Basis
2011-2013
Lav attraktivitet Høy attraktivitet
Regional 2011- 2013
Uheldig struktur Gunstig struktur
Besøk
2011-2013
Bosted
2011-2013
Regional analyse for Horten 2014
Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD
TF-notat nr. 66/2014
Tittel: Regional analyse for Horten 2014
Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 66/2014
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard
Dato: 14. januar 2015
ISBN: 978-82-7401-762-7
ISSN: 1891-053X
Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjon Nygaard/Vareide
Prosjekt: Regionale analyser 2014 Prosjektnr.: 20140170
Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Horten kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Horten, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling.
Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, og oppsummerer resultatene fra NHOs NæringsNM.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra
Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg.
For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå
sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen samt å forstå hvilke faktorer man kan gjøre noe med. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye
scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de
strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger.
Bø, 14. januar 2015
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Befolkning ... 8
2. Arbeidsplasser ... 12
3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon ... 32
4. Bostedsattraktivitet ... 34
5. Scenarier for framtidig vekst ... 40
6. Utdanning ... 47
7. NæringsNM ... 51
Sammendrag
Horten er en kommune som har hatt omtrent samme befolkningsvekst som Norge og Vestfold fra 2000 til 2013.
Trenden er imidlertid litt negativ. Mellom 2000 og 2008 hadde Horten høyere befolkningsvekst enn landet, men i de siste årene har befolkningsveksten vært lavere. Horten har nå et flyttetap mot andre norske kommuner, lavere nettoinnvandring og lavere fødselsoverskudd enn landet som helhet.
Arbeidsplassveksten i Horten har også vært ganske lik veksten i landet fra 2000 til 2013, selv om det var en liten nedgang i 2013. Det skyldes imidlertid at det har vært en sterk vekst i antall ansatte i offentlig sektor. I
næringslivet har arbeidsplassveksten vært svakere enn i resten av landet. Fram til 2008 hadde næringslivet i Horten samme vekst som næringslivet i Norge, men etter 2008 har det blitt færre arbeidsplasser i næringslivet i Horten, mens det har vært en vekst på landsbasis.
Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper;
basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer.
Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Horten er en industrikommune, og har spesielt mye verkstedindustri. Verkstedindustrien i Horten har hatt mye sterkere vekst enn verkstedindustrien i Norge mellom 2000 og 2013, men har hatt nedgang etter 2008. Mesteparten av denne nedgangen kan tilskrives finanskrisen og andre strukturelle forhold. Basisnæringene i Horten utviklet seg langt bedre enn de strukturelle forholdene tilsa i årene fram til 2006. Etter 2006 har utviklingen variert mellom å ha vært bedre og svakere enn de strukturelle forholdene skulle tilsi.
Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Horten har større andel av sysselsettingen knyttet til besøksnæringer i egen kommune enn gjennomsnittet av norske kommuner, men mindre andel enn de andre byene i Vestfold, som Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Horten har hatt en ganske svak utvikling av sine besøksnæringer etter 2000.
De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Horten har relativt liten andel av sysselsettingen i de regionale næringene. De regionale næringene har også utviklet seg svakere i Horten enn i resten av landet.
Samlet sett har næringslivet i Horten utviklet seg litt svakt etter 2000, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Horten har dermed framstått som lite attraktiv for bedrifter og besøk.
Næringsattraktiviteten er imidlertid ikke veldig svak, men altså under gjennomsnittet for norske kommuner.
Vi har også analysert nettoflyttingen til Horten. Horten har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Horten er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. I årene fra 2000 til 2011 var nettoflyttingen
(inkludert innvandring) til Horten bedre enn forventet ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Det tolker vi som at Horten var en attraktiv bostedskommune. I de siste to årene har imidlertid nettoflyttingen til Horten blitt mye svakere uten av det kan forklares av strukturelle forhold eller arbeidsplassveksten. Dermed framstår Horten nå som en lite attraktiv bostedskommune.
Til slutt i denne rapporten har vi laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Horten.
Horten ligger an til å få vekst i folketallet, og komme opp i et folketall på nesten 30 000 innbyggere i 2040, dersom den nasjonale befolkningsveksten blir som i SSBs middelframskrivinger og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter som i de siste ti årene. Antall arbeidsplasser vil med de samme betingelsene øke svakt de første årene for deretter å flate ut, ettersom veksten i Norge antas å bli svakere.
Horten kan øke befolkningsveksten, og særlig arbeidsplassveksten, dersom de lykkes med å bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting. I dette høyvekstscenariet vil befolkningen kunne vokse til over 35 000 innbyggere i 2040. Det vil bety at kommunen har en utvikling som er bedre enn «statistisk normalt», og fordrer at kommunen og næringslivet i kommunen har tiltak å sette inn som er mer effektive enn de fleste andre norske kommuner.
I rapporten er det et eget kapittel om utdanningsnivå i befolkning og næringsliv. Horten har en høy andel av befolkningen med minst tre års høgskoleutdanning. Næringslivet i Horten har et svært høyt utdanningsnivå i forhold til andre kommuner i landet. Når vi korrigerer for bransjestrukturen i næringslivet i Horten, er utdanningsnivået femte høyest av alle kommunene i landet.
Sist i rapporten oppsummeres resultatene fra NHOs NæringsNM. NæringsNM måler næringslivets prestasjoner med hensyn til nyetablering, vekst og lønnsomhet. Næringslivet i Horten hadde høy etableringsaktivitet i 2013, men forholdvis lav andel lønnsomme bedrifter og vekstbedrifter. Samlet sett kommer Horten ut litt under middels i NæringsNM.
Innledning – notatets oppbygging
I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall
arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets
arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet.
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling
Kap 1
Kap 2 Kap 4
Figur 1: Attraktivitetsmodellen.
Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 4 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Mellom kapittel 2 og 4 har vi et kapittel om pendling og
arbeidsmarkedsintegrasjon, fordi det er forhold som har betydning for flyttingen til stedet og sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. I kapittel 5 bruker vi Attraktivitetsmodellen til å vise scenarier for fremtidig utvikling av arbeidsplasser og befolkning. Dernest følger to kapitler som ikke har direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen: Kapitel 6 er viet formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. Kapittel 7 handler om NHOs NæringsNM, som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet.
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapitlet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan
befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4.
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling
Kap 1
Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at
fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene.
I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir
nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapitlet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted.
1.1 Folkemengden
Ved utgangen av andre kvartal 2014 var det 26 796 innbyggere i Horten. Det er en oppgang fra 23 824 i 2000. Veksten har vært spesielt stor etter 2007. Det reflekterer den økte befolkningsveksten i Norge etter 2007, ettersom arbeidsinnvandringen fra Europa økte.
1.2 Indeksert vekst
Norges befolkning har økt med 14,1 prosent fra 2000 til i dag. Befolkningen i Vestfold har økt med 13,2 prosent. Befolkningsveksten i Horten har vært nesten like høy som befolkningsveksten i fylket og på landsbasis. Folkemengden i Horten har økt med 12,6 prosent fra 2000 til 2014.
Horten hadde høy befolkningsvekst fram til 2003 i forhold til Vestfold og Norge. Befolkningsveksten i Horten har imidlertid dabbet litt av de siste par årene, og er nå klart svakere enn i Vestfold og Norge.
Figur 2: Befolkningen i Horten fra 31. mars 2000 til 30.
juni 2014
Figur 3: Indeksert befolkningsvekst i Horten, Vestfold og Norge fra 1. januar 2000 til 1. januar 2014.
23 824
26 796
23 000 23 600 24 200 24 800 25 400 26 000 26 600 27 200 27 800
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
114,1 113,2 112,6
100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Norge Vestfold Horten
1.3 Befolkningsutviklingen dekomponert
Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting.
På begynnelsen av 2000-tallet var det den innenlandske flyttingen som bidro mest til befolkningsveksten i Horten. Etter 2007 er det innvandringen som har bidratt mest til
befolkningsveksten. Fødselsbalansen har stort sett vært positiv, men den bidrar lite til
befolkningsveksten.
Som vi så på forrige side, har Norge hatt en høy befolkningsvekst siden 2000. I figur 5 ser vi hvordan befolkningsveksten i Norge er dekomponert. Spesielt etter 2007 har
nettoinnvandringen til Norge vært høy, og den har bidratt mer til befolkningsveksten enn det
fødselsbalansen har. Fødselsbalansen har vært positiv i alle årene, og den er litt høyere nå enn for fjorten år siden.
For å sammenlikne utviklingen i Horten med utviklingen på landsbasis, opererer vi med det vi kaller relativ utvikling. Det er utviklingen i Horten fratrukket utviklingen på landsbasis.
Nettoinnvandringen til Horten er lavere enn
nettoinnvandringen på landsbasis. Fødselsbalansen i Horten er også lavere enn fødselsbalansen
nasjonalt. Horten har i perioder hatt sterkere vekst i befolkningen enn ellers i landet på grunn av netto innflytting fra andre norske kommuner. I det siste året har det vært netto utflytting til andre norske kommuner. Da blir befolkningsveksten klart lavere enn i resten av landet.
Figur 4: Årlige, prosentviser befolkningsendringer målt hvert kvartal i Horten, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring.
Figur 5: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring.
Figur 6: Befolkningsutviklingen i Horten relativt til utviklingen på landsbasis.
-0,5 0 0,5 1 1,5 2
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel
-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel
-1 -0,5 0 0,5 1 1,5
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ
1.4 Relativ flytting
I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttemønstrene. Det er enkelte ting en kommune ikke kan gjøre noe med selv. Det gjelder f.eks.
fødselsbalansen i kommunen og nettoinnvandringen nasjonalt. Men en kommune kan selv gjøre tiltak for å bedre flyttebalansen til kommunen. Vi er derfor opptatt av den relative flyttingen. Den relative flyttingen er nettoflyttingen til kommunen, fratrukket nettoflyttingen på landsbasis.
Figur 7 viser nettoflyttingen til kommunene i Vestfold for den siste treårsperioden. Det er også lagt inn en stolpe som viser nettoflyttingen til Vestfold fylke og nettoflyttingen til landet som helhet (dvs. nettoinnvandringen på landsbasis). De kommunene som har hatt en høyere nettoflytting enn Norge, har hatt en positiv relativ flytting.
Mens nettoflyttingen til landet som helhet har vært på 2,7 prosent i den siste treårsperioden, har nettoflyttingen til Horten vært på 2,3 prosent.
Horten har derfor hatt en negativ relativ flytting i den siste treårsperioden. Nettoflyttingen til Horten er rangert som nummer 177 blant landets 428 kommuner. Nettoflyttingen til Vestfold er like høy som nettoflyttingen på landsbasis. Nettoflyttingen til Vestfold er rangert som nummer 8 blant landets 19 fylker.
Figur 8 viser den relative flyttingen til Horten over tid. Den røde linjen viser befolkningsveksten. De grå stolpene viser forventet nettoflytting på grunn av generell innvandring til Norge. De blå stolpene viser den relative flyttingen, det vil si den delen av befolkningsveksten som verken kan forklares av fødselsbalanse eller innvandring på landsbasis.
Den relative flyttingen var meget høy på
begynnelsen av 2000-tallet. I de siste årene har den relative flyttingen til Horten vært svakt negativ.
Flyttetallet har altså vært lavere enn man skulle forvente det siste året.
Figur 7: Nettoflyttingen til kommunene i Vestfold, fylket og Norge i perioden 2011-2013.
Figur 8: Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Horten dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting.
2,3 2,7 2,7
0 1 2 3 4 5 6
Svelvik Hof Larvik Lardal Stokke Horten Re Nøtterøy Vestfold Norge Sandefjord Holmestrand Tønsberg Tjøme Sande (Vestfold) Andebu
2662582462011941771751698*12410581504038
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Relativ flytting Innvandring Norge Fødselsbalanse Befolkningsvekst
2. Arbeidsplasser
I dette kapitlet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser.
Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de
enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor
stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen.
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling
Figur 9: Attraktivitetsmodellen – de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen.
Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor.
2.1 Arbeidsplasser – antall og vekst
Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 15,8 prosent fra 2000 til 2013. I samme periode har antall arbeidsplasser i Horten vokst med 13,8 prosent. Det er litt lavere enn veksten nasjonalt, men høyere enn veksten i Vestfold, som har vært på 12,8 prosent.
Figuren illustrerer at veksten i Horten og i Vestfold ser ut til å ha fulgt den nasjonale veksten ganske tett. Det er først etter finanskrisen at det har blitt noen vesentlige forskjeller på veksten lokalt og veksten nasjonalt.
2013 ble et dårlig år for arbeidsplassveksten i Horten. Det ble færre arbeidsplasser i løpet av året, men det var vekst både i Vestfold og i Norge.
Figur 11 viser antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Horten fra 2000 til 2013.
Det var 3 961 arbeidsplasser i offentlig sektor i 2013, og 7 010 arbeidsplasser i privat sektor.
Det har vært en nedgang på 371 arbeidsplasser i næringslivet fra 2008 til 2013. På samme tid har det blitt over 500 nye arbeidsplasser i det offentlige.
Figur 10: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Vestfold og Horten.
Figur 11: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Horten fra 2000 til 2013.
115,8
112,8 113,8
95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Norge Vestfold Horten
6 493 6 619 6 569 6 502 6 567 6 639 7 002 7 222 7 381 6 888 6 773 6 800 7 102 7 010
3 150 3 251 3 067 3 237 3 293 3 262 3 321 3 399 3 429 3 616 3 759 3 792 3 951 3 961
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Privat Offentlig
2.2 Vekst i privat sektor
Antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Horten har vokst med 25,7 prosent fra 2000 til 2013. Det er en høy vekst sammenliknet med veksten nasjonalt, som er på 18,5 prosent.
Antall arbeidsplasser i privat sektor har økt med 14,6 prosent på landsbasis. I Horten har veksten i privat sektor vært lavere. Den har vært på 8 prosent. Veksten i Horten fulgte den nasjonale veksten i privat sektor ganske tett frem til 2008.
Deretter har de «skilt lag», ved at Horten hadde en sterk nedgang frem til 2010. Parallelt med at antall arbeidsplasser i privat sektor gikk ned i 2008, har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt mye.
I regional analyse skiller vi ikke mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, i den forstand at vi mener at alle arbeidsplasser er like gode. Men det er utviklingen i næringslivet vi er interessert i å forstå og analysere. Dersom man forstår den, og skiller ut hva som ligger innenfor et lokalt handlingsrom og hva som ikke gjør det, kan man prøve å påvirke utviklingen.
Til høyre ser vi arbeidsplassveksten i privat sektor for den siste treårsperioden i kommunene i Vestfold, Vestfold fylke og Norge.
I den siste treårsperioden har arbeidsplassveksten i privat sektor i Horten vært like høy som veksten nasjonalt. Veksten i Horten er rangert som nummer 131 blant landets 428 kommuner, dvs. godt over middels. Arbeidsplassveksten i Horten ligger også over fylkessnittet, som er på 1,1 prosent. Vestfold er rangert som nummer 12 mht. vekst i næringslivet blant landets 19 fylker.
Horten kommer relativt godt ut når vi legger de siste tre årene til grunn. Hvis vi ser på perioden 2000 til 2013, eller perioden fra 2008 (etter finanskrisen) så er utviklingen svak.
Figur 12: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Horten og Norge, fra 2000 til 2013.
Figur 13: Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Vestfold, fylket og Norge, 2011-2013. Rangering blant landets 428 kommuner.
108,0 125,7
114,6 118,5
95 100 105 110 115 120 125 130
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Horten privat Horten offentlig Norge privat Norge offentlig
1,1 3,5 3,5
-5 0 5 10
Larvik Holmestrand Hof Svelvik Tønsberg Vestfold Sandefjord Stokke Norge Horten Andebu Tjøme Nøtterøy Sande (Vestfold) Re Lardal
31730829221519612169164*1311188479565548
2.3 Næringstyper
Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er
næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst.
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Besøks-
næringer Basis-
næringer
Befolknings- vekst
Flytting
Stat og fylke
Næringsliv Arbeidsplass-
vekst
Fødsels- balanse
Kommune
Regionale næringer
Lokale næringer
Figur 14: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Det finnes mange forskjellige bransjeinndelingeri. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper.
Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der
produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt.
Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene.
De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og
befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene.
Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene fremover vil vi derfor slå
kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren.
2.3.1 Bransjer
I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er utviklingen i antall ansatte i disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå.
Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Horten.
Næring SubNæring Bransje 2000 2005 2008 2011 2012 2013
Basis
Industri
Anna industri 100 91 78 54 51 43
Næringsmidler 36 45 28 34 27 27
Olje og gass utvinning
Prosessindustri 95 62 49 24 21 19
Verkstedindustri 2 095 2 242 2 579 2 193 2 385 2 363 Natur
Fisk 4 1 4 2 1 1
Gruve 9 6 5 2
Landbruk 109 89 84 78 76 81
Tekn. tjenester
Olje og gass 5 2 19
Teknisk/vitenskap 145 145 154 126 136 139
Tele og IKT 147 90 134 216 219 214
Besøk
Aktivitet 180 224 204 226 216 231
Handel 985 1 106 1 195 1 140 1 122 1 106
Overnatting 97 83 75 78 88 78
Servering 173 197 167 163 178 163
Lokal Lokal 200 352 364 374 359 363
Regional
Agentur og Engros 480 329 410 334 332 322
Bygg og anlegg 409 414 526 541 605 571
Diverse 299 316 352 309 321 316
Finans, eiendom, utleie 161 187 140 154 154 187
Forr. tjenesteyting 383 240 259 312 348 327
Transport 379 370 374 389 407 449
Utleie av arbeidskraft 2 48 181 51 56 10
Totalsum 6 493 6 639 7 381 6 800 7 102 7 010
Basisnæringene er delt inn i tre underkategorier: Industri, naturbaserte tjenester og teknologiske tjenester. Innen industrien er det mange arbeidsplasser innenfor verkstedindustri, ganske få innenfor de andre bransjene og ingen innen olje- og gassutvinning.
Innenfor de naturbaserte næringene er det landbruket som er størst. Det er knapt noen som lever av fiske eller gruvedrift i Horten.
Innen de teknologiske tjenestene er det tele og IKT som dominerer i Horten.
Besøksnæringene inkluderer bransjer som aktivitetsnæringer, handel, overnatting og servering. Handelen er den desidert største, med 1 106 arbeidsplasser i 2013. Det er forholdsvis få arbeidsplasser i overnattingsbransjen.
De regionale næringene inkluderer bransjer som agentur og engros; bygg og anlegg; finans, eiendom og utleie og transport. Det er en jevnere fordeling av arbeidsplasser innen de regionale næringene enn innen basis- og
besøksnæringene. De aller fleste steder har noen regionale næringer. For eksempel har de fleste steder en bank og et byggefirma.
2.3.2 Næringstyper – antall arbeidsplasser
Det øverste kakediagrammet viser antall
arbeidsplasser fordelt på næringstypene og offentlig sektor i Horten i 2013. Den midterste figuren viser det samme, men vi har inkludert et kakestykke som viser nettoutpendlingen. Hele kaken viser derfor samlet sysselsetting i Horten i 2013, og kakene viser hva arbeidsplassene utgjør som andel av samlet sysselsetting. Den nederste kaken viser antall arbeidsplasser i Norge i 2013.
Basisnæringene er den næringstypen med flest arbeidsplasser i Horten. På landsbasis er det de regionale næringene som er størst. Basisnæringene står for 26 prosent av alle arbeidsplassene i kommunen.
Besøksnæringene utgjør en like stor andel av arbeidsplassene i Horten som den gjør på landsbasis. Det var 1 578 arbeidsplasser i besøksnæringene i Horten i 2013.
De regionale næringene er forholdsvis små, og sysselsatte 2 182 personer i 2013.
Av den midterste figuren ser vi at Horten er en netto utpendlingskommune. Nettoutpendlingen er på 11 prosent.
Kommunal sektor og de lokale næringene utgjør en litt større andel av samlet sysselsetting i Horten enn på landsbasis. Andelen arbeidsplasser innen fylkeskommunal og statlig sektor er omtrent like stor i Horten som i landet som helhet.
Figur 15: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Horten i 2013.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Horten samt netto utpendling, i 2013. Hele kaken viser samlet sysselsetting.
Figur 17: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i 2013. På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen.
Basis 2 887 26 %
Besøk 1 578 14 % Regional
2 182 20 % Lokal og
kommune 2 842 26 %
Fylke og stat 1 482 14 %
Horten
Basis 2 887 23 %
Besøk 1 578 13 %
Regional 2 182 18 % Lokal og
kommune 2 842 23 % Fylke og
stat 1 482
12 % Netto utpendlin
g 1 390 11 %
Chart Horten
Basis 492 091
19 %
Besøk 376 104
14 %
Regional 847 934 32 % Lokal og
kommun e 573 451
22 %
Fylke og stat 329 420
13 %
Norge
2.3.3 Indeksert arbeidsplassvekst
Vi så antallet og andelen arbeidsplasser for 2013 på forrige side. I figuren til høyre ser vi hvordan utviklingen har vært fra 2000 til i dag.
I Horten er det de lokale næringene og kommunal sektor som har hatt sterkest arbeidsplassvekst.
Antall arbeidsplasser har økt med 33,6 prosent.
Veksten er høyere enn veksten nasjonalt, som har vært på 21,4 prosent (figur under).
Antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor har økt med 21,3 prosent fra 2000 til 2013.
Veksten er nesten like høy som veksten nasjonalt.
Innen privat sektor er det besøksnæringene som har vokst mest i Horten. Antall arbeidsplasser i
besøksnæringene har økt med 10 prosent. Selv om veksten er høy, er den lavere enn veksten på landsbasis, som har vært på 13,8 prosent.
Tross store svingninger i basisnæringene har veksten i basisnæringene i Horten vært høyere enn veksten i basisnæringene på landsbasis. Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Horten har økt med 5,2 prosent fra 2000 til 2013. På landsbasis har veksten vært på 3,6 prosent.
Til forskjell fra utviklingen på landsbasis, har ikke veksten i de regionale næringene i Horten vært veldig høy. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i Horten har økt med 3,3 prosent. På landsbasis har veksten vært 19,3 prosent.
Figur 18: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Horten fra 2000 til 2013.
Figur 19: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til 2013.
105,2 110,0 121,3 133,6
103,3
80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Horten
Basis Besøk
Fylke og stat Lokal og kommune Regional
103,6 113,8 120,6 121,4
119,3
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Norge
Basis Besøk
Fylke og stat Lokal og kommune Regional
2.4 Strukturelle forhold og attraktivitet
Vi har nå beskrevet utviklingen i de enkelte strategiske næringstypene. Det neste spørsmålet er hvorfor utviklingen har vært slik. Kan vi avdekke de viktigste drivkreftene bak den faktiske
utviklingen?
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Besøks- attraktivitet Basis
attraktivitet
Befolknings- vekst
Flytting
Stat og fylke
Næringsliv Arbeidsplass-
vekst
Fødsels- balanse
Kommune
Regional attraktivitet
Lokale næringer
Strukturelle forhold
Strukturelle forhold
Strukturelle forhold
Figur 20: Attraktivitetsmodellen. Figuren viser den delen av modellen som tar for seg arbeidsplassutviklingen. Veksten i næringslivet dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet.
Vi vil i resten av dette kapitlet analysere hvor mye av utviklingen i de tre næringstypene som kan forklares av strukturelle forhold, og hvor mye som har sin forklaring i interne forhold. Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad i regionen, men som har en signifikant påvirkning på næringslivets utvikling.
Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» i regionen. Det vil si at næringslivet utvikler seg som statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom
utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det på at det har skjedd noe spesielt i regionen som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og effektivt næringsarbeid i regionen, vil det kunne føre til at utviklingen blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy.
Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Og så kan det være spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene.
Attraktivitetsanalysene vil derfor gi en pekepinn, men må tolkes med varsomhet, og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet.
2.5 Bransjestruktur
Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, og da spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner, og fordi utviklingen i den enkelte bransjen i basisnæringene svinger sterkt.
Hvilke bransjer har Horten relativt mye av, i forhold til andre kommuner? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet, og dele på tilsvarende andel på
landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen.
Horten har en forholdsvis stor andel arbeidsplasser i verkstedindustrien. Andelen sysselsatte innen verkstedindustrien er 4,6 ganger så høy i Horten som på landsbasis. De øvrige bransjene har en lavere sysselsettingsandel i Horten enn i landet som helhet.
I figur 22 ser vi hvordan veksten har vært i de ulike bransjene på landsbasis fra 2000 til i dag.
Verkstedindustrien, som er relativt stor i Horten, har hatt en nedgang på 0,5 prosent i landet som helhet.
Figur 21: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Horten, 2013.
Figur 22: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i 0,2
0,1 0,0
0,1
4,6 0,0
0,0 0,4 0,0
0,4 0,7
0,9 1,0 0,6
0,8 0,7 0,6 0,6 0,4 0,5 0,6
0,8 0,0
0 1 2 3 4 5
Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft
BasisBesøk*Regional
-26,2 -13,3
62,9 -33,3
-0,5 -20,7
10,2 -28,6
186,6 71,2
35,4 27,7 12,9 -4,0
16,4 44,0 4,3
52,9 19,5 10,1
37,4 -12,3
42,2
-100 0 100 200
Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft
BasisBesøk*Regional
2.6 Basisnæringer, strukturelle forhold og attraktivitet
Basisnæringene betyr mye for den regionale utviklingen. Basisnæringene skaffer inntekter til regionen gjennom å selge varer og tjenester ut av regionen. Basisnæringene er også mest utsatt
for konjunkturer og konkurranse. Samtidig har basisnæringene stort potensiale gjennom at de leverer varer på et nasjonalt og internasjonalt marked, og er ikke begrenset av etterspørsel i egen
region.
Tabellen under viser antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i 2000 og 2013. Tabellen viser også endring i absolutte tall, prosentvis endring og vekstimpuls. Vekstimpulsen er endringen målt som andel av samlet sysselsetting, og er sammenliknet med vekstimpulsen nasjonalt. Begrepet vekstimpuls er ikke like intuitivt som arbeidsplassvekst, men den sier mer om hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst i samlet sysselsetting.
Dersom en bransje har vokst fra én til to arbeidsplasser, har den prosentvise veksten vært på 100 prosent, men én arbeidsplass har vanligvis ikke hatt så mye å si for den samlede sysselsettingen. Derfor bruker vi
vekstimpulser, for å bedre få frem hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst på stedet.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Horten i 2000 og 2013. Absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls i Horten og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis.
Sub-næring Bransje 2000 2013
Endring antall
Endring
% Vekstimpuls
Vekstimpuls Norge
Basis
Industri
Anna industri 100 43 -57 -57,0 -0,5 -0,8
Næringsmidler 36 27 -9 -25,0 -0,1 -0,3
Olje og gass utvinning 0,0 0,4
Prosessindustri 95 19 -76 -80,0 -0,7 -0,7
Verkstedindustri 2 095 2 363 268 12,8 2,3 0,0
Natur
Fisk 4 1 -3 -75,0 0,0 -0,2
Gruve 9 -9 -100,0 -0,1 0,0
Landbruk 109 81 -28 -25,7 -0,2 -0,7
Tekn. tjenester
Olje og gass 5 -5 -100,0 0,0 1,0
Teknisk/vitenskap 145 139 -6 -4,1 -0,1 1,3
Tele og IKT 147 214 67 45,6 0,6 0,7
Totalsum 2 745 2 887 142 5,2 1,2 0,8
Sysselsatte 11 456 12 361 905 7,9
Fra 2000 til 2013 har det totale antallet arbeidsplasser i basisnæringene økt med 142. Dette tilsvarer 1,2 prosent av sysselsettingen. Veksten har vært høyere enn veksten nasjonalt.
Det er veksten i verkstedindustrien som har hatt mest å si for veksten i basisnæringene. Verkstedindustrien sysselsatte 2 363 personer i 2013, en øking på 268 arbeidsplasser fra 2000. Veksten i verkstedindustrien har tilsvart 2,3 prosent av sysselsettingen. De andre bransjene i industrien har hatt nedgang. Tradisjonell industri har også hatt nedgang på landsbasis.
De naturbaserte næringene har hatt nedgang. Det har de også på landsbasis. Nedgangen i landbruket i Horten har vært svakere enn nedgangen på landsbasis.
Det er de teknologiske tjenestene som vokser nasjonalt. Spesielt har tekniske og vitenskapelige tjenester hatt en høy vekst på landsbasis. I Horten har det vært en vekst på 67 arbeidsplasser innen Tele og IKT, og dette har bidratt til en vekst tilsvarende 0,6 prosent av sysselsettingen.
2.6.1 Indeksert vekst
Figuren ved siden av viser den indekserte veksten i basisnæringene i Norge. Det kommer tydelig frem at det er de teknologiske tjenestene som har høyest vekst, mens både industrien og de naturbaserte næringene har hatt nedgang.
Figuren under viser den indekserte veksten i Horten.
Også i Horten har de teknologiske tjenestene hatt høyest vekst. De teknologiske tjenestene har
imidlertid bare økt med 18,9 prosent i antall ansatte i Horten, mens veksten på landsbasis har vært 68 prosent.
Industrien har derimot vokst i Horten, mens den har hatt en nedgang på landsbasis. Industrien i Horten fikk en knekk etter finanskriseåret 2008, men har etter 2011 kommet seg opp på et nivå litt over 2000-nivået. Det var 5,4 prosent flere arbeidsplasser i industrien i Horten i 2013 sammenliknet med antallet i 2000.
På landsbasis har de naturbaserte næringene hatt en arbeidsplassnedgang på 24,6 prosent. I Horten har arbeidsplassnedgangen i de naturbaserte næringene vært på 32,8 prosent. Men som vi så på forrige side, har ikke arbeidsplassnedgangen i de naturbaserte næringene bidratt til sterke vekstimpulser, siden antallet arbeidsplasser i de naturbaserte næringene i Horten i utgangspunktet er forholdsvis lavt.
Figurene til høyre er et bide av et Norge i endring:
Det er vekst i de teknologiske tjenestene og generell nedgang i industrien og i de naturbaserte
næringene. Vi kan selvfølgelig ikke forutsi fremtiden. Og det kan kanskje være verd å merke seg at industrien har hatt en svak oppgang nasjonalt i de siste årene. Men dersom utviklingen fortsetter i noenlunde samme takt fremover som i de siste årene, vil steder med mange arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene nærmest kunne forvente vekst, uten å måtte jobbe så mye for det selv, mens steder med mye sysselsetting tilknyttet de
naturbaserte næringene kanskje nærmest kan forvente nedgang.
Figur 23: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Norge, 2000-2013.
Figur 24: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Horten, 2000-2013.
89,5 75,4 168,0
60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Norge
Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester
105,4
67,2 118,9
50 60 70 80 90 100 110 120 130
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Horten
Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester
2.6.2 Nivå basisnæringer
Før vi ser på hvorvidt veksten er et resultat av bransjestruktur (flaks/uflaks) eller andre forhold (kanskje dyktighet?), vil vi kort se på hvor mye basisnæringene utgjør av sysselsettingen i
kommunene i Vestfold og hvordan vekstimpulsene i basisnæringene har vært fra år 2000 til i dag.
Det er industrien som er størst blant basisnæringene i de fleste kommunene i Vestfold. Horten er
kommunen i Vestfold med høyest nivå på basisnæringene, og det skyldes en høy andel arbeidsplasser i industrien. Horten er rangert som nummer 107 blant landets 428 kommuner med hensyn til nivå på arbeidsplasser i basisnæringene.
Det er godt over middels.
Store byer som Tønsberg og Sandefjord har en forholdsvis stor andel arbeidsplasser i de
teknologiske tjenestene. Tjøme har nesten ikke noe av sitt næringsliv knyttet til basisnæringene.
2.6.3 Vekstimpulser fra basisnæringene
Horten har hatt en god vekst i basisnæringene sammenliknet med andre kommuner i landet i perioden 2000 - 2013. Vekstimpulsene i
basisnæringene i Horten er rangert som nummer 82 blant landets kommuner. I Vestfold er det bare Stokke og Nøtterøy som har hatt bedre
vekstimpulser fra basisnæringene, enn Horten.
Mange kommuner i Vestfold har fått negative vekstimpulser fra basisnæringene på grunn av nedgang i industrien. De teknologiske tjenestene har vokst i nesten alle kommunene. De naturbaserte næringene har også hatt nedgang, men
vekstimpulsene er mindre, siden de naturbaserte næringene ikke utgjør en stor andel av
sysselsettingen. (Unntaket er Lardal.)
Figur 25: Nivå basisnæringer i kommunene i Vestfold i 2013. Rangering blant landets 428 kommuner.
Figur 26: Vekstimpulser i basisnæringene, 2000-2013, kommunene i Vestfold. Rangering blant landets 428 kommuner
0 5 10 15 20 25
Tjøme - 426 Sande (Vestfold) - 392 Nøtterøy - 370 Hof - 340 Andebu - 336 Re - 319 Larvik - 277 Svelvik - 271 Holmestrand - 195 Lardal - 194 Sandefjord - 176 Tønsberg - 170 Stokke - 124 Horten - 107
Industri Natur Tekn tjenester
-10 -5 0 5 10
Holmestrand - 315 Hof - 309 Sande - 302 Larvik - 269 Svelvik - 235 Tønsberg - 233 Re - 224 Andebu - 152 Tjøme - 133 Lardal - 101 Sandefjord - 90 Horten - 82 Nøtterøy - 81 Stokke - 30
Industri Natur Tekn tjenester
2.6.4 Dekomponering av veksten i basisnæringene
I figuren til høyre viser den røde linjen
vekstimpulsene i basisnæringene i Horten fra 2003 til i dag. Vekstimpulsene dekomponeres i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Det er den bransjejusterte veksten vi er mest opptatt av, fordi det er vekst som ikke skyldes nasjonale forhold eller bransjestruktur.
Forutsetningene for vekst i basisnæringene i Horten har vekslet på å være gode og dårlige. I den siste treårsperioden var de gode. Den bransjejusterte veksten, som måler attraktiviteten for bedrift i basisnæringene, har også vekslet på å være positiv og negativ. Den var jevnt over positiv frem til midten av 2000-tallet. Deretter har den vekslet. I den siste treårsperioden har veksten i
basisnæringene vært dårligere enn forutsetningene skulle tilsi.
Figur 28 viser vekstimpulsene fra basisnæringene i kommunene i Vestfold for den siste treårsperioden, og hvordan den er dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst.
Basisnæringene har vokst på landsbasis i den siste treårsperioden, og derfor har også kommunene i Vestfold kunnet forvente noe vekst. I Vestfold er det bare Horten som har hatt en positiv bransjeeffekt i den siste treårsperioden. Det vil si at det bare er Horten som på grunn av sin bransjestruktur har hatt gode forutsetninger for vekst. Veksten i Horten har derimot vært lavere enn den nasjonale veksten og bransjeeffekten skulle tilsi. Horten har derfor hatt en negativ bransjejustert vekst i den siste treårsperioden. Vi sier da at Horten ikke har vært attraktiv for basisnæringene.
Sande, Sandefjord og Tjøme har hatt en høyere vekst enn forutsetningene skulle tilsi, mens Stokke, Larvik og Hof har hatt en svakere vekst enn forutsetningene skulle tilsi.
Den bransjejusterte veksten til Horten er rangert som nummer 257 blant landets 428 kommuner, altså litt under middels.
Figur 27: Arbeidsplassveksten i basisnæringene i Horten dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og
bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 28: Vekstimpulser i basisnæringene i kommunene i Vestfold, 2011-2013, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst.
-1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Arbeidsplassvekst
1,2 0,6 -0,4
-3 -2 -1 0 1 2
Hof Larvik Stokke Holmestrand Horten Andebu Nøtterøy Svelvik Re Tønsberg Lardal Tjøme Sandefjord Sande (Vestfold)
347322291281257240214199156151147140136129
Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert
2.7 Besøksnæringer, befolkningseffekt og attraktivitet
Veksten i besøksnæringene i Horten har vært litt lavere enn veksten nasjonalt. Stedets egen befolkning er som regel den største kundegruppen i besøksnæringene. Dette må vi justere for, for å kunne analysere utviklingen i besøksnæringene. I dette kapittelet vil vi se nærmere
på besøksnæringene og deres utvikling i Horten de siste årene.
Tabell 3: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i 2000 og 2013, absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis i samme periode.
Næring Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Besøk
Aktivitet 180 231 51 28,3 0,4 0,5
Handel 985 1 106 121 12,3 1,1 1,2
Overnatting 97 78 -19 -19,6 -0,2 -0,1
Servering 173 163 -10 -5,8 -0,1 0,3
Totalsum 1 435 1 578 143 10,0 1,2 2,0
Sysselsatte 11 456 12 361 905 7,9
Aktivitetsbransjen inkluderer kino, treningssentre, klatreparker, opplevelsesparker, turisme m.m.
Handelsbransjen inkluderer alle former for butikk der kunden må være personlig tilstede. Internetthandel inngår f.eks. ikke her. Overnattingsbransjen inkluderer hoteller og pensjonater. Serveringsbransjen inkluderer
restauranter, cafeer og puber, blant annet. Overnattingsbransjen har hatt nedgang nasjonalt, og det kan kanskje skyldes effektivisering heller enn et lavere antall besøkende.
Fra 2000 til 2013 har antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Horten økt med 143. Dette tilsvarer 1,2 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i besøksnæringene tilsvart 2 prosent av sysselsettingen.
Handelen har hatt sterkest vekst i Horten. Fra 2000 til 2013 har antall arbeidsplasser i handelsbransjen økt med 121, noe som tilsvarer 1,1 prosent av sysselsettingen. Vekstimpulsen er nesten like høy som på landsbasis.
Det som skiller utviklingen i Horten fra utviklingen på landsbasis er serveringsbransjen. Mens serveringsbransjen har økt nasjonalt, har antall arbeidsplasser i serveringsbransjen i Horten blitt redusert med 10.
2.7.1 Nivå besøksnæringer
Handelen er den største bransjen innen
besøksnæringene i de fleste kommunene i Vestfold.
Horten har en over middels høy andel
arbeidsplasser i besøksnæringene, rangert som nummer 146 blant de 428 kommunene.
Ofte er det slik at noen kommuner blir handelssentre, og at folk som er bosatt i
omkringliggende kommuner reiser dit når de skal handle. Tønsberg er tydeligvis et slikt
handelssentrum i Vestfold, siden handelsbransjen utgjør en stor andel av sysselsettingen.
2.7.2 Vekstimpulser fra besøksnæringene
Vekstimpulsene fra besøksnæringene er illustrert i figuren til høyre.
Horten har stort sett fått positive vekstimpulser fra besøksnæringene, og det er veksten i
handelsbransjen som har bidratt til dette. Veksten i Horten er rangert som nummer 175 blant landets 428 kommuner.
Tjøme, som har en forholdsvis stor andel av næringslivet knyttet til besøksnæringene, har hatt en kraftig vekst i overnattingsbransjen.
Ellers er det handelsbransjen som bidrar mest til enten vekst eller nedgang i besøksnæringene.
Figur 29: Nivå besøksnæringer, kommunene i Vestfold i 2013. Rangering blant landets 428 kommuner.
Figur 30: Vekstimpulser fra besøksnæringene, 2000- 2013, kommunene i Vestfold. Rangering blant landets 428 kommuner.
0 5 10 15 20 25
Hof - 394 Svelvik - 362 Andebu - 355 Sande - 349 Nøtterøy - 347 Lardal - 295 Re - 268 Stokke - 220 Holmestrand - 154 Horten - 146 Sandefjord - 95 Larvik - 94 Tjøme - 88 Tønsberg - 22
Aktivitet Handel Overnatting Servering
-5 0 5 10
Lardal - 386 Holmestrand - 333 Hof - 325 Svelvik - 281 Sandefjord - 181 Horten - 175 Larvik - 172 Tønsberg - 170 Nøtterøy - 146 Sande - 110 Andebu - 109 Re - 67 Stokke - 15 Tjøme - 5
Aktivitet Handel Overnatting Servering
2.7.3 Dekomponering av veksten i besøksnæringene
For å forklare hva veksten skyldes, har vi tidligere dekomponert veksten i nasjonalt bidrag,
bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Det som kjennetegner besøksnæringene er at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene omsetter mye til egen befolkning. Da vil steder med
befolkningsvekst kunne forvente en øking i besøksnæringene. Dette må vi justere for. Vekst utover det befolkningsutviklingen skulle tilsi kaller vi endring i besøksoverskudd, og dette er et mål på besøksattraktiviteten.
Veksten i besøksnæringene er illustrert ved den røde linjen i figur 31, og den er dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Siden befolkningsveksten i Horten har vært omtrent lik som befolkningsveksten i Norge, blir ikke
befolkningseffekten i Horten veldig stor. På midten av 2000-tallet, da det var en sterk vekst i
besøksnæringene nasjonalt, var ikke veksten i Horten så stor. På den tiden var
besøksattraktiviteten lav. I de siste årene har ikke den nasjonale veksten vært særlig stor, og veksten i Horten har vært litt lavere enn forutsetningene skulle tilsi. Besøksattraktiviteten har vært litt lav i de siste tre treårsperiodene.
Figur 32 viser hvordan Horten kommer ut i forhold til andre kommuner i Vestfold i den siste
treårsperioden.
Kommuner som Tjøme, Stokke, Lardal, Svelvik og Tønsberg har hatt en mye høyere vekst i
besøksnæringene enn den nasjonale veksten og befolkningsveksten skulle tilsi.
Det negative besøksoverskuddet til Horten er rangert som nummer 250 blant landets 428 kommuner.
Figur 31: Vekstimpulser fra besøksnæringene i Horten, 2000-2013, dekomponert i nasjonalt vekst,
befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 32: Vekstimpulser fra besøksnæringene i perioden 2011-2013 i kommunene i Vestfold dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd.
Rangering mht. besøksoverskudd blant landets 428 kommuner.
-0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Nasjonal vekst Befolkningseffekt Besøksoverskudd Arbeidsplassvekst
-0,2
-2 -1 0 1 2
Holmestrand Sandefjord Sande (Vestfold) Re Horten Hof Larvik Nøtterøy Andebu Tønsberg Svelvik Lardal Stokke Tjøme
3893202952712502442351751299485816232
Nasjonal vekst Befolkningseffekt Besøksoverskudd
2.8 Regionale næringer, strukturelle forhold og attraktivitet
De regionale næringene er størst, og de er sammensatt av mange ulike bransjer. De er mest konsentrert i de store byene, men de aller fleste kommuner, også små, har en viss grad av
regionale næringer, f.eks. bankvesen.
Tabell 4: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene 2000 og 2013, absolutt endring, prosentvis endring, og vekstimpuls i hhv. Horten og Norge fra 2000 til 2013.
Næring Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge
Regional
Agentur og Engros 480 322 -158 -32,9 -1,4 0,2
Bygg og anlegg 409 571 162 39,6 1,4 3,1
Diverse 299 316 17 5,7 0,1 1,1
Finans, eiendom, utleie 161 187 26 16,1 0,2 0,3
Forr. tjenesteyting 383 327 -56 -14,6 -0,5 1,5
Transport 379 449 70 18,5 0,6 -0,8
Utleie av arbeidskraft 2 10 8 400,0 0,1 0,6
Totalsum 2 113 2 182 69 3,3 0,6 6,1
Sysselsatte 11 456 12 361 905 7,9
De regionale næringene inkluderer bransjer som agentur og engros, bygg- og anlegg og transport. De regionale næringene inkludere også «kontoryrker» som forretningsmessig tjenesteyting og finans. Utleie av arbeidskraft inngår også under de regionale næringene, og denne bransjen har vært i vekst i mange kommuner i Norge.
Agentur og engros har hatt en nedgang på 158 arbeidsplasser, noe som tilsvarer -1,4 prosent av sysselsettingen. I samme periode har landet som helhet hatt vekst i denne bransjen.
Bygg- og anleggsbransjen har vokst mye på landsbasis. I Horten har det vært en vekst på 162 arbeidsplasser i bygg- og anleggsbransjen, noe som tilsvarer 1,4 prosent av sysselsettingen. Vekstimpulsene fra de regionale næringene i Horten har vært lavere enn i resten av landet.
Forretningsmessig tjenesteyting er en bransje med vekst på landsbasis. I Horten, derimot, har antall arbeidsplasser blitt redusert med 56, og dette tilsvarer en nedgang på 0,5 prosent av sysselsettingen.
Samlet sett har Horten fått en øking i de regionale næringene på 69 arbeidsplasser. Dette tilsvarer 0,6 prosent av sysselsettingen. De regionale næringene har vokst mye på landsbasis. Veksten nasjonalt har tilsvart 6,1 prosent av sysselsettingen. På de neste sidene vil vi se på hva denne forskjellen i vekst kan skyldes. Skyldes det en ugunstig bransjestruktur, eller andre forhold?
2.8.1 Nivå regionale næringer
De regionale næringene utgjør en stor andel av sysselsettingen i Tønsberg, Stokke og Sandefjord.
Bransjene er fordelt ganske jevnt, men det er agentur og engros, bygg og anlegg og transport som er størst.
Horten har en litt under middels andel av
næringslivet sitt knyttet til de regionale næringene.
Svelvik på sin side, har veldig lite næringsliv knyttet til de regionale næringene.
2.8.2 Vekstimpulser – regionale næringer
Siden de regionale næringene har vokst mye på landsbasis, vil det være sannsynlig at de regionale næringene har vokst i de fleste kommunene i Vestfold. Det har de også.
I Stokke har veksten i de regionale næringene tilsvart ca. 20 prosent av sysselsettingen. Det er først og fremst transportbransjen som har bidratt til denne veksten.
Lardal på sin side har fått en kraftig vekst på grunn av utviklingen i bygg- og anleggsbransjen.
Horten har hatt en lav vekst sammenliknet med de fleste kommuner i landet. Horten rangerer som nummer 339 blant landets 428 kommuner, et godt stykke under middels.
I Vestfold er det bare Tjøme og Svelvik som har hatt lavere vekstimpulser fra de regionale næringene enn det Horten har hatt.
Figur 33: Nivå på de regionale næringene i kommunene i Vestfold i 2013. Rangering mht. andel blant landets 428 kommuner.
Figur 34: Vekstimpulser fra de regionale næringene fra 2000 til 2013 i kommunene i Vestfold. Rangering mht.
vekst blant landets 428 kommuner.
0 10 20 30 40
Svelvik - 422 Tjøme - 393 Sande - 330 Andebu - 322 Nøtterøy - 295 Hof - 287 Horten - 284 Holmestrand - 283 Re - 181 Larvik - 90 Lardal - 83 Sandefjord - 18 Stokke - 15 Tønsberg - 13
Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse
Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport
-10 -5 0 5 10 15 20 25 Svelvik - 373
Tjøme - 368 Horten - 339 Nøtterøy - 305 Larvik - 301 Tønsberg - 280 Holmestrand - 230 Hof - 204 Andebu - 172 Sande - 139 Sandefjord - 89 Re - 44 Lardal - 32 Stokke - 7
Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse
Finans, eiendom, utleie
Forr.
tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft
