E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
4068 STAVANGER
Vår dato: 17.11.2021
Vår ref.: 202017147-17
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Jan Are Gildestad
Deres ref.:
[email protected] / 22 95 94 38
NVE gir ny konsesjon til Ullandhaug transformatorstasjon
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Lyse Elnett AS konsesjon for å bygge og drive et nytt tilbygg på Ullandhaug transformatorstasjon, som skal inneholde koblingsanlegg. Vedlagt oversendes NVEs tillatelse (anleggskonsesjon) av i dag. Dokumentene er også å finne på
www.nve.no/kraftledninger.
Vedtaket kan påklages
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger på siste side. Eventuelle klager vil bli sendt Lyse Elnett til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Bakgrunn
Lyse Elnett søkte 21. desember 2020 om konsesjon til å utvide Ullandhaug transformatorstasjon med et tilbygg på ca. 263 m2 innenfor gjerdet rundt dagens stasjon. Bygget skal huse et innendørs 132 kV gassisolert koblingsanlegg, med dobbel samleskinne, 18 bryterfelt samt to koblingsfelt. Lyse Elnett søkte også om etablering av midlertidig riggområde utenfor stasjonsgjerdet. Bygget skal være tilrettelagt for fremtidig utvidelse av koblingsanlegget. Den 21. mai 2021 leverte Lyse Elnett en oppdatert søknad, hvor opprinnelig ekspropriasjonssøknad for rigg- og anleggsplasser utenfor stasjonstomten var trukket.
De var da i dialog med grunneier Stavanger kommune om midlertidig bruk av arealet, og så ikke lenger behov for ekspropriasjon.
Kart 1 - Omsøkt tilbygg og riggområde
Lyse Elnett begrunner søknaden med at utvidelse av Ullandhaug er del av en større plan for forsterkning og reinvestering av strømforsyningen til Nord-Jæren. Utvidelsen vil legge til rette for nye
nettforbindelser mellom Stølaheia og Ullandhaug og vil styrke knytningen mellom transmisjonsnett og regionalnett. Dette vil gi bedre forsyningssikkerhet og legge til rette for videre vekst og elektrifisering.
Det eksisterende 50 kV-koblingsanlegget i Ullandhaug er gammelt, og Lyse Elnett vil med det nye koblingsanlegget starte en gradvis overgang til 132 kV.
Figur 1 - Illustrasjon av Ullandhaug transformatorstasjon med nytt tilbygg i front
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte den 21. mai 2021 søknaden på høring til Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Statsforvalteren i Rogaland, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Region Vest, Statnett SF og transformatorstasjonens naboer.
Høringen ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis, samt i Norsk lysingsblad.
Høringsfristen ble satt til 30. juni 2021. NVE mottok seks uttalelser til søknaden. Lyse Elnett ble gitt anledning til å kommentere uttalelsene. Deres svar er gjengitt i kursiv under.
Stavanger kommune v/ Byggesak og byantikvar hadde ingen merknader til tiltaket.
Statsforvaltaren i Rogaland hadde ikke merknader til utvidelse av stasjonen ettersom det skjer innenfor et område avsatt til formålet. De skriver at det foreslåtte riggområdet er delvis plassert inn i regulert grønnstruktur. Det vil trolig bli behov for fjerning av noe vegetasjon og mindre
terrengtilpasninger for å kunne bruke området som riggområde. Ifølge statsforvalteren er den aktuelle delen av grønnstrukturen en del av et mindre skogholt som har en lokalt viktig funksjon som område for frilek for barn og unge. De mener derfor at det er viktig at eventuelle terrenginngrep blir tilbakeført og beplantet med trær i første vekstsesong etter at arbeidet er avsluttet.
Lyse Elnett skriver at de tar uttalelsen til etterretning og at de har dialog med rådgiver i Stavanger kommune v/ Park og vei mht. riggområdet.
Nils Sletten lister to punkter som han mener det er viktig at blir hensyntatt i anleggsfasen:
1. Det må ikke foregå anleggstrafikk i Mor Åses vei da denne veien er smal og her bor en del småbarn.
Til tider står det også mange parkerte biler i veien.
2. Anleggstrafikk anbefales å gå i Standalsveien. Øvre del av denne veien er svært smal og dårlig vedlikeholdt. Lyse Elnett må sette denne delen av veien i god stand etter at anlegget er avsluttet.
Lyse Elnett skriver at trafikk til og fra stasjonen i anleggsperioden vil vurderes i miljø-, transport og anleggsplanen. Begge omtalte veier er offentlige kommunale veier. Lyse Elnett vil utbedre eventuelle skader på veiene forårsaket av gjennomføringen av prosjektet. De vil ha dialog med veieier og vurdere behov for tiltak før eller også etter arbeidet er utført.
Hilde Håvardstein er i sin høringsuttalelse opptatt av infralyd. Hun mener infralyd fra
transformatorstasjonen forstyrrer nattesøvnen og gir negative helsevirkninger. Hun viser til kontakt med Lyse Elnett som skal ha uttalt at det ikke er usannsynlig at lyden kommer fra kjøleanlegget på stasjonen.
Håvardstein ønsker at det ved konsesjon til utvidelse av stasjonen stilles krav om å gjøre det som er mulig for å begrense infralyd. Dette mener hun fordrer utskifting av transformatorstasjonen og kjøleanlegget til ny teknologi som er tilnærmet lydløs. Hun mener også det bør gjøres endringer i regelverket for begrensning av infralyd både ved utbygging og drift av infrastruktur.
Lyse Elnett kommenterer at de vurderer konsesjonssøkt tiltak til ikke å endre støy fra stasjonen i driftsfasen.
Sindre og Kristin Dyrstad, Terje Myklebust, Ellen og Tormod Selvikvaag, Trond Gisle
Rasmussen, Greta Gjesdal, Jorunn Høgberg og Anders og Mina Torsteinbø er naboer i området og leverte felles høringsuttalelse. De påpeker at store deler av det planlagte riggområdet er skog og
grøntområde. De ber om at denne skogen bevares og at riggområdet legges innenfor eiendommen slik at utbyggingen skjer mest mulig skånsomt for miljøet. De viser også til et asfaltert område ved
eiendommens sideinngang som kan benyttes til riggområde.
Videre skriver de at det planlagte bygget er lengre og bredere enn fløyen det skal bygges ved siden av og at det derfor vil bli et dominerende tilbygg for naboer. De ber om at tilbygget reduseres i størrelse slik at det ikke blir lengre og bredere enn nåværende sidefløy.
Naboene skriver at det i dag står trær på den delen av tomten som tilbygget er planlagt på. Dette mener de skjuler og mykner opp det store bygget. De ber om at nye trær plantes etter at nybygget er ført opp for å gjøre både tilbygget, og bygget for øvrig, mindre dominerende.
De viser videre til at Lyse Elnett i søknaden har skrevet at tilbygget ikke vil medføre økt støy eller elektromagnetisk felt. De ber om at NVE kontrollerer at dette medfører riktighet da eiendommen ligger midt i et verdifullt friområde i nær tilknytning til boligfelt.
Avslutningsvis påpeker de at utbyggingen vil kreve inn- og utkjøring av store maskiner som vil slite mye på Stranddalsveien, og de ber om at vei og fortau oppgraderes etter at utbygging er sluttført. De ber også om at all støyende byggeaktivitet skjer på dagtid.
Lyse Elnett skriver at riggområde vil beskrives nærmere i miljø-, transport- og anleggsplan for prosjektet. De har dialog med rådgiver i Stavanger kommune v/ Park og vei mht. riggområdet. Vedr.
størrelsen på bygget skriver Lyse Elnett at det er definert av utstyret og bruken av utstyret som skal monteres inne i det. Utstyret vil ikke få plass eller kunne betjenes om bygget skal reduseres som
foreslått. Nytt bygg tilrettelegges også for fremtiden ved å ha plass til noe utvidelse av koblingsanlegget.
Lyse Elnett skriver videre at arealet rundt bygget må tilpasses for adkomst inn i og rundt bygget. De vil kunne vurdere avbøtende tiltak som f.eks. beplantning. Eventuelle skader på veien forårsaket av gjennomføringen av prosjektet, skriver Lyse Elnett at de vil utbedre. De vil ha dialog med veieier og vurdere behov for tiltak før eller også etter arbeidet er utført.
Støy i anleggsperioden vil Lyse Elnett beskrive i miljø-, transport- og anleggsplan. De vil forholde seg til offentlige retningslinjer. Dialog med naboer vil i den sammenheng være ønskelig, og ev. ekstra støyende perioder vil f.eks. kunne varsles i forkant.
Statnett SF skriver at de ikke har spesifikke merknader til konsesjonssøknaden.
Statnett er positive til at Ullandhaug transformatorstasjon tilrettelegges for ny forbindelse til Stølaheia da dette vil forbedre leveringssikkerheten i området og legge til rette for Statnetts planlagte nye ledning fra Fagrafjell til Bærheim og senere videre fra Bærheim til Stølaheia.
Statnett skriver at de arbeider med konsesjonssøknad for en ny stasjon som skal hete Krossberg, rett vest for Stølaheia. De tar hensyn til planene i Ullandhaug i det arbeidet. Statnetts planer tilsier at 132 kV i den nye stasjonen Krossberg kan være tilgjengelig tidligst sommeren 2026.
Lyse Elnett skriver at de er kjent med søknaden om Krossberg transformatorstasjon.
NVEs vurdering av søknaden
Systemløsning og andre tekniske og økonomiske forhold
Ifølge Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2020 vil forbindelsene som forsyner Ullandhaug transformatorstasjon nærme seg overbelastning under noen situasjoner. Lyse Elnett har vurdert flere alternativer for å forsterke forsyningen av Ullandhaug transformatorstasjon.
Alternative systemløsninger for forsyning av Ullandhaug transformatorstasjon
Lyse Elnett har vurdert fire systemalternativer for å forsterke forsyningen av Ullandhaug
transformatorstasjon. Primæralternativet er en ny dobbelkurs mellom Stølaheia og Ullandhaug, som vist i figuren under.
Figur 2 - Prinsippskisse som viser alternativ 1 av de skisserte systemløsningene. Dette er også det foretrukne alternativet til Lyse Elnett. Ullandhaug har i dag kun forbindelser med Skeiane og Tronsholen/Stokkeland Alternativ 2-4 er ulike kombinasjoner av forbindelser mellom Ullandhaug, Stølaheia og Bærheim transformatorstasjoner. Av de fire alternativene ble alternativ 1 vurdert som den mest rasjonelle, basert på kostnadene som er gjengitt i tabellen under. Nullalternativet er beskrevet senere.
Systemalternativer
[MNOK] Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3A Alternativ 3B
Prissatte virkninger [MNOK]
Investeringskostnad 106 197 149 192
Drift og vedlikehold 1,6 3 2,2 2,9
Tapskostnader 8 10 19 32
Avbruddskostnader 0 0 0 0
Sum 115 210 170 227
Rangering ut fra prissatte
virkninger 1 3 2 4
Som tabellen viser har alternativ 1 lavest investeringskostnad, samtidig som det også kommer best ut for kostnader til drift og vedlikehold og tap. Alternativet innebærer følgende deltiltak:
1. Omsøkte tiltak: Utvidelse og reinvestering av Ullandhaug transformatorstasjon, tilrettelegges for 132 kV.
2. Reinvestering av Stølaheia transformatorstasjon. Statnett har sendt konsesjonssøknad på en ny stasjon, med transformering til 132 kV.
3. To nye forbindelser mellom Stølaheia og Ullandhaug transformatorstasjoner. Egen konsesjonssøknad.
NVE er enige i at alternativ 1 virker som det mest rasjonelle valget, basert på opplysningene som er gitt.
Dette betyr at vi mener det er fornuftig å iverksette tiltak i Ullandhaug stasjon nå.
Vurderte tiltak i Ullandhaug transformatorstasjon
For å forsyne to forbindelser mot Stølaheia på 132 kV, kreves det to nye 132 kV bryterfelt i Ullandhaug transformatorstasjon. I tillegg til dette har stasjonens 50 kV koblingsanlegg et reinvesteringsbehov. Med utgangspunkt i dette har Lyse Elnett vurdert et nullalternativ for Ullandhaug transformatorstasjon.
Nullalternativet/Alternativ løsning for Ullandhaug stasjon
Ullandhaug transformatorstasjon har i dag et luftisolert 132 kV koblingsanlegg som er tilrettelagt for å utvides med to nye 132 kV brytere. Nullalternativet går ut på å utvide dette med to nye bryterfelt, samt å reinvestere 50 kV koblingsanlegget. Ifølge Lyse er det mangel på 50 kV-utstyr som medvirker til at det er mer hensiktsmessig å reinvestere i 132 kV. Lyse Elnett har også sett på en alternativ løsning som innebærer å erstatte eksisterende 50 kV koblingsanlegg og etablere et GIS-anlegg, som ivaretar både 132 kV og 50 kV koblinger i samme rom. Alternativet innebærer flytting og omkobling av anlegg over 3 sommersesonger med gamle anlegg i drift i samme rom og er vurdert ha en større risiko, samt at eksisterende rom er vurdert dårlig egnet for et nytt GIS-anlegg. Kostnaden for dette tiltaket er estimert til 164 MNOK.
Omsøkte tiltak i Ullandhaug stasjon
Omsøkte tiltak er å etablere et nytt tilbygg med hall som skal romme et nytt innendørs gassisolert koblingsanlegg (GIS-anlegg) med to 132 kV koblingsbrytere, samt plass til en eventuell utvidelse. Det nye anlegget vil erstatte eksisterende 50 kV koblingsanlegg i stasjonen. Det nye anlegget kan driftes seksjonert med både 50 kV og 132 kV spenning og tilrettelegger for en gradvis overgang fra 50 kV til 132 kV. Anlegget kobles sammen med eksisterende luftisolerte 132 kV koblingsanlegg. Lyse Elnett planlegger å bruke en mer klimavennlig gass framfor SF6. SF6 er en svært potent klimagass, og NVE opplyser om at det i Stortingsmelding nr. 13 (2020-2021) ble varslet om at det vil bli vurdert avgift på SF6. Detter er fulgt opp i statsbudsjett for 2022, der det står at et forslag til avgift på SF6 vil bli sendt på høring. Tiltaket har et kostnadsestimat på 138 MNOK.
NVE vurderer at begge de omsøkte tiltakene tilfredsstiller behovet for reinvestering i 50 kV
koblingsanlegget og behovet for to nye 132 kV koblingsfelt. I tillegg er det positivt å legge til rette for en overgang til 132 kV og et forsterket regionalnett. NVE mener videre at den omsøkte tekniske utformingen av anlegget er god.
Visuelle virkninger
Det nye tilbygget vil ha tilnærmet samme høyde som hoveddelen av dagens transformatorstasjon. Hele tilbygget er omsøkt innenfor dagens stasjonstomt og innenfor eksisterende gjerde. Stasjonen ligger innenfor et boligfelt. Med det nye tilbygget vil avstanden fra husveggen til nærmeste nabo i Mor Åses vei 2, reduseres fra ca. 45 meter til ca. 30 meter. For de nærmeste naboene vil det nye tilbygget innebære en større og mer synlig fasade enn dagens stasjon. Lyse Elnett skriver i sine kommentarer til
høringsuttalelsene at tilbygget er dimensjonert for anleggene det skal inneholde, og for å muliggjøre utvidelse av anleggene i fremtiden. Det er derfor ikke mulig å redusere størrelsen på tilbygget, slik naboene foreslår. Høringsuttalelser har fokusert på beplantning rundt bygget som avbøtende tiltak. NVE oppfordrer derfor Lyse Elnett til å sette uteområdet rundt det nye tilbygget i stand på en måte som demper virkningene av fasaden mot naboene.
Virkninger for naturmangfold
Naturmangfoldloven § 7 krever at NVE legger til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 når vi vurderer om det kan gis tillatelse til tiltaket. Sett i lys av sakens omfang, mener NVE at
kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere virkningene for naturmangfold. Etter NVEs vurdering vil ikke anleggene gi negative virkninger av betydning for naturmangfoldet, og prinsippene i
naturmangfoldloven er dermed ivaretatt.
Elektromagnetisk felt og støy
Noen av naboene stilte under høringen spørsmål knyttet til elektromagnetisk felt og støy. Lyse Elnett skriver i søknaden og i sine kommentarer til høringsuttalelsene, at tiltaket ikke vil medføre større elektromagnetisk felt eller økt støy i driftsfasen. NVE legger til grunn at tiltaket ikke vil medføre utvidet elektromagnetisk felt eller økt støy. Lyse Elnett skriver i søknaden at byggeaktivitet i anleggsfasen vil medføre noe støy, men at hoveddelen av arbeidet vil foregå innenfor normal arbeidstid. NVE forutsetter at Lyse Elnett forholder seg til gjeldende retningslinjer for støy i anleggsperioden.
Anleggsarbeid og -trafikk
Lyse Elnett har søkt om å etablere riggområde delvis i grønnstruktur som utgjør en del av et mindre skogholt. Statsforvalteren skriver at skogholtet har lokalt viktig funksjon som område for frilek for barn og unge. Statsforvalteren ber i sin høringsuttalelse om at området tilbakeføres etter anleggsperioden.
Naboene ber om at skogen bevares. Kartet som viser omsøkt areal til riggområde viser at det er en liten del av skogen som vil bli berørt. NVE mener bruken av noen få kvadratmeter av det skogkledde arealet til riggområde gir små virkninger for skogens verdi. NVE legger til grunn at Lyse Elnett forholder seg strengt til grensen for riggområde og at skogen som fjernes tilbakeføres og beplantes ved endt
anleggsarbeid. NVE vil stille vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) hvor Lyse Elnett blant annet skal beskrive hvordan de vil sette i stand området etter endt byggearbeid.
Flere høringsuttalelser omhandler bruk av tilkomstveiene til stasjonen. De viser til at veiene er smale og at det bor mange barn i området. NVE legger til grunn at Lyse Elnett planlegger og gjennomfører transport av komponenter, materialer og maskiner slik at sikkerheten til beboerne i området ivaretas.
NVE forutsetter at Lyse Elnett utbedrer eventuelle skader og slitasje på veiene som oppstår som følge av tiltaket. Lyse Elnett skal beskrive hvordan trafikksikkerhet skal ivaretas, og hvordan de vil utbedre veislitasje forårsaket av tiltaket, i MTA-planen.
Valget om å bygge ut Ullandhaug transformatorstasjon med et tilbygg som gir plass til innendørs koblingsanlegg for 132 kV, baserer seg på et valg av en fremtidig systemløsning. NVE har vurdert systemløsningen som Lyse Elnett ønsker å bygge videre på som rasjonell. Videre utvikling av kraftnettet med nye forbindelser og komponenter i andre stasjoner, vil likevel være gjenstand for egen
konsesjonsbehandling, og dette vedtaket vil ikke binde NVEs vurderinger i påfølgende saker.
Konklusjon
NVE gir Lyse Elnett AS konsesjon etter energiloven til å bygge et tilbygg til Ullandhaug
transformatorstasjon med grunnflate ca. 263 m2 og høyde inntil 11 meter. Tilbygget skal bygges som vist i situasjonsplan og målsatt tegning vedlagt konsesjonen.
Vi vil stille vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan. Planen skal skildre hvordan riggområdet skal tilbakeføres, hvordan Lyse Elnett skal sørge for at trafikksikkerhet opprettholdes og hvordan slitasje på veier skal utbedres.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer
NVE ber om at kopi av dette brevet så snart som mulig blir sendt til berørte grunneiere/rettighetshavere, naboer og gjenboere. Naboeiendommer er eiendom som har felles grense med den tomt som skal bebygges. Gjenboereiendom forstås som eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger
imellom. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Dersom noen av de nevnte mottakerne er representert ved fullmektig, skal også fullmektigen få tilsendt brevet, jf. forvaltningsloven
§ 12.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Orientering av systemansvarlig
NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.
Om byggesaksbehandling
Anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi er unntatt fra behandling etter plan og
bygningsloven, jf. pbl. § 1-3. Bygg direkte tilknyttet den daglige driften av energianlegg skal derfor ikke byggesaksbehandles. NVE mener det aktuelle bygget faller inn under unntaket i § 1-3, og det skal derfor ikke byggesaksbehandles av kommunen. Aktuelle bygg skal likevel utformes i tråd med relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR 2017-06-19-840). Konsesjonæren er ansvarlig for at forskriftens krav etterfølges.
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Jan Are Gildestad rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi til:
LYSE ELNETT AS v/Børre Dybesland
Orientering om rett til å klage
Denne forklaringen er basert på forvaltningslovens regler i §§ 11, 18, 19, 24, 27 b, 28, 29, 31, 32 og 36.
Hvem kan klage på vedtaket? Hvis du er part i saken, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage på vedtaket hvis du har rettslig klageinteresse i saken.
Hvor skal du sende klagen?
Du må adressere klagen til Olje- og energidepartementet (OED), men sende den til NVE. NVEs e-postadresse er: [email protected].
NVE vurderer om vedtaket skal endres. Dersom NVE ikke endrer vedtaket, vil vi sende klagen til OED.
Frist for å klage
Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til deg. Hvis vedtaket ikke har kommet frem til deg, starter fristen å løpe fra den dagen du fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
Det er tilstrekkelig at du postlegger klagen før fristen løper ut. Klagen kan ikke behandles dersom det har gått mer enn 1 år siden NVE fattet vedtaket.
Du kan få begrunnelsen for vedtaket
Hvis du har fått et vedtak uten begrunnelse, kan du be NVE om å få en begrunnelse. Du må be om begrunnelsen før klagefristen løper ut.
Hva skal med i klagen?
Klagen bør være skriftlig. I klagen må du:
Skrive hvilket vedtak du klager på.
Skrive hvilket resultat du ønsker.
Opplyse om du klager innenfor fristen.
Undertegne klagen. Hvis du bruker en fullmektig, kan fullmektigen undertegne klagen.
I tillegg bør du begrunne klagen. Dette betyr at du bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil.
Du kan få se dokumentene i saken
Du har rett til å se dokumentene i saken, med mindre dokumentene er unntatt offentlighet. Du kan henvende deg til NVE for å få innsyn i saken.
Vilkår for å gå til domstolene
Hvis du mener vedtaket er ugyldig, kan du gå til søksmål. Du kan bare gå til søksmål dersom du har klaget på NVEs vedtak, og klagen er avgjort av OED som overordnet forvaltningsorgan.
Du kan likevel gå til søksmål dersom det har gått 6 måneder siden du sendte klagen, og det ikke skyldes forsømmelse fra din side at klagen ikke er avgjort.
Sakskostnader
Dersom NVE eller OED endrer vedtaket til din fordel, kan du søke om å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader. Du må søke om dette innen 3 uker etter at klagevedtaket kom frem til deg.
