008-05-16
NOTAT
Biologisk mangfold rapport Herstua Grus
Notat nr.: Dato
1 Revidert mars 2014
Til:
Navn Firma Fork. Anmerkning
Tore Wethal Herstua Grus
Kopi til:
Guro B. Bredland Vindeggen Arkitekter AS
Fra:
Frode Løset Kvalitetsikring:
Anita Myrmæl
Sweco Norge AS
Sweco Norge AS 22.11.2012
pm03n 2008-05-16
Innhold
1 Bakgrunn ... 2
2 Metode ... 3
3 Resultater ... 5
3.1 Geologi og landformer ... 5
3.2 Planter og vegetasjon ... 5
3.3 Fauna ... 10
3.4 Naturtyper ... 16
3.5 Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter ... 17
4 Konsekvensvurdering ... 18
4.1 Landbruksareal ... 18
4.2 Planter, vegetasjon og naturtyper ... 18
4.3 Fauna ... 19
4.4 Rødlistede arter m.m. ... 20
4.5 Samlet belastning ... 20
5 Forslag til avbøtende tiltak... 21
6 Referanser ... 22
1 Bakgrunn
Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Vindeggen Arkitekter å kartlegge biologisk mangfold naturmiljø på eiendommen til Herstua Grus i Nannestad kommune. Bakgrunnen for
oppdraget er at Herstua Grus utarbeider reguleringsplan for eiendommen som vist på skissen nedenfor (Figur 1-1).Området er i dag i sin helhet et uttaksområde for grus og sand. Det meste av grusressursene innenfor området er tatt ut, men det gjenstår noen verdifulle masser i områdets østre del. Disse massene vil tas ut før tilbakefylling av masser på det aktuelle stedet. I tillegg til å utrede konsekvensene for biologisk mangfold, ligger planområdet i et større trekkområde for elg og konsekvensene for elgens trekkvaner er også utredet. Planområdet er på ca. 430 daa.
008-05-16
Figur 1-1: Skisse planområde. Kilde: Planprogrammet for Herstua Grus
2 Metode
For å få informasjon om berggrunn og løsmasser, er det gjort søk i NGUs nasjonale berggrunnsdatabase. For å avdekke tidligere kartlagte naturtyper og rødlistede arter, herunder også utvalgte naturtyper, prioriterte arter og svartelistearter (se tekstboks nedenfor), er det gjort søk i Artskart, Naturbase (se linker i referanselisten) og tilgjengelig litteratur. Informasjon om elgtrekk i området er innhentet gjennom litteratur og samtaler med representanter fra viltmyndighetene i kommunen samt Øvre Romerike elgregion (ØRE).
pm03n 2008-05-16
Planområdet ble befart 9. juni 2012 for å avdekke eventuelle viktige naturtyper, rødlistearter eller øvrige naturelementer som kan ha verdi og som ikke tidligere er
registrert. Forekomster av svartlistede arter ble også notert. Været og tidspunkt var bra for kartlegging av vegetasjon og naturtyper, noe seint i forhold til å kartlegge hekkende fugl.
Om verdifulle naturtyper, truede arter og svartelistearter
Verdifulle naturtyper
DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) beskriver i alt 56 naturtyper klassifisert etter kategoriene A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). Hensikten med slik kartlegging er å ha et grunnlag for å kunne ivareta viktige leveområder for planter og dyr, eventuelt unngå inngrep, skjøtte eller gjøre avbøtende tiltak.
Rødlistede naturtyper
Naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge er omtalt i Norsk Rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen, 2011) utgitt av Artsdatabanken. Naturtyper vurdert etter rødlista er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Ravinedaler er i denne rødlista kategorisert som sårbare.
Utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens § 4. Målet er at
mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. De fem utvalgte naturtypene er: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker.
Rødlistearter
Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2010) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Artsdatabanken har ansvar for rødlista, som er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. I Norsk rødliste 2010 er 21 000 av de ca. 40 000 flercellete artene som er registrert som naturlig forekommende i Norge vurdert med hensyn til risiko for utdøing. Totalt for Norge med havområder er 4599 arter rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet.
Prioriterte arter
Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven for å ta vare på truede arter. De åtte første prioriterte artene i Norge er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue.
Svartelistearter
Med økt globalisering har spredningen av fremmede arter økt. Fremmede arter kan fortrenge, utkonkurrere eller forandre livsmiljøet til stedegne arter. Norsk svarteliste over fremmede arter (Gederaas m.fl., 2012) opererer med fem kategorier: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE). Svartelista omfatter i dag 217 arter og utgis av Artsdatabanken.
008-05-16
3 Resultater
3.1 Geologi og landformer
Området ligger nordvest på Gardermosletta med store løsmasseavsetninger avsatt ved brefronten under siste istid. Det består hovedsakelig av elveavsetninger (www.ngu.no).
Området grenser til elva Hæra i vest. Lybekken som omfatter en mindre ravinedal i sør.
Selve planområdet er stort sett flatt med en del mennskeskapte groper og hauger, mens vestre del består av en skråning og et slakt parti langs Hæra.
3.2 Planter og vegetasjon
Planområdet ligger i sørboral sone (Moen, 1998). Vegetasjonen i denne sonen er dominert av barskog.
Figur 3-1: Bilder fra planområdet med gjengroingsmark nordøst i grustaket.
Det er ikke registrert naturtyper i området tidligere (www.naturbase.no). Det er heller ikke kartlagt arter i Artskart (www.artsdatabanken.no).
Planområdet kan deles opp i ulike soner med landbruksjord i nord mot Rv 283, oppgravde løsmasser i sentral del, en ravine med en bekk i sør og en skråning ned mot elva i vest.
Elveskråningen i vest er nokså bratt i midtre del, slak i nordre og søndre del. Den
pm03n 2008-05-16
sørvestlige delen av planområdet består av tidligere beitemark som er i ferd med å gro igjen. Den sørvestre delen langs Hæra består av myr.
Øst for avkjøringen til grustaket, er det nokså rik vegetasjon på tidligere opparbeidede arealer som nå er i ferd med å gro igjen (figur 3-2). Terrenget er flatt, med groper og hauger pga. anleggsvirksomheten. Typiske arter som ble registrert her var blant annet åkervindel, åkertistel, geitrams, ulike svever, hvitmaure, gulflatebelg, reinfann, blåklokke, hvitkløver, rødkløver, gullris, bringebær og filtkongslys. Av treslag fantes selje, bjørk og rødhyll. Rødhyll er en svartlisteart i kategorien høy risiko. Den rike urtevegetasjon gjør at området er attraktivt for insekter, særlig sommerfugler.
Figur 3-2. Urtevegetasjon NØ i grustaket.
Kantsonen mot jordet i nord består av et villnis av yngre gråor, gran og osp på med ryllik, geitrams, ulike svever, reinfann og rødkløver som typiske arter i feltsjiktet.
Den nordøstre delen av planområdet inn mot den sammenhengende skogen på
Gardermosletta, utgjør en tidligere hogstflate med dominans av furu, gran, selje og bjørk (se figur 3-3 og 3-7). Mange av ungfuruene var beitet av elg og gir tydelig preg av at dette området brukes av elg vinterstid. I østkanten av dette området går det en større sti i nord-
008-05-16
sør-retning. Øst for stien er det innslag av lågurtgranskog. Typiske arter var røsslyng, blåbær, dunkjempe, engmarimjelle, sølvbunke og smyle.
Figur 3-3. Østre del av grustaket. Hogstflate bak i bildet (se figur 3-8).
Hele det sentrale området av grustaket er under stadig endring ved at masser tas ut, mens ulike pionerurter spres seg raskt inn i de områdene som ikke til enhver tid bearbeides. Det innebærer at det biologiske mangfoldet er nokså rikt og særlig i august/september trekker blomsterplanene til seg et betydelig innslag av ulike sommerfuglarter.
Helt i sørøst grenser planområdet inn til et større jorde. Jordet er tidligere bakkeplanert, og fra dette jordet går det en ravinedel vestover med en større bekk (Lybekken) som renner ned til Hæra. I kanten av jordet står det en svært stor bjørk med brysthøydediameter 80 cm, som er i ferd med å gå overrende. Det er plantet gran i ravinedalen, men det er også noe innslag av bjørk. I bunnen av ravinen er det svært fuktig mark med dominans av gråor (se figur 3-4). Typiske arter i ravinedalen er myrkongle, mjødurt og skogsivaks. I dalsida dominerer vegetasjonstypen lågurtgranskog med typiske arter som skogstjerneblom, mjødurt, jordbær, skogsnelle. Vegetasjonen i dalsida mot grustaket er nokså rik og bærer preg av grunnvannsig. Av treslag dominerer gråor, gran og bjørk, med noen rikere
mosearter. Det er tydelig jernutfellinger i grunnen i denne ravinen. På sørsida av bekken, like inntil planområdet, er det rikere vegetasjon med storbregnegranskog med innslag av blant annet springfrø. Her var det også noe død ved av gran og gråor, middels
dimensjoner og lite nedbrutt.
pm03n 2008-05-16
Figur 3-4. Lybekken i ravinedalen helt sør i området. Forekomst av Myrkongle i forgrunnen.
Trolig har hele ravinen, samt områdene lenger vest mot Hæra, tidligere vært beitemark.
Den sørvestlige delen av området består av beitemark, som nå er i ferd med å gro igjen fra sidene. Det er innslag av større lauvtrær av både osp og rogn i kanten av beitemarka.
Typiske urter fra området er firkantperikum, blåknapp, rødknapp, rødkløver, blåklokke, ryllik, grasstjerneblom og engsoleie. I området er det anlagt to gapahuker. Gapahukene synes å være brukt noe tidligere, men mindre nå.
008-05-16
Figur 3-5. Sørvestre del av planområdet med beitemark under gjengroing.
Langs Hæra er det et større område med nokså åpen myr ytterst mot bekken (se figur 3- 6), mens myra nærmest skråningen mot grustaket er i ferd med å gro igjen av skog. Nord for beitemarka blir dalsida mot Hæra brattere, og her er det til dels storvokst skog dominert av gran og osp (se vedlegg 6-3). Det er også flere storvokste rogn i området samt noe selje. De halvåpne grasslettene i dette området, er i ferd med å gro igjen av tette
bestander av bringebær. Deler av området er tydelig beitet av elg også sommerstid da det var spor etter flere ferske læger av elg.
Den nordligste delen av grustaket har, som øvrig del, innslag av mange urter. I vest er det betydelig innslag av den svartlistede arten kanadagullris. Langs Hæra i nord, dominerer bjørk, gran, gråor og istervier i tresjiktet. I feltsjiktet arter som geitrams, hundegras, ulike svever, myrtistel og mjødurt. Vest for elva er det sammenhengende granskog med en del innslag av bjørk. I den nordre delen av planområdet mot Herstua Gård skjøttes skogen aktivt i et bestand med gråor og bjørk. I feltsjiktet dominerer springfrø.
I skogen mellom Herstua Gård og administrasjonsbygget til Herstua Grus, er det eldre granskog av lågurttype. I det nordre grustaket er det noe hagelupin og Kanadagullris (svartlistede arter). I denne skogen er det også satt ut ei uglekasse (trolig til perleugle).
pm03n 2008-05-16
Figur 3-6. Myrområdene langs Hæra. Bildet tatt fra sørvestre del av planområdet.
3.3 Fauna
Elg
Herstua Grus ligger innenfor et større vinterbeiteområde for elg (www.naturbase.no). Elg fra Romeriks- og Nannestadåsen trekker ned på Gardermosletta etter hvert som
snødybden øker utover forvinteren. Også innenfor tiltaksområdet er det mange spor etter vinterbeite av elg. Særlig gjelder dette furuforyngelsen lengst øst i tiltaksområdet. På beitemarka sørvest i planområdet var det flere ferske rester etter dagleier av elg fra sommeren 2012 noe som indikerer at området er i helårsbruk. Dette bekreftes av Øvre Romerike Elgregion (Nils Oskar Gunhildrud pers.medd.).
I forbindelse med vedtaket om utbygging av hovedflyplass på Gardermoen, ble det startet et større prosjekt som skulle kartlegge elgens bruk av Romeriksområdet (Kastdalen 1996).
Elgens trekkveier i Nannestad har fulgt de samme rutene i flere tusen år. Nannestadelgen er en del av en stor, trekkende elgbestand som hver vinter er tilpasset å trekke ned fra sommerbeiteområdene i åspartiene til de mer snøfattige vinterbeiteområdene på
Romerikssletta (Nannestad kommune 2009). Elgtrekket er et av landets største og mest komplekse, og registreringer utført på midten av 90-tallet viste at 500-700 elg trakk til området vinterstid (Kastdalen 1996). Det er påvist at elg fra 7 ulike kommuner er involvert i trekket. I forbindelse med etableringen av flyplassen ble det gjerdet inn ca. 13 km2 delvis skogkledt areal som tidligere var brukt til vinterbeite. I tillegg er det gjerdet inn betydelige arealer i forbindelse med veg- og jernbaneanlegg (Gunhildrud pers.medd.). Bæreevnen for
008-05-16
vinterstammen av elg er således betydelig redusert, men til tross for store arealinngrep er den resterende delen av Gardermosletta fortsatt er svært viktig vinterbeiteområde for elg.
I tillegg til at områdene er vesentlige som vinterbeiter, er det også i betydelig bruk gjennom øvrige deler av året.
For å opprettholde en god elgstamme på øvre Romerike, er en derfor avhengig av en bærekraftig arealforvaltning i kommunene rundt flyplassen i årene framover.
Arealforvaltningens oppgave vil være å ivareta de viktige trekkveiene for elgen, og unngå utbygginger som kan hindre eller påvirke elgen negativt.
Et stort antall elger på Øvre Romerike har vært radiomerket med hensikt å undersøke trekkvanene. I forbindelse med etablering av Gardermobanen, ny hovedflyplass og 4-felts E6 over Gardermoen, har hensynet til elgens trekkvaner vært en viktig problemstilling. Det er etablert flere viltoverganger/underganger i forbindelse med E6 og Gardermobanen for å ivareta viktige elgtrekk. I normale vintre trekker elg ned fra snørike åspartier rundt
Gardemosletta for å beite på de mer snøfattige områdene på Gardermosletta. Det
passerer mye elg på strekningen Maura – Dal. Viltmyndighetene ser det derfor som viktig at elgens trekk- og vinterbeiteområder ivaretas i forbindelse med virksomhet som skjer i området (Nannestad kommune 2009).
Elgen trenger store, sammenhengende skogarealer og skogkledde ferdselskorridorer for å opprettholde et funksjonelt vinterbeite. Dyrene vandrer mye i vinterbeiteområdene, i gjennomsnitt over 17 km2 (Kastdalen 1996). Elgens viktigste vinterbeiteområder i slik de ble kartlagt under Gardermoprosjektet er vist i figur 3-8 (Kastdalen 1996).
Figur 3-7. Hogstflate med jakttårn nordøst i planområdet.
pm03n 2008-05-16
Figur 3-8. Oversikt over de viktigste vinterbeiteområdene i Gardermoområdet (kilde Kastdalen 1996).
008-05-16
Figur 3-9. Trekkruter for hjortevilt med ulike verdi angitt for Nannestad kommune (kilde: Nannestad kommune 2009).
pm03n 2008-05-16
Det er ikke angitt spesifikke elgtrekk i planområdet for Herstua Grus fra åsene rundt
Gardermoen, men figur 3-9 viser at det går viktige elgtrekk som krysser fv.120 like vest for Hæra (regionalt viktig) og mellom Herstua Grus og Nordmokorset (nasjonalt viktig).
Oversikten over fallvilt av elg og rådyr (se figur 3-10) viser at det i siste 7 års periode er påkjørt noen få elg i dalen ved Hæra, mens det er langt flere påkjørsler mellom grustaket og Nordmokorset.
Figur 3-10. Oversikt over påkjørte rådyr (rød prikk) og elg (blå prikk) i nærområdet til Herstua for perioden 1.1.2005-1.11.2012 (kilde: www.hjorteviltregisteret.no).
Kartet indikerer at det er særlig mange kollisjoner med elg i nordkant av jordet ved
grustaket. I 2008 ble det igangsatt et større elgmerkingsprosjekt på Romerike. Hensikten var å evaluere gjennomførte vilttiltak langs vei og jernbane i området rundt Gardermoen, samt undersøke hvordan ulik arealbruken påvirker elgbestanden. Øvre Romerike er vurdert til å være det best egna området i landet for å undersøke hvilken effekt store naturinngrep som veg, jernbane, hovedflyplass og bebyggelse har på dyrelivet. Prosjektet har stor verdi bl.a. i forhold til planlegging og dimensjonering av vilttiltak langs nye vei- og baneanlegg. Det er både trekkende individer og stasjonær elg som bruker områdene rundt Herstua. I vedlegg 6.4 sees et utsnitt av plott fra en radiomerket elgku som oppholdt seg stasjonært i områdene sør for Maura samt områdebruk for to elger som var på trekk forbi området nord for Herstua og bruker vinterbeitene like nord for flyplassen. Plottene viser at hovedtrekket synes å gå nord for Herstua og krysser fv.120 i området ved Nordmokorset.
008-05-16
Den stasjonære elgen er i Herstuaområdet hele året (gjengitt etter tillatelse av Faun forvaltning, Ole Roer).
I
Andre dyrearter
Under befaringen ble det påvist spor etter rådyr en rekke steder i grustaket.
Fallviltstatistikken viser også at det er noen påkjørsler av rådyr både ved Hæra og mellom grustaket og Nordmokorset. I følge Nils Oskar Gunhildrud er det brukbar helårsstamme av rådyr i området. Området ligger like nord for gode rådyrbiotoper i det store
ravinelandskapet på Romerike samt at skogområdene nord på Gardermoen er nokså snøfattige og med et godt innslag av blåbær, som er en viktig vinterplante for rådyr. Hare opptrer vanlig i området (Tore Wethal pers.medd.).
Det er tidligere kartlagt et leveområde for bever som følger Hæra fra Maura, gjennom planområdet og nordover mot Hurdalsjøen (kilde: www.naturbase.no). Leveområdet er også tegnet innover langs Lybekken helt sør i planområdet. Registreringen er fra Artskart (1999). Under befaringen ble det ikke funnet ferske spor av bever fra planområdet.
200 m vest for Hæra er det registrert spissnutet frosk (NT) i en liten dam ved Kopperud (Artskart 2004). Det ble ikke registrert dammer innenfor planområdet på Herstua grus, slik at potensialet for forekomster av rødlistede amfibier innenfor planområdet vurderes som lite. Våtmarksområdene langs Hæra kan likevel være gunstige lokaliteter for amfibier.
Like sør for Lybekken i sør, er det registrert mange lokaliteteter med ulike bløtdyrarter i Artskart (2002). Ingen av artene var rødlistede.
Figur 3-11: Område avmerket som viktig beiteområde for elg vinterstid (www.naturbase.no).
trekkvei
pm03n 2008-05-16
Fugl
I Artskart (2011) ligger det inne fugleobservasjoner fra øvrig del av området.
Observasjonene er fra 2011 og omfatter 13 trivielle arter. Under befaringen ble følgende arter registrert:
Rødstrupe, bokfink, svarttrost, ringdue, gråtrost, lauvsanger, skjære, linerle og sandsvale. I skogen nord for grustaket var det hengt opp en uglekasse.
Sandsvalekoloniene er det mest spesielle faunaelementet i grustaket.
Sandsvalebestanden i Europa og i Norge er i tilbakegang. Sandsvalen er en utpreget koloniruger der reirene plasseres i bl.a. grustak, som på Herstua. Reirgangene går vanligvis fra 0,5-1 m innover, og reiret legges i en utvidelse i enden.
Figur 3-12. Vest i grustaket med sandsvalekolonier øverst.
3.4 Naturtyper
Naturtyper
Det finnes ingen tidligere registrerte naturtyper i planområdet eller i den direkte nærheten (naturbase.no). Ravinen sør i planområdet er relativt liten og er ikke del av en helhetlig ravinelandskap. På grunn av kriterier i Gaarder m.fl. (2012) vurderes ravinedalen med lav verdi C (se Tabell 3-1). Den er heller ikke kartlagt i forbindelse med ravinekartlegging i Nannestad kommune i 2012 (Høitomt og Jansson 2013).
008-05-16
Tabell 3-1: Verdikriterier naturtype ravinedal (kilde: Gaarder et al., 2012) med i oransje vurdering av ravinen i planområdet.
Parameter Lav verdi Middels verdi Høy verdi
Størrelse Lengde opp til 300 meter, rest av tidligere større dalsystemer
Lengde 300m til 1 km alene, rest av tidligere større dalsystemer
Lengde 1 km alene eller som total lengde i
sammenhengende system.
Utforming Dybde 5 m, slake kanter.
Dybde 10 m og bratte kanter
Dybde mer enn 15 m, bratte kanter
Rødlistearter (NT: 0-1) NT: >2, eller forekomst av VU
VU: >2, eller forekomst av EN eller CR
Del av verdifullt landskap
Enkeltforekomst Koblet til velutviklede tidligere
ravinelandskap med andre forekomster i nærheten.
Del av større landskap i med velutviklede ravinesystemer
Sum verdi C: Terskelverdi oppnådd på størrelse (lav verdi) og utforming og del av verdifullt landskap (middels verdi)
B: Størrelse og utforming (middels verdi) eller
rødlistearter isolert sett.
A: Størrelse og utforming (høy verdi) eller rødlistearter isolert sett. Middels verdi for størrelse i kombinasjon med høy verdi for del av verdifullt landskap
3.5 Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter
Rødlistearter
Det ble ikke funnet rødlistearter i planområdet. 200 m vest for Hæra er det registrert spissnutet frosk (NT) i en liten dam ved Kopperud. Det ble ikke registrert dammer innenfor planområdet på Herstua grus, slik at potensialet for forekomst av rødlistede amfibier vurderes som lite.
Det er heller ikke registrert rødlistede fuglearter innenfor området, men det kan ikke utelukkes at rødlistede arter tidvis kan bruke området.
Prioriterte arter
I planområdet finnes ingen kjente leveområder til noen av de prioriterte artene.
Utvalgte naturtyper
I planområdet finnes ikke forekomster av utvalgte naturtyper.
Svartelistearter
Nordvest i området finnes et mindre område med hagelubin. Spredt rundt i området med de største forekomstene i nordøst samt på ryggen vest for grustaket, finnes kanadagullris (svært høy risiko). Rødhyll (Høy risiko) ble påvist i mindre forekomster.
pm03n 2008-05-16
Figur 3-13: Forekomst av svartlistearten kanadagullris sørvest i planområdet.
4 Konsekvensvurdering
4.1 Landbruksareal
Jordbruksaealene i planområdet består av en kornåker helt nord i området. I sørøst grenser planområdet til innmark. Sørvest i området finnes noe beitemark under gjengroing (se figur 6.2).
4.2 Planter, vegetasjon og naturtyper
Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller rødlistede planter. Plantesamfunnene som blir påvirket omfatter stort sett arealer som allerede er sterkt påvirket av eksisterende massetak. Den mest sårbare vegetasjonen er i lisidene mot Hæra og i ravinen helt sør i planområdet. Ravinen kan kvalifiseres som den truete naturtypen ravinedal (VU sårbar), men all den tid ravinen er liten i areal er naturtypens verdi angitt som lav (kilde Gaarder 2012), og det ble ikke registrert andre større naturverdier i ravinen. Ravinen skal opprettholdes som landskapselement. Kantsonen mot Hæra består i sør av myr, som etterhvert går over i fastmark lenger nord. Denne sonen blir ikke berørt av tiltakene.
008-05-16
På flere steder i planområdet finnes svartelistearten kanadagullris (svært høy risiko).
Graving i planområdet og flytting av jordmasser kan bidra til å spre frø og jordstengler. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser ut/inn av planområdet for å unngå spredning. Maskiner, utstyr og personlig verneutstyr kan bidra til spredning av frø og jordstengler (Fløistad 2010). Spredning til nye steder må forhindres.
Plantelivet i grustaket er angitt tidligere. I gjengroingsfasen i massetaket, etablerer det seg et nokså rikt mangfold av urter med dertil rik insektsfauna. Der det ikke skal drives
jordbruk, vil det i en fase etter anleggsarbeidet være en relativt rik urteflora før området gror igjen med tett buskvegetasjon og seinere skog.
4.3 Fauna
Området er en del av et regionalt viktig trekk- og vinterbeiteområde for elg. Arealmessig vil planområdet i liten grad gå ut over grensene for dagens grustak. Virksomheten vil derimot bli annerledes ved at det vil etableres bygninger og det vil bli flere mennesker som bruker området. Antall bilbevegelser inn/ut av planområdet vil også øke, og dersom området blir inngjerdet, vil dette føre til at elg ikke kan passere gjennom området i trekkperioder.
Forutsatt at det vil settes igjen en hensynssone mot Hæra og ravinedalen ved Lybekken i sør opprettholdes, vurderes det at tiltakene som er planlagt i svært liten grad vil påvirke Romerikselgens overordnede trekkmønster og vinterbeitebruk i vestre del av området.
Vinterstid vil elg fortsatt kunne trekke på begge sider av Hæra, og det regionalt viktige elgtrekket som er avmerket, vil kunne opprettholdes.
Det viktige trekket øst for Herstua ser ut til å være mest aktivt fra ca 200 m øst for grustaket. Flest kollisjoner mellom bil og elg skjer i overgangsonen mellom innmark, veg og skog på nordsida av fv. 120. Ortofoto over området viser at eksisterende skogkorridorer er viktig å opprettholde dersom trekket skal bevares (se figur 5.1). Etter at trekket fra Romeriksåsene er i gang, bruker elgen hele området på begge sider av riksvegen, ikke bare der det er skog (Nils Oskar Gunhildrud pers.medd.), slik at de åpne områdene ved siden av skogkorridoren også er viktige i denne perioden.
Etablering av travbanen nord for fv. 120 har trolig ført til større press på denne
trekkorridoren, og at elgen kan presses til å krysse vegsystemet lenger vest enn tidligere, alternativt at de bruker hovedtrekket lenger nord. De viktigste vinterbeitene er i området nord for Trandum/Sessvollmoen, og hovedtrekkrutene nord på Gardermosletta passerer nord og øst for Nordmokorset (Nils Oskar Gunhildrud pers. medd., se vedlegg figur 6-4), men trekket ved Herstua er viktig i forhold til bruk av både sommer- og vinterbeiter i ravinesystemet og Gardermoen nordvest. Denne trekkveien har stor verdi for elg som bruker området både sommer og vinter. Likevel vurderes de aktivitetene som planlegges på Herstua ikke å være av en slik art at de vil øke barriereeffekten for elg som bruker området, dersom dagens skogområder bevares og ingen nye barrierer skapes.
For sandsvalelokalitetene vil en ødeleggelse av lokalitetene ha stor negativ verdi. Generelt
pm03n 2008-05-16
viktigste hensynet som kan tas er å unngå at uttak av masser skjer akkurat der kolonien ligger i løpet av selve hekkesesongen. Det viktigste tiltaket vil derfor være at en sikrer at det er kontinuerlig tilgang til attraktive koloniplasser, og at uttak av masser, der kolonier er i bruk skjer, utenfor hekkeperioden. Fra Nordland fylke har en også erfaring med at
kunstige hekkeplasser for sandsvaler har vært stor suksess i tilfeller der eksisterende hekkeplasser er ute av bruk (www.birdlife.no).
Lokaliteter som tidligere har vært benyttet av sandsvaler, men som har blitt ugunstige på grunn av ras og gamle reirganger, kan også enkelt restaureres ved å justere
sandfasen/helningsvinkel (kilde: www.birdlife.no) Arten har hatt bestandsnedgang
internasjonalt. Dette skyldes trolig forhold i overvintringsområdene, som er i Afrika, sør for Sahara, ikke i Norge.
4.4 Rødlistede arter m.m.
Det ble ikke påvist rødlistede arter eller prioriterte arter innenfor planområdet og tiltaket vurderes å ha utbetydelig konsekvens for disse temaene.
4.5 Samlet belastning
Etter naturmangfoldlovens § 10 skal tiltak som påvirker et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.
Det er ikke registrert spesielle forekomster av rødlistede arter, naturtyper eller prioriterte arter i området. Plantelivet er nokså trivielt med typiske pionerplanter i områdene som er noe gjengrodd etter tidligere anleggsvirksomhet. Ravinen som går sør i området er heller ikke en del av et større ravinesystem. Hensynsonen som er tenkt regulert inn langs Hæra vil ivareta biologisk mangfold i denne sonen.
Vurdering av samlet belastning er mest aktuelt i forhold til å vurdere effekter av tiltakene for trekkende vinterelg gjennom området. Gardermosletta har minst regional verdi som trekkområde for elg og arealinngrep har og vil være den største trusselen for å
opprettholde trekkveier og vinterbeiteområder for arten. Kartlagte elgtrekk av regional og nasjonal verdi går forbi og delvis gjennom planområdet og ved å ivareta en god buffersone langs Hæra og ivareta ravinen langs Lybekkbekken vil den vestlige trekkorridoren ikke berøres av planlagte tiltak. Den nasjonalt viktige trekkveien øst for Herstua krysser fv 120 like øst for innkjøringen til grustaket. De planlagte tiltakene vil føre til større aktivitet i den østre delen av området med ny bygningsmasse, mer menneskelig aktivitet, flere
bilbevegelser og trolig også inngjerding av deler av området. Dersom denne aktiviteten fører til at elg på trekk presses østover, vil dette ha uheldige konsekvenser for trekkveien.
Det er derfor viktig at aktiviteten planlegges nøye slik at skogarealene minst mulig grad tas i bruk til næringsvirksomhet (se også forslag til avbøtende tiltak). Dersom dette gjøres, vurderes de aktivitetene som planlegges på Herstua ikke å være av en slik art at de nødvendigvis vil øke den samlede barriereeffekten for elg.
008-05-16
5 Forslag til avbøtende tiltak
Inngrep i kolonier med sandsvale må unngås i hekkesesongen.
Dersom en fjerner områder der det tidligere har vært kolonier med sandsvale, bør en legge til rette for potensielle nye hekkelokaliteter der det ikke skjer inngrep i
hekkeperioden slik at kolonier kan opprettholdes over tid.
Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kanadagullris, skal disse massene:
o håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller;
o deponeres i varig deponi;
o eller legges som toppmasser på arealer hvor det skal sås gras som klippes regelmessig;
o under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon eller der det skal plantes flerårige vekster.
Det bør ikke gjøres inngrep i de bratte liene mot Hæra og mot Lybekken for å ta hensyn til vegetasjon og dyreliv i skråningene og unngå erosjon.
Det bør opprettholdes/reetableres vegetasjon og skog NØ og Ø for grustaket slik at den svært viktige trekkveien opprettholdes (se figur 5-1).
Inngjerding av området bør unngås for at elg kan trekke fritt gjennom området.
Erfaringene fra Elgmerkingsprosjektet bør brukes aktivt inn i planene for best mulig å ivareta overordnet grønstruktur
pm03n 2008-05-16
5-1. Skogkorridoren øst for grustaket er svært viktig for å opprettholde trekkveien for elg.
6 Referanser
Litteratur:
Blindheim, T. 2003. Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Nannestad kommune. Siste Sjanse rapport 2-6. 47 s.
Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper – Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007).
Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Kartlegging av viltområder. DN-håndbok 11
Fløistad, I.S., 2010. Bekjempelse av kanadagullris. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning Nr.
06 / 2010
Faun Forvaltning, fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens Vegvesen 2012.
Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus – februar 2012. Notat 12.s.
008-05-16
Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom rød-lista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle na- turtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:26. 49 s.
Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.), 2012. Fremmede arter iNorge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.
Høitomt, T og Jansson, V. 2013. Ravinekartlegging i Nannestad kommune 2012. Biofokus-rapport 2013-15.
Kastdalen, L. 1996. Romerikselgen og Gardemoutbyggingen. Hovedrapport fra Elgprosjektet på Øvre Romerike. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljølvernavdelingen. 115 s
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.), 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.
Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.), 2011. Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken, Trondheim.
Miljøverndepartementet, 2012. Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser til bærekraftig bruk, en praktisk innføring.
Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
Nannestad kommune 2009. Rammeplan for hjorteviltforvaltning 2009-2019. 38 s.
Skjeseth og Solvang Arkitekter AS 2011. Detaljreguleringsplan for Herstua Grus.
Planprogram revidert november 2011. 20 s.
Databaser og kartlenker:
Artsdatabankens Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/
Arealinformasjon fra Skog og landskap: www.Kilden.skogoglandskap.no
Direktoratet for naturforvaltning, om utvalgte naturtyper og prioriterte arter www.dirnat.no Elgmerkeprosjektet Romerike www.dyreposisjoner.no
Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp Naturmangfoldloven med forskrifter: www.Lovdata.no
NGUs nasjonale berggrunnsdatabase http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Norsk ornitologisk forening, Nordland www.birdlife.no Kontaktpersoner:
Øvre Romerike Elgregion: Leder Nils Oskar Gunhildrud Nannestad kommune: Eivind Eng
Faun Forvaltning: Ole Roer
Vedlegg: Ytterligere bilder fra området:
pm03n 2008-05-16
Figur. 6-1. Fra Hæra like nedstrøms Herstua Gård.
008-05-16
Figur 6-2. Gapahuk ved tidl. beiteområde i sørvest.
pm03n 2008-05-16
Figur 6-4. Leveområder for trekkende elg (øverst) og stasjonær elg nederst på Gardermosletta. Kilde: Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus – februar 2012.
