Merkeforsøk som viser skreiens oppførsel i Lofoten

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 2 - 1 9 5 5

Merkeforsøk som viser skreiens oppførsel i Lofoten

Av

Guililar

Danilevig

Utgitt av FISKERIDIREKTDREN

B E R G E N

A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I -

1 9 5 5

Uildei diskusjonen oinkriiig skieifisket i Lofoten er det ofte hevdet a t skreien blir skremt ved bruken av snuipenot. Mali mener åpenbart a t skreien trekker boit fra det felt I n o r iiot- fisket foregår, og spiker til andre gyteplasser i eller utenfor Lofo- ten. Det er dog ikke korninet klart frem hvilket grunnlag man Iiar for en slik påstand. Eifaringeile fra det piaktiske fisket kali lctt fore p i villspor når man \ i l bedØmrne hvor meget skrei dei står p 3 et felt. Faiigstm~~liglieteae med de fleste redskaper ei ncinlig sterkt atheilgig av hvorledes fisken oppferer seg. Utbyt- tet på line og jukse blir d h l i g hvis skreieil ikke vil uta i.; og det ligger i sakens natur a t garna fØrst og fieiiist fanger fisk som er i livlig betegelse. Under fiske iiied snurpenot er iiiaii d e i ~ i n o t avhengig av a t skieien saliiler seg i tilstrekkelig tette stiin.

Når inan skal vurdeie påstanden om a t skreien blir skien;t a v nota, må det ikke gleinines a t skreien cr kommet til Lofoteii for

B

gyte. Og når gytingen er forberedt, må den også fullfØres.

l gyteliden stiller skreien gariske bestemte krav til naturbctiii- gelsene. Forholdene må i så henseende ligge vel til rette i Lofo- ten, ellers ville ikke skreien samle seg nettopp der i så ~ i d t stole meilgdcr. Det cr kjent a t sjØteinperatiiren og liavstrøinmene kan Øve innflytelse

på

skreiens opptreden i gytetiden. E t ganske annet spØrsmål cr oin vi inennesher ved å bruke snurpenot kan påvirke skreiens vandringer i forplantiiiiigstideii.

For å besvare dette spØrsmål er det nØdvendig å studere skreiens vandiinger på Lofotbankene. De beste opplysninger herom får vi ved lijelp av merkeforsøk, soin nå har vært utfert tiveit eneste å r sideil 1947, Vi skal fØrst beliandle resultatene av foisØkeile i årene 1947-49, soin viser livorledes skreiens vandrin- ger har artet seg mens de .gainlen redskaper (garn, line og j~iksa) var eiieiådcnde på I,ofotliavet. Deretter skal vi undersØke om det

e r ili~ilig å peke på uveittcde og ~iiioriiiale trclck ved skreieiis opplØrsc1 i d e årene noliisket har påg.ått (1950-54). I-Ieruiider

\,il alle fors@li av betydning bli belia~lcilct, slik a t enhver Iiar aiilcdriing til å bedØmmc resultatcne.

De flesle forsøk omfatter ilere liiindre torsk som er lilerket 1

'

5 ct avgreiisct felt i 1Øpet av en eller noen få dager. Når cn slik iiierlcet slirei blir fisket opp igjen, vil merkets iiuiiiiiier, sanimen nicd journalen, si oss nAr og livor torsken ble merket. Fra l'islieriic får vi opplysnirig oIn fangststed og dato. 1 det folgende slcal vi bare gj9i.e bruk av deli fisk soin er gjeiifaiiget i Lofoteii i saniriic sesong soin inerkiageii ble iitiylrt. Etter å ha samlet alle gjeiifaiigstcr fra livert CorsØk, kali inan se livorledes skreien i- lopet av sesorlgen Iiar spredt seg til d e forskjellige felt i Lofoten.

Resriltatene av iioeii forsØk i 1947 e r vist på fig. 1 og

2;

h e r iiiarlcerer &i: sorte [elt Iivor fisken ble merket, mens pilespissene viser Iivor fislien ble gjenfaiigct.

Ved en iinders@kclse $o111 deilile cr det av bctydiiing å få 1.1. , A I .l. 'igt livor lenge skreien e t blitt stående på ~nerkeleltct, o g

Fig. 1. I'ilespi~sei~e i~iaikcrcr geiilnngst av torsk soin ble ]nerket p3 det sorte felt.

1151. cieii begyrite sige til aiidrc felt i Lofotcri. Vi skal derfor

gruppere

g~jciil'arigsteiic både etter iailgstlokalitet og etter tlet aiitall dager fiskeii Iiar vxrt i frihet, slik soiii dcl cr gjort i tal). 1 .

Fig.

2.

Pilcspissene markerer gjenfaiigst av iorsk som ble inerket på det sorte felt.

I-ler liar dct vicrt ii~clvciidig 5 IieiifØre gjeiifangstcilc til l i ~ t sterre distrikter. Således vil all fisk soiu cr tatt est for Skrova, bli Iieiiregnet til distriklet Brettesiles-RiilØy. Disse distrikter soiii tlet vil Illi gjort, bruk av i det i@l:.eiitle, er i tabellen ordnet geografisk i reliiiiigeii @-vesl (jfr. kartet fig. .?). Det distriktet lirfor iilerkiilgcil er utfert, vil bli bctegiict solil forsØksCeltet ellcr riicrl<cdistril<tet. - Eli slik tabell gir c11 got1 ovcrsikt over hvor lciige dcr I>le faiiget irierket fisk på fors~ksfeltet, i dette tilfelle distriktet ~ R e i i i e og vestover.. Saintidig får inaii nØyaktige opp- lystiiiiger oril iiår skreien viser seg p$ andrc fclt. Dcn fqjlgeiicle Creriistilling e r derfor basert på er1 slik beliaitdliiig av resultateiie ira Iivert enkelt forsØk.

Tab. 1. Merkeforsøk på feltet Reine-Sørvågen 5.-11. mars 1947. Antall fisk gjenfanget på de for- skjellige felt under Lofotfisket i 1947, etter det antall dager fisken har vært i frihet.

--

⁷ _{l I I}

Antall dager i frihet:

l I I 1

I

l I I

Reine og vestover . . .

Ure, Balstad, S u n d . . . . . Henningsvær-Stamsund . . .

Hopsteigen, Moholmen, Høla, Skrova . . . . .

Brettesnes-Rinøy

. . .

Sum /

3 1 8 1 1 1 1 1 0 / 2 - 2 1 3 6

2 1 - -

2 2 4

-

- 1 -

¹

2 1 2 1 1

5 1 2

-

1 -

4 1 5 1 -

- -

13

- 2

- 11 11

1 1947 var der meget gode forekomster av skrei i Lofoleli,.

idet deil rike årslilasse~i 1937 da gjorde seg gjeldende med full t.yiigde. Driftsforlioldetie var storl sett gode i den beste fisketiden slik a t utbyttet ble rekordiiiessig (over 145 000 tonn).

-

Det CØrste nierkeforsØket ble utfØrt inellom Reine og SØrvågeii i dagene 5.-11. mars. Resultatene er vist Øverst på fig. 4. Her viser de sorte sØylene livor mange fisk (N) som er gjenfanget på fors~l<sfeltet i Iiver 5-dagers periode etter inerkirigen. De.

skraverte s@ylene representerer på saliliile måte gjenfangstene

~ s t for inerkcdistriktet, 111eiis åpne soyler er nyttet for deil fisk so111 er tatt vest for dette. - Son1 vi ser ble der i tiden etter iiierkingen til sladighet gjcniaiiget iioeil få fisk p5 forsØksfeltet;

iioc av skreieii er apenbart blitt stående der i flere uker. Men allerede etter G dagers forlØp ble de fleste gjeiifangster tatt Øst for Reine. Dette viser klart at skreieii var på iiinsig da iiierliingen ble foretatt. Et slikt resultat er i god overensstem- melse nied den praktiske erlaiaritig at den skreien soin opptrer i Vest-Lofoteri tidlig i sesongen, ofte flytter seg til bankene i Qst-Lofoteii. - Etter 3 ukers forlØp ble der fanget få merkede torsk i Lofoten, fisket \,ar da sterlit på retur.

ForsØlieiic 15.-19. iilar:, iiielloin Heiiiiirigsvær og Stamsund (fig. 4) ga flest gjeiifailgster i~iiieii saliinie distrikt i de f@rste 10 dagene; nieget av fisken rilå derfor ha stgtt nokså rolig der noen lid. Men allerede få dager etter iiierkingeii er der en tydelig vandring vestover; etter G-10 dagers forlØp er der således tatt iiesteii like niange merkede fisk vest for Stamsund som på forsØksfeltet. Etter l1 dager og nier er gjenfangstene uten sam- inenliknirig mest hyppige på feltene vest for iiierkedistriktct. - Noen forsok utfert 20.-22. mars iiicllom Urc og Neslaiid gir storl sett clet samme bilde (fig. 4, nederst). - Disse resultater viser klart a t ulsiget gjØr seg gjeldende med full tyngde i slut- ten av mars. Heruiidcr vil meget av skreieii felge bankene vest- over mot Lofotoddeii.

.

Allerede disse fors@keiie demonstrerer klart at den nierkede fiskeri i noen lilfelle forsviiitier raskt fra forsØksfeltet, mens den i andre tilfelle lian bli stående der gjeniioiii lengre tid. Av sa~r.tlige sjenfangster fra forsoket 5.-11. mars er således bare 31 pst. blitt tatt inneri iiicrkedistrilztet. For de to fØlgende

forsØk er iiier e1111 50 pst. av rleii gjeiiLaiigede fislceri tatt på d e t felt livor merkiiigei~ hlc utfØrt. Dciiile iorsl<jell skyldes a t vi i

5-11 mars 1947

15 /$-/Q mors 1947 Henn/i7ysvw - ^Jkomsund

10

5

A n t a l l dager ; f r i h e t

Fig. 4. Sorte spyler: A11tall gjeiiEaiigstei (i\') på iiierkefeltet.

Skiavcrte ^B pislfor ³

Apne vcst for

IØrstc tilfclle inerket fisk soiii var p å iiiiisig, inens vi senere inerket gyteiicle skrei som %penbart liolder seg iner i ro inntil den cr fcrclig ined å gyle.

I 1948 var der allercdc tidlig i sesongen seget opp en del skrei for Aust-I.oi'oten, ^111~11 der ble dog ikke noe fiske av be- tydning pk dette felt. I lepet av mars sainlet skreien seg i stØrst iiierig.de i Vest-Lofoten; spsielt for Reine var der meget store I<onseiitrasjoiier. ^- Vreret var urolig og storinfullt fra begynilel- seli av februar til slittten av iiiars, noe soni også heininet vårt arbeid.

ForsØkene ble påbegynt i Aust-Lofoten midt i februar. Fig. 5 viser resultateiie for den fisk som ble merket 16.-28. februar på I-Iopstcige~i og melloin IvIohol~iicii og Skrova. I lepet av de 5 forstc dagene ble der gjenfanget 22 fisk inne11 nierkedistriktet.

.Seinere 1,lc der iiuidlertid tatt få merkede skrei p å dette felt, bare 11 i alt. T i l gjengjeld ble det Icort tid etter merkingen fan- ,get ineget merket fisk lenger vest, og d a spesielt p å feltene ved lieine. - ForsØket ved l-Ie~l~ii~igsvarskallene 20. februar, som bare omfattet e t lite antall fisk, ga stort sett det saniine resultat (fig. 5, nederst).

Det er eiendominelig a t skreien i 1948 forvaut fra Aust-Lofo- Leii allerede for utgailgeil av februar, for seinere å sainle seg på bailkene i Vest-Lofoten. Deil seg vestover på saiiinie inåte soni under utsiget etter avsluttet gyting. I dette tilfelle var dog skreien knapt bcgyiit å gyte da den forsvant fra Aust-Lofoteli, og vi 1119 derfor sØke etter aiidre årsaker til dens litt over- raskende oppfØrsel. Det er kjciit a t teiiiperat~irforliolderie i sjGe11 kari Øvc stor iiiiivirkiiing p å fiskeiis opptreden. Dr. Eggvin Iiar opplyst a t bailkeile i Aust-Lofoten ble dekket av temmelig kaldt vann iiettopp på det tidspunkt da skrcien forsvant derfra. Det cr saiiilsynlig a t dotte kalde vailnet rett og slett Iiar skjØvet skreien fown seg mot vest. Vi liar lier et utinerket eksempel på livorledes iiaturForholdene kai1 bevirke a t fisken ,plutselig for- sviririer fra et felt for siden å dukke opp på et lielt annet.

I I948 ble der også tilerket en del skrei inellom Ileine og Lofoloddet~ ved iiiåiiedsltiftet inars-april (fig. 6). Soin tidligere i ~ c \ ~ n t var der da nieget rike foreltoinster på dette felt. Dcn nierkede fisken viste liten terideiis til sl~redning mot andre felt

20 febraror /g'+ B l O Henningsv~rzkaf lene

5

0-5 0 11-15 16-20 21-25 26-30 >JO

Fig. 5. Sorte s@yler: Antall gjenfangster (N) på iiierkefeltet.

Skraverte 2 n Øst for n

Åpne ^z vest for ^D

i Lofoten, det illeste ble fisket opp igjen i i i n e i ~ nierkedistriktet.

Skreien e r således blitt stående der inntil deil forsvant fra Lofo- teii for godt.

bl 23 mors - 5 p p r i l 19q8 Reine - ^{LotoC odden}

"H]

Fig. 6 . Sorie syiyler: Aiiinll gjenfangster (N) på iuerkefeltet.

Sk~avcrtc

,,

yist for ^B

Apne vest for

1 sesongen 1939 ble tlei utlyirt e i iiierkeSors@k ved Heiiiiiiigs- vær den 15. og 16. mars, lilicsotil det ble inerket en del skrci p5 Heililiiigsværsirauinen i dageiic 17.-26. iiiars (fig. 'i). Eli stor del av gjeiifailgsierie ble tatt iiincii det distrikt livor incrkirigeii var utført, Iieiilioldsvis (i8 og 74 pst.; alle disse, bortseit fra c11 enkeIt. ble tatt i IØpct av I5 dager. Der var dog allerecle f,? dager etter merliingen en tydelig sprediiirig niot ielteiic lenger vest, Iivor iiian tok det stpwte aiilall merkedc torsk 11-15 dager eiter a t forsØkeile ble utfyirt. Eli stor del av den gytetide fisken ble således ståciide p å feltciie ved Henniiigsvær iniitil gytingen var avsluttet, livoretter den iiicgel raskt seg u t over bankene i Vest- Lofoten.

N

/9- /6 mors / 9 4 9

Fig. 7. Sorte søyler: Antall gjenfangster (N) på inerkefeltet.

Skraverte w 2 øst for m

Åpiie * vest for a

ForsØkeile i årene 1947-49 illustrerer flere velkjeiitc trekk ved skreiens vaiidriiiger og oppførsel i gytctideii. - Under inn- siget i februar og fØrstc del av inars vil skreistimeiie ilorinalt være i bevegelse. En del av skreien passerer apeilbart bailkeile i Vest-Lofoten på siri ferd mot feltene lenger Øst. Det er dog grunn til å tro a t ikke all skreien fØlger dcnne ruten. I alle tilfelle er der ikke bare ctt naminenliengeiide innsig, men f!ere separate. Deii eldste fisken er gjerne tidligst ute, inens fØrste- gangsgyterne ikke kommer ined full tyngde fØr litt ut i iiiars.

På enkelte felt kan det derfor helt plutselig komme innsig av ny fisk langt u t i sesongeil. - Telriperatur- og strømforhold kail være avgjØrende for hvor i Lofoten fiske11 seker inn og stopper opp for å gyte. Endringer i disse forliold kan bevirke at skreien plutselig forsviilner fra et felt for seinere å samle seg på et annet.

Mens gytingen pågår, står skreien åpenbart ilokså rolig. Det meste av fisken gyter oiiikring midten av inars, men tidspunktet faller litt forskjellig for de ulike innsig, likesorii det varierer noe fra fisk til fisk. Utsiget soiii tar til nar fisken er utgytt, vil derfor foregi gjennom et ilokså langt tidsrom. Det begynner så sinått allerede ca. 20. mars, inen fØrst ved inålledskiftet mars/april gjØr clet seg gjeldende med full tyngde; de siste etternØlcrrie forsiiililer ikke for laiigt ut i april. Under utsiget vil normalt ineget av skreien felge bailkeile vestover mot Lofot- oddeil slik at man sist i sesongen gjerne far det beste fisket i Vest-Lofotcil.

I 1950 ble der åpnet adgang til et storstilet forsØksfiske med snurpenot og synkenot. Der ble fØrst gitt konses.jon til G0 not- bruk (hvorav 10 synkenØter); få dager etter notfiskets begynnelse fikk ytterligere 40 snurpenotbruk tillatelse til å delta. I de fØl- gende år har deltagelsen i notfisket vært betydelig stØrre.

Vi skal nå gjennomgå resultatene av inerkeforsØkene i årene 1950-54 og da spesielt undersØke om vi kan finne noe unoriiialt ved skreiens vandringer og oppførsel mens den er i Lofoten.

I årene fra og med 1950 er der bare merket notfanget fisk.

Skreien blir fort over fra snurpenota til en vanlig slepepose Iivor deil går inntil vi kan få merket den. Fisken er alltid sluppet ut på det sted hvor fangsten er tatt. ForsØkene er således i alle til- felle utført på de felt hvor der har vzrt drevet fiske med snurpe-

5 r 29 mars /g50 J't-amsund

30 mars /g50 Ure

Fig. 8. Sorte @yler: Antall gjenfangsler (N) på merkefeltet.

Skraverte

.

^{P øst for a}

Åpne s vest for

not. Videre har den nierkede fisken vart i iner intim kontakt med nota enn den Øvrige skreien på samme felt.

I

1950 tok notfisket til 13. mars. I den fØrste uken foregikk det vesentlig

på

strekningen Henningsvnrstraumen-Ure, i den fØlgende uke litt lenger vest (Stamsiiild-Balslad). - Det £Ørste merkefors~k ble utfØrt ved Stamsund den

22.

mars, se fig. 8,

$Jversl. De sorte sØylciie repi.eseiilerer fortsatt gjenfaiigsteiie fra illerkedistriktet, i dette tilfelle felteiie for Stamsund og Heiiniiigs- vær. Det vil ses a t en hel. del av den inerkede skreien e r blitt stående der opptil 15-20 dager, mens altså notfisket pågikk.

Således er 35 pst. av alle gjenfangster fra Lofoten blitt tatt iniicn inerkedistriktet. På feltene Øst for Heniiingsvzer ble det ikke fangel en enestc illerket skrei. Derimot ble der gjenfanget atskil- lig vest for Stainsund (de åpne sprylcne), det stØrste antall 6-10 dager etler inerkingen. Etler 3 ukers forlØp var det bare på disse vestlige feltcnr a t der ble fanget rnerket skrei. E n slik sprediiirig inåtte vi inlidlerliil vente,, det e r helt normalt a t skreien begynner å sige vest'ovcr i siste, uke av inars.

Der ble også utført et: forsprk ved Starnsund den 29. inars (vist inidt på fig. 8). 1 dette tilfelle e r der fanget forholdsvis fierre nierkede fisk p å forsØksfeltet, de flesle er talt lenger vest.

I ) e ~ t e skyldes a t f o r s ~ k e t ble iitfprrt en ulte seinere enn fore- gaende, altså på et tidspunl<t da utsigct var i full gang. - Det siste forsØket i 1950 ble utfprrt den 30. mars vcd Ure (fig. 8, iiederst). En del av denne fisken ble gjenfanget Øst for det distriktet hvor inerkingen var utfart (de skraverte sprylene).

Allc disse ble ilnidlertid tatt p å feltene ved Stainsuncl og Heri- iii11gsv;rr. Skreien har således ikke vandret langt Østover, og en viss spredning 1113 inari alltid vente. For Øvrig Iiar også dctte lorsprket gitt gjenfangster for de vestligc vier i Lofoten, nieiis skreieri var på sitt horrnalr utsig.

På grunnlag av resultateiie fra 1950 lar det seg vailskelig gjare å peke p å noe ekstraordinært og uveritct ved skrciens opp- lØrsel p å de felt hvor notfiskei foregikk og inerkingen ble utfØrt.

llctte stemmer godt ined utvalgsformaniieiis uttalelse i beret- iiingeii on1 fisket i uken til 23. mars, der det Iictcr:

=Fisket liar også denne ulte foregått i det i forrige rapport iicvntc oinråcle, Staiiis~iiid-Ballstad. På denne strekiiiiig har dct foregått e t jevnt og sxrcleles godt fiske for alle bruks varer.^

(Årsberetning vedk. Norges Fiskerier 1950 - nr. 1, s. 10).

I 1951 var datoen for notfiskets begynnelse fastsatt til 1. rnars,

111~11 på grunn av værforlioldene tok det fØrst til i uken 4.--10.

iiiars. Dcr ble da fisket godt ined de fleste redskaper på strek- ningen fra Henniligsværstrauiiieii til Balstad og lieilirnot Suntl.

7-12' mars 1951 Henninysvder

Fig:9. Sorte sfhylcr: ,-liitall gjerifaiipter (Pi) på iiierkcfeltet

Skraverte ^B > øst [or ^B

Apne rest for ^x

- Der ble utfert inerkeforspk inecl notfaiiget skrei ved Hen- iiiiigsvxr i dagene 7.-12. mars (fig. 9). På sailline felt ble der iangct et ganske stort antall inerlie~ fisk ei1 inåiieds tid fram- over. Således e r 40 pst. av alle returnerte rtierker funnet pl fisk som hle fanget

på

strekningen I-Ienningsvrrr-Stainsutid. ICuii et fåtall ble gjenfanget Øst for Henningsvxr, G pst. av samtlige.

Derimot liar ei1 hel del av skreien seget vestover etter livert, livilltet dog ikke er unormalt for Rrstideii.

Ileti 8. og 13. mars ble der merket en del skrei ved Ure (fig. 10). Også dette forsøkct ga e t betydelig antall g~jc;jciifaiigstcr

Fig. 10. Soite s@ylei: Aiilall gjeiifailgsler (N) på inerkefeltet.

Skiaveite ^D Øst for ^B

Åpiie vest for ^D

på forsØksfeltet, 40 pst. av saintligc. Eii del av skreien er åpeii- bart blitt sLåeiide der i Iivert fall ei1 9-4 ukers tid frainover.

Der Iiar dog vxrt rioeii sprediiiilg iiiot Øst, fØrst og fremst til ilabofelteile ved Staiilsuiid og Hei~iiiiigsvlcr. Noen tid etter mer- l<iiigeii er det tydelig a t slireieii som vaiilig seg u t over han!ceiie i Vest-Lofoten.

I siste uke av mars 1951 tok fisket seg iioc opp i Aust-Lofoteir slik a t ei1 stor del av not- og gariiflåteil sainlet seg i området Øslnesfjorden-Hela og

på.

ITe~iiiingsvxrstra~ime~~. - Deti 28.

mars ble der utfØrt et siste inerkeforsØk på HØla (i'ig. 11). D e Ileste gjenfaiigster kom fra merkedistriktet; således ble 82 pst.

av allc returnerte merker fuiiiiet p å fisk som var faiiget på HØla, ved Skrova, eller på Hopsteigeii. Men anlallet av gjenfangster p å disse felt avtok raskt, idet fislien soin veiitet, seg vestover nokså snart. Etter 15 dagers forlØp fikk ui yterst få iiierlier fra I.ofoten, iiieii da var jo ogsa fisket der praktisk talt avslilttet.

2 8 mars 1991

Ho*l ^Q

Fig. 11. Sorte sØyler: Antall gjenfangster (N) p å illerkefeltet.

Skraverte ^{B B} Øst for ^B

Apne ^B vest for ^B

I 1952 tok notfisket til i fpirste ukc av iilars; det ble noe Iieiii- inet av a t skreien stod ineget dypt og ofte nær bunnen. - Det EØrste nlerkeforspikct ble utfpirt allerede G. og

7.

mars p å I-Teii- riiilgsv:erstrauinei~ (fig. 12). P2 forsØlcsfeltet ble der til stadigliet fanget iuerlcet fisk en iiiåriedstid frainov'er, 31 pst. av alle gjen- fa~igsier e r således Latt der. Eii del av skreien e r dog seget Øst- over, hvilket ikke er ualminnelig så vidt tidlig i sesongen. På fel- tene vcst for Stainsund fikk inan iklce noe stpirrc antall iiierket fisk far der var gått ca. 3 ~ i k c r , d. v. s. på ct tidspunkt da utsiget ilorinalt e r i full gang.

I dagene 12.-15. iiiars ble der illerket en del skrei p å HØla (fig. 13). Dette forsfik ga et niegei. stort antail gjenfangster p å saiiiine eller iiædiggende lokaliteter i 3-4 uker framover. Såle- des cr G2 pst. av alle returnerte inerker f ~ i n n c t på fisk som er fanget ved Skrova, på Hpila og på Hopsteigcn. liun noen få fisk er tatt pist for Skrova. Deriillot ser vi a t skreien etter Ilvert seg

Fig. l:. Sorte sØylci: Aiitall gjeiiiaiigslcr (N) på iiiciltefellet.

Skraverte ,, Øst ior

,,

Åpne vest for x

vestover i stadig stØrre iitstreltiiiiig. P9 strekniiigeii Heiiiiings- vxr-Lofotoddeii blc det slerste antall inerl~ede fisk fanget 2-4 uker etter iiierkingeii, d a det norinale utsiget var i full gang.

- Heller ikke i 1952 er der åpenbart unormale trekk red sltreieiis varidritiger.

Sesongen 1953 har krav

på

betydelig interesse. Det var en av de verste uværsvintre i Lofot-fiskets historie slik a t driftsfor- Iioldene var ineget vanskelige, spesielt for iiotflåten. Notfisket ble derfor fØrst og fremst drevet på de felter livor der var litt livd for vind og sj6. Således ble forekoinstene i HØla-distriktet utnyttet til det ytterste av notflåten, selv om fisket også der ble Iieminet av dårlig vær. Alle våre forsgk i 1953 ble utfØrt nettopp på dette felt, som for Øvrig var den eneste lokalitet hvor vi kunne få e n brukbar arbeidsdag en og aiineri gang.

Notfisket begynte den 9. nlars, og den 10. og 11. mars iner- ket vi i alt 434 torsk p å Hela. Av disse ble 138, eller 32 pst., gjenfanget i sainine sesong. Den illerkede skreien ble derfor

/%-t5 mars t952

Hil

^Q

Fig. 12. Sorle sØylei: Antall gjenfangster (N) p å inerkefeltet.

Skravrite ⁿ Øst for 2

Apile D vest for B

caiislie sterkt beskattet, noe som viser a t skreiforekoinstene på Høla ble godt utnyttet. - Det stØrste antall gjeiifailgsler (64 pst.

av samtlige) ble tatt iiiilen inerkedistriktet (se fig. 14). I 1@pet av d e 15 fØrste dagerie ble det bare unntagelsesvis fanget merket fisk andre steder, inen deretter kom gjenfangstene fra d e vest- lige felt ined okende liyppighet. Dette skyldes a t skreien d a be-

Fig. 14. Sorte sØyler: Antall gjellfangster (N) på inerkefeltet.

Skraverte

,,

Øst for a

Åpne > vest for D

gynte sitt normale utsig soin i hvert fall delvis pleier å gå over bankene i Vest-Lofoten. Imidlertid ser vi a t noe skrei er blitt stående nieget lenge på forseksfeltet livor vi fikk gjenfangster over 1 inåiied etter merkingen.

På gronn av dårlig vær ble det neste forsok på HØla fØrst utfØrt den 18. mars (fig. 15, Gversl). Også i dette tilfelle ble der gjenfanget meget fisk nær ulslipningsstedet. Men da dette forsØk ble utfort 1 uke seinere enli foregaende, begynte skreien sitt normale sig vestover allerede etter 6-10 dagers forlgp. Tross dette er 39 psL. av alle gjenfangster tatt illneil merkedistriktet.

Antall duger i f r i h e t

Fig. 15. Sorte suryler: Antall gjenfangster (N) p i merkefellet.

Skraverte ⁿ Østfor r

Åpne ^{U D} vest for w

Det er dog av interesse a t 2 fisk ble tatt på Østsiden av Vest-

£jorden, en ved I-IamarØy og en i Tysfjord. - Et siste forsek den 24. mars (fig. 15, nederst) ga som ventet få gjenfangster på samme

//- 12 mars 1954

Fig. 16. SorLe sqjylei.: Aiii;111 gjciifaiigster (N) pa iiicrkefeltet

S k r a v e r ~ e n (bstfor ,,

Åpiie n vest f o r ),

i,niiåde. Utsiget var iienilig da i full g;iiig, slik a t skreien fØrst ble tatt p å felteile lenger vest.

Resultatene av iilerkefors@keiie i 1953 liar for det fØrste vist a t slcreiforekoiilsteiic p å I-lg)la ble sterkt beskattet, ikke ininst av iiotfiskerne. T i l tross for det etter forlioldene betydelige not- fiske p å dette felt, er der ingcri tegn til a t skreien oppf@rte seg tiiiorinalt. Skreien s@lcte ikke vestover f@r det tidspunktet da titsiget noriiialt tar til.

I 1954 ble der i titleri etter 10. iiiars drevet et betydelig not- fiske

på

strekiiiiigeri fra Hciiiii~igsv;rrstratiiile~~ og @stover. Det lykles å spre våre forsek til flere lokaliteter inne11 dette ^0111- rådet. Det forste f«rs@lc ble utfart p & HGla den 11. og 12. inars (fig. 16, @verst). Det aiitall fisk soiri er gjenfanget i liver 5-clagers periode, varierer nokså uregelmessig; dette skyldes bl. a. a t d: ai .l' ig v;er til sine tider iiedsatte fiskeflåteiis faiigstmuliglieter.

Et stort antall ble gjeiifaiigct iiiiieii iiierlcedistriktct, lierfra fikk vi 60 pst. av alle gjenfangster fra Lofoten. En stor del av skreieri er åpenbart blitt stående der i rniiist 3-4 uker. Soin det fremgår av figuren er der e11 teiideiis til vandririg inot vest allerede få dager etter incrkingeri. I'& disse vestligi! felt var den iiierkede iiskcn illest tallrik i faiigsteiic 16-26 dagcsr etter foi.s$ket, d. v . s.

i slutteri av inars rnåiird. Mcii det !:r jo 'ilettopp det vanlige tidspunkt for utsiget. - Forsfikel

pai

Hopsleigeri den 13. mars ga stort sett sainni- resultat slik a t der er iiigcii grlirili til ii g7 rizriliere inn p å det (fig. 16, ilecicrstj.

Rcsultate~ic av forsgl~et ved Hcnriiiigsvrerskallccc den 18.

mars (fig. 17, @verst) kuiiiie ved f@rste pyekast tyde p i a t skreie11 lier liadde v z r t nier urolig idet e t gariske stort aritall ble g!eil- laiigct @st for iiierkedistrilctet. Under bedyrtiiiiieiseri av dette for- Iiold it12 vi dog vzere oppinerksoin p5 greiisene for cic distrikter vi lier arbeider inetl (jeviii@r tab. 1 og fig. 3). Merleelokaliteteri ligger ved Gstgrensen for distriklet I-leilniiigsvicr--Staiils~tnd, som fors@kct e r henfØrt til. Og skreien står aldri helt rolig, der vil alltid vxre eii viss sprediling i iia'r sagt alle retilinger.

Den 23. inars ble der atter utfprr et foisflk på I-Igla (fig.

17,

riedcrst). I lapet av de £@ste 10 dager ble der fanget et stort aiilall inerkede torsk iixr utslipiiirigsstedet. Samtidig ble der tatt noen få fisk vest for Hciiniiigsvrer, åpenbart på sig ilt fra

dh66 dager i frihrt

Fig. 17. Sorte @yler: A~ilall gjenfangster (N) på ilierkefeltet.

Skraverte r Øst for a

Åpne vest for m

Lofoteri. Etter 15 dagers forlØp ble det bare gjenfaiigct 3 indi- vider, inc11 da var også Lofot-fisket på det niermeste slutt.

I årene 1950-54 er alle nierkeforsØk utfØrt på felt Iivor der liar vart drevet fiske ined snurpenot. All den inerkede fisken er ogsa fanget med snurpenot og er således koininet i sterkere berering ined delte redskap enn den Øvrige torsken.

Etter cti kritisk gjeiinoiiigåelse av d e iniivuiine resultater l a r det seg ikke gjØrc å peke p5 noe uventet og uiiorinalt ved vandrin- geite til deil skreien vi liar nicl.ket. Dens oppfØrse1 har i d e t storc og hcle artet seg slik soin vi niåttc vente etter erfaringene fra tidligere år. Skrei soiii er incrlcet iiiiclt iinder gytiilgeil, har vist liten teildeiis til å spre seg til anclre felt fØr det tidsprilikt utsigct norinalt Lar til. Da Ixlr den som vanlig seget u t over bankene i Vest-Lofoten. Der er intet soin tyder på a t den iner- kede fiskcii i stØrre utstrekiiiiig er blitt skrcint bort fra forsps- feltet på grutin av det iiotfisket soiri Iiar f o r e ~ å t t der.

Disse resultater syiies derfor å vise a t snurpenota ikke for- nlår å påvirke skrciens vandringer i stØrre utstrekning e n n de Øvrige redskaper. Eli ganske annen sak e r a t alle redskaper in%

antas 5 skreililne fisken rent lokalt, den vil alltid skvette til side når fremmede gjelistarider blir senket iicd i stililene. Men dette blir ikke annet eiin en rent lokal reaksjon som ikke fØrer til ai:

fisken lielt forlater det området hvor den liolder til.