Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

(1)

Trondheim kommune, Utbyggingsenheten

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret:

NO 979 364 857 MVA

Oppdragsnummer hos COWI: 136527

Utgivelsesdato: 21.09.2012

Saksbehandler hos COWI: Hege Gaustad

Kontrollør: Øivind Spjøtvold

Oppdragsansvarlig: Øivind Spjøtvold

Signaturer:

Godkjent Saksbehandler Kontrollør

(2)

2 Sammendrag

COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer ved Åsveien skole i Trondheim. Kartleggingen ble foretatt 5.-11.juli 2012. Kartlegging og prøvetakningen viser at bygningen inneholder:

 Asbest

 Bly i soilrør

 Bly i beslag

 Bly i kabelskinner

 Bromerte flammehemmere i isolasjon

 CCA-impregnert trevikre

 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)

 Ftalater i gulvbelegg, vinyllister, vinylfliser

 KFK/HKFK i isolasjon

 Klorparafiner og ftalater i fugemasse

 Klorparafiner og ftalater i isolerglassruter

 Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso

 Metaller i maling på trevirke

 Oljetanker

 Oljeforurenset betongdekke

 PAH i pipestein

 PAH og THC i takpapp, vindtettingspapp og svart lim under linoleum

Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Noen rom var låst og ikke tilgjengelig under befaringen. Avlåste rom er markert på plantegninger i Vedlegg B.

Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma.

Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottak.

Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht.

byggteknisk forskrift kapittel 9.

Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter.

En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En

sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1.

(3)

3 Innholdsfortegnelse

Sammendrag 2

1 Innledning 4

1.1 Kontaktinformasjon 5

2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 6

2.1 Om bygningene 6

2.2 Kartleggingens omfang 11

2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 11 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 12

3.1 Asbest 12

3.2 Bly i soilrør og beslag 20

3.3 Bly i kabelskinner 23

3.4 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmateriale 27

3.5 CCA-impregnert trevirke 30

3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 36 3.7 Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister 38

3.8 KFK/HKFK i isolasjon 42

3.9 Klorparafiner eller ftalater i fugemasse 43 3.10 Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer 45 3.11 Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso 48

3.12 Metaller og PCB i maling på trevirke 60

3.13 Oljetanker 61

3.14 Oljeforurenset betonggulv 63

3.15 PAH i pipestein 64

3.16 THC og PAH i og takpapp, vindtettingspapp og svart lim under

gulvbelegg 66

4 Oppsummering 71

4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 72

5 Vedlegg 77

Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger

Vedlegg C - Analyseresultat

(4)

4 1 Innledning

Miljøkartleggingen ble foretatt 7. – 11.juli 2012. Tilstede ved kartleggingen var COWI’s rådgivere Øivind Spjøtvold og Hege Gaustad.

Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i fem bygninger ved Åsveien skole i forbindelse med at bygningene skal rives. Miljøkartleggingen omfatter bygg A, bygg B, bygg F, bygg G og fyrrom, se oversiktskart i Figur 1.1. Bygningene er oppsatt i tidsrommet 1951 – 1960, og totalt kartlagt areal er ca. 7500 m².

Figur 1.1. Oversiktskart med kartlagte bygninger og avmerket plassering av oljetanker.

(5)

5

Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter hele bygningskonstruksjonen både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var noe (SFO) drift i bygningene ved kartleggingstidspunktet.

Miljøkartleggingen omfatter ikke avlåste rom (avmerket på plantegning i Vedlegg B).

Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere

prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

1.1 Kontaktinformasjon

Oppdragsgiver: Trondheim kommune ved Randi Lile

Miljøkartlegger: COWI AS ved Øivind Spjøtvold, tlf. 909 48303 Analysefirma: Eurofins Norsk miljøanalyse AS i Moss

(6)

6 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking

2.1 Om bygningene

2.1.1 Bygg A

Bygg A oppgis å være oppført i 1951, med unntak av et påbygg oppført i 1989. Bygg A er på ca. 4000 m² og inneholder undervisningslokaler, gymnastikksal, garderobeanlegg og garasje/verksted for vaktmester.

Bygget er i hovedsak oppført i betong, fasaden er malt og pusset betong, deler av fasaden er dekket med trefiberplater og deler er dekket med asbestholdige plater. Taket er tekket med takstein. Innvendig er det i hovedsak malte betongvegger og gulvene har i hovedsak gulvbelegg av vinyl eller linoleum, i trappeoppganger er det benyttet terrasso.

Bilde 2.1. Bygg A

(7)

7

2.1.2 Bygg B

Bygg B oppgis å være oppført i 1957, og er på ca. 2000 m². Bygget inneholder

personalrom og arbeidsrom for lærere, garderober, musikkrom, datarom, formingsrom og fritidsklubb.

Bygget er i hovedsak oppført i betong, fasaden er malt og pusset betong, deler av fasaden er dekket med trefiberplater og deler er dekket med asbestholdige plater. Taket er tekket med takstein. Innvendig er det i hovedsak malte betongvegger og gulvene har i hovedsak gulvbelegg av vinyl eller linoleum, i trappeoppganger er det benyttet terrasso.

Tilknyttet bygget er også et trebygg som inneholder boder/lager, taket på dette tilbygget er tekket med takpapp.

Bilde 2.2. Bygg B

(8)

8

2.1.3 Bygg F

Bygg F oppgis å være oppført i 1960, og er på ca. 850 m². Bygget inneholder personalrom, elevarealer, verksted og garderober.

Bygget er oppført med sokkel og en hovedetasje. Sokkel er utført i plasstøpt betong, mens hovedetasjen er utført i bindingsverk av tre og pult-tak tekket med takpapp.

Fasaden er dekket med asbestholdige plater, tegl og treverk.

Innvendig er det til dels malte betongvegger, panel eller asbestholdige plater på

veggene. Det ble registrert tregulv, malt betonggulv og gulv med gulvbelegg av vinyl eller linoleum.

Bilde 2.3. Bygg F

(9)

9

2.1.4 Bygg G

Bygg G oppgis å være oppført i 1960, og er på ca. 600 m². Bygget har opprinnelig vært større, men deler av bygningen er revet. Bygget inneholder gymsal og garderober.

Bygget er oppført med sokkel og en hovedetasje. Sokkel er utført i plasstøpt betong, mens hovedetasjen er utført i bindingsverk av tre og pult-tak tekket med takpapp.

Fasaden er i underetasjen malt betong, mens resten av bygget har en fasade dekket med treverk og asbestholdige plater.

Innvendig er det til dels malte betongvegger, keramiske fliser og trepanel på veggene.

Det ble registrert tregulv, keramiske gulvfliser og gulvbelegg av vinyl samt gulvfliser av vinyl.

Mellom bygg G og F er det en vei med takoverbygg, dette overbygget er tekket med takpapp.

Bilde 2.4. Bygg G

(10)

10

2.1.5 Fyrrom (eget bygg)

I tillegg til disse byggene ble et fyrrom som ligger mellom bygg F og G kartlagt. Det er ukjent når fyrrommet er oppført, men det antas å være oppført rundt 1960 og er på ca.

40 m².

Fyrrommet er i betong, med et overbygg på trappenedgangen i treverk. Taket er tekket med takpapp.

Bilde 2.5. Fyrrom

(11)

11 2.2 Kartleggingens omfang

Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme.

Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1.

Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter.

Asbest PCB Bromerte

flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke

Freon/KFK PAH

Maling, lim og lakk Olje

Ftalater Klorparafiner

Elektrisk og elektronisk avfall

Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av

avfallsforskriften

Kartleggingen ble foretatt fra bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig.

Beskrivelsen omfatter hele bygningene, i de områder som var tilgjengelig. Rom som var avlåst og som derfor ikke ble kartlagt er avmerket på plantegning i vedlegg B.

Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen.

Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer, som for eksempel er skjult i konstruksjonen eller som befinner seg i de områdene som ikke ble kartlagt.

Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal

arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt beskrevet.

2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt

Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp.

(12)

12 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt

Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B.

Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C.

3.1 Asbest

Generelt

Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest.

Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallmottak.

Funn Bygg A

Det ble tatt ti materialprøver som ble analysert for asbest i bygg A, og det ble påvist asbest i fire av disse. Det ble påvist krysotilasbest i svarte skiferlignende materiale, benyttet på toppen av gelender i trapper. Samme svarte materiale antas brukt i et

trappetrinn i rom 36 på plan 1. Det ble tatt tre materialprøver av rørisolasjon fra rør med ulike tykkelser og ulik farge på isolasjonsmassen, det ble påvist asbest i samtlige av disse prøvene.

Det ble også tatt prøve av henholdsvis rød og grå gulvflis i vinyl, men det ble ikke påvist asbest i noen av disse. Det ble tatt prøve av to typer perforerte himlingsplater, ingen av disse inneholdt asbest. Svart lim på papp under linoleum ble også prøvetatt, men det ble ikke påvist asbest i limet.

I tillegg er det basert på erfaring fra andre kartlegginger og informasjon fra Trondheim kommune mistanke om asbest i en blikkbeslått dør i fyrrommet i kjelleren. Det ble

registrert eternittplater på vegg i trappeoppgang (rom 1) på plan 1. Basert på informasjon fra Trondheim kommune er det i gymsalen (rom 36 plan 2) trolig asbestholdige

himlingsplater. Det ble registrert en rød fugemasse på ventilasjonskanaler i rom 3 på plan 1, som er asbestholdig, og det ble registrert eternittplater på fasaden på deler av bygget, disse inneholder asbest. På fasaden ut mot Byåsveien er det asbest på hele tverrveggen til hovedbygget, samt de nederste platene på sokkelen i påbygget (gymsal og garderober). På fasaden mot sør er det eternittplater på sokkelen på hovedbygget.

Bygg B

Det ble tatt tre materialprøver som ble analysert for asbest i bygg B, og det ble påvist asbest i en av disse. Det ble påvist krysotil- og amositt-asbest i platemateriale funnet under vindu i kjelleren.

Det ble også tatt prøve av vinduskitt utvendig, men her ble det ikke påvist asbest. Det ble tatt prøve av svarte skiferlignende «vindusbrett», og det ble ikke påvist asbest i disse, til tross for at det ble påvist asbest i tilsvarende materiale i Bygg A.

(13)

13

I tillegg ble det registrert rørbend på to rom i kjelleren, og disse antas å inneholde asbest. Det ble også registrert eternittplater i underkant av takrennene (ca. 25 cm) oppunder tak på fasaden på bygget, og disse inneholder asbest.

Bygg F

Det ble tatt en materialprøve som ble analysert for asbest i bygg F. Det ble påvist krysotil- og amositt-asbest i isolasjonsmateriale funnet på rørbend i kjelleren.

I tillegg ble det registrert eternittplater på fasaden på bygget og i noen av veggene i korridoren innvendig, og disse inneholder asbest.

Bygg G

Det ble tatt tre materialprøver som ble analysert for asbest i bygg G, og det ble påvist asbest i en av disse. Det ble påvist krysotil- og amositt-asbest i isolasjonsmasse i rørbend.

Det ble også tatt prøve av grå-svart gulvflis og grått banebelegg i gymsalen, og det ble ikke påvist asbest i disse.

I tillegg ble det registrert eternittplater på yttervegg på fasaden mot Bygg F (røde plater) og disse inneholder asbest.

Fyrrom

Det har trolig vært asbestholdig rørisolasjon her tidligere, men det ser ut til at denne er byttet ut med nyere isolasjon som ikke inneholder asbest. Det er imidlertid mange rør i fyrrommet og alle bend er ikke sjekket, så det må tas forbehold om at det kan påtreffes rør med gammel asbestholdig isolasjon.

Andre asbestholdige materialer kan være skjult i konstruksjonen.

Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak.

Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest.

Dersom det har blitt påvist asbest, er raden for den aktuelle prøven markert med lys rosa farge.

Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar

Bygg A, kjeller, rom 44 -hele trappeoppgang i

øst tom. plan 2, øverst på gelender i rom

200 plan 2 + trappetrinn på rom 36 (plan 1)

Svart, skiferlignende topp på gelender

Ca. 40 m (x 14 cm bredt og 2

cm dyp). + 2 stk. trappetrinn

på 2,5 m (x 32 cm bredde og 2

cm dybde)

A6 Bilde 3.1

Krysotilasbest

Bygg A, kjeller;

rom 44, 18, 22, 19, Plan 1; rom 1, 4, Plan 2; rom

220, loft over gymsal

Isolasjonsmasse, beige-brun, innenfor papp på

tynt rør

Totalt ca. 50 rørbend

A7 Bilde 3.2

Amosittasbest

(14)

14

Bygg A, kjeller, rom 44, 49,

Isolasjonsmasse, hvit, innenfor papp på tykkere

rør

Ca.10 rørbend A8 Bilde 3.3

Krysotil- og amosittasbest

Bygg A, kjeller rom 18

Isolasjonsmasse, beige-brun, innenfor papp på

tynt rør

Se A7 A13 Bilde

3.4

Amosittasbest

Bygg A, utvendig, vindu

Vinduskitt - A23 Bilde

3.5

Ikke påvist asbest Bygg A, plan 3,

rom 6

Rød gulvflis - A38 Bilde

3.6

rom 6

Grå gulvflis - A39 Ikke påvist

asbest Bygg A, plan 1,

rom 45

Perforert takplate, «store»

hull

- A40 Bilde

3.7

rom 45

Perforert takplate,

«mindre» hull

- A41 Ikke påvist

asbest Bygg A, plan 1,

rom 110

Svart lim på papp under

linoleum

- A42 Bilde

3.8

Ikke påvist asbest Bygg A, kjeller,

rom38 (fyrrom)

Asbest i blikkbeslått dør

1 stk. dør Ikke prøvetatt

Bilde 3.9

Asbestholdig basert på informasjon fra

TK.

Bygg A, plan 1, rom 1

Eternittplate på vegg

Ca. 1 m² Ikke prøvetatt

Bilde 3.10

Asbestholdig Bygg A, plan 2,

rom 36

Asbestholdige himlingsplater

Bilde 3.11

Asbestholdig basert på informasjon fra

TK.

Bygg A, plan 1, rom 3

Asbestholdig rød tetningsmasse

på ventilasjonskanal

er

Ukjent Ikke prøvetatt

Bilde 3.12

Asbestholdig

Bygg A, utvendig fasade

Eternittplater på deler av bygget

Bilde 3.13

Asbestholdig Bygg B, utvendig Vinduskitt på

koblede vindu

- B7 Bilde

3.14

Ikke påvist asbest Bygg B, kjeller,

rom 20

Svart vindusbrett - B12 Bilde

3.15

Ikke påvist asbest

(15)

15

Bygg B, kjeller;

rom 20, N001, 17, plan 1; rom

24

Platemateriale under vindu

Totalt ca. 23 m² B13 Bilde 3.16

Krysotil og amositt

Bygg B, kjeller, rom 27, 34

Isolasjonsmasse i rørbend

Ca. 3 rørbend Ikke prøvetatt

Bilde 3.17

Asbestholdig Bygg B, utvendig

fasade

Eternittplater i underkant av

takrennene

Hele byggets omkrets x ca.

25 cm. Ca. 35 m²

Ikke prøvetatt

Bilde 3.18

Asbestholdig

Bygg F, plan S, rom 10 og 9,

Ca. 15 rørbend F3 Bilde 3.19

Krysotil og amositt Bygg F, plan 1,

rom 2, 5(kontor), 7(gang), 8

Eternittplater på vegger

Bilde 3.20

Asbestholdig

Bygg F, utvendig Eternittplater på fasaden

Bilde 3.21

Asbestholdig Bygg G, plan S,

rom 21

Ca. 6 rørbend G3 Bilde 3.22

Krysotil og amositt Bygg G, plan 1,

rom 5

Grå-svart gulvflis - G8 Bilde

3.23

Ikke påvist asbest Bygg G, plan 1,

rom 1

Grått banebelegg

- G9 Bilde

3.24

Ikke påvist asbest Bygg G,

utvendig

Eternittplater på fasade mot Bygg

F

Bilde 3.25

Asbestholdig

Bilder

Bilde 3.1 Prøve A6, svart skiferlignende materiale, asbestholdig.

Bilde 3.2. Prøve A7, beige-brun isolasjonsmasse, asbestholdig.

(16)

16

Bilde 3.3. Prøve A8, hvit isolasjonsmasse, asbestholdig.

Bilde 3.4. Prøve A13, beige-brun isolasjonsmasse, asbestholdig.

Bilde 3.5. Prøve A23, vinduskitt, ikke påvist asbest.

Bilde 3.6. Prøve A38 og A39, gulvflis, ikke asbestholdig.

Bilde 3.7. Perforerte himlingsplater, prøve A40 og A41, ikke påvist asbest

Bilde 3.8. Prøve A42, svart lim på papp under linoleum, ikke asbestholdig.

(17)

17

Bilde 3.9. Asbest i blikkbeslått dør. Bilde 3.10. Eternittplater på vegg i trapperom, asbestholdig.

Bilde 3.11. Store perforerte himlingsplater i gymsal, trolig asbestholdige.

Bilde 3.12. Asbestholdig rød tetningsmasse på ventilasjonskanaler.

Bilde 3.13. Eternittplater på deler av fasaden, asbestholdige

Bilde 3.14. Prøve B7, vinduskitt, ikke asbestholdig.

(18)

18

Bilde 3.15. Prøve B12, vindusbrett i

skiferlignende materiale, ikke asbestholdig

Bilde 3.16. Prøve B13, platemateriale under vindu, asbestholdig.

Bilde 3.17. Rørbend registrert på rom 27 i kjelleren på bygg B, håndteres som asbestholdig.

Bilde 3.18. Eternittplater under takrenner, asbestholdige.

Bilde 3.19. Prøve F3, isolasjonsmasse i rørbend, asbestholdig.

Bilde 3.20. Eternittplater på vegger i flere rom, asbestholdige.

(19)

19

Bilde 3.21. Eternittplater på fasade, asbestholdig.

Bilde 3.22. Prøve G3, isolasjonsmasse i rørbend, asbestholdig.

Bilde 3.23. Prøve G8, svarte gulvflis, ikke asbestholdige.

Bilde 3.24. Prøve G9, grått banebelegg, ikke asbestholdige.

Bilde 3.25. Eternittplater på fasade, asbestholdig.

(20)

20 3.2 Bly i soilrør og beslag

Generelt

I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca.

0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør og pipegjennomføringer etc.

Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak.

Funn Bygg A

Det ble registrert flere soilrør utvendig, noen var gamle og kan inneholde bly, andre var delvis byttet ut med nyere rør uten bly i skjøtene. Innvendig i bygg A ble det registrert soilrør i kjelleren, plan 1, plan 3 og på loftet over gymsalen, totalt ble det registrert ca. 40 muffeskjøter. I og med at det ble registrert soilrør både i kjeller og på loft er det ikke utenkelig at det er rør skjult i konstruksjonen i etasjene mellom.

Bygg B

Det ble registrert flere soilrør utvendig, noen var gamle og kan inneholde bly, men de fleste var delvis byttet ut med nyere rør uten bly i skjøtene.

Bygg F

Det ble registrert gamle soilrør i rom 10 i kjelleren (plan S).

Bygg G

Det ble ikke registrert gamle soilrør som kan inneholde bly i dette bygget, det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes skjult i konstruksjonen.

Fyrrom

Det ble registrert flere soilrør i fyrrommet.

Generelt gjør vi oppmerksom på at omfanget registrert her er det som har blitt registrert ved kartlegging. Det er trolig også soilrør skjult i konstruksjonen, og muligens også i bygg hvor vi ikke har registrert soilrør. Vi gjør også oppmerksom på at det kan forekomme bly beslag på tak ved for eksempel pipegjennomføringer. Dette er ikke registrert, men kan ikke utelukkes at finnes.

(21)

21

Tabell 3 viser en oversikt over stedene der det er observert bly i soilrør og et estimat for omfanget.

Sted Omfang Bilde

Bygg A - utvendig Ca. 6 muffeskjøter Bilde 3.26

Bygg A – kjeller, rom 47, 38, 50 Ca. 12 muffeskjøter Bilde 3.27 Bygg A – plan1, rom 3 Ca. 6 muffeskjøter Bilde 3.28 Bygg A – plan 3, rom 6 Ca. 2 muffeskjøter Bilde 3.29 Bygg A – loft (over gymsal) Titalls muffeskjøter Bilde 3.30

Bygg B - utvendig Noen få Bilde 3.31

Bygg B – kjeller, rom 20, N005, 27 Ca. 15 muffeskjøter Bilde 3.32 Bygg F, plan S (kjeller), rom 10 Ca. 5 muffeskjøter Bilde 3.33

Fyrrom Ca. 20 muffeskjøter Bilde 3.34

Bilder

Bilde 3.26. Soilrør utvendig på bygg A. Bilde 3.27. Soilrør i kjelleren i bygg A.

Bilde 3.28. Soilrør på plan 1 på bygg A. Bilde 3.29. Soilrør på plan 3 i bygg A.

(22)

22

Bilde 3.30. Soilrør på loft i bygg A. Bilde 3.31. Soilrør utvendig tilknyttet bygg B.

Bilde 3.32. Soilrør i kjelleren på bygg B. Bilde 3.33. Soilrør i kjelleren (plan S) på bygg F.

Bilde 3.34. Soilrør i fyrrommet.

(23)

23 3.3 Bly i kabelskinner

Generelt

Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible.

Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly.

Funn Bygg A

Det er registrert store mengder kabelskinner i bygg A, både i kjeller, plan 1 og plan 2.

Totalt anslås det ca. 400 meter med kabelskinner i bygg A.

Bygg B

Det er registrert store mengder kabelskinner i bygg B, både i kjeller, plan 1, plan 2 og plan 3. Totalt anslås det ca. 340 meter med kabelskinner i bygg B.

Bygg F

Det er registrert kabelskinner i de fleste rom i plan 1, totalt anslås det å være ca. 150 meter med kabelskinner i bygg F.

Bygg G

Det er registrert kabelskinner utvendig i overbygget mot bygg F, samt i plan S. Det anslås ca. 30 meter med kabelskinner totalt i og tilknyttet bygg G.

Fyrrom

Det er registrert ca. 15 meter med kabelskinner i fyrrommet.

Kabelskinner er ikke prøvetatt da disse erfaringsmessig som oftest inneholder høyt innhold av bly, og det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall.

(24)

24

Tabell 4 viser en oversikt over stedene der det er observert bly i kabelskinner og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall.

Sted Omfang Bilde

Bygg A, kjeller; rom 43, 44, 49, 38, 34, 50

Ca. 95 meter Bilde 3.35

Bygg A, plan 1; rom 35, 37, 107, 106, 105, 104, 103, 45, 112, 119, 113, 120, 20, 1

Bygg A, plan 2; rom 200, 215, 214, 28, 208, 207, 206, 205, 204, 203, 210, 212, 213abc, 217, 218

Bygg A, plan 3; rom 9 Ca. 3 meter Bilde 3.38

Bygg B, kjeller; rom 4, 5, 6, 12, 27, 28, N005, 30

Bygg B, plan 1; rom 8, 13, 17, 18, 19, 21

Ca. 135 meter Bilde 3.40 Bygg B, plan 2; rom 1, 4, 17, 15,

14, 13, 11, 10a+b, 5, 8a+b, 7a+b

Ca. 165 meter Bilde 3.41 Bygg F, plan 1; rom 14, 15, 13, 7,

1, 5 (gang), 5 (kontor), 4 (aktivitetsareal), 6

Bygg G, utvendig, overbygg mot bygg F.

Bygg G, plan S; rom 20 og 21 Ca. 15 m Bilde 3.44

Fyrrom Ca. 15 m Bilde 3.45

Bilder

Bilde 3.35. Eksempel på kabelskinner i kjelleren i bygg A.

Bilde 3.36. Eksempel på kabelskinner i plan 1 i bygg A.

(25)

25

Bilde 3.39. Eksempel på kabelskinner i kjelleren i bygg B.

Bilde 3.40. Eksempel på kabelskinner i plan 1 i bygg B.

Bilde 3.41. Eksempel på kabelskinner i plan 2 i bygg B.

Bilde 3.42. Eksempel på kabelskinner i plan 1 i bygg F.

(26)

26

Bilde 3.43. Eksempel på kabelskinner utenfor bygg G.

Bilde 3.44. Eksempel på kabelskinner i plan S i bygg G.

Bilde 3.45. Eksempel på kabelskinner fyrrom.

(27)

27 3.4 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmateriale

Generelt

Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere.

Hvit isopor/ekspandert polystyren, såkalt EPS, produsert før 2005 kan inneholde

bromerte flammehemmere og skal deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. (XPS plater kan i tillegg til bromerte flammehemmere inneholde HKFK eller KFK.)

Funn

Det er registrert cellegummi alle bygg. Det er ikke registrert omfang av isopor i byggene, men det er sannsynlig at det finnes, eksempelvis i form av isolasjonsskåler rundt rør og som isolasjon under betonggulv.

Bygg A

Det er registrert cellegummi i kjelleren (spesielt i garasjen), i plan 1 og plan 3, totalt anslås det ca. 105 meter med cellegummi i bygg A.

Bygg B

Det er registrert cellegummi i kjelleren i hovedsak og litt på loftet, totalt anslås det ca. 27 meter med cellegummi i bygg B.

Bygg F

Det er ikke registrert cellegummi i bygg F.

Bygg G

Det er registrert cellegummi i plan S, totalt anslås det ca. 31 meter med cellegummi i bygg G.

Fyrrom

Det er registrert ca. 1 m² med cellegummi i fyrrommet.

Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall.

(28)

28

Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det er observert cellegummi, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall.

Sted Materiale Omfang Bilde

Bygg A, kjeller, rom; 50, 34 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 87 meter Bilde 3.46 Bygg A, plan 1, rom; 26, 120 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 16 meter Bilde

3.47 Bygg A, plan 3; rom 301 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 2 meter Bilde

3.48 Bygg B, kjeller; rom 1, 4, 5,

7, 8

Cellegummi, rørisolasjon Ca. 26 meter Bilde 3.49 Bygg B, loft Cellegummi, rørisolasjon Ca. 0,5 meter Bilde

3.50 Bygg G, plan S; rom 11, 12,

19, 20, 23, 24, 17, 25

Cellegummi, rørisolasjon Ca. 31 meter Bilde 3.51 Fyrrom Cellegummi, rørisolasjon Ca. 1 m² Bilde

3.52 Bilder

Bilde 3.46. Eksempel på cellegummi fra kjelleren i bygg A.

Bilde 3.47. Eksempel på cellegummi fra plan 1 i bygg A.

(29)

29

Bilde 3.48. Eksempel på cellegummi fra plan 3 i bygg A.

Bilde 3.49. Eksempel på cellegummi fra kjeller i bygg B.

Bilde 3.50. Eksempel på cellegummi fra loft i bygg B.

Bilde 3.51. Eksempel på cellegummi fra plan S i bygg G.

Bilde 3.52. Cellegummi registrert i fyrrommet.

(30)

30 3.5 CCA-impregnert trevirke

Generelt

CCA-impregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall.

CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket.

CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak.

Funn

Det ble ikke registrert CCA-impregnert trevirke inne i noen av byggene. Fasaden på sørsiden av bygg B har blitt isolert, lektet ut og kledd med fasadeplater. Lektene er CCA- impregnert trevirke. Fasaden på bygg A har også blitt lektet ut på samme måte på vest- og sørvegg, og det antas at også lektene her er CCA-impregnert trevirke.

Generelt må det tas høyde for at vannbord på de fleste bygg er av CCA-impregnert trevirke.

Bygg A

Det er et rekkverk tilknyttet mur og trapp til bygg A. Det antas at de eldre beisede trebordene ikke er CCA-impregnert, men at de nyere ubehandlede trebordene er CCA- impregnerte.

Bygg B

Ved hovedinngangen til bygg B er det en platting med tilhørende bord og benker, samt et rekkverk og et gjerde som strekker seg rundt tverrenden av bygget. Dette treverket er CCA-impregnert.

Bygg G

Ved inngangen i nord til bygg G er det en platting med rekkverk som er CCA-impregnert trevirke.

Diverse lekeapparater

Vi har nummerert lekeapparatene 1-9, og plasseringen av dem på området er angitt i Figur 3.1. Beskrivelse av lekeapparatene og anslag på mengde CCA er presentert i Tabell 6, med henvisning til bilde. Det er i hovedsak rundstokk (100 mm), plank og annet treverk tilknyttet lekestativene (ikke selve lekestativene) som er med i beregningene – ettersom selve lekestativene til en viss grad skal gjenbrukes.

(31)

31

Figur 3.1 viser en oversiktstegning over området med avmerket plassering av lekestativer.

Tabell 6 viser en oversikt over stedene der det er observert CCA-impregnert trevirke, og et estimat for omfanget (NB! kun på øyemål). Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall.

Bygg A og bygg B CCA-impregnert treverk i lekter i yttervegg

(kledning)

Ukjent Bilde

3.53 Generelt for alle bygg CCA-impregnert treverk

som vannbord på tak.

Ukjent Bilde

3.54 Bygg A – rekkverk

tilknyttet trapp

CCA-impregnert treverk i nyere umalte/ubeisede

trebord

Ukjent Bilde

3.55 Bygg B – platting ved

inngang med tilhørende bord og benker + rekkverk og gjerde

CCA-impregnert treverk Totalt ca. 5 m³ Bilde 3.56

(32)

32

Bygg G – platting med rekkverk ved inngang i nord.

CCA-impregnert treverk Ca. 0,15 m³ (ca. 5,5 m²)

Bilde 3.57 1a Taubane med

klatrestativ

CCA-impregnert treverk Ca. 0,75 m³ Bilde 3.58 1b Lyktestolper på

fotballbane

CCA-impregnert treverk 2. stk. stolper Bilde 3.59 1c benk ved

fotballbane

CCA-impregnert treverk Ca. 0,02 m³ Bilde 3.60 2 Sklie inngjerdet med

staurer

CCA-impregnert treverk Ca. 3,25 m³ (ca.180 stk. staur a’ 80 cm høye, diameter på 15

cm + trapp på ca. 3 m²)

Bilde 3.61

3a Klatrestativ med sandkasse etc.

CCA-impregnert treverk Ca. 7,5 m³

(ca. 527 staur, klatrestativ ikke inkludert)

Bilde 3.62

3b benk CCA-impregnert treverk Ca. 0,03 m³ Bilde

3.63 4 Sandkasse + amfi CCA-impregnert treverk Ca. 3,1 m³

(ca. 206 staur + sandkasse 6x6 m)

Bilde 3.64 5 Husker ++ inngjerdet CCA-impregnert treverk Ca. 1,68 m³

(husker ikke inkludert)

Bilde 3.65 6 Klatrestativ inngjerdet CCA-impregnert treverk Ca. 0,72 m³

(klatrestativ ikke inkludert)

Bilde 3.66 7 Platting med

sandkasse og rekkverk

CCA-impregnert treverk Ca. 1,48 m³

(platting på ca. 40 m², ca.

24 meter rekkverk)

Bilde 3.67 8 Inngjerdet sklie og

huskestativ, med trapp

CCA-impregnert treverk Ca. 2 m³ Bilde

3.68 9 Sandkasse og levegg

med benk

CCA-impregnert treverk Ca. 1,45 m³ Bilde 3.69

(33)

33

Bilder

Bilde 3.53. Lekter bak fasadeplater er trolig CCA-impregnerte.

Bilde 3.54. De fleste vannbord på tak må antas å være CCA-impregnerte.

Bilde 3.55. Rekkverk ved bygg A, nyere umalt treverk leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.56. Platting ved inngang til bygg B, med tilhørende bord og benker + rekkverk og gjerde leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.57. Platting med rekkverk ved inngang i nord på bygg G leveres som CCA- impregnert.

Bilde 3.58. 1a Taubane med klatrestativ leveres som CCA-impregnert.

(34)

34

Bilde 3.59. 1b Lyktestolper på fotballbane leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.60. 1c benk ved fotballbane leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.61. 2 Sklie inngjerdet med rundstokker og trapp som leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.62. 3a Klatrestativ med sandkasse etc. inngjerdet med rundstokker som leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.63. 3b benk, treverk leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.64. 4 Sandkasse + amfi, treverk leveres som CCA-impregnert.

(35)

35

Bilde 3.65. 5 Husker ++ «inngjerdet», treverk leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.66. 6 Klatrestativ «inngjerdet», treverk leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.67. 7 Platting med sandkasse og rekkverk, treverk leveres som CCA- impregnert.

Bilde 3.68. 8 «inngjerdet» sklie og

huskestativ, med trapp, treverk leveres som CCA-impregnert.

Bilde 3.69. 9 Sandkasse og levegg med benk, treverk leveres som CCA-impregnert.

(36)

36 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)

Generelt

Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte

flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader.

EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket.

Funn

Det ble observert EE-avfall i alle bygg. Basert oppgitte arealer på de ulike byggene er antall kg EE-avfall beregnet ut ifra veiledende tall for riving av bygninger.

Det anslås å være ca. 12 tonn EE-avfall i bygg A, ca. 6 tonn i bygg B. I bygg F anslås det å være ca. 2,6 tonn, i bygg G anslås det å være ca. 1,8 tonn og i fyrrommet anslås det å være ca. 2 tonn.

Bilder

Bilde 3.70. Eksempler på EE-avfall fra bygg A.

Bilde 3.71. Eksempler på EE-avfall fra bygg B.

(37)

37

Bilde 3.72. Eksempler på EE-avfall fra bygg G.

Bilde 3.73. Eksempler på EE-avfall fra bygg F.

Bilde 3.74. Eksempler på EE-avfall fra fyrrommet.

(38)

38 3.7 Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister

Generelt

Vinylbelegg, vinyllister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene må håndteres som farlig avfall.

Vinylbelegg, vinyllister og vinylfliser, deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det ikke er farlig avfall.

Funn

Vinylbelegg, vinylfliser, vinyllister er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall.

Generelt er det utstrakt bruk av gulvbelegg i byggene, både gulvbelegg i vinyl og gulvbelegg i linoleum, og det er også registrert gulvlister i vinyl. Linoleum ansees ikke som farlig avfall. Noen steder er det flere lag med ulike gulvbelegg, men det er kun gulvbelegg i vinyl som må leveres som farlig avfall. Dersom det er uklart hvilket lag av gulvbeleggene som er linoleum og hvilket som er vinyl, må enten miljøkartlegger kontaktes eller begge beleggene leveres som farlig avfall. Rom hvor det er registrert vinyl er listet opp i tabellen under, i tillegg til at det er avmerket på plantegningene i Vedlegg B.

Bygg A

Det er registrert gulvbelegg i vinyl (og gulvlister noen steder) i både kjeller, plan 1, plan 2 og plan 3 i bygg A. Totalt anslås det å være ca. 1330 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg A.

Bygg B

Det er registrert gulvbelegg i vinyl i både kjeller, plan 1, plan 2 og på loft i bygg B. Totalt anslås det å være ca. 910 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg B.

Bygg F

Det er registrert gulvbelegg i vinyl (og gulvlister noen steder) i både kjeller (plan S) og plan 1 i bygg F. Totalt anslås det å være ca. 590 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg F.

Bygg G

Det er registrert gulvbelegg i vinyl (og gulvlister noen steder) i både kjeller (plan S) og plan 1 i bygg G. Totalt anslås det å være ca. 190 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg G.

(39)

39

Tabell 7 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall.

Bygg A, kjeller, rom;

43, 40, 41, 30A, 18, 42, 34, 53, 54

Gulvbelegg i vinyl Ca. 208 m² Bilde 3.75 Bygg A, plan 1, rom;

37, 38, 114, 113A (el 119), 113 B, 41, 103, 104, 105, 106, 107, 48, 49,

4, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 12, 14, 19, 18, 32, 30, 31, 120A, 23, 22, 21

Gulvbelegg i vinyl + vinyllister i noen av

rommene

Ca. 589 m²

Bygg A, plan 2, rom;

216, 207, 206, 205, 213 a,b,c, 217, 218, 218(gang), 11, 7, 220, 8, 9, 10

Gulvbelegg i vinyl Ca. 372 m²

Bygg A plan 3, rom;

302, 301, 9, 10, 13

Gulvbelegg i vinyl Ca. 160 m² Bygg B, kjeller, rom;

23, 1, 4 (tre rom er merket nr.4, alle har vinyl på gulv) 12, 21

Gulvbelegg i vinyl Ca. 142 m² Bilde 3.76 Bygg B, plan 1, rom;

2 a,b,c, 3, 4, 7 a,b,c, 12, 13, 15, 17, 18, 19, 21

Bygg B, plan 2, rom;

4, 17, 13, 10A, 10B, 10, 11, 5, 6, 7A, 7B, 8A, 8B

Bygg B, loft, rom;

Vestre og østre rom

Gulvbelegg i vinyl Ca. 44 m² Bygg F, plan S, rom;

10, 11, 12, 13, 14, 8, 9

Gulvbelegg i vinyl + vinyllister i noen av

rommene

Ca. 108 m² Bilde 3.77 Bygg F, plan 1, rom;

1, 2, 4, 5 (gang), 2(wc), 3(wc), 4(BK), 1 (pers.rom), 6, 7, 8, 9, 10, 11, korridor (ikke nummerert), 13,

14, 15

Bygg G, plan S, rom;

118

Gulvbelegg i vinyl + vinyllister

Ca. 4 m² + lister

Bilde 3.78 Bygg G, plan 1, rom;

1, 2, 3, 4, 5

(40)

40

Bilder

Bilde 3.75. Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg A.

Bilde 3.76. Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg B.

Bilde 3.77. Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg F.

(41)

41

Bilde 3.78. Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg G.

(42)

42 3.8 KFK/HKFK i isolasjon

Generelt

Frem til ca. år 1992 ble det som regel benyttet KFK, som ble erstattet med HKFK frem til og med 2002, ved produksjon av isolasjonsmaterialet til blant annet fryse- og kjølerom, garasjeporter samt trykkfaste isolasjonsplater (XPS). Gassene vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet.

Isolasjonsmateriale som kan inneholde KFK/HKFK leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette med mindre det tas prøver som viser at materialet kan friskmeldes for KFK/HKFK. De fleste avfallsmottak kan ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis.

Funn

Det ble registrert en leddport inn til garasjen i kjelleren på bygg A som kan inneholde KFK eller HKFK.

Isolasjonen er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall.

Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det er observert materiale som inneholder KFK/HKFK, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall.

Bygg A, kjellere, rom 50

Leddport, isolasjonen kan inneholde KFK eller HKFK

1 stk. port Bilde 3.79

Bilder:

Bilde 3.79. Port inn til garasjen (rom 50, kjeller), som kan inneholde KFK eller HKFK.

(43)

43 3.9 Klorparafiner eller ftalater i fugemasse

Generelt

Fugemasse fra ca. 1975 til 1990-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Grenseverdien for farlig avfall når det gjelder klorparafiner er 2500 mg/kg (gjelder både SCCP og MCCP).

Ftalater er en mykgjører som også har vært og er i bruk i en del fugemasser og

tetningsmasser. Grenseverdien farlig avfall for ftalater av typen DBP og DEHP er 5000 mg/kg, og grenseverdien for BBP er 2500 mg/kg.

Fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater.

Funn

I bygg A, i plan 1, ble det tatt prøve av en silikonlignende fuge i dusj (rom 16), og det ble tatt prøve av en grå fuge i garderoben (rom 15). Begge fugene ble analysert for både klorparafiner og ftalater. Det ble påvist konsentrasjoner av både klorparafiner og ftalater i begge fugene, men langt under grenseverdien for farlig avfall. Dette betyr at fugene kan leveres som ordinært avfall til forbrenning.

Tabell 9 viser en oversikt over stedene der det er observert klorparafiner. Lys rosa farge viser hvilke prøver/steder/materialer som inneholder klorparafiner eller ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Gul farge indikerer påvisning av klorparafiner eller ftalater.

Sted Materiale Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Bygg A, Plan

1, rom 16

Silikonlignende fuge i dusj

A30 MCCP 3830 µg/kg Bilde 3.80

Leveres som ordinært avfall

til forbrenning Bygg A, Plan

1, rom 16

Silikonlignende fuge i dusj

A31 DEHP 85 mg/kg Leveres som

ordinært avfall til forbrenning Bygg A, Plan

1, rom 15

Grå fuge i garderobe

A32 SCCP 1340 µg/kg MCCP 13000

µg/kg

Bilde 3.81

Leveres som ordinært avfall til forbrenning Bygg A, Plan

1, rom 15

Grå fuge i garderobe

A33 DEHP 210 mg/kg Leveres som

ordinært avfall til forbrenning

(44)

44

Bilder

Bilde 3.80. Prøve A30 og A31,

silikonlignende fuge i dusj, leveres som ordinært avfall til forbrenning.

Bilde 3.81. Prøve A32 og A33, grå fuge i garderobe, leveres som ordinært avfall til forbrenning.

(45)

45 3.10 Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer

Generelt

Isolerglassvinduer fra ca. 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassvinduet til farlig avfall. (Referanse: Klima og

forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Nyere isolerglassvinduer fram til i dag kan inneholde ftalater i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall.

Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater.

Funn

Samtlige isolerglassruter som ikke mistenkes å inneholde PCB, dvs. norskproduserte isolerglassruter etter 1975 og utenlandske etter 1980, skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Gamle koblede vinduer inneholder ikke disse

forbindelsene. En oppsummering av antall registrerte isolerglassvindu per etasje per bygg er gitt i Tabell 10.

Bygg A

I bygg A er det registrert gamle koblede vindu og nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater.

Totalt anslås det å være ca. 172 isolerglassvindu i bygg A.

Bygg B

I bygg B er det registrert gamle koblede vindu og nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater.

Totalt anslås det å være ca. 100 isolerglassvindu i bygg B.

Bygg F

I bygg F er det i hovedsak registrert gamle koblede vindu, men i rom 7 (gang) og i rom 5 (kontor) er det registrert nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Totalt anslås det å være 2 stk. isolerglassvindu i bygg F.

Bygg G

I bygg G er det i hovedsak registrert gamle koblede vindu, men i rom 1 (gymsalen) er det registrert 14 nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Totalt anslås det å være 14 stk.

isolerglassvindu i bygg G.

(46)

46

Tabell 10 viser en oversikt over stedene der det er observert isolerglassruter som kan inneholde klorparafiner og/eller ftalater, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall.

Sted Produsent og årstall Omfang Bilde

Bygg A, plan 1 Ukjent, 1995 + Pilkington 2009

Ca. 51 Bilde

3.82 Bygg A, plan 2 Ukjent, 1997 + Riis 1995 Ca. 115

Bygg A, plan 3 Riis 1995 Ca. 6

Bygg B, kjeller Ukjent, etter 1980 Ca. 8 Bilde

3.83

Bygg B, plan1 Pilkington 1998 Ca. 41

Bygg B, plan 2 Pilkington 1998 Ca. 51

Bygg F, plan 1 (rom 5 (kontor) og 7 (gang))

Pilkington 1998 Ca. 2 Bilde

3.84 Bygg G, plan 1

(gymsal)

Pilkington 1998 Ca. 14 Bilde

3.85 Bilder

Bilde 3.82. Eksempel på isolerglassruter i bygg A.

Bilde 3.83. Eksempel på isolerglassruter i bygg B.

(47)

47

Bilde 3.84. Eksempel på isolerglassrute i bygg F

Bilde 3.85. Eksempel på isolerglassruter i bygg G

(48)

48 3.11 Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso

Generelt

Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over

forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes.

Maling, puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak.

Maling og puss kan enten fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de

konsentrasjoner som er påvist.

Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter.

Avfallsmottaket skal opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert.

Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål.

Funn

Det er totalt tatt 33 ulike materialprøver av maling, puss, betong og terrasso ved Åsveien. 30 av disse prøvene er prøver av maling, en av prøvene er av terasso, en av prøvene er av utvendig dekorpuss på vegg, og en av prøvene er av skvettpuss på utvendig støttemur.

Av de 30 prøvene av maling er 29 analysert for både PCB og tungmetaller, og en av prøvene (A24) er kun analysert for tungmetaller, da denne prøven er hentet fra den nyere delen av bygg A (1989) hvor det ikke er mistanke om bruk av PCB.

Av de 30 malingsprøvene ble det påvist konsentrasjoner over grensen for farlig avfall på kun én prøve (A37), grønn gulvmaling, som karakteriseres som farlig avfall grunnet høyt blyinnhold. Tre malingstyper (A24, B18-19, G1-2 og F1-2) inneholder ingen

konsentrasjoner over normverdi og ansees som rene. Resterende 26 malingstyper var forurenset med PCB og/eller tungmetaller i ulik grad.

I prøvene av terrasso (A5), utvendig dekorpuss (A29) og skvettpuss på utvendig

støttemur (A47) ble det ikke detektert konsentrasjoner over normverdi, og disse ansees derfor som rene.

En oversikt over alle prøver og en oppsummering av analyseresultater er gitt i Tabell 11.

(49)

49

Bygg A

Basert på analyseresultatene kan vi konkludere med at all innvendig maling i Bygg A (gulv, tak og vegger) er å anse som forurenset, men i ulik grad. Alt gulv malt med grå- grønn maling er å anse som farlig avfall med bly.

Utvendig hvitmaling på nyere del (1989) er å anse som ren, mens malingen på resten av bygget er forurenset. Dekorpussen brukt på deler av bygget (blant annet under maling på sørøst siden av bygget) er ikke forurenset. Skvettpuss på støttemur tilknyttet bygg A er ikke forurenset.

Bygg B

Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at all innvendig maling i bygg B (gulv, tak og vegger) med unntak av den lys rosa veggmalingen benyttet i store deler av plan 1 og 2, er å anse som forurenset, men i ulik grad.

All utvendig maling, også under dagens utlekting på byggets sør og sørøstlige side, er å anse som forurenset.

Bygg F

Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at alle innvendig hvitmalte

betongvegger og tak i bygg F ikke er forurenset, men at all annen malt betong (gulv, tak og vegger) er å anse som forurenset.

Bygg G

Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at all innvendig maling i bygg G (gulv, tak og vegger), inklusive epoxymaling er å anse som forurenset, men i ulik grad.

Utvendig gul maling er ikke forurenset.

Fyrrom

Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at all innvendig maling i fyrrommet (gulv, tak og vegger) er å anse som forurenset, men i ulik grad.

(50)

50

Tabell 11 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall og rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall.

Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB

(mg/kg)

Metaller (mg/kg) Bygg A,

kjeller, rom 40;

hvitmaling på vegg og tak

Reg. i kjelleren i rom;

40, 39, 41, 31, 31A, 30A (trolig også 30),

27, 26, 23 (24, 25, 8), 18 Totalt ca. 985 m²

A1 og A2

0,014 Cr (65) Bilde 3.86

Forurenset med PCB og

tungmetall.

Bygg A, kjeller, rom 44;

Reg. kjelleren i rom;

44, 46, 49, 22, 20, 19.

Totalt ca. 650 m²

A3 og A4

0,097 Pb (460) Zn (240)

Bilde 3.87

tungmetall.

terrasso på gulv

- A5 nd - Bilde

3.88

Ikke forurenset.

grønn gulvmaling under vinyl

Ca. 6 m² A9 og A10

0,028 Zn 410 Bilde 3.89

tungmetall.

lys rosa maling på

vegg

Ca. 30 m² A11 og A12

0,094 < norm Bilde 3.90

Forurenset med PCB

Bygg A, kjeller, rom 18a; lys rosa

maling på vegg

Ca. 34 m² A11b

og A12b

0,28 Pb (140) Hg (5,17)

Zn (6700)

Bilde 3.91

tungmetall.

Reg. kjelleren i rom;

38, 34, 35, 36, 36a, 37.

Totalt ca. 458 m²

A14 og A15

0,17 Pb (590) Zn (900)

Bilde 3.92

tungmetall.

gråmaling på gulv

Ca. 46 m² A16 og A17

0,31 Pb

(1400) Zn (4100)

Bilde 3.93

tungmetall.

(51)

51

(mg/kg)

Metaller (mg/kg) Bygg A, kjeller,

rom 50 (dvs original utv.

maling);

gulaktig maling på vegg

Se A25 og A26 A18 og A19

0,014 Pb (62) Zn (3700)

Bilde 3.94

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg A, plan 1, rom 120;

Reg. plan 1 i rom 120, 120A, 30, 31, 32, 24, 25, 26, 109,

39, 37 Totalt ca. 45 m²

A20 og A21

0,18 Pb (400) Zn (1300)

Bilde 3.95

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg A, utvendig, hvitmaling på

vegg (ny del bygd i 1989)

- A24 - < norm Bilde

3.96

Ikke forurenset.

Bygg A, utvendig, maling på vegg (nord)

Anslås brukt på hele fasade også under platematerialer, ca.

1000 m²

A25 og A26

0,025 Pb (139) Zn (4000)

Bilde 3.97

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg A, utvendig, maling på vegg (sørøst)

A27 og A28

nd Pb (370) Bilde 3.98

Forurenset med tungmetall.

Bygg A, utvendig, murpuss med

stein, terrassolignen

de (sørøst)

- A29 nd Bilde

3.99

Ikke forurenset.

hvitmaling på vegg

Reg. i plan 1 i rom 4, 5, 6, 7, 8, 10, 13, 14, 2, 1, 15, 20, 18, 19 +

plan 2 rom 36 (gymsal) Totalt ca. 925 m²

A34 og A35

0,016 Pb (280) Zn (5200)

Bilde 3.100

Forurenset med PCB

og tungmetall.

original grå- grønn maling

på gulv

Trolig også under vinyl i følgende rom;

1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 12, 14, 18, 19,

30, 31, 32.

Totalt ca. 100 m²

A36 og A37

0,098 Pb

(3300) Zn (990)

Bilde 3.101

Farlig avfall med bly.

(52)

52

(mg/kg)

Metaller (mg/kg) Bygg A, plan

2, rom 203; lys rosa maling på

vegg

Reg. i plan 1 i rom;

38, 41, 112, 45, 103, 104, 105, 106, 107

(ca. 975 m²) Plan 2 i rom; 203, 204, 205, 206, 207,

208, 26, 215, 200, 216, 211, 210, 7 (ca.

1080 m²) Plan 3 i rom 13 og

304, (ca. 110 m²).

Totalt ca. 2165 m²

A45 og A46

0,018 Pb (190) Zn (2600)

Bilde 3.102

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg B, utvendig

(nord), hvitmaling på

vegg

På vegg mot vest og nord; ca. 425 m²

B1 og B2

< norm Pb (100) Zn (5600)

Bilde 3.103

Forurenset med tungmetall.

Bygg B, utvendig (sør),

gråmaling på vegg under

utlekting

Ynder utlekting på vegg mot sør og øst;

ca. 425 m²

B5 og B6

0,013 Pb (20) Zn (6700)

Bilde 3.104

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg B, kjeller, rom 7; Grå-

grønn gulvmaling med rød-brun

maling under

Antas brukt i hele kjelleren, under gulvbelegg, ca. 525

m²

B8 og B9

0,069 Zn (370) Bilde 3.105

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg B, kjeller, rom 8;

Hvitmaling på vegg og tak

6, 7, 8, 9, 2, 3, 1, 4, 12, 21,16, N004, 14, 19 Totalt ca. 930 m²

B10 og B11

0,072 Zn (450) Bilde 3.106

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg B, kjeller, rom 17; flere lag maling på vegg (beige

ytterst)

17, 20, 23, 24, 25, N001.

Totalt ca. 300 m²

B14 og B15

0,037 Pb (450) Zn (6100)

Bilde 3.107

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg B, kjeller, rom N005 Musikkrom, beige maling

tak og vegg

N005, 30, 27, 28 Totalt ca. 405 m²

B16 og B17

0,012 < norm Bilde 3.108

Forurenset med PCB.

(53)

53

(mg/kg)

Metaller (mg/kg) Bygg B, plan

1, rom 13, beige-lys rosa

maling på vegg

Hele plan 1 og store deler av plan 2.

B18 og B19

< norm < norm Bilde 3.109

Ikke forurenset.

Bygg G, utvendig,

gulaktig maling på vegg med

puss

Utvendig på bygg G. G1 og G2

Ikke forurenset.

Bygg G, plan S, rom 16,

epoxy på vegg

Reg. i rom 16 og 13, der hvor det ikke er

flislagt, ca. 30 m².

G4 og G5

0,099 Pb (240) Bilde 3.111

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg G, plan S, rom 17,

okergul veggmaling

Reg. i rom; 17, 25 og 24. Totalt ca. 90 m²

G6 og G7

0,065 < norm Bilde 3.112

Forurenset med PCB.

Bygg G, plan S, rom 22, vaniljefarget

veggmaling

Reg. over flis på vegger i rom 22, 118,

ca. 60 m²

G10 og G11

0,077 Zn (690) Bilde 3.113

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Bygg F, plan S, rom 14, hvit (beige) maling

på vegg og tak.

Rom 14, 6, 8, 9, alle tak i plan S.

F1 og F2

Ikke forurenset.

Bygg F, plan S, rom 10,

grå-hvit maling på

vegg

Rom 10, ca. 50 m² F4 og F5

0,062 Zn 470 Bilde 3.115

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Fyrrom, gråmaling på

gulv

Ca. 40 m² P3 og P4

0,42 Pb

(2100) Zn (5200)

Bilde 3.116

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Fyrrom, hvitmaling på

vegg og tak

Ca. 100 m² P5 og P6

0,18 Zn (430) Bilde 3.117

Forurenset med PCB

og tungmetall.

Skvettpuss på støttemur ved

bygg A

- A47 Ikke

detektert

- Bilde

3.118

Ikke forurenset

(54)

54

Bilder

Bilde 3.86. Prøve A1 og A2, hvitmaling, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.87. Prøve A3 og A4, hvitmaling, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.88. Prøve A5, terrasso på gulv, ikke forurenset.

Bilde 3.89. Prøve A9 og A10, grønn gulvmaling, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.90. Prøve A11 og A12, lys rosa veggmaling, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.91. Prøve A11b og A12b, lys rosa veggmaling, forurenset med PCB og tungmetall.

B

(55)

55

Bilde 3.92. Prøve A14 og A15, lys rosa veggmaling, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.93. Prøve A16 og A17, gråmaling på gulv, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.94. Prøve A18 og A19, gulaktig maling på vegg (original utv.veggmaling) forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.95. Prøve A20 og A21, hvitmaling på vegg og tak, forurenset med PCB og

tungmetall.

Bilde 3.96. Prøve A24, hvitmaling på yttervegg (nybygg), ikke forurenset.

Bilde 3.97. Prøve A25 og A26, lys maling på yttervegg (gammelbygg nord), forurenset med PCB og tungmetall.

(56)

56

Bilde 3.98. Prøve A27 og A28, lys maling på yttervegg (gammelbygg sørøst), forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.99. Prøve A29, utvendig

terrassoliknende dekorpuss, ikke forurenset.

Bilde 3.100. Prøve A34 og A35, hvitmaling på vegg i plan 1, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.101. Prøve A36 og A37, grå-grønn gulvmaling, farlig avfall med tungmetall.

Bilde 3.102. Prøve A45 og A46, lys rosa maling på vegg, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.103. Prøve B1 og B2, hvit maling på yttervegg (nord), forurenset med tungmetall.

(57)

57

Bilde 3.104. Prøve B5 og B6, lys grå maling under utlekting på yttervegg (sør),

forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.105. Prøve B8 og B9, grå-grønn gulvmaling over rustrød, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.106. Prøve B10 og B11, hvitmaling på vegg og tak, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.107. Prøve B14 og B15, flere lag med maling på vegg, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.108. Prøve B16 og B17, beige

maling på vegg og tak, forurenset med PCB.

Bilde 3.109. Prøve B18 og B19, lys rosa/beige maling på vegg og tak, ikke forurenset.

(58)

58

Bilde 3.110. Prøve G1 og G2, gulaktig maling på yttervegg, ikke forurenset.

Bilde 3.111. Prøve G4 og G5, epoxy på vegg, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.112. Prøve G6 og G7, okergul maling på vegg, forurenset med PCB.

Bilde 3.113. Prøve G10 og G11,

vaniljefarget maling på vegg, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.114. Prøve F1 og F2, hvitmaling på vegg og tak, ikke forurenset.

Bilde 3.115. Prøve F4 og F5, lys grå maling på vegg, forurenset med PCB og

tungmetall.

(59)

59

Bilde 3.116. Prøve P3 og P4, gråmaling på gulv, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.117. Prøve P5 og P6, hvitmaling på vegg og tak, forurenset med PCB og tungmetall.

Bilde 3.118. Prøve A47, skvettpuss på støttemur utenfor bygg A, ikke forurenset med PCB.