av det lokale oppgjøret i 2000

(1)

Lokale lønnsforhandlinger i kommunal sektor

Forskningsstiftelsen Fafo Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo

www.fafo.no

Fafo-rapport 361 ISBN 82-7422-344-6 ISSN 0801-6143

Lokale lønnsforhandlingeri kommunal sektor Jorun Andreassen

Åsmund Arup Seip

Denne rapporten tar for seg de lokale lønnsforhandlingene i kommunesektoren i 2000. Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og belyser arbeidsgivers syn og holdninger. Den dekker både de lokale 5.1 forhandlingene og de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale. Følgende problemstillinger står sentralt:

• Hvordan var forhandlingene organisert i primær- og fylkeskommunene?

• Hvordan ble den lokale potten fordelt og hvilke begrunnelser lå til grunn for fordelingen?

• Hvilke holdninger har arbeidsgiverne til forhandlingene og forhandlingssystemet?

Undersøkelsen viser at selv om kommunene på flere felt prioriterte likt, ble den store lønnspotten i 2000 fordelt ulikt i kommunene. I

undersøkelsen har vi blant annet sett på relasjonen mellom sentrale og lokale forhandlinger, og hvilket syn kommunene har på bruk av ulike virkemidler i sentrale og lokale forhandlinger.

I 2000 var det første gang de lokale partene i kommunene fikk føre lokale lønnsforhandlinger for skoleverket. De fleste

lærerorganisasjonene var imot at gjennomføringen av de lokale

forhandlingene ble overført fra staten til kommunene. Rapporten gir et innblikk i hvordan ble de første preliminære lærerforhandlingene ble gjennomført.

Jorun Andreassen Åsmund Arup Seip

Lokale lønnsforhandlinger i kommunal sektor

Organisering og gjennomføring

av det lokale oppgjøret i 2000

(2)

(3)

Jorun Andreassen Åsmund Arup Seip

Lokale lønnsforhandlinger i kommunal sektor

Organisering og gjennomføring av det lokale oppgjøret i 2000

Fafo-rapport 361

(4)

ISSN 0801-6143

Omslag: Jon S. Lahlum

Omslagsfoto: © Jan Djenner / BAM / Samfoto Trykk: Centraltrykkeriet AS

(5)

Innhold

Forord ... 5

Kapittel 1 Innledning og sammendrag ... 7

Problemstillinger ... 7

Metode ... 10

Sammendrag ... 14

Del I De lokale 5.1-forhandlingene i kommunesektoren ... 21

Kapittel 2 Organiseringen av 5.1-forhandlingene ... 22

2.1 Forhandlingsutvalg ... 22

2.2 Desentraliserte forhandlinger ... 23

2.3 Bruken av forhandlingssammenslutninger og felles forhandlingsmøter ... 24

2.4 Bruk av drøftingsmøte ... 25

2.5 Lønnspolitiske planer ... 29

2.6 Bruk av ulike forhandlingsbestemmelser ... 30

2.7 Krav og tilbud ... 32

Kapittel 3 Gjennomføring og resultater ... 35

3.1 Arbeidsgivers prioriteringer ... 35

3.2 Hvilke sektorer fikk god uttelling i det lokale oppgjøret? ... 37

3.3 Hvilke stillinger og stillingsgrupper ble prioritert i det lokale oppgjøret? ... 39

3.4 Begrunnelser for å heve en stillingsgruppe ... 42

3.5 Ble oppgjøret i 2000 sett i sammenheng med oppgjøret i 2001? ... 51

3.6 Hvordan vurderer arbeidsgiver oppgjøret? ... 53

3.7 Brudd eller enighet? ... 54

Kapittel 4 Fordelingen av potten i syv kommuner ... 59

4.1 Beregning av lønnsmasse og pott i kommunene ... 60

4.2 Lørenskog kommune ... 62

4.3 Drangedal kommune ... 68

4.4 Nord-Fron kommune ... 73

4.5 Gildeskål kommune ... 79

4.6 Sør-Varanger ... 85

4.7 Ringsaker kommune ... 90

4.8 Trondheim kommune ... 96

4.9 Sammenlikning av kommunene... 104

4.10 Ulike modeller for lønnsfastsetting – finnes de? ... 110

(6)

Kapittel 5 Vurdering av oppgjøret og synspunkter

på forhandlingssystemet ... 119

5.1 Pottens størrelse ... 119

5.2 Forholdet mellom lokale og sentrale forhandlinger ... 122

5.3 Sentrale tillegg og lokale behov ... 128

5.4 Nytten av lokale forhandlinger ... 131

Del II De preliminære lokale forhandlinger for undervisningspersonale i 2000 ... 135

Kapittel 6 Hvordan ble de preliminære forhandlingene organisert? ... 136

6.1 Forhandlingsbestemmelser for undervisningspersonale ... 136

6.2 Lokale preliminære lønnsforhandlinger ... 137

6.3 Partene ... 138

6.4 Sammensetning av forhandlingsutvalg ... 141

6.5 Forberedende møter ... 145

6.6 Var de preliminære forhandlingene organisert annerledes enn 5.1-forhandlingene? ... 150

Kapittel 7 Gjennomføring og resultater av de preliminære forhandlingene ... 155

7.1 Det sentrale tariffoppgjøret i 2000 – et godt oppgjør for lærerne .. 155

7.2 Sentrale rammer og føringer på de lokale lærerforhandlingene i 2000 ... 157

7.3 Generelt om de preliminære lokale forhandlinger i 2000 ... 160

7.5 Arbeidsgivers prioriteringer ... 163

7.6 Resultatet av de preliminære forhandlingene ... 166

7.7 Brudd i de preliminære forhandlingene ... 175

Kapittel 8 Vurderinger av det preliminære oppgjøret og forhandlingsordningen ... 187

8.1 Hvor fornøyd var kommunene? ... 187

8.2 Problemområder ... 190

Vedlegg 1 Forkortelser for et utvalg arbeidstakerorganisasjoner ... 195

Vedlegg 2 Spørreskjema ... 196

(7)

Forord

Denne rapporten er laget på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Partene i lønnsoppgjøret i kommunal sektor vedtok i 2000 en betydelig økning i den potten som ble avsatt til lokale forhandlinger (5.1-forhandlinger) i forhold til tidligere år. Dette ville gi de lokale partene ute i kommunene større mulighet til å bruke lønns- og forhandlingssystemet aktivt i utformingen av en lokal lønnspolitikk. KS ønsket å få studert hvordan de lokale forhandlingene i 2000 ble gjennomført, med tanke på organiseringen av forhandlingene, fordelingen av midlene, og holdningene til forhandlingene og forhandlingssystemet.

I 2000 var det første gang de lokale partene ute i kommunene fikk føre lokale lønnsforhandlinger for skoleverket. Også disse forhandlingene ønsket KS å studere. Hvordan de ble gjennomført i forhold til andre lokale forhandlinger, hvordan lønnsmidlene ble brukt, og kommunenes erfaringer fra de lokale lærerforhandlin- gene, var spørsmål KS ønsket belyst.

Datamaterialet i denne undersøkelsen kommer fra en survey som ble gjennom- ført av Opinion AS. Den ble rettet til alle landets kommuner, og dekket både de lokale 5.1-forhandlingene og de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale. I tillegg ble det gjennomført en casestudie av syv kommuner, der forhandlingsprotokoller med oversikt over lønnsmassen, og intervjuer danner datagrunn- laget. Som ledd i analysen av de preliminære forhandlingene, har vi også gått gjennom et uvalg forhandlingsreferater (protokoller).

Vi ønsker å rette en stor takk til alle de kommunene som har tatt seg tid til å besvare spørreskjema, og en særlig takk til de kommunene som har stilt opp i caseundersøkelsen.

KS’ referansegruppe har bestått av Bjørg Wølneberg, Trond Lesjø, Helene Ar- holm, Marit Schønberg, Harald Danielsen, Jon Egil Foss, Brit Eirin Bøe Olssøn, Bjørn Gudbjørgsrud, Per Remme, Jan Lunder, Runa Opdahl Kerr. Vi takker delta- kerne for verdifulle innspill og kommentarer.

Ved Fafo er undersøkelsen gjennomført av Åsmund Arup Seip og Jorun Andreassen. En takk til Kristine Nergaard som har lest manuskript og gitt kommentarer, og til Agneta Kolstad, Bente Bakken og Jon Lahlum ved Fafos publikasjons- avdeling for hjelp til å ferdigstille rapporten.

Fafo, september 2001 Jorun Andreassen Åsmund Arup Seip

(8)

(9)

Kapittel 1 Innledning og sammendrag

Problemstillinger

I denne undersøkelsen retter vi oppmerksomheten mot de lokale forhandlingene i kommunesektoren i 2000, både de såkalte 5.1 forhandlingene og de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale.

I 1990 ble et nytt lønnssystem med lokale lønnsforhandlinger innført i kommunesektoren. Dette systemet er senere blitt videreutviklet, og har siden 1996 fun- gert som et sentralt forhandlet minstelønnssystem med lokale lønnstillegg gitt etter lokale forhandlinger. Lønnssystemet gir de lokale partene stor frihet til å utvikle og tilpasse en lønnspolitikk etter lokale forhold. Samtidig åpner lønnssystemet for variasjon i lønninger både innen en kommune og mellom kommuner. Det er i hovedsak de lokale forhandlingene i henhold til Hovedtariffavtalens kapittel 5.1 som er partenes redskap til å sette et lokalt lønnssystem ut i praksis. I 2000 besluttet partene å la en relativt stor pott bli fordelt i de lokale forhandlingene i KS-områ- det. Mens den lokal lønnsveksten i 1999 var på 0,6 prosent fra virkningstidspunk- tet, ga den lokale potten i 2000 en lønnsvekst på 1,51 prosent av lønnsmassen. Dette var et viktig utgangspunkt da Kommunenes Sentralforbund ga Forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å sette i gang et forskningsprosjekt. De ønsket å vite hva som skjedde i de lokale 5.1 forhandlingene når potten ble større.

En annen grunn til at KS ønsket et forskningsprosjekt om de lokale forhandlingene i 2000, var at dette var første gang det ble gjennomført lokale forhandlinger for undervisningspersonale mellom de lokale partene i kommunene. Lokale forhandlinger for lærere har tidligere foregått mellom sentrale parter i departementet. Det var derfor nytt i 2000 at de lokale tillitsvalgte i lærerorganisasjonene skulle forhandle for disse stillingsgruppene, og at norske kommuner fikk representere arbeidsgiver i de lokale forhandlingene. Forhandlingene ble gjennomført innenfor særskilte rammer, som er nærmere beskrevet i kapittel seks, og ble formelt kalt de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale.

(10)

I denne undersøkelsen er vi opptatt av tre overordnede problemstillinger knyttet til disse to lokale forhandlingene:

• Hvordan er disse forhandlingene organisert i de over 450 kommunene og fylkeskommunene i Norge?

• Hvordan ble den lokale potten fordelt i de lokale forhandlingene i 2000?

• Hvilke synspunkter har arbeidsgiver på forhandlingssystemet i KS-sektoren, og på den form og gjennomføring de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale fikk i 2000?

Undersøkelsen gjelder både primærkommuner og fylkeskommuner. For enkelhets skyld har vi valgt å bruke betegnelsen «kommune» som fellesbetegnelse. Der vi ønsker å skille de to, presiserer vi det ved å skrive «primærkommune» og «fylkeskommune». I denne rapporten har vi behandlet de lokale 5.1 forhandlingene og de preli- minære forhandlingene for undervisningspersonale hver for seg i rapportens to deler.

En av hovedtankene bak innføringen av lokale forhandlinger på 1990-tallet var at forhandlinger og lønnsfastsettelse i større grad skulle kunne tilpasses lokale forhold. I denne prosessen ble kommunene og de lokale partene gitt stor frihet til å utforme rammene for forhandlingene, avtale lønn og slutte særavtaler, så lenge disse ikke brøt med Hovedtariffavtalene (HTA). Denne friheten har gjort at de lokale forhandlingene i dag både er organisert og gjennomføres på litt forskjellig måte i kommunene.

Synet på det nye lønnssystemet i kommunesektoren, og bruken av lokale lønns- forhandlinger, har variert. Kommunenes Sentralforbund har i sin politikk lagt vekt på at de lokale forhandlingene skal gi rom for en individorientert lønnspolitikk og lokale variasjoner i avlønning. Blant arbeidstakerorganisasjonene har mange vært skeptiske. Store organisasjoner som Norsk Kommuneforbund (NKF) og Norsk Lærerlag (NL), har fryktet økte lønnsforskjeller mellom arbeidstakerne og mellom kommunene. Kanskje har også noen organisasjoner fryktet at lokale forhandlinger ikke skulle være en egnet arena for deres organisasjon og lønnskrav. Andre organisasjoner har vært positive. Akademikerne har markert seg som en sterk tilhenger av lokale forhandlinger. Fra tidligere intervjuundersøkelser vet vi imidlertid at synet på lokale forhandlinger også kan variere innenfor enkeltorganisasjoner og sammenslutninger (Bråten og Seip 2000). Selv om en organisasjon sentralt er skeptisk til lokale forhandlinger, kan lokale tillitsvalgte ha en positiv holdning. Dette gjør det lokale bildet av lønnsforhandlingene mer sammensatt.

Også blant kommunene har det vært varierende syn på bruken av lokale forhandlinger. I dag er det imidlertid bare et fåtall kommuner som er svært negative til dette, og kommunene gir inntrykk av at de mener det er viktig med lokale forhandlinger, og viktig at disse tas i bruk på en aktiv måte.

(11)

Et problem som oppstår når kommunene lokalt utvikler en egen lønnspolitikk og en egen lønnsstruktur, er spenninger mellom de sentrale og lokale forhandlingene.

Dette gjelder særlig endringer i lønnsrelasjonene mellom ulike stillingsgrupper.

Dersom en stillingsgruppe får endret lønnsplassering i forhold til andre stillingsgrupper i det sentrale minstelønnssystemet, vil dette slå ut forskjellig i kommunene, fordi disse lokalt har ulike lønnsinnplasseringer for samme stillingsgruppe. Dette har i mange kommuner skapt frustrasjoner, og har vært oppfattet som en problematisk side ved praktiseringen av dagens lønns- og forhandlingssystem.

Vi har med dette pekt på flere forhold som gjør det relevant å foreta en under- søkelse av de lokale lønnsforhandlingene i norske kommuner. For det første er forhandlingene organisert på ulike måter, uten at vi vet hvor mange kommuner som har valgt de ulike måtene å innrette forhandlingene på. I denne undersøkelsen har vi rettet en særskilt oppmerksomhet mot hvordan forhandlingsutvalg er organisert i kommunene, i hvilken grad kommunene har tatt i bruk desentraliserte forhandlinger, bruken av det såkalte 5.0 møtet eller drøftingsmøtet (HTA kap. 5.0), og i hvilken grad kommunene har utviklet egne lønnspolitiske planer.

En annen grunn til å studere utviklingen av de lokale lønnsforhandlingene i kommunene er spørsmålet om hvilken nytte kommunene har av de lokale forhandlingene. For Kommunenes Sentralforbund har det vært et mål å styrke kommunenes rolle som arbeidsgiver, og gjøre lønn til et virkemiddel i kommunenes arbeids- giverpolitikk. I dette arbeidet har KS vært opptatt av å støtte kommunene i en utvikling i retning av et mer individorientert lønnssystem, basert på lokale behov. Vi har derfor i denne undersøkelsen vært opptatt av hvordan kommunene har tatt i bruk de lokale forhandlingene, og i hvilken grad de vurderer at forhandlingene er nyttige. Problemstillingene tar utgangspunkt i den relativt store lokale potten som ble fordelt i de lokale forhandlingene i 2000. Vi har stilt spørsmål om hvordan de ulike kommune har prioritert i lønnsforhandlingene, og om det er forskjell mellom kommunene på hvordan de lokale partene har valgt å fordele potten. Vi er også opptatt av hvilke begrunnelser som ble gitt når lønnstillegg ble tildelt ulike grupper. Her er vi blant annet opptatt av om kommunene legger vekt på individuelle faktorer når de prioriterer, eller om det er forhold ved arbeidsmarkedet, for eksempel rekrutteringsbehov, som har størst betydning.

Det tredje forholdet vi har lagt vekt på i denne undersøkelsen er relasjonen mellom sentrale og lokale forhandlinger. Vi har i undersøkelsen forsøkt å fange opp i hvilken grad de lokale partene tar hensyn til utfallet av de sentrale forhandlingene når den lokale potten skal fordeles. Er det de som ikke har fått sentrale tillegg som får de lokale tilleggene? Vi tar også opp problemstillinger som knytter seg til kommunenes syn på den lokale pottens størrelse og bruk av de ulike virkemidlene i sentrale og lokale forhandlinger.

(12)

Undersøkelsen har blitt gjennomført våren 2001. Data som ligger til grunn for rapporten har vært hentet inn på tre måter. Det har vært gjennomført en spørreun- dersøkelse (survey) blant alle landets primærkommuner og fylkeskommuner. I tillegg har vi gjennom en kvalitativ dybdeundersøkelse (caseundersøkelse) studert tallmateriale fra lønnsprotokoller for syv primærkommuner, samtidig som det er gjennomført intervju med en representant for arbeidsgiver i disse kommunene. Den tredje datakilden er et utvalg på 90 referater («forhandlingsprotokoller») fra de pre- liminære forhandlingene for undervisningspersonale. Disse har vært gjenstand for en kvalitativ studie. For øvrig har det vært gjennomført intervjuer med enkelte representanter for arbeidstakerorganisasjoner og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Også referansegruppen som ble satt sammen av Kommune- nes Sentralforbund har gitt oss nyttig informasjon.

Metode

Denne undersøkelsen er en arbeidsgiverundersøkelse. Det er i første omgang arbeidsgivers syn og holdninger vi presenterer. Datamaterialet er hentet inn gjennom en spørreundersøkelse rettet mot arbeidsgiver, og intervjuer av representanter for arbeidsgiver. Vi har vært opptatt av å kartlegge organiseringen av de lokale forhandlingene og kommunenes syn på disse forhandlingene.

Det betyr ikke at vi ikke har vært bevisst at resultatet av de lokale forhandlingene skyldes en innsats fra flere parter. Arbeidstakerorganisasjonene og tillitsvalgte rundt i kommunene er aktive parter i utformingen av lønns- og forhandlingssystemet, og har som oftest også vært med på å utvikle den lokale kommunale lønns- politikken. I denne undersøkelsen vil data fra forhandlingsprotokollene også reflektere organisasjonenes prioriteringer i forhandlingene, og gjennom referatene fra de preliminære forhandlingene kommer organisasjonene ofte til orde. I noen grad har også offentlige synspunkter eller intervjumateriale fra arbeidstakerorganisasjonene blitt trukket inn i denne undersøkelsen, men det er sikkert problemstillinger eller forhold arbeidstakerorganisasjonene mener kunne vært bedre belyst. Det er vi enig i. Vi har imidlertid lagt vekt på å få frem ulike synspunkter på arbeidsgiversiden, og håper at det kan være et bidrag til å øke kunnskapen på et viktig felt for norsk arbeidsliv.

Spørreundersøkelse

Opinion gjennomførte for Fafo og Kommunenes Sentralforbund (KS) i mars og april 2001 en spørreskjemaundersøkelse rettet til alle landets kommuner og

(13)

fylkeskommuner. I alt ble det sendt ut 453 spørreskjema. Av disse skjemaene ble til sammen 344 skjema besvart. 326 primærkommuner svarte på skjema. Det gir en svarprosent på 75. Nesten alle fylkeskommunene sendte inn svar (svarprosent 94).

Det ble foretatt én purring. Med en så høy svarprosent mener vi undersøkelsen gir representative svar for landets kommuner og fylkeskommuner.

Spørreskjema var en post-enquête med 58 spørsmål. Skjema var delt inn i to deler der første del var spørsmål som dreiet seg om de lokale 5.1 forhandlingene, mens andre del var spørsmål knyttet til de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale. Spørreskjema følger som vedlegg.

Oslo kommune er ikke medlem av KS Arbeidsgiver, og har et eget avtaleverk og egne sentrale forhandlinger. Oslo kommune ble derfor bedt om bare å svare på spørs- målene om de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale. Vi har valgt å plassere Oslo som fylkeskommune. Det vil derfor være 17 fylkeskommuner i undersøkelsen av 5.1 forhandlingene, og 18 i undersøkelsen av de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale.

Spørreskjema ble sendt til kommunene, som ble bedt om enten å la lederen av forhandlingsutvalget eller den personen som i praksis sto for gjennomføringen av forhandlingene besvare skjema. I 64 prosent av kommunene var respondenten personal-/eller organisasjonslederen i kommunen, i ti prosent av kommunene var det rådmannen som svarte, mens under tre prosent var ordfører og 23 prosent andre¹. Sentrale bakgrunnsvariabler i undersøkelsen er kommunestørrelse, grad av tettbygdhet i kommunen, type forhandlingsutvalg (politisk, administrativt eller blan- dingsutvalg), og kommunetype (primærkommune, fylkeskommune).

Vi har kunnet bruke flere mål på kommunestørrelse. Gjennomgående for hele undersøkelsen har vi imidlertid valgt å bruke antall ansatte som mål på kommune- størrelse. Her har vi delt inn kommunene i tre grupper: under 300 ansatte (30 prosent av kommunene), 300 – 699 ansatte (35 prosent av kommunene), og 7000 eller flere ansatte (34 prosent av kommunene). I arbeidet med analysene har vi i noen tilfeller også sjekket fordelingen etter antall innbyggere. Her har vi brukt en fem- delt variabel. Disse analysene er imidlertid ikke presentert i rapporten.

Grad av tettbygdhet er en variabel basert på registerdata over hvor stor andel av kommunenes innbyggere som bor i tettbygde strøk. Også her har vi delt inn kommunene i tre grupper: under 30 prosent bosatt i tettbygde strøk (32 prosent av kommunene), 30 – 59,9 prosent bosatt i tettbyde strøk (35 prosent av kommunene), og 60 prosent eller flere av innbyggerne bosatt i tettbygde strøk (34 prosent av kommunene).

1 Andre er blant annet assisterende rådmann, personalkonsulent, avdelingsleder, kontorsjef osv.

(14)

Vi har videre sett om det er store forskjeller mellom primærkommuner og fylkeskommuner.

I tillegg til disse bakgrunnsvariablene, som vi betrakter som de viktigste, har vi sett på hvem som har ledet forhandlingene i de forskjellige kommunene. Her har vi skilt mellom ordfører, annen politiker som var leder av forhandlingsutvalget, råd- mann, personalsjef eller liknende, leder av etat/virksomhet, og annet. Det er selv- følgelig en sterk sammenheng mellom hvilken type forhandlingsutvalg kommunene har, og hvem som har ledet forhandlingene. Vi har derfor i hovedsak vektlagt type forhandlingsutvalg. Vi har også informasjon om hvilken stilling den som svarte på spørreskjema har i kommunen. Her blir tallene imidlertid for små når de bry- tes ned på andre variabler, og variabelen er bare brukt i enkelte tilfeller for kontroll.

Vi har ikke rapportert fra analyser dersom vi mener funnene ikke har vært interes- sante eller dersom usikkerheten har vært for stor.

Caseundersøkelse

Det var en målsetting for prosjektet å si noe om variasjonen i måten den lokale lønns- potten ble fordelt på i 2000. For å kunne gjøre dette valgte vi å forsøke å analysere det lokale oppgjøret gjennom et utvalg lønnsprotokoller. Vi henvendte oss til tolv kommuner/fylkeskommuner med invitasjon til å være med på undersøkelsen. Kom- munene var valgt ut etter størrelse og geografisk beliggenhet. I noen tilfeller spilte også annen informasjon om kommunene inn, for eksempel om de hadde markert seg som aktive i å utvikle en lokal lønnspolitikk, eller hadde opplevd brudd i forhandlingene. Vi var ikke opptatt av å få et mest mulig representativt utvalg, men av å få med kommuner som kunne tenkes å ha varierte tilnærminger i den lokale lønns- politikken ut fra beliggenhet eller andre forhold.

Etter noen runder satt vi igjen med data fra syv primærkommuner som det var mulig å analysere innenfor prosjektets rammer. Disse kommunene er Lørenskog, Drangedal, Nord-Fron, Gildeskål, Sør-Varanger, Ringsaker og Trondheim. Fra disse kommunene har vi fått oversikt over lønnsprotokollene og hele lønnsmassen på datafiler. Disse filene har vært litt forskjellig bygget opp, og har hatt varierende mengde informasjon. Vi har derfor måttet analysere datamaterialet separat for hver enkelt kommune, og sette sammen data for sammenlikninger i ettertid. Det er bare materialet fra 5.1 forhandlingene som er analysert i caseundersøkelsen. I kapittel 4 er det redegjort mer utfyllende for datamaterialet og analysen.

For å få et bredere bilde å tolke informasjonen fra protokollene i lys av, har vi også gjennomført intervjuer med representanter for arbeidsgiver i kommunene. Vi har til sammen gjennomført ni intervjuer i de syv kommunene, hvorav enkelte har vært med flere informanter. I tillegg er det gjennomført enkelte intervju med en

(15)

arbeidsgiverrepresentant fra en annen kommune, og enkeltstående intervjuer med representanter for arbeidstakersiden.

Forhandlingsreferater (protokoller) fra de preliminære forhandlingene

Vi ønsket gjennom prosjektet å få frem et bredt bilde av hvilke typer begrunnelser partene tok i bruk i de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale.

Hvilke begrunnelser ble gitt for krav og tilbud, og hva lå til grunn for uenigheten i de kommunene hvor det ble brudd i forhandlingene? Vi valgte å trekke et tilfeldig utvalg på 60 enighetsprotokoller og 30 uenighetsprotokoller av de totalt 453 for- handlingsreferatene (protokollene) som forelå fra forhandlingene.

Det er svært ulik kvalitet på innholdet i protokollene, og omfanget av dem varierer. I noen protokoller gis det ingen begrunnelse for fremsatte tilbud og krav, mens det i andre protokoller er gjennomarbeidede begrunnelser. Gjennom protokollene får man et lite innblikk i forhandlingsklimaet. I noen kommuner hvor partene kom til enighet, hadde partene protokolltilført synspunkter på forhold det hadde vært uenighet om i forhandlingene. I flere kommuner ble det også protokoll- tilført at en del av de problemer som partene opplevde i forhandlingene ikke lot seg løse i løpet av forhandlingene, men at partene ville nedsette partssammensatte utvalg for å prøve å komme til enighet før neste års forhandlinger. Eksempler på problemer som er nevnt i protokollene er utarbeidelse av kriterier for å gi tillegg basert på personvurderinger, kriterier for vurdering av realkompetanse osv. I de fleste protokoller er personene som får tillegg navngitt. I noen protokoller er det oppgitt hvilke funksjoner og stillinger som får tillegg, og hvor mange personer per skole som kommer inn under den enkelte funksjon og stilling.

Ved brudd i forhandlingene settes det opp et uenighetsreferat. De aller fleste uenighetsreferatene inneholder begrunnelser for hva uenigheten består i og hvilke standpunkt partene hadde til hverandres krav eller tilbud.

Alle referater fra de preliminære forhandlingene ble sendt inn til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, der arbeidstakerorganisasjonene sentralt og KUF formelt godkjente forhandlingsresultatet. I tilfeller der det var brudd forhandlet partene i departementet frem et resultat. Dersom ikke partene i departementet ikke ble enige, skulle saken sendes til Statens lønnsutvalg.

(16)

Sammendrag

Fafo har på oppdrag fra KS gjennomført et prosjekt som ser på de lokale forhandlingene i kommunal sektor. Bakgrunnen for prosjektet var partenes beslutning om å la en relativt stor pott bli fordelt i de lokale 5.1-forhandlingene i KS-området, og beslutningen om å overføre de lokale forhandlingene for undervisningspersonale til kommunene og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Dette ga oss en mulighet til å studere flere sider av lokale kommunale forhandlinger. I denne rapporten har vi rettet oppmerksomheten både mot organiseringen av disse forhandlingene, og gjen- nomføringen og resultatene. Vi prøver å få frem hvilke hensyn og prioriteringer kommunene tar i forbindelse med forhandlingene, og deres syn på ulike sider av prosessen og forhandlingssystemet.

Rapporten er delt i to deler. Del I handler om de lokale 5.1-forhandlingene i kommunene, mens del II handler om de preliminære lokale forhandlingene for undervisningspersonale. Analysene bygger på en spørreundersøkelse, en casestudie av syv kommuner, og gjennomgang av et utvalg forhandlingsreferater fra de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale.

Del I Organiseringen av 5.1-forhandligene

• Kommunene, og partene i kommunene, står fritt til å organisere disse forhandlingene, og dette har resultert i variasjon. De fleste kommunene, 43 prosent, har valgt å ha et administrativt sammensatt forhandlingsutvalg som representerer arbeidsgiver i de lokale forhandlingene. Et administrativt forhandlingsutvalg ledes som oftest av rådmannen, som også i de fleste tilfeller ledet de lokale forhandlingene (31 prosent). Mange kommuner har imidlertid valgt å ha en mer direk- te politisk innflytelse over de lokale forhandlingene, og har etablert politiske forhandlingsutvalg (32 prosent). Disse ledes gjerne av ordfører eller en annen sentral politiker. Det finnes også forhandlingsutvalg som er satt sammen med en blanding av politikere og ansatte i kommuneadministrasjonen. I de tilfellene der politikere satt i forhandlingsutvalget, var det gjerne ordføreren eller en annen politiker som ledet forhandlingene.

• Vi fant bare én primærkommune som oppga å ha desentralisert de lokale forhandlingene. Det kan kommunene gjøre dersom de ønsker å ha flere forhandlingssteder i kommunen. Blant fylkeskommunene hadde imidlertid 40 prosent desentralisert forhandlingene. Det er særlig sykehusene som er desentraliserte forhandlingssteder i fylkeskommunene. Selv om desentralisering ennå ikke forekommer i mange kommuner, var det ni prosent av kommunene som var helt enig i at disse forhandlingene burde desentraliseres. Noen var også delvis enig i

(17)

dette, mens mer enn halvparten var helt eller delvis uenig i at de lokale lønns- forhandlingene burde desentraliseres.

• Bruk av forhandlingssammenslutninger i 5.1-forhandlingene var heller ikke vanlig. Bare i et fåtall kommuner opptrådte arbeidstakerorganisasjonene gjennom sammenslutningene. Forhandlingene foregikk med enkeltorganisasjoner i separate møter i 84 prosent av tilfellene. Vi fant dermed at den vanligste måten å organisere forhandlingene på er at de lokale forhandlingene foregår samlet for hele kommunen i separate møter med enkeltorganisasjoner.

• Prosedyrer for gjennomføring av forhandlinger er viktig. Alle kommunene avholdt ett eller flere drøftingsmøter (5.0-møter) før forhandlingene startet.

Organisering og gjennomføring av de lokale forhandlingene er det tema flest kommuner oppgir er sentralt på disse møtene. Men også substansielle spørsmål er viktige. Her peker et flertall av kommunene på at spørsmål om rekruttering og lønns- og personalpolitiske planer har vært sentrale tema på drøftingsmøtet.

Selv om rekrutteringspolitikk og lønnspolitiske planer er viktig, var det bare 36 prosent av kommunene som oppga at de har en skriftlig lønnspolitisk plan.

Gjennomføring og resultater

• Rekruttering og ledelse var de prioriteringene flest arbeidsgivere, rundt 55 prosent, har oppgitt som viktigst for kommunen. I 44 prosent av kommunene ble høyskolegruppene, særlig innen helsetjenestene, satt høyt på prioriteringslisten.

Sykepleiere var den stillingsgruppen som flest kommuner sa de hadde prioritert blant et utvalg yrkesgrupper (83 prosent). Deretter kom pedagogisk leder (60 prosent)

• De to mest vanlig begrunnelsene som ble gitt for å gi lokalt lønnstillegg, er rekruttering og utjevning internt i kommunen. Disse representerer også to typer hovedbegrunnelser: én som viser til konkurransen fra arbeidsmarkedet utenfor kommunen, og én som viser til en slags «rettferdighetstanke» eller «likevekts- tanke», der de interne relasjonene mellom stillingsgrupper i kommunen er sentrale. Vi fant at de ulike stillingsgruppene har en tendens til å trekke på den ene eller den andre av hovedbegrunnelsene.

• Blant kommunene var det 82 prosent som mente arbeidsgiver langt på vei fikk gjennomslag for sine prioriteringer i det lokale 5.1-oppgjøret i 2000. Men i noen tilfeller ble partene i kommunen ikke enige. Det ble brudd i forhandlingene i 22 prosent av kommunene.

(18)

Fordeling av potten i syv kommuner

Casestudien av syv kommuner gir ikke et representativt bilde av alle kommuner i Norge, men er ment å vise hvilken variasjon som forekommer, og ulike måter forhandlingene gjennomføres på.

• I de syv kommunene finner vi at lønnstillegg ble gitt i en blanding av individuelle lønnstillegg og gruppetillegg i alle kommunene. Det er bare for Lørenskog vi har data som viser fordelingen. Der finner vi at 60 prosent av potten ble gitt som individuelle tillegg, mens 40 prosent ble gitt som gruppetillegg.

• Hvor mange som fikk lønnstillegg, varierte. Lokale lønnstillegg ble gitt til mellom 20 og 60 prosent av de ansatte i kommunene vi undersøkte. Også spred- ningen på lønnsveksten varierte. Noen kommuner ga relativt store tillegg til et mindre antall personer, mens andre kommuner bare ga ett eller to lønnstrinn.

Da var det mange som kunne få. Det varierte hvilke stillingsgrupper som ble prioritert i de ulike kommunene. Stillinger innenfor helsesektoren ble ofte prioritert.

• Organisasjonene fikk ikke like mye til sine medlemmer. Vi kan ikke trekke noen sikre slutninger, men casestudien indikerer at små organisasjoner fikk større lokale tillegg enn store organisasjoner i 2000.

• Det virker som om arbeidsgiver i de syv kommunene la liten vekt på resultatene av det sentrale oppgjøret når de skulle utforme den lokale lønnspolitikken.

Resultatene av det sentrale oppgjøret fikk imidlertid ganske stor betydning i de tilfellene der kommunene i det lokale oppgjøret ønsket å opprettholde egne lokale lønnsrelasjoner.

Vurdering av oppgjøret og synspunkter på forhandlingssystemet

• Kommunene var i all hovedsak positive til at den lokale potten i 2000 var for- holdsvis stor. Et stort flertall, over 80 prosent, av kommunene var helt eller delvis enig i at pottens størrelse gjorde det lettere, både å få gjennomslag for arbeidsgivers lønnspolitikk, og å innfri organisasjonenes krav.

• Men forhandlingene ble også mer omfattende, ifølge kommunene. Litt over halvparten av kommunene mente forhandlingene i 2000 ble mer omfattende og tidkrevende på grunn av pottens størrelse. Men det er trolig en omkostning kommunene er villige til å ta. Over 40 prosent av kommunene mente den lokale potten bør være størst mulig, og nærmere 45 prosent at den bør være som ved oppgjøret i 2000. Dette er et markant uttrykk for et ønske om at lokale lønns- forhandlinger skal få større plass og mer betydning i kommunesektoren.

(19)

• Likevel er det flere av de sentrale lønnspolitiske spørsmålene kommunene finner vanskelig å ta fatt i lokalt. Over 80 prosent av kommunene er helt eller delvis ening i at likelønn- og lavlønnsspørsmål bør løses sentralt. Et overveiende flertall ser også gjerne at lønnsmessige relasjoner mellom stillingsgrupper og utdanningsgrupper blir håndtert i de sentrale oppgjørene. Men her står kommunene overfor et tveegget sverd. Å overlate relasjonsspørsmål til de sentrale forhandlingene kan fort slå tilbake på den lokale lønnspolitikken slik forhandlingssystemet i dag er utformet. Litt over halvparten av kommunene er helt eller delvis enig i at det sentrale oppgjøret forrykket de lokale lønnsrelasjonene på en uheldig måte. Et hovedinntrykk fra undersøkelsen av de lokale 5.1-forhandlingene i 2000, er imidlertid at kommunene ser på lokale lønnsforhandlinger som et nyttig redskap for arbeidsgiver.

Del II Organiseringen av de preliminære forhandlingene for undervisningspersonell

• De lokale forhandlingene hadde en preliminær karakter, fordi det formelt var partene på departementsnivå, arbeidstakerorganisasjonene sentralt og KUF, som inngår de lokale avtalene. Referater (protokoller) fra alle de lokale forhandlingene ble derfor sendt inn til KUF for godkjenning. I 2000 var det første gangen lokale forhandlinger for undervisningspersonale ble gjennomført ute i kommunene.

• Også i de preliminære forhandlingene var det mest vanlige at kommunen hadde et administrativt sammensatt forhandlingsutvalg (49 prosent). I mange tilfeller var dette det samme utvalget som for 5.1-forhandlingene. I de fleste kommunene var imidlertid leder for utdanningsetaten involvert i forhandlingene, enten som medlem eller leder av forhandlingsutvalget, eller gjennom konsulta- sjoner underveis i forhandlingene.

• Lærerorganisasjonene og KUF hadde i et partssammensatt utvalg utformet et lønnspolitisk hefte om lokal lønnspolitikk i kommunene. Dette heftet fungerte som en veiledning, og ble brukt i tilknytning til forhandlingene i nærmere 90 prosent av kommunene. I det lønnspolitiske heftet ble partene lokalt i kommunene oppfordret til å praktisere felles forhandlingsmøter. Dette var også det mest vanlige i de preliminære forhandlingene (84 prosnet av kommunene) i motset- ning til i 5.1-forhandlingene, der møter med enkeltorganisasjoner var mest vanlig. De fleste primærkommunene mente det var en fordel med felles forhand- lingsmøter, mens fylkeskommunene var langt mer skeptisk til dette. Det kan ha sammenheng med at antallet arbeidstakerorganisasjoner som deltok i de

(20)

preliminære forhandlingene var langt høyere i fylkeskommunene, som har de videregående skolene, enn i primærkommunene.

• De preliminære forhandlingene og 5.1-forhandlingene ble i liten grad sett i sammenheng. Det tema flest kommuner har oppgitt var sentralt under det forberedende møtet før forhandlingene startet, var hvorvidt lønnstillegg skulle gis til hele grupper eller kun til enkeltpersoner. Dette viste seg også å være et av de mest konfliktskapende problemene under selve forhandlingene.

Gjennomføring og resultater

• Åtti prosent av kommunene peker på at kravene som ble presentert av arbeidstakerorganisasjonene hovedsakelig var gruppekrav. Dette var forventet, ettersom lærerorganisasjonene hadde stilt seg negative til å forhandle om enkeltpersoner.

Likevel svarer fem prosent av primærkommunene og tolv prosent av fylkeskommunene at kravene i disse kommunene hovedsakelig var individuelle. En ganske stor andel kommuner svarer også at kravene var en blanding av gruppekrav og individuelle krav.

• Kravene fra arbeidstakerorganisasjonene var realistiske i forhold til pottens stør- relse, mente kommunene, og over halvparten av kommunene oppga at kravene i stor grad var prioritert.

• På spørsmål om hvilke prioriteringer som var viktig for arbeidsgiver i de preli- minære forhandlingene for undervisningspersonale, svarer nesten alle kommunene at de har prioritert å heve enkeltfunksjoner for å styrke utviklingsarbeidet i skolen. Litt over halvparten av kommunene legger også stor vekt på å prioritere enkeltpersoner, både av hensyn til å rekruttere, og av hensyn til å styrke motiva- sjonen. Flere fylkeskommuner enn primærkommuner oppgir at prioritering av enkeltpersoner var viktig for arbeidsgiver. Kommuner hvor leder av utdanningsetaten ledet forhandlingene, prioriterte enkeltpersoner i langt mindre grad enn kommuner med andre forhandlingsledere.

• Ser vi på resultatet av forhandlingene, finner vi at det virkemiddelet som ble hyppigst brukt, var å gi tillegg etter B-tabellen (90 prosent). Dette er lønnstillegg i små trinn, som kommer i tillegg til det lønnstrinnet arbeidstakeren har i hovedlønnstabellen. Blant fylkeskommunene var det imidlertid mest vanlig å gi regulære lønnstrinn etter hovedlønnstabellen. De gruppene som oftest ble høyt prioritert, var klassestyrere (82 prosent av kommunene) og innehavere av samlingsstyrerfunksjonen (50 prosent). I rundt 30 prosent av kommunene ble undervisningspersonale og IKT-ansvarlige høyt prioritert.

(21)

• Lønnstillegg ble gitt både til enkeltpersoner og til grupper, det vil si til alle i samme situasjon. Flere fylkeskommuner enn primærkommuner ga tillegg til enkeltpersoner, og ansvar var den hyppigste brukte begrunnelse for å gi individuelle tillegg (24 prosent av kommunene). Det var også den hyppigst brukte begrun- nelsen totalt sett for å gi lønnstillegg (70 Prosent). For øvrig var antallet elever i klassen og det å ha veiledningsoppgaver, begrunnelser som ble ofte brukt.

• I mange kommuner kom ikke partene til enighet, og forhandlingene resulterte i brudd. I 17 prosent av primærkommunene og i 39 prosent av fylkeskommunene ble det brudd. Den viktigste årsaken til brudd som kommunene oppgir, var uenighet om bruk av kriterier for å gi lønnstillegg. Også uenighet om bruk av tillegg til enkeltpersoner, hadde stor betydning for bruddet i mange kommuner. Seksti prosent av kommunene som hadde brudd mente det hadde svært stor eller nokså stor betydning for bruddet, at forhandlingene var preliminære og skulle sluttføres av partene sentralt i KUF.

Vurderinger av det preliminære oppgjøret og forhandlingsordningen

• Nærmere 75 prosent av kommunene svarer at de i stor grad eller nokså stor grad fikk gjennomslag for sin lønnspolitikk eller prioriteringer i forhandlingene. I dette svaret spiller trolig forventningene en rolle. Kommuner der leder av undervis- ningsetaten ledet de preliminære forhandlingene, var blant dem som var mest tilfreds. Det var også disse kommunene som oftest avsto fra å gi individuelle tillegg i forhandlingene.

• Til tross for at kommunene mener de fikk gjennomslag for sine prioriteringer, ga svært mange kommuner uttrykk for at de var lite tilfreds med den forhandlingsordningen som var etablert for de preliminære forhandlingene. Hele 50 prosent av kommunene svarer nei på spørsmål om de mener de lokale lønnsfor- handlingene for undervisningspersonale bør fortsette i sin nåværende form. Flere kommuner pekte på det uheldige i at den formelle godkjenningen av forhandlingsresultatet av de sentrale partene i departementet fungerte som en ankeinstans eller åpen bakdør, og svekket trykket på de lokale partene for å oppnå enighet.

• Forhandlinger helt fri for konflikter er det neppe verken mulig eller ønskelig å oppnå. Resultatene av de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale må ses i lys av at det var første gang de ble gjennomført. Dersom partene lokalt i kommunene arbeider med utvikling av en lokal lønnspolitikk for disse gruppene, og partene sentralt foretar tilpasninger for å forenkle gjennomføringen av forhandlingene, kan trolig flere av de vanskelighetene man sto overfor i 2000 overvinnes.

(22)

(23)

Del I

De lokale 5.1-forhandlingene

i kommunesektoren

(24)

Kapittel 2 Organiseringen av 5.1-forhandlingene

I dette kapitlet vil vi se på hvordan de lokale forhandlingene etter Hovedtariff- avtalens kapittel 5.1 (5.1-forhandlingene) var organisert i 2000. Vi vil se på hvordan forhandlingsutvalget var sammensatt, bruken av det forberedende møtet som skal gjennomføres i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 5.0 (5.0 møtet), og hvilke øvrige forhandlingsbestemmelser som kommunene har tatt i bruk. Vi skal også se på i hvilken grad kommunene gjennomfører forhandlinger med forhandlingssammenslutninger for arbeidstakerene, eller om de foregår med enkeltorganisasjoner. Vi vil se disse faktorene opp mot bakgrunnskjennetegn som kommu- nestørrelse, kommunetype (primærkommune eller fylkeskommune) og hvem som ledet forhandlingene.

2.1 Forhandlingsutvalg

Forhandlingsutvalget er det organet i kommunene som formelt representerer arbeidsgiver i de kommunale forhandlingene og som gjennomfører forhandlingene. Det er også vanligvis forhandlingsutvalget som godkjenner forhandlingspro- tokollen når forhandlingene er sluttført. Det er opp til kommunene selv å organisere forhandlingene, og dette gjøres på ulik måte. I noen av kommunene er hele eller deler av ansvaret for gjennomføringen av forhandlingene delegert til administrasjonen, mens forhandlingsutvalget formelt godkjenner resultatet. I andre kommuner er forhandlingsutvalget selv aktive i forhandlingene med bistand fra perso- naladministrasjonen.

Forhandlingsutvalgene for de lokale lønnsforhandlingene kan være sammensatt på tre ulike måter:

• Administrativt sammensatt forhandlingsutvalg

Førtitre prosent av kommunene hadde administrativt sammensatte forhandlingsutvalg. Dette er dermed den mest vanlige måten å sette sammen forhandlingsutvalget på. Et administrativt forhandlingsutvalg blir ledet av noen fra kommuneadministrasjonen, som oftest rådmannen eller personal-/organisasjonssjef.

(25)

• Politisk sammensatt forhandlingsutvalg

Trettito prosent av kommunene hadde politisk sammensatte forhandlingsutvalg.

Her ledes gjerne forhandlingsutvalget av ordfører eller en annen sentral politiker.

• Blanding av administrativt og politisk sammensatt forhandlingsutvalg Tjuefire prosent av kommunene hadde en blanding av administrativt og politisk sammensatt forhandlingsutvalg. Slike utvalg består gjerne av sentrale politikere og en eller flere representanter fra administrasjonen, gjerne rådmannen.

I de fleste tilfeller ble forhandlingene ledet av ordfører eller en annen politiker som var leder av forhandlingsutvalget. I 46 prosent av kommunene var det en politisk forhandlingsleder. I de andre kommunene var det i hovedsak rådmannen eller personalleder som ledet 5.1-forhandlingene. Bare i en av fylkeskommunene var det en politiker som ledet forhandlingsutvalget. I tabell 2.1 ser vi en oversikt over hvem som ledet de lokale 5.1-forhandlingene.

Tabell 2.1 Hvem ledet de lokale 5.1-forhandlingene i din kommune/fylkeskommune? (N=338).

r e r ø f d r

O 25

t e g l a v t u s g n i l d n a h r o f v a r e d e l r a v m o s r e k i t i l o p n e n n

A 21

n e n n a m d å

R 31

. l . e f e j s l a n o s r e

P 18

t e h m o s k r i v / t a t e v a r e d e

L 1

t e n n

A 4

2.2 Desentraliserte forhandlinger

Det er åpent for kommunene om de ønsker å desentralisere de lokale forhandlingene eller gjennomføre dem sentralt i kommunen. Vi stilte spørsmål om de lokale 5.1-forhandlingene foregikk sentralt i kommunen/fylkeskommunen eller om 5.1- forhandlingene var desentralisert til flere forhandlingssteder. Bare en av 321 pri- mærkommuner som svarte på spørsmålet oppga at forhandlingene var desentralisert. Blant fylkeskommunene var det syv av 17 (40 prosent) som svarte ja på spørsmålet.

Vi kan dermed slå fast at det i hovedsak er fylkeskommunene som har desentralisert de lokale forhandlingene. Men betyr det at kommunene er negative til å desentralisere de lokale 5.1-forhandlingene? Vi ba kommunene ta stilling til et utsagn om at kommunen/fylkeskommunen bør desentralisere de lokale forhandlingene. Svarfordelingen ser vi i tabell 2.2.

(26)

Ni prosent av kommunene sier seg helt enig i at de lokale forhandlingene bør desentraliseres. Alle fylkeskommunene som har gjort dette, og den primærkom- munen som oppgir at den har desentralisert de lokale forhandlingene, sier seg helt ening i påstanden. Holder vi disse utenfor, er det fortsatt syv prosent som er enig.

Rundt 20 prosent av kommunene ser ut til å være interessert, uten helt å ha tatt standpunkt. De sier seg delvis enig i at de lokale forhandlingene bør desentraliseres. En stor andel av kommunene, 43 prosent, er imidlertid helt uenig i denne påstanden. Vi kan ikke se at svarene varierer med kommunestørrelse eller andre kjennetegn ved kommunene. Unntaket er selvfølgelig fylkeskommunene, som er mer positive. Men også her er det rundt 23 prosent som er helt eller delvis uenig i at fylkeskommunen bør desentralisere de lokale forhandlingene.

2.3 Bruken av forhandlingssammenslutninger og felles forhandlingsmøter

Ser vi på hvordan arbeidstakersiden var representert i forhandlingene, finner vi at det bare er i et fåtall kommuner arbeidstakerene opptrer i forhandlingssammenslutninger i forbindelse med 5.1-forhandlingene. Hele 95 prosent av kommunene svarte nei på spørsmål om forhandlingssammenslutninger var i bruk. I fire prosent av kommunene opptrådte organisasjonene tilsluttet Akademikerne kommune som forhandlingssammenslutning. De andre forhandlingssammenslutningene (LO- K, YS-K, AF-K) opptrådte enda sjeldnere. Jo flere ansatte kommunen har, jo større er tilbøyeligheten til at forhandlingssammenslutninger blir tatt i bruk. Likevel var det ingen av fylkeskommunene som oppga at forhandlingssammenslutninger var i bruk. Kanskje kan en av årsakene til dette være at store deler av fylkeskommu- nenes virksomhet er knyttet til drift av skoler og sykehus. På begge disse område- ne står yrkes- og profesjonsorganisasjoner svært sterkt.

Kommunenes Sentralforbund har oppfordret kommunene til å stimulere til bruk av forhandlingssammenslutninger, som de mener kan gjøre gjennomføringen av de lokale forhandlingene mer rasjonell. Også i Hovedtariffavtalen oppfordres de lokale partene til å gjennomføre de lokale forhandlingene på en «rasjonell og hen- siktsmessig måte» (HTA kap. 5.0). Som eksempel trekkes bruk av forhandlings-

Tabell 2.2 Ta stilling til følgende utsagn om lokale forhandlinger. Prosent av kommunene.

t l e H

g i n e

s i v l e D

g i n e

s i v l e D

g i n e u

t l e H

g i n e u

e k k I

r e k k i

s Total r

ø b n e n u m m o k s e k l y f / n e n u m m o K

e n e g n i l d n a h r o f e l a k o l e d e r e s i l a r t n e s e

d 9 20 21 43 6 100

) 5 3 3

= N (

(27)

sammenslutninger frem. I praksis ser det imidlertid ut til at de lokale partene vegrer seg for å gå inn på bruken av slike sammenslutninger i lønnsforhandlingene. Fra intervjuundersøkelser vet vi at arbeidstakerorganisasjonene i andre lokale forhandlings- eller drøftingssammenhenger gjerne opptrer i sammenslutninger. Hvorfor dette ikke skjer i særlig grad i lønnsforhandlinger, kan bero på at dette anses som et viktigere område der nærhet mellom forhandlingsrepresentant og de enkelte grupper ansatte kan ha betydning. Jo større grad forhandlingene er orientert mot å forhandle enkeltindividers lønn, jo større vekt vil det trolig bli lagt på denne nærheten.

Vi finner også at forhandlingene i hovedsak foregikk separat med enkeltorganisasjoner. En prosent av kommunene oppgir at de bare har hatt felles forhand- lingsmøter med arbeidstakerorganisasjonene. I 14 prosent av kommunene ble det avholdt felles forhandlingsmøter, men med enkelte forhandlingsmøter der bare en organisasjon var til stede. I 84 prosent av kommunene foregikk 5.1-forhandlingene bare i forhandlingsmøter med enkeltorganisasjoner.

2.4 Bruk av drøftingsmøte

I henhold til Hovedtariffavtalens kapittel 5.0 skal de lokale partene minst én gang per år avholde et lønnspolitisk drøftingsmøte. I avtalen heter det at arbeidsgiver forut for drøftingsmøtet skal legge frem tallmateriale som viser lønnsnivå og lønns- utvikling fordelt på kjønn.

Vi har i undersøkelsen spurt kommunene om bruken av slike 5.0-møter, hva som har vært sentralt i drøftingene, og om arbeidsgiver mente arbeidstakerorganisasjonene var tilfreds med kvaliteten og omfaget på det framlagte tallmaterialet.

Alle kommunene oppgir at de har avholdt et 5.0-møte en eller flere ganger i 2000. Litt under 30 prosent av primærkommunene har avholdt mer enn ett møte, mens hele 65 prosent av fylkeskommune har avholdt flere møter. Rundt 40 prosent av fylkeskommunene har valgt å desentralisere de lokale forhandlingene. Det kan være noe av grunnen til at det er en større andel fylkeskommuner enn kommuner som oppgir at de har avholdt flere drøftingsmøter.

Hovedtariffavtalen lister opp en rekke punkter som forslag til tema som kan tas opp på drøftingsmøtet. Med utgangspunkt i noen av disse temaene spurte vi kommunene om tema var berørt i 5.0-møtet, og i hvilken grad det hadde vært sentralt på møtet. I tabell 2.3 ser vi hvor mange prosent av kommunene som oppga at ulike tema hadde vært sentralt, mindre sentralt, eller ikke drøftet.

(28)

Vi skal nedenfor knytte noen kommentarer til de ulike temaene i tabellen. Vi vil også se om kommunene svarte forskjellig ut fra størrelse (antall ansatte) og tettbygdhet.

• Rekrutteringstiltak/rekrutteringsbehov

De fleste kommunene har drøftet rekrutteringstiltak og rekrutteringsbehov. Det er bare i syv prosent av kommunene dette temaet ikke ble drøftet på 5.0-møtet.

Tema ser ut til å ha vært noe mer sentralt i store enn i mindre kommuner, og mer sentralt i tettbygde kommuner enn i grisgrendte. I tillegg vet vi fra intervjuun- dersøkelsen at alle kommunene vi var i kontakt med der oppga at rekrutterings- spørsmål er svært viktig for kommunen. Selv om kommunene på kort sikt har dekket sitt rekrutteringsbehov innenfor viktige sektorer, peker de på at rekrutte- ringsbehovet vil kunne komme for eksempel på grunn av alderssammensetningen blant de ansatte. Tema har også vært i fokus i media i lang tid. Et voksende behov for velferdstjenester vil i tiden som kommer gi kommunene utfordringer både når det gjelder å organisere et effektivt tjenesteapparat og å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft for å kunne yte gode tjenester. Kommunene vi snakket med sa at rekruttering av viktig kompetanse hadde høy prioritet også i forbindelse med lønns- oppgjøret.

• Lønns- og personalpolitiske planer

Av tabellen ser vi at spørsmål om lønns- og personalpolitiske planer var tema i nesten 90 prosent av kommunene. Det er først og fremst i kommuner som har utarbeidet en skriftlig lønnspolitisk plan at dette tema anses som sentralt. Syttién

Tabell 2.3 Tema på de forberedende 5.0-møtene. Prosent av kommunene.

t l a r t n e

S Mindre t l a r t n e s

e k k i e l B

t e t f ø r

d Usikker Sum Antall /

k a t l i t s g n i r e t t u r k e R

v o h e b s g n i r e t t u r k e

r 62 30 7 1 100 338

r e n a l p e k s i t i l o p l a n o s r e p g o - s n n ø

L 54 35 10 1 100 336

/ l å m s r ø p s e s n a t e p m o K

k k i t i l o p e s n a t e p m o

k 40 45 13 1 100 334

r u t k u r t s s g n i l l i t s l a k o

L 32 44 22 2 100 331

e d v a g n i r ø f m o n n e j g g o g n i r e s i n a g r O

e n e g n i l d n a h r o f e l a k o

l 89 10 1 0 100 343

l l e u t n e v e v a g n i r e s i n a g r O

g n i l d n a h e b d n m e n l a k o

l 3 24 72 1 100 334

l å m s r ø p s s n n ø l e k i

L 32 50 16 1 100 335

e l a k o l e d r o f e n e j n i l s g n i n t e R

k k i k s s g n i l d n a h r o f d o g / e n e g n i l d n a h r o

f 73 23 3 0 100 337

e l a i r e t a m l l a t / a t a d e k s i n k e

T 53 42 5 0 100 337

(29)

prosent av kommunene som hadde en skriftlig lønnspolitisk plan i 2000 oppgir at tema var sentralt på 5.0-møtet, mot 43 prosent for kommuner som ikke hadde en slik skriftlig plan. Dette indikerer at slike planer kan fungere som et redskap for å fremme dialog om lønnspolitikken på drøftingsmøtene, eller legge rammer for en slik dialog. Det ser ikke ut til å være variasjon mellom små og store kommuner med hensyn til om de har en skriftlig lokal lønnspolitisk plan. Lønns- og personalpolitiske planer finnes i kommunene i varierende grad og i ulik form. Slike planer kan være en viktig del av arbeidsgivers langsiktige planlegging, og de kan være et grunnlag for drøfting av prioriteringer og kriterier for lønnsfastsettelse med arbeidstakerorganisasjonene.

• Kompetansespørsmål/kompetansepolitikk

Også kompetansespørsmål og kompetansepolitikk har vært et viktig tema på drøf- tingsmøtet. Vi finner ingen store skiller mellom mindre og større kommuner med hensyn til hvor sentralt tema oppgis å ha vært, og heller ikke mellom tettbygde og grisgrendte kommuner.

• Lokal stillingsstruktur

Den lokale stillingsstrukturen har vært drøftet i vel 75 prosent av alle kommuner.

Her er det en tendens til at større kommuner oftere oppgir at tema har vært sentralt på møtet. Blant kommuner med under 300 ansatte oppgir 24 prosent at tema har vært sentralt, mens blant kommuner med mer enn 700 ansatte oppgir hele 42 prosent at drøftinger av den lokale stillingsstrukturen har vært et sentralt tema.

• Organisering og gjennomføring av de lokale forhandlingene

Det tema som ser ut til å ha vært blant de mest sentrale på 5.0-møtene i kommunene, har vært organiseringen av forhandlingene. Nærmere 90 prosent mener dette har vært et sentralt tema. Dette tyder på at en av 5.0-møtets viktigste funksjoner er å sikre informasjon og enighet om hvordan den praktiske organiseringen og gjennomføringen av forhandlingene skal foregå.

• Organisering av eventuell lokal nemndbehandling

Kommunene oppgir bare i tre prosent av tilfellene at organisering av lokal nemndbehandling har vært et viktig tema. I over 70 prosent av tilfellene har dette ikke vært drøftet. Lokal nemndbehandling etter Hovedavtalens § 4-2 benyttes ikke i forbindelse med 5.1-forhandlinger.¹ Dette kan være grunnen til at tema er berørt i så få kommuner.

1 Oppnås ikke enighet i 5.1-forhandlingene kan vedkommende forhandlingsberettigede organisasjon sentralt bringe avgjørelsen inn for et sentralt ankeutvalg i henhold til Hovedavtalens § 4-3. Bestemmelsene i

§ 4-2 om lokal nemnd benyttes ved tvister under forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 5.2.

(30)

• Likelønnsspørsmål

De fleste kommuner har drøftet likelønnsspørsmål på 5.0-møtet. Det er imidlertid bare 32 prosent som oppgir at dette har vært sentralt. En litt større andel av de store kommunene oppgir at tema har vært sentralt (36 prosent mot 26 prosent i små kommuner). Likeledes har dette vært et sentralt tema i mer tettbygde kommuner (43 prosent mot 27 prosent i grisgrendte kommuner).

• Retningslinjene for de lokale forhandlingene/god forhandlingsskikk

I likhet med organiseringen av de lokale forhandlingene har retningslinjer og god forhandlingsskikk vært et sentralt tema på det forberedende drøftingsmøtet. Over 70 prosent av kommunene mener dette har vært sentralt. Det er liten variasjon mellom kommuner etter størrelse eller tettbygdhet. Det som imidlertid ser ut til å variere når vi ser på de to tema som dreier seg om den praktiske gjennomføringen av forhandlingene (Organisering og gjennomføring av de lokale forhandlingene og Retningslinjene for de lokale forhandlingene/god forhandlingsskikk), er om forhandlingene foregikk i felles forhandlingsmøter eller i møter med enkeltorganisasjoner. Det ser ut til at de få kommunene som praktiserte felles forhandlings- møter, sjeldnere oppgir at disse temaene var sentrale. Dette kan komme av at partene hadde mindre behov for å drøfte prosedyrespørsmål i forkant av forhandlingene når disse skulle foregå i fellesskap. Det er imidlertid svært få kommuner dette gjelder, så det er ikke mulig å trekke noen sikker slutning på bakgrunn av materialet.

• Tekniske data/tallmateriale

Også dette tema er drøftet på de fleste 5.0-møtene. Den særskilte bestemmelsen i Hovedtariffavtalen som sier at kommunene skal legge frem tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn, gjør det naturlig at dette kommer opp som tema. Likevel oppgir rundt halvparten av kommunene at tema ikke var sentralt eller ikke ble drøftet.

Til tross for at kommunene etter Hovedtariffavtalen skal legge frem tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling, svarer 22 prosent av kommunene at de ikke har gjort dette. Det er her en overvekt av mindre kommuner (31 prosent mot 16 prosent blant de større). Det er imidlertid liten forskjell mellom kommuner og fylkeskommuner. Vi spurte de kommunene som hadde lagt frem tallmateriale om de mente arbeidstakerorganisasjonene var tilfreds med kvaliteten og omfanget på det tallmaterialet som ble lagt frem. Åttito prosent av kommunene mente at arbeidstakerorganisasjonen i svært stor grad (21 prosent) eller i nokså stor grad (61 prosent) var tilfreds. Bare én prosent mente at organisasjonen i svært liten grad var tilfreds.