Å snakke med barn om vanskelige temaer

Å snakke med barn om vanskelige temaer

Fredrikstad, 8. og 9. desember 2016 Ane Simonsen og Marie Haavik,

RVTS Øst

Å ta ”Sjumilssteget” i Østfold handler om…

• å analysere og forbedre det kommunale tilbudet til barn og unge og deres familier med vekt på tidlig innsats, samordning av tjenester og tverrfaglig innsats

• å sikre barn- og unges medbestemmelse - retten til å si sin mening i alt som angår dem Fylkesmannsembetene er pådriver i dette arbeidet overfor

kommunene.

09.12.2016 2

Alle skal med…

”Det var fabelaktig at feieren varslet, han som bare var i hjemmet en gang i året. Men jeg reagerer jo på at det var feieren som reagerte, og ikke ansatte i barnehage, skole eller andre voksenpersoner, sier bistandsadvokat Gunhild Lærum i en kommentar.”

Aftenposten, 2010

Ulikt ansvar og oppgave

Spesialisert helsetjeneste

Barnevern, kommunal helsetjeneste

Barnehage, skole Alle som møter barn

Tabuemner blokkerer kunnskap

• «Det kan virke som om hjelpere glemmer alt de kan om samtaler med barn når tabuemner blir aktualisert ”

Reidun Dybsland, RVTS Vest

I skyggen av volden

Voldens vesen

• Usynlig og selvlysende på samme tid

• Bagatelliseres av utøvere og av hjelpere

• Barn må ”melde seg selv” gjennom vanskelig atferd og andre symptomer

Vi trenger å endre vår tenkning fra

” hva er det som feiler deg? ” til

” hva er det som har skjedd med deg? ”

ACE-studien

”Vi vet nok, men vi må ta det i bruk”

Kari Killèn og Magne Raundalen, aug 2013

• 21 % har opplevd fysisk vold fra en forelder i løpet av oppveksten

• Grov vold er opplevd av 6%

• Seksuelle overgrep (i og utenfor familien) 23 % opplevd en form, store kjønnsforskjeller

(Mossige og Stefansen UngVold, 2016)

Utviklingstrekk på hva barn er utsatt for 2007-15

• Nedgang fra 25 til 21%

• Nedgang i den milde volden, særlig fra mor

• Den grove volden er stabil

Utviklingstrekk i vitneerfaringer

• Ingen endring

• Samme for seksuelle overgrep

• ”Aldri vært større avstand mellom det vi vet og det vi gjør”

Inga Marte Thorkildsen, 8.11.16

En av fire forteller det aldri til noen

Hvor mange i deres kommune?

• Hvor er de hen?

• Alle er i barnehagen og i skolen og helsestasjonen

• Rimelig å tenke seg at de er overrepresentert i hjelpetjenester som helsestasjon for ungdom, støttetilbud i bydelen, kanskje til og med på fritidsklubben?

• Barnevern og BUP

En bred voldsdefinisjon

Vold er bruk av makt for å

• hindre et annet menneske i å gjøre som det ønsker eller

• påføre et annet menneske noe det ikke ønsker eller har godt av gjennom å skremme, skade eller såre.

Per Isdal, 2000

En definisjon av familievold

• Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorlig skader utviklingen av hans eller hennes personlighet.

• Council of Europe (1986)

Ulike former for vold

• Fysisk vold

• Psykisk vold

• Seksuell vold (overgrep)

• Økonomisk vold

• Materiell vold

• Mobbing

• Nettovergrep og digital vold

Ulike typer vold

• Partnervold

• Barnemishandling

• Incest

• Seksuelle overgrep fra andre

• Æresrelatert vold

• Ekstremkontroll

• ”Oppdragervold”

• Vold mot eldre

” Volden fremstår i en kontekst. Denne konteksten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser og hvilken hjelp de involverte trenger ”

(Van der Weele& Jørgensen 2009)

Å leve med vold innebærer at barnet kan

• se

• høre

• høre om

• føle

• erfare fysiske og psykiske konsekvenser av volden

• blir brukt som middel i volden

• oppleve at familieatmosfæren preges av vold

• ” Vet du hva det verste var? Det verste var alt jeg ikke fikk ”

– Petter, 17 år

Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Tilføre fysiske og psykiske overgrep

–Krenkelse –Ydmykelse –Avvisning –Frykt –Dominans –Vold

Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunn- leggende behov

–Nærhet –Trygghet –Forutsigbarhet –Påvirkningsmulighet –Beskyttelse

–Kjærlighet

24

Tabuisert traume

• Ugyldiggjøring

– Manglende muligheter til å finne løsninger – Fravær av følelsesmessig bearbeiding

– Katastrofehemmelighet – Selvattribuering

– Konsekvenser for selvbildet

• ”Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets”

Risholm Mothander, 2001

FARE!!

Amygdala

Røykdetektoren Setter i gang det

autonome nervesystemet

Frontallappene

Hemmes for å sikre instinktiv respons

Seks år og omsorgssvikt

(childtrauma.org)

29

Frisk seksåring

30

” Symptomer i stedet for minner ”

Depresjon Irritabilite og sinne Redusert interesse

Numming Redusert konsentrasjon

Søvnproblemer

Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering

Håpløshet Skam Selvforakt

Mareritt

Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst

panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager

Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Suicidalitet og selv

Skading/aggresjon Dissosiative symptomer Traumatisk

hendelse

Fisher, 2005

Reguleringsvansker er skaden

a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander

§ Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned

§ Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring

§ Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander

§ Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd

§ Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre

§ Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd

§ Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering

§ Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv

§ Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning

§ For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre

§ Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

33

Toleransevinduet

Sympatisk aktivering; Kamp/flukt

Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

Parasympatisk aktivering: underkastelse:

Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse

A K T I V E R I N G

”om noen kunne blåse på…”

• ”Ikke alle barn utsatt for en mulig traumatiserende hendelse trenger behandling, men alle barn trenger regulering”

o

Helen Christie, 2010

• ”Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre”

Hjelpere er også redde for vold

• Frykt

• Angst

• Sinne apati

• Aggresjon

• Hat/hevn

• Tristhet

• Fiendtlighet

• Flukt

• Angrep

• Frys

• ”Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur.

Det krever veiledning”

– Kari Lossius, Bergensklnikkene

”Det ble da folk av meg”

• Avhører: Hvordan var det å være deg da?”

• Barnet: ”Det var ikke noe særlig moro”

o

Vanlig svar i dommeravhør på Barnehuset

Hvorfor roper de ikke om hjelp?

• Nummenhet

• Normalforskyvning

• Barnet frykter den voksnes reaksjon

• Barnet frykter konsekvensene av å fortelle

• De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått

• Barnet er truet

• Ambivalens ifht utøver

• Fragmenterte erfaringer – splittelse mellom følelser/hendelser

• Skam

• Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid

Tilpasning

• Barn tilpasser seg disse ekstremene når de varer over tid

• Tilpasning må ikke forveksles med at det er greit eller at barnet ikke reagerer selv om det ikke gir uttrykk for noe

• Overgrep eller omsorgssvikt er ikke uten omkostninger for normalutvikling – NB! ulik påvirkning på ulike stadier

Bekymringen når ikke ”over terskelen”

• ”Å, han ja”

– Vanlig svar fra skoler og barnehager når barnevernet ringer

Hva kan du eller jeg gjøre med volden?

Nivå 0: Det er her det skjer.

(2) Handlingsveileder (delmål)

Nivå 0

Hva: Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjon om spørsmålene.

Hvordan: Verktøy som beskriver tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring.

Hvem: Alle medarbeidere

Verktøy: 1) Barn og unges signaler på mistrivsel. 2)Bekymringsskala vedrørende foresatte 3)Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer

Hva: Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler, sammenfattes og skriftliggjøres. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring.

Hvordan: Konkretisering gjennomføres ved å fylle ut en mal for konkretisering av observasjoner og samtaler.

Konkretisering skjer før undringen deles med barn/unge, foresatte og/eller kolleger.

Hvem: A: Alle medarbeidere.

Verktøy:1) Observasjonsskjema

Hva: Med «del bekymring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Andre kan være både: barnet/ungdommen, foresatte, kolleger/leder og eventuelt hjelpinnstanser . Dette avhenger av hvilken rolle den enkelte ansatte har.

Hvordan: Deling av undring med kolleger og evt leder . Del undring med barnet/ungdommen og /eller foresatte. Er dere usikre, ta kontakt med hjelpetjenestene

Hvem: Alle medarbeidere deler med kollega/leder. Veien videre avhenger av tjenestested og roller.

Verktøy:1) Mal på undringssamtale

Avslutte Grunn til å gå

videre?

Individ- eller systemnivå Del bekymringen

Konkretiser undring

Undring

Hva: Tolkning av konkretisert grunnlagsmateriale og beslutning om saken skal: a) gå videre på enten individ- eller systemnivå. Hvis nei, avsluttes saken. Hvis ja, vurderes behov for å gå videre med: a) individtiltak (nivå 1) OG/ELLER b) systemtiltak (eget kvalitetssystem).

Hvordan: Beslutningsprosedyren vil avhenge av hvem som tar beslutningen. Grad av formalisering må vurderes.

Hvem: Alle medarbeidere. Evt leder på avdelingen – avhengig av tjenestested.

Verktøy: resultat fra udringssamtalen.

Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen handlingsveileder i kvalitetslosen.

Undring

«Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn eller unges helse, trivsel eller livssituasjon.»

Tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring

• Barn og unges signaler på mistrivsel

• Foreldrenes oppførsel og væremåte

Hva kan gjøre oss undrende ved barna?

• Fysiske tegn

• Hva barnet eller andre har sagt

• Symptomer

• Atferd

• Annet? Hva undrer dere dere over?

Vanskelig å huske , lære, ta imot beskjeder, konsentrere seg.

Glemmer,

Unngåelsesatferd, kommer for sent, vil ikke snakke om det Forstyrrende minner

Vondt i magen, Dårlig appetitt Uro i magen

Uro, sinne Vansker med

å finne ro, sove, trøtt

Tisse/ bæsje på seg

Vanskelig med sosiale relasjoner- å få venner,

innesluttet

Obs repetetiv lek, regresjon

Andre mulige tegn på voldsutsatthet

• Deprimert

• Lavt selvbilde, lav selvtillit

• Fraværende

• Øyentjener

• Påfallende væremåte

• Bruker vold mot andre barn

• Skvetne

• Tilbaketrukkenhet, isolering

• Fysiske skader

Mulige tegn fortsatt – Hyperaktivitet

– Reagerer på brå

bevegelser eller høye lyder

– Vanskelig for å regulere følelser

– Anspent – Tåler dårlig

uforutsigbarhet

• Dårlig forhold til en eller begge foreldre

• Redd for en eller begge foreldre – Angstanfall

– Redd for å bli forlatt – Mobbing

49

Hva kan gjøre oss undrende overfor foreldre?

Sinne Redsel

«Rarhet»

Lukkethet

Manglende deltagelse

Væremåte overfor barna og andre Deprimerte

Atferd

Annet? Hva undrer dere dere over hos foreldre?

Ting å undre seg over

• Hvordan snakker personen om barn og partner?

• Hvilke forsvarsmekanismer trer i kraft?

• Hvilket undring/ubehag/redsel føler du selv?

Konkretiser undring

• Hva er det jeg undrer meg over? Hvilke spørsmål ønsker jeg meg svar på?

• Her: Er det vold?

• Hvis ikke: Hva er det da?

• Verktøy: Observasjonskjema? Undringssamtale med leder eller kollega? Hva

passer på deres jobb? Inviter inn en jurist på neste fagdag?

Del undringen/bekymringen

- Innad på jobb, med leder og kollegaer - Med barnet?

- Med foreldrene?

- Med andre hjelpeinstanser?

Hva ville du ha gjort på din jobb?

Disse tankene avholder meg fra å spørre:

• «Blir de sinte på meg?»

• «Blir de fornærmet?»

• «Ødelegger jeg kontakten min med dem?»

• «Nå som samtalen går så bra…»

• «Det er litt sent på dagen for oss begge»

Disse tankene kan avholde oss fra å spørre – forts.

• «Hva gjør jeg om vold avdekkes?»

• Dårlige erfaringer fra tidligere

• «Har jeg noen egentlige bevis?»

• «Dette kan skyldes andre ting?»

• «Noen andre må vel reagere på dette»

• «Skal jeg skrive en bekymringsmelding nå? Jeg venter litt og ser hvordan det utvikler seg»

• Foreldrekonflikt eller vold?

• Redsel for at bruker mister den eneste relasjonen de har

– Tanker om at personen ikke ønsker å snakke med akkurat oss – feil kjønn feks

• Sum med sidepersonen om dine erfaringer

Sikkerhetsvurdering

• Vil det bli farligere for barnet om jeg tar opp bekymringen min?

• Spør! «Hvordan blir det for deg nå, når du har fortalt meg om dette?»

Farlighetsvurdering

• Gjøres av kompetent person – for eksempel bruk av SARA

• Politi / barnevern

NB! Jo grovere vold*, på offentlig sted, gjentatt, bruk av våpen, tidligere drapsforsøk, trusler om selvmord, manglende mentalisering, rus, nylig tap, historie med traumer, den utsatte selv vurderer situasjonen som farlig – jo mer grunn er det for hjelperen å tenke farlighet.

* Både fysisk og psykisk vold

Kan jeg snakke med barna?

• Mange er redde for å ødelegge for eventuell etterforskning

• Redd for å forvirre, såre, krenke barn?

• Men: Barn er avhengige av at vi spør.

Kan jeg snakke med foreldrene?

Hvordan er relasjonen med foreldrene?

Er vold tematisert før?

Hva er undringen/mistanken/bekymringen?

Hva er helhetsinntrykket i forhold til foreldrefungering?

Hvilken type vold dreier det seg om?

Er det farlig for barna om jeg snakker med foreldrene?

Forberedelse

Lage en god ramme.

– Hvis ubehag, sørg for at noen kollegaer vet at du snakker om vold i dag

– God atmosfære

– God tid og ikke på slutten av dagen – Noe å drikke

– Sørge for å ha tid og ro – Hva trenger dere?

Samtaler med barna

• Lettest der det er god relasjon

• Skape tillit – kan ta tid

• Lett og ledig tone

• Nøytral – anerkjennende

• Åpne spørsmål

• Bruke barnets egne ord

• Støtte på følelser

Barns dilemma

• For at volden skal ta slutt må barn fortelle om volden

• Ved å fortelle om volden kan barn miste foreldrene

• Barn vet ikke nødvendigvis om andre løsninger

• Hva vil skje med pappa / mamma/ fengsel, skade seg

• Hva med meg / søsken / vil barnevernet ta meg?

• Hva skal skje nå - blir jeg alene?

• Hvem skal passe på meg?

• Kjæledyr bli skadet / bli tatt fra en

• Ikke få se venner igjen

Foreldresamtale på helsestasjonen i løpet av 1. leveår ved 2 år og 4 år

• Vurdere helheten i den aktuelle situasjonen

• Se på samspillet

• Henger ord og handling sammen?

• Samtale om:

– Mor og fars hverdag, stress – Hvem steller barnet?

– Fortell om dagen med barnet, grensesetting – Hva slags følelser vekker barnet hos deg , gleder,

irritasjon

– Er du og partner enig om hvordan dere skal oppdra barnet, hvordan takler dere uenighet, ulydighet

Foreldresamtale fortsetter

Hvordan takler du egen frustrasjon, hvordan merker barnet ditt at du blir irritert?

Er det mye krangling og sinne?

Alle foreldre har øyeblikk hvor de er sinte på

barnet sitt, hvordan er det for deg, hvordan tror du barnet merker det?

Situasjoner som kan være vanskelige:

Levering og henting i barnehagen, transport,

legging, spising, du selv er veldig sliten og orker ikke ungen din.

- Hva skjer når dere krangler?

- Hva gjør du når du blir sint?

- Hender det at du slår, lugger, barnet ditt

- Dytting? Knipsing? Risting? Holding? Skriking? Stygge navn? Slag?

01.01.15 65

Hvordan snakke med barna?

• Kristian Tangen, Kripos:

• Tørre å åpne opp og tro at det har skjedd

• ”Det er en prosess, ikke en `event` eller engangshendelse”

• Barn gir hint:

• Har en hemmelighet med en voksen (gode og dårlige hemmeligheter)

Solveig Ude (Årets helsesøster 2014)

• ”Barn er så gode til å fortelle som vi er til å lytte”

• Viser barnet ditt vilje og protest?

• Hvordan kjennes det?

• Kan du bli sint?

• Kan du bli så sint at du skriker, at du slår?

Gode prinsipper for samtaler med barn

• Mening

• Anerkjennelse

• Verdighet

Anne Kirsti Ruud: «Hvorfor spurte ingen meg?» Gyldendal, 2011

Sentrale prinsipper for kommunikasjon

• Ser vi samtalen som en mulighet eller belastning?

• Unnlater vi å kommunisere direkte?

• Viktigere hva vi9 sier enn å få barnet til å snakke

• Er det alltid det beste å si fra?

• Flere hypoteser i hodet samtidig

• Tåle usikkerhet uten å handle

• Orke å dele smerte med barn

• Ikke trøste for raskt

• Hvordan liker vi selv å bli møtt?

• Støtet følelser før vi forklarer

• Unngå å øke tabuisering

• Synliggjøre barnet

01.01.15

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no 69

Samtale med barnet 4 år/6år/ 8 år

Lag en alders og situasjonstilpasset introduksjon til dette barnet om din grunn til å snakke med og spørre.

Barnet må forstå hvorfor det skal snakke med oss, og få en ramme for samtalen:

Tema, lengde – lage det forutsigbart.

Dette kan knyttes til annen samtale om trivsel, språkkartlegging osv.

Bruk forskjellig samtaleverktøy, bilder, bøker, film, egne tegninger

Psykoedukasjon:

Snakk om at det er forbudt å slå barn, hva er å slå, si noe slemt til noen, kalle noen for stygge ting, hvordan løser man uenighet, vær konkret

Samtale med barnet fortsetter

Snakk om følelser, er du en glad gutt eller en trist gutt – Når er du glad

– Når er du lei deg – Når er du redd

– Hvordan blir dere venner /bra igjen/ husker du siste gangen Forslag:

Nå skal vi snakke om hvordan du har det hjemme.

Hvem bor hjemme hos deg

…..ok

Hvilke venner kommer på besøk, eller ikke på besøk?

Hva liker du å gjøre med mamma – pappa eller annen du bor sammen med Hva gjør du sammen med mamma/pappa/søsken som du synes er bra?

Vurdere hvordan du går videre i samtalen etter hvordan svarene blir

Samtale med barnet fortsetter

……og så vet jeg at hvis voksne er sinte, så kan det være vanskelig å snakke om.

Andre ting kan være:

– at mamma og pappa har høy stemme og at man får mye kjeft – at mamma og pappa tar hardt i deg, at du blir slått, kløpet,

dradd i øret, lugget eller lign.

– at man er lei seg på grunn av skilsmisse

– at barna er bekymret for at foreldrene ikke har det bra, kanskje at de drikker for mye, eller er så lei seg eller sinte at det er vanskelig hjemme.

– At noen gjør noe med kroppen din som du ikke liker, som å ta på tissen din eller lign.

Kan det være sånn for deg?

Samtale med ungdom, både gutter og jenter, om vold/overgrep/holdninger til

andre

Arena: På ungdom og- videregående skole , helsetjeneste for unge, i

gruppesammenheng, ungdomstjeneste Hvordan har du det hjemme:

Med de du bor sammen med (med mor, far, steforeldre, søsken, annen familie).

Gjør dere ting som er hyggelig sammen?

Hvordan har dere det om dere er uenige, konfliktløsning ?

Hender det at du blir utsatt for : vold, seksuelle overgrep, psykisk vold, begrensninger i frihet, krenkelser?

Er du bekymret for partnervalg?

– venner/andre: vennesex, sexpress, konflikter, mobbing, porno

– kjæreste, sexpress – Sjalusi, partnervold

– Salg av seksuelle tjenester, på nett

Samtale med foreldre – men sammen?

• Vurder voldsrollene. Er begge foreldrene utøvere? Er det en av dem som også blir utsatt, og trenger hjelp?

• Snakk med foreldrene hver for seg, dersom det er uklart hvem som utøver volden, eller om du er bekymret for at mor eller far selv er utsatt for vold.

• Ikke la sikkerheten trumfe det å snakke om vold. Men spør: «Er det farlig for deg å snakke med meg om dette? Hva kan skje nå når du kommer hjem?»

”Samtalebilder – en vei til kommunikasjon med barn” (2002)

”Samtalebilder og tegninger –

en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner” (2004) Merete Holmsen, Kjell Midthun Bamsekort

Tegne

Den dialogiske barnesamtalen, Hvordan snakke med barn om sensitive temaer? Åse Langballe 2011

Sinna mann Snill pike

Film sinna mann

Grunn til å gå videre

Hvilke rutiner har dere når vold og overgrep er avdekket?

Sum.

NKVTS

Oversikt over rutineguider og kartleggingsverktøy for avdekking av vold i nære relasjoner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

(https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/oversiktrutineguiderkartleggingsverkt oy1.pdf )

Og:

Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling:

https://www.nkvts.no/sites/barnemishandling/Pages/index.aspx

RVTS Nord

http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn Rettet mot ansatte i barnehage og skole

- anbefales!

Våre plikter

• Taushetsplikt Men også:

• Oppmerksomhetsplikt

• Opplysningsplikt og meldeplikt

• Avvergeplikt

• Invitér inn en jurist til neste fagsamling på jobb?

Ikke stå alene med vanskelige vurderinger!

- Søk veiledning hos kollegaer og leder - Søk veiledning hos krisesenteret - Søk veiledning hos barnevernet

• Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt

- Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset)

• Her kan vanskelige saker drøftes anonymt

- Søk veiledning hos politiet

• Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt

Gruppearbeid om vold

1. Tenk dere en aktuell sak på deres jobb, der det er mistanke om vold.

2. Del dere i par, der en er voldsutsatt/utøver og en skal avdekke volden.

Resten er observatører.

3. Bytt etter en stund. Alle bør ha prøvd alle tre rollene.

• Hvordan var det å snakke om vold?

• Hvordan var det å bli spurt om vold?

• Hva la observatørene merke til?

Samarbeid

« I dette arbeidet kan man ikke stå alene som hjelper!»

- Kaja Næss Johannesen og Hanne Netland Simonsen, 2011

Hva gjør man som system med volden?

”Hovedutfordringene i det videre arbeidet knytter seg til kvaliteten på tjenestene

innenfor den strukturen som allerede eksisterer og samarbeid og samordning innenfor de enkelte tjenestene og tjenestene imellom. Manglende kvalitet og samordning

medfører at utsatte ikke får den hjelpen de har behov for, og personer i særlig sårbare situasjoner og posisjoner kan falle utenfor.”

- ” Et liv uten vold ” , 2013

Øvelse

• Hvem er det naturlig for deg og din arbeidsplass å samarbeide med i voldssaker?

• Hvordan fungerer dette samarbeidet i dag?

• Hva kunne gjort samarbeidet enda bedre?

Ingen kan jobbe med vold alene

• Vold krever samarbeid, internt og eksternt

• Samarbeidspartnerne bør være enige om hva som er vold

• Viktig å holde et felles fokus på volden, så den ikke forsvinner

• Fordel ansvaret mellom samarbeidspartnere: Hvem skal gjøre hva?

• Lettere å legge fra seg det som kjennes vanskelig når dette er klart.

Når kan samarbeid være vanskelig?

• Når volden «forsvinner»

• Uenighet om hvor alvorlig volden er, eller hva som bør gjøres med den

• Når du ikke stoler på at samarbeidspartneren gjør det de skal

• Tidligere dårlige erfaringer

• Hjelperens egen situasjon

• Mangel på møteplasser

• Manglede rutiner

• Manglende ressurser Del erfaringer

Viktige faktorer for å få til godt samarbeid

• Felles forståelse for hva vold er og når volden er farlig

• Felles forsøk på å ikke miste volden av syne

• Kjenne samarbeidspartnere

• Møtes regelmessig

• Ha øyekontakt

• Respekt for samarbeidspartnere og deres mandat

• Gode rutiner Del erfaringer

Noen forslag til samarbeidspartnere

• Barnevern

• BUP

• Krisesenter – hvilket?

• Barnehuset i Moss

• Fastlege

• DPS

• Politi (familievoldskoordinator?)

• Familiekontor

• NAV

• Helsesøster

• Advokat

• Legevakten

• Østlandsnettverket

• Vern for eldre