Litt om dagen
08:30 Ankomst, te og kaffe
09:00 Vi feirer 25 årsjubileum for barnekonvensjonen!
Holmestrand Internasjonale Montessoriskole
09:15 Åpning av konferansen.
Fylkesmann Erling Lae
09:25 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for kommunene?
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne 09:55 Pause med frukt
10:15 Barnekonvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter.
Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, universitetet i Tromsø
11.10 Barnekonvensjonen i praksis – suksesser og utfordringer.
Lenvik kommune i Troms ved Odd Fredriksen
Holmestrand kommune ved virksomhet for barn og unge 12: 00 Lunsj
12:45 Vi feirer 25 årsjubileum for barnekonvensjonen!
Kulturinnslag fra Greveskogen videregående skole i Tønsberg
13:00 Barn og unges medvirkning. Fra teori til gjennomføring Seniorrådgiver Thomas Wrigglesworth, Barneombudet
14:00 Hvordan kan vi bruke det vi har hørt og lært i egen organisasjon - workshop i delegasjonene.
Innledning: Rådmann Thor Smith-Stickler Holmestrand kommune 15:00 Slutt
Barnekonvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter
Randi Sigurdsen, førsteamanuensis, phd i rettsvitenskap Tønsberg, 23. september 2014
Hvordan kan Barnekonvensjonen være et redskap for å styrke barns rettigheter?
• Hva er Barnekonvensjonen?
• Hvilken plass har den i norsk lovgivning?
• Hvilke typer bestemmelser inneholder Barnekonvensjonen?
4
Barnekonvensjonen
• Tidligere deklarasjoner om barns rettigheter
• Vedtatt 1989
• Utbredelse – alle stater med unntak av tre
• www.lovdata.no
5
Barnekonvensjonen – en del av norsk lov
• Menneskerettsloven av 1999
• Lovendring i 2003 – Barnekonvensjonen inntatt som den fjerde internasjonale konvensjonen
• § 3 – ”Bestemmelser i konvensjoner … skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.”
6
Grunnloven § 104
• Ny § 104 vedtatt i mai 2014
«Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling,
herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.»
7
Hvilke hensyn bygger Barnekonvensjonen på?
• Beskyttelsesrettigheter, f.eks. artikkel 6 og 19
• Velferdsrettigheter, f.eks. artikkel 23, 24, 28 og 29
• Frihetsrettigheter, f.eks. artikkel 12, 13 og 14
8
Gjennomføring av Barnekonvensjonen
• Barnekomiteens rolle
• Generelle kommentarer – 17 stykker
• Barnekonvensjonen – leses som en helhet
• Barnekonvensjonen – tolkes dynamisk
9
Barnekonvensjonen
• Fire prinsipper:
– Ikke-diskriminering – artikkel 2
– Hensynet til barnets beste – artikkel 3 nr. 1
– Retten til liv og utvikling – artikkel 6
– Retten til å uttale seg og til å bli hørt – artikkel 12
10
Artikkel 3 nr. 1 – Hensynet til barnets beste
«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
11
Hensynet til barnets beste
• Et grunnleggende hensyn – ikke et overordnet hensyn
• Et ”gammelt” prinsipp
• Utfordring å klargjøre innholdet – se prinsippet i norsk kontekst
• Hensynet til barnets beste – et krav til saksbehandlingen
12
Hensynet til barnets beste
• Gjelder ved alle handlinger som berører barn – Offentlige myndigheter
– Lovgiver – Domstolene
– Private velferdsorganisasjoner – Foreldrene
• Gjenfinnes i bestemmelser i nasjonal lovgivning, f.eks. barneloven § 48 og barnevernloven § 4-1. Men finnes f.eks. ikke i opplæringsloven eller helse- og sosiallovgivningen
13
Hensynet til barnets beste
• Hvordan sikre at en avgjørelse er til barnets beste?
• Barnets beste og barns rett til å bli hørt (artikkel 12)
• Generell kommentar nr. 14
14
Barns rett til å bli hørt – artikkel 12
• 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse
synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
• 2. For dette formålet skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår
barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med
saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
15
Barns rett til å bli hørt – artikkel 12
• Gjelder alle barn
• Ulike kommunikasjonsformer
• Hvilken vekt skal barnets mening tillegges?
– Alder – Modenhet
Generell kommentar nr. 12
16
Barns rett til liv og optimal utvikling – artikkel 6
• Rett til liv og overlevelse – rett til den høyest oppnåelige helsestandard (artikkel 24) og rett til tilstrekkelig levestandard (artikkel 27)
• Rett til optimal utvikling – retten til utdanning (artikkel 28 og 29)
17
Retten til ikke-diskriminering – artikkel 2
• Barn er barn
• Barn med funksjonsnedsettelser
• Enslig asylsøkende barn over 15 år
18
Barnekonvensjonen som redskap for å styrke barns rettslige stilling
• Barnekonvensjonen – bidratt til å styrke barns rettslige stilling
• Barn har selvstendige rettigheter
• Barn har andre rettslige utfordringer enn voksne
• Barnekonvensjonens artikler må ses i sammenheng og tolkes dynamisk
• Klageordning?
19
”Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne”
SJUMILSSTEGET
Fylkesmannen i Vestfold 23.09.14
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 1
• Ungdomsråd
- ble etablert allerede i 1992, men kom ikke ordentlig i drift før i 2009 - møte- og talerett i kommunestyret
• Barns og unges kommunestyre
- etablert i 2009
- felles vedtekter med ungdomsrådet og gjennomgående representasjon f.o.m. 2011
• Demokratiopplæring / utvikle lokal læreplan
- informasjonshefte til skolene - lokal rammeplan vedtatt 2012
20 % koordinatorstilling tillagt Sjumilsstegskoordinator f.o.m. høsten 2014
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 2
• Det tverrfaglige møtet
- vedtatt av kommunestyret og iverksatt høsten 2010 - i alle skoler og barnehager/helsestasjoner hver 8.uke
- PPT, helsesøster, barnevern, psykisk helsetjeneste og fysioterapitjeneste
25% koordinatorstilling f.o.m. høsten 2012
F.o.m. høsten 2014 er SLT-koordinator også med på møtene.
• Satsing mot barnefattigdom
- utstyrsbank
- rockeverksted (i regi av flyktningetjenesten)
- foreldreveiledning (helsesøstertjenesten + noen andre har fått opplæring i ICDP)
- arbeid med handlingsplan fullført i 2012
• Trygge foreldre 0-18 år
Det tverrfaglige møtet
Lærer
Barnevern
BUP Lege
Helsesøster PP rådgiver
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 3
• Actionuker
- Lavterskeltilbud ferieaktiviteter for ungdom i vinter- og sommerferie
- Gi opplevelser
• Aktivitet og mestring
- ”Idrett og utfordring” rettet mot inaktive ungdommer
• Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)
- Det tverrfaglige møtet / Jobbing mot mobbing
• Barnebyhuset
- lokal familiesentermodell under utvikling
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 4
• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
- politisk vedtatt høsten 2011 og iverksatt fra 1.januar 2012
• Jobbing mot mobbing
- jobbe fram overordnet plan som omfatter hele lokalsamfunnet - eget prosjekt fra høsten 2012
- har gjennomført folkemøter i hele kommunen i april 2013
-
«Barnebykonvensjonen – for vennlighet og respekt»
Vedtatt av Lenvik kommunestyre 8.mai 2014
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 5
• Samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og foreninger
- Hovedfokus på barn med funksjonsnedsettelser og innvandrerbarn - Prosjekt med støtte fra BLD og idrettsrådet
a) Modeller for samarbeid
b) Systemer for opplæring og veiledning
c) Konkrete tiltak og planmessig likestillingsarbeid
UTFORDRENDE Å FINNE TID OG STED FOR MØTER OG SAMHANDLING MELLOM DET OFFENTLIGE OG
FRIVILLIGHETEN
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 6
• Mestringsgrupper
- barn/unge av psykisk syke / rusavhengige foreldre
- samarbeid helsesøstertjeneste og psykisk helsetjeneste - iverksatt vinteren 2011
• Forebygging / fokus på folkehelse
a) fokus på fysisk aktivitet i skolene
b) god kostveiledning fra helsesøstertjenesten c) forebyggende program i alle skoler
mot tobakk og rus
d) alle skolene skal ha fokus på psykisk helse
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
STEG 7
• Støa
- tilpasset undervisning på ungdomstrinnet for de som holder på å droppe ut av skolen
• Satsing på bedre læringsmiljø
- alle grunnskoler i kommunen har deltatt i nasjonalt prosjekt for bedre læringsmiljø 2009-2014
- halvparten av skolene med i nystartet prosjekt for bedre skole / heim – samarbeid
• Solid grunnmur
- prosjekt over flere år for styrking av begynneropplæringa
• Satsing på skolelederutdanning
Holmestrand kommune
SAMBUH
SAM= samordnende tjenester
B= barn
U= unge
H= Holmestrand
Holmestrand Kommune
SAMBUH INNEHOLDER
Organisering av tverrfaglig samarbeid i Holmestrand
Retningslinjer til
forpliktende samarbeid
Veileder for arbeidet med seksuelle overgrep mot barn
Friskfaktorer og risikofaktorer
Ni barneønsker til foreldre som går fra hverandre
Individuelle planer – IP
Håndbok for IP
Holmestrand Kommune
BAKGRUNN/HISTORIKK
Tilsyn fra fylkeslegen i 2002, avdekket avvik:
”samarbeidet mellom de kommunale sektor som har ansvar for barn og unge er ikke i tilstrekkelig grad strukturert slik at barn og unge med psykiske
problemer er sikret samordning av og samhandling om hjelpetilbudene”
Det ble da etablert et prosjekt i 2003 til 2005 hvor SAMBUH metoden ble utviklet.
Bystyret vedtok SAMBUH og den ble etablert som gjeldene metode for samarbeid.
Holmestrand Kommune
MÅLSETTING
Tidlig felles helhetlig innsats for barn og unge
God oversikt over ulike instanser og deres oppgaver og ansvar i kommunen
Felles ansvar for å hjelpe barn, unge og deres familier
Holmestrand Kommune
DELTAGENDE TJENESTER I MØTER
Helsestasjon/skolehelsetjeneste
Psykisk helsetjeneste for barn og unge
Barneverntjenesten
Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT)
Skoler; 4 barneskoler, 1 ungdomskole
Barnehager; 3 kommunale virksomheter og 9 private
Holmestrand Kommune
RAMMER FOR SAMBUH
Møteplan for et år av gangen. 4 møter årlig i barnehagene og 1 gang pr måned på skolene
Alle tjenester kan melde inn saker eller temaer til drøfting, anonymt eller med samtykke
Skolene og barnehagene innkaller
SAMBUH for barnehagene består av de ulike
tjenestene og 3 barnehager samlet. SAMBUH for skolene består av de ulike tjenester og den enkelte skole.
Holmestrand Kommune
UTFORDRINGER & SUKSESSER
Ulike forventinger til hva SAMBUH er og hvem
som skal bidra
Mangel på
forhåndsmeldte saker
Holmestrand Kommune
ÅRLIG EVALUERINGSMØTE
Felles mål og forståelse og dette er forankret i tjenesteledelsen
Alle eier møte
Trygghet gir sak
UTFORDRINGER & SUKSESSER fort.
Taushetsplikt ( liten kommune)
Praktiske rammer
Fravær
Avlysning av møte
Anonymisering eller samtykke
Fast møtetidspunkt eller tilpasset
Felles enighet om å prioritere møte ga økt tilstedeværelse og alle møter gjennomføres
Holmestrand Kommune
UTFORDRINGER & SUKSESSER fort .
Terskel for å ta opp saker kan være for høy
Opplevelsen av å være likeverdig
samarbeidsparter
1.møte i året lages plan for tema man evt. kan diskutere ved mangel på sak.
Ved regelmessige møte øker forekomsten av sak
Blitt kjent med
hverandres tjenester
Ulike perspektiver inn
Holmestrand Kommune
UTFORDRINGER & SUKSESSER fort
Nytilsettinger
At alle er kjent med SAMBUH og opplever det som en nyttig arena
Holmestrand Kommune
HVA OPPNÅR VI?
Helhetlig fokus på barn
Fanger opp utfordringer tidligere
Starter med tiltak på tidlig tidspunkt.
Økt bevissthet i forhold til det som bekymrer
Lavere terskel for å ta kontakt på tvers av virksomhetene i kommunen.
Utstrakt grad av erfaringsdeling, gir høyere kompetanse for alle
Den som opplever utfordringen er den som får saken drøftet
Holmestrand Kommune
VEIEN VIDERE
REVISJON OG RE - IMPLEMENTERING AV NYE - SAMBUH
Nye- SAMBUH –sikre barn og unges rettigheter på tvers av virksomhetenes fagfelt, særlover og
retningslinjer
Utvikle lettere tilgjengelige verktøy
Rutiner for opplæring av nytilsatte
Årlige re – implementeringer og evalueringer
Holmestrand Kommune
Barn og unges medvirkning
- fra teori til gjennomføring
Thomas Wrigglesworth, seniorrådgiver Barneombudet [email protected]
Twitter: @thomaswri
«I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them to do it»
Harry S. Truman
Alle unge har RETT til å si sin
mening og bli hørt.
”Innbyggerne inviteres til å delta i
utformingen av politikk, ordninger og tjenester”
Statens kommunikasjonspolitikk
Vi vil høre fra dere på Bryn!
Hva trenger dere i nabolaget?
Gi oss en tilbakemelding her
Her er en kaffeprodusent
som satser mye på innspill fra publikum
Denne produsenten lar ungdom
designe produktet sitt
Unges meninger er nødvendig
Litt om Barneombudet
Anne er
barneombud.
Hun er…
• barnelege
• intervjuet og valgt av et barne- og ungdomspanele
6 år
Hun skal være Barneombud i seks år (åremål).
• Ivareta barns interesser
• Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet
• Informasjon om barns rettigheter
• Følge opp Barnekonvensjonen
Barneombudet skal:
Og barneombudet får også
kjeft:
Barneombudet skal være barn og
unges talsperson
Store lokaler midt i Oslo
Møteplasser for voksne, ungdom og barn
Vi har egen ”utrykningssykkel”
På barneombudets kontor jobber
det 18 personer
Rådgivere som Ane jobber med en rekke viktige
tema som gjelder barn og unge
Barneombudets
Ekspertmøter syn
Ekspertgrupper
Ungdomspanel Forskning og
rapporter
Organisasjoner og enkelthenvendelser
Sosiale medier
Vi tar i mot råd og innspill:
Barneombudets
Høringer syn
Innspill til utvalg etc
Brev til
myndighetene Notater til Storinget
Møter med regjering, politikere og andre
Medier
(Radio, TV, aviser, etc)
Så sier vi fra på forskjellige måter
1981
Vi skal beskytte
barn
2014
Vi skal
beskytte og høre barn
(Generelle) Endringer i måten Barneombudet
jobber på:
Jeg vil snakke kort om dette:
1. Medvirkning og Barnekonvensjonen 2. Litt teori
3. Noen modeller for medvirkning
4. Praktisk – noen erfaringer og oppfordringer
Artikkel 12
- Barn har rett til å si sin mening i saker som
vedrører det. Barns meninger skal tillegges
vekt.
• Vedtatt i 1989 (FNs land ble enige om den)
• Ratifisert i 1991 (Norge bestemmer seg for å følge den)
• Norsk lov siden 2003 (den blir det samme som norsk lov)
• Gir barn konkrete rettigheter
• Ser barn på en ny måte
Fakta om Barnekonvensjonen :
” (..)fjerne alle juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle
hindringer som står i veien for at barn skal
få medvirke(..)”
”(...)utfordre gamle forestillinger om barns
evner og kapasitet(..)”
Litt teori..
Fra ”human becomings” til
”human beings?”
Anerkjennelse
Ungdoms deltakelse i lys av makt og anerkjennelse
• Axel Honneths anerkjennelsesteori
• Willig sin kritikk av Honneth
(Bente Hasle, Norsk senter for barneforskning)
Om å anerkjenne ungdoms deltakelse I
«..skal ikke bare anerkjennes som en rettighet, men aktivt anerkjennes gjennom handlinger som gjør at unge faktisk erfarer det som
anerkjennelse. .»
Om å anerkjenne ungdoms deltakelse II
«Det forutsetter ikke at det de (ungdom) foreslår nødvendigvis blir realisert, men det er
nødvendig at det blir realitetsbehandlet.»
Tre sfærer for anerkjennelse (Honneth)
• Kjærlighet i familiesfæren
• Rettigheter i den juridiske sfæren
• Solidaritet i det større sosiale fellesskapet
I følge Honneth er anerkjennelse gjennom
erfaring av kjærlighet en forutsetning.
Willigs kritikk
• «Etisk vold»
– Behovet for anerkjennelse kan være til hinder for frigjøring
– Unge kan begynne å tilpasse sine synspunkt og
deltakelse til det som gir tilgang på anerkjennelse
Negativ medvirkningsspiral
Litt om modeller for deltakelse
Deltakelsesstigen (Hart)
Grader av deltakelse (Treseder)
Deltakelseshjulet (Davidson)
Deltakselsesveien (Shier)
http://www.nya.org.uk/quality/hear-by-right/standards-and-indicators
