest utsatte nabo, punkt 1 og 2:
Vurderina i forhold til krav:
Mandag- fredag
Kveld mandag- fredag
Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- 07)
Natt (kl. 23- 07) Krav
55
Lcien I50 Levening I50 Lden I45
1-denI45
Lnight I60
LAFmaxBeregnet støynivå, mest utsatte mottaker
41 dB ICa. 30 dB I< 30 dB I< 30 dB I Ca. 30 dB I< 50 dB Vurdering
Ok IOk IOk I_Ok Ok IOk
En ser at samtlige støykrav høyst sannsynlig er tilfredsstilt for asfaltfabrikken til Veidekke Industri AS i Gjøvik. Dette pga god avstand mellom fabrikken og omkringliggende boliger.
For Veiteknisk Institutt 0
Ånund Skomedal
Fjordveien3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: +47 67 10 10 90 Fax.: +47 67 10 10 91 E-post [email protected]
3
Veidekke Industri 1.
Styringsplaner2 Mil ø I
Utgavenr.: 3 Opprettetdato: 20.03.2011 Skrevetav: Bjørn Greger
Revidertdato: 04.03.2013 Godkjentav: Lillian U
Mathisen Side 1/5
A2.2 Miljøplan
Miljø har fokus på omgivelsene våre, inklusive luften, vannet, jorden, naturressursene, plantelivet, dyrelivet, menneskene rundt oss og deres innbyrdes forbindelse. Omgivelsene strekker seg i denne sammenheng fra vår organisasjons indre forhold til det globale systemet.
A2.2.1 Miljørisiko
På anlegget vil det alltid være en risiko for at noe kan gå galt, med uheldige eller fatale konsekvenser.
Denne risiko defineres som et uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Jf. NS 5815 Risikoanalyse for anleggsarbeid.
"Lov om vern mot forurensninger og om avfall" (Forurensningsloven) har som formål å verne miljøet mot forurensning, å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Våre virksomheter regnes ikke å utgjøre en spesielt stor miljørisiko og omfattes normalt ikke av krav om særskilt utslippstillatelse. Men anlegg som mottar miljøavfall eller forurenset masse for sortering eller lagring, må ha slik utslippstillatelse. Det samme gjelder for
Asfaltfabrikker med produksjonskapasitet på 200 tonn veimasse pr. time, eller mer. For anlegg som er gitt utslippstillatelse er det krav om årlig (egen)rapportering til Fylkesmannens Miljøvernavdeling innen 1. mars året etter.
For alle våre virksomheter gjelder et krav om full gjennomgang av aktivitetene der vi kartlegger miljørisiko for alle relevante forhold og iverksetter tiltak for å forebygge og hindre forurensning og redusere miljørisiko. Slik kartlegging med aktuelle utbedringer skal dokumenteres og fremlegges for internt sikkerhetspersonell og ved inspeksjon fra offentlig tilsynsmyndighet (jf. Fylkesmannens miljøvernavdeling, Arbeidstilsynet, El- sikkerhet Norge, Brannvesenet, Kommunen o.a.).
"Lov om vern mot forurensninger og om avfall" inneholder en "Forskrift om begrensning av
forurensning"som har betydning for etablering av nye virksomheter. Under forskriftens Del 7 finner vi
"Krav til forebygging av forurensning fra visse virksomheter eller utslippskilder":
Kapittel 24. Forurensninger fra asfaltverk, og
Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.
Se også Internkontrollforskriften § 5, ledd nr. 6: lntemkontrollforskriften innebærer at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette må dokumenteres
Se rutine C1.08.06 Miljørisiko —Risikovurderinger (felles for pukkverk og asfaltfabrikk) Skjema CI.08.06-1 Miljørisiko Handlingsplan
I skjemaet benyttes forenklet risikoanalyse ved at de enkelte aktivitetene er gitt en forhåndsberegning av risikonivå (sannsynlighet X konsekvens) mellom 1 og 5, der 1 regnes som ganske ufarlig og 5 går mot katastrofal. Risikonivået er angitt i sjekklisten for Miljøaspekter (C1.08.06-2).
Sjekkliste C1.08.06-2 Miljøaspekter viser eksempler på aspekter som er typiske for aktivitetene og som kan benyttes for å utarbeide handlingsplaner (felles for pukkverk og asfaltfabrikker)
Hvert anlegg gjennomgår sjekklisten, bestemmer hvilke forhold som kan bli kritiske og utarbeider sin lokale handlingsplan. Benytt skjema C1.08.06-1 for utarbeidelse av handlingsplan
Se også A2.2.2 Miljøaspekter og handlingsplaner og A2.2.6 Kontrollplan Miljø A2.2.2 Miljøaspekter og handlingsplaner
Miljøaspektene er de deler av organisasjonens aktiviteter, produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet. Et vesentlig miljøaspekt har eller kan ha en vesentlig miljøpåvirkning. En miljøpåvirkning er
Veidekke Industri 1 . Styringsplaner
&måå
Utgavenr.: 3 Opprettetdato: 20.03.2011 Skrevetav: Bjørn Greger
Revidertdato: 04.03.2013 Godkjentav: Lillian U
Mathisen Side 2/5
enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter (jf. aktivitetene).
De enkelte forretningsområdene (F0) og det enkelte anlegget kan ha ulike miljøpåvirkninger. Se derfor sjekklisten for miljøaspekter C1.08.06-2. Der listes det opp eksempler som er ment å være et grunnlag for utarbeidelse av handlingsplaner til anleggene under hvert FO.
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde rutiner og prosedyrer for å identifisere og kartlegge miljøaspektene og fastslå hvilke som har eller kan ha vesentlig påvirkning på miljøet. Dette skal også omfatte indirekte miljøaspekter, som når leverandører/UE og deres leveranser også påvirker miljøet.
Kartleggingen benyttes til å lage handlingsplaner, se rutine C1.08.6 Miljørisiko - Risikovurderinger For å hindre uheldig eller fatal miljøpåvirkning skal organisasjonen utarbeide handlingsplaner og iverksette nødvendige handlinger, før skaden inntreffer. Med utgangspunkt i rutine C1.08.06 Miljørisiko
—Risikovurderinger og sjekkliste C1.08.06-2 Miljøaspekter utarbeider anleggs- eller avdelingsleder relevante handlingsplaner som umiddelbart iverksettes. Til utarbeidelse av handlingsplaner kan skjemaet/sjekklisten for miljøaspektene benyttes. Men innholdet skal være lokalt tilpasset anlegget, kontraktsområdet eller tilsvarende (ikke kopiere sjekklisten).
Anleggs-/avdelingsleder skal gjennomgå listen for utarbeidelse av sin egen lokale handlingsplan for miljørisiko, se A 2 2 1 og skjema C1.08.06-1 Miljørisiko Handlingsplan.
Beskrivelse av handlingen må være utfyllende og forståelig for den som skal utføre handlingen.
A2.2.3 Beredskap og registreringer
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyrer for regelmessig å overvåke og måle de driftsaktivitetene som kan ha en vesentlig miljøpåvirkning, jf. miljøaspektene i A2.2.2. De viktigste er:
Anleggets miljømål
Jf. Styringsplan B5.2 / B5.4 og den årlige Strategien til Forretningsområdet (HMS, Miljø,
Kundetilfredshet, Lønnsomhet og Verdier)
Agenda for årlig Strategisamling
Støy Jf. lover, forskrifter og tillatelser C1.08.07 - dokumenteres Støv Jf. lover, forskrifter og tillatelser C1.08.07 - dokumenteres
Utslipp til vann
Olje- og dieselsøl, slamforurensning (suspendert stoff), nitrogen/udetonert sprengstoff, akutte utslipp etc.
C1.08.08 - dokumenteres
Energiforbruk I produksjon og transport. (Minimum en årlig sammenstilling)
rPortalen og årlig
rapportering til VD Konsern Utslipp til luft Beregner CO2ut fra energiforbruket Som ovenfor (rapportering) Farlig avfall Sortering/merking/lagring, kontroll med og
dokumentasjon av hvor avfallet blir av
Standard leveringsavtale, kvitteringer og journalføring Forebygge
miljøforstyrrelser
Spesifikt for Forretningsområdet. Sette fokus på godt naboskap
Se handlingsplan Miljø, C1.08.06-1
Avviksbehandling Jf. fPortalen i Styresystemet (Intranettet) Rapportgenerator Dundas Journalføring Alle aktiviteter/hendelser med relasjon til miljø C1.08.16 Journal for
Veidekke Industri 1.
StYringsplaner elefflå2
Utgavenr.: 3 Opprettetdato: 20.03.2011 Skrevetav: Bjørn Greger
Revidertdato: 04.03.2013 Godkjentav: Lillian U
Mathisen Side 3/5
og/eller naboskap skal registreres miljøregistreringer Tillatelser / godkjenninger fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Klif/Miljødirektoratet, kommune- overlege etc., skal kunne dokumenteres og fremlegges på forespørsel. Det kan gjelde søknader om spesielle avvik fra den ordinære tillatelsen, som lasting/lossing i helger, støyende nattarbeid etc.
Når nabo varsles før en støyende aktivitet iverksettes, f. eks. før sprengningsarbeid eller lasting av båt, samt ved alle naboklager (brev, telefon, sms, e-post o.a.) gjelder kravet om journalføring for sikker sporbarhet slik loven krever og ved eventuelle uoverensstemmelser som kan forekomme
A2.2.4 Lederansvar og miljømål
drive en asfalt- eller pukkvirksomhet er krevende for nærmiljøet og kan lett skape nabokonflikter.
Virksomhetene genererer mye tungtransport på det lokale veinettet, det kan oppstå støvflukt som rammer nabo, det foregår støyende aktiviteter og det kan oppstå ubehagelig lukt spesielt fra bitumenlagring. Uforsvarlig lagring eller håndtering av farlig avfall, dieseltank, spillolje og kjemikalier kan forårsake forurensning av den lokale bekken, som også kan bli et alvorlig konfliktpunkt
Kravene i Forurensningsforskriften kap. 24 og 30 er spesielt beregnet på naboforholdet. Det må derfor legges stor vekt på at disse kravene tas på alvor, at de blir innfridd gjennom virksomhetens egen Internkontroll uten påtrykk fra miljømyndigheter (Klif/Miljødirektoratet eller Fylkesmannens Miljøvernavdeling)
Det er et ufravikelig lederansvar å sørge for at driften kan gjennomføres med færrest mulige miljøforstyrrelser og med minst mulig ubehag for nabo. Det utøvende ansvaret for det konkrete anlegget tilligger anleggsleder, men Region- / Distriktsledelsen skal legge forholdene til rette slik at miljøansvaret blir tydelig, at det blir en høyt prioritert aktivitet og med rapporteringskrav (oppfølging) Miljømål
Rutine C1.08.06-1 Miljørisiko Handlingsplan skal være ajourført med årlig oppdatering
Måling og dokumentasjon av støv og støy skal foreligge rettidig og være skriftlig avtalt med 3.
parts rådgiver (skriftlig bestilling)
Ved evt. risiko for at vassdrag kan bli forurenset (jf. C1.08.06-1) skal dette avklares gjennom dokumenterte vannprøver analysert av 3. parts kontrollør (bruk skriftlig bestilling)
Føring av miljøjournalen skal tydelig vise at vi tar det gode naboforholdet på alvor
A2.2.5 Avviksbehandling og Forbedringsarbeid
Minimum en gang pr. år skal A2.2 Miljøplan gjennomgås i ledergruppen for Forretningsområdet, slik dette er beskrevet i Rutine C1.05.4 Ledelsens gjennomgang. Hensikten er å vurdere den faktiske miljøutviklingen til virksomheten, vurdere hvilke forbedringsmuligheter som finnes, justere aktivitetene inn på en forbedret kurs og revidere den gjeldende miljøpolitikken deretter, hvis det er hensiktsmessig.
Forbedringsarbeidet tar utgangspunkt i tilbakemeldinger fra naboer, inspeksjoner fra myndigheter, interne revisjoner etter Rutine C1.16.1 og rapportering av avvik
VDI har en egen intern samordningsgenerator kalt "Dundas" som sammenstiller data fra
Forbedringsportalen, (fPortalen i Styresystemet på Intranettet), med data fra andre interne arkiv, som bl.a. personalarkivet, bemanningsoversikter, oversikter for overtidsbruk, vente- eller stopptider, produksjonsstatistikker, rapporteringer av uønskede hendelser (RUH), interne og eksterne revisjoner, rapporter fra eksterne myndighetskontroller (Fylkesmannen eller lignende), naboklager og annet.
Dette er et kontinuerlig system med rapportering etter behov eller ønske ned på anleggsnummer nivå.
Avvikssystemet skal administreres av anleggs-/avdelingsleder, slik at eierskapet til og ansvaret for de avvik som oppstår og det forbedringsarbeid som iverksettes, er klarest mulig
Veidekke Industri 1.
Styringsplaner dageåå
Utgavenr.: 3 Opprettetdato: 20.03.2011 Skrevetav: Bjørn Greger
Revidertdato: 04.03.2013 Godkjentav: Lillian U
Mathisen Side 4/5
A2.2.6 Kontrollplan Miljø
Denne kontrollplanen er generell for Divisjon Industri. Det enkelte forretningsområde må tilpasse denne til de faktiske aktiviteter det planlegges kontroll av
HOVED FORMAL
Samordne krav i lover, forskrifter og standarder med system for kontroll på anlegget.
Kontroll og dokumentasjonen på anlegget tilpasses Foretningsområdet (F0) REFERANSENS-EN ISO 14001 Miljøstyringssystemer, Forurensningsloven etc.
Miljøplan A2.2 og Miljøhåndboken i VDI UTFØRELSE
INTERNKONTROLLSYSTEMET KONTROLL PA ANLEGGET
Akt.
Nr.
Kontroll av
aktiviteter 14001 og Krav ISO lovverket
Prosedyre eller plan
Ansvar for kontroll
Hyppighet av kontroll
Dokumentere kontrollene
Anm.
01
Meldeplikt og godkjenning av virksomhet
Forskrift
§§ 24-11 og 30-11
C1.13.5 Asfalt og Pukkverk
An1.-/Avd.
leder
Planlegging av virksomhet
Skjema C1•13"5-1/4 02 Miljøpolitikk og
kommunikasjon
ISO 4.2 + 4.4.3
Miljøplan A2.2.4
FO-
ledelse Årlig Miljøplan A2.2 03
Kompetansemål, opplæringsbehov og -planer
ISO 4.4.2 C1 03 15 3 C103154...avd.leder
Distrikts-
eller anl./ Utarbeide årspla n
Skjema C1.03.15.3/4- 1/3
04 Miljørisiko
Risikovurderinger ISO....4 4 7 C1 08 06 An1.-/Avd.
leder
Før oppstart
Skjema C1.08.6-1/3 05
Miljøaspekt register (sjekkliste)
ISO 4.3.1 + 4.4.6
C1.08.06- 1/3
An1.-/Avd.
leder
Før oppstart
Skjema C1.08.04-1/3 06 Handlingsplan
Miljø ISO 4.3
og IK §5
C1.08.06 A2.2.2
An1.-/Avd.
leder
Før oppstart
Skjema C1.08.06-1 07 Energiforbruk,
regnskap, 002 ISO 4.5.4 r- Portalen An1.-/Avd.
leder
Årlig sum
rapporteres r- Portalen 08 Støv- og
støymålinger
ISO 4"5"4
§§ 24/30 C1.08.07 An1.-/Avd.
leder
Jf. måle- program
Skjema C1.08.07-1/2 09 Kjemikaliebruk
...'
miljøpavirkning 1SO4.5.4 C1.07.11 1 .
An1.-/Avd.
leder Løpende I BASS, Cobuilder 10
Utslipp til grunn og til vann (inkl.
nitrogen og salt)
ISO 4"5.4
§§ 24/30 C1.08.08 An1.-/Avd.
leder
Eget måle- program i prosedyren
Skjema C1.08.8-1/2 11 Farlig avfall
(avfallsbehandling) ISO 4.5.4 C1.08.01 (C1.07.11.1)
An1.-/Avd .
leder Løpende Lev.- avtale, med kvittering 12
Håndtering av oljesøl — forurenset grunn
ISO 4.2 +
4.4.3 C1.08.14 An1.-/Avd.
leder Løpende C1.08.16 13 Verneområder
kulturminner ' ISO 4.2 C1.08.15 An1.-/Avd.
leder Etter behov C1.08.16 14 Sprengning og
rystelser
FL § 6,
pkt.2) C1.08.10 An1.-/Avd.
leder
Ved
sprengning C1.08.16 15
Rapportering, måling og lukking av avvik
ISO 4.5.3
§§ 24/30 pkt. 10
C1.08.07, 01.08.08, C1.08.10
Anl-/Avd leder.
Hver måned
F- portal og 01.08.16 16 Revisjonsplan,
internt ISO 455... C1.16 1 An1.-/Avd.
leder
Minimum hvert 5. år
Revisjons rapport 17
Forbedring, ledelsens gjennomgang
ISO 4.6 C1.05.4 An1.-/Avd.
leder Årlig
Attestert skjema C1.05.4-1 & 4
FL Forurensningsloven IK Forskrift om Intemkontroll
PbI Plan og bygningsloven FM Fylkesmannens Miljøvemavdeling
Klif Klima- og forurensningsdirektoratet
E Veidekke Industri 1.
StYringsplaner
Utgavenr.: 3 Opprettetdato: 20.03.2011 Skrevetav: Bjørn Greger
Revidertdato: 04.03.2013 Godkjentav: Lillian U
Mathisen Side 5/5
SKJEMA
111111 Veidekke Industri 112~
3. Administrativ
rutine17 År
Utgavenr.: 3 Opprettetdato: 11.08.2011 Skrevetav: Bjørn Greger
Revidertdato: 14.03.2012 Godkjentav: Ole Amfinn
Opsahl Side 1/1
HOVEDFORMAL
Sikre at kontroll av støv og støy blir gjennomført iht forurensingsforskriften.
REFERANSE
Forurensingsloven §9
FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) §24-9
Infoark TA-2748/2010: Forventninger til industriens utslippskontroll.
Infoark VT1: Utslippsmåling på asfaltfabrikker
Infoark VTI: Utslippsmåling av støy på asfaltfabrikker
UTFØRELSE
Forskriftens krav:
For stasjonære fabrikker skal målinger av støv og støy foretas hvert år.
For mobile verks skal målinger av støv og støy foretas senest 8 uker etter oppstart for sesongen.
VDI har avtale med VTI (Veiteknisk Institutt) for å gjennomføre støv og støy- målinger for alle våre fabrikker. VTI foretar nødvendige målinger, beregner utslipp og skriver rapport.
VTI avtaler direkte med fabrikkene mht når målinger skal foretas.
Om krav ikke etterkommes, skal utbedringer gjennomføres og målinger gjentas inntil krav overholdes.
Måleprogram:
Støv:
Måles som støvutslipp til luft i skorstein.
Støvkonsentrasjon skal ikke overstige 50 mg/Nm3 tørr gass.
Målinger og beregninger utføres etter Norsk Standard 4861/4862/4863 For å sikre representative målinger skal målinger tas under normal
kontinuerlig drift av anlegget. Fabrikken må ha produsert en time før målinger foretas for å sikre at fillermengde i filter er lik normal drift.
Støy:
Måles som støy på bakkenivå rundt fabrikk i avstand 20 —50 meter og ved 2- 4 nærmeste naboer.
Se forskrift mht krav til støy ved nærmeste nabo.
For å sikre representative målinger skal målinger tas under normal kontinuerlig drift av anlegget.
Målinger og beregninger utføres etter MD sin veiledning TA 2115 Arkiv
Fabrikkene skal arkivere målinger i 5 år.
Målinger skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensingsmyndighetene.
SKJEMA