• No results found

trapp_1989_16.6-27.6.pdf (598.2Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1989_16.6-27.6.pdf (598.2Kb)"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FartØy:

Avgang:

Ankomst:

Formål:

Personell:

Instrument- operatør:

GJENNOMFØRING

INTERN TDKTRAPPDRT

11 Eldjarn 11

Bergen, 16 . 6 . 8 9 Bergen, 27.6.89

Dekke makrellens gytefelt i Nordsjøen en gang for å undersØke o~ det er vesentlige forandringer i eggproduksjonen og gytebestandens størrelse siden

1988. Hydrografi qg innsamling av næringssalter.

Leif Askeland, Jan de Lange, Walter LØtvedt og Svein A. Iversen

Tore MØrk

Fig.1 viser kursnett og stasjoner som ble tatt i lØpet av toktet. Som vanlig ble planktonprøver samlet inn med 20 cm Bongo håv (500 ~) i 20, 15, 10, 5 og O m. For å kontrollere innsamlingsdypene ble en Scanmar dybde- sensor benyttet. Det viste seg at denne ikke var helt nØyaktig. I begynnelsen av toktet viste den 10 m for mye og senere stabiliserte den seg på 4-5 m for mye. grcnn av disse unøyaktighetene kan egg:nengden i prøvene ha blitt underrepresentert med inntil 20 %. I stille vær fordeler eggene seg vanligvis slik: 60 % i de øverste 2.5 m og 20 % i de neste 5 m og resten dypere.Værforholdene var fine under hele toktet.

Det ble fisket etter makrell, både med.trål og harp, men med svært magert resultat. I alt ble det fanget 11 makrell på 3 trål og 16 harpestasjoner.

RESULTATER

Fordelingene av makrellegg som er inntil en

19ag gamle er vist i Fig. 2.

Daglig eggproduksjon ble beregnet til 1.3· · 10 egg. Vanligvis er andre .halvdel av juni den mest intense gyteperioden. I 1988 ble gytefeltet dekket flere ganger. Utbredelsen av eggene i år likner mye på utbredelsen som ble observert på tilsvarende tid i fjor. Dersom også gyteintensiteten fordeler seg over seson~tn i 1989 som i 1988 kan total eggproduksjon beregnes til 36 · 10 egg som tilsvarer en gytebestand på 53 000 tonn.

Dersom det antas at gyteforlØpet i 1989 er som gjennomsnittet for de tidligere årene som er undersØkti

2 1980-1984, 1986 og 1988, kan eggproduksjonen beregnes til 42 · 10 som tilsvarer en gytebestand på 62 000 tonn·.

Dersom forutsetningene om at gytingen gjennom sesongen har fordelt seg som i fjor eller perioden 1980-1988 så har gytebestanden, selv om den fortsatt er på et meget lavt nivå, Øket fra i fjor da den ble målt til bare 37 000 tonn.

(2)

o o

Temperaturen på gytefeltet lå stort sett mellom 13 og 15 C. Temperaturen og saltholdigheten for snittene Hanstholmen-Aberdeen og Utsira-Start Point og den undersØkte delen av Slotterøy snittet er vist på Fig.3-5. Det varme overflatelaget er bare 10-20 m tykt og ligner mye på forholdene i 1988.

Imidlertid var overflatelaget langt mindre salt i 1988. Da var store områder dekket av vann med lav saltholdighet, sannsynligvis p.g.a. stor utstrømming fra Østersjøen og eventuelt fra Jylland strømmen.

Bergen, 22. august 1989

l

Svein A. Iversen sign.

2

(3)

60"

59"

se·

55

·~.

766 l .bl-,

/

Z-z-z--....__763 huo\JQrl

z-z-z-~z-z-z-:a-z-z-z-z-1-z-:t.z .·~,,

· ;

0

~"0-,_J

·~ ·

~~

.

-~lrf

~ 0

l~ ~~J

1 I~-z-z-Z---Z~---Z-z'-!.:~z-Z-l-z-z,.-

z-Z-

z_z!l~z-z-z...z-z-z-~z-~ 9 ! ~~~.}p

\

u(j

··~

..• ~e:'~

~·~

z-z--z800

z 889

809

1---z-z-t~~•-Z-z-z-. ·~,"" p/f

l l

"'\'--z--z--z-z--z-z_.!~~z-t~·-·-·-·-•--z--Ø!~z-z-Z-2-Z-~~z

823

'~ "h-2-~-z-z----z-i'"

\

\ \

'"i-~-2---l:-2~2-2-2880 z\8702- z-2-2-z---2-z----z----z

7

z 661

\~~2----z--z--z--z--Z--z-io

16-27 JUN 1989 z CTO ST NO 748-889 "ELDJARN"

l

l

60

56•

55.

16-27 JUN 1989 L:. TRAWL ST. NO. 269-271 o 1~0 EGGS AND LARVAE ST. o 84 NUTRIENTS ST.

Fig. 1 Kurs og stasjonsnett for "Eldjarn" 16.-27.6 1989

"ElDJARN".

(4)

0300 0100 0100 0300 0500 0700 0800

GOJo+---~~~---~---~--~--~---~--~~~~~--~--~~r---+6030

6 o o o

30

59 o o

30

5 8 o o

l

l

3 o

57 o o

30

·.

30

55 o o

..

\

.. ....

: ... ~

. . . .

..

\

. . ...

c

'

\ \ \ ' \

IS \

// l / /

/ /

l !

l l

\

\

C}

l l

.

:'

l l

\

\

\

\11 ..

o l

l f

l\

l \

\

"

l / l

/

l /

l l

l /

l /

..

:

--

/ / .

.. .· .

\

:

l ·' l / '

l /

.

l .1 ...

l

\.

\l

·.

li

. . . . .

"

-

\ o \

\

l

)

'

/ /

.

....

' ... 1

"

o \ '

...

.... ••

...

. .

\ \ l r) • • • • • •

" .,. /

.

" /

. . .

..

.

-·-· ...

/ l

] o ...

··.

\ '\

·.

l() l \ .

/-·... \ '.

f l \ l l

l l " l !

l l /"'. \ l !

... · i\ /

l ~·\ l l

\ "~

'

/ /

. .

:

·...._ ' . .._-:_-: __ . . " .

...

\

...

:

·.

.-· ...

/

'

l \

l /-.. l

l l l \11

" ./l

...

..

6 o 00

30

59 o o

JO

5 8 o o

30

57 o o

30

56 o o

30

55 o o

5430~,---.~---~~---~---.---.---+5430

03oo 0100 01oo 03,oo osoo 07oo oeoo

Fig.2 Fordelingen (antall pr rn2 overflate) av makrellegg som er inntil et dØgn gammel observert i tiden 16.-27.6 1989.

(5)

50

100

150

200

250

300

o

50

100

150

200

250

300 Fig.3

... ... _

'---~--~ ---

, , ,

---,,~~~== ~~R,1iY,

' \ , 3 4 -

\

---

.... -, ' \ ,. .. '-"\ 35

... __ / 3S.3 \ 3s~;

\

~

\../ \ /\

l l l '

\ ,' '

c - l

\

\

' ' ' ' \

" ...

--

...

l

35.3

l l

'.. .. _"~ ,'

' l

l l l l l l l l l l l

Tempefatur og saltholdighet langs snittet SlotterØy vest til 1 øst.

(6)

o

50

10

150

200

250

30

100

150

200

250

300

START POINT

START POINT , ",..,.--

\

"

' - , 35 35.2

l l l

>35.2

\

\

\

\

\

35.2

l l l l l l

<35.2

\

\

\

' ... -"

>35.2

Fig.4 Temperatur og saltholdighet langs snittet Utsira-Start Point.

UTSIRA

UTSIR!

ABERDEEN

HANSTHOLME~

ABERDEEN

50

100

Fig.5

3~.5

l l l l l

,,

}'

l

Temperatur og saltholdighet langs snittet Hanstholmen-Aberdeen.

HANSTHOLHEN

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

The main objective of the HYDMET project is to develop a national research team (SAK) that is given the task to identify the need for important research, methods, and experimental

Tirsdag 27/5 12-14 Onsdag 28/5 10-12 Tirsdag 3/6 12-14 Onsdag 4/6 12-14!. Jeg lager et løsningsforslag til ekstraoppgavene (Oppgavesett 4) og legger det ut i begynnelsen av

[r]

vannhentere benyttet i standard dypene på stasjonene i Skagerrak, Kattegat og østligste deten av snittet langs 57°N (Hanstholmen- Aberdeen) for innsamling av

Figur 10 viser temperatur og saltholdighet langs snittene Utsira - Start Point, Hanstholm - Aberdeen og Hanstholrn - Oksøy. Som nevnt innledningsvis var trålingen

Fige 2, 3 og 4 viser fordelingen av henholdsvis saltholdighet temperatur og oksygen i snittet Hanstholmen-OksØy~ Figurene antyder en bunnvannsutskifting og viser

Det er også fastmonterte temperatursensorer før og etter produktene i tunnel 6 og 7, og for tunnel 6 viser de at det er liten forskjell mellom temperaturen før og etter

Tabell 6 gir antall timer som den operative temperaturen i arbeidstiden (kl. I Figur 3 er den operative temperaturen i den varme uka plottet for de fire casene. Resultatene