Miljø, mat og migrasjon
Jan Ivar Botnan
Risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning (jan. 2017)
Oppdrag fra NFD og LMD
Analyse av 6 scenarier:
1. Svikt i elektronisk kommunikasjon 2. Svikt i strømforsyningen
3. Dyre- og plantesykdommer 4. Atomhendelse
5. Tilbudssvikt på korn
6. Internasjonal militær konflikt
«En viktig forutsetning her er at fungerende internasjonale
handelssystemer gjør det mulig å importere mat. Dette gjelder både for løpende forsyning, men også for å erstatte svikt i nasjonal
produksjon. På lengre sikt kan klimaendringer og andre
utviklingstrekk føre til at denne forutsetningen blir utfordret.»
2006 RCP8.5
RCP6.0
RCP4.5
RCP2.6
Gl obale CO -utsl ipp (Gt -C/ år )
22014
RCP8.5
% endring i nedbør
2081-2100 vs 1986-2005
Tapping av grunnvann
Modellert prosentvis endring i matproduksjon i 2050
(fra 2000) pga endring i nedbør og temperatur.
Population of the world: estimates, 1950-2015, medium-variant projection and 80 and 95 per cent prediction intervals, 2015-2100
Økt sårbarhet
2030 2050 Kilde
Mat +38% +60% FAO
Vann +40% +55 % Water 2030, Global water supply and demand
Energi +54 % +80% OECD
Utslipp,
klimagasser
+37 % +52 % OECD
Syria, 18,5 mill
Syria, produksjon og import av hvete (mill tonn)
0 1 2 3 4 5 6
1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
import produksjon
Syria, produksjon og handel med bygg
-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5
1990 1995 2000 2005 2010
eksprt import
produksjon
Sauehold og produksjon av fårekjøtt i Syria
0 5 10 15 20 25 30
1990 1995 2000 2005 2010 2015
Antall sauer (mill) Slaktede sauer (mill) Sauekjøtt (1000 tonn)
Hvete Egypt (millioner tonn)
0 5 10 15 20 25
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
IMPORT PRODUKSJON
Egypt mais (mill tonn)
0 2 4 6 8 10 12 14 16
2000 2005 2010 2015
Import
Produksjon
Egypt durra (mill tonn)
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2
2000 2005 2010 2015
Produksjon
Irak, 36 mill innbyggere
Irak, hvete (millioner tonn)
0 1 2 3 4 5 6 7
1990 1995 2000 2005 2010 2014
Import
Produksjon
Nonlinear relation between temperature and yields.
Wolfram Schlenker, and Michael J. Roberts PNAS 2009;106:15594-15598
©2009 by National Academy of Sciences
Nonlinear temperature effects indicate severe damages to U.S. crop yields under climate change
Predicted climate-change impacts on crop yields under the Hadley III climate model.
Wolfram Schlenker, and Michael J. Roberts PNAS 2009;106:15594-15598
©2009 by National Academy of Sciences
Hveteavlinger pr areal
FAOs kornprisindeks
0 50 100 150 200 250 300
2000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 2010 11 12 13 14 15 16
Hva kan vi gjøre?
• Norge er et lite land, vi kan ikke redde verden
• Opprettholde produksjonen slik at vi ikke i unødvendig grad handler mat og fôr på det internasjonale markedet
• Etablere bufferlagre «i gode år» (det blir større variasjoner)
• Forhindre spekulasjon i matmarkedet
• Støtte matproduksjonen i utvalgte land
• Klimaendringene kan åpne for betydelig større matproduksjon i Norge
Det produktive jordbruksarealet i Norge synker
1991 2005 2014*
10 100 000 10 350 000 9 860 000 -240 000 -2 %
1991 2005 2014*
3 690 000
3 320 000 2 870 000 -820 000 -22 % Arealendring 1991-2014
Arealendring 1991-2014 Jordbruksareal i
drift
Areal korn og oljevekster til
modning
31 869 31 961
34 206 4 713
30 926 28 454 9 530
4 505 -3 881
17 526 -25 288
-34 035 -50 458
-26 045
1 812 -36 970
-24 150
-5 367
-61 124 -58 451
-57 487 -57 841
-45 155 -38 682
-20 570
-5 333 -5 311 -20 564
-97 -499 -9 814
-6 753 -29 988
-2 052 -702
-258
-80 000 -60 000 -40 000 -20 000 0 20 000 40 000
ØSTFOLD AKERSHUS /OSLO
HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK
Arealendring korn og gras 2005-2015 (dekar)
KORN GRAS
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon
Kilde: SSB
Eng og andre fôrvekster
68 % Fôrkorn
23 % Matkorn
6 %
Potet 1 %
Grønnsaker, frukt og
bær 2 %
34
Fiskeoppdrett – like avhengig av vegetabilske råvarer som landbaserte husdyr
35
