Tidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV
Konferanse om ledelse, samarbeid og
tilsyn 11.02.2014
Hdir
Avdir
BLD
KD/
Udir
FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010:
• 10. MANGLENDE SAMORDNING
• Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet.
Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis
rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler
i implementering av deres rettigheter.
Tildelingsbrevet fra KMD 2014
• 2.3.
• «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern, helse, sosiale tjenester, barnehage og opplæring. Videre skal
Fylkesmannen samarbeide med andre i utviklingsarbeid som retter seg mot målgruppen. Å følge med på og bidra til at slikt samarbeid skjer på lokalt nivå er en viktig del av
samordningsrollen. Fylkesmannen skal systematisere
informasjon om kommunenes oppfølging av barnekonvensjonen
og bistå kommuner med å implementere den i sitt arbeid.»
Rundskriv om forebyggende innsats
Forebygging
BARNEVERNTJENESTELOVEN
§ 3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet.
Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.
§ 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen.
Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer.
HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN
§ 1-1.Lovens formål er særlig å:
1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer..
Sosialtjenesteloven i NAV
• § 1.Lovens formål
• Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
• Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får
et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Alvorlighet
Innsats
Permanent krise/akutt
Manifest problem
Bekymring
Magefølelse
Alvorlighet
Innsats
Permanent krise/akutt
Manifest problem
Bekymring
Magefølelse
Melding til barnevernet
Alvorlighet
Effekt
Permanent problem/akutt
Manifest problem
Bekymring
Magefølelse
Heckmans multiplikatoreffekt
Alvorlighet
Innsats /effekt
Permanent krise/akutt
Manifest problem
Bekymring
Magefølelse
Dagens
hovedfokus
E det nån som kjenne sæ igjænn?
• Å, han veks det vel av sæ!
• Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over…
• Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ!
• Æ vet no kæm han e unna’na, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk…
• Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live….
• Det har no blidd folk av mæ og!
7 gode regler for sen intervensjon
• Stol aldri på magefølelsen – vær sikker på at du sitter med et virkelig problem!
• Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte!
• Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre!
• Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen!
• Husk for all del å ivareta taushetsplikten!
• Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven!
• Send ikke melding til barneverntjenesten før du har
opplysningsplikt!
Tidlig Innsats for barn
• Perspektiv 1: Det første leveåret
• Perspektiv 2: Gruppe 0-8 år
• Perspektiv 3: Avstanden i tid mellom uro/bekymring
til iverksetting av nødvendige tiltak.
FNs konvensjon om barnets rettigheter
• 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has to give ( Eglantyne Jebb)
• 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling)
• 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling 20.11.1989)
• 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft 7.2.1991.
• 2003: Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven.
Barnekonvensjonen inkorporeres i sin helhet.
FNs barnekonvensjon- 3 deler
• Del 1 beskriver barnas rettigheter i 41 artikler
• (definisjoner, 4 gjennomgående artikler, krav til lovgivning, til aksept av foreldrenes funksjon, fødselsregistrering, vern mot å bli skilt fra foreldre mot deres vilje, barnebortføring, ytrings- og tankefrihet, om
massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse, om adopsjon, om flyktningebarn, om barn i væpnet konflikt, om barn med funksjonsnedsettelser og rett til rehabilitering, retten til akseptabel levestandard, rett til utdanning og optimal helse, rent drikkevann, næringsrik mat, bekjempelse av miljøforurensing, respekt for etnisk tilhørighet, kultur og språk, vern mot narkotika, god behandling der barn anklages for straffbare forhold mv)
• Del 2 og 3 gir føringer for internasjonal iverksettelse og for kontrollordninger
Artikkel 3
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene til og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til
sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.
General comment nr. 14
• Barnets beste er et 3-delt konsept:
• A) en selvstendig rettighet for et barn, evt. en identifisert gruppe av barn til å få sitt beste vurdert
• B) et grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp
• C) en prosedyreregel når vedtak skal besluttes for et enkelt
barn eller grupper av barn
Forpliktelser
1. Plikt til å sikre at barnets beste er hensiktsmessig integrert og
konsekvent anvendt i hver handling foretatt av en offentlig instans.
2. Plikt til å sikre at alle rettslige og administrative avgjørelser, samt prinsipper og lovgivning som gjelder barn, viser at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn. Dette gjelder både offentlige og
private beslutninger og handlinger. Dette innbefatter å beskrive
hvordan barnets beste har blitt undersøkt og vurdert, og hvilken vekt dette har blitt tilskrevet i vedtaket.
3. Plikt til å etablere mekanismer og prosedyrer for klager, rettsmidler eller oppreising for å fullt ut realisere barnets rett til å få sine beste interesser hensiktsmessig integrert og konsekvent brukt i alle tiltak.
Artikkel 12 – ordlyd
• 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg
• egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
• alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
• behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
• 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
• enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
• enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
• en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
• rett.
Rettigheter etter art 12
• Retten gjelder både for det enkelte barn og for grupper av barn
• Ordlyden «skal garantere» gir ikke rom for skjønn – man er forpliktet til å gjennomføre retten fullt ut for alle barn
• Retten skal være forankret i barnets daglige liv fra det tidligste
stadium av barndommen. Barn kan danne seg synspunkter selv om de ikke kan uttrykkes i ord.
• Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter «i alle forhold som
vedrører barnet» er en forutsetning som skal respekteres og tolkes vidt.
• «i enhver rettslig og administrativ saksbehandling» gjelder bl.a.
avgjørelser som utdanning, helse, miljø, levekår eller beskyttelse.
www.sjumilssteget.no
www.facebook.com/sjumilssteget
Sjumilssteget for barnets beste
• Steg 1: Medbestemmelse (art. 12)
• Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27)
• Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20,
jf 25)
• Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19,
jf 34 og 36)
• Steg 5: Fullverdig liv (art. 23,
jf 2)
• Steg 6: God helse (art. 24)
• Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)
Steg 2
• Handler om artikkel
• 18 (
Foreldreomsorg og nødvendig bistand)
• 26 (
barns rett til sosiale ytelser)
• 27 (
Barns rett til god levestandard)
Artikkel 18
1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling.
Foreldre. Eventuelle verger har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.
2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne
konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg
3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og –ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette.
Artikkel 26 og 27
1. (26) Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe alle nødvendige tiltak for at
barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning.
2. (26) Slike ytelser bør, …., gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvar for barnets underhold……
3. (27 nr. 1) Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling.
4. (27 nr.3) I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvar for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig
Kontrollspørsmål art. 18, 26 og 27.
• 1.Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd og nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen?
• 2.Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er «egnet bistand»?
• 6.Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for
bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand?
• 7.Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan
bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn.
• 8.Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø?
Kartleggingen i Troms 2012 viser (1)
• Art 18:
• Fylkets kommuner har høyst ulike kartleggingsordninger og programtilbud til barna og foreldrene. At tilbudet i så stor grad avhenger av hvor familien bor, kan lede til spørsmål om det kan være kvalitetsforskjeller i kommunenes tilbud. Ulikheten bør diskuteres både i den enkelte kommune, i faglige fora, i
interkommunalt samarbeid og mellom statlige myndigheter.
Kartleggingen i Troms 2012 viser (2)
• At det er ikke rutiner for informasjon og generell forebyggende virksomhet mellom tjenestene
• At NAV-kontorene sier å ha fokus på barna i familiene som søker NAV om bistand
• Men - det er ikke eksplisitt sagt hvordan man skaffer seg informasjon som bakgrunn for barnefokuset
• Ingen NAV-kontor i Troms snakker selv med barna
• Det er dermed ikke klart hvilken informasjon man da bygger på
ved evt. utmåling av hjelp…
Hvorfor «hører» ikke NAV barna?
• Kartleggingen av barna er tilfeldig og lite systematisk og det gjøres sjablonmessige vurderinger, der det er tvil om det gjøres
individuelle vurderinger (Statens Helsetilsyn)
• NAV-ansatte føler seg ikke kompetent til å snakke med barna selv – og er usikre på om foreldrene vil samtykke
• Foreldrene og kanskje også NAV-ansatte selv
ønsker å «skåne» barna for foreldrenes vanskelige
situasjon.
Hvilke føringer gir rundskrivet til Lov om sosiale tjenester i NAV?
• «Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har vanskelig
økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det». 4.18.2.6.
• «Hvis barn er berørte av tjenestetilbudet, skal deres behov og
eventuelle synspunkter som hovedregel fremmes gjennom
foreldre og foresatte.» 5.42.2.
Hvordan kan NAV «høre» barn og sikre at barna har fått sagt sin mening?
• Ved at sjekke at barna er «hørt» av sine foreldre eller en annen representant som kan formidle barnas
meninger og ønsker,
• Ved å be andre instanser (barnevern, helsesøster, lærer, PPT eller andre) høre barna og formidle
synspunktene barna har, eller
• Ved å snakke med barna selv, evt. med samtykke fra
foreldrene.
Barnevernet…
• Snakker barnevernet med barn under 7 år?
• Hva snakker man i tilfellet med med barna om?
Den vanskelige kommunikasjonen
• Snakke til
• Snakke om
• Snakke med
Det tverrfaglige møtet
Lærer
Barnevern
BUP Nav
Helsesøster PP rådgiver
