Nytt fra KMD

(1)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bokmål mal: Startside Alternativ 1

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

Plan- og byggesakskonferansen Tromsø 14.11.2017

Nytt fra KMD

(2)

Bokmål mal: Tabell

Politiske føringer

Veiledere og veiledning

Utvikling av plan- og bygningsloven

Planprosess, samordning og innsigelser

(3)

Bokmål mal: Tabell

POLITISKE FØRINGER

(4)

Bokmål mal: Startside – sett inn eget bilde

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og

sterke distrikter

(5)

Bokmål mal: Tabell

Stortingets v e d t a k 29. mai 2017 Meld. St.

18 (2016-2017):

I

Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid

for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging.

II

Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av

ordningen med byvekstavtaler til å omfatte flere byområder og fortløpende vurdere nye programmer og

virkemidler for distriktene.

III

Stortinget ber regjeringen se på hvordan «New

Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget

med dette på en egnet måte.

IV – IKKE VEDTATT:

Stortinget ber regjeringen bidra til en sterkere satsing på mineralnæringen gjennom at det legges fram en strategi for utviklingen av næringen, herunder tiltak for å redusere behandlingstiden vesentlig

for søknader om uttak av mineralforekomster.

(6)

Bokmål mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling

• Kommuneplanens samfunnsdel

• Kapasitet og kompetanse

• Medvirkning

• Digitalisering

• Bedre samordning av planprosesser

(7)

Bokmål mal: Tekst med kulepunkter – 4 vertikale bilder

By og distrikt drar nytte av hverandre

• Byer og distrikt i hele landet

• Ressurser over hele landet

• Legger bærekraft til grunn

• Miljø, økonomi og sosial bærekraft

• Nye mål for regional- og distriktspolitikken

…men vi har noen utfordringer

(8)

Bokmål mal: Tekst med kulepunkter – 3 vertikale bilder

Styrker distriktene

• Bred sektorpolitikk og målrettede ordninger

– Infrastruktur og differensiert arbeidsgiveravgift

• Styrke næringslivet i distriktene

• Enklere næringsutvikling i fjell og utmark

• Lokal utviklingskraft

(9)

Byvekstavtaler

• Byvekstavtaler avløser bymiljø- og byutviklingsavtaler

• Sikrer enighet om hvordan styrking av kollektiv, sykkel og gange i

byområdene kan finansieres

• Sikre forpliktene samarbeid om

utvikling av knutepunkter med høy

arealutnyttelse og høy bymessig

kvalitet

(10)

Gode byer og tettsteder å bo og leve i

• Kvalitet i de bygde omgivelsene

• Attraktive byrom

• Bruke kulturminneverdiene bedre

• Gode og inkluderende lokalsamfunn

• En styrket knutepunktsutvikling

(11)

Bokmål mal: To innholdsdeler - Sammenlikning

Kunnskap, kompetanse og kapasitet

• Kommunereformen skal bidra til større og sterkere fagmiljøer

• Interkommunalt plansamarbeid kan gi tilgang til bedre

kompetanse og kapasitet

• «Arealprofiler» skal lanseres som et nytt verktøy i

planleggingen

• Bedre veiledning, økt

digitalisering og forenkling av plan- og bygningsloven

(12)

Bokmål mal: Tabell

VEILEDERE OG

VEILEDNING

(13)

Bedre planlegging i sjøområdene

• Veileder om planlegging i sjø

• Rundskriv om lovgrunnlaget

• Statlige planretningslinjer ?

(14)

Bokmål mal:Tekst med kulepunkter

Troms eksempel for andre fylker

(15)

Planlegging skal ta høyde for ulike forhold langs kysten

Foto: Kristin Nordli Foto: Jan Hausken Foto: Marianne Gjørv

Foto: Jan Hausken Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli

Foto: Hitra, Marianne Gjørv

Foto: Aram havn, Jan Hausken

Foto: Hitra, Kristin Nordli

(16)

Veiledningsarbeidet

Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer

Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder- rundskriv

Utkast til veileder for planlegging etter plan- og bygningsloven

Utsendelse for kommentarer, bearbeiding og forslag til rundskriv og veileder

Kartlegging av planpraksis i sjø (oppdrag til Nofima)

Videre bearbeiding rundskriv og veileder - nye planeksempler 2015

2016 - vår 2016 - vår

2016 - høst 2017 - vår

2017 - høst

(17)

Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96)

(18)

Kartlegging av gjeldende planpraksis etter plan- og bygningsloven i sjøområdene, Nofima - rapport 2017

(19)

Fjell og fritidsbebyggelse

• Revidere veileder

• Helhetlig planlegging utvikling og vern i

fjellområdene – vurdere SPR

(20)

Overføringsverdi til reindriftsområdene?

(21)

21

Noen av lovene som styrer areal-

bruk – i tillegg kommer viktige lover knyttet til samfunnsutviklingen –

Kommuneloven, helse og sosial, utdanning osv.

(22)

LNFR-områdene

• Ny veileder "Garden som ressurs"

erstatter Landbruk Pluss- veilederen: Avklaring av

landbruksbegrepet H-2401, juli '17

• Kommer: Veiledning om spredt utbygging i LNFR-områdene – hvordan legge til rette for spredt

næringsutbygging, styring av spredt bolig- og fritidsboligutbygging.

• Tiltak for forenkling av

utmarksforvaltningen

(23)

Kommuneplanens samfunnsdel

– et verktøy for lokal samfunnsutvikling, kobling til

økonomiplan

(24)

Nasjonale føringer

Jernbaneverket Veileder om nasjonale jernbaneinteresser, februar 2015

Landbruks- og matdepartementet Brev om oppfølging av Stortingets jordvernstrategi, mars 2016

Klima- og miljødepartementet Rundskriv om nasjonale og regionale interesser på miljøområdet, januar 2017 Riksantikvaren Veileder om kulturminner, kulturmiljø og landskap, august 2016

Mattilsynet Intern veileder for etatens arbeid med plansaker, august 2016 Forsvarsbygg Veileder om forsvarets arealbruksinteresser, februa 2017

NVE Veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser, september 2017 Kulturdepartementet Gravferdsforskriften

Rundskriv om kirker, kirkegård og kirkens omgivelser, 2000

DSB Veileder om samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter PBL, august 2015 Veileder om havnivåstigning og stormflo, september 2016

Retningslinjer for fylkesmennenes bruk av innsigelser, april 2016 Veileder om risiko- og sårbarhetsanalyser, januar 2017

Veileder om sikkerhet rundt storulykkevirksomheter, april 2017.

Kystverket Veileder om interesser og forvaltningsansvar i arealplanlegging, juni 2016

Statens vegvesen Arbeid pågår

Helsedirektoratet Arbeid pågår

(25)

(26)

Digital plansatsing

1. Bedre tilrettelagte digitale planregistre (inkl. regionale og statlige arealplaner)

2. Modell for digital plandialog i den kommunale planleggingsfasen 3. Modell for digitale romlige planer med tilhørende bestemmelser

(spesifikasjoner, standardiserte bestemmelser som kan brukes for digitalsjekk)

4. Grensesnitt

a. innsending og automatisk kvalitetssikring av private planforslag b. kommunal forvaltning av digitale romlige planer

c. utveksling av data (Norge digitalt, eByggesak, eByggeSøknad)

5. Kvalitetsforbedring av grunnlagsdata som er nødvendig for digital plan- og byggesaksbehandling (DOK)

6. Nødvendig lov- og regelverksutvikling

(27)

Endrede

kommunikasjons- former – endret teknologi, gir

planlegging både muligheter og

utfordringer

(28)

Kommunen Naboer velforeninger Media

Regionale myndigheter

Tiltakshaver

arkitekt Digital plandialog

(29)

(30)

SAMI

^-

(31)

Konfliktanalyser på grunnlag av temakart Arealplanlegging, konsekvensutredninger

(32)

(33)

Bokmål mal: Tekst uten kulepunkter

Rundskriv T-5/97 Fareområder

– Arealplanlegging og utbygging i fareområder

• Rundskrivet er 20 år gammelt  regelverket og samfunnet har endret seg

• Samfunnsutviklingen gir tettere utbyggingsmønster og økt byggepress

• Klimaendringer fører til nye og endrede fareområder

(34)

Premissene for revisjonen

• Rundskrivet skal kun omfatte arealplanlegging og byggesaksbehandling, i en helhet

• Skal gi en overbygning og ikke temaveiledning

• Skal oppdatere eksisterende, men søker også å:

• Gi oversikt over ansvarsfordelingen

• Gi kort oppdatering på rettssaker og ansvarsstatus for kommunen, forslagsstiller og tiltakshaver

• Rundskrivet må bli kort og konsist

• Mulig vedlegg m/ ref. til veiledning / rette veiledende instanser

(35)

Bokmål mal: Tabell

UTVIKLING AV PLAN- OG

BYGNINGSLOVEN

(36)

Bokmål mal: Tabell

(37)

Bokmål mal: Tabell

Dette evalueringsprosjektet skal studere hvordan plandelen i plan- og

bygningsloven (PBL) fungerer, og hovedspørsmålet er om loven fungerer etter intensjonene, og hva som kan identifiseres som forbedringspunkter.

Prosjektet skal også vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et

internasjonalt komparativt perspektiv. Prosjektet ledes av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Tromsø (UiT), forsknings- og innovasjonskonsernet NORUT, Transportøkonomisk institutt (TØI), København universitet (KU), Aalborg universitet (AAU), svenske Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH), Umeå universitet (UMU), og Technische Universität Berlin (TUB). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds DEMOSREG II-program, og skal gjennomføres over fire år, fra 1. august 2014 til 1. august 2018.

(38)

Bokmål mal: Tabell

Evaluering av plan- og bygningsloven

(39)

Pbl er en lov for samfunnsplanlegging – ikke bare arealplanlegging

Pbl omfatter beslutninger om arealbruk på alle nivåer – ikke bare kommunal arealplanlegging

PBL er en lov for å sikre en bærekraftig utvikling - ikke bare for utbygging

Pbl er en viktig miljølov

- dersom mulighetene i loven utnyttes

Pbl gir mulighet for å sikre langsiktige behov

- bl.a. gjennom kvalitetskrav og bruk av hensynssoner

(40)

Norsk mal: Tekst med liggende bilde

Gode planer forenkler byggesaken

• Det er mer effektivt og lønnsomt å avklare spørsmål gjennom kommune- og reguleringsplaner enn gjennom byggesak

• To hovedgevinster med å ha en oppdatert kommuneplan der det er avsatt tilstrekkelige arealer til boliger, næring og

fellesfunksjoner:

– Konkurransefortrinn å kunne tilby arealer og infrastruktur til næringsinteressenter, utbyggere m.v.

– enklere og raskere byggesaksbehandling der forholdet til sektorlover er avklart (veg, forurensing, landbruk, høyder, volum osv.)

• Nytteverdien av planer – og å følge dem - er for lite kommunisert!

(41)

(42)

Forenklinger i plan- og bygningsloven

• Utgangspunkt

– Regjeringens arbeid med "En enklere hverdag for folk flest"

– Målet er å fjerne tidstyver og forenkle regelverk

• Lovproposisjoner

– Prop 149 L (2015-2016) og Prop 110 L (2016-2017)

– Ikrafttreden av endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 med unntak av ny § 2-3

(43)

Plan- og bygningslovens struktur

Første del: Alminnelig del: Fellesbestemmelser, kartgrunnlag, stedfestet informasjon (planavdelingen/bolig- og bygningsavdelingen)

Andre del: Plandelen (planavdelingen)

Tredje del: Gjennomføring

(bolig- og bygningsavdelingen/planavd.)

Fjerde del: Byggesaksdel

(bolig- og bygningsavdelingen)

Femte del: Håndhevings- og gebyrregler

(bolig- og bygningsavdelingen) Flere endringer i både plan- og byggesaksdelen trådte i kraft 1.7.2017.

(44)

Endringer i lovens alminnelige del

• Enklere og bedre tilgang til opplysninger om infrastruktur i grunnen - ny § 2-3

- Plikt for anleggseier til å dokumentere og utlevere opplysninger om infrastruktur i grunnen til den som har saklig behov for slike

opplysninger

- Bestemmelsen vedtatt av Stortinget i vårsesjonen 2017. Settes i kraft når det foreligger utfyllende forskrifter – høring på nyåret 2018

(45)

Endringer i lovens plandel

• Lovpålagt krav om regionalt planforum (§ 5-3 første ledd)

✓ I hver region skal det være et regionalt planforum

✓ I planforum skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i

forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer

✓ Regional planmyndighet oppretter regionalt

planforum og har ansvar for ledelse og sekretariat

✓ Statlige og regionale organer, og berørte kommuner skal delta.

✓ Andre representanter for berørte interesser kan inviteres.

(46)

• Ny hensynssone for mineralressurser (§ 11-8 tredje ledd bokstav c)

- Hensynssonen skal sikre mineralressurser

- Kommunene kan i sin planlegging synliggjøre mineralressurser som kan være aktuelle for framtidig utvinning

- Retningslinjer og vilkår for tiltak for å ivareta denne ressursen - Unngå utbygging eller tiltak som kan vanskeliggjøre senere

utvinning

(47)

Bokmål mal: Diagram

47

70

72 73

2013 2014 2015

Andel av behandlede detaljreguleringer som var private forslag (prosent)

Kilde: SSB (KOSTRA)

(48)

• En tydeligere og mer formalisert oppstartsfase (§ 12-8)

- Lovfestet krav til referat fra oppstartsmøtet

- Alle viktige temaer skal drøftes – "forpliktende dialog"

- Uenighet på vesentlig punkter kan forelegges kommunestyret - Forskriftsbestemmelser om planinitiativ og referat fra

oppstartsmøtet

- Endringene gjelder kun private planforslag

(49)

• Endringer i oppstartsfasen (§ 12-8 andre ledd)

- Kommunen kan stoppe planinitiativ før varsling og kunngjøring av planoppstart

- Avgjørelsen må baseres på et forsvarlig planfaglig skjønn –

hensynet til statlige og regionale rammer og mål, overordnede planer, lokale bestemmelser og retningslinjer, lokale forhold i planområdet og kommunens praksis i tilsvarende saker

- Beslutningen kan forelegges kommunestyret

(50)

• Endringer i reglene om å endre reguleringsplan (§ 12-14 andre ledd)

- Muligheten for å vedta endring av reguleringsplan etter en enklere prosess utvides

- "mindre endringer" erstattes av "når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover

hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige

natur- og friluftsområder".

(51)

• Endringer i reglene om å oppheve reguleringsplan (§ 12-14 fjerde ledd)

- Enklere å oppheve uaktuelle reguleringsplaner – eks. eldre planer som ikke er gjennomført og dermed ikke har noen funksjon

- Oppheving av reguleringsplan "som i det vesentlige er i strid med overordnet plan"

- En konkret vurdering fra kommunens side ut fra den aktuelle plansituasjonen

- Krav om at eiere og festere av eiendommer som direkte berøres

av vedtaket gis anledning til å uttale seg

(52)

• Sentral frivillig godkjenningsordning for foretak som utarbeider private planforslag

To nye paragrafer

• § 12-16 - Kvalifikasjonskrav til foretaket - må ha personell med rett utdanning og relevant praksis

• § 12-17 - Regler om tilbaketrekking av godkjenning

• Endringene trådte i kraft 1. juli 2017, men ordningen vil først bli

etablert og være operativ når forskrifter er vedtatt

(53)

Hvilket plangrunnlag skal legges til grunn ved overskridelse av saksbehandlingsfrister i

byggesaker

Viktige endringer i §§ 1-5 første ledd, 13-1 andre ledd og 21-7 femte ledd.

Plangrunnlaget som gjaldt ved utløpet av fristen, skal ved overskridelse av fristen legges til grunn for avgjørelsen.

Dette gjelder ikke dersom tiltakshaveren innen utløpet av fristen har

mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak, og dette forbudet deretter blir vedtatt innen åtte uker, jf. § 13-1 første ledd.

(54)

Spørsmål og svar

1. Fylkesmannen i Troms ba departementet om bekreftelse på om det fortsatt er slik at en fremsatt byggesøknad ikke har noe vern mot

planendringer som skjer i tidsrommet fra søknaden blir fremsatt og frem til kommunens 12-ukersfrist utløper.

Departementet har bekreftet at fylkesmannens forståelse på dette punkt er riktig.

(55)

Spørsmål og svar

2. Fylkesmannen i Troms ønsket videre å få avklart om det er ment å innføre et generelt vern for fremsatte byggesøknader mot planendringer som oppstår etter at kommunen har truffet vedtak i en byggesak.

Svaret fra departementet er at endringen innebærer at fylkesmannen ikke kan legge til grunn planendringer etter at kommunen har fattet vedtak. Det er altså plangrunnlaget på avgjørelsestidspunktet for kommunens vedtak som fylkesmannen må forholde seg til ved behandling av klage. Dette gjelder uavhengig av om eventuelt nytt plangrunnlag er til gunst eller ugunst for klager

(56)

Endringer i lovens generelle del

• Tilføyelse av jordvern i dispensasjonsbestemmelsen (§ 19-2 tredje ledd)

- Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for jordvern ved avgjørelsen av om det skal gis dispensasjon. Endringen er kommet til under Stortingets

behandling av prop 149 L (2015-2016).

- Innstilling fra Energi- og miljøkomiteen:

"Flertallet finner det videre viktig å synliggjøre at jordvern er av stor betydning. Flertallet foreslår derfor følgende inntatt i § 19-2 nytt tredje ledd «Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet»."

(57)

Endringer i lovens byggesaksdel

- Tidsbestemt bruksendring innføres som nytt tiltak i tillegg til varig bruksendring (§ 20-1)

- Tilpasning til endringer i inndelingslova (§ 20-5) og matrikkellova (§ 23)

- Klargjøring av fristen for å behandle søknad om rammetillatelse, og endring i fristen for å behandle søknad om endring av gitt rammetillatelse (§ 21-7)

- Tidspunkt for når avledning av overvann må være sikret (§ 27-2) - Presisering som gjelder overtredelsesgebyr (§ 29-7 c)

- Presisering av forskriftshjemler (§§ 20-4, 20-5, 21-5, 32-8)

- Presisering av kommunens adgang til å ta gebyr for behandling av private planforslag (§ 33-1)

(58)

Tidsbestemt bruksendring

- Pbl. § 20-1 inneholder en oppregning over hvilke typer tiltak som er omfattet av

byggesaksdelen av loven. Tidsbestemt bruksendring er innført som nytt tiltak i tillegg til varig bruksendring.

- Lovens regler om saksbehandling og materielle krav, herunder tekniske krav, gjelder fullt ut også for tidsbestemt bruksendring.

- Det er ikke satt begrensninger i tid, jf. også midlertidig dispensasjon etter § 19-3.

Dette gir kommunen økt fleksibilitet til å innvilge tidsbegrenset dispensasjon og bruksendringstillatelse parallelt ved behov. Varigheten av tillatelsen må fremgå av vedtaket.

- Den tidsbestemte bruksendringen vil automatisk bortfalle ved utløpet at tillatelsen.

Tiltakshaver plikter da å sørge for å tilbakeføre bruken til opprinnelig tillatt bruk, uten at det er nødvendig for kommunen å fatte vedtak

(59)

Ny forskrift om konsekvensutredning 1.7.2017

• To forskrifter blir til én forskrift

• Struktur endret: Kun to vedlegg (vedlegg I og vedlegg II)

• Dagens vedlegg III flyttet inn i selve forskriften (§ 10).

Bestemmelsen er også lagt nærmere opp til EU-direktivet.

• Dagens vedlegg IV flyttet inn i selve forskriften (kapittel 5, §§ 17- 24). Bestemmelsen er også lagt nærmere opp til EU-direktivet.

• Bestemmelser om hvilke planer etter plan- og bygningsloven som omfattes, foreslås lagt nærmere opp til kravene i de to EU- direktivene (§ 6 og § 8).

• Lovendringer: Endringsplaner ut av loven, nye bolig- og

fritidsboliger som ikke er i samsvar med overordnet plan inn i vedlegg I i forskriften

(60)

Norsk mal: Tekst uten kulepunkt

• Ny byggteknisk forskrift (TEK 17) trådte i kraft 1. juli 2017.

• Det er mulig å bruke TEK10 (overgangsordning) frem til 31. desember 2018.

• Det er også foretatt enkelte endringer i byggesaksforskriften (SAK) :

• Forenklede saksbehandlingsregler for bygg som er skadet etter brann, naturskade eller annen ulykke.

• Mindre endringer som oppfølging av Prop. 110 L (2016- 2017).

Forskriftsendringer

(61)

Bokmål mal: Tabell

PLANPROSESS,

SAMORDNING OG

INNSIGELSER

(62)

Fylkesmannens samordning statlige innsigelser

• Permanent ordning for eksisterende fylker fra 2018

• De siste 6 fylkene innlemmes i ordningen ved sammenslåing av fylkesmannsembeter

• "Nord-Trøndelag" fra 2018

• Hedmark, Oslo, Akershus, Østfold, Sogn og Fjordane og Finnmark fra 2019

• Samordningen omfatter bare innsigelser

Utvikling av regionalt planforum

• Evaluering viser store forskjeller i bruk og opplegg

• Møterunde (5 møter som dekker alle fylker) med fk og fm i høst

• Veiledning om gode rutiner og opplegg - kommer

(63)

60

35 58

20 48

24 47

19

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

kommune(del)planer areal reguleringsplaner (område og detalj)

Andel planer møtt med innsigelse 2013-2016 (prosent)

2013 2014 2015 2016

Kilde: SSB, Kostra.

(64)

Gjennomsnittlig andel kommune(del)planer areal det er fremmet innsigelse til

Gjennomsnitt for perioden 2008-2015 – etter fylker Kilde: SSB (KOSTRA)

59 55

100

72

45

58

72

56

45

74 70

56

72

40

53 49

44

38

46

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

(65)

Gjennomsnittlig andel reguleringsplaner det er fremmet innsigelse til i perioden 2013-2015

Kilde: SSB (KOSTRA)

65

44

20 22

19

25

31

9

14

23

31

38

20

17

42

29

11

26

34

15

0 10 20 30 40 50 60

(66)

Fylkesmannen; 42,0 %

Fylkeskommunen; 15,3

% Riksantikvaren; 0,8 %

Statens vegvesen; 21,3

% Jernbaneverket; 3,8 %

Kystverket; 1,2 % NVE; 12,9 % Forsvarsbygg; 0,7 %

Fiskeridirektoratet; 0,2

% Direktoratet for mineralforvaltning; 0,2

% Sametinget; 0,0 %

Annen kommune; 0,3 %

Andre myndigheter; 0,8

%

Reguleringsplaner 2016 –Innsigelser etter myndighet

Fylkesmannen; 59,6 %

Fylkeskommunen; 22,2

% Riksantikvare

n; 0,6 %

Statens vegvesen; 5,7

%

Jernbaneverket; 1,7 % Kystverket; 3,0 % NVE; 3,4 % Forsvarsbygg; 0,4 % Fiskeridirektoratet; 0,8

% Direktoratet for mineralforvaltning; 0,0

% Sametinget; 1,5 % Annen kommune; 0,0

% Andre myndigheter;

1,1 %

Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2016 – Innsigelser etter myndighet

)

(67)

Kilde: SSB (KOSTRA) 67 Utbyggingsmønster

inkl. SPR-BATP; 12,3 %

Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 9,9 %

Transport (vei, bane, sjø, luft); 5,3 % Barn og unges oppvekstforhold; 3,0 %

Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 0,8 %

SPR strandsone; 9,3 % Naturmangfold,

friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 13,7 % Forurensing, støy; 1,9 %

Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 10,8 % Jord- og skogbruk; 14,8

% Reindrift; 8,0 %

Fiskeri; 1,7 % Massetak, andre næringsinteresser; 0,2

%

Områdestabilitet / rasfare; 2,5 %

Flom;

1,9 %

Folkehelse; 0,0 % Annet; 3,8 %

Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2016 –hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser

Utbyggingsmønster inkl. SPR-BATP; 9,6 %

Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 7,1 %

Transport (vei, bane, sjø, luft); 18,1 %

Universell utforming;

0,2 % Barn og unges oppvekstforhold; 7,2 % Vann og vassdrag inkl. RPR vernede

vassdrag; 2,5 % SPR strandsone; 5,4 %

Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 6,4 % Forurensing, støy; 9,1

% Kulturminner,

kulturmiljø, kulturlandskap; 7,2 % Jord- og skogbruk; 2,5

% Reindrift; 0,5 %

Massetak, andre næringsinteresser; 0,3

%

Områdestabilitet / rasfare; 9,1 %

Flom; 7,9 %

Folkehelse; 0,5 % Annet; 5,4 %

Reguleringsplaner 2016 –hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser

)

(68)

24 22 25 25 28

13 15 17

14 1

6

11 5

8 8 3 3

8

6 3

7

18

4

11 10

7 9

7 4

9

13

10 6

7

13

9

13 14

13

0 10 20 30 40 50 60

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Departementets avgjørelser i innsigelsessaker pr. 18.10.17 (antall)

Ikke til følge Delvis til følge Til følge