[publikasjonen i pdf]

(1)

1939 Nr. 6

STATISTISKE MEDDELELSER

UTGITT AV

DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ

Bulletin Mensuel du Bureau Cenral de Statistique du Royaume de Norvège

1NNHOLD

Side De nordiske statistiske møter 1889-4939 . 255 Köniunkturoversikt 262

Konjunkturtabell 263

Arbeidslønna i jordbruket 1938-1939 279 Tømmerfløtingen i norske vassdrag i året 1938 286 Ihendehaverobligasjonsgjelden 1938 296 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte

emisjoner i 2nee halvår• 1938 302

Fattigvesenet i 1938 303

Dyrevernsnenandenes virksomhet i 1938 1.. 805 Norges skipsfart i 1938 306 Handelsomsetningen med forskjellige land . :314

Detaljomsetningen 320

Utvandringen 324

Kjøttkontrollen 324

Månedsopgaver innsendt til Bank- og Spare- bankinspeksjonen fra private norske aksje-

bau , 325

Månedso aver innsendt til Bank- og Spare- bankinspeksjonen fra større sparebanker 326

Engrosprisindeks • 327

Leveomkostninger og detaljpriser 328 Trafikk og inntekter ved Telegrafverket 331

Postverkets inntekter 331

Tilvirking av øl 331

Tilvirking av brennevin, gjærspiritus og

etyleter 331

Statsregnskapets inntekter månedsvis 332

Byggevirksomhet 334

Pages Les conférences des administrations stati-

stiques des pays nordiques 255 Aperçu dés conjonetures 262

Tableaux miMsueli; 263

Salaires des ouvriers agricoles 1938-1939 279 Flottage du bois sur les fleuves et les lacs

de la Norvège en 1938 286 Dettes consolidées en 1938 296 Sociétés par actions registrées et émissions

publiques 2nd semestre 11938 302 Assistance publique en 1938 303 L'tetivité des commissions protectrices des

aniMaux ' 305

Navigation de la Norvège en 1938 306 Mouvement chi" commerce avec les différents

pays 314 MoUvertient d'affaires du commerce de détail 320 ]migration vers les pays transatlantiees .0 324 Viandées contrôlées I. ³²⁴ 'Banques privées par actions : Résumé des

douneet Mensuelles 325

Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé des données mensuelles 326 Indice des prix de gros 327 Coût de la vie et prix de détail 328 Télégraphes et téléphones de l'gtat: Trafic et

recettes 331

Recettes des postes 331

Fabrication de la bire 331 , Fabrication de l'eau de , yle etc. 331 ,, Recettes, de l']tat par Mois 332 Industrie d'Il bâtiment 334

OSLO

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

1 939

Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. hefte kr. 0,60 57. årgang

(2)

De nordiske statistiske meter

1889^-1939.

I juli 1939 er det 50 år siden det for første gang ble holdt et nordisk statistisk møte. De nordisk-statistiske muter kom i stand etter initiativ av direktør A. N. K i æ r. Det var høsten 1888 at han ble enig med sjefene for den danske og svenske statistikk om å holde et møte i Kristiania i 1889. Det heter i beretningen om det første mote: «I Hensigt saavidt muligt at fremme en større Ensartethed mellem de officielle statistiske Pu- blikationer i de tre nordiske Riger, blev det, under Forudsætning af de respektive Regjeringers Samtykke, mellem Cheferne for de statistiske Bu- reauer i Høsten 1888 aftalt, at de skulde modes i Kristiania i 1889 og senere efter ny Overenskomst samles til fælles Forhandlinger afvexlende i hvert af de tre Landes Hovedstæder.» Møtenes hensikt var først og fremst å skape større enhet i de statistiske publikasjoner i Danmark, Sverige og Norge.

Siden 1889 er det holdt 16 møter. Det møte som blir holdt den 26. og 27. juni i år blir det 17de.

I de første år ble møtene holdt hvert år, nemlig i Kristiania i 1889, i Stockholm i 1890 og i Kobenhavn i 1891. Så går det 3 hr før man får det neste møte i Kristiania i 1894 og 3-års terminen gjelder for de 2 føl- gende møter, nemlig i Stockholm i 1897 og i Kobenhavn i 1900. Neste møte ble holdt 4 år etter i Kristiania i 1904. Etter 1905 ble det et brudd i møtene og først i 1912 ble det så igjen holdt et møte i Stockholm. Neste mote ble holdt året etter i 1913 i Kobenhavn. Det var det siste mote direktør Kiær deltok i før han tok sin avskjed. Under krigstiden ble det holdt et møte i Kristiania i 1917. Så bar vi et møte i Stockholm i 1920 og et i Kobenhavn i 1921. På det neste møte i Kristiania i 1924 kommer Finnland med. Og på møtet i Stockholm i 1927 kommer også island med.

SA fra dette år av omfatter møtene embetsverkene i alle de 5 nordiske land.

Etter 1927 ble det holdt et møte i 1931 i Helsingfors og et i Kobenhavn i 1936.

alle møtene til og med 1917 deltok bare sjefene for de statistiske byråer. Fra 1920 av begynner sjefene å bli ledsaget av spesialister fra sine embetsverk, og fra 1931 av begynner representanter for andre statistiske embetsverk enn sentralbyråene å delta i møtene. Dette har i virkeligheten bare betydning for Finnland og Sverige, som ikke har en sentralisert statistikk.

Det sier seg selv at møtenes karakter har forandret seg noe i tidens

løp. Den første tid samlet diskusjonen seg sterkest om å få ensartethet i

oppbygging av folketellinger og annen løpende statistikk. Men ved siden av

dette ble det også tatt opp til felles drøfting enkelte spørsmål av mer meto-

dologisk art, som kunne ha interesse for den offisielle statistikk slik som

eks. den representative metode. I etterkrigsårene, særlig fra møtet i

(3)

Kobenhavn i 1 92 1 av, har møtenes karakter skiftet noe, fordi man ikke har tatt sikte på å nå fram til faste felles regler for statistikken i landene. En.

gikk en del år mer over til å drøfte prinsippene for statistikkens oppbyg- ging og kom på denne måten inn på mange forhold som ikke kunne være gjenstand for beslutning. Dette gjelder ikke formen og innholdet av år- bøkenes internasjonale del. Om denne del av årbøkene er det nå kommet i gang et fast samarbeid mellom de nordiske land. I den aller siste tid fra møtet i Kobenhavn i 1936 av har man igjen tatt opp den opprinnelige tanke om å få statistikken mer ensrettet.

Det var mange forhold som gjorde at man kom noe bort fra den opp- rinnelige hensikt med møtene. Forst og fremst var grunnen den at de reso- lusjoner som ble vedtatt på møtene, ikke ble gjennomført. Dernest kom den ting til at statistikken i alle land i dette tidsrom har utviklet seg meget sterkt.

Mye av den statistikk som er skapt er kommet opp til forskjellig tid i de forskjellige land og det har ikke vært det faste grunnlag for samarbeid som den gang da statistikkens omfang noenlunde var det samme i alle landene. Det som har virket til at en har tatt opp linjen fra tidligere tid, er først og fremst at det internasjonale arbeid med den økonomiske statistikk har fått en fastere form gjennom den konvensjon om økonomisk statistikk, som ble sluttet i Folkeforbundet i 1 928. Detaljreglene etter denne konvensjonen har etter hvert gjennom den ekspertkomité som arbeider i Genève fått fast form og da alle de nordiske land er tilsluttet konvensjonen, så har dette dannet et grunnlag for nærmere samarbeid. Det er naturlig at disse landene har nyttet de statistiske møter til a, overveie den stilling de skal ta til forslagene fra Genève. Men det er en annen ting å merke ved disse internasjonale f or- slagene, de har på sett og vis gjort det lettere for de nordiske land å trekke opp ensartede retningslinjer for sin statistikk.

Ved siden av disse nordiske møter har det i tidens løp vært holdt mange konferanser om enkelte grener av statistikken. Dette gjelder først og fremst handelsstatistikken hvor samarbeidet til sine tider har vært meget intimt. Etter motet i Kobenhavn i 1936 har det vært holdt møter mellom embetsmenn fra landene om forskjellige grener av den økonomiske statistikk og om folketellingene.

Forhandlingene på møtene er trykt av de forskjellige statistiske byrder.

De inneholder en rikdom av opplysninger om statistikken i de nordiske land og de inneholder avhandlinger om statistiske metoder av stor verdi. En oversikt over de emner som har vært behandlet på møtene er gitt i bilaget til denne artikkelen.

Disse nordiske møtene var inntil møtet i Stockholm i 1927 utelukkende et møte mellom sjefene for de statistiske embetsverk i de nordiske land.

1

927 ble det umiddelbart etter dette motet holdt et alment nordisk stati- stikermote i Stockholm. Som innbyder sto Statistiska Foreningen i Sverige.

Også møtet i Kobenhavn i 1 936 ble fulgt av et alment statistisk møte og

(4)

et slikt møte blir også holdt i Oslo i juni i år. Dette har naturligvis bidratt til at de nordiske statistiske møter mellom embetsverkene i høyere grad enn.

i 1920-årene konsentrerer seg om de rent praktiske oppgaver: å gjøre stati- stikken mer ens i landene.

Av alle dem som har tatt del i disse møtene er det en mann soul' først og fremst må minnes, og det er direktør A. N. Moor, ikke bare fordi han tok initia- tivet til møtene, men fordi at han :var den bærende kraft, den som alltid trodde at det var mulig å bygge statistikken mer ens opp i landene og den som kanskje var rikest på nye ideer. Han representerte også den lengste tradisjon i statistisk arbeid i Norden. Under mitt arbeid med nordisk sta- stistikk er det en ting som har slått meg og det er at vi alle i eldre tid la mye mer vekt på å sammenligne forholdene i de nordiske land enn vi gjør nå. Jeg tar som eksempel Kieers avhandlinger i norsk statistikk om be- folkningsforholdene, hvor han alltid prover å rsette de norske tall i relieff ved å trekke inn danske, svenske og finske tall. Det var vel dette også som gjorde at han følte savnet ved at sammenligningen mangen gang haltet, fordi grunnlaget for oppgavene var så ulikt. Litt etter litt er det blitt mindre sammenligning, og det henger delvis sammen med at vi er blitt mer utadvendte. Vi ser mer enn før tingene i forhold til hvordan det er også utenfor Norden. På det økonomiske område er dette tydeligst. En har likesom fått sterkere behov for å måle sin utvikling og seg selv i forhold til andre land enn de nordiske. Det er mye riktig i dette, men det er også noe galt, fordi det blir så ulike størrelser en opererer med. Det ville være å ønske at vi i mange retninger tok opp Kiærs gamle linje om et sterkere samarbeid på dette område og nyttet vår statistikk mer til sammenligning av forholdene i de nordiske land. Vi lærte på den måten bedre å kjenne hverandre, og jeg er ikke i tvil om at vi på sett og vis vil ha større ut- bytte av å lære av de land som dog tross alt står oss nærmest i sosial og økonomisk oppbygging. Ikke det at vi ikke skal se utenfor Norden. Intet er overflødig, men vi skal ikke glemme det nærmeste for det som ligger mere fjernt. Vi skulle prøve å bevare tradisjonen i de nordiske statistiske møter, slik som den var skapt av den som har grunnlagt norsk offisiell statistikk

— direktør A. N. Kiær.

Gunnar Jahn.

(5)

Møtested Tid Deltagere Emner

1 Kristiania 4-6 juli 1889 se: Tillæg No. 1 til

«Meddelelser fra det statistiske

bureau)), 7de Bind, 1890.

2 Stockholm 9-12 sept.

1890 se: Aftryck ur Sta-

tistisk Tidskrift, årg. 1890.

3 Kobenhavn 21-24 sept.

1891 se: Særtryk av Sta- tistiske Meddelelser, 3die Række, XI,

1891.

4 Kristiania 21-24 august 1894 se: Tillæg No. 1 til

«Meddelelser fra det statistiske Central- bureau», 12te Bind,

1894, 5 Stockholm 19-23

august 1897 se: Aftryck ur Sta-

tistisk Tidskrift, årg. 1897.

Överdirektör dr. E. Si- denbladh, Stockholm.

Bureauchef Marius Gad, Kobenhavn.

Direktør A. N. Kiær, Kristiania, sekretær N. R. Bull, Kristiania.

Innbudt: Dr. L. Dahl, medisinaldirektør, Kr.a.

Overdirektör dr. Elis Si- denbladh, Stockholm.

Direktør A. N. Kiær, Kristiania.

Sekretær: Aktuar Gull- berg, Stockholm.

Direktør A N. Kiaer, Kristiania.

Överdirektör dr. Elis Si- denbladh, Stockholm.

Sekretær: Aug. C. Mohr.

Direktør A. N. Kiwi-, Kristiania.

Direktør Marcus Rubin, Kobenhavn.

Sekretær: Aktuar Sund- barg, Stockholm.

«Bemærkninger vedrørende de 3 nordiske Rigers Folketcellingstabeller»

(Norge).

Promemoria ang. folkmängdens för- delning efter kön, Alder och civil- stånd samt yrken vid 1890 års folk- räkningar i Sverige, Norge och Dan- mark (Sverige).

Henstillinger som Grundlag for Be- handlingen av Sveriges, Norges og Danmarks udenrigske Omsætnings- statistik (Danmark).

Om Afholdelsen af Kreaturtællinger (Danmark).

Bemærkninger vedrørende de 3 nordiske Rigers Skibsfartsstatistik (Norge).

Promemoria ang. folkmängdens för- delning efter yrken (Sverige).

De ph det andet nordiske statistiske Mode (jfr. ovenfor) fremsatte Be- mærkninger ang. den indenlandske Skibsfart med Henstillinger under Punktene 1-4, hvilke Punkter findes optrykte her som bilag I. A. S. 18 (jfr.

«Förhandlingar vid nordiska statistiska mötet», Statistisk Tidskrift, årg.

1890, s. 138-139) samt «Nogle Til- lægsbemærkninger vedrørende Skibs- fartstatistiken» (Norge).

Promemoria ang. de nordiska rikenas redogörelser om folkmängdens årliga förän dringa r (Sverige).

Jordbrugenes Fordeling efter deres Størrelse og Driftsherre-Forhold (Dan- mark).

Statistiken over Arealets Benyttelse, Udsæden og Høsten (Danmark).

Promemoria ang. omfiinget och inne- hållet av en fabriks-statistik (Sverige).

Socialstatistik særlig forsaavidt an- gaar Arbeidslønninger samt andre Lønnings- og Indtægtsforhold (Norge).

St atistik vedr. Arbejdskonflikter (Dan- mark).

Den repræsentative Undersogelses- methode (Norge).

Sveriges, Norges och Danmarks sta - tistiska årsböcker (Sverige).

A) B)

C)

A) B) C)

A)

B) C)

A) B) C)

(6)

A Om uppgifterna ang. handels^-varornes härkomstort och destinationsort samt värde i Svenska, Norska och Danska handelsstatistiken (Sverige).

B) Nogle bemærkninger ang. folkemæng- dens fordeling efter næringsvej og livsstilling (Norge).

C) Om Befolkningens sociale Gruppering (Danmark).

A) Om Udveksling mellem de skandi- naviske Lande af visse befolknings- statistiske Opgaver. (Sverige).

B) Statistik over Statsfinantser (Dan- mark).

C) Bemærkninger vedrørende de statistiske Aarbøgers Indretning med sær- ligt Hensyn til ønskeligheden av mere Ligeartethed i de nordiske statistiske Aarbøger (Norge).

Uppgörande af plan till en gemensam skandinavisk finansstatistik.

1) Forandringer i og Udvidelse af den internationale Del av de tre nordiske Landes statistiske Aarbøger.

2) Udarbejdelsen av en Finansstatistik for de tre nordiske Lande.

1) Statistikken vedk. Statskassens Fi- nanser (Danmark).

2) De internationale tabeller i de tre nordiske landes aarbøker (Sverige).

3) Indteekts- og formuesstatistikken i de tre land (Norge).

4) Livsstillingsgrupperingen (Norge).

A) Statistik över statsinkomsterna (Sve- rige).

B) Årsböckernas internationella tabeller (Sverige).

C) Inkomst- och förmögenhetsstatistik (Danmark).

D) Befolkningens gruppering vid folk- räkningen (Norge).

E) Den danska officiella statistikens arbete under krigsåren (Danmark).

F) Finansstatistiska upplysningar til bruk för det internationella institu- tets permanenta byrå.

6 Kobenhavn 27-30 august 1900 se: Særtryk af Sta- tistiske Meddelelser, 4. Række, 7. Bind,

1900.

Kristiania 28 juni

—1 juli 1904 se: Tillæg nr. 2 til

«Meddelelser fra Det Statistiske Central- bureau», 22de Bind,

1904.

8 Stockholm 2-4 mai 1912 se: Statistisk Tid-

skrift, 1912.

9 Kobenhavn 19-20 sept.

1913 se: «Det fællesnordi- ske statistiske Mode i Kobenhavn den 19.-20. september

1913)>.

10 Kristiania 15-17 januar 1917 se: «Meddelelser fra Det Statistiske Cen- tralbureaw>, 1917.

11 Stockholm 9-12 febr.

1920 se: «Förhandlingar vid 14. Nordiska Statistiska Mötet i Stockholm 1927»,

1928.

Direktør Marcus Rubin, Kobenhavn.

Sekretær: Fullmektig Koefoed, Kobenhavn.

Överdirektör K. Siden- bladh, Stockholm.

Direktør Michael Koe- foed, Kobenhavn.

Sekretær: A. Th. Kioer.

Överdirektör L. Widell, Stockholm.

Direktor A. N. Kiær, Kristiania.

Direktor M. Koefoed, Kobenhavn.

Aktuarierne Edv. Söder- berg og F. A. Sund- berg, Stockholm.

Departementschef M.

Koefoed, Kobenhavn.

Departem.chef Adolph Jensen, Kobenhavn.

Direktør N. Rygg, Kri- stiania.

Kontorchef Dalhoff, Kø- benhavn.

Direktør Rygg, byrå- chef Toftdahl, Kri- stiania.

Överdirektör Widen, by- rAchefene Burström Arosenius og Höijer, Stockholm.

(7)

Møtested Tid Deltagere Emner 12 Kobenhavn

1

^29-31

august 1921 se: «Statistiske Med- delelser 4. Række, 64. Bind, 3. Hæfte»,

1921.

13 Kristiania 25-26 august 1924 se: «Det I3de nordiske statistiske møte holdt i Kristiania 25-26 august 1924»,

1924.

14 Stockholm 26-27 sept.

1927 se : «Förhandlingar vid 14.Nordiska Sta- tistiskaMotet i Stock- holm 1927». 1928

Direktør Gunnar Jahn, Kristiania.

Deltatt i forhandlingene: byråchef Toft- dahl, Norge, kontorchefene Henrik Peder- sen, Johs. Dalhoff og Einar Cohn, sekretær K. J. Kristensen, Dan- mark.

Motets sekretærer: H.

Cl. Nybølle, C. F.

Steenstrup, Danmark.

Direktør Gunnar Jahn, Kristiania.

Overdirektör Martti Ko- vero, Helsingfors.

Fullmektig Chr. Olsen., Danmark, byfache- fene Egeland, Jøns- berg, Skøien, sekretær Juvkam, Sollid, Røge^- berg, Backer,Backer, Eriksen, konsulent Wedervang, kandidat Palmstrøm., Norge.

Motets sekretær: Sekr.

Sollid.

Overdirektör Martti Ko- vero, Helsingfors.

Direktør Gunnar Jahn, Oslo.

Byråchef Thorst. Thor- steinsson, Reykjavik.

O verdirektör Rickard Sandler, Stockholm.

Kontorchef Einar Cohn, Danmark: avd.chef T.

A. Viherheimo, Finn- land; byråchefene A.

Skøien og E. Stor- steen, Norge; byrå- chefene Hugo Bur- ström, Edvard Aro- senius og Ernst Höi- jer, aktuarie Kjell Sanne, Sverige.

Huru erhålla et för de nordiska derna enhetligt mått på bruknings- delarnas storlek (Sverige).

2) Om utnyttelsen av folketellingsop- gavene for en statistikk over døde- ligheten innen de forskjellige livs- stillinger og muligheten av å kombi- nere dette med dødsårsakene (Norge), 3) Den officielle Høststatistiks Metoder

(Danmark).

4) De internasjonale tabeller i de nordiske landes statistiske årbøker (Norge).

5) Den islandske Statistiks Omfang og Vilkaar (Meddelelse fra Island).

6) Om Udarbejdelsen af aarlige Emne- Lister over de nordiske Landes statistiske Litteratur (Danmark).

7) Fastsættelse af Tid, Sted og Dags- orden for næste Mode.

1) Industriens produksjonsstatistikk (Danmark).

2) «Om de s.k. nationalekonomiska vo- lym.en för generalindex mom parti- prisstatistiken» (Finnland).

3) Statistikken over Statens og kom- munenes finanser (Sverige).

4) Om livsstillingsgruppering ved folketellingene (Norge).

5) Er fruktbarhetskoeffisienten et pålite- lig mål for den ekteskapelige frukt- barhets reelle forandringer (Norge).

6) De internasjonale tabeller i de nordiske statistiske årbøker. Finnland, deltagelse i utarbeidelsen (Norge).

1) De internasjonale tabeller i de statistiske årbøker (Norge).

2) Nogle Erfaringer fra den danske Er- hvervstælling af 1925 (Danmark).

3) Omläggningen av statistiken rorande de finska städernas finanser (Finn- land).

4) Bør inkomst- och förmögenhetsstati- stik ingå i de allmänna folkräknin- ningarna ? Några erfarenheter från 1920 års folkräkning i Sverige (Sve- rige).

(8)

15 Helsingfors 26-27 okt.

1931 se : <Törhandlingar vid 15. nordiska Sta- tistiska møtet i Hel- singfors 1931)), 1932

16 Kobenhavn 25-26 mai 1936 se : <Statistiske Med- delelser 4. Række, 102. Bind, 1. Hæfte»,

1936

Overdirektör Rickard Sandler, Stockholm.

6

verdirektör Martti Ko- vero, Helsingfors.

Kontorchef H. Cl. Ny- bone, Danmark, byrå- chef Ernst Höijer og aktuarie F. J. Linders, Sverige, avd.chef Val- ter Lindberg og över- aktuarie Gunnar Mo- deen, Finnland.

Danmark: Departem.- chef Adolph Jensen, kontorchefene Einar Cohn og Knud Korst og Svend Nielsen.

Finnland: Överdirektör Martti Kovero, avd.- chef Valter Lindberg, magister Harry Alle- nius (Sjöfartsstyrel- sen), magister Verner Lindgren (Tullstyrel- sen).

Island: Byråchef Thor- steinn Thorsteinsson.

Norge: Direktør Gun- nar Jahn, byråchef A. Skøien.

Sverige :verdirektör Ernst Höijer, byrå- chef dr. Nils Berg- sten, kommersråd Dr.

Anders Lilienberg, aktuar Johannes Sjö- strand.

1) Statistiken over Børnedødeligheden (Danmark).

2) Den geografiska uppbyggnaden av det svenska folkräkningsprogrammet (Sverige).

3) Statistiken över inkomst- och för- mögenhetsbeskattningen i Finland (Finnland).

Ensartede Retningslinier i de nordiske Landes økonomiske Statistik (Danmark).

2) De internasjonale årlookstabeller (Norge).

3) Organisationen af den särskilda folk- räkningen i Sverige 1935/36 (Sverige).

4) Den statistiska grundvalen i Finland for nationalinkomstens beräknan de (Finnland),

5) Promemoria ang. köpingarnas och landskommunnernas finansstatistik (Finnland).

6) Fastsettelse av sted og tid for næste mote.

(9)

•„: • • •

•••

• Or.

MAM 33 (ISONb F

tIR

MJJASON

1939

^.1111,

1938

^...

1937

Seddelomløp i mill.kr.

Bankklarering i Oslo maned i mill.kr.

1 t4sa

_1

•

1 • -4----%^.

t: '. • - • s; .. 1 t ...4. • ..,..1., ;,

I: V

%%....

3nnskudd i aksje-og spare - banker i mill.kr.

■• ••.• #

ODD

....... • •

Jndusiriaksjeindeks.5.5.B.

•• 'C. • • •

7. 7^.

• "•• ma ow

Engrosprisindeks.S.S.B.

Produksjonsindeks or indu- slrien.S.S.B.

.*

• • • ...

■:t-

.* * • 41^, V,T,

,_,,-^, •••;k i.

.. • • 4' .-* # •

— 1.. 0 v.. ^.^..

____%_•.•

,

‚_{% ,}s

• ,

.. #-..,4.

,.-.*

.9:A' A' A' A' t:a 111.---

----•'ZI•

%,..."1

35000 30000 25000 20000 140 130 120 110 100 Overskudd av arbeidssøkende ved de OS. arbeidskoniorer.

40000

flnlaII opplasiede godsvogner ved bredsporie jernbaner ekskl. 0 olbanen.

.. . ^..... ..

...;--

,

• • ---is.

...

..--

.. ,

%.,...,,

3nnidrsel+ uljarsel i mill. kr.

220 200 180 160 140 120 D 100 3100

3000 2900 2800 2700 110 100 90 80 70 170 160 150 140 130 F

...

• • •

55000 50000 45000 40000 35000 30000

...

, ....

,

• ■

......

IL

^..

IIII % ^,I. ■ /

• •

500 480 460 440 420 400 380 400 380 360 340 320 300 280 260 240

_,I•■ 1.11. %

... • ' ...

Konjunkturoversikt.

(10)

263 Nr. 6.

Konjunkturtabell.

Traduction française des rubriques voir page 278.

b. og inederl

1. Norges Bank

b) c) d) e)

Be- f) Sed- Folio- hold- Renteb.

del- omløp

inn- skudd

Utlån ning av gull og va- luta

verdi- papirer, norske' Pst.

2.

Bank- kla-

rering. ^Innskudd

Oslo a) b)

Pr.

ma,- I I alt Folio ned I

Mill. kr.

a) Dis- konto

4. Spare- banker c)

Utlån d)

I regn.

med utenl.

banker' e)

Re- diskon- teringer (innen- lands)

a) b) Inn- Utlån skudd 3. Private aksjebanker

■9 5.57 306.2 91.6 257.2 213 19.4 250 1 019 10 4.54 304.6 70.6 219.5 218 16.2 267 1 025 11 4.65 291.4 65.0 192.2 176 31.7 240 948 12 4.63 307.5 83.1 261.2 175 26.5 195 852 13.. 3.67 300.3 77.8 231.2 148 29.1 213 801 4 3.50 316.5 70.5 265.6 175 33.0 200 800 15 3.50 322.8 76.6 212.6 231 28.2 239 864

;6 3.54 371.9 96.3 2067. 321 43.7 265 840 17 • • . • • 4.00 412.4 100.8 158.8 414 66.8 311 939

;8 3.50 440.9 143.7 104.1 421 110.7 330

1936 4 4 4 4

)t. • • • . 31/2 382.8 111.5 213.0 286 38.1 250 795 114 924 • 17.6 3 1 524 572 t. • 31/2 399.2 94.7 214.8 297 35.0 308 790 125 933 + 15.8 3 1 505 572 v. 1/2 400.6 100.6 212.6 304 38.3 281 785 120 931 -I- 18.7 3 1 496 571 4 421.8 95.4 215.1 321 43.7 289 806 125 924▪ 20.4 1 1 516 571 1937

4 404.3 98.2 185.1 324 44.9 275 820 127 936▪ 18.8 1 1 519 569 b. • 4 393.8 100.9 172.4 308 60.2 248 835 131 945 + 13.6 2 1 517 564 rs 4 404.8 93.4 175.3 315 53.1 284 846 134 958 --I-- 8.8 2 1 514 564 ril . 4 406.0 103.9 183.7 318 53.9 336 834 126 977 + 6.3 3 1 513 566 4 402.1 114.4 188.3 319 53.2 283 857 142 987 +. 0.9 5 1 505 568 ni 4 404.3 104.8 181.5 324 56.0 288 868 139 990 + 7.7 3 1 497 567 Li 4 418.6 95.7 167.6 342 59.8 328 877 143 1 004 -I- 9.0 4 1 501 564 g- 4 418.8 92.5 153.2 355 58.0 307 887 154 994 + 10.3 4 1 495 560 )t. • . . 4 415.7 100.0 134.6 378 64.2 318 907 162 995 + 13J 3 1 490 560 4 420.3 98.2 122.1 390 64.8 383 905 152 997 + 8.0 4 1 496 560 v. 4 417.7 108.0 120.7 402 62.8 334 906 151 999 --I-. 4.0 2 1 495 552 s. .. 4 442.7 99.7 121.2 414 66.8 353 905 135 968 ± 1.1 1 1 522 550 1938

3¹/2 423.9 115.1 104.1 418 66.6 325 951 145 972 + 11.0 1 1 536 548 b 31/2 412.6 138.3 96.9 420 69.2 282 968 150 962 + 22.9 1 1 545 545 31/2 419.5 143.4 97.7 433 67.7 335 967 150 972 + 16.1 1 1 551 542 ril . 31/2 439.9 137.4 101.8 454 68.9 320 980 155 993 + 20.9 1 1 560 543 31/2 434.5 172.0 104.4 470 68.9 283 970 143 982 + 13.0 2 1 562 541 ni 31/2 436.6 171.8 107.0 434 69.3 289 977 147 984 + 13.4 1 1 559 541 Ii 31/2 451.5 140.1 106.4 432 96.6 392 979 148 1 007 • 14.7 2 1 570 538 g. . 31/2 450.9 136.4 106.5 421 100.2 293 997 158 1 001 • 19.1 1 1 575 539 pt. 31/2 450.1 139.7 107.7 430 100.8 349 1 011 178 1 003 4^-41.3 1 1 568 537 t 31/2 455.1 148.3 106.4 430 106.1 371 1 012 173 1 013 + 33.1 1 1 576 536

,v. 31/2 445.3 152.5 103.7 427 108.2 358 983 166 1 016▪ 22.4 1 1 570 538 s. 31/2 470.6 128.9 107.2 421 110.7 339 875 146 987 + 16.3 1 1 588 538 1939

a 31/2 450.3 144.2 110.7 403 109.0 360 990 155 984+ 12.6 1 1 608 535 b. 31/2 435.0 155.0 112.1 400 108.4 275 1 000 160 986▪ 19.3 1 1 611 534 rs 31/2 442.1 165.1 116.7 410 109.2 344 992 158 1 010 + 10.5 1 1 604 535 ril . . . . 31/2 460.8 168.6 130.5 403 120.2 298 990 166 1 029 + 9.9 2 1 606 539 31/2 456.2 187.3 144.7 400 120.6 307 977 161 1 031 + 6.5 3 1 601 542 Årsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultirnotall.

nedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall.

1929-1930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 -I- tilgodehavende, gjeld.

4ånedstallene omfatter bare storre banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 1935 er stati- kken for de likv og adm banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For novern-

! var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, + 8.4 og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for

;ember 1935 bare frie banker.

129 1 220 + 25.4 89 2 287 132 1 128 10.0 55 2 234 116 1 077 10.2 58 2 150 101 1 007 -÷- 3.4 41 2 114 84 966 5.5 36 2 051 100 921 + 12.1 31 1 980 119 5 964+16.6⁵2 1 990 128 947 + 20.1 2 1 863 137 991 + 1.1 2 1 890

1 992 935 892 887 810 782 759 712 687

(11)

20 139 13 582 7 495 4 660 6 717 6 190 24 620 40 851 64 078 15 350

10 509 20 070 30 005 31 165 36 112 35 852 26 959 21 468 16 435 17 583

7. Omsetning av verdi- papirer med

utlandet' Kjøp

Mill. kr.

8.

Emi- sjon av aksjer Salg

a) b) c) d)

Indu- Skips- Hval- Ban- stri fart fangst ker

e) fp For-

sik- Tc ring

908 897 889 897 907 911 956 988 1 012 1 026 1 029 1 021 1 004 1 015 1 010 994 987

80 94 101 93 105 130 110 112 102 109 88 100 103 97 76 90 84 a)

Inn- skudd

b) Utlån ekskl.

pante- lin

43.4 55.1 58.7 68.5 88.2 101.4 91.7 87.9 93.6 88.4 97.1 100.3 104.6 105.2 104.6 105.7 100.3 102.2 104.0 104.4 102.0 97.6 94.4 91.6 97.4 94.4 88.3 86.4 86.2 82.2 87.1 89.5 91.9 100.8 98.1 97.7 95.8 93.9 94.6 90.0 92.5 92.7

-- 44.6 49.2 56.0 68.4 93 6 154.5 135.1 90.3 93.4 103.9 116.0 120.3 132.2 132.9 147.2 168.7 153.6 157.4 163.6 174.2 171.2 159.5 147.0 146.6 150.1 140.6 129.7 127.7 127.3 123.2 128.8 133.1 135.5 140.1 142.1 142.6 143.7 142.0 135.9 133.0 138.1 137.6

45.4 61.9 72.9 104.1 144.0 186.1 129.9 146.0 145.5 150.5 162.6 170.6 193.0 184.3 196.9 205.8 192.7 187.5 191.6 201.2 189.8 167.9 159.0 164.0 153.7 142.7 128.5 121.8 123.5 119.4 125.1 131.7 137.0 130.0 123Z 122.0 122.0 117.4 113.3 108.6 110.8 112.1

98.2 112.0 112.9 129.9 114.2 120.3 127.8 109.9 112.2 112.0 119.2 117.8 119.0 115.8 116.1 121.2 118.6 118.7 120.0 121.8 122.9 123.1 122.7 124.1 127.2 125.5 122.9 123.1 124.8 124.8 125.8 128.0 129.3 133.9 134.1 133.9 133.4 129.5 129.8 126.5 126.6 128.3

122.1 135.2 147.0 179.6 171.6 178.8 186.8 168.0 167.4 164.5 170.4

5 169.0 169.6 172.1 171.9 173.4 173.8 178.2 179.1 182.1 186.1 188.5 186.3 184.9 184.6 184.9 184.8 181.9 181.9 181.8 182.5 183.3 189.4 193.1 195.6 197.2 197.7 199.1 199.2 195.0 195.4 198.3

5,

G 8; 101 121 11 9: 10 10: 11: 11A 12 12 12, 13: 12: 12' 131 13,

13: 12' 12 12 12,

121 11^, 11: 11 10: 11: 111 11 12,

12,

12^, 12: 12 121 111 11: 111

1939. 264

Konjunkturtabell ^(forts.

5. Private aksjebanker og sparebanker

4

73.4 53.1 63.6 80.3 68.7 60.7 57.6 53.0 58.4 102

49 2 080 785 58 2 986 1 916 52 5 814 2 793 48 7 198 2 137 85 5 526 1 404 6. Omsetn. på Oslo Børs

1000 kr.

9. Aksjeindeks^'

837 50 7 724 1 633 850 46 4 705 1 557 852 55 12 347 1 074 856 59 11 259 1 769 883 46 3 921 855 877 56 2 327 1 020 869 62 2 606 781 868 56 5 402 1 277 872 67 3 816 1 096 864 54 4 580 1 627 876 58 3 016 2 038 888 92 2 375 1 707 .År og

måneder

1929. . . 1930. . . 1931 . . 1932. . . 1933. . . 1934 . . . 1935. . . 1936 . . . 1937 . . . 1938 . . 1936 Aug. . . Sept. . . Okt. . Nov. . Des.

. . . 1937 Jan.. . . Feb. . Mars ..

April . . Mai . . . Juni. . . Juli . . . Aug. . . Sept. ..

Okt. ..

Nov. . . Des.. . . 1938 Jan. . . . Feb. ..

Mars ..

April ..

Mai . . . Juni. . . Juli . . . Aug....

Sept. . . Okt.

Nov.

Des. . 1939 Jan. . Feb. ...

Mars ..

April . . Mai . . . Juni. . .

c) Egne verdi- papirer Mill. kr.

4

I

⁴

2 248 1 067 2 144 1 084 2 006 1 096 1 949 994 1 839 1 031 1 771 953 1 731 917 1 706 888 1 709 866 1 688 953 1 700 1 672 1 680 1 675 1 658 1 675 1 677 1 690 1 712 1 725 1 727 1 737 1 723 1 723 1 724 1 716 1 677 1 678 1 664 1 671 1 694 1 679 1 681 1 702 1 697 1 696 1 705 1 710 1 680 1 674 1 675 1 702 1 725 1 731

94 80 173 159 145 172 61 65 106 63 59 83 92 114 305 343 354 334 11.4 1.7 3.0 6.2 5.2 4.3 32.2 4.0 11.0 5.6 8.4 3.9 32.0 122,4 123.9 11,4 5.3 20.5 7.0 3.0 9.8 6.1 4.9 18.8 8.9 3.0 9.2 5.8 3.3 4.5 10.0 28.5 12.7 4.8 15.0 5.7 17,5 11.5 13.5 32.8 3.6 8.5 27.1 2.7 64.9 70.6 10.0 7.7 66.3 25.6 19.3 4.5 9.6 5.7 6.3 7.4 3.5 3.2 4.4 2.5 28.5 4.4 4.4 7.4 8.5 3.6

46.3 111.7 17.8 33.4 10.9 23.4 11.8 41.1 51.9 11.6 11.9 1.2 1.2 3.5 10.4 5.2 8.0 2.8 6.2 14.6 2.1 3.0 3.3 3.8 1.0 1.0 0.9 0.7 0.1 1.0 1.1 0.2 1.3 0.5 0.8 0.8 0.1 3.9 1.1 1.8 1.5 0.3 0.5 1.8 Beregnede tall for alle banker

4

3 890 3 738 3 304 3 097 3 024 2 834 2 829 2 757 2 767 2 955 2 714 2 712 2 682 2 668 2 703 2 732 2 746 2 753 2 738 2 753 2 754 2 768 2 772 2 787 2 792 2 791 2 823 2 890 2 920 2 926 2 950 2 942 2 947 2 960 2 985 2 992 3 004 2 966 2 980 3 021 3 033 3 017 3 018 2 998

d) I kas•

se og i Norges Bank

a) b)

Aksjer. Obliga- sj oner

2 208 1 605 1 804 1 315 1 813 2 701 1 122 1 745 639 1 422 899 892 639 777 1 100 994 1 101 2 183 1 993 1 512 1 045 1 366 988 1 071 1 192 2 143 932 1 760 672 1 190 729 1 197 589 1 211 882

869 859 856 840

Arsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlz det. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye ob1.1å,n avbetaling på obligasionsgield. 2 Ved geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst av innbetalt. Se St, Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. 3 Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsn av månedstallene. 5 Aksjenes pålydende er forhøyet i enkelte selskap.

(12)

Konjunkturtabell

(forts.).

lir

og ttneder

10.

Kurs på obli-

ga- nee I si 0- i obliga-

Pst.

11.

øye- blikke- lig ren- te på sj °nee

12. Betalingsforhold 13. Valutakurser på Oslo Bors 14.

New

York ^{15. Inn-}_{f orsels-} toll a)

Kon kur- ser

b) kord-

for.

hanctl .- c) Ekseku-

si one, Etter Credit- reform

d) Veksel-

pro.

tester3

a) London 18.1595 kr.)

b) burg00 11,znk.

____ 88 89 - •kr.)

c) Paris

(100 frcs.

- 14.62 k r. )4

d) New York (1 $ ---

kr.) 3.7315

e) Stock-

holm (100 kr.

kr.) 0 Koben-

havn (100 kr.

kr.)

$ pr^.2 (4.8666 2) GJ.- snitts-

tall

Antall Pst. Gjennomsnittstall i kr. 1 000 kr.

29. . . . 95.9 5.21 822 228 12 518 - 18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.07 4.857 111 107 130. .. 99.1 5.05 723 185 10 013 2.5 18.169 89.24 14.72 3.738 100.43 100.10 4.862 110 403 131. .. . 99.8 5.01 621 210 9 774 2.7 18.096 96.28 15.97 4.050 100.92 100.29 4.535 106 779 32. 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 97 148 133. 101.1 4.95 583 200 9 528 2.0 19.743 142.41 23.53 4.816 103.23 89.42 4.237 102 114 p34. .. . i 96.4 i 4.67 482 158 7 138 1.6 19.900 156.57 26.12 3.975 102.85 89.25 5.039 111 520 135. .. . 101.4 4.44 387 169 6 292 1.4 19.900 164.54 27.02 4.082 102.85 89.25 4.902 120 917 p36.. . 99.6 4.52 337 115 5 881 1.3 19.900 162.58 24.70 4.025 102.85 89.25 4.971 131 489 )37 . . . . 1101.0 i 4.46 286 88 5 277 1.2 19.900 162.99 16.55 4.043 102.85 89.25 4.944 149 979 103.9 4.33 294 128 4 873 19.900 164.78 11.93 4.090 102.84 89.25 4.889 152 569 )38 .. . .

ug1936 977 461 27 8. A€iA 3 19.900 160.55 26.28 3.980 102.85 89.25 5.026 7 434 )pt. 98.1 4.59 22 12 1.2 19.900 159.70 26.13 3.973 102.85 89.25 5.036 7 863 kt.. . . . 98.3 4.58 24 10

1

^1.2 19.900 164.45 19.23 4.085 102.85 89.25 4.898 22 618 0v. 100.3 4.49 28 6f 1 411 1.1 19.900 165.06 19.15 4.090 102.85 89.25 4.888 7 472 es 99.3 4.53 26 7 j 1.2 19.900 164.20 19.15 4.073 102.85 89.25 4.908 7 411

1937

m 1 99.8 4.51 23 6 1.1 19.900 164.28 19.15 4.073 102.85 89.25 4.908 17 410 ab. .. . . 100.5 4.48 15 9 1 309 1.1 19.900 164.53 19.15 4.084 102.85 89.25 4.894 7 369

.ars . . . 100.5 4.48 22 7

J

^1.3 19.900 164.96 18.97 4.092 102.85 89.25 4.885 8 486 pril .. . 100.4 4.48 32 9 1 1.2 19.900 163.96 18.44 4.068 102.85 89.25 4.916 21 476 .ai . . . . 100.1 4.50 33 12 1 359 1.3 19.900 162.93 18.25 4.047 102.85 89.25 4.940 8 968 mi .. . . 100.2 4.49 32 8 J 1.1 19.900 162.78 18.17 4.050 102.85 89.25 4.932 9 160 lli . .. . 100.3 4.49 22 5 1 1.2 19.900 162.32 15.56 4.025 102.85 89.25 4.968 20 197 ug.. . . . 100.5 4.48 14 4 i

f

1 232 1.2 19.900 161.79 15.20 4.012 102.85 89.25 4.982 7 951 pt. . . . 102.0 4.41 19 6 J 1.2 19.900 162.38 14.50 4.036 102.85 89.25 4.953 8 700 kt. .. . . 102.3 4.40 29 9

1

¹² 19.900 162.41 13.69 4.034 102.85 89.25 4.955 24 135 0v. . . . 102.9 4.37 28 5 1 377 1.1 19.900 162.07 13.74 4.002 102.85 89.25 4.996 8 673 es 102.5 4.39 17 8

J

^1.2 19.900 161.55 13.75 4.001 102.83 89.25 4.996 7 454

1938

in. .. . . 103.4 4.35 23 10 1 1.1 19.900 161.46 13.53 3.998 102.85 89.25 5.000 16 86'7 eb.. . . . 103.8 4.34 23 8 1 205 1.1 19.900 161.56 13.24 3.983 102.83 89.25 5.018 7 312 :ars . . . 104.1 4.32 31 16 j 1.2 19.900 161.90 12.69 4.010 102.77 89.25 4.985 9 261 pril . . . 103.7 4.34 15 5 1.3 19.900 161.84 12.59 4.015 102.85 89.25 4.981 2001(

.ai .. . . . 103.7 4.34 28 17 1 199 1

1.4 19.900 162.03 11.52 4.022 102.85 89.25 4.967 8 962 mi .. . . 103.7 4.34 23 22 1.4 19.900 162.74 11.37 4.031 102.85 89.25 4.958 8 011 Lili . . . . 103.8 4.34 26 7 i 1.4 19.900 163.39 1] .37 4.053 102.85 89.25 4.929 19 502 ug. 104.2 4.32 15 8 1 139 1.3 19.900 164.58 11.35 4.093 102.85 89.25 4.881 8 420 apt. . . . 103.8 4.34 36 4 J 1.3 19.900 166.91 11.35 4.163 102.85 89.25 4.804 9 391 kt. .. . . 104.6 4.32 28 10 ] 1.3 19.900 168.39 11.35 4.191 102.84 89.25 4.769 26 66t

-0v. . . . 104.3 4.31 26 10 i

f

1 330 1.3 19.900 170.50 11.35 4.245 102.85 89.25 4.708 9 19E les.. . . 103.3 4.35 20 11 J 1.3 19.900 172.09 11.42 4.278 102.82 89.25 4.670 8 962

1934

In 103.5 4.35 33 8 1.2 19.900 172.25 11.46 4.282 102.81 89.25 4.669 17 94(

eb 103.5 4.35 25 11 1 218 19.900 171.76 11.45 4.265 102.83 89.25 4.686 7 984 :ars .. . 103.5 4.35 24 10 19.900 171.60 11.45 4.265 102.80 89.25 4.685 9 96t.

pril . . . 100.0 4.50 15 8 19.900 171.76 11.45 4.270 102.83 89.25 4.681 20 20'7 .ai . . . . 100.9 4.46 28 5 19.900 171.91 11.45 4.270 102.82 89.25 4.681 1027(

Lilli. . . . 101.2 4.45

Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan.

)34 gj.snitt av 4¹/2 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 j .snitt av 4i/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936.

Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle for- due aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. ⁴Pari 72.00 kr.

L'. 100 frc. for 25. juni 1928.

(13)

Konjunkturtabell

(forts.

16. Utenrikshandel i alt ^•

17. Utenrikshandel,

enkelte varer 18. Bc

a) b) c) a) b) c) d) e) f) g) Ih) i) k) 1) ligbyg

Ar og Inn- Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. Ûtf. ging.

manes:1er Inn- førsel

Utfor- sel

forsels- over- skudd

Innf- savkip

av tom

fisk av

- klipp ers

fisk av fk.

sild av saltet

sild av alu- mi- nium

av kalk-

sal- peter

av tre- last

av it!

masse av cterur.

lose1 av papir

og papp

Netto,_. tilveka av rom

Mill. kr. Mill. kr. 1 000 tonn 1 000

m.' 1 000 tonn

[929 1 073 752 321 107 38.1 48.5 121.0 94.3 29.6 820 804 597 269 332 142f 1930 1 065 684 381 199 31.8 45.9 111.4 110.7 23.7 367 641 608 229 310 146 [931 861 467 395 149 21.8 30.2 75.8 78.0 24.4 292 441 515 124 184 148(

[932 690 569 122 22 32.8 40.2 74.6 69.0 13.6 312 347 606 250 299 201(

[933 665 558 107 23 26.5 32.6 110.7 59.7 15.2 390 271 583 233 283 16 7 1934.. . . . 737 578 159 39 22.7 32.9 63.5 40.9 14.0 389 257 692 244 283 193f [935 825 605 220 55 22.0 35.0 98.4 34.3 14.6 354 256 468 272 312 21 5:

[936 927 685 242 66 19.8 36.2 102.4 53.0 15.1 428 267 547 310 315 28 9(

[937 1 293 823 469 145 33.8 38.6 96.3 48.2 21.5 354 290 597 337 350 23 64, [938 21 193 2 787 2 406 151 26.0 41.4 96.1 33.6 28.6 404 235 504 245 262 21 7!

1936

Tuli 65.1 M.5 13.6 0.0 0.8 3.4 2.7 2.6 1.8 22.6 23.6 33.9 28.4 26.7 k•ug. . . . . 74.4 51.8 22.6 11.3 0.7 2.4 2.6 5.9 1.0 33.4 25.3 51.6 26.2 25.1 6 7', 3ept. . 78.8 61.8 17.0 4.9 2.4 3.3 2.4 8.7 0.8 61.8 26.8 50.7 20.2 25.4 )kt. .. . . 87.0 65.0 22.0 9.6 4.7 3.8 3.0 4.7 2.9 49.7 20.6 36.9 27.9 26.2 gov. .. . . 94.9 69.1 25.9 14.2 2.9 4.8 3.1 2.8 1.7 55.5 19.3 55.0 26.9 26.8 10 1`, Des 92.4 74.5 17.9 3.9 2.2 4.1 2.1 1.0 1.0 29.2 13.5 61.4 30.1 25.4

1937

Tan 91.7 63.3 28.4 20.6 2.2 2.0 26.4 7.2 2.2 18.7 17.0 46.2 2L4 25.4 Feb. . . . . 100.2 65.7 34.6 15.9 4.2 2.2 33.5 5.5 2.0 19.0 18.7 49.2 24.4 25.5 7 7i Aars . . . . 101.5 62.9 38.5 8.3 2.9 2.4 18.3 3.0 1.6 25.5 21.9 45.1 26.6 25.1 ipril . . . . 130.8 69.6 61.2 14.7 2.1 3.2 5.1 1.8 2.8 20.2 23.7 52.9 33.6 29.5 Vlai 121.1 61.9 59.2 10.3 0.6 2.3 4.3 0.6 2.0 20.4 23.6 40.6 25.2 26.7 7 7:

Tuni . .. . 104.8 58.9 45.9 5.7 2J 1.8 2.5 0.7 2.1 14J 23.0 57.2 27.4 32.7 Tuli 105.0 67.1 38.0 14.7 2.6 4.3 1.6 1.6 2.4 12.9 36.3 40.9 31.0 31.2 big. . . . . 96.7 63.3 33.3 4.3 1.2 5.1 1.1 6.0 1.9 28.7 32.0 57.2 29.7 33.4 3 9(

3ept . .. . 110.8 73.7 37.1 13.0 4.5 2.3 0.0 8.7 1.6 51.3 28.4 47.9 30.4 31.1 )kt. .. . . 93.4 70.5 22.9 1.3 4.3 4.9 0.0 6.8 0.1 66.0 26.6 43.0 29.7 32.2 gov. . . . . 132.2 80.2 52.0 24.4 4.1 4 1 0.8 4.6 1.7 49.9 19.4 58.1 28.2 27.4 4 1(

Des 99.5 86.3 13.2 8.9 3.0 3 9 2.6 1.8 1.1 27.3 19.9 58.5 29.6 30.0 1938

Tan. . .. . 96.0 77.2 18.8 15.2 3.2 4.2 23.8 4.8 2.7 37.9 13.6 38.2 23.2 21.3 Feb 93.6 63.9 29.7 16.5 1.9 3.4 26.5 2.9 2.0 21.3 20.3 52.1 22.0 20.1 3 6:

Aars . . . . 111.6 66.0 45.6 13.3 1.6 2.5 22.6 1.8 1.6 35.3 31.1 55.7 25.9 19.2 kpril . . . . 106.8 54.2 52.6 18.0 0.8 0.6 8.7 0.8 3.1 16.0 11.6 39.4 15.5 19.7 Vlai .. . . . 96.0 50.1 45.9 10.4 1.2 3.2 4.8 0.8 L3 13.7 19.0 34.3 19.5 17.4 5 W Tuni . . . . 90.8 56.5 34.3 9.4 1.1 5.8 1.9 0.8 2.2 15.7 25.3 32.1 17.8 17.7 Tuli 87.7 49.9 37.8 10.2 1.1 1.9 2.3 0.8 3.0 15.4 20.8 35.3 12.5 18.3 kug. 100.2 61.4 38.9 18.5 2.9 6.3 0.9 3.2 2.8 34.2 18.5 38.9 27.6 21.1 4 ,W 3ept 104.0 74.9 29.0 17.6 4.2 2.8 1.3 6.2 2.0 73.6 15.0 30.6 12.9 24.3 )kt. 101.3 81.1 20.1 3.9 4.3 5.6 1.0 6.3 2.6 59.7 21.6 38.2 19.0 29.7 gov. ... . 107.4 65.4 42.0 13.9 1.7 3.8 1.2 3.0 2.2 54.0 19.9 47.3 18.7 22.0 8 1:

Des 93.0 86.0 7.0 3.8 2.1 1.4 Li 2.2 3.0 27.7 18.8 61.7 30.6 28.0 1939

Tan 96.0 64.6 31.4 18.7 2.1 2.4 29.7 6.4 1.4 21.7 16.1 16.6 20.5 22.6 Feb. . . . . 97.3 63.0 34.3 18.8 0.6 2.0 35.9 4.7 2.0 27.0 16.5 16.5 20.4 26.1 Aars ... . 108.3 68.0 40.3 10.9 1.3 1.2 27.6 3.7 2.6 27.0 29.2 21.6 18.6 25.6 ,ipril . . . . 103.0 58.3 44.7 11.7 0.6 3.2 6.4 1.3 2.0 21.5 26.4 37.0 19.2 27.2 Aai . ... .

3

Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med 2 000 innb. og over og i 14 stone lanc kommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall.