Sandnes
Strand Forsand
Eidfjord
Odda Ullensvang
Ulvik
Granvin
Voss Hjelmeland
Suldal Sauda
Vik Balestrand
Attraktiv for næring Ikke attraktiv for næring
At tr ak tiv som b os te d Ik ke a tt ra kt iv som b os te d
2008-2013
Regional analyse for Rv13-regionen
Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD
TF-notat nr. 73/2014
Tittel: Regional analyse for Rv13-regionen
Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 73/2014
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit O. Nygaard
Dato: 8. april 2015
ISBN: 978-82-7401-769-6
ISSN: 1891-053X
Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjon Nygaard/Vareide
Prosjekt: Regionale analyser 2014 Prosjektnr.: 20140170
Prosjektleder: Knut Vareide
Oppdragsgiver(e): I/S Fjordvegen Rute 13
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Rv13-regionen, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling.
Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, og oppsummerer resultatene fra NHOs NæringsNM.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra
Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg.
For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger.
Bø, 8. april 2015
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Befolkning ... 8
2. Arbeidsplasser ... 11
3. Bostedsattraktivitet ... 28
4. Scenarier for framtidig vekst ... 33
5. Arbeidsmarked og kommunikasjoner ... 40
6. Utdanning ... 46
7. NæringsNM ... 51
Sammendrag
Rv13-regionen strekker seg fra Sandnes til Balestrand. Det er en langstrakt og mangfoldig region. Utviklingen i kommunene er også ganske forskjellig, og kommunene er ganske ulike både når det gjelder størrelse og næringsstruktur.
Kommunene lengst sør, Sandnes, Forsand og Strand, kan anses å høre til i den funksjonelle Stavangerregionen, og har hatt sterk befolkningsvekst. Voss og Hjelmeland har hatt litt vekst i folketallet, men langt svakere vekst enn landsgjennomsnittet. De andre kommunene i Rv13-regionen har færre innbyggere i dag enn i 2000. Alle kommunene unntatt Sandnes, Strand og Forsand har et flyttetap mot andre norske kommuner og
fødselsunderskudd.
Arbeidsplassutviklingen gjenspeiler befolkningsutviklingen. Sandnes, Strand og Forsand har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser. De andre kommunene har hatt en svakere utvikling i antall arbeidsplasser enn
landsgjennomsnittet eller nedgang. Noen av kommunene, som Granvin, Ulvik, Balestrand, Ullensvang og Odda, har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000. Det er arbeidsplassutviklingen i næringslivet som har betydd mest, og som har vært i fokus for analysene.
Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper,
basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene.
Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Kommuner som Vik, Odda, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Forsand og Sandnes er kommuner hvor basisnæringene er viktigst. Odda, Vik og Sauda er industrikommuner, i Hjelmeland, Suldal og Forsand er primærnæringene viktigst, mens Sandnes er en kommune med mye teknologiske tjenester.
Bransjesammensetningen betyr mye for veksten, fordi de ulike bransjene i basisnæringene har utviklet seg veldig forskjellig de siste årene. Sandnes har hatt fordelen av å ha mange arbeidsplasser i teknologiske tjenester, hvor det har vært sterk vekst. De andre kommunene har hatt en til dels sterk ulempe gjennom at en stor andel av arbeidsplassene i basisnæringene har vært i bransjer med nedgang. Kommuner som Balestrand, Sundal, Odda og Sauda har hatt en langt bedre utvikling i sine basisnæringer de siste årene enn de strukturelle forholdene tilsier, og framstår derfor som attraktive for basisnæringer.
Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Eidfjord, Voss og Ulvik er kommuner med en høy andel besøksnæringer, og kan karakteriseres som besøkskommuner.
Sandnes har mye handel, og framstår som et regionale handelssenter. Kommuner der antall arbeidsplasser i besøksnæringene utvikler seg bedre enn befolkningsveksten skulle tilsi, har vært attraktive for besøk. Ulvik, Eidfjord, Balestrand og Ullensvang er kommuner som har hatt en god vekst i besøksnæringene de siste årene og som har vært attraktive for besøk.
De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. Voss, Forsand og Vik har hatt en bedre vekst i de regionale næringene
enn ellers i landet. De andre kommunene i Rv13-regionen har hatt en ganske svak utvikling i antall arbeidsplasser i de regionale næringene de siste årene.
Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Sandnes har hatt spesielt gunstige strukturelle betingelser for å få vekst i næringslivet, og det forklarer veksten i Sandnes etter 2008. De andre kommunene i Rv13-regionen har vært uheldige med de strukturelle betingelsene. Det er hovedforklaringen på den svake arbeidsplassveksten i næringslivet. Mange av kommunene har hatt en langt bedre vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene skulle tilsi etter 2008. Suldal, Balestrand, Voss og Eidfjord er kommuner som framstår med høy næringsattraktivitet. Sauda, Forsand og Strand har også en næringsattraktivitet over middels.
Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. De fleste av kommunene i Rv13- regionen gjør det bra i siste NæringsNM, som er basert på regnskapstall fra 2013. Sandnes, Forsand, Odda, Strand og Eidfjord er blant de 50 beste kommunene i landet i denne kåringen.
Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Det er bare Balestrand som har en andel av befolkningen med minst tre års høyere utdanning som er høyere enn andelen i Norge. Andelen i Norge blir imidlertid trukket opp ganske mye av de fire største byene, slik at de fleste kommunene har lavere utdanningsnivå enn landet. Kommuner som Sandnes, Voss, Ulvik, Ullensvang, Granvin og Suldal har høyere utdanningsnivå i befolkningen enn middels av norske kommuner. De fleste kommunene i Rv13-regionen har også høyere utdanningsnivå i næringslivet enn middels av norske kommuner.
I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i kommunene for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Årsakene til flytting kan deles opp i arbeidsplassutvikling, strukturelle flytteforhold og bostedsattraktivitet. Mye av flyttingen i kommunene i Rv13-regionen kan forklares av arbeidsplassutviklingen i kommunene, men ikke alt. Kommuner som Sandnes og Strand er forholdvis store kommuner med en gunstig lokalisering i forhold til arbeidsmarkedene. De drar fordel av dette. De andre kommunene har en ulempe gjennom å være små og lokalisert i små arbeidsmarkeder. Bostedsattraktiviteten varierer en del mellom kommunene i regionen. Kommuner som Forsand, Eidfjord og Hjelmeland har overraskende gode flyttetall i forhold til arbeidsplassvekst og strukturelle flytteforhold og framstår som attraktive bostedskommuner.
I rapporten har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i de enkelte kommunene.
Sandnes, Forsand og Strand er kommuner som ligger an til å få sterk vekst i sin befolkning. Eidfjord, Hjelmeland og Voss kan få vekst dersom de viderefører sin positive attraktivitet. Mange av kommunene ligger imidlertid an til befolkningsnedgang fram mot 2030. Det er imidlertid potensiale for høyere vekst i alle kommunene, dersom de greier å øke attraktiviteten for bedrifter, besøk eller bosetting. Noen av kommunene vil også kunne bedre sine strukturelle betingelser for vekst gjennom planlagte forbedringer i kommunikasjoner. Det gjelder spesielt Strand, Hjelmeland og dels Suldal, som vil få bedre kommunikasjon til Stavanger gjennom Ryfast. Sandsfjordbrua, Vikafjellstunellen og Vossopakko er andre vegprosjekt som vil få positiv betydning. De nye veiprosjektene vil gjøre det lettere å pendle til de store arbeidsmarkedene. Det vil bedre de strukturelle betingelsene for å få innflytting, og vil øke betydningen av å være attraktiv som bosted.
Innledning – notatets oppbygging
I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall
arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets
arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet.
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling
Kap 1
Kap 2 Kap 3
Figur 1: Attraktivitetsmodellen.
Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 3 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Dernest følger et kapittel om kommunikasjoner i Rv13-regionen, der vi diskuterer mulige utfall av nye veiforbindelser.
Kapittel 6 og 7 har ikke direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen: Kapitel 6 er viet formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. Kapittel 7 viser resultatene fra årets NæringsNM som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet.
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapittelet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan
befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalansen og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4.
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling
Kap 1
Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at
fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene.
I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir
nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapittelet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted.
1.1.1 Folkemengden
1. januar 2014 var det til sammen 128 201 i de 14 kommunene i Rv13-regionen. Utviklingen i befolkningen er vist i figur 2 til høyre. Vi kan se at Sandnes dominerer ganske mye, med sine 71 900 innbyggere. Strand med 12 139 og Voss med 14 168 innbyggere er også relativt store kommuner. Odda har 7 006 innbyggere, og er også over middels stor.
De andre kommunene i regionen kan kategoriseres som små kommuner. Granvin og Eidfjord har begge under 1 000 innbyggere.
Regionen er også langstrakt og mangfoldig, og strekker seg over tre fylker. I resten av denne rapporten vil vi derfor beskrive utviklingen i de 14 kommunene for å vise variasjonen, og ikke legge særlig vekt på å beskrive samlede tall for hele regionen.
1.1.2 Indeksert vekst
For å sette befolkningsveksten i perspektiv, har vi indeksert befolkningsveksten slik at innbyggertallet i 2000 = 100 for alle kommunene.
Det er veldig stor forskjell på befolkningsutviklingen mellom kommunene langs Rv 13.
Sandnes har hatt en formidabel befolkningsvekst etter 2000 med over 35 prosent. Forsand og Strand har også sterk befolkningsutvikling, med en vekst på rundt 20 prosent i samme periode.
Voss og Hjelmeland har så vidt hatt befolkningsvekst.
De andre kommunene i Rv13-regionen har hatt nedgang i folketallet siden 2000. Balestrand, Granvin og Ulvik har hatt nedgang på over ti prosent.
Figur 2: Befolkningen i Rv13-regionen.
Figur 3: Indeksert befolkningsvekst i fylkene og Norge fra 1 jan. 2000 til 1 juli 2014.
0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Sandnes Forsand Strand Hjelmeland
Suldal Sauda Odda Ullensvang
Eidfjord Ulvik Granvin Voss
Vik Balestrand
85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Sandnes Forsand Strand Voss Hjelmeland Suldal Ullensvang Sauda Eidfjord Odda Vik Ulvik Granvin Balestrand
1.1.3 Befolkningsutviklingen dekomponert
Vi kan dekomponere befolkningsveksten i kommunene i Rv13-regopmem i innenlands nettoflytting, fødselsbalanse og netto innvandring.
I figur 4 viser vi hvor mye de enkelte komponentene har betydd for befolkningsveksten siden 2007. Det var i dette året at innvandringen til Norge brått ble mye større enn tidligere.
Sandnes, Strand og Forsand har positive verdier for alle de tre komponentene. Det er bare disse tre kommunene som har hatt netto innflytting fra andre norske kommuner. Alle de andre har netto utflytting.
Alle kommunene har hatt et betydelig bidrag fra netto innvandring. Både Ullensvang og Hjelmeland har hatt en netto innvandring på over ti prosent av folketallet etter 2007. I disse kommunene har det samtidig vært ganske stor netto utflytting til andre norske kommuner. Det er typisk for kommuner som tar imot mange flyktninger.
I figur 5 er poenget å få fram relativ nettoflytting.
Det er nettoflytting inkludert innvandring, men fratrukket Norges netto innvandring. Verdien viser hvordan kommunene har gjort det i konkurranse med andre kommuner om innflyttere og
innvandrere samlet sett. Vi vil bruke denne verdien i senere analyser, der vi forsøker å finne årsakene til variasjonen i den relative nettoflyttingen til kommuner.
Sandnes, Forsand og Strand er kommuner som er vinnere, med positive verdier for den relative nettoflyttingen. De andre har negativ relativ nettoflytting. Det er også typisk at kommuner som har hatt netto innflytting over tid også får positiv fødselsbalanse. Det er de unge som flytter mest, og da vil innflytting forynge befolkningen, mens steder med netto utflytting får en eldre befolkning.
Figur 4: Befolkningsutviklingen etter 2007 i kommunene.
Figur 5: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring.
-4,4 -2,9 -3,0 -3,1 -2,4
5,7 8,1
3,8 6,0 5,3 7,2
8,5 12,7 4,5
6,1 10,4 7,1
8,2 4,4
7,3 9,9
-6,8 -11,6
-8,0 -6,8 -7,0 -11,0
-1,6 -3,9 -9,1
-3,4 -2,0
3,2 2,9
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 Granvin
Balestrand Vik Odda Ulvik Ullensvang Sauda Suldal Hjelmeland Voss Eidfjord Forsand Strand Sandnes
Fødsel Innvandring Innenlands flytting
-20,5 -16,4
-15,5 -14,4 -13,9 -11,8 -11,4 -11,2 -10,7 -7,0 -6,3
1,4 6,8
12,2
-25-20-15-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 35 Balestrand
Ulvik Granvin Odda Vik Suldal Ullensvang Eidfjord Sauda Hjelmeland Voss Strand Forsand Sandnes
Relativ flytting Innvandring Norge Fødselsbalanse
2. Arbeidsplasser
I dette kapittelet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser.
Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de
enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor
stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen.
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling
Figur 6: Attraktivitetsmodellen – de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen.
Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor. Dernest skal vi analysere utviklingen i næringslivet i mer detalj.
2.1.1 Antall arbeidsplasser
Det har vært veldig stor forskjell på utviklingen i antall arbeidsplasser mellom kommunene. I Sandnes har det vært en vekst på nesten 40 prosent siden 2000. Strand og Forsand har også hatt sterk vekst.
De andre kommunene har hatt en svakere arbeidsplassvekst enn Norge. Åtte kommuner har hatt nedgang i antall arbeidsplasser. Granvin har mistet nesten 30 prosent av arbeidsplassene sine etter 2000. Ulvik, Balestrand, Ullensvang og Odda har også hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser.
Sogn og Fjordane og indre deler av Hordaland har generelt svak arbeidsplassutvikling. Veksten etter 2000 har i stor grad vært konsentrert til Bergen og Stavanger og omkringliggende kommuner.
2.1.2 Arbeidsplassvekst i næringslivet
Figuren til høyre viser arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det har enda sterkere spredning enn i den samlede arbeidsplassutviklingen. Sandnes har over 40 prosent vekst, mens Granvin har hatt mer enn 40 prosent nedgang.
Både Rogaland og Hordaland har hatt ganske sterk arbeidsplassvekst i næringslivet i denne perioden, mens Sogn og Fjordane har færre arbeidsplasser på slutten av 2013 enn i 2000.
Figur 7: Arbeidsplassvekst i prosent i kommunene siden 2000.
Figur 8: Arbeidsplassvekst i prosent i næringslivet siden 2000.
-29,5 -21,0
-16,4 -12,2 -10,9 -2,1 -1,4 -0,1
3,1 3,9 11,0 12,2 15,8 18,2
22,6 31,5
33,6 39,2
-30 -10 10 30
Granvin Ulvik Balestrand Ullensvang Odda Sauda Vik Hjelmeland Sogn og Fjordane Eidfjord Suldal Voss Norge Forsand Hordaland Strand Rogaland Sandnes
-40,1 -33,0
-21,3 -16,7 -10,4 -7,7 -7,3 -2,8 -1,3
11,7 12,2 13,1 14,4 14,6 24,8
32,2 35,8
41,6
-45 -30 -15 0 15 30 45 Granvin
Ulvik Ullensvang Odda Vik Sauda Hjelmeland Balestrand Sogn og Fjordane Eidfjord Forsand Voss Suldal Norge Hordaland Strand Rogaland Sandnes
2.2 Næringstyper
Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er
næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst.
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Besøks-
næringer Basis-
næringer
Befolknings- vekst
Flytting
Stat og fylke
Næringsliv Arbeidsplass-
vekst
Fødsels- balanse
Kommune
Regionale næringer
Lokale næringer
Figur 9: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Det finnes mange forskjellige bransjeinndelingeri. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper.
Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der
produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt.
Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene.
De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og
befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene.
Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene fremover vil vi derfor slå
kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren.
2.2.1 Bransjer
I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte som til sammen utgjør hele næringslivet, og som vi ønsker å analysere og forstå.
Cellene markert med blått betyr at det er et forholdsvis høyt antall, mens cellene med rødt betyr at det er et forholdsvis lavt antall. På den måten kan vi raskt se hvilke bransjer som har mange arbeidsplasser, og hvilke bransjer som har relativt få arbeidsplasser.
Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
Næringstype SubNæring Bransje 2000 2005 2008 2011 2012 2013
Basis
Industri
Anna industri 12 956 11 396 12 563 11 392 11 442 11 345 Næringsmidler 13 435 11 875 11 698 11 498 11 039 10 889 Olje og gass utvinning 8 792 9 727 11 152 13 510 14 643 14 986 Prosessindustri 7 052 6 789 6 931 5 633 5 509 5 443 Verkstedindustri 31 181 31 295 36 936 31 135 32 838 34 554 Natur
Fisk 4 093 3 541 3 475 3 679 3 617 3 657
Gruve 969 963 1 011 1 148 1 196 1 175
Landbruk 11 972 10 528 9 683 8 554 7 923 7 585
Tekn tjenester
Olje og gass 5 237 5 112 8 866 14 925 17 017 17 743 Teknisk/vitenskap 8 564 11 627 13 754 15 220 15 827 16 944
Tele og IKT 5 643 7 270 8 773 9 661 10 262 10 547
Besøk
Aktivitet 8 570 9 524 10 971 11 757 11 667 11 378
Handel 43 010 47 670 51 928 51 250 50 719 50 631
Overnatting 6 088 5 470 5 864 5 842 5 752 5 830
Servering 7 945 8 017 8 623 8 744 8 750 8 918
Lokal Lokal 14 737 18 059 21 193 23 548 23 292 23 801
Regional
Agentur og Engros 16 579 15 928 18 602 18 165 18 436 18 325 Bygg og anlegg 26 744 31 255 39 756 41 917 42 493 43 991
Diverse 22 289 24 954 27 708 27 232 27 244 26 801
Finans, eiendom, utleie 12 993 14 993 15 618 15 825 15 791 15 656 Forr tjenesteyting 13 301 13 889 19 039 21 253 21 990 21 828 Transport 27 726 26 324 26 360 25 938 26 298 26 416 Utleie av arbeidskraft 7 646 7 772 13 625 12 855 13 982 13 407
Totalsum 317 522 333 978 384 129 390 681 397 727 401 850
Basisnæringene inndeles i tre sub-næringer, industri, naturbaserte næringer og teknologiske tjenester. Det er de teknologiske tjenestene som har vokst mest på landsbasis de siste fjorten årene. Det er forholdsvis mange arbeidsplasser innen industrien. Verkstedindustrien hadde over 5 000 arbeidsplasser. Det få arbeidsplasser innen de naturbaserte næringene. Det er også ganske få arbeidsplasser innen de teknologiske tjenestene.
Besøksnæringene inkluderer aktivitet, handel, overnatting og servering. Handelsbransjen er definitivt den største bransjen innen besøksnæringene.
De regionale næringene er sammensatt av både «manuelle» yrker som bygg og anlegg og transport, og
«kontoryrker» som finans og forretningsmessig tjenesteyting. Det er en forholdsvis god representasjon av arbeidsplasser i alle bransjene i de regionale næringene. Unntaket er utleie av arbeidskraft, en bransje som er forholdsvis liten.
2.2.2 Strategiske typer
I attraktivitetsmodellen opererer vi med attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting.
Bedriftsattraktivitet er spesielt knyttet til
basisnæringene, fordi dette er bransjer som stort sett eksporterer varer og tjenester ut fra stedet der de produseres. I Rv13-regionen er det flere
kommuner der basisnæringene utgjør en stor andel av sysselsettingen. Det er Vik, Odda, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Forsand og Sandnes.
Besøksattraktiviteten er spesielt knyttet til besøksnæringene. Det er tre kommuner hvor besøksnæringene er størst: Voss, Ulvik og Eidfjord.
I Balestrand, Granvin, Ullensvang og Strand utgjør netto utpendling den største andelen av
sysselsettingen. Vi kan si at dette er kommuner som i stor grad er bostedskommuner, hvor en stor andel av befolkningen arbeider i andre kommuner.
Den delen av sysselsettingen som ikke er telt med her er lokale og regionale næringer og offentlig virksomhet. Vi tenker oss at steder oppstår fordi det enten er fordelaktig å produsere der, eller at de trekker til seg besøkende, eller at det er gunstig å bo der (og samtidig mulig å pendle til andre steder).
Offentlig virksomhet og regionale næringer kommer til etter hvert, men er ikke en drivkraft.
I den nederste figuren ser vi samme graf, men for 2000. Da utgjorde basisnæringene mye større andel av sysselsettingen i mange kommuner. Balestrand og Granvin var basiskommuner da, men har nå blitt bostedskommuner. Eidfjord har gått fra å være bostedskommune til besøkskommune. Voss har styrket sin profil som besøkskommune.
Det er et generelt trekk at basisnæringene utgjør en stadig mindre del av sysselsettingen. Flere bransjer i de tradisjonelle basisnæringene har krympet ganske mye, og kommuner med mye av sysselsettingen i slike bransjer må omstille seg til å leve av andre ting.
Figur 10: Andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og nettopendling i 2013
Figur 11: Andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og nettopendling i 2000.
21,8 24,2 16,4
31,0 26,0 22,7
27,8 16,5 8,6
12,6 14,8 10,1
26,8 16,7
16,5 6,4
10,6 7,8
10,0 11,2
14,3 11,1
22,9 18,2 5,2
20,4 7,7
9,9
8,3 13,2
30,8 9,6
-5,8
13,3 -4,2
26,7 21,1 17,4
34,3 4,8
10,6 18,7
-20 0 20 40
Sandnes Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vik Balestrand
Pendling Besøk Basis
24,6 35,0 15,6
35,2 29,3
32,1 32,8 16,4
16,1 15,5
26,8 15,6
29,7 13,1
19,1 3,5
10,1 7,4
9,7 11,9
15,4 13,1
15,7 18,6 12,2
18,9 10,1 10,4
6,2 10,0
33,2 5,7
4,7 9,8 -10,1
22,8 17,5 4,3
14,3 8,8 8,3 9,7
-20 0 20 40
Sandnes Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vik Balestrand
Pendling Besøk Basis
2.3 Strukturelle forhold og attraktivitet
Vi har nå beskrevet utviklingen i de enkelte strategiske næringstypene. Det neste spørsmålet er hvorfor utviklingen har vært slik. Kan vi avdekke de viktigste drivkreftene bak den faktiske
utviklingen?
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Besøks- attraktivitet Basis
attraktivitet
Befolknings- vekst
Flytting
Stat og fylke
Næringsliv Arbeidsplass-
vekst
Fødsels- balanse
Kommune
Regional attraktivitet
Lokale næringer
Strukturelle forhold
Strukturelle forhold
Strukturelle forhold
Figur 12: Attraktivitetsmodellen. Den delen av modellen som omhandler arbeidsplassutvikling. Næringslivet inndeles i næringstyper. Veksten i næringstypene skyldes strukturelle forhold eller attraktivitet.
Vi vil i resten av dette kapittelet analysere hvor mye av utviklingen i de tre næringstypene som kan forklares av strukturelle forhold, og hvor mye som har sin forklaring i interne forhold. Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad i regionen, men som har en signifikant påvirkning på næringslivets utvikling.
Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» i regionen. Det vil si at næringslivet utvikler seg som statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom
utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det på at det har skjedd noe spesielt i regionen som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og effektivt næringsarbeid i regionen, vil det kunne føre til at utviklingen blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy.
Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Og så kan det være spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene.
Attraktivitetsanalysene vil derfor gi en pekepinn, men må tolkes med varsomhet, og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet.
2.4 Bransjestruktur
Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, og da spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner, og fordi utviklingen i den enkelte bransjen i basisnæringene svinger sterkt.
Hvilke bransjer har en kommune mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall
arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet, og dele på tilsvarende andel på
landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Dersom LQ er lik 1, betyr det at andelen arbeidsplasser på stedet er like høy som i landet som helhet.
I den øverste figuren har vi brukt Sandnes som et eksempel. Sandnes har en relativt stor andel av arbeidsplassene i næringer som olje- og
gassutvinning, tjenester til olje- og gassutvinning, gruve, sand, stein-utvinning og
tekniske/vitenskapelige tjenester. I den nederste figuren ser vi at dette er bransjer som har hatt sterk vekst mellom 2000 og 2013. Sandnes har dermed hatt en meget gunstig bransjesammensetning, med relativt store andeler i vekstbransjer og små andeler i bransjer med nedgang. I andre kommuner i Rv13- regionen har det vært motsatt. Kommuner som Sauda og Odda har hatt mye prosessindustri, en bransje som har hatt sterk nedgang. Disse kommunene har da hatt en ugunstig bransjesammensetning.
Kommunenes bransjesammensetning forklarer ganske mye av utviklingen. Det er interessant å trekke ut hvor mye av utviklingen som skyldes bransjestrukturen, fordi en da kan se hvor mye av utviklingen som ikke skyldes bransjestrukturen.
Kommuner som har hatt en bedre utvikling enn bransjestrukturen tilsier har vært attraktive.
Det er spesielt i basisnæringene bransjestrukturen har hatt stor betydning. Det er fordi bransjene i basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene, samtidig med at utviklingen i de ulike bransjene har vært svært forskjellig.
Figur 13: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Sandnes, 2013.
Figur 14: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden 2000 - 2013.
1,0 0,5
4,5 0,1
0,4 0,1
1,2 0,6
4,4 1,5
0,7 1,0
1,3 0,4
1,0 1,2 1,0
1,2 0,6
0,7 1,0 0,7
1,1
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Anna industri
Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk/havbruk Gruve, sand stein Landbruk Olje og gass tjen.
Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft
BasisBesøk*Regional
-26,2 -13,3
62,9 -33,3
-0,5 -20,7
10,2 -28,6
186,6 71,2
35,4 27,7 12,9 -4,0
16,4 44,0 4,3
52,9 19,5 10,1
37,4 -12,3
42,2
-100 0 100 200
Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft
BasisBesøk*Regional
2.5 Basisnæringer, strukturelle forhold og attraktivitet
Basisnæringene betyr mye for den regionale utviklingen. Basisnæringene skaffer inntekter til regionen gjennom å selge varer og tjenester ut av regionen. Basisnæringene er også mest utsatt for konjunkturer og konkurranse. Samtidig har basisnæringene et stort potensial gjennom at de leverer varer på et nasjonalt og internasjonalt marked, og er ikke begrenset av etterspørsel i egen region.
Tabellen under viser antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Rv13-regionen i 2000 og 2013. Tabellen viser endring i absolutte tall, prosentvis endring og vekstimpuls. Vekstimpulsen er endringen målt som andel av samlet sysselsetting, og er sammenliknet med vekstimpulsen nasjonalt. Begrepet vekstimpuls er ikke like intuitivt som arbeidsplassvekst, men den sier mer om hvordan veksten har bidratt til vekst i samlet sysselsetting enn det arbeidsplassveksten alene gjør. Gitt at et sted har én arbeidsplass innen en bransje, og at antall arbeidsplasser øker til to. Da har den prosentvise veksten vært på 100 prosent, men den ekstra arbeidsplassen har neppe bidratt til mye sysselsettingsvekst. Når vi ser på vekstimpulser, ser vi hvordan veksten bidrar i forhold til samlet
sysselsetting.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Rv13-regionen i 2000 og 2013. Absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls i Rv13-regionen og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis.
Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls
Vekstimpuls Norge
Industri
Anna industri 2 332 1 639 -693 -29,7 -1,3 -0,8
Næringsmidler 972 811 -161 -16,6 -0,3 -0,3
Olje og gass utvinning 1 109 1 762 653 58,9 1,2 0,4
Prosessindustri 1 035 955 -80 -7,7 -0,1 -0,7
Verkstedindustri 3 237 1 918 -1 319 -40,7 -2,4 0,0
Natur
Fisk 150 198 48 32,0 0,1 -0,2
Gruve 270 382 112 41,5 0,2 0,0
Landbruk 2 004 1 354 -650 -32,4 -1,2 -0,7
Tekn tjenester
Olje og gass tjen. 202 2 284 2 082 1030,7 3,8 1,0
Teknisk/vitenskap 918 1 897 979 106,6 1,8 1,3
Tele og IKT 753 746 -7 -0,9 0,0 0,7
12 982 13 946 964 7,4 1,8 0,8
Sysselsatte 54 957 68 224 13 267 24,1
Fra 2000 til 2013 har Rv13-regionen økt antall arbeidsplasser i basisnæringene fra 12 982 til 13 946. Det har vært kraftig vekst i olje- og gassutvinning, tjenester til olje og gass og
teknisk/vitenskapelige tjenester. Andre bransjer har hatt nedgang, som verkstedindustri, landbruk og anna industri.
Sett i forhold til andre deler av landet har
verkstedindustri, anna industri og landbruk utviklet seg mer negativt og skapt sterkere negative
vekstimpulser.
I den nederste figuren ser vi at Sandnes dominerer når det gjelder basisnæringene i regionen.
Figur 15: Antall arbeidsplasser i basisnæringene i regionene i Rv13-regionen fra 2000 til 2013.
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
Balestrand Vik Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Sandnes
2.5.1 Nivå basisnæringer
I figuren til høyre ser vi hvordan nivå og
sammensetning av basisnæringene varierer mellom kommunene i Rv13 regionen. Hjelmeland har relativ mest basisnæringer, og er rangert som nummer 41. Det betyr at det er 40 kommuner i landet med enda høyere nivå av basisnæringer.
Odda, Vik og Suldal er også kommuner med mye basisnæringer.
Odda og Sauda har spesielt høy andel av
sysselsettingen i industrien. Hjelmeland, Suldal og Forsand har en stor andel innenfor landbruk.
Sandnes har spesielt mye av teknologiske tjenester.
Her er Sandnes nummer sju av kommunene i landet.
I kommuner som Eidfjord, Voss og Ulvik er det lite basisnæringer.
2.5.2 Vekstimpulser
Det har vært stor variasjon i veksten i
basisnæringene. De fleste stedene har hatt negative vekstimpulser fra industrien og de naturbaserte næringene, og positive vekstimpulser fra de teknologiske tjenestene.
Kommuner som Granvin, Sauda, Eidfjord, Odda og Suldal har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. For disse kommunene tilsvarer
industrinedgangen mer enn fem prosent av samlet sysselsetting i kommunen.
Ullensvang, Vik, Forsand og Granvin har mistet mange arbeidsplasser i de naturbaserte næringene.
Suldal er en av få kommuner som har hatt vekst i naturbaserte næringer, på grunn av vekst i utvinning av stein.
Sandnes, Strand, Ullensvang og Vik har fått sterke vekstimpulser fra vekst i tekniske tjenester.
Figur 16: Nivå på basisnæringene i 2013, dvs. antall arbeidsplasser som andel av sysselsettingen i fylkene og i Norge. Rangering mht. samlet nivå blant de 428 kommunene i landet er vist til venstre.
Figur 17: Vekstimpulser i basisnæringene, 2000-2013, i kommunene i Rv13-regionen fra 2000 til 2013.
Rangering for samlet vekstimpuls blant de 428 kommunene i landet er vist til venstre.
5,9 5,1 2,9
8,5 11,1 4,9
11,3 9,4
20,7 11,8 8,3
16,3 26,0 14,4
2,2 3,9 8,6
5,0 2,6 6,9
4,8 1,1
1,4 11,9 16,8
6,9 1,1 15,9
2,8 4,6
11,4
0 5 10 15 20 25 30
Eidfjord Voss Ulvik Granvin Strand Ullensvang Balestrand Sandnes Sauda Forsand Suldal Vik Odda Hjelmeland
36634330226522922822312611310177695941
Industri Natur Tekn tjenester
-15 -10 -5 0 5 10 15
Granvin Sauda Eidfjord Odda Forsand Voss Ulvik Suldal Hjelmeland Vik Ullensvang Balestrand Strand Sandnes
403369321314307273248232223214160593223
Industri Natur Tekn tjenester
2.5.3 Dekomponering av veksten i basisnæringene
For å analysere arbeidsplassutviklingen må vi skille strukturelle forhold fra attraktivitet.
Bransjesammensetningen i næringslivet er et strukturelt forhold som er vanskelig å påvirke lokalt, hvert fall på kort sikt. Vi har sett at
kommunene i Rv13-regionen har ganske forskjellig bransjestruktur i basisnæringene, og da må vi forvente at veksten også har blitt ulik. Dette må vi justere for, for å kunne se hvordan utviklingen har vært, gitt forutsetningene.
Vi dekomponerer veksten i basisnæringene i
nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst.
Den bransjejusterte veksten er vekst utover det den nasjonale veksten og bransjeeffekten skulle tilsi. Vi bruker den bransjejusterte veksten som et mål på bedriftsattraktiviteten i basisnæringene.
I den øverste figuren ser vi de grå søylene som viser hvordan konjunkturene i Norge har slått ut. I perioden 2006-2008 var det høykonjunktur med sterk vekst i basisnæringene. Etter finanskrisen ble det nedgang i basisnæringene, men i de siste par årene har det igjen blitt gode tider for
basisnæringene i Norge. Rv13-regionen har hatt en fordelaktig bransjestruktur i de siste periodene også, men det kommer mest av at Sandnes har en gunstig bransjestruktur.
I figur 19 ser vi hvordan nasjonal vekst og bransjestrukturen har påvirket hver enkelt
kommune i Rv13-regionen den siste treårsperioden, som er den siste søylen i figur 18.
De fleste kommunene i regionen har hatt en
ugunstig bransjestruktur, med mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Bare Sandnes og Strand har hatt en gunstig bransjestruktur.
Balestrand, Suldal, Odda og Sauda har likevel klart seg bra, og har hatt en mye bedre utvikling enn forventet. Disse kommunene har dermed vært attraktive for basisnæringene. Motsatt har det vært i Ullensvang og Vik, som har en mye svakere utvikling i basisnæringene enn forventet.
Figur 18: Arbeidsplassveksten i basisnæringene i Rv13- regionen dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 19: Vekstimpulser i basisnæringene i kommunen fra 2011 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst,
bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering mht.
bransjejustert vekst -0,8
-0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Arbeidsplassvekst
-5 -3 -1 1 3
Ullensvang Vik Strand Ulvik Sandnes Forsand Granvin Eidfjord Hjelmeland Voss Sauda Odda Suldal Balestrand
404384313306277246224221209195121807030
Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert
2.6 Besøksnæringer, befolkningseffekt og besøksattraktivitet
Besøksnæringer er ikke bare turisme. Handelsbransjen er størst blant besøksnæringene.
Besøksnæringene omsetter mest til egen befolkning. Steder med befolkningsvekst kan derfor forvente arbeidsplassvekst i besøksnæringene. Dette må vi justere for når vi skal analysere arbeidsplassutviklingen
i besøksnæringene.
Tabellen under viser antall arbeidsplasser i besøksnæringene, endring, både i antall og i prosent, samt vekstimpulser. Vekstimpulsene er sammenliknet med vekstimpulsene på landsbasis.
Tabell 3: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Rv13-regionen i 2000 og 2013, absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis i samme periode.
Bransje 2000 2013 Endring antall Endring
% Vekstimpuls Vekstimpuls Norge
Aktivitet 1 035 1 317 282 27,2 0,5 0,5
Handel 6 084 7 127 1 043 17,1 1,9 1,2
Overnatting 895 927 32 3,6 0,1 -0,1
Servering 927 986 59 6,4 0,1 0,3
8 941 10 357 1 416 15,8 2,6 2,0
Fra 2000 til 2013 har det vært en øking på 1 416 arbeidsplasser innen besøksnæringene. Dette tilsvarer 2,6 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i besøksnæringene vært lavere. På landsbasis har veksten i antall
arbeidsplasser tilsvart 2 prosent av sysselsettingen.
Rv13-regionen har hatt sterkere vekstimpulser enn landet i handel og overnatting, men svakere vekstimpulser fra serveringsbransjen.
Vi ser at Sandnes også dominerer når det gjelder besøksnæringer. Sandnes har mye handel. Voss har også mye besøksnæringer.
Figur 20: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i kommunene i Rv13-regionen fra 2000 til 2013.
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Sandnes Forsand Strand Hjelmeland
Suldal Sauda Odda Ullensvang
Eidfjord Ulvik Granvin Voss
Vik Balestrand
2.6.1 Nivå besøksnæringer
Nivået på besøksnæringene varierer ganske mye mellom kommunene i regionen. Eidfjord har den høyeste andelen, og er rangert som nummer 13 av alle kommunene i landet. Voss, Ulvik og Sandnes har også en høy andel besøksnæringer. Eidfjord, Voss og Ulvik har en høy andel i
overnattingsbransjen, som viser at det er
turistkommuner. Sandnes har høy andel i handel, og lite av de andre besøksbransjene, noe som viser at Sandnes er et regionalt handelssenter.
2.6.2 Vekstimpulser
Eidfjord er også den av kommunene i Rv13- regionen som har hatt de sterkeste vekstimpulsene etter 2000. Det har vært kraftig vekst i overnatting, handel og aktivitetsnæringer. Eidsfjord er rangert som nummer seks i landet når det gjelder
vekstimpulser. Sandnes, Strand, Voss og Forsand har også fått vekstimpulser fra sine besøksnæringer.
Mange av kommunene har hatt nedgang i besøksnæringene. Det ser vi av rangerings- nummeret. I Granvin, Ullensvang og Vik har det vært en spesielt svak utvikling. Disse kommunene er rangert blant de 28 svakeste i landet i denne
perioden.
Figur 21: Nivå besøksnæringer i kommunene i Rv13, 2013. Nivået er antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting.
Figur 22: Vekstimpulser fra besøksnæringene i
kommunene i Rv13, 2000-2013. Vekstimpulsene er målt som vekst i antall arbeidsplasser fra 2000-2013 som
0 5 10 15 20
Granvin Forsand Vik Hjelmeland Balestrand Suldal Strand Ullensvang Sauda Odda Sandnes Ulvik Voss Eidfjord
39736431230722221720218318011372472613
Aktivitet Handel Overnatting Servering
-4 -2 0 2 4 6 8
Granvin Ullensvang Vik Odda Ulvik Balestrand Sauda Suldal Hjelmeland Forsand Voss Strand Sandnes Eidfjord
415412403396394355315256221967050276
Aktivitet Handel Overnatting Servering
2.6.3 Dekomponering av veksten i besøksnæringene
Vi dekomponerer vekstimpulsene fra
besøksnæringene i Rv13-regionen i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Dersom befolkningsveksten har vært høyere enn
befolkningsveksten på landsbasis, vil stedet forvente å få vekst i besøksnæringene, og da vil
befolkningseffekten være positiv, og vice versa.
Vekst i besøksnæringene som ikke skyldes nasjonal vekst eller befolkningseffekt kaller vi
besøksoverskudd. Besøksoverskuddet bruker vi som mål på om stedet har vært attraktivt for besøk.
Frem til 2009 var den nasjonale veksten i besøksnæringene positiv. Etter 2009 har det ikke vært særlig vekst i besøksnæringene i Norge. Vi kan se at veksten i besøksnæringene i Rv13-regionen var sterk fram til 2009, og at det først kom av at den nasjonale veksten var sterk. I årene fra 2002 til 2004 var veksten i besøksnæringene i Rv13- regionen høyere enn forventet. Befolkningseffekten har ikke vært særlig sterk. Det kommer av at den samlede veksten i Rv13-regionen ikke har vært særlig forskjellig fra veksten på landsbasis.
I de to siste periodene har besøksnæringene utviklet seg svakere enn den nasjonale veksten og
befolkningsveksten skulle tilsi. Det tolker vi som at regionen ikke har vært særlig attraktiv for besøk de siste årene.
I figur 24 ser vi hvordan vekstimpulsene i de siste perioden 2011-2013 kan dekomponeres i nasjonal vekst, befolkningseffekt og endring i
besøksoverskudd.
Ulvik har hatt sterk vekst i besøksnæringene, selv om folketallet har utviklet seg svakt. Ulvik har dermed vært attraktiv for besøk i denne perioden, og er rangert på andreplass av alle kommunene med hensyn til besøksattraktivitet i denne perioden.
Eidfjord og Balestrand har også hatt en sterk utvikling i besøksnæringene i denne perioden.
Stand, Sandnes og Forsand er de eneste kommunene med en positiv befolkningseffekt, men har hatt en svak utvikling av besøksnæringene i forhold til befolkningsutviklingen.
Figur 23: Vekstimpulser fra besøksnæringene i Rv13- regionen, 2000-2013, dekomponert i nasjonalt vekst, befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 24: Vekstimpulser fra besøksnæringene fra 2011 til 2013 i kommunene dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd.
-0,2 -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Nasjonal vekst Befolkningseffekt Besøksoverskudd Arbeidsplassvekst
-2 -1 0 1 2 3 4
Hjelmeland Forsand Sandnes Granvin Sauda Strand Odda Vik Suldal Voss Ullensvang Balestrand Eidfjord Ulvik
40338133028426424924319016115410424102
Nasjonal vekst Befolkningseffekt Besøksoverskudd
2.7 Regionale næringer, struktur og attraktivitet
De regionale næringene er sammensatt av mange ulike bransjer. På landsbasis er det de regionale næringene som er størst og som vokser mest, hvis vi ser bort fra offentlig sektor. De regionale næringene er mest konsentrert i de store byene, men de aller fleste kommuner, også
små, har en viss grad av regionale næringer, f.eks. bygg og anlegg, transport og forretningsmessige tjenester.
Tabell 4: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i Rv13-regionen i 2000 og 2013, absolutt endring, prosentvis endring, og vekstimpuls i hhv. Rv13-regionen og Norge fra 2000 til 2013.
Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge
Agentur og Engros 2 066 2 145 79 3,8 0,1 0,2
Bygg og anlegg 3 254 5 997 2 743 84,3 5,0 3,1
Diverse 2 495 2 266 -229 -9,2 -0,4 1,1
Finans, eiendom, utleie 1 022 1 185 163 15,9 0,3 0,3
Forr tjenesteyting 1 319 2 417 1 098 83,2 2,0 1,5
Transport 1 997 2 469 472 23,6 0,9 -0,8
Utleie av arbeidskraft 796 1 175 379 47,6 0,7 0,6
Totalsum 12 949 17 654 4 705 36,3 8,6 6,1
Sysselsatte 54 957 68 224 13 267 24,1
Fra 2000 til 2013 har det blitt 4 705 flere arbeidsplasser i de regionale næringene. Dette tilsvarer 8,6 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i de regionale næringene tilsvart 6,1 prosent av sysselsettingen.
Bygg- og anleggsbransjen har bidratt mest til veksten i de regionale næringene. Det har blitt skapt 2 743 flere arbeidsplasser i bygg- og anleggsbransjen i Rv13-regionen fra 2000 til 2013. Veksten i antall arbeidsplasser innen forretningsmessig tjenesteyting har også bidratt positivt til vekstimpulsene.
Vi kan se av figur 25 at Sandnes og Voss har de aller fleste arbeidsplassene i de regionale næringene. Vi kan også se at det har vært en nedgang i de regionale næringene det siste året, spesielt i Sandnes.
Figur 25: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i 0
2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Sandnes Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Odda Ullensvang Eidfjord
Ulvik Granvin Voss
Vik Balestrand
2.7.1 Nivå, regionale næringer
Suldal, Sandnes og Voss har høyest andel av de regionale næringene. Sandnes og Voss er regionale sentra, og det er derfor ikke overraskende at de har en høy andel av regionale næringer. Suldal har en høy andel fordi de har mange arbeidsplasser innenfor veitransport.
Ulvik og Eidfjord har svært liten andel av de regionale næringene.
2.7.2 Vekstimpulser
Utviklingen i de regionale næringene er også mindre dramatisk enn i basisnæringene. Men siden de regionale næringene er størst, får arbeidsplass- utviklingen i de regionale næringene stor betydning.
Sandnes, Suldal og Voss har også hatt de sterkeste vekstimpulsene fra de regionale næringene fra 2000 til 2013. De regionale næringene har hatt sterk vekst i Norge i denne perioden, og det er derfor normalt at kommunene har fått vekstimpulser. Til tross for at de regionale næringene har vokst på landsbasis er det flere av kommunene i regionen som har hatt nedgang i de regionale næringene.
Nedgangen har vært særlig sterk i kommuner som Granvin, Odda, Ullensvang og Ulvik. Vi ser av rangeringsnummeret at Ulvik er rangert sist av alle kommunene i landet når det gjelder utviklingen i de regionale næringene, og at det har vært nedgang i alle bransjene i de regionale næringene.
Figur 26: Nivå på de regionale næringene i fylkene og i landet som helhet i 2013. Nivået er målt som antall arbeidsplasser som prosent av sysselsettingen.
Figur 27: Vekstimpulser fra de regionale næringene fra 2000 til 2013 i fylkene og landet som helhet.
Vekstimpulsene er målt som endring i antall arbeidsplasser som prosent av sysselsettingen.
0 10 20 30 40
Eidfjord Ulvik Strand Ullensvang Forsand Sauda Vik Balestrand Granvin Odda Hjelmeland Voss Sandnes Suldal
418416325313312289247239226218178847528
Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse
Finans, eiendom, utleie
Forr tjenesteyting Transport
-15 -10 -5 0 5 10 15
Ulvik Ullensvang Odda Granvin Hjelmeland Balestrand Vik Strand Eidfjord Sauda Forsand Voss Suldal Sandnes
428424415411388379337316254205104874520
2.7.3 Dekomponering av veksten
Som for basisnæringene dekomponerer vi vekstimpulsene fra de regionale næringene i
nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst.
Den bransjejusterte veksten er et mål på attraktiviteten i de regionale næringene.
Bransjeeffekten er mindre i de regionale næringene enn i basisnæringene. De fleste steder har en viss miks av de regionale næringene, og derfor er ikke bransjesammensetningen like utslagsgivende for veksten som den er i basisnæringene.
Vi kan se at det var en ganske sterk nasjonal vekst i de regionale næringene fram til 2009. I Rv13- regionen var veksten mye sterkere enn hva den nasjonale veksten skulle tilsi fram til 2012. I den siste perioden har det plutselig blitt nedgang i de regionale næringene i regionen. Denne nedgangen ser ikke ut til å ha noe å gjøre med nasjonale konjunkturer eller bransjesammensetning. Dermed har regionen gått fra å være attraktiv for de
regionale næringene i mange år til plutselig å bli lite attraktive. Vi så tidligere at Sandnes har svært mange av arbeidsplassene i regionen, og figuren reflekterer dermed mest utviklingen i Sandnes.
I figur 29 kan vi se utviklingen i hver enkelt kommune i den siste perioden 2011-2013, som er den siste søylen i figur 28.
I Voss, Forsand og Vik har utviklingen vært god, men i alle de andre kommunene har utviklingen vært svak. I kommuner som Balestrand, Hjelmeland og Ullensvang har de regionale næringene hatt spesielt sterk nedgang de siste tre årene.
Figur 28: Vekstimpulser fra de regionale næringene i Rv13-regionen fra 2000 til 2013. Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 29: Vekstimpulser fra de regionale næringene i kommunene, fra 2011 – 2013, dekomponert i nasjonalt vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst.
Vekstimpulsene er målt som endring i antall arbeidsplasser som prosent av sysselsettingen.
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Najonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Arbeidsplassvekst
-15 -10 -5 0 5
Ullensvang Hjelmeland Balestrand Granvin Ulvik Sandnes Strand Odda Sauda Eidfjord Suldal Vik Forsand Voss
4254244063773763683503452762592391605138
Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert
2.8 Oppsummering næringsattraktivitet
Vi har nå gått gjennom utviklingen i
basisnæringene, besøksnæringene og de regionale næringene. Vi har vist hvordan veksten i disse næringene kan forklares av nasjonal vekst og strukturelle forhold.
I figuren til høyre kan vi se at arbeidsplassveksten var rundt null i 2003 (perioden 2001-2003) for så å øke til over tre prosent i 2008. Deretter har
arbeidsplassveksten sunket igjen til omtrent null i den siste perioden. Mye av denne utviklingen skyldes nasjonal vekst. Det var høykonjunktur i Norge i de årene veksten var sterkest.
Næringsattraktiviteten har bidratt positivt i de fleste periodene, men ikke i den siste perioden. Da bidro næringsattraktiviteten ganske negativt.
I figur 31 kan vi se hvordan nasjonale konjunkturer, struktureffekter og
næringsattraktivitet har bidratt til veksten i næringslivet i hver enkelt kommune for perioden etter finanskrisen.
Det nasjonale bidraget er nesten usynlig i denne perioden, fordi det nesten ikke har vært vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge i denne perioden.
Sandnes har hatt en veldig gunstig bransjestruktur i denne perioden, mens de andre kommunene har hatt en ugunstig bransjestruktur, men i varierende grad. Odda har hatt den mest ugunstige
bransjestrukturen av alle kommunene i Rv13- regionen.
Kommuner som Suldal, Balestrand, Voss og
Eidfjord har hatt en vekst i næringslivet som er mye bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. De har dermed hatt høy næringsattraktivitet.
Ullensvang, Hjelmeland og Sandnes har hatt svakest næringsattraktivitet. I Sandnes har det likevel vært vekst, fordi de har mange bedrifter i vekstbransjer.
Figur 30: Vekstimpulser fra næringstypene dekomponert i nasjonalt bidrag, strukturelle faktorer og
næringsattraktivitet, i Rv13-regionen. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 31: Vekstimpulser dekomponert i nasjonalt bidrag, struktur og næringsattraktivitet, 2008 - 2013.
-2 -1 0 1 2 3
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Regional attraktivitet Besøksattraktivitet Basis attraktivitet Nasjonalt bidrag Strukturelle faktorer Arbeidsplassvekst
-12 -8 -4 0 4 8 12 16
Ullensvang Hjelmeland Sandnes Granvin Ulvik Odda Vik Strand Forsand Sauda Eidfjord Voss Balestrand Suldal
41833832830727225021918616211394474116
Nasjonalt bidrag Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet
3. Bostedsattraktivitet
Vi har nå beskrevet og analysert utviklingen når det gjelder arbeidsplasser. I dette kapittelet skal vi se spesielt på bostedsattraktivitet. Steder som er attraktive som bosted trekker til seg innflyttere og holder på de som allerede bor på stedet. Slike steder får bedre befolkningsutvikling
enn arbeidsplassveksten tilsier. Høy bostedsattraktivitet gjør det også lettere for næringslivet å rekruttere ansatte.
Vi skal nå analysere flyttingen på bakgrunn av arbeidsplassveksten. Hvordan er sammenhengen mellom arbeidsplassveksten og flyttingen? Er det andre forhold enn arbeidsplassveksten som har vært drivkrefter, og som har ført til at stedet har fått flere innflyttere?
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Besøks- attraktivitet Bedrifts-
attraktivitet
Befolknings- vekst
Flytting
Andre forhold
Offentlige arbeidsplasser
Strukturelle
forhold Næringsliv
Arbeidsplass- vekst
Fødsels- balanse
Figur 32: Attraktivitetsmodellen, og de delen vi skal fokusere på i dette kapittelet.
Det er viktig å avdekke sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflyttingen. Når vi kjenner denne sammenhengen, kan vi finne ut av hvor mye av flyttingen som skyldes andre forhold. Etterpå skal vi se nærmere på disse andre forholdene. Det er noen strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen i stor grad. Til slutt kan vi finne ut om stedene er attraktive som bosteder.
