trapp_1979_1.11-28.11.pdf (1.271Mb)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANLØP:

ANKOMST:

PERSONELL:

FORMÅL:

GJENNOMFØRING:

INTERN TOKTRAPPORT

"Johan Hjort¹¹

Bergen, 1.11 1979

Aberdeen, 14.11, Kristiansand 17.11

Bergen, 28ell 1979

Asgeir Aglen (fra 14.11), Leif Askeland,

Svein E. Enersen, Ingvar Hoff, Svein A.Iversen (til 17.11), Jens P. Klæt, Henrik Myran,

Per Ågotnes (til 17.11).

Kartlegge utbredelsen av O-gruppe brisling og kolmule i Nordsjøen og Skagerrak. Innsamling av næringssalt i Skagerrak og halve Hanstholmen- Aberdeen snittet. Hydrografi.

Fig. l viser kursnett og trålstasjoner. Det ble trålt 79 stasjoner med Harstad trål og en gang med en 6 fots Isaac Kidd. Oversikt over trålstasjonene og de viktigste artene er vist i Tabell l.

Det ble ialt tatt 223 CTD-sonde stasjoner og dessuten ble

vannhentere benyttet i standard dypene på stasjonene i Skagerrak, Kattegat og østligste deten av snittet langs 57°N (Hanstholmen- Aberdeen) for innsamling av næringssalt. På grunn av svikt med

"Marius" ble temperatur og ledningsevne avlest fra display for en del stasjoner. Ekkomengden måtte av samme grunn integreres

av integrator langs kursene fra like fØr Oslofjorden til Aberdeen.

Marius (tilkoblet EK-38) integrerte ⁱ 10-50 ro og videre i inter- vall på 50 m t i l ^bunnen~ Simrad integratorens to kanaler ble

variert etter varierende dybde og registreringer. Det ble benyttet standard innstilling på ekkolodd og Marius.

Været var stort sett bra i hele toktperioden. Området vest av Jæren er imidlertid dårlig dekket p.g.a. dårlig vær.

EKKOMENGDE FISK OG PLANKTON

Ved vurdering av ekkograrmnene ble det skilt mellom brislingholdige fiskeregistreringer (hovedsakelig brisling

+

hvitting) , plankton

(med laksesild og srnå fiskeyngel inkludert) , kolmule og ren bunn- fisk (d.v.s& bunn-nære fiskeregistreringer som ikke inneholdt brisling) ^ø Om natta var det enkelte ganger vanskelig å skille

mellom plankton og brislingholdige fiskeregistreringer. Ekkomengden ble da splittet mellom de to kategoriene ut fra forholdet mellom verdiene for henholdsvis plankton og brislingholdige fiske-

registreringer oppnådd om dagen i nærliggende områder.

Trålhalene ble tatt slik at de skulle være mest mulig representative for det som ble vurdert som brislingholdige fiskeregistreringer.

Ut fra gjennomsnittlig arts- og størrelsesfordeling i fangstene innenfor ruter på ca. 120 x 120 (n.mil) 2

er brislingandelen av ekkomengden anslått. Dette er videre brukt t i l å beregne gjennom- snittlig ekkomengde for ren brisling innenfor ruter på 15 x 30

(n.mil) 2

. Resultatene er vist på Fig.2. Fig.3 og 4 viser t i l - svarende for plankton, .bunnfisk og kolmule. Kolmuleverdiene inneholder også l i t t bidrag fra vassild og Øyepål.

Langs kysten av Storbritannia gikk en del av brislingen helt t i l bunns om dagene En sammenlikning av dag- og nattverdier oppnådd

langs samme kurs i Moray Firth ga et nattgjennomsnitt som var dobbelt så stort som dag-gjennomsnittet. Det tyder på at ekko- mengden av brisling er betydelig underestimert i den delen av

det britiske kystområdet som ble dekket bare om dagen. I de øvrige områder var det ingen tydelige tegn t i l at brislingen gikk t i l

- 3 -

På Fig.2 er isohalinen 35 °/oo fra overflaten inntegnet. Største- delen av brislingen ble registrert i Nordsjøvann (S(35 °/oo) og bare mindre mengder i det inntrengde atlantiske vannet. Dette er den vanlige fordelingen av brisling i forhold t i l vannmassene.

Lengdefordelingen fra de forskjellige områdene er vist i Fig.5.

En ser her at det stort sett var O-gruppe brisling som ble

registrert. Brislingen var størst i vestlige delen av Nordsjøen, Oslofjorden og Skagerrak/Kattegat.

Det ble tatt en del O-gruppe sild i den vestlige delen av

NordsjØen, spesielt på T.st. 445 (2-3.5 cm). Det ble også tatt en del voksen sild: Kattegat (modallengde 17 cm), nord av

Hirtshals (modal lengde 17 cm) og vest av Hanstholmen (modal lengde 16 cm) .

I den vestlige delen av Nordsjøen ble det tatt sild som

var noe mindre, sør for 57°N med modal lengde 12-13 cm, mens den øst for Aberdeen var noe større med modal lengde 20 cm

(T.st. 424). Det ble frosset prøver for nærmere analyser.

Det var stort sett eldre kolmule som ble registrert (Fig. 4 og 6). Den største fisken ble tatt i Oslofjorden. De tetteste konsentrasjonene var i områdene vest av Egerøy, Lindesnes, sør av Kristiansand og i området Jomfruland-Skagen. Bunnfisk for øvrig liknet øyepål registreringer, og en del av de

pelagiske trålstasjonene inneholdt også Øyepål (Tabell l) .

Det ble ellers tatt en del O-gruppe makrell. Det meste ble tatt i Skagerrak (T.st. 394, 395, 397, 407, 413, 414 og 416). Lengde- fordelingen er vist i Fig. 6. I Nordsjøen ble det også tatt noen og da i området sør for 57°N (T.st. 431, 432, 437 og 451).

Bergen 14.januar 1980

Asgeir Aglen (sign.)

Svein A. Iversen (sign.)

Tabell l. Oversikt over trålstasjoner og de viktigste artene tatt med Harstad trål (T.st.406 Isaac Kidd) 1.-28.11 1979.

Fisk: antall pr. trålmil, Krill: liter pr. trålmil

~ tn

tn ·ri _tn

~ r-l ri s::

·ri Ul '1j r-l ·ri

r-l ·r-I r-l ^Q) 4-J

Ul H ro ·r-I H 4-J '1j

·ri ..Q r-l Ul ~ ·ri r-l

Pl H ' ^·ri

.

m :> <U ·ri

.

E-i ~ ..Q H Ul H El ^,..q r-l r-l Ul

H ~ ^'1j

.

tn

.

^tn

. .

^{::i ofd Q)}

s::

.

^.jJ o ^{t_l) ord} r-1 H tn ri l H tn r-1 l H tJ't H tn r-1

s

()J P1 ~ ^Ul

.w m ^r-l H l

A\

^{l (\\ l l o :> .. ro}

Ul Q ~ E-i o _--l o o o _{~ &} H

--+--

377 l 21 250 12 2

78 2 00 160 31 3 940

78 2 12

o

380 2 13

o

l

81 2 17 10 3080

82 2 21

o

l 6

83 3 00 215 2 50 125

84 4 19

o

_l

85 4 22 150 l 2

86 5 03 60-70 13500

87 5 lO 50 250

88 5 14 10 6

89 5 21 175 40 8

390 5 21 45 4

91 6 02 lO 200 3 11 2

92 6 06 10 7

93 6 12 20.0-220' 10 43 7

94 7 01 25-35 950 50 13 5 5

95 7 03 10-20 1550 50 24 lO

96 7 12

o

l 3

-

97 7 14 10-25 560 l 5

98 8 01 lO 50 2 8 l

99 8 02 55 6 6 6 6

400 8 lO 200 2 31 18

l 8 14

o

3

2 8 17 15 2 2

3 8 21

o

4000 15 130

4 9 05 12 23600 125 35

5 9 lO lO 29 l

6 9 15 12-25

7 10 02

o

43 l l 2 l

8 lO 08

o

8500

9 lO 12 110 110 210

410 lO 14

o

5400

11 lO 16 25 900 8 115

12 11 09 lO

13 11 12 15 3800 5 l

14 11 14

o

1700 3 4 l

15 11 23

o

16 12 03

o

5 50 l l

17 12 15 10· .. 15 ca.50

18 12 22 40 33

19 13 06

o

420 13 08 60 150

...;

r-1

·ri H

~

0.5 1.5 4 .. 1 1.0 2 .. 0 8.0 12.5 0.3 2 .. 5 2.5 O.l 5 6 42

+

2

0 .. 1 O.l 0 .. 7 0.5 8 .. 2

+

1.5 3

O.l

0.5

T~bell l forts ..

b"'l

~

tn ·r-I tn

~ r-1 ^r·-l

a

·r-I ^Ul ro ^{r~ ·r-I}

ri ·r-I r-l O.l ^..jJ

rJJ ~ rd ·..-! H ^..jJ rei

·r-I ..Q r-1 ^Ul ~ ·r-I ri

~ H

.

^·r-l

.

^ctl :> ^{(]) ·ri}

.

^{8 ~ ..Q H Ul H} ~ ..c.: ^v4 ~"""'! Ul

H ~ ^F(j

.

^b"'l

.

^{bl e}

^.

^{::1 ~>«.:i Q) ri}

s::

.

^..jJ o ^{l') o r-1 ro} H ^{tn r-1} l H ^{tn (-1} l H ^tn H ^{tn r-l} _{~ ~} ^Cl) _~ Ul r-1 ^·r-I

..jJ ctl r-l H l

A\

^{l (\\ l l o ~ H}

tf.) Q _~ 8 o o o o ~ \Sl H ~

421 13 18 60,80 250 l 60 9

22 13 22 60,70 1950 3

23 14 11

o

800 25

24 15 lO 50 17100 162 21

25 15 14

o

26 16 19 50,60

27 16 14 65,70 670 ^{4 4} 150 2 .. 3

28 17 02 30 250 13 3 3 .. 0

29 19 20 10 400 25 50

430 20 03 23 900 ^l 120 ⁹

31 20 09 60,30 6100 5 2 1$1

32 20 11

o

33 20 16 25 910

34 20 21 25 1000 10

35 21 08

o

4800 0.8

36 21 08 15 125

37 21 16 15 12 l

+

38 21 21

o

^{l 30 .. 0}

39 22 08

o

440 22 11 50 12480 ^l 6.4

41 22 18 25,40 250 ^Oe3

42 22 24 50 4700 40

43 23 05 33 ^{l l} 70

44 23 09 45 130 6 11

45 23 14

o

2250 11500 4

46 23 21 50 6300 20 17 100

+

47 24 00

o

90 10 25

48 24 06 30,50 70 18 30 470

+

49 24 12 60 750 1500 60

450 24 19 30 100 2800

51 25 01 33 1600 176 l 120

52 25 15 40,70 350 20 ⁵

53 26 06 70 1150 30 13 160

54 26 20 70 6 5

55 27 08 40,60 312

456 27 15 47 1000 17 2

+

Fig. l

Fig~ 2

Kursnett og stasjoner for "Johan Hjort"

i tiden l.-28.11 1979.

Ekkomengden av brisling, 1.-28.11 1979.

6

,it

^{---~ . it -~--~--}

l

o~ ~"

-..v ID f ' }

10

~Cj

^o

88 5 ^M

·~~

,...

~o ^<O o ClO

34 ^OI ~ ^{M Q}

~~ ^{44 N N l> q.•}

g'

<\) o ^1.0

ts ^"

-~ ^{91 ;::! 16}

/

^o

^4~~~ "'

^{1'-(1/ I.l}

V~

~ 9 l 3 o o 2 73 !2 ^{l, O 17 l l l} o l l 3 6 12 l s 14 52 ZJ

8~ ~23 ~ ^{58 19} 10 12 18 IS 6 lO l, 33 li o ³ 2 ^·> l ^l, 4 3 27 6 _~ ^{(jQ \O} _~ t.7 39 _1.~ ⁵⁸

J2

_{26 ~('}

20l 5

5

L

^{12 16 34 22 lO 7 o 13 52 38 34 1.8 63 52 lO 7 79 50 ,... -.l 23 23 s o}

V )

^{1 " 28}

~

o ~ ³⁷

!-

(jQ m ø r-- "'

( 16 23 18 17 15 1.7 62 ^1.0 _N ^o _{N M} ^o ~ 75 9 o o 2

. . . :. ^-

8 s 22 19 32 28 22 31

6~ -~

^-

~

^. 1 ^{l ,___..} s ^-9 ^-13 ^-39 ^\O _N ^r--o ~ BO

-

!G

5

5

( (jQ IS

15 15 30 13 19 32 49 63 _N ^Ln

~,v?

l

~

l l -,-- l l

^~d\

o

^{4- t,~~}

^~~

' ^{l l ---. l}

Fig .. 3 Ekkomengden av plankton, le-28oll 1979

Fig ^e 4 Ekkornengden av kolmule (Øverste tallet i rutene)

og ekkomengden av bunnfisk (nederste tallet i rutene) , l. 28.11 1979

BO

60

1-z ^J,Q w

U)

o

c.t:: 20

0...

l, O

2 A N:: 238

N= 110

1

_l

-1

J

1 B

l

l ^{1 c}

N:: 350

l

^{N = 95}

1

2 B N:: 708

4' A ₅

N= 385 _{N= 306}

20r~o~A_ ^{( \}

-,~-,-,--\~::;_-<)~

=r-

2 4 6 8 10 12

2 " 6 8 10 12

LENGDE- CM 4 B

LENGDE- CM

20 _{N= 336}

LENGDE- CM

Fig. 5 Brislingens lengdefordeling i forskjellige områder.

Nordsjøen:

lA Nord for N 56°45' og vest for W 1°

lB ¹¹ mellom

w

lo og E 30

l C ¹¹ mellom E 30 _{og E} 70

2A sør for N 56°45' vest for W 1°

2B ¹¹ mellom

w

lo og E 30

2C

,,

mellom E 30 _{og E} 70 3 Danmarks vestkyst

4A Ytre Skagerrak

4B Indre Skagerrak/Kattegat 5 Oslofjorden

z

LLl

(/)

o a.:

1.0

20

20

a.. 20

20

Fig. 6

N = 66

28 32 36 ^i, O ^{l, l,}

LENGDE- CM

LENGDE-CM

Lengdefordeling av kolmule ⁱ ulike områder:

(l.T.st.378, 2. Skagerrak og 3. Oslofjorden) 4. O~gruppe makrell i Skagerrak.