Utenriksdepartementet
Svalbardtraktaten
Sentrale bestemmelser og deres betydning
Foto: Wikimedia Commons
1920 traktaten - norsk suverenitet over Svalbard
• Artikkel 1 fastslår Norges suverenitet
• ”The High Contracting Parties undertake to recognise, subject to the stipulations of the present Treaty, the full and absolute
sovereignty of Norway over the Archipelago of Spitsbergen...”
(art. 1)
• Full norsk suverenitet – alminnelig suverenitet
• Suvereniteten hviler i dag på flere grunnlag
• Ensidig sovjetisk anerkjennelse av norsk suverenitet (1924)
• Navneskifte i forbindelse med innlemmelse i Kongeriket (1925)
• (Suverene stater står fritt til å bestemme navn på sine områder)
Utenriksdepartementet
Artikkel 2(1): Ikke-diskriminering for jakt og fiske
• «Ships and nationals of all the High Contracting Parties shall enjoy equally the rights of fishing and hunting in the
territories specified in Article 1 and in their territorial waters.»
• Gjelder «ships and nationals»
• Gjelder jakt og fiske
• Gjelder territoriet og territorialfarvannet
• Gir en likerett, ikke en garantert ressurstilgang
Svalbardseminaret 2022 - Svalbardtraktaten - ekspedisjonssjef Kristian Jervell, Rettsavdelingen, UD
Ikke-diskriminerende adgang, artikkel 3.1
«The nationals of all the High Contracting Parties shall have equal liberty of access and entry for any reason or object
whatever»
• Lik rett til adgang, men ikke rett til opphold
• Likeretten til adgang vanskelig å forene med fri
bevegelighet i Schengen, derfor er Svalbard ikke del av Schengen-samarbeidet
• En likerett, ikke en absolutt rett
• Ikke-diskriminerende bortvisningsadgang siden 1976
Utenriksdepartementet
Artikkel 3 (2): Traktatpartenes borgere har lik rett til å drive visse former for næringsvirksomhet
“They shall be admitted under the same conditions of equality to the exercice and practice of all maritime,
industrial, mining or commercial enterprises both on land and in the territorial waters, and no monopoly shall be
established on any account or for any enterprise whatever.”
• Likebehandling for så vidt gjelder skipsfart, industri, gruvedrift og handel
• Monopolforbud
• En rett til likebehandling må ikke forveksles med en rett til
ressurser eller en absolutt rett til å drive den aktuelle virksomhet.
Svalbardseminaret 2022 - Svalbardtraktaten - ekspedisjonssjef Kristian Jervell, Rettsavdelingen, UD
Begrensning i beskatningsadgangen, artikkel 8
• “Taxes, dues and duties levied shall be devoted exclusively to the said territories and shall not exceed what is required for the
object in view.”
• Bestemmelsen finnes i artikkel 8 som gjelder gruvevirksomheten.
• Står ingenting i artikkel 8 om at den gjelder i
territorialfarvannet, derimot at den gjelder
på territoriet.
Utenriksdepartementet
Militære begrensninger, artikkel 9
• Norway undertakes not to create nor to allow the establishment of any naval base in the territories specified in Article 1 and not to construct any fortification in the said territories, which may never be used for warlike purposes (art 9)
• Ikke tillatt med baser, befestninger eller bruk for krigsliknende formål
• Ikke en fullstendig demilitarisering
• Ikke en nøytralisering (inkludert i forsvarsplaner - NATO Saclant 1951)
• Uavhengig av traktatens bestemmelser – ensidig erklæring (1974) om at flyplassen er forbeholdt sivil luftfart.
Svalbardseminaret 2022 - Svalbardtraktaten - ekspedisjonssjef Kristian Jervell, Rettsavdelingen, UD
Foto: KSAT
Utviklingen av den moderne havrett - suverene rettigheter
• Før 1945 fantes bare territorialfarvannet. Utenfor:
Åpent hav
• 1945 – Konseptet kontinentalsokkel. Kyststatene får suverene rettigheter over bunnressursene
• 1960 og 70-tallet: Overfiske leder til kollaps av viktige fiskebestander. Reguleringsbehov.
• 1976/77: Norge etablerer økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard
• 1982: HRK bekrefter kyststatens suverene
rettigheter over naturressursene i sokkel og sone.
• Suverene rettigheter er en nyskapning i den
moderne havretten. Utviklingen av den moderne
havrett kombinert med kyststatens suverenitet over
sitt territorium er grunnlaget for rettighetene
Utenriksdepartementet
Uenigheten om Svalbardtraktaten
• Uenigheten om Svalbardtraktaten går på det geografiske anvendelsesområdet.
• Gjelder traktatens likebehandlingsregler i fiskevernsonen ved Svalbard og på kontinentalsokkelen rundt øygruppen eller ikke?
• Traktaten sier i seg selv ikke noe om anvendelse i sone eller på sokkel.
• Konseptene sokkel og sone var ikke oppfunnet i 1920.
Gjelder traktatens likebehandlingsregler utenfor territorialfarvannet?
• Argumenter vi ofte hører:
• Økonomisk sone og sokkel er nyere konsept
• Hadde sonen/kontinentalsokkelen eksistert i 1920 ville traktaten vært gitt anvendelse der
• Hvorfor dette er feil – grunnleggende traktattolkning:
• Traktattolkningsmetode, wienkonvensjonen om traktatretten art. 31(1)
« A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the
ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose.”
• Ordlyden er klar!
Utenriksdepartementet
Norges argumenter er basert på ordlyden
• Svalbardtraktaten art. 1: “Full and absolute sovereignty subject to the stipulations of the present treaty”. (Ikke andre “stipulations”)
• Flere av traktatens artikler sier at de gjelder i «the territorial waters/eaux territoriales» - men ingen gjelder utenfor.
• Traktatens ordlyd er klar – full suverenitet og ingen tvil om hva «territorial waters» betyr. Samme betydning i 1920 som i 2020.
• Å hevde at traktaten gjelder i sone og på sokkel er i strid med den klare ordlyden, allment aksepterte prinsipper for traktattolkning og partenes intensjoner.
• Andre staters syn: De fleste stater har ikke uttrykt noe syn. Staters synspunkter kan påvirkes av deres interesser.
Svalbardseminaret 2022 - Svalbardtraktaten - ekspedisjonssjef Kristian Jervell, Rettsavdelingen, UD
Konkret uenighet nr. 1
Høsting av sedentære arter
• Kyststatens suverene rettigheter over ressursene følger av Havrettskonvensjonen Artikkel 77. Utnyttelse krever kyststatens uttrykkelige samtykke.
• Til å begynne med var fangst av snøkrabbe uregulert.
• Etter hvert som fangsten ble kommersielt interessant oppsto det et reguleringsbehov.
• Fra 01.01.2015 ble fangst av snøkrabbe forbudt. Det ble åpnet for dispensasjon fra forbudet for norske fartøyer, men kun utenfor Svalbards territorialfarvann.
• EU har utstedt lisens for EU-fartøyer til å fangste snøkrabbe på norsk sokkel. Et klart folkerettsbrudd.
• Januar 2017: Kystvakten arresterer det latviske snøkrabbefartøyet Senator i Fiskevernsonen.
• 2019: Senator endelig dømt i Høyesterett (storkammer)
• 2020: Eierne av Senator starter voldgiftssak mot Norge og sivil sak for Oslo tingrett.
Konkret uenighet nr. 2: Torskekvote til EU
• Norge har siden 1977 tildelt tredjelandsfartøy en torskekvote i FVS.
• Siden 1986 har EU fått 3,77% - Basert på historisk fiske
• Hvordan håndtere Brexit?
Svalbardseminaret 2022 - Svalbardtraktaten - ekspedisjonssjef Kristian Jervell, Rettsavdelingen, UD
8,22%
8,51%
BEL FRA BRD DDR POL PRT ESP GBR
45,57%
BEL FRA GER POL PRT ESP GBR
DDR og Polen blir medlem – kvoter legges til UK går ut – kvoten trekkes fra
De tre viktigste tingene å ta med seg…
Svalbardseminaret 2022 -Svalbardtraktaten -ekspedisjonssjef Kristian Jervell, Rettsavdelingen, UD