Kullgroper. Søndrol, 11/5, 8, Hol kommune, Buskerud.

(1)

KLT[,TrRHISTORisK

;\,1 1 ,t S FJ t ,! .Vl

li,Nlvll=RSE.rETET 1 osljo FORNMI`.`TF,`SEKsjo`1f=r\'

Poc,iboks 6762.

St. 0la\ s Plas_\

0130 (_)}Io

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Kullgroper

SØNDROL,11/5, 8

HOL KOMMUNE, BUSKERUD

GAUTE REITAN

-f;=-Bæ

Oslo 2005

(2)

KULTURHISTORISK

WSE"

UMVERSITETET I OSLO

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Søndrål Nordre 11/5

Søndrål Nedre 11/8

Kommune Fylke

Hol Buskerud

Saksnavn Kultuminnetype

Reguleringsplan -Holsåsen Del 1, del av

Produksjonsplass - kullgroper gnr 11/5 og 11/8.

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektl(ode

oslr2:]16 758043

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Trygve Bekkestad, 3576 Hol (gbnr 11/5)

Trygve Bekkestad og Sander Ottar Søndrål Sander Ottar Søndrål, 3576 Hol (gbnr

1 1/8)

Tidsrom for utgravning M 711 -kaw UTM-koordinater/ Kahdatum

5.-7. september 2005 1616 H 32VMN63 20

ØK-kart ØK-koordinater

BN061-5-2

A-nr. C.nr.

2005/117 55045

lD-nr (A§keladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

89309, 89310 og 90693 Cf3JyHJ7

F]apport ved: Dato:

Gaute Reitan 11.01.2006

Saksbehandler: Prosjektleder:

Lil Gustafson Lil Gustafson

SAMMENDF=AG

Undersøkelsen har sin bakgrunn i en reguleringsendring som omfatter et mindre område av en større reguleringsplan fra 1985 for Holsåsen del 1. Innenfor det aktuelle området er det planlagt 36 nye hyttetomter, og endringen erstatter reguleringsplanen av 1985 for det aktuelle området. Denne rapporten omhandler en arkeologisk undersøkelse av seks kullgroper på Holsåsen (ca 950-1000 moh). To av kullgropene ligger innenfor det vestre delområdet kalt H1, mens de resterende fire ligger i det østre området kalt IE. Et større drenert og nydyrket område ligger mellom de to områdene. De seks kullgropene ble dokumentert i plan med fotografi og tegning, og det ble tatt ut kullprøver ved hjelp av prøvestikk. Kullgropene ble ikke gravd ut maskinelt.

De seks kullgropene var av ulik størrelse, med diameter på mellom ca 3-4 og 7,5 m og dybde på inntil ca 1 m. Det ble påvist trekull av både bjørk og furu, noe som gir innblikk i vegetasjonen i området den gang kullgopene var i bruk. En av kullgropene hadde to kullag som kan tyde på at den samme gropen har vært brukt til kullframstilling to ganger.

Tre av kullgropene er datert. To av dem ai5 og R6, begge bjørk) ble datert til mellom 1220 og 1295, mens den siste qi2, furu) ble datert til 1475-1650, altså overgangen mellom seinmiddelalder og tidlig ny tid. De to eldste passer inn i det generelle bildet av kullproduksjonen ellers i landet, mens den yngste må regnes som relativt sein. Dette viser at kull ble framstilt i kullgroper i

Hallingdal etter Svartedauden, da denne fomen for utmarksbruk med kullframstilling var mindre vanlig. Det regnes som sannsynlig at i alle fall de eldste kullgropene på Holsåsen skal knyttes til jemframstilling, selv om det ikke er påvist jemframstillingsanlegg i nærheten. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe av kullproduksjonen har sammenheng med smiing.

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. 0lavs plass, 0130 0slo

(3)

Søndrol (Gnr. 11/5, 8), Hol kommune, Buskerud

lNNHOLD

Saksnr.05/1.2776

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN LLLLLLLLL ... L ...,... 2

2L DELTAGERE, T]DSROM ... „ ... „ ... „ ... 3

3. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER...„ ... 3

4. UTGRAVNINGEN ...,.,,...,,...,... „„ 5

4.1 Problemstil]inger -prioriteringer ... 4.2 Utgravningsmetode ... 6

4.3 Utgravningen 4. 3 .1 Funnmateriale/naturvitenskap elige prøver/ analys er/datering 4.4 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon ... 7

5. KONKLUSJON .,...,... [ ...,,..,... LLLL 9 6. LITTERATUR ... ] ... „ ... 10

7. VEDLEGG ... „ ... „..„„ ... „ .,.,... „ ... [„.„ 11

7.1. Kullprøver ... 11

7.2. Fotoliste ... 11

7.3. Tegninger ... 11

7.4. Analyser ... 12

7.5. Kart ...

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

(4)

Søndrol (Gnr. 11/5, 8), Hol kommune, Buskerud Saksnr.05/12776

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

SØNDROL ,11/5, 8, HOL KOMIVIUNE, BUSKERUD

GAUTE REITAN

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Reguleringsendringen omfatter et mindre område av en større reguleringsplan ffa 1985 for Holsåsen del 1. Innenfor det aktuelle området er det planlagt 36 nye hyttetomter, og endringen erstatter reguleringsplanen av 1985 for det aktuelle området. Tiltakshaver er Trygve Bekkestad, 3576 Hol (gbnr 11/5) og Sander Ottar Søndrål, 3576 Hol (gbnr 11/8).

Reguleringsplanen fia 1985 utgjorde et meget stort areal. I tilknytning til planen foretok Oldsaksamlingen registrering av enkelte konkrete utbyggingsområder. I brev til Hol kommune datert 08.08.85 går det fi.am at det må foretas nye

registreringer av området når detalj erte planer foreligger.

Registreringen av det aktuelle området for hyttetomter ble foretatt 10.-11.

oktober 2001 av Gaute Reitan. Registreringen omfattet kun selve

utbyggingsområdene og ikke arealene som ønskes regulert til landbruk. Det ble i alt påvist seks kullgroper.

Buskerud ftrlkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren i brev av 31.03.03 med kopi til Universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Saken er oversendt i henhold til kulturmimeloven § 8, 4. 1edd. Fylkeskommunen tilrår at det gis dispensasjon for de seks kullgropene R1-R6 med vilkår om at det skal gj ennomføres arkeologiske undersøkelser av kullgropene før tiltaket iverksettes.

Saken ble behandlet på møte i Fornmimeutvalget 28. april 2003 (såk F051/03) hvor UKM Oldsaksamlingen vurderte at planen kan realiseres med vilkår at det foretas en arkeologisk undersøkelse av kulturmimene som ønskes ffigitt (seks kullgroper), jfi. brev av 02. mai 03 til Riksantikvaren.

Riksantikvaren ga i brev av 28.mai 03 til Buskerud firlkeskommune tillatelse til imgrep i de aktuelle kulturmimene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse.

I brev av 16.juni 05 fta Buskerud firlkeskommune til Riksantikvaren, sendt i kopi til Kulturhistorisk museum, er reguleringsplanen vedlagt. Den ble vedtatt i Hol kommunestyre 24. juni 2005. Reguleringsbestemmelsene § 2 omhandler arkeologisk undersøkelse av de berørte kultuminnene.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornmimeseksjonen

2

(5)

Søndrol (Gnr.11/5, 8), Hol kommune, Buskerud Saksnr.05/ 12776

2. DELTAGERE, TIDSROM

Undersøkelsen i felt ble foretatt av Gaute Reitan 5.-til 7. september 2005.

3. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER

Fylkesplanen for Buskerud fastslår at det skal satses på reiseliv og

hytteutbygging i øvre Buskerud. Kommuneplanen for Hol er under rullering, og det legges her opp til ytterligere utbygging av hytter i Holsåsen.

Planområdet ligger helt øst i Hol kommune, 700-800 meter nord for Holsfiordens østlige ende. Kullgropene ligger i et opprinnelig setemiljø, mellom 900 og 1000 m.o.h. Området er kupert, og terrenget er preget av skog med fiellbjørk med innslag av gran, samt myrer ved overgangen til snaufiell.

Terrenget er stedvis preget av mye blokkstein og svært tett fiellbjørkeskog, spesielt det vestre delområdet (H1). En gammel stølsvoll ligger innenfor planområdet, og et område på Søndrol, 11/1, er oppdyrket de senere årene.

Delområdet H2 har sin vestre grerue om lag der skogkanten på bildet går. Bilde mot Øst-sørøst.

Området nærmest er "lig drenert. Foto: Gaute Reitan.

Det er meget sannsynlig at det finnes ytterligere kullgroper utover de registrerte gropene både innenfor og utenfor planområdet. Trolig finnes det også

jemvinneanlegg i nærområdet, men det er ikke påvist noen sammenheng mellom de registrerte kullgropene og slike anlegg.

Kullgroper er en vanlig fornminnetype i Buskerud firlke, både i lavlandet og i fielldalene. De fleste kullgroper blir datert til høymiddelalderen, men det finnes også eldre og yngre eksempler.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 3

(6)

Bilde av terrenget i område Hl nær Ureskaret.. Mye blokkstein og til dels tett bjørkeskog. Foto:

Gaute Reitan

I forbindelse med Hallingdalprosjektet ble 17 kullgroper C]4datert. Dateringene samler seg i middelalderen, innenfor tidsrommet ca 1000 -1400 e.Kr. En av E|rrokp;åT:t,s:eTapil;Ti:å:r(s|Ø,§t#mms,e::l;feilåel4S:åteu:Yie|d|,toå:T9V2aor:Tf:ltå|och- Nakkerud og Lindblom 1994:33 ff). En kullgrop på Hol bygdemuseum ble gravd ut i 2000 og datert til 1645-1945 e.Kr. Eksemplene viser at teknikken med å brenne kull i grop har lang tradisjon i Hallingdal.

0ldsaksamlingen har tidligere undersøkt både kullgroper og

jemframstillingsanlegg i Ustedalen sør og sørvest for planområdet. Det er her påvist spor etter virksomhet knyttet til jemproduksjon fra eldre og yngre jemalder samt middelalderen både før og etter Svartedauen.

Det er innkommet to løsfiinn fia gården Søndrol, gnrl 1. Funnene er en nøkkel av jem (C.5354) type R927 og flere, og en middelaldersk spore av jem

(C.3355). På Søndrol nedre, 11/11, er det også riort to løsfimn av et sigdblad av jem (C.3353) og et knivblad av jem (C.13326), muligens en lauvkniv type R387. Tradisjonen sier at det på Søndrol nedre skal ha vært en kirke og en kilde.

Kirken skal være den eldste i Hol, og den ble tatt av et skred omkring 1200. Den østlige delen (korapsisen) i Hol gamle kirke, som er en stavkirkekonstruksjon, skal stamme herfia (Carlstrøm 1994).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

Bilde cN Hol gamle kyrkj e fra 1200-tallet.

Bilde lånt fra Hol kommunes netts ider (www.hol.kommune.no).

Bilde fta søwest, Holsåsen i bakgrunnen.

4

(7)

Søndrol (Gnr. 11/5, 8), Hol kommune, Buskerud Saksm.05/12776

Funn gjort under registreringene: De to utbyggingsområdene for nye

hyttetomter ble registrert i 2001. I alt ble det påvist seks kullgroper. Gropene RI og R2 1igger i det vestlige hytteområdet, mens de resterende gropene ligger i det østlige hytteområdet. Følgende opplysninger er hentet fi.a registreringsrapporten (Reitan2001):

Grop

Ytre Indre Dybde Ytre Indre Bunn Merknad

Mål (m) må[ (m) _(Tn) form form

HIÆC1 4-5 x 4-5 1 x l,3 Sirkulær Rektang. Tydelig voll i S, ca 2 m bred. Avgrenset i N

R2 og Ø av blokkstein.

HIÆC2 4x4 1,1 x 1,6 0,7 Rund Oval Klar forsenkning. Synlig voll i N, S og V,

R1 lite tydelig i Ø.

H2Æ£l 4x3 1,6 x 1,1 0,6 Oval Oval Flat Noe uegelmessig form. Tydelig voll i N og

R5 S, delvis i Ø.

H2Æ2 6x6 1,2 x 1,3 0,9 Sirkulær Firkantet Flat Drøyt 2 m bred, tydelig voll rundt hele.

R6 Godt bevart.

H2Æ£3 5x5 1,3 x 1,3 0,8 Rund Firkantet Flat Tydelig voll rundt hele, spesielt i N og S.

R4 Trolig godt bevart.

H2fl€4 7 x 7,5 1,5 x 2 1,0 Rund Oval Diger voll rundt hele, mest markert i N,

R3 minst i Ø. Meget godt bevart

Ytre mål er tatt fi.a ytterkant voll til ytterkant voll. Indre mål er tatt i bunnen, ved overgangen mellom voll og bunn. Målene er tatt N-S, Ø-V. Dybden er målt fta bunn til vollens største høyde. Kullgropene er målt inn av Pål Søndrol

Gauteplass.

Gropene har et ytre mål fi.a 3 til 7% meter, mens indre mål er mellom 1 og 2 meter. Største dybde er ca 1 meter. Fem av gropene har en rund ytre fom, den siste er oval. Innenfor vollene har gropene oval eller firkantet fom. Bunnen er flat hvor opplysninger om dette er oppgitt. Alle gropene har tydelig voll, og tre av gropene oppgis å være godt bevart. Registreringsrapporten opplyser at det ble påvist kull i tre groper. Gropene R2, R4 og R6 er atypiske ved at de har firkantet indre fom, et trekk som er vanligst i det østlige tradisjonsområdet.

Ved registreringen ble det også lett etter slagg på utvalgte steder i det østlige hytteområdet uten at fimn ble tiort. Det er ikke opplyst om tidligere fimn av slagg i umiddelbar nærhet av kullgropene, hvilket !sa± indikere at gropene har sammenheng med produksj on av smiekull. Registreringsrapporten opplyser at kullgropene ligger i et stølsområde og at det trolig finnes jemvinneanlegg i nærområdet. I den samme rapporten påpekes det at gropene sannsynligvis er benyttet til fi.amstilling av kull til j emutvinning fi.amfor kull til smie.

4. UTGRAVNINGEN

4.1 PROBLEMSTILLINGER -PRIORITERINGER

Kullgroper har opplevelsesverdi for allmenheten ved at de er lette å erkjenne i landskapet. Kunnskapsverdien er knyttet til den infomiasjon gropene kan gi om kullproduksj on i tilknytning til j emutvinning og/eller smivirksomhet.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

(8)

Søndrol (Gnr. 11/5, 8), Hol kommune, Buskerud Såksnr.05/12776

C[4dateringerfiajemutvinningsplasserindikereratjemproduksjoneni

Hallingdal tok slutt på 13 00-tallet. Yngre kullgroper har demed mest sannsynlig sammenheng med produksjon av smiekull, men smiekull ble Qg§å produsert i forbindelse med jemvinna (Bloch-Nakkerud og Lindblom 1994:43 fl).

Kullgroper er å regne for et massemateriale. De aller fleste gropene er datert til høymiddelalderen, men det forekommer både eldre og yngre dateringer. Den store mengden kullgroper gir interessante muligheter for å vurdere produksj on og økonomiske forhold i middelalderen. Kullgroper har vært et viktig

kulturhistorisk tema i to av de store prosjektene innenfor UKMs distrikt: Dokka- prosjektet i Oppland og Rødsmo-prosjektet i Hedmark. Kullgropene er her knyttet til både j emutvinning og smiing.

Utmarksbruk i j emalder/riiddelalder er et forskningstema ved UKM, og det legges vekt på å samle inn mest mulig enhetlig infomasjon om kullgroper. Det dreier seg om fom, dimensjon, vedstabling, treslag, datering, eventuell rienbruk/flere briksfaser og forholdet til eventuelle sidegroper. Både fomi og dimensjon synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense

tradisjonsområder. Et interessant forhold er gropenes fomi som i øst Gledmark) vanligvis er kvadratisk eller rektangulær, mens den lenger vest (Valdres) er rund. Grensen synes å gå ved Mjøsa, slik at Hol kommune ligger i det vestlige tradisjonsområdet. Det er derfor interessant at det trolig er påvist

kvadratiske/rektangulære groper i undersøkelsesområdet. Det er viktig å avklare gropenes bruksfaser og datering. De aktuelle kullgropene kan ha sammenheng med smiing såvel som j emutvinning.

4L2 UTGRAVNINGSMETODE

Undersøkelsen ble gj ennomført ved hj elp av prøvestikking. Dette innebærer at man graver et prøvehull (ca 40x40 cm) i bunnen av hver av kullgropene. Fra hullene ble det så tatt ut trekull for datering. I tillegg ble profilet i hvert

prøvehull dokumentert. C 14-datering av kullet gir infomasj on om tidspunktet (/-perioden) for når det ble brent kull i de aktuelle kullgropene, samt at man kan få informasjon om det fms 5n eller flere bruksfaser i kullgropene. Flere

bruksfaser, altså flere omganger med produksjon av kull i samme kullgrop, vil kunne sees som flere kullag over hverandre i profilet i et prøvehull.

Prøvehullene ble dokumentert og det ble tegnet skj.sser av kullgropene i plan.

Kullgropene som i registreringsrapporten heter H1/K1, H1/K2 osv har fått nye R-nummer, benyttet i denne rapporten (se tabell ovenfor).

4.3 UTGRAVN[NGEN

4.3.1 FUNNMATERIALE/NATURVITENSKAPELIGE PRØVER/ ANALYSER/DATERING

Det ble tatt ut trekullprøver fi.a fem av kullgropene: Tre av disse inneholdt trekull av bafe bjørk (Betula), mens to inneholdt biter av både fim (Pinus) og bjørk. En av kullgropene hadde to kullag, nemlig R6. Denne var gravd ned til berget, slik at man kunne tenke seg at kullaget i bunnen ned mot berget var vasket ned fla et kullag høyere opp, og at det bare var 6n bruksfase. hnidlertid

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fommimeseksjonen

6

(9)

viser analysen at kullprøven fra det nedre kullaget inneholdt trekull av både bjørk og furu (hhv. 40 og 5 biter), mens trekullprøven fra det øvre laget

inneholdt kun bjørk (se vedlagt rapport om vedartsbestemmelse, utført av Helge 1. Høeg). I kullgropen Rl var det svært lite kull og det ble ikke tatt ut kullprøve.

Det foreligger tre C 14-dateringer av kullprøvene fra disse kullgropene:

R- Vedart, trekull Datering, Datering, Lab.nr. NTNU

nr,

C14-år før nå kalibrert Dateringslab.

2 Furu (Pinus) 335 ± 60 AD 1475-1650 T-17914 5 Bjørk (Betula) 760 ± 75 AD 1220-1295 T-17915

6 Bjørk (Betula) 740 ± 50 AD 1255-1295 T-17916

4.4 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON.

Den valgte metodikken for undersøkelsen ®røvestikk) gir liten mulighet for å vurdere bunnplanets form eller vedens stabling. Undersøkelsens målsetting var først og ffemst å dokumentere gropenes dimensjon på overflaten, samt samle inn kull for datering og vurdere antall bruksfaser. Sikker og mer detaljert

informasjon om kullgropene kan bare fås ved en mer omfattende utgravning.

Kullgropa R6 ser ut til å ha hatt to kullag og demed to ulike bruksfaser. De øvrige hadde bare ett kullag. Det kan ikke utelukkes at flere av de andre også har hatt flere bruksfaser, men i så fall har siste bruksfase fiemet eventuelle spor etter eldre bruksfaser. I slike tilfeller kan man undersøke om det fins flere

utkasthorisonter, hvor kull fra flere faser kommer til syne som kullag i vollen, men dette ble ikke prioritert i felt.

Kullgrop R6 under dokumentasjon. Mot sørvest. Foto: G. Reitan.

(10)

Kullgrop R6, prøvestikk i profil: Det synes tydelig to kullag som viser at det har vært laget kull to ganger i denne gropa. Det nederste - og dermed eldste -kullaget er grcivd ned til berget. Det Øvre kullaget er datert til AD 1255-]295. Foto: G. Reitan.

Dateringene viser en viss aldersmessig spredning på kullproduksjonen her på Holsåsen. Dateringene av R5 og R6 passer godt inn i det generelle bildet av kullproduksjonen her i landet, med dateringer til seint 1200-tall. R2, derimot, har en datering innenfor tidsrommet seint 1400-tall til 1600-tall., nok et

eksempel på at kullproduksjonen i kullgroper har vedvart også i seinmiddelalder im i nyere tid.

Det ser ut til at bjørk har vært det vanligst benyttede treslaget til kullproduksjon i dette området i de eldste gropene, mens det i den yngste gropa er benyttet ftiru.

Det skal her imidlertid påpekes at det også ble påvist trekull av fiiru i det nedre av de to kullagene i R6 (5 biter fim og 40 biter bjørk). Dette kullaget må være eldre enn det daterte bjørkekullet fra det øvre kullaget (seint 1200-tall). I andre område er begge treslag benyttet for kullproduksjon i middelalderen. De vedartsbestemte kullprøvene gir inntrykk av vegetasjonen i området i middelalder og tidlig ny tid.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

Bildet viser at stein/berg har vært bestemmende for enkelte kullgropers

utstrekning. Her K2.

Foto:G.Reitan.

8

(11)

Det er ikke påvist jemfi.amstillingsanlegg i nærheten av kullgropene, men det må likevel anses som sannsynlig atjemffamstilling danner bakgrunnen for kullgropene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at trekullet er bmkt til smiing.

Grumeier Sander Ottar Søndrål har nemlig opplyst at det inntil nylig har stått en smie på Søndrol nedre (11/8), og at hans far virket som smed.

5. KONKLUSJON

Undersøkelsen har utgangspunkt i en reguleringsplan hvor to delområder GIl og H2) på Holsåsen (ca 950-1000 moh) reguleres til hyttebygging, i alt 36 tomter.

Det ble under registrering påvist seks kullgroper. Disse seks ble dokumentert i plan med fotografi og tegning, og det ble tatt ut kullprøver ved hjelp av prøvestikk. Kullgropene ble ikke gravd ut maskinelt.

De seks kullgropene var av ulik størrelse, med diameter på mellom 3-4 m og 7,5 m og dybde på imtil ca 1 m. Det ble påvist trekull av både bjørk og fiiru, noe som gir inhblikk i vegetasjonen i området den gang kullgopene var i bruk.

En av kullgropene hadde to kullag som tyder på at den samme gropen har vært bru]st til kullffamstilling to ganger.

Tre av kullgropene er datert. To av dem @5 og R6) er omtrent samtidige, imenfor tidsrommet 1220 og 1295 (i begge var bjørk) mens den siste G12) ble datert til 1475-1650 (fiiru), altså overgangen mellom seinmiddelalder og tidlig ny tid. De to eldste passer demed inn i det generelle bildet av kullproduksjonen ellers i landet, mens den siste og yngste må regnes som relativt sein. Dette viser at kull ble ffamstilt i kullgroper i Hållingdal etter Svartedauden, etter at denne fomen for utmarksbruk med kullffamstilling var blitt mindre vanlig.

Det regnes som sannsynlig at i alle fåll de eldste kullgropene på Holsåsen skal knyttes til j emfi.amstilling, selv om det ikke er påvist j emffamstillingsanlegg i nærheten. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe av kullproduksjonen er fi.emstilt for smiing.

(12)

6. LITTERATUR

• Bloch-Nakkerud, Tom: K#J/g7.ope7c z./.er#i;z.7z#cz øversf z. SeferscJcr/e#. Varia l 5.

Oslo 1987

• Bloch-Nakkerud, Tom og lnge Lindblom: Fcrr e#er/oJÆ z. ÆcrJ/z.#gc7czJ. Gol 1994

• Car]sh[Øm, S;isseri. Hallingdal -kult og kulturmimer i f iolkelig tradisjon Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. Avdeling for nordisk arkeologi.

IAKN, Universitetet i Oslo. Oslo 1994.

• Larsen, Jan-Henning: LJeJ'Jevz.JeJgcz i;ed DOÆø7Ø}n;øf73. Varia 23. Oslo l991

• Narrn!o,LaisEiik:. Jernvima i Valdres og Gausdal -etftagment cw middelalderens Økonomi . V tiLa 38 . Osho 1996

• Narmo,LaHSEfl£:. Jer"ime, srytie og kullproduksjon i østerdalen.Varia 43.

Oslo 1997

• TLe;ikarL, Ga:mhe.. Rapport f ta registrering av kultumimer på Holsåsen (gbnr 11/1, 5 ,8), Hol koryimune, Buskerud. Top.ark. 2;001

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fommimeseksjonen

10

(13)

Søndrol (Gm. 11/5, 8), Hol kommune, Buskerud

7. VEDLEGG 7.1. KULLPRØVER C.55045/1-6

Saksnr.05/12776

C-nrl Kullgrop Vekt Vedart C14-dat Ca]I (1s) Lab.nr

C.55045/1 R2 3g (alt datert) Furu 335+-60 AD 1475-1650 T-17914

C.55045/2 R5 1,9g (alt datert) Bjørk 760+-75 AD 1220-1295 T-17915 C.55045/3 R6 Øvrekulla8 2,8g (alt datert) Bjørk 740+-50 AD 1255-1295 T-17916

C.55045/4 R3 3g (magasinert) Bjørk -

C.55045/5 R4 4g/0,5g (magasineri Furu/bjørk ^-

C.55045/6 R6 nedrekullag 2g (magasinert) Furu

7.2. FOTOLISTE.

Negativnr. Cf.30277

Bildenr. Motiv Retningmot Fotograf

1 Oversikt mot H2 i Øst Ø G.Retan

2 Kullgrop R3 V G.Retan

3 Kullgrop R3 profil prøvestikk NØ G.Re tan

6 Kullgrop R4 profil prøvestikk Ø G.Retan

8 Kullgrop R6 SV G.Re tan

9 Kullgrop R6 Ø G.Retan

10 Kullgrop R6 profil prøvestikk: to bruksfaser - _G.Retan

11 Kullgrop R6 profil prøvestikk: to bruksfaser - _G.Retan

12 Kullgrop R5 VNV G.Retan

13 Kullgrop R5 profil prøvestikk - G.Retan

14 Terreng H1 - G.Retan

17 Kullgrop R2 Ø G.Retan

18 Kullgrop R2 NØ G.Re tan

19 Kullgrop R2 profil prøvestikk NØ G.Re tan

20 Kullgrop R1 S G.Re tan

21 Kullgrop R1 N G.Retan

22 Kullgrop Rl profil prøvestikk G.Retan

23 Prøvebilde (tabbe) G.Retan

7.3. TEGNINGER 1. Kullgrop R1 2. Kullgrop R2 3. Kullgrop R3 4. Kullgrop R4 5. Kullgrop R5 6. Kullgrop R6

plan og profil. Målestokk 1 :50.

Kulturhistorisk museum, Univer§itetet i Oslo ¹¹

(14)

Søndrol (Gm. 11/5, 8), Hol kommune, Buskerud Saksnr.05/12776

7.4. ANALYSER

1. Vedartsbestemmelse: "Analyse av 6 kullprøver fi.a Reguleringsplan for

Holsåsen -del 1, Søndrol 11/5, 8, Hol kommune, Buskerud. Ved Helge 1. Høeg.

Da[heri 1519-05 . (NB ! Rl i Høegs vedartsbesterrmelse (vedlagt) til.svarer R4 ellers i rapporten, er retiet)

2. Konigert dateringsrapport fia Laboratoriet for Radiologisk Datering, serie DF-3883.

7.5. KÅRT

1. Kart over Reguleringsendring for deler av Reguleringsplan - Holsåsen Del 1, del av gnr 11/5 og 11/8.

2. Detaljkart over områdene Hl og 112 med kullgropene R1 -R6 markert inn.

3 . Utsnitt av M7 1 1 : 1 5 1 6 11

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Formimeseksjonen

12

(15)

s®NouL crl/S,t)

%| k. ewecEtuo

Kuu6tep d

mÅLemqL t:æ

P

+---

vw.tæ*tim v-. cn.

Dæuttwist : mmq:eeT `JO.U, ` j®t o€ WoRp, MeN v"e€UC t OsT o6 v€st.

|tGce( PÅ CN 0Riwk Meø Bt^tT F*ll

F*A VOW MOT WOLD ^+eo Mor eoR.

S"/W:NIN. 1 TiBt.CM6CT.

tc`ft^.L.w nAq n.

+. 3.1

(16)

sømtol ,,/S,g

ml U:. , BU€k€tuD wuii6ÅoP Rå MÅiesTbwu i:m

NT\

/

L - - _ - .- /

'

-

^Ei=

` L=T-

E=

`

BEsu:RNLi£e.: Tv®eLL6 `rt>u tcA Z-M BØEO,1 SøR. *Vb¢eMCT-AN b`øl¢;ML§ftiN ` Søt\eMT WILll~®. Im^nE^/Ot6 „k^{fe*

i\ri eem/t"i~. `rwoEilc V0ll i mo o6 ®sT, 6vmL *hJt|rm.hre 1 Wst.

yHE_mÅi_=e.A__J*sM.

kuLi.t®`rt. l`m W ¢6 oAttjt+ : AD ii+r. l®rD

+.5.Z

(17)

\ i:i_ --- _ _ , ^- ^/

^A

BeswR|`rlLIse : t<mfTic `Jt7LL R+m/m i+€u ,mE~ Lift Tvo€uC | ørr.

vT% Måi: cA +*],s M `cA 4 M Dvp.

cA 3.Tcvh T`/wT UviiAc i PÆc`ÆLmkk

Kuup-iow "ii-uT ,BesTEffT--Tii cJp`k

+. 3. 5

(18)

SØMe.0l ,l/S.g ml U£., BU]U16RUD

uLU"n® Rq

ri"iowu I:æ

`N

L-

A

E=

', /

/ /

' '

- t- - -

E= ---

EZ

\

-

-+--

'/ /

--__,, ,

L= r- _

E=

k"l,tøu

-+

8

Best<RtveLse: R\" cA s*s. M. T`/oei`6 voLJL ` ~mLD 0£ SØÆ.

tA. o,8 m ®vP. Fim €`m^J`

Cuw* `¢^nL« CA 1-V cJn tyv:r VmeR g.|rcM

TWLr U€ 1DLv oc .øDSoL Meo 4cvu.

G.w. h¢o i 3.e.IkctÅ ,leftml4lc sm, ntew em:et;m gæw o7mL «®CSTz>ttct±€ ,

v<uLlftøvt Tm uT oG sesl.eMt. TIL tutu

C31 e`teA) ob elo*w (1 e`T).

(NC! Dcm Tllsv*h€R WLUwpm`Æ~ Fe^ R| | U€6! *NA1%e.)

+ . _5 . L'

(19)

s®~DROL l`/r,8

WoL koMMUN£ , Buske.tuo

kulL6LoP kJ

MiltsTokk 4:fo /

E= Ei

1 -_ -~

\

ii= -_-

VnE[t<Am, vol|

Tom' VOIL

+. J . D

Btsu:RN€|Se : L`ft "®.iic , mcN L`wEL`r€| kL^t eoRS€~kwlm mEO

"otil. `®Li tuMT Delet A~ A~ieScct CIULu:e i ®tT).

CA UrH M stDt w`te~iiic , RutJO. Dy6oe. CA 0,1 m.

i Ptøves"t«er er m^Jiii U crn^ 1vit:t-Wuiiwoo(4 lA6,

cA `ocM tmroeR tzrEVA. GfA\m hÆO i iEi(mioi6 u"E%®uNN MeD Noe. `T€i~. RÅm^nr Be\6, o^NNe&

8wwe.N p¢ vcu+etopA cA. Zo cM u~oet tc|v^.

q:uw.Løæ lAace iit" iA.

(20)

s®"1ol ,,/S,g ttol K„ ,V}Kttw

kJ-m b

MÅ"muuw i`m

/

E=

/

____ JL _ _ /

1

\

LI

-` _-

E= \

IEffi----`:`,;-

/

-

~

---

* L---

D

___,

__"

8

TØ€\pu,SO\

kwL ,.C Cm

W"el*m iw

uuw i-V cm

eeLC

+ . 5 .6.

bEsu:ti"Se: +veeLic W`eo V<mFT16 `rc}tl. u"E^oi. MÅi

cA. GL. n^ . Oy.®t .0.1 M, t€O€LMessic , Sltvc®lÆI

TUEkuLL.ROvt. T#n `;T 06 Dmtltt;AD tl20-Izqf.

(®vtc.1«= e't'(uL)

Wem,€ U`r6 i~^Æmio eÅoe e/Øtk: o6 Fu&u

(21)

7.1.1 Ijarvik, 15/9-05.

Høeg - Pollen, 876 842 262..

Helge lrgens Høeg,

Glc}ppeåsen 10, 3261 LARVIK

Til Lil Gustafson.

AAnalvse av 6 kullprøver fra RequlerinQsplan for Holsåsen - del

1, Søndrol, 11/5,8, Hol kommune, Bu§kerud, Tiltakskode 758043,

Prosiektkode 420718.

8# Det ble bestemt 40 biter. Av disse var 1 Betula (bjerk) 09 39 Pinus (furu).

R2.

Det ble bestemt 45 biter. Alle var Pinus (furu).

R3.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk).

R5.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula 26 ved og 14 bark.

kulla

Det ble bestemt 40 biter. A11e var Betula

(bjerk) hvorav

(bj erk) . R6, nedre kullaq.

Det ble bestemt 45 biter. Av disse var 40 Betula og 5 Pinus (furu).

#Jtr +` #,1

(bjerk)

(22)

1.1.2 LABORATOFIIET FOR RADIOLOGISK DATERING

Adr.: NTNU -Gløshaugen, Sem Sælandsv. 5, 7491 Trondheim Telefon 73593310 Telefax 73593383

KORRIGERT DATEF}lNGSF}APPOF}T

oppdragsgiver: Gustafson, Lil

5:Tt:8k:m#å2s!5:jsTå3s p,ass, o|3o os,o

DF-3883

Lab Oppdragsglvers ref. ^Materiale Datert ^{14C alder} Kalibrert 013C

ref. del før nåtid alder %o

T-17914T-17915T-17916 Søndrol R2, Holsåsen Ty,ekul 1 3.091'992.89 335 ± 60760±75740±50 AD1475-1650AD1220-1295AD1255-1295 -26 .1*-26.1*-26.1*

Hol , Buskey`ud Furu

Søndrol R5, Holsåsen Trekul l

Hol , Buskey`ud Bjørk

Søndy.ol R6, Holsåsen Trekul l

Hol , Buskerud BjøY,k

Dato: i5 DEC 2005

--#&Jdru`

Fred H. Skoqseth

Laboratoriet for Fladiologisk Datering

(23)

Atmospltcric daia from Rcimcr ct al Q004);Oxcal v3.10 Bronk Riimsey (2005); cub r:5 sd: 12 prob usp[chron]

Søndi.ol{R5 760±75BP _ -^ i

1,_

Søndrol R6 740±50BP 1. L--

Søndrol R2 335±60BP'11'1'1''''11'''11

5 00CalAD 1000CalAD 1500CalAD 2000Ca]AD Calibrated date

(24)

),,,''0:1

..,,,,,•,.,- '1.'''',.

9u ,,'ff:: ^`1<

=F-/#Æ.P;#.-\

•`,,®å,-,,,1',,,,'.Lr`.i.;i!.'E& ..

0

'\.1.i,,iti::,'',:'i.''.,-••.`..=!ji`HE,-iå^J.gj,

•#`¥. -f;jj#`i3t'f£B ,`^#gii#H . .- •,,,•,....`;'...''.a'..,.., , .

.+®®

• l,hq),,

.'`,. Rt",,Im

^{8!,t^'1}

#Æ,#¥å¥gå"'-#æLÆåtir±å¥`:*" ... .o.±o å h`

`•:,.¢1:.!1.\.11,,,,,',,-,,\0<.=J...--.®,

_J'',,,,,

- F9.:æzI?d&,\,.-,¢,

.. . . .,. ,,,,,,-•.'(

`.,.y,'q5':;tll

t;ftLÆ.! i,[",'•®,,,•...,:1,.•1.11.

t-,jiili:-mmg----`,-->...S..s...X...•®J""g!",i,HO-!

1

!.

!

IIIIltllllllm

1 ! -. J,.

C)

•',

1.` 0 !...ill,,,,:-i=.i,*..,,,, ><[1 ^{'\- \,1} •. .. i '`''''J.J.j0..,¥\.'..:``'.,

-,.` . . ^ -J,

-T,rV`ÆÆ#Æ*^l.:F±i1..:®<

^\:i#OS i•-`=:`.-.'ii.'\.1\...1J\\N:\..)'..*•..P.\1

' ,Z_,\i.'!11'1\

'u'8`Cb1'*

\`\ ,.~0i.\\t`1r;,,}.Ilø

1

i,,..\n`-•8'-'t+'*.:.:`,®8Jy/,,,¥`,::-st,fi-,/

\

:.'

• . \\ -\

H i3 '1?

. . `` L...

rJ\cN-60o?o- `\---`, å®\

iEJEiL-

6.n.... ⁽

n``f``X( K=y

\\ffl"Ei...'..

',rmE.g=m

(25)

Ir

E®HR E»ELER AV

(26)