Kampen mot staten

(1)

Kampen mot staten

En idéhistorisk analyse av det politisk- filosofiske forfatterskapet til

Johannes Hohlenberg

Per Magnus Gundersen

Masteroppgave i idéhistorie Veileder: Jan-Erik Ebbestad Hansen

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.

UNIVERSITETET I OSLO

Våren 2016

(2)

II

(3)

III

Kampen mot staten En idéhistorisk analyse av det politisk-filosofiske

forfatterskapet til Johannes Hohlenberg

(4)

IV

Kampen mot staten: En idéhistorisk analyse av det politisk-filosofiske forfatterskapet til Johannes Hohlenberg

Per Magnus Gundersen http://www.duo.uio.no/

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

(5)

V

Sammendrag

I oppgaven undersøker jeg det politisk-filosofiske forfatterskapet til den danske kunstner, forfatter og antroposof, Johannes Hohlenberg (1881–1960). Som redaktør for flere sentrale antroposofiske tidsskrifter og som forfatter, formidler Hohlenberg fra begynnelsen av 1920- tallet til slutten av 1950-tallet Rudolf Steiners sosiale ideer, kalt tregreningen, til Norden.

Tregreningstanken forsøker å etablere en ny måte å tenke om samfunnet på som skiller mellom en kulturell-åndelig sfære, en økonomisk sfære og en rettslig-politisk sfære, som hver har sine egne styringsprinsipper. Et hovedpoeng er å begrense statens innflytelse over det kulturelle og økonomiske liv, slik at individet oppnår størst mulig autonomi. Johannes Hohlenberg utvikler i sitt forfatterskap egne tanker om hvordan samfunnet bør organiseres, basert på tregreningstanken. Dette kommer blant annet til uttrykk i et forslag til ny grunnlov for Danmark, der tregreningstanken står sentralt. I grunnlovsforslaget forsøker Hohlenberg å erstatte parlamentarismen med et system som bygger på direkte demokrati, samtidig som kongen tildeles en sentral rolle.

Oppgaven redegjør for tregeningstanken og sammenligner Hohlenbergs ideer med Rudolf Steiners opprinnelige tanker om den tregrenede sosiale organisme. Sentrale begreper som frihet og rettigheter blir diskutert, for å undersøke forholdet mellom det politiske og det antroposofiske i forfatterskapet til Johannes Hohlenberg. Hohlenbergs politisk-filosofiske forfatterskap, bygger på Steiners sosiale ideer, men også Steiners menneskesyn og

verdensbilde.

(6)

VI

(7)

VII

Forord

Jeg ønsker å takke min veileder Jan-Erik Ebbestad Hansen for god hjelp gjennom hele

skriveprosessen. Takk til Oddvar Granly som har gitt meg tilgang på materiale fra arkivene til Antroposofisk Selskap Norge, og til Geir Hågvar ved biblioteket i Josefinesgate for lån av bøker. Sist, men ikke minst en stor takk til Synnøve Aarvik Gundersen for gode skriveråd.

(8)

VIII

(9)

IX

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 1

1.1 Teori og metode ... 2

1.2 Problemstilling... 4

2 Johannes Hohlenberg ... 5

3 Rudolf Steiners sosiale ideer ... 9

3.1 Tregreningen ... 9

3.2 Arbeiderklassens krav ... 11

3.3 Frihet, likhet, brorskap... 13

3.4 Filosofi og antroposofi... 17

3.5 Fri vilje ... 19

3.6 Fra åndelig til sosial virkelighet ... 21

3.7 Oppsummering ... 22

4 Formidling av tregreningstanken til Norden i perioden 1919-1940 ... 24

4.1 Tidsskriftet Nye Tanker/Tregreningen ... 25

4.1.1 Arbeidersaken ... 27

4.1.2 Antroposofisk tankegods ... 29

4.1.3 Forsvar og forklaring av tregreningstanken ... 31

4.2 Med penn mot Leviatan 1926-1940 ... 32

4.2.1 Arbeidsløshet ... 33

4.2.2 Motstanden mot nazismen, fascismen og kommunismen ... 34

4.2.3 Mellom enevelde og diktatur ... 35

4.3 Jord, arbeid og kapital ... 37

5 Vidaraffæren ... 40

6 Utkast til ny grunnlov for kongeriket Danmark ... 44

6.1 Kongen og maktfordelingsprinsippet ... 45

6.2 Valgsystemet ... 47

6.3 Kvinnesyn ... 49

6.4 Tregreningstanken ... 50

7 Kampen om mennesket ... 56

(10)

X

7.1 Goethes Faust ... 57

7.1.1 Lucifer og Ahriman ... 58

7.1.2 Den evige individualiteten ... 60

7.2 Subjektiviteten er sannheten ... 62

8 Øjeblikket ... 67

8.1 Enten – eller ... 68

8.2 Den parlamentariske kommisjon ... 70

8.3 Frihet ... 72

8.4 Positiv og negativ frihet ... 74

8.5 Åndsaristokrati... 76

9 Konklusjon ... 80

Litteraturliste ... 83

(11)

1

1 Innledning

I denne oppgaven skal vi bli nærmere kjent med den danske kunstner, forfatter og antroposof Johannes Hohlenberg og hans politiske ideer. Det er ikke først og fremst som politisk tenker, men som essayist og forfatter, Hohlenberg gjorde seg bemerket i sin egen samtid. Som redaktør for det antroposofiske tidsskriftet Vidar og som bidragsyter til Alf Larsens tidsskrift Janus, var Hohlenberg en sentral figur innenfor det antroposofiske miljøet i Norden fra rundt 1919 og frem til sin død i 1960. Den antroposofiske bevegelsen har vært en viktig motkultur i norsk offentlighet og samfunnsdebatt på 1900-tallet, på tross av relativt beskjedne

medlemstall.¹ Mange kjente kulturpersonligheter som: Jens Bjørneboe, André Bjerke og Alf Larsen har bidratt til å belyse samfunnsdebatten fra et antroposofisk ståsted. Antroposofien presenterer alternative løsninger innenfor mange forskjellige felt som jordbruk, medisin, bankvirksomhet og pedagogikk. Mindre kjent er kanskje de politiske eller sosiale ideene til Rudolf Steiner – det som heter tregreningen, eller sosial tregrening.²

Som politisk tenker var Hohlenberg inspirert av antroposofien generelt og Rudolf Steiners tregreningstanke spesielt. Han må uten tvil være den enkeltpersonen som har bidratt mest med å formidle Steiners sosiale ideer til et nordisk publikum, og en av de få personer i Norden som utviklet ideen videre i sin egen retning. Hohlenberg er derfor et spesielt tilfelle som jeg mener fortjener en plass i Norsk og nordisk idéhistorie.

Det finnes svært få idéhistoriske analyser av Hohlenbergs forfatterskap og tregreningstanken generelt. Historikeren Terje Christensen har skrevet mye om den antroposofiske bevegelse i Norge, inkluderer noe om Hohlenberg og hans forfatterskap.³ I Danmark har Erik Christensen samlet et utdrag artikler Hohlenberg skrev i tidsskriftet Nye Tanker/Tregreningen i boken:

Borger i tre verdener: Johannes Hohlenbergs økonomisk-politiske filosofi. Christensen har skrevet en innledning som redegjør for Hohlenbergs arbeid med tregreningstanken i denne perioden. Erik Christensen er spesielt opptatt av ideen om borgerlønn. Han fremstiller

1 Hans Fredrik Dahl, De store ideologienes tid: Norsk idéhistorie, bind 5, red. av Trond Berg Eriksen og Øystein Sørensen (Oslo: Aschehoug, 2001), 373.

2 Heretter bruker jeg tregreningen eller tregreningstanken, når jeg omtaler Steiners sosiale og politiske ideer.

Tregrening refererer til Steiners bok Tregrening: Nyorganisering av samfunnet og oppgjør med gamle tankevaner (Oslo: Vidarforlaget, 2008). Tregreningen refererer til tidsskriftet Hohlenberg redigerte på 1920- tallet.

3 Se Terje Christensen En kulturimpuls slår rot: Antroposofiens første tid i Norge (Oslo: Antropos Forlag, 2008). I tillegg har Christensen skrevet to lengre artikler om Johannes Hohlenberg i Libra: Tidsskrift for antroposofi (1981).

(12)

2

Hohlenberg som en dansk pioner innenfor borgerlønnstankegangen, blant annet i artikkelen:

«Anthroposophical Reflections on Basic Income».⁴ Å trekke ut enkelte ideer fra Hohlenbergs politiske forfatterskap, mener jeg kan bidra til et feilaktig bilde av Hohlenberg som politisk tenker. Hohlenbergs tenkning er uløselig knyttet til antroposofien som verdensanskuelse. En drøftelse av hans politiske syn er nødt til å se hans ideer og begreper i sammenheng med antroposofien.

Når det gjelder Steiners ideer om det tregrenede samfunn er det skrevet en doktoravhandling i filosofi av Hjalmar Hegge, som drøfter tregreningstanken og begreper som individ, samfunn og frihet i en filosofisk sammenheng.⁵ Peter Normann Waage har vært en engasjert formidler av tregreningstanken og forsøkt å belyse Steiners ideer i sammenheng med globaliseringen, i boken: Mennesket, makten og markedet: Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med

globaliseringen.⁶ Terje Nypan har også skrevet en omfattende hovedoppgave i sosiologi, som analyserer antroposofien som bevegelse og tregreningstanken som sosial praksis.⁷ Disse arbeidene har vært nyttige og inspirerende, men er allikevel innenfor en helt annen

fagtradisjon og med et annet perspektiv enn mitt eget. Det er blitt gjort lite akademisk arbeid innenfor idéhistoriefaget om Steiners sosiale ideer og dens utbredelse i Norden, og så vidt jeg vet, ingen om Hohlenbergs videreføring av tregreningstanken. Min oppgave er, i all

beskjedenhet, et forsøk på å rette opp i den situasjonen.

1.1 Teori og metode

Hohlenberg har etterlatt seg en stor mengde bøker, artikler og essays og det har vært helt nødvendig å ta et pragmatisk valg når det gjelder å begrense materialet. Jeg har valgt å vektlegge tidskriftene Nye Tanker, senere Tregreningen og Øjeblikket framfor de mer kjente antroposofiske tidsskriftene Vidar og Janus, både fordi de tydeliggjør Hohlenbergs politiske forfatterskap og fordi de tidligere ikke har vært gjenstand for en idéhistorisk analyse, etter det jeg har kjennskap til. Min oppfatning er at de samme problemstillingene som behandles i

4 Simon Birnbaum og Erik Christensen “Anthroposophical Reflections on Basic Income”, i Basic Income Studies:

An International Journal of Basic Income Research, vol 2, nr 2, (Des. 2007).

5 Se Hjalmar Hegge Frihet, individualitet og samfunn: En moralfilosofisk, erkjennelsesteoretisk og sosialfilosofisk studie i menneskelig eksistens (Oslo: Universitetsforlaget, 1988).

6 Peter Normann Waage Mennesket, makten og markedet: Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen (Oslo: Pax Forlag, 2002).

7 Terje M. Nypan Antroposofi og antroposofisk bevegelse: En beskrivende og analyserende fremstilling av bevegelsen, dens sosiale idé og praksis med særlig vekt på forholdene i Norge Hovedoppgave instituttet for sosiologi ved Universitetet i Oslo, (Universitetet i Oslo, 1980).

(13)

3 Vidar og Janus dekkes av det materialet jeg finner i Nye Tanker/Tregeningen og Øjeblikket.

En sentral tekst i oppgaven finner vi i boken Kampen mot Staten: En krog i Leviathans næse.

Den inneholder et utkast til en ny grunnlov for Danmark, som jeg anser som et unikt

dokument i forbindelse med Hohlenbergs videreutvikling av tregreningstanken. Jeg vil derfor drøfte dette i et eget kapittel.

De ulike kontekstene materialet er blitt skrevet i, har ført til at jeg har vektlagt ulike metodiske tilnærminger. I behandlingen av tidsskrifter har jeg valgt å trekke frem noen sentrale temaer for å illustrere Hohlenbergs politiske syn. Videre forsøker jeg å knytte temaene og ideene Hohlenberg er opptatt av til aktuelle problemstillinger i tiden, for å skape en bredere idéhistorisk sammenheng. Når det gjelder det nevnte grunnlovsforslaget, har jeg valgt å gå nærmere inn på teksten og drøfte konkrete paragrafer. I oppgaven vil jeg derfor veksle mellom å nærlese enkelte tekster og innta et mer overordnet idéhistorisk blikk på materialet.

Metodologisk kan det oppstå problemer når vi forsøker å kategorisere et helt forfatterskap som et resultat av en bestemt historisk periode, verdensanskuelse eller ideologi. Snarere enn å redusere teksten til en bestemt forfatterintensjon, ønsker jeg å påpeke dens intertekstualitet eller dens «vev av røyster», slik Atle Kittang formulerer det i Tre forståingsformer i

litteraturforskninga.⁸ Ved å støtte meg til den symptomale lesemetoden, ønsker jeg å trenge forbi forfatterintensjonen og vise at tekstene blir skapt i en vev av meningsbærende systemer som kommuniserer med andre tekster. I Hohlenbergs forfatterskap er de meningsbærende systemene tett knyttet til Steiners verker og antroposofien som verdensanskuelse. Jeg vil derfor bruke mye plass på å drøfte sammenhengen mellom Hohlenbergs politiske ideer og antroposofien. Derfor har jeg også inkludert enkelte deler av forfatterskapet som ikke tilsynelatende er politisk motivert, men som gir en større forståelse av Hohlenbergs menneskesyn og verdensanskuelse. Jeg har valgt å vise dette i kapittel syv, ved å drøfte Hohlenbergs menneskesyn i forbindelse med Goethes Faust og Søren Kierkegaards filosofi, som er to inspirasjonskilder som utmerker seg i tillegg til Steiner. Det vil også være naturlig å sammenligne Hohlenbergs politiske ideer med tregreningstanken slik Steiner formulerte den, for å se om det finnes forskjeller.

8 Atle Kittang Litteraturkritiske problem: Teori og analyse (Oslo: Universitetsforlaget, 1975), 47.

(14)

4

I oppgaven ønsker jeg først å gi en kort biografisk introduksjon av Johannes Hohlenberg. Så vil jeg redegjøre for tregreningstanken og sette den inn i en idéhistorisk kontekst. Videre vil jeg gjennomgå Hohlenbergs arbeid med å formidle tregreningstanken til Norden og se på hvilke problemstillinger som opptar ham, og hvorfor. Senere ønsker jeg å behandle enkelte begreper eller temaer som er sentrale i Hohlenbergs tenkning, og se forståelse av disse i lys av antroposofien.

1.2 Problemstilling

Denne oppgaven har som mål å drøfte det politisk-filosofiske forfatterskapet til Johannes Hohlenberg i sammenheng med Rudolf Steiners sosiale ideer, kalt tregreningen. Med utgangspunkt i en idéhistorisk analyse av det politisk-filosofiske forfatterskapet til Johannes Hohlenberg vil jeg undersøke hvordan Hohlenberg videreutvikler den politiske tenkningen til Rudolf Steiner og utarbeider et konkret forslag til hvordan tregreningstanken kan

gjennomføres i Danmark. Jeg vil diskutere Hohlenbergs tenkning i lys av aktuelle politiske spørsmål og drøfte sentrale begreper som individ og frihet. Hvordan videreutvikler

Hohlenberg tregreningstanken og hvordan forholder hans ideer seg til Rudolf Steiners tregreningslære?

(15)

5

2 Johannes Hohlenberg

Johannes Eduard Hohlenberg ble født i København i 1881. Foreldrene var Ove Hohlenberg og Emily f. Dahlrup. Faren var prest i Holmens kirke i København og oppdro Johannes og de to søsknene i en kristendom sterk influert av grundtvigianismen. I barndommen viste

Hohlenberg interesse for musikk, og han lærte å spille fiolin og piano i tidlig alder. Denne interessen varte livet ut, selv om det aldri ble på et profesjonelt nivå. På skolen utmerket Hohlenberg seg som en flittig student og han hadde et spesielt godt øre til språk.

Etter artium var det kunsten og spesielt maleriet som opptok hans oppmerksomhet. Han begynte å studere billedkunst, blant annet som lærling hos Kristian Zahrtmann og senere Joakim Skovgaard. Etter lærlingtiden, 25 år gammel, dro Hohlenberg til Paris, der han ble boende i flere år. Her livnærte han seg ved å drive sin egen malerskole, i tillegg til

regelmessig å stille ut egne verker på den den offisielle Paris-salongen og høstsalongen. På et tidspunkt i denne perioden, må Hohenberg ha besluttet å oppgi malerkunsten som

livsgrunnlag til fordel for skrivekunsten. Etter en lengre reise til Egypt i 1911-1912, flyttet han tilbake til København der han ble redaksjonssekretær i Illustreret Tidene og samtidig fast kunstanmelder i Berlingske Tidene.⁹

Hohlenbergs første bokutgivelse var Yoga i dens betydning for Europa (1916), som han skrev etter flere møter med den indiske yogi og filosof Sri Aurobindo i India i 1915. Etter dette fulgte Kheopspyramiden og dens hemmelighed (1917), Michel de Nostredame, kaldet

Nostredamus (1918) og Nostradamus – en psykisk studie (1918). På denne tiden ble han også introdusert for Rudolf Steiners tanker og antroposofien, sannsynligvis av hans nære venn Carl Vett. Vett var en ivrig tilhenger av Steiner og de sosiale ideene han lanserte i denne perioden.

Sammen med Hohlenberg tok Vett initiativ til å starte et tidsskrift for å formidle Steiners ideer. Tidsskriftet ble kalt Nye Tanker og første nummer kom ut i mai 1920. Hohlenberg var redaktør og Vett var bidragsyter i tillegg til å være den viktigste økonomiske støttespilleren.

Nye Tanker ble starten på et livslangt forhold til antroposofien for Hohlenberg, og etter dette begynner forfatterskapet å kretse rundt forskjellige temaer innenfor den antroposofiske idéfloraen. I 1920 reiser Hohlenberg til Dornach i Sveits der han møter Rudolf Steiner personlig. Han deltar på flere seminarer der han lærer om antroposofien og han får personlig

9 Terje Christensen En kulturimpuls slår rot: Fra antroposofiens første tid i Norge (Oslo: Antropos Forlag, 2008), 254-259.

(16)

6

tillatelse av Steiner til å lede tregreningsarbeidet i Danmark. Samtidig blir det opprettet et nordisk tredelingsforbund¹⁰, med en dansk underavdeling. Nye Tanker blir et offisielt organ for det nye nordiske forbundet og et av de få nordiske tidsskrifter som formidlet Steiners ideer generelt.

Nye Tanker, senere kalt Tregreningen gis ut i noen år, men i 1922 måtte tidsskriftet opphøre da Carl Vett trakk den økonomiske støtten som bladet var helt avhengig av.

Tregreningstanken var på dette tidspunktet en tapt sak, også for Steiner, som selv ga opp tanken etter skuffende resultater. Steiner opplevde også en rekke trusler fra høyreekstreme grupper som beskyldte ham for å stå i ledtog med kommunister og jøder. Nyttårsaften 1922 brant Goetheanum, antroposofiens høyborg i Dornach ned, etter en antatt ildspåsettelse. Dette var et stort tilbakeslag for den antroposofiske bevegelsen og for Steiner personlig, og bidro kanskje til at Steiner ikke så en fremtid for tregreningen i hans levetid.¹¹

På 1920-tallet ble Hohlenberg mer og mer engasjert i antroposofien. I 1923 ble han generalsekretær i Antroposofisk forbund Danmark, en posisjon han hadde frem til 1931. I 1926 tar han over redaktøransvaret for det antroposofiske tidsskriftet Vidar.

Tregreningsbevegelsen hadde i stor grad mistet enhver betydning som en folkelig sosial bevegelse på denne tiden, men Hohlenberg var fortsatt engasjert. Tregreningstanken fikk en sentral plass i Vidar gjennom hele Hohlenbergs tid som redaktør. Han redigerer Vidar frem til det er nødt til å stoppe i 1940 på grunn av okkupasjonen.

På 1930-tallet blir det politiske engasjementet mer og mer rettet mot oppblomstringen av de totalitære politiske regimene i Europoa. I 1932 kommer boken Mellom Enevælde og Diktatur:

En samfudsstudie, som er en fortolkning av tregreningstanken, med særlig vekt på

suverenitetsbegrepet og forholdet mellom individ og stat. Hohlenberg uttrykker seg nå tydelig kritisk til nazismen, fascismen og kommunismen, en kritikk som kom til å skape en intern strid i antroposofisk selskap og en åpen konflikt mellom Hohlenberg og ledelsen, både i Norge og sentralledelsen i Dornach. Vi skal se nærmere på denne konflikten i kapittel 5.

Under krigsårene konsentrerte Hohlenberg seg mer om andre temaer. Biografien Søren Kierkegaard kom ut i 1940 og han skrev Den Ensommes Vej, en bok som presenterer en analyse av hele forfatterskapet til Kierkegaard bok for bok. Under krigen arbeider Hohlenberg

10 Tregrening og tredeling blir brukt om hverandre, som navn på Steiners sosiale ideer i denne perioden.

11 Christensen En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge, 262, 263.

(17)

7 på en doktoravhandling om Goethes fargelære, men avhandlingen ble avvist av Universitet i København og den er ikke utgitt.¹²

Etter krigen kom tregreningstanken nok en gang i første rekke og en ny innsats ble gjort for å få gjennomslag. For Hohlenberg som opplevde 1. verdenskrig, og fikk sitt sosiale

engasjement tent som følge av de katastrofale ødeleggelsene han var vitne til, må 2.

verdenskrig ha fremstått som et bevis på samfunnet og kulturens fatale mangler og feil. Når freden kom i 1945 viste Hohlenberg seg enda sikrere i sin sak om at en nyorganisering av det sosiale og politiske liv måtte gjennomføres for å unngå en ny katastrofe. Allerede i 1945 kom en liten pamflett ut på norsk; Det politiske og økonomiske liv i Norge etter okkupasjonen: Et enten-eller, som lanserer tregreningen som et alternativ til en statlig styrt økonomi etter sosialistisk modell. I 1947 fulgte Hohlenberg opp med boken Kampen mod staten: En krog i Leviathans næse, som var skrevet i anledning grunnlovsjubileet i Danmark, to år senere.

Boken inneholder, i tillegg til argumenter for tregreningssaken, også et utkast til en ny

grunnlov for kongerike Danmark basert på prinsipper fra tregreningen. Et nytt stort arbeid ble nå påbegynt. Hohlenberg stifter et nytt tidsskrift: Øjeblikket: tidsskrift for økonomisk og aandelig frihed. Øjeblikket kom ut hver 14. dag og holdt det gående i syv årganger frem til 1954, med Hohlenberg selv som den klart største bidragsyter, i tillegg til redaktøransvaret.

Øjeblikket represente også det siste store arbeidet med politiske spørsmål for Hohlenbergs vedkommende.

Hohlenberg fikk et spesielt forhold til Norge, og er like sentral i forbindelse med en studie av tregeningstanken i Norge som i Danmark. Første gang han besøkte landet, var på en reise til Gurisankar sæter i 1917, for å treffe den indiske dikter og filosof Ananda Acharya. Dette møtet resulterte i en oversettelse av det hinduistiske hellige diktet Bhagavad Gita til dansk, som først kom på trykk mange år senere i Vidar. Siden besøkte Hohlenberg Norge mange ganger som foredragsholder . Han var bosatt på Tjøme i krigsårene mellom 1939-1945. På Tjøme bodde han sammen med sin norske kone Eli Wiersholm på eiendommen til Alf Larsen.

De to forfatterne ble nære venner. Hohlenberg var en viktig bidragsyter til Alf Larsens tidsskrift Janus fra 1933 til 1940. Da okkupasjonen kom til Norge, fikk derimot vennskapet en vending. Larsen ønsket å fortsette Janus på tross av okkupasjonen, mens Hohlenberg på

12 Privat korespondanske mellom Hohlenberg og Universitetet i København (1941) Arkivet til Antroposofisk Selskap Norge.

(18)

8

sin side, ikke på noen måte var villig til å inngå kompromisser for å unnslippe sensuren. Alf Larsen videreførte Janus til 1941, mens vennskapet med Hohlenberg tok en brå slutt.¹³ I 1945 flyttet Hohlenberg tilbake til København hvor han bodde frem til sin død i 1960.

Hohlenberg var en produktiv essayist og forfatter som formulerte en rekke originale ideer på tidens store sosiale utfordringer. Likevel er det i dag få som kjenner navnet hans, eller de sosiale ideene han formidlet. Det som begynte som en relativt populær bevegelse under ledelse av Rudolf Steiner, ble etter 1922-1923 en marginal bevegelse, uten en større

tilhengerskare ut over en krets av interesserte antroposofer. Likevel er Hohlenberg engasjert i saken, tilsynelatende helt upåvirket av den manglende responsen, både fra den antroposofiske bevegelse og fra samfunnet forøvrig. Det vitner om en standhaftig personlighet som ikke gav slipp på sine grunnprinsipper, eller overbevisninger, selv om motstanden til tider var stor og gjennomslaget lite.

13 Christensen En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge, 268, 269.

(19)

9

3 Rudolf Steiners sosiale ideer

Rudolf Steiner (1861-1925) utarbeidet en rekke originale ideer innenfor filosofi,

vitenskapsteori, jordbruk, pedagogikk og samfunnsteori for å nevne noen. Mest kjent er han som grunnlegger og åndelig leder for den esoterisk-filosofiske verdensanskuelsen som han kalte antroposofi. Antroposofien er både en bevegelse og en esoterisk-filosofisk metode. Som metode hevder den å åpne for vitenskapelig forskning på oversanselige fenomener. Som bevegelse er det en kulturimpuls som engasjerer seg i praktisk arbeid basert på Steiners teorier innenfor ulike felt som: jordbruk, medisin, pedagogikk og næringsliv. Felles for bevegelsen er at den bekjenner seg til antroposofien som verdensanskuelse, eller livssyn. Likevel er det stor individuell variasjon i hvilke deler av det antroposofiske tankegodset hver og en bekjenner seg til. Det gjør den antroposofiske bevegelsen til en lite ensartet gruppe, samtidig som Steiners ideer utgjør den naturlige samlende kraft. Steiner produserte en enorm mengde tekster, om alt fra kosmologi til fargelære, fra drøftelser av Goethe og Nietzsche til utlegninger om astrallegemer, reinkarnasjon og karma.

På et område har Steiners ideer fått spesielt stor gjennomslagskraft, i pedagogikken. Det eksisterer bare i Norge, omlag 35 steinerskoler, over 500 på verdensbasis. I Norge har steinerskolen lenge vært et av de få alternativer til den offentlige skolen. Den har opplevd en stor tilstrømning, spesielt fra 70-tallet og frem til i dag. Steinerskolen og Steiner-

pedagogikken er nok den mest vellykkede praktiske tilnærmingen til antroposofien, hvis vi skal måle etter oppslutning, men det er et annet område vi skal undersøke i denne oppgaven.

Steiner utviklet under 1. verdenskrig, en tanke om å organisere hele samfunnet på en ny måte, en idé som opptok mye av hans tid i årene mellom 1919 og 1922. Denne ideen har fått navnet Tregreningen, eller sosial tregrening fra det tyske Dreigliederung des sozialen Organismus.

Jeg ønsker i dette kapittelet å se tregreningestanken i sammenheng med antroposofien som verdensanskuelse. Steiners egen samtid var preget av store sosiale og politiske omveltninger og hans nye sosiale ideer var et forsøk på å finne svar på datidens problemer.

3.1 Tregreningen

Rudolf Steiner sin bok Die Kernpunkte der sozialen Frage in den Lebensnotwendigkeiten der Gegenwart und Zukunft ble gitt ut i 1919 og solgt i over 80 000 eksemplarer bare de to første

(20)

10

årene.¹⁴ Dette var en bok som tok for seg noen av tidens store sosiale og politiske spørsmål og den hadde som uttalt mål å presentere en ny vei videre for Europa etter 1. verdenskrig. Steiner forsøkte å finne et alternativ til det han mente var de to store ideologiene som dominerte samfunnstenkningen, kommunisme og kapitalisme. Arbeiderklassens krav om en mer rettferdig fordeling av produksjonsmidlene, hadde ført med seg en revolusjonær bevegelse, som herjet Europa i tiden etter 1. verdenskrig. I opposisjon til kommunismen, stod en kapitalistisk fundamentalisme som forsvarte eiendomsretten og det frie marked.¹⁵ Steiners løsning var ikke et politisk program som representerte en av sidene, men et forsøk på å forklare hvorfor konflikten hadde oppstått og en presentasjon av en vei videre, som kunne bidra til en løsning i fremtiden. Politisk sett, hørte løsningen verken til den eller andre siden, men representerte en helt ny organisering av samfunnets struktur i det han kalte tregreningen av samfunnsorganismen, eller sosial tregrening. Det var en samfunnsorganisering som tok sikte på å skille tre grunnleggende felt fra hverandre: det økonomiske, det rettslig-politiske og det åndelig-kulturelle felt.¹⁶

Det tregrenede samfunnet er allerede en realitet som må erkjennes, i følge Steiner. Som et bilde på den tregrenede sosiale organisme, bruker han menneskekroppen med tre

grunnleggende systemer, som han mener virker i kroppen. Steiner deler det organiske mennesket i tre selvstendige deler: Hodeorganismen, som omfatter nerve- og sansesystemet, det rytmiske system, som omfatter åndedrett, blodomløp og alt som uttrykker seg gjennom rytmiske prosesser og stoffskiftesystemet, som omfatter alle organer og virksomheter som henger sammen med fordøyelse og stoffskifte. De tre grunnleggende funksjoner i

menneskekroppen har sine spesifikke oppgaver, samtidig som de er helt avhengig av å fungere sammen for å gi liv til kroppen. Dette er ikke en analogi som forsøker å presse et naturvitenskaplig mønster for menneskekroppen over på en tenkt samfunnsmodell, men et forsøk på å vise hvordan tenkningen omkring oppbygningen av samfunnet bør og kan endres.

«Jeg vil oppnå det motsatte, nemlig at den menneskelige tenkningen og den menneskelige følelsen skal lære å se livspotensialet i den naturlige organismen, for deretter å anvende den samme typen tenkning og opplevelse på den sosiale organismen.»¹⁷ Steiner ønsker å anvende naturvitenskapens objektive forskningsideal på tenkningen om den sosiale organisme for å

14 Peter Normann Waage Mennesket, makten og markedet: Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen (Oslo: Pax Forlag, 2002), 50.

15 Waage Mennesket, makten og markedet: Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen, 34.

16Rudolf Steiner Tregrening: Nyorganisering av samfunnet og oppgjør med gamle tankevaner, overs. av Peter Normann Waage (Oslo: Vidarforlaget, 2008), 13.

17 Steiner Tregrening: Nyorganisering av samfunnet og oppgjør med gamle tankevaner, 50.

(21)

11 kunne se de tre funksjonsområdenes særegne kjennetegn og lovmessigheter. På den måten hevder han å kunne finne objektive sannheter om den sosiale organismen som ikke er formet av sosialistisk eller kapitalistisk ideologi. Det dreier seg altså ikke om en utopi eller abstrakt teori, men et tankesett som forsøker å adressere reelle behov hos mennesket, i følge Steiner.

Det er verdt å merke seg at når Steiner refererer til vitenskapelig tenkning, er det ikke

nødvendigvis det samme som vi legger i begrepet i dag. Å bruke vitenskapelige metoder betyr heller ikke å overføre vitenskapelige begreper til menneskelige forhold, da dette er stikk i strid med det Steiner ønsker å oppnå, noe jeg vil drøfte senere.

For å forstå hvordan de ulike feltene skal skilles fra hverandre og hvordan forholdet dem i mellom skal fungere, må vi se på de sosiale spørsmål som Steiner mente det var nødvendig å adressere. Det viktigste var arbeiderbevegelsens mobilisering og krav om bedre økonomiske betingelser. Kommunismen representerte en stor motsetning til Steiners oppfatning av hva som et godt samfunn var og det ble etter den russiske revolusjonen i 1917, en umiddelbar trussel. Men også de fundamentalistiske kapitalistene stod for et menneskesyn som forhindret menneskets frie utfoldelse i et fritt samfunn. Sammen var det disse to ytterpunktene som hadde brakt Europa ut i krise med 1. verdenskrig, og det var av stor betydning for Steiner å finne løsninger på den sosiale uroen som bredte om seg, også etter krigen.

3.2 Arbeiderklassens krav

Steiner begynner i Tregrening: Nyorganisering av samfunnet og oppgjør med gamle

tankevaner, å analysere hvordan arbeiderklassens krav var blitt så politisk eksplosivt som det var, i tiden frem mot 1. verdenskrig. Steiner er langt på vei enig i diagnosen om det

klassedelte samfunnet som Marx stiller i Det kommunistiske manifest, men han har et annet syn på hvordan problemene skal overvinnes. En klassekamp der en klasse (proletariatet) skal overvinne en annen klasse (borgerskapet), vil ikke forbedre situasjonen. Et slikt syn illustrerer bare hvordan vi har overdratt materialistiske vitenskapelige begreper fra naturvitenskapen til det sosiale området. Hvis den sosialistiske bevegelsen antar en sosialdarwinistisk tenkemåte, er det eneste den oppnår å snu opp ned på maktbalansen. En endring må skje evolusjonært, med en gradvis endring i bevisstheten – til å se på mennesket som en del av hele

(22)

12

menneskeheten og ikke en bestemt klasse, rase eller nasjonalitet. Først da kan vi arbeide for våre felles menneskelige interesser og behov.¹⁸

Arbeiderenes sosiale problemer er ikke utelukkende et materielt spørsmål. I sin analyse av arbeiderens posisjon gjennom historien, hevder han at den vitenskapelige revolusjon og den påfølgende industrielle revolusjon, har bidratt til at arbeideren har mistet sin identitet knyttet til arbeidet han utfører. I det førmoderne samfunn var hele identiteten til arbeideren knyttet opp mot arbeidet han utførte på en måte som gjorde at det gav hele livet et innhold. I det moderne samfunn, med kapitalismens gjennombrudd, har denne identiteten gått tapt, og arbeidet er blitt fullstendig upersonlig og tømt for «sjelsinnhold», mener Steiner. Det arbeideren virkelig søker etter i den moderne verden er «et liv i ånden».¹⁹ Der

arbeiderbevegelsen nå finner sitt «sjelsinnhold» er i klassebevisstheten – et begrep som er fullstendig underlagt de materielle forholdene og i all hovedsak springer ut av teorier fra vitenskapen. Arbeiderklassen finner sin identitet i økonomiens vitenskapelige begreper som igjen former en ideologi. Ideologien har på den måten opptatt hele åndslivets plass hos arbeiderklassen.²⁰

Hvor opplysende alle utredninger om de nye økonomiske forholdene, om den industrielle tidsalder, om kapitalismen enn måtte være for forståelsen av bakgrunnen for den moderne arbeiderbevegelse, så utgjør ikke det faktum at arbeideren er bundet til maskinen, eller at han er spendt fast inn i det kapitalistiske systemet avgjørende faktorer for å forstå dagens sosiale tilstander. Det avgjørende er at han har utviklet helt bestemte tanker innen sin klassebevissthet mens han står ved maskinen og er fange av det kapitalistiske økonomiske systemet.²¹

Den vitenskapelige revolusjon har forvandlet vårt menneskesyn til en hul konstruksjon.

Språkfilosofien hevder «jeg-et» som en konstruksjon, naturvitenskapen med biologien, hevder at individet kun er et reproduksjonsorgan i en verden fullstendig underlagt naturlige prosesser.

Dette verdensbilde har forvandlet mennesket til en passiv skapning, uten mulighet til å handle eller skape av egen fri vilje. En fullstendig tapning av åndslivet i det moderne samfunn har etterlatt seg et tomrom som gir grobunn for ideologier. Steiner mener det ikke er de

økonomiske faktorene som er roten til arbeiderbevegelsens sosiale krav, men det springer ut fra menneskers forestillinger og viljeskraft, som igjen manifesterer seg i en ideologi.

Tenkningen har blitt bestemmende for hele mennesket, og forvandlet hele bevisstheten om et

18 Terje M. Nypan Antroposofi og antroposofisk bevegelse: En beskrivende og analyserende fremstilling av bevegelsen, dens sosiale idé og praksis med særlig vekt på forholdene i Norge Hovedoppgave instituttet for sosiologi ved Universitetet i Oslo (Oslo: Universitetet i Oslo, 1980), 188, 192.

19 Steiner Tregrening: Nyorganisering av samfunnet og oppgjør med gamle tankevaner, 34, 35.

(23)

13 indre liv, til ideologi.²² Ideologien er på sin side tømt for alt meningsbærende innhold og har forført arbeiderklassen til å tro, at det eneste som kan gi dem menneskeverd er endringer i den økonomiske strukturen, ved å overføre produksjonsmidlene fra privat eierskap til

fellesskapets hender. For å komme frem til en løsning på det Steiner anser som

arbeiderklassens bakenforliggende problem, er det nødvendig å gjøre arbeidskraften til noe annet en bare en vare som kan kjøpes og selges på lik linje med en hvilken som helst vare på økonomiens område. Det må løses ved å innlemme arbeidet i den sosiale organismen på en måte som opprettholder arbeiderens menneskeverd.²³

3.3 Frihet, likhet, brorskap

Samfunnets tre funksjonsområder; åndsliv, rettsliv og næringsliv kan ikke styres etter samme prinsipp. Steiner hevder at det er helt nødvendig at de styres etter egne prinsipper for å opprettholde en maktbalanse i samfunnet. Næringslivets prinsipper kan ikke anvendes på rettslivet og visa versa. Hver av funksjonsområdene har helt egne styringsmekanismer som må holdes adskilt fra hverandre. Derfor fryktet Steiner kapitalismens altoverskyggende innflytelse over stats- og åndsliv i samtiden, og likefullt stats-sosialismen som forsøkte å trekke næringslivet og åndslivet fullstendig under statens kontroll. Steiner så på

styringsprinsippene for de tre områdene som iboende, rasjonelle lovmessigheter når de begrenser seg til sitt respektive felt. Steiner hentet sine prinsipper fra slagordet i den franske revolusjon: frihet, likhet og brorskap. Frihet for det åndelig-kulturelle området, likhet for det rettslig-politiske området og brorskap for det økonomiske området. Tregreningtankens oppgave er å synliggjøre disse prinsippene slik at funksjonsområdene kan blomstre fritt innenfor sitt respektive felt. Det er ikke et tradisjonelt politisk system, eller en uttenkt utopi, slik Steiner ser det. Det er mer en måte å tenke på, et tankesett som skal muliggjøre endringer i samfunnet.

Det åndelig-kulturelle området, eller åndslivet, er det området som tilhører hvert enkelt individ. Åndsliv er et diffust begrep som er oversatt fra det tyske Geitesleben, som omfatter både kulturliv og intellektuelt liv. Det er den sfæren som tilhører den skapende kraften i hvert enkelt individ og det som danner grunnlaget for all menneskeskapt aktivitet. På dette området er individet helt suverent og derfor er frihet det sentrale prinsipp. Frihet til å velge religiøs,

(24)

14

kulturell, til og med nasjonal tilhørighet er opp til hver og en av oss og skal ikke påvirkes av statlige eller økonomiske interesser. Som et eksempel er skolen en institusjon som ligger under det åndelig-kulturelle området og en del av et fritt åndsarbeid. Derfor skal ikke staten kunne påvirke pedagogikken eller legge andre føringer for lærenes arbeid. Steinerskolen eller Waldorfskolen, er kanskje det området tregreningstanken tydeligst viser seg for oss i dag.

Vektleggingen av en fri pedagogikk bygger på det skillet Steiner gjør mellom pedagogikk, som tilhører åndslivet, og politikk som tilhører rettslivet. Det skal være opp til hvert enkelt menneske å avgjøre hvilken pedagogikk som skal gjelde for seg selv, eller sine barn, og denne friheten er helt essensiell for utviklingen av et humant samfunn. Friheten utgjør det ledende prinsipp for hele det åndelige-kulturelle området og menneskets skapende og kreative kraft må fristilles helt fra statens interesser.²⁴

Der frihet utgjør det åndelig-kulturelle områdets ledende prinsipp, utgjør likhet det ledende prinsipp for det rettslig-politiske området. Som det antyder, er det et rettsstatsprinsipp; likhet for loven, men det er også et prinsipp som gjelder på et politisk plan, som et demokratisk prinsipp. Staten skal håndtere det som er felles for alle, i motsetning til det som er individuelt og skal, på prinsipielt grunnlag, ikke gripe inn på det åndelig-kulturelle området, eller det økonomiske området. Det rettslige området omfatter bare det som har opphav i rent menneskelige faktorer, det som angår forholdet mennesker imellom. Som eksempel skal spørsmålet om arbeiderenes lønn, arbeidstid og rettigheter forvaltes på det rettslige området ut ifra en enighet om hva som er rettferdig. I det moderne kapitalistiske systemet blir

arbeidskraften sett på som en handelsvare på lik linje med andre varer og verdien blir derfor styrt av økonomiens lover. Dette er en feilslutning i Steiners øyne, fordi det ikke er

arbeidskraften som bør utgjøre handelsvaren, men den faktiske varen som produseres. Derfor skal arbeiderens rettigheter utformes på det rettslig-politiske området og styres av prinsippet om likhet. Ved å endre statusen til lønn fra et lønnsforhold basert på arbeidstid, til et

kontraktsforhold som bestemmes ut ifra det rettslige prinsippet om likhet, endres også hele grunnlaget for sosialistenes klassekamp. Innenfor de nye strukturene og institusjonene som vil oppstå med tregreningen, vil klassekamp være forsvunnet, fordi arbeidet ikke lenger styres av økonomiske prinsipper.²⁵

(25)

15 Arbeid er for Steiner noe som baserer seg på individuelle ferdigheter og hvert individ står fritt til å velge sitt arbeide ut i fra de forutsetningene de har. Derfor faller alt arbeid i seg selv inn under den kulturelle-åndelige sfære og ikke den økonomiske. Det som utgjør det økonomiske felt skal begrense seg til produksjonen, sirkulasjonen og konsumering av varer. Forholdet mellom de ulike aktørene styres av at de tjener andres interesser. En vare blir alltid produsert på grunnlag av et behov hos noen andre og derfor er brorskap økonomiens styrende prinsipp.

Steiner ser for seg at det kan dannes frie assosiasjoner sammensatt av de som styrer produksjonen og de som utfører arbeidet, basert på det behovet og den verdien varen som produseres har i det frie markedet. Assosiasjoner er et uttrykk Steiner bruker for å betegne hvordan kjeden fra produsenter til distributører til forbrukere skal organiseres som et samarbeid. Vareproduksjonen skal styres ut ifra menneskelige behov og av menneskelig bevissthet. De forskjellige interessene skal møtes og samordnes slik at prisen på en vare og behovet til den som har produsert den, kan utlignes. Dette skal gjøres for å sikre at arbeidet ikke behandles som en vare, men anerkjennes som et åndsarbeid. Sammenkomstene i

assosiasjoner skal sikre at brorskapet blir ivaretatt og at varenes pris og produsentenes behov svarer til de faktiske forholdene.²⁶

Det er tre måter verdiskapning kan vise seg på det økonomiske feltet. Den første måten baserer seg på det materielle naturgrunnlaget, eller resursene som er tilgjengelig. Den andre ved å effektivisere arbeidet, for eksempel ved å ta i bruk ny teknologi. Da oppstår det en verdiskapning, enten ved å frigjøre arbeidskraft ved at arbeid spares, eller ved å øke

produksjonen med samme mengde arbeidsinnsats. Den tredje måten verdiskapning kan oppstå på, er ved at profitt investeres i nye foretak. Steiner ser for seg at forvaltning av kapital er et anliggende for det frie kultur- og åndsliv og bestemmes ut i fra opphavsmennenes frie beslutninger. Gründervirksomhet, eller nye oppfinnelser springer alltid ut i fra menneskers individuelle ferdigheter og derfor er ikke dette underlagt det økonomiske området, men det åndelig-kulturelle.²⁷

Et viktig prinsipp i Tregrening er at staten ikke skal ha noen egeninteresser, men bare sørge for borgernes rettigheter. Det gjelder både for det økonomiske området og det åndelig-

kulturelle området. Statens oppgave er å være garantist for at de demokratisk vedtatte lover og rettigheter blir ivaretatt. Hvis staten har økonomiske eller kulturelle interesser, oppstår det en

26 Waage Mennesket, makten og markedet: Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen, 160, 161.

27 Waage Mennesket, makten og markedet: Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen, 164, 165.

(26)

16

konflikt mellom statens egeninteresser og den enkelte borgers rettigheter. Likevel gir Steiner staten en mulighet til å gripe inn hvis kapital eller eiendomsrett forvaltes på en ufruktbar måte. Steiners ser for seg en løsning på spørsmålet om eiendomsretten og hvem som skal eie produksjonsmidlene som ligner det vi kjenner som opphavsretten i dag. Så lenge eiendom og produksjonsmidlene forvaltes på en produktiv måte som kommer fellesskapet til gode, er det ingen grunn til å begrense eiendomsretten. Hvis det ikke forvaltes på en god måte, kan staten gripe inn og flytte eierskapet til bedre egnede personer. Selve bestemmelsen av hvem som er best egnet skal ikke ligge hos staten, men hos det frie ånds- og kulturliv. Dette for å sikre at ikke staten kan følge sine egne interesser og utvikle seg i totalitær retning. Formuer og eiendom som akkumuleres over tid kan arves, men med en tidsbegrensing slik at formuene kommer fellesskapet til gode etter en viss tid. Poenget her er at ikke staten overtar noen av eiendommene eller kapitalen, men at det til en hver tid forvaltes av produktive mennesker.²⁸ Likhet er et prinsipp når det gjelder rettigheter. Samtidig hevder Steiner at det finnes

individuelle biologiske ulikheter som hver enkelt har rett til å realisere og utvikle i

næringslivet. Like rettigheter kommer til uttrykk gjennom det demokratiske rettsprinsipp;

likhet for loven. Det samme likhetsprinsippet gjelder i alle saker som har med rettslig- demokratiske spørsmål å gjøre, som for eksempel bestemmelser av lønn til arbeidere i det assosiative næringslivet. Samtidig skal det assosiative næringslivet drives etter et prinsipp som dyrker individuelle ferdigheter og til en hver tid plasserer de mest egnede personene i ledende stillinger. Derfor inneholder tregreningen på samme tid prinsipper som vi kan kjenne igjen fra både liberale og sosialistiske politiske idealer. Dette kommer tydeligst frem i

prinsippene som skal styre næringslivet. Her er det viktigste prinsippet at næringslivet skal være fri fra statlig innblanding. Det skal stå fritt til å bestemme over sine egne interesser innenfor assosiasjonene, men det betyr ikke at det er markedet som bestemmer over produksjonen. Assosiasjonene er organisert som frittstående næringskjeder, der behovet bestemmes av forbrukerne, men produksjonen bestemmes av assosiasjonene og forvaltes av arbeiderne selv. Det er en markedsøkonomi som baserer seg på en sosial forståelse, der arbeidere og arbeidsgivere utvikler en felles forståelse for hva som er det beste for samfunnet som helhet.²⁹

(27)

17 For å kunne realisere tregreningstanken, er det viktig å endre motivasjonen for folks arbeide, fra profitt til et moralsk og sosialt motiv. Dette gjelder innenfor samfunnets alle tre områder.

Vi kan karakterisere det som en etisk eller altruistisk kapitalistisk system som har tillit til menneskets gode intensjoner. Steiner insisterer på at tregreningstanken er basert på det virkelige liv med utgangspunkt i de tre områdenes indre logikk og menneskers virkelige behov. Alle borgere vil på en eller annen måte være tilknyttet alle de tre funksjonsområdene.

Det er altså ikke meningen å dele befolkningen i tre deler, men samfunnets institusjoner og deres funksjoner. Dette blir en form for utvidet maktfordelingsprinsipp som skal sikre individets suverenitet, ikke bare mot statens makt, men også mot overtramp fra det

økonomiske området. Borgere vil kunne ta del i de tre funksjonsområdene, først og fremst gjennom arbeid, men også fritid til åndelig-kulturelle aktiviteter og deltagelse i det rettslig- politiske gjennom demokratiske valg. For å implementere tregreningstanken i samfunnet, foreslår Steiner at det skal, litt etter litt, åpnes opp for private skoler og økonomiske institusjoner som virker parallelt med de statlige. Etter hvert vil menneskene se hvordan institusjonene virker. Det vil skapes en tillit til at det er mulig å endre samfunnet i denne retningen. Hvis ideene får rotfeste i befolkningen, vil de vokse av seg selv og skape grobunn for den tregrenede sosiale organismen. Steiner hevder at problemet med løsninger slik som sosialisme og kommunisme, er at de presenterer fastsatte løsninger og systemer for den sosiale organismen, uten å ta hensyn til at den sosiale organismen naturlig, er i konstant forandring. Løsningene må ta hensyn til at samfunnet stadig endrer seg og må formes som et fleksibelt tankesett der de praktiske løsningene kan ta mange former, så lenge de forholder seg til grunnideene i tregreningen.³⁰

3.4 Filosofi og antroposofi

Antroposofi er både en esoterisk-filosofisk retning og en metode til forskning på det åndelige, det som Steiner selv kalte åndsvitenskap. Det kan virke underlig hvordan Steiner mener å kunne forske på det åndelige, men vi må ta i betraktning at for Steiner var den åndelige verden like virkelig som den materielle verden. Steiner mente selv at han var benådet med innsyn i en oversanselig verden gjennom syner og åpenbaringer, noe han hadde opplevd fra barndommen av. Antroposofien skulle være en praktisk metode og en veiledning til å oppnå en erkjennelse av det oversanselige. At metoden skulle være basert på vitenskap, betyr ikke at

(28)

18

han trodde det var mulig å bevise eksistensen av åndelige fenomener ved hjelp av

etterprøvbare eksperimenter eller lignende. For Steiner var kjernen i vitenskapen et ideal, eller tankesett som grunnleggende sett var abstrakt og basert på tenkningen. Han sammenlignet det med hvordan matematikkens abstrakte formler og regler, gjør det mulig å beskrive

lovmessigheter i naturen. På en måte fører dette til et syn på naturvitenskapen som bare én forklaringsmodell av mange, et ideal som kan anvendes på naturen, men som kommer til kort når vi skal finne sannheter om mennesket og det åndelige. Antroposofien var ment som et supplement til naturvitenskapen for å gjøre det mulig å ta del i menneskets dypest sett åndelige natur. Steiners vitenskapsideal var sterk inspirert av Goethes naturvitenskapelige metode, som står i kontrast til den hypotetisk-deduktive metode. Goethe utviklet en vitenskapelig metode som forsøkte å forene de rent empiriske funnene med en holistisk verdensforståelse. Det betyr at han gir forskerens subjektive sanseerfaringer en sentral rolle, i motsetning til den hypotetisk-deduktive metoden, som søker å eliminere forskerens subjektive erfaringer.³¹ Det er denne goetheanistiske vitenskapsteorien som danner mye av grunnlaget for den antroposofiske metoden til åndsforskning.³²

Steiners forhold til naturvitenskapen er tvetydig. På den ene siden er han dypt fascinert av vitenskapens metoder og ønsker selv å fremstå som vitenskapelig. Samtidig kritiserer han vitenskapen for utelukkende å være i stand til å beskrive en del av sannheten, ikke hele. For eksempel er Steiner tilhenger av Darwins utviklingslære, men hevder at den bare forklarer menneskets fysiologiske utvikling ikke den åndelige utvikling. I tillegg til menneskets fysiologiske evolusjon hevder han at det også finnes en åndelig utvikling hos mennesket fra lavere til høyere stadier. Han hevder å kunne skimte i dyr:

... en frembringelse av ånden, som bare ikke har nådd det utviklingstrinn hvor ånden som sådan har et eget liv. Det som lever i mennesket som ånd, skaper i den dyriske form på et forberedende trinn, og hos mennesket forvandler det denne form på en slik måte at det ikke bare kan åpenbare seg som noe skapende, men slik at det også opplever seg selv.³³

Riktignok stiller Steiner seg avvisende til Darwins teorier om at det er tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon som driver evolusjon. For ham hadde både den fysiologiske og den

31 Sverre Dahl «Goethe» i Vestens tenkere: Bind 2 Fra Descartes til Nietzsche, redigert av Trond Berg Eriksen (Oslo: Aschehoug, 1993), 329-331.

32 Kaj Skagen Morgen ved midnatt: Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont (Oslo: Vidarforlaget, 2015), 495.

33Rudolf Steiner Min livsvei, oversatt av Nils Magnus Bugge(Antropos Forlag AS, Oslo: 1999), 114.

(29)

19 åndelige evolusjonen en retning, noe som gjør at mennesket kan styre så vel sin egen

situasjon, som sine etterkommeres.³⁴

Steiner forenet i antroposofien en blanding av fornuft og okkultisme. Det gjorde han utsatt for kritikk, både fra materialister som syntes at alt snakk om en objektiv erkjennelse av en åndelig verden var tøv, og av mystikere som hevdet at ikke hjelper med fornuft i møte med det

åndelige eller oversanselige. Han forsøker på den ene siden å gjøre den mystiske opplevelsen allment tilgjengelig ved å beskrive metoder for å ta del i den, i form av en meditasjonsteknikk.

På den andre siden påberoper han seg kunnskap om universelle sannheter ut i fra sine egne mystiske opplevelser, som det er umulig å bevise eller motbevise vitenskapelig, i den allmenne oppfatning av vitenskapelig. Det oppstår et paradoks mellom Steiners uttalte intensjoner for en «vitenskapelig» antroposofi og hans praksis som medium, basert på den autoriteten han hadde innenfor sirkelen av antroposofer.

3.5 Fri vilje

Steiners filosofiske hovedverk Frihetens filosofi fra 1894, argumenterer for menneskets frie vilje i opposisjon til den rådende materialistiske determinismen som dominerte vitenskapen og filosofien på 1800-tallet. Frihetens filosofi kan deles i to, der den første delen drøfter ulike posisjoner fra filosofihistorien, hvorvidt menneske kan tilskrives en fri vilje. Den andre gir et svar på spørsmålet, og formulerer en etikk som Steiner kaller etisk individualisme. Steiners hovedanliggende er å forsvare menneskets frie vilje og etablere en etikk som ikke baserer seg på ytre autoriteter, men på vår egen individualitet. For Steiner er frihet forbundet med

individualitet. Alle individer utgjør riktignok en del av arten menneske, inngår i forskjellige fellesskap og har like trekk og kjennetegn, men mennesket har en mulighet til å overskride det rent artsbestemmende.

Det individuelle i meg er ikke min organisme med dens drifter og følelser, men det er den enhetlige idéverden som lyser opp i denne organismen. Mine drifter, instinkter, lidenskaper begrunner ikke annet i meg enn at jeg tilhører den almene arten menneske; den kjensgjerning at noe ideelt lever seg ut på en særskilt måte i disse drifter, lidenskaper og følelser, begrunner min individualitet.³⁵

Her knytter Steiner en sammenheng mellom en idéverden og det som utgjør vår individualitet.

Det er erkjennelsen av den ideelle delen av vår individualitet som gjør oss i stand til å handle

34 Thomas Hylland Eriksen «Steiner og darwinismen» i Fascinasjon og forargelse: Steiner og antroposofien sett utenifra, redigert av Cato Schiøtz og Peter Norman Waage (Oslo: Pax Forlag, 2002), 69, 70.

35 Rudolf Steiner Frihetens filosofi: Grunntrekk av en moderne verdensanskuelse, 3. utg. Overs. av Arne Møller (Oslo: Antropos Forlag, 2008), 156.

(30)

20

fritt. Steiner benekter ikke at det finnes mennesker som kun handler ut i fra tvang, enten det er på bakgrunn av naturlige drifter eller moralske autoriteter, men mennesket har muligheten til å handle fritt hvis det streber etter det.

En handling fornemmes som fri så langt som grunnen til den fremgår av den ideelle del av mitt individuelle vesen; enhver annen del av en handling fornemmes som ufri, likegyldig om den utføres under naturens tvang eller man drives til den av en moralsk norm.³⁶

Her kommer vi til den etiske individualismen. Menneskets valg, som fremgår av den «ideelle del av mitt individuelle vesen», er ikke styrt av ytre prinsipper eller autoriteter, men fremgår fra kjærligheten til handlingen. Vi kan spørre: Hvis noen ønsker å handle ondt, hva skiller da en god og ond handling? Steiner svarer med å hevde: «Men den blinde drift som driver til forbrytelsen, stammer ikke fra det intuitive og hører ikke til det individuelle i mennesket, men til det mest allmenne, til det som gjør seg gjeldene i samme grad i alle individer og som det frie mennesket arbeider seg ut av gjennom det individuelle i seg.»³⁷ Moralske handlinger kan ikke ha sitt utspring fra ytre påvirkning i form av morallover eller autoriteter. Bare mennesker som handler ut fra sin egen kjærlighet til handlingen kan kalles fri. «Menneskenaturen må tvinges til sine handlinger så lenge den ikke er fri».³⁸

Hvordan kan vi bygge et velfungerende samfunn hvis alle mennesker streber etter å gjøre sin individualitet gjeldende? Dette er ikke et problem for Steiner, fordi han hevder at alle

mennesker i bunn og grunn deler den samme idéverden. «Forskjellen mellom meg og mitt medmenneske ligger på ingen måte i at vi lever i to helt forskjellige åndsverdener, men i det at den andre mottar andre intuisjoner enn jeg fra vår felles idéverden. Han lever ut sine

intuisjoner, jeg mine.»³⁹ Frie mennesker ønsker å leve i forståelse med den annens vilje og det er bare ufrie mennesker som støter bort andre medmennesker. Dette danner grunnlaget for det menneskesynet som kommer til syne i tregreningstanken. Mennesket er et vesen som fra naturens side er utstyrt med anlegg som kan gjøre det til et fritt vesen. Samfunnets oppgave er å legge til rette for at mennesket kan utvikle seg videre på vei mot frihet, men det må selv ta det siste steget. «Naturen gjør bare et naturvesen av mennesket; samfunnet gjør det til et vesen som handler etter loven; det kan bare selv gjøre seg til et fritt vesen.»⁴⁰

36 Steiner Frihetens filosofi: Grunntrekk av en moderne verdensanskuelse, 157.

(31)

21 Rudolf Steiner karakteriserte sin erkjennelsesfilosofi og senere også antroposofien som

monistisk. Det vil si den skiller mellom en åndelig og en materiell verden (dualisme), men disse blir forent gjennom den menneskelige erkjennelsen. En slik monisme er først og fremst en reaksjon på den sterke dualismen til Kant som flytter alle oversanselige erfaringer hinsides vår erkjennelse, og skiller gudsbegrepet fra den rasjonelle tenkningen. Det er gjennom selve erkjennelsesakten at mennesket forener det dualistiske utgangspunktet og kan få kjennskap til den «fulle virkeligheten». Virkeligheten består av både sanselige og oversanselige erfaringer og antroposofien er en empirisk-rasjonell metode for å erfare den oversanselige virkeligheten.

3.6 Fra åndelig til sosial virkelighet

Erkjennelseslæren til Steiner danner også grunnlaget for antroposofiens sterke vektlegging av individualisme i den sosiale tenkningen. Det er hvert enkelt individ som er bærere av

muligheten for forandring og nyskapning i sosiale forhold, og dette danner grunnlaget for den sterke kritikken av marxismen og et materialistisk verdenssyn generelt. I marxistisk tenkning blir individet ofret til fordel for et felles gode. Menneskets tanker og handlinger er et resultat av de materielle forholdene. Derfor må samfunnet endres for å endre de sosiale forholdene for menneskene. Steiner mener at de materielle forhold kan påvirke våre tanker og handlinger, men våre ideer har sitt oppgav i en annen sfære. Derfor er det like viktig å forme menneskets ideer som deres materielle vilkår. Det oppstår derfor et indre spenningsforhold mellom spirituell praksis, som forholder seg til det indre liv, og et ønske om forandring av ytre forhold. Steiner setter seg som mål å løse dette med tregreningstanken.

På samme måte kan åndsvitenskapen også virke inn i det sosiale, det moralske og etiske liv. Jeg har forsøkt å vise dette med min bok Kjernepunktene i det sosiale spørsmål. Det som lever blant

menneskene i sosiale henseende kan aldri forstås på ytre marxistiske eller annen materialistiske måte.

Mennesket er nå engang et åndelig-oversanselig vesen med hensyn til sin indre natur, og også som sosialt vesen er det henvist til virksomt å utforme det oversanselige i dette sosiale. Uten dette kommer man heller ikke frem til noen fruktbar utforming av de sosiale spørsmålene som i dag er så brennende.⁴¹

Steiner hevder at intensjonen med Tregrening er å adressere menneskehetens avvisning av den åndelige verden. På den måten plasserer han tregreningstanken inn i det som er

antroposofiens overordnede mål. Tregreningstanken var tenkt som en ny

samfunnsorganisering som kunne legge til rette for et antroposofisk åndelig-spirituelt tankesett og erkjennelsesgrunnlag.

41 Rudolf Steiner Åndserkjennelse og kulturfornyelse: Foredrag i Norge 1921, overs. av Terje Christensen (Oslo:

Antropos Forlag, 1994), 31.

(32)

22

Nøden må gjøre det klart for menneskene hva det vil si å søke ånden, for Kristus vil bare vise seg for dem som forlater alt det som utbrer løgn over jordlivet. Og intet sosialt problem kan løses uten i sammenheng med et åndsvidenskapelig strev med å fatte mennesket som et overjordisk vesen.

Løsningen på våre sosiale problemer vil gi seg i samme grad menneskene kan fornemme Kristus- impulsen i sine sjeler. Alle andre løsninger vil bare føre til ødeleggelser og kaos. For alle andre løsninger går ut på å beskrive mennesket som et jordisk vesen. Men mennesket vokser nettopp i vår tid ut av den sjeleforfatning som lot det oppfatte seg selv som et rent jordisk-fysisk vesen. Ut fra en stemning i menneskesjelene og tidens nød vil den nye Kristus-opplevelsen forme seg.⁴²

Sitatet ovenfor antyder også en viss profetisk visjon for hvordan menneskets sosiale forhold kan bedres. Hvis mennesket bare tar inn over seg en «riktig» erkjennelse av virkeligheten, vil de sosiale forhold også endre seg. Det er på den måten en passiv og innovervendt holdning til samfunnsendring, stikk motsatt av de langt mer aggressive marxistiske bevegelsene som Steiner opponerte mot. Det er heller ikke vanskelig å forstå hvorfor tregreningstanken ikke slo bedre an hos arbeiderklassen som merket de store økonomiske forskjellene på kroppen, når den vektlegger det åndelige på lik linje med det materielle.

3.7 Oppsummering

Det har vært et tilbakevendende tema innenfor Steiner-forskningen om det kan spores en naturlig utvikling fra Steiners filosofiske arbeider til hans antroposofiske arbeider, eller om det antroposofiske arbeidet representerer et brudd i hans tenkning. Steiner selv mente at hans filosofiske verker danner grunnlaget for antroposofien, men det er flere problemer knyttet til dette utsagnet. På en måte hevder antroposofien at filosofien alene ikke kan svare på de grunnleggende spørsmålene den stiller som: Hva er tenkning? Og: Hva er mennesket?

Antroposofien hevder at for å svare på disse spørsmålene er det nødvendig med en oversanselig erkjennelse. Hvis filosofien ikke kan svare på spørsmålene, får også det filosofiske grunnlaget til antroposofien problemer. I praksis er antroposofien avhengig av meditativ empiri i samspill med det filosofiske grunnlaget, for å begrunne sitt standpunkt.⁴³ Det er tydelig at Steiner legger til grunn et verdens- og menneskesyn i sine sosiale ideer som er basert på hans filosofiske og antroposofiske arbeider. Mennesket hadde for Steiner for lengst falt i en dyp materialistisk søvn, åndelig sett. Målet hans med antroposofien var å vekke til live igjen en åndelig erkjennelse av verden. Tregreningstanken kan på den måten ses som en praktisk tilnærming til dette målet. For å legge til rette for en spirituell oppvåkning, var det helt nødvendig å fristille mennesket fra den gjennomgående materialistiske tankegang

42 Rudolf Steiner tale i Dornach 31. okt. 1920 sitert i Karl Brodersen «Antroposofi og politikk» i Libra: Tidsskrift for antroposofi, nr. 1, (1981). http://libra.antropos.no/KB_Antroposofi_og_politikk.html (Oppsøkt 19.02.2016).

43 Terje Sparby, Innledning i Rudolf Steiner som filosof (Oslo: Pax Forlag, 2013), 46, 47.

(33)

23 som preget både de liberalistiske og sosialistiske ideologiene. Ved å fristille åndslivet ville det på ny være håp for et tankesett som tok opp i seg de åndelige realiteter, slik Steiner oppfattet dem.

Steiner forklarer antroposofien som en mulighet for mennesket til igjen å finne tilbake til en åndelig erkjennelse av verden, ikke minst en erkjennelse av åndeligheten i mennesket selv.

Den forsøker å skape et livssyn som forener den moderne vitenskapelige tilnærmingen med et grunnleggende åndelig behov i mennesket. Det skal ikke være et livssyn som plasserer det åndelige utenfor mennesket, slik han mener kristendommen har utviklet seg etter det

vitenskapelige gjennombruddet. Heller ikke som Kants dualisme i filosofien, men et forsøk på å forene vitenskap og religion. Det er mennesket antroposofien har som sitt utgangspunkt.

Derfor blir sosiale og politiske spørsmål viktig, fordi de er et uttrykk for en åndelig, like mye som en materiell tilstand.

(34)

24

4 Formidling av tregreningstanken til Norden i perioden 1919-1940

Årene mellom 1919 og 1922 var de mest aktive årene for tregreningsbevegelsen og Steiner holdt i denne perioden flere hundre foredrag om den tregrenede sosiale organisme. Steiner gjorde også flere forsøk på å sette tregreningstanken ut i livet, rent praktisk. Det ble startet to foretak etter anvisninger fra Steiner; Der kommende Tag i Stuttgart og Futurum i Dornach.

Begge ble stiftet i 1920, og var aksjeselskaper. De ble driftet i henhold til tregreningens prinsipper om frie assosiasjoner, med formålet å fremme åndelige og økonomiske verdier.

Med opprettelsen av Futurum fulgte det også en oppfordring til tregreningsforbund i andre land om å danne sine egne selskaper med samme navn. I Norge ble selskapet Futurum stiftet i 1921.⁴⁴

Steiner går også aktivt inn for gjennomføringen av tregreningstanken på et politisk plan, i forbindelse med en folkeavstemning i 1921 om delingen av Øvre Schlesien, et landområde på grensen mellom Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Steiner drev valgkamp for

tregreningstanken som alternativ til en inndeling etter nasjonale og etniske grenser, men uten at det førte frem. Engasjementet for tregreningstanken ebbet ut etter 1922 og Steiner selv gir opp håpet om gjennomslag for sine sosiale ideer. Både Der kommende tag og Futurum får kort varighet, blant annet på grunn av hyperinflasjonen i Tyskland i 1923. Futurum blir

oppløst i 1924 og året etter følger Der kommende tag.⁴⁵ I Norge holder Futurum det gående til 1926.

Det er flere grunner til at tregreningssaken ble en skuffelse for Steiner. Først og fremst manglet den støtte, både hos befolkningen generelt og hos antroposofene som kjente til Steiner fra før. Av 1200 medlemmer i det tyske antroposofiske selskap var det bare 66 som abonnerte på den ukentlige tregreningsavisen. Tregreningen ble også angrepet i pressen fra politisk hold, fra både kommunister og nasjonalister. Steiners agitasjon ble oppfattet som en trussel. I 1922 ble han utsatt for et attentatforsøk fra en Hitler-garde i Munchen. Etter dette

44 Oddvar Granly «Vidargruppen gjennom 100 år: Trekk av historien», i Antroposofi i Norge, nr. 2 (2013), 25, 26.

45 Section for Social Sciences, Goetheanum, http://sozial.goetheanum.org/index.php?id=4453&L=1 (Oppsøkt 27.01.2016).