Barnekonvensjonens status i Norge
Barnekonvensjonens status i Norge
1. Den Juridisk dimensjonen
1. Lovmessig
2. Domstolspraksis
2. Den Praktisk dimensjonen
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
• Del av norsk lov, 1991
• Inkorporert i MR-loven, 2003
• Grunnlovsrevisjon, 2014
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
Ratifisert i 1991:
• Ett forbehold, ankeadgang jf. art.
40 (2) b(v)
• Innført ved transformasjon
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
Inkorporert i 2003
• Bygget på stortingsflertallets behandling av NOU 1993:18
• BK ble tatt inn i mr-loven 1. august 2003
• Gjennomført en rekke lovendringer
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
Grunnlovsendring i 2014
§ 104
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres
mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige
økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
Gjennomslagskraft:
• Viss betydning i tiden før ratifikasjon
• Plan- og bygningsloven
• Opplæringsloven
• Tydeligere og mer systematisk i tiden
etter 2003.
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.
b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.
c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller
vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.
d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som
gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike
grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
Gjennomslagskraft i rettspraksis:
• Frem til 2003 ble det vist til presumpsjonsprinsippet
• Særlig diskutert i tilknytning til art. 3.
• Dom i HR i januar 2015
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
RT 2010 – 1849
Det som i det lange løp alt i alt best tjener barnets interesser trer i forgrunnen, og kan bare settes til side så langt det
foreligger særlig tungtveiende
allmennpreventive hensyn som ikke i tilfredsstillende grad også ivaretas ved en dom på samfunnsstraff. Jo yngre
barnet er, desto mer må det til
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
”Maria-saken” 29. januar 2015
•Barnet har rettslig søksmålsinteresse og krav på fastsettelsesdom for brudd på EMK.
•Det var en saksbehandlingsfeil ikke å gjøre barnet til part i saken.
•Utvisning av mor er ikke å anse som brudd (overfor barnet) på forbudet mot å utvise egne borgere (utl. § 69). Barnet har sine
statsborgerrettigheter i behold.
•Grunnloven §§ 102 og 104 og EMK art. 8, jf. FNs barnekonvensjon art. 3 nr. 1 er styrende for forholdsmessighetsvurderingen etter utl. § 70.
•Barnets rett til respekt for familie- og privatliv etter EMK art. 8 er
krenket. Høyesterett viser til barnets statsborgerskap som helt sentralt, men også at norsk statsborgerskap ikke trumfer alt. Barnet har rett til å utvikle sin norske identitet i fremtiden.
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
RT 2015 - 2041
En tvangsadopsjon berører de biologiske foreldrene sterkt.
Den følelsesmessige smerten ved å få sitt barn
bortadoptert er vanligvis dyptgripende. De familiemessige båndene som brytes ved tvangsadopsjon, er beskyttet av EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. Også for barn
representerer adopsjonen et inngripende tiltak, som etter FNs barnekonvensjon artikkel 21 derfor bare kan besluttes dersom det er til barnets beste. Foreldrenes interesser må, på den annen side, vike der avgjørende forhold på barnets hånd tilsier adopsjon, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
RT 2015 - 1784
Sak om varetektsfengsling.
Lagmannsretten har lagt til grunn at bruk av varetekt er tvingende nødvendig for å hindre at A unndrar seg
strafforfølgning. Forholdsmessighetsvurderingen er først og fremst knyttet til hvilken straff han kan påregne å bli idømt, og lagmannsretten konkluderer med at han må
«påregne en fengselsstraff av flere måneders varighet».(15) Etter utvalgets syn er ikke denne
vurderingen tilstrekkelig bred. Lagmannsretten har ikke trukket lovbruddenes art og alvorlighetsgrad inn i
vurderingen. Utvalget finner etter dette at lagmannsrettens avgjørelse må oppheves
Barnekonvensjonens juridisk status i Norge
Utfordringer:
- Spørsmålet om selvkraft
- Ratifisering av 3. tilleggsprotokoll?
- Politisk klima
Barnekonvensjonens praktiske status i Norge
Hvordan ivaretas
rettighetene i praksis?
Utgangspunkt
Avsluttende merknader fra FNs komité for
barnets rettigheter, januar 2010, avsnitt 10.
”merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, med hensyn til:
- omfang
- innenfor hvilke rammer de ytes”
Metode
• Barnehage
– Brutto investeringsutgifter per barn 1-5 år – Brutto driftsutgifter per barn 1-5 år
– Leke og oppholdsareal per barn i barnehage – Andel ansatte med relevant utdanning
• Grunnskole
– Brutto investeringsutgifter per barn 6-15 år – Brutto driftsutgifter per barn 6-15 år
– Andelen lærere med universitets/-høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning – Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10 år
– Elever per lærer
• Barnevern
– Brutto driftsutgifter per barn 0-17 år
– Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år
– Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder
• Kommunehelsetjenesten
– Brutto driftsutgifter forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 1000 barn 0-20 år – Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
– Årsverk forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjenesten per barn 0-20 år
Hvor stor er forskjellen?
0 50 100 150 200 250
Kommuner
Modalen Leirfjord Hå
Søgne
Hvor stor er forskjellen?
120 102 95
30
36 37
Små kommuner Middels
kommuner Store kommuner
Prosentvis andel av totalt budsjett som brukes på barn
Gjennomsnittelig utgifter per barn
Porsgrunn
Risør Larvik
Kongsvinger Drammen
Bodø Sandefjord
Karmøy
Ullensaker Narvik
0 20 40 60 80 100 120
0 5000 10000 15000 20000 25000
Andel av meldinger behandlet innen 3 mnd.
3,3
3,0 3,0 3,0
2,8 2,8 2,8 2,7 2,7 2,6
2,4 2,4 2,3
2,1 2,1 2,1
1,9 1,9
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
ØSTFOLD
Rakkestad Aremark Hvaler Rygge Råde Våler (Østf.)
Eidsberg Marker Trøgstad Moss Hobøl Skiptvet
Spydeberg Askim Fredrikstad Halden Sarpsborg Rømskog
