Dyrets varmeproduksjon (W)

(1)

Bygningar og dyrevelferd:

Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?

Inger Lise Andersen, forsker Knut Egil Bøe, professor

Universitet for miljø og biovitenskap, UMB Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

(2)

À Gjennomsnittlig investeringskostnader for geitehus i Norge i dag ligger på omkring 21 250 per geit (Johnsen, 2003)

À Med nye forskrifter og retningslinjer som innebærer større arealkrav, vil disse kostnadene kunne øke

Framtidsutsikter for geitenæringa i Norge:

Byggekostnader og forskrifter

(3)

Sammenhengen mellom antall båsplasser det bygges for og kostnaden per båsplass.

Figuren er en sammenstilling av 48 ulike byggeprosjekter med løsdriftfjøs for storfe

oppført i perioden 1997 – 2000. I kostnaden ligger gjødsellager og noe plass for rekruttering.

Fôrlager er ikke medregnet.

Stordriftsfordeler og bygninger

(4)

À En lønnsom produksjon i Norge forutsetter derfor større enheter, enkle driftsformer og en rasjonell drift

À Dette kan under gitte forutsetninger også bety en

forbedring i dyrevelferden fordi en slik drift stiller større krav til bingearealer, fleksible løsninger, bedre

innretninger for håndtering av dyr, mer systematisk

management, samt flere dyr per gruppe og mer rasjonelle fôringsløsninger enn i små besetninger

Framtidsutsikter for geitenæringa i Norge:

Dyrevelferd og lønnsomhet

(5)

Framtidas løsninger?

(6)

Forskrift om velferd for småfe, 18. feb. 2005

À §1. Formål: “legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til

dyrenes naturlige behov”

À Foreløpig av en generell karakter siden det foreligger lite vitenskapelig dokumentasjon på miljøkrav hos geit

À Retningslinjer vil etter hvert kunne gi mer veiledende opplysninger

§

(7)

Forskrift om velferd hos småfe

§17. Driftsformer med enkle dyrerom og utegang

À Tilgang på liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper, og alle dyr skal kunne ligge samtidig

– Ikke metall eller betong

À Minimum tre tette vegger og tak på liggeområdet- beskyttelse mot vind og nedbør

À Etableres fôringsplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte

À Særskilt plass og mulighet for oppvarmet rom om vinteren for dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell

(8)

Termoregulering

Termonøytral sone

Kjølig sone

Komfort sone Kald

sone Utålelig

kulde

Effektiv omgivende temperatur

Dyrets varmeproduksjon (W)

Kroppstemperatur Metabolsk termoregulering

(9)

Tiltak for å redusere

varmetapet i kjølig sone

À

Vasokonstriksjon

À

Øket fettlag

À

Lengre/bedre pels

À

Hår ”reiser seg”

À

Sosial termoregulering

À

Søke ly

À

Endre liggestilling

À

Endre retning når står

À

Redusere aktivitet

(10)

Andre klimafaktorer

Vind

Fordamping

(11)

Uisolert hus for geit

1996/97

-20,0 -15,0 -10,0 -5,0

- 5,0 10,0 15,0 20,0

28.okt 05.nov 13.nov 21.nov 29.nov 07.des 15.des 23.des 31.des 08.jan 16.jan 24.jan 01.feb 09.feb 17.feb

Lufttemperatur (døgnmiddel °C)

(12)

Uisolert hus for geit

Effekt på melkemengde

1996/97

1,00 1,10 1,20 1,30 1,40 1,50 1,60 1,70 1,80 1,90 2,00

40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8

Melkeytelse (kg. pr. dyr og dag)

Isolert hus Uisolert hus

(13)

Simensen, 2002 Andel besetninger (%)

Strekkmetall 65

Tregolv 14

Strekkmetall og tre 18

Halmtalle 1

Andre 2

Golvtyper i norske geitebesteninger

Trenger geita mykt liggeunderlag?

(14)

Preferanse for liggeunderlag ved ulik

temperaturer

(15)

À

3 behandlinger med 2 typer golv i hver på liggeområdet (parvise valg)

2 temperatur perioder (+10 vs. -12 °C)

Fysilogsk respons

1000 1000

600900

A B

C

(16)

Virkning av lav temperatur

Forsøk 1 Forsøk 2

+10°C -12°C +10°C -8°C Ligge (% av tot. obs) 73,2 63,8 73,7 65,4

Stå (% av tot. obs) 6,6 8,0 5,7 10,2

Beveger seg (% av tot. obs) 2,2 3,5 1,3 1,5 Spiser (% av tot. obs) 18,1 24,7 19,4 22,9

(17)

Fysiologisk respons

Tyroxin (T4)

a

b b

85 90 95 100 105 110 115 120

-6 -3 0 1 2 7 14

Dag

nmol/l

(18)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

a

b a

b

c d 0

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

a

b

d c

c d

Exp.

Metal

Wood Wood Straw Straw Mattress

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

c

d

Exp.

Metal

Exp.

Metal

Straw Wood Mattress Mattress

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

a b

Wa mr

Co dl

exp. met. vs.

wood

wood vs. straw straw vs. mattr.

exp. met. vs.

straw

wood vs. mattr. exp. met. vs.

mattr.

Experiment 1 Experiment 2

a b c

d

(19)

10°C -12 °C

Strekkmetall 5/9 2/9

Tett tregolv 1/9 6/9

Ingen klar preferanse 3/9 1/9

Halm 0/9 2/9

Halm 0/9 1/9

Madrass 9/9 7/9

Antall som viser preferanse,

forsøk 1

(20)

Antall som viser preferanse, forsøk 2

10°C

Halm 0/9 4/9

Madrass 6/9 6/9

Madrass 4/9 3/9

-8 °C

(21)

Hvor mye geitene lå på hvert underlag (% av tot. obs.

ligger)

ab

ac

ab

b

c

0 10 20 30 40 50 60

Strekkmetall Madrass Plast spalter Sand Foran fôrbrettet

Preferanse for liggeunderlag (andel geiter som lå på de respektive unerlagene i mer enn 50% av liggetiden)

0 1 2 3 4 5 6 7 8

Strekkmetall Madrass Plast spalter Sand

Videre forsøk med preferanse for

liggeunderlag, ved Senja VGS

(22)

Oppstalling, enkle dyrerom og utedrift

À Viktige momenter i forhold til §10. Dyrerom:

– Sosial kontakt

• Hvordan gruppere og integrere nye dyr?

• Hvor store grupper?

– Bevegelse

• Hvilke arealkrav?

• Utforming?

– Naturlige atferd

• Behov for miljøberiking og sysselsetting?

(23)

Atferdsbehov hos geit

À Sterk sosial motivasjon (separasjonsangst), stabile grupper, ekstremt interaktiv og høyt aggresjonsnivå i situasjoner med konkurranse, samtidig som de er

ekstremt individualister/opportunister i enkelte sammenhenger

À Sterkt utforskende av natur

À Selektiv beiter

À Vaktsom

À Med tanke på hvilemønster og liggeplass, er geitene

nøye med at det skal være tørt og reint, og liker også tak over hodet (i vill tilstand ligger de gjerne direkte på fjell eller i huler på sand, avh. av hvilke områder de er i), samt at de sjelden ligger med kroppskontakt dersom det er mulig å unngå det (med mindre det er snakk om dyr som er oppfostret sammen)

(24)

À Viktige momenter i forhold til §11. Oppstalling:

– Areal per dyr og totalareal skal være tilpasset dyrenes behov

• Hvor mye liggeareal og aktivitetsareal bør geita ha for å minimere

aggresjonsproblemer og sosialt stress, samt sikre et optimalt hvilemønster?

• Hvor mange eteplasser er det behov for?

– Tørr og trekkfri liggeplass, der alle kan ligge samtidig

• Er ulike typer spaltegolv et akseptabelt golv eller bør det være tett golv for voksne dyr?

– Små lam og kje skal ha tilang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper

• Hvilke alternativer foretrekker kjeene ved ulik romtemperatur?

• Hvor sensitive er kjeene for kuldestress?

– Spalteåpninger og hull i strekkmetall skal være tilpasset dyrenes størrelse

• Betyr dette at ungdyr må være adskilt fra eldre dyr eller bør man tilpasse dette etter de minste dyra?

Oppstalling, enkle dyrerom og utedrift

(25)

À Skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre det er

dyrevernsmessige hindre, som f. eks. ekstreme

klimaforhold

À Skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også

utenom ordinær beitesesong

À Driften skal være tilpasset de klimatisk forhold

§24.

Mosjon,

uteområdet

og klima

(26)

Arealkrav

Det mest vanlige i nåværende norske besetninger: 0,6-0,8 m² (totalareal)

Sveitsiske forskrifter krever: 1.0 m²(totalareal)

Regelverk for økologisk geitehold i Norge som krever 1,5 m²

totalareal og 0,75 m² tett golv ligger nært opptil det sveitsiske regelverket

I tillegg til de velferdsmessige fordelene ved større areal, kan det være strategisk lurt for næringa i Norge å legge seg på det samme nivå som land vi liker å sammenligne oss med

(27)

Foreløpige

resultater

(28)

3000 1000 1500 2000 1000750

500

0,50 m 2 pr. dyr 0,75 m 2 pr. dyr 1,00 m 2 pr. dyr

Ett plaTo plan

Forsøk med ulikt liggeareal til geit

(29)

Hvilemønster – effekt av liggeareal og bruk av to etasjer

Størrelse på liggearealet, m²/goat En eller to etasjer

0.5 0.75 1.0 P-verdi ^{En etasje} To etasjer P-verdi

Ligger 61.2±2.1 64.1±2.6 66.1±1.4 <0.01 63.8±2.2 63.8±2.1 0.99

Ligger i aktivitetsomr.

15.8±2.7 12.8±2.7 4.2±1.3 <0.01 8.9±2.2 13.0±1.8 0.14

Ligger samtidig

4.2±1.7 8.5±3.4 21.1±4.3 <0.001 13.4±3.5 8.4±2.8 0.07

Ligger i kontakt med annen geit

6.8±1.9 5.2±1.4 2.9±1.4 0.17 7.2±1.5 2.7±0.8 <0.01

Ligger mot vegg

67.9±3.3 77.6±3.9 82.3±2.2 <0.01 74.3±2.7 77.5±2.9 0.35

(30)

0.5 0.75 1.0 P-verdi En etasje To etasjer P-verdi

Snuse/utforske 0.7±0.2 1.2±0.3 1.0±0.3 0.40 1.2±0.2 0.8±0.2 0.28

Stange mot hoderegionen

2.2±0.5 2.8±0.8 3.7±1.1 0.7 3.6±0.9 2.3±0.4 0.73

Stange mot resten av kroppen body

1.3±0.3 1.2±0.4 1.8±0.5 0.31 1.6±0.4 1.3±0.3 0.30

Fortenge 1.8±0.3 2.8±0.6 2.1±o.3 0.08 3.0±0.5 1.6±0.2 < 0.01

Jage 0.4±0.2 0.4±0.2 0.5±0.2 0.79 0.6±0.2 0.2±0.1 0.08

True 0.8±0.3 0.7±0.3 0.8±0.4 1.0 1.0±0.3 0.6±0.1 0.25

Aggr. int. 6.4±0.8 8.0±1.6 8.9±2.1 0.4 9.7±1.6 6.0±0.7 < 0.05

Unngå 0.9±0.3 0.8±0.2 1.1±0.3 0.28 1.2±0.2 0.7±0.1 < 0.05

Aggresjon – effekt av liggeareal og bruk av to etasjer

(31)

Liggehyller reduserer aggresjon!

(32)

Bruk av liggehyllene

Goats lying on first vs. second floor at large lying space

b a a

d c

c

0 10 20 30 40 50 60

One goat Two goats Three goats

% of obs.

First level Second level

(33)

Hvilemønster og sosial rang

Time spent resting

10 20 30 40 50 60 70 80

Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4

% of tot. obs.

One-level pen with small lying area

Two-level pen with small lying area

Time spent resting in the activity area

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

% of observations lying

(34)

Hvilemønster og sosial rang

Time spent resting against a pen wall

0 20 40 60 80 100 120

Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4

% of obs. lying

(35)

Arealkrav for voksne melkegeiter med og uten horn, Tänicon,

Switzerland (Lorentz et al., 2004)

Golvareal per dyr (m

²

)

Atferd m/horn u/horn

2.0 1.5 1 2 1.5 1

Avstandsindeks mellom dyr

0.8 0.8 0.7 0.8 0.8 0.7

Liggetid

72.5

^a

79.6

^a

66.8

^b

76.2

^a

74.5

^a

70.5

^b

Aggressive interaksjoner

0.4 0.4 0.5 0.2 0.3 0.4

(36)

Forsøk med antall geiter per eteplass

1:1 1:2 1:3

(37)

Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri

grovfôr- tildeling

Atferder Antall geiter per eteplass Grovfôrtype

1 2 3 Silo Høy

Spiser 19.9 ± 1.1 ^a 14.9 ± 0,8 ^b 12.0 ± 1,7 ^c 13.4 ± 0.5 ^a 17.2 ± 1.0 ^b

CV for

spiser (%) 23.8 ± 2.5 â 31.9 ± 3.4 â 43.2 ± 5.5 ^b 27.7 ± 2.2 â 38.4 ± 4.4 ^b

Står I kø 0.6 ± 0.2 ^a 2.8 ± 0.5 ^b 3.2 ± 0.4 ^b 1.4 ± 0.2 ^a 3.1 ± 0.5 ^b Står/beveger

seg 27.1 ± 1.3 25.7 ± 1.0 25.2 ± 1.0 27.5 ± 0.8 ^a 24.5 ± 0.9 ^b

Ligger 51.0 ± 1.7 ^a 54.1 ± 1.2 ^ab 56.5 ± 1.2 ^b 55.1 ± 1.0 52.6 ± 1.4 Fysisk

fortreng. 12.4 ± 1.0 ^a 16.4 ± 1.4 ^b 20.0 ± 2.2 ^b 9.2 ± 0.6 ^a 23.4 ± 1.6 ^b Passiv

forteng. 0.8 ± 0.15 ^a 0.4 ± 0.1 ^b 0.4 ± 0.12 ^b 0.5 ± 0.1 0.6 ± 0.1

*Aggr. int.

(38)

Antall geiter per eteplass - individuell variasjon i etetid

À Når vi øker fra 1 til tre geiter per eteplass:

– 31,2% av dyrene får mer enn 40% reduksjon i etetid på surfôr, og 54,1% får mer enn 40% reduksjon på høy – 4,1% av dyrene får mer enn 80% reduksjon i etetid på

surfôr, og 10,4% får mer enn 80% reduksjon i etetid på høy

(39)

Fôropptak på gruppenivå

a

b

c

0,5 1,5 2,5 3,5 4,5

1 2 3

Surfôr Høy

Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling

Stor variasjon i daglig fôropptak mellom gruppene:

Surfôr: 3,2-4,9 kg; Høy: 0,8-1,5 kg

(40)

Antall geiter per eteplass - konklusjoner

Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri

grovfôr- tildeling

Det mest vanlige er at bare 1 geit spiser av gangen At 6 geiter spiser samtidig ble

bare observert i 0,3 til 2,3% av observasjonene

Mindre enn 1 eteplass per dyr er ikke velferdsmessig forsvarlig innenfor et slikt system!

Det er mye som tyder på at geiter har større individualavstand (personlig rom)

enn de andre husdyra

(41)

Sosialt stress under drektighet – hvilke konsekvenser har dette for mødre og kje?

4 grupper a 4 geiter hvor de roteres parvis

fra binge til binge og inn i nye grupper 1 gang i uken i 7 uker fra og med 5. uke av drektigheten

4 grupper a 4 geiter som får stå i de samme sosiale gruppene hele drektigheten

(42)

Registreringer

À

Voksne geiter: aggresjon og sosiale interaksjoner, cortisol, vektendring

À

Avkom: antall levende fødte kje, kjønnsfordeling, dødelighet, basalnivå av cortisol, vektutvikling og atferdsutvikling (sosial motivasjon, respons på

separasjon fra mor og søsken + motivasjon for å

utforske nye elementer i miljøet)

(43)

Sosialt stress, resultater – frekvens av stanging i ustabile kontra stabile grupper

Butting/clashing (no. of interactions)

0 5 10 15 20 25 30

1.gr. day 1

1. gr. day 5

2. gr. day 1

2. gr. day 5

4. gr. day 1

4. gr. day 5

7. gr. day 1

7. gr. day 5

2 w. bef.

birth, day 1

2 w. bef.

birth, day 5

Unstable groups Stable groups

(44)

Sosialt stress, resultater – frekvens av offensive (jage, true, fortrenginger mfl.) og defensive atferder i ustabile (unngå, tilbaketrekning) kontra stabile grupper

No. of interactions

0 5 10 15 20 25 30 35 40

1.gr. day 1

1. gr. day 5

2. gr. day 1

2. gr. day 5

4. gr. day 1

4. gr. day 5

7. gr. day 1

7. gr. day 5

2 w. bef. birth, day 1

2 w. bef. birth, day 5 Other off. beh. unstable gr.

Other off. beh. stable gr.

Def. beh. unstable gr.

Def. beh. stable gr.

(45)

Nivå av stresshormon- cortisol hos voksne geiter

0 2 4 6 8 10 12

Bas al, day

1

Basal, day 2

Grouping, da

y 1

Grou ping, d

ay 2

4. groupi ng,

da y 1

4. gr oupi

ng, da y 2

7. grouping, da

y 1

7. gr oupi

ng, da y 2

2 week s bef

. birth, da

y 1

2 w eek

s bef . birth,

day 2

Las t week

be f. birth, day 1

Las t week

be f. bi

rth, day 2

Cortisol (ng/litre)

Unstable groups Stable groups

(46)

Atferdsforskjeller på kjeene

À Kje etter sosialt stressa geiter har en mer offensiv atferd:

– Flere fluktforsøk i sosialtesten ved 1 ukes alder – Utforsker fremmed objekt i større grad i

separasjonstesten

– Oppsøker stimuluskje oftere i sosialtesten ved

avvenning

(47)

Liggeområde

Fôrstasjon med kraftfôr Rundballering

Hvordan designe

optimale miljø i nye bygg?

(48)

Dokumentasjon gjennom forskning og utvikling

À Erfaringer fra pilotbyggene i NORAS hus

À Resulater fra vårt geiteprosjekt ved UMB

– Arealkrav og utforming av liggeareal, UMB – Gruppestørrelse og aggresjon, Senja VGS

– Konsekvenser av regruppering og sosialt stress, UMB – Liggeunderlag ved ulike temperaturer, UMB+Senja VGS – Antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling, Senja VGS – Kuldetoleranse, termoregulering, celletall, melkeproduksjon og

liggeunderlag

À Resultater fra forskningsprosjekter i Sveits og Frankrike

(49)