Innhold
1 SAMMENDRAG ...6
1.1 INNLEDNING ...6
1.2 DET FERDIGE A NLEGGET...6
1.3 ANLEGGSA RBEIDENE ...6
1.4 UTSLIPP A V ANLEGGSVA NN...7
1.5 MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP FRA A NLEGGSVIRKSOMHETEN ...7
1.5.1 Fra renseanlegg for arbeider i dagen ...8
1.5.2 Fra renseanlegg for tunnelvann ...8
1.6 RESIPIENTOVERVÅ KING...8
1.6.1 Før anleggsarbeidene starter ...9
1.6.2 I anleggsperioden ...9
1.6.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet ...9
2 SØKERENS NAVN OG ADRESSE... 12
2.1 GENERELT ... 12
2.2 KONTA KTPERSON... 12
3 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL EVENTUELLE OVERSIKTS- OG REGULERINGSPLANER ... 13
3.1 PLANSTATUS ... 13
3.2 RETTIGHETER ... 13
3.3 TILTAKSOMRÅDET ... 14
3.4 DET FERDIGE A NLEGGET... 15
3.5 GENERELT OM A NLEGGSA RBEIDENE ... 16
3.5.1 Kontraktsform, rollefordeling og ansvar ... 16
3.5.2 Innføring Oslo S ... 16
3.5.3 Tunnelen inkludert riggområder for tunneldriften ... 17
3.5.4 Dagsone Ski ... 18
3.5.5 Ski stasjon ... 18
4 MILJØTILSTANDEN I DE AKTUELLE RESIPIENTENE... 19
4.1 OVERSIKT OVER BERØRTE VANNMILJØER... 19
4.2 ALNA ... 20
4.3 LJANSELVA-VASSDRA GET ... 20
4.3.1 Gjersrudtjern ... 20
4.3.2 Gjersrudbekken – Ljanselva ... 20
4.4 GJERSJØEN-VASSDRA GET ... 23
4.4.1 Dalsbekken, Roåsbekken og Blåveisbekken... 23
4.4.2 Gjersjøen og Gjersjøelva ... 24
4.5 SJØRESIPIENT ... 25
4.5.1 Bekkelagsbassenget ... 25
4.5.2 Bunnefjorden ... 25
5 UTSLIPP DAGSONEARBEIDER SAMT RIGG- OG DEPONIOMRÅDET PÅ ÅSLAND ... 27
5.1 GENERELT ... 27
5.2 BEREGNING A V VA NNMENGDE ... 27
5.2.1 Vannmengder Innføring Oslo S ... 27
5.2.2 Vannmengder dagsone Ski... 28
5.2.3 Vannmengder Ski stasjon ... 28
5.2.4 Vannmengder rigg- og deponiområdet på Åsland ... 29
5.3 RISIKO FOR GRUNNFORURENSNING... 30
5.3.1 Innføring Oslo S ... 31
5.3.2 Dagsone Ski ... 31
5.3.4 Rigg- og deponiområdet på Åsland... 32
5.4 VANNHÅNDTERINGINNENFORANLEGGSOMRÅDET ... 32
5.4.1 Oslo S ... 32
5.4.2 Dagsone Ski og Ski stasjon ... 33
5.4.3 Rigg- og deponiområdet på Åsland... 33
5.5 GRENSEVERDIER ... 34
5.5.1 Oslo S ... 34
5.5.2 Dagsone Ski og Ski stasjon ... 35
5.5.3 Rigg- og deponiområdet på Åsland... 35
6 UTSLIPP FRA TUNNELARBEIDER... 36
6.1 FORUTSETNINGER FOR BEREGNING A V VA NNMENGDER ... 36
6.2 ANLEGGSOMRÅDENE – TUNNELEN... 37
6.2.1 Mosseveien... 37
6.2.2 Sørhavna (Sjursøytunnelen)... 37
6.2.1 Furubråtveien ... 38
6.3 FORSLA G TIL UTSLIPPSGRENSER FRA TUNNELDRIFTEN ... 39
6.4 RENSING A V DRIFTS- OG DRENSVA NN FRA TUNNELDRIFTEN ... 39
7 MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP FRA ANLEGGSVIRKSOMHETEN ... 40
7.1 FRA RENSEA NLEGG FOR ARBEIDER I DA GEN ... 40
7.1.1 Fra renseanlegg for tunnelvann ... 40
8 RESIPIENTOVERVÅKING... 42
8.1 FØR ANLEGGSA RBEIDENE STARTER ... 42
8.2 I ANLEGGSPERIODEN ... 42
8.3 ETTER AT ANLEGGSA RBEIDENE ER A VSLUTTET... 43
8.4 MÅLEPUNKT ... 43
8.4.1 I Ljanselva – Gjersrudbekken og Myrer- og Maurtubekken ... 43
8.4.2 Målepunkt i Dalsbekken... 44
9 REFERANSER ... 45
Figurer Figur 1-1 Tiltaksområde og utslippspunkter for Follobanen………..6
Figur 1-2 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Oslo kommune ... 10
Figur 1-3 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Ski kommune ... 11
Figur 3-1 Oversiktskart, tiltaket med rigg- og anleggsområder, tunneler og tverrslag ... 14
Figur 3-2 Angrepspunkter (i blått) og driveretninger for Follobanen ... 17
Figur 4-1 Nedbørfelt og utslippspunkt i nordre del av traseen... 19
Figur 4-2 Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv ... 20
Figur 4-3 Nedbørfelt og utslippspunkt. Dagsome Ski og Ski stasjon ... 22
Figur 4-4 Fosforkonsentrasjonen 1971 - 2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp) ... 24
Figur 4-5 Nitrogenkonsentrasjon 1971 - 2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp) ... 25
Figur 6-1 Utslipspledning til sjø fra Sørhavna (Sjursøytunnelen) ... 38
Figur 8-1 Overvåkingspunkt i Gjersrudbekken og Ljanselva nedstrøms samløp ... 43
Figur 8-2 Målepunkt i Myrerbekken nedstrøms Åsland ... 44
Figur 8-3 Forslag til overvåkingspunkter for dagsone Ski og Ski stasjon ... 44
Tabeller
Tabell 1-1 Anleggssteder, forslag til utslippsgrense samt resipient ... 7
Tabell 4-1 Klassifisering av dagens miljøtilstand i aktuelle ferskvannsresipienter ... 20
Tabell 4-2 Tilstandsklasser for Gjersjøbekkene i 1994-2011 ... 23
Tabell 4-3 Tilstandsklasser for Gjersjøen 2011 (middelverdier for sesongen) ... 24
Tabell 5-1 Vannmengde, forutsetninger ... 27
Tabell 5-2 Antatt utslippsmengde i byggegrop, Innføring Oslo S. Areal 48 000 m2... 28
Tabell 5-3 Utslippsmengder dagsone Ski. Totalt areal 33 000 m2 ... 28
Tabell 5-4 Utslippsmengder Ski Stasjon. Totalt areal 9 600 m2 ... 29
Tabell 5-5 Utslippsmengder rigg- og deponiområde Åsland. Totalt areal 335 500 m2 ... 30
Tabell 5-6 Anbefalte akseptkriterier for påslipp til Alna ... 34
Tabell 5-7 Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Blåveisbekken og Roåsbekken... 35
Tabell 5-8 Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Myrer- og Maurtubekken ... 35
Tabell 6-1 Beregningsforutsetninger ved boring / sprengning: ... 36
Tabell 6-2 Forutsetninger for beregninger av forventet utslipp av vann pr tverrslag ... 37
Tabell 6-3 Forslag til utslippskrav ... 39 Vedlegg
1. Follobanen – Resipientvurdering Marine primærresipienter, delområdene Påhugg Mosseveien og Innføring Oslo S. NIVA- notat nr N 22/13, 06.08.2013 2. Miljørisikovurdering for ferskvannsforekomster ved utbygging av dobbeltsporet
jernbane gjennom Follo.. NIVA-rapport nr 6530-2013, 08.05.2013
1 SAMMENDRAG 1.1 Innledning
Jernbaneverket Utbygging søker om tillatelse til utslipp av anleggsvann fra anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Follobanen. Follobanen omfatter ny Jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon og består av tre delprosjekter;
innføring Oslo S, tunnelstrekning fra Oslo S til Ski og dagsone Ski fram til grense mot Ski stasjon samt de arbeidene på Ski stasjon hvor avrenningen vil være mot nord.
Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenningen fra rigg- og deponiområdet ved Åsland.
Avløpsvann fra anleggsarbeidene kan i noen grad være forurenset og vannet vil bli samlet opp og renset før det slippes til resipient.
Arbeidene med Follobanen vil pågå i en periode på 5 – 6 år. Utslipp av vann fra anleggsdriften vil ha en varighet på 2 - 5 år.
1.2 Det ferdige anlegget
Det ferdige anlegget – nytt dobbeltspor fra Oslo S til Ski stasjon og ny/ombygd Ski stasjon – vil ha samme utstyr, teknologi osv. som andre jernbaneanlegg i Norge, og vil ikke medføre forurensende utslipp til vann eller grunn. Drift av ferdig anlegg antas derfor ikke å være søknadspliktig etter forurensningsloven.1.3 Anleggsarbeidene
Follobanen og inngående Østfoldbane, vil bli bygget ved bruk av totalentrepriser / EPC-kontrakter (Engineering,
Procurement, Construction). Arbeidene er planlagt delt i 4 entrepriser:
1. Innføring Oslo S: Arbeider bestående av kulvert og arbeider i dagen nord for tunnelene
2. Indre del av Follobanen: Arbeider
Figur 1-1 Tiltaksområdet og utslippspunkter for Follobanen
består av etablering av toløpstunnel, samt inngående Østfoldbane, i tillegg omlegging av Alna mm. Dette vil utføres med konvansjonell metode medboring og sprengning.
3. Resten av Follobanen: Arbeidet består i etablering av to løps tunnel. Tunnelene vil drives med tunnelbormaskin (TBM)
4. Dagsone Ski og Ski stasjon: Arbeidene vil bestå i kulvert og arbeider i dagen sør for tunnelene, samt godsspor.
1.4 Utslipp av anleggsvann
En oversikt over aktuelle resipienter er vist i Tabell 1-1 og i Figur 1-1.
Forslagene til grenseverdier for utslipp til ulike resipienter er vist i Tabell 1-1.
Utslippspunktene, mengder og konsentrasjoner er også vist i Figur 1-2 og Figur 1-3.
Tabell 1-1 Anleggssteder, forslag til utslippsgrense samt resipient
Riggområde
Suspendert stoff [mg SS/l]
Hydrokar- boner [mg THC/l]
pH
Resipient
Dagsone Oslo S 100 10 - Ved utslipp til Alna
Mosseveien (tunnel) 100 10 - Ved utslipp til Alna
Sørhavna (tunnel) 400 20 - Ut for Kongshavn på 20 m dyp
Furubråtveien (tunnel) 400 20 - Paddehavet på 20 m dyp
Åsland 100 10 6 – 8 Myrertjernbekken / Maurtubekken
Dagsone Ski 100 10 6 – 8 Dalsbekken –
Gjersjøen/Bunnefjorden
Ski stasjon 100 10 6 – 8
Utslippene renses før det slippes til over nevnte resipienter. Ved «dagsone Oslo S, dagsone Ski og Ski stasjon» er det snakk om vann fra byggegroper og overflateavrenning i forbindelse med anleggsarbeid i dagen. Ved riggområdene «Mosseveien, Sørhavna og Furubråtveien»
gjelder det anleggsvann fra selve tunneldriften som vil skje ved boring / sprengning, mens for riggområdet «Åsland», søkes det om tillatelse for overvannsavrenning fra det store
riggområdet for tunnelarbeider og TBM-driften med avrenning til Myrerbekken, samt avrenning fra et areal for massedeponi med avrenning til Maurtuebekken.
(Anleggsvannet fra tunneldriften ved Åsland, vil etter rensing, bli sluppet på avløpsnettet til Bekkelaget renseanlegg og ikke belaste resipient. Tillatelse fra VAV er gitt.)
Når det gjelder vannrensing og utslipp, vil entreprenøren være ansvarlig for at renseanleggene prosjekteres, utformes og opereres slik at utslippskravene overholdes, og at utslippene fra renseanleggene dokumenteres iht de krav som settes av Jernbaneverket og myndighetene.
Ved uønskede hendelser (uhell, ulykker, funksjonssvikt med mer) er entreprenøren ansvarlig for å iverksette avbøtende tiltak når dette er nødvendig, også de tiltakene som gjennomføres i resipientene.
1.5 Måleprogram for utslipp fra anleggsvirksomheten
Alle renseanlegg for avløpsvann skal planlegges og bygges etter anerkjente prinsipper og anleggene skal ha daglig tilsyn, og det vil bli etableret drifts- og kontrollrutiner for å sikre en stabil drift slik at grenseverdiene overholdes.
Når renseanleggene er i stabil drift skal det tas ukeblandprøver.
Ukeblandprøvene baseres på daglige stikkprøver, alternativt mengdeproposjonale prøver der dette er mulig og hensiktsmessig.
1.5.1 Fra renseanlegg for arbeider i dagen Kontinuerlige målinger
pH
turbiditet
vannmengde ut av renseanleggene
Hensikten med de kontinuerlige målingene er å optimalisere driften av renseanleggene slik at en får umiddelbar varsling dersom anleggene ikke fungerer som forutsatt, og kan justere prosessen kontinuerlig.
Ukentlige blandprøver
Vannmengdeproporsjonal prøvetaking for uttak av ukesblandprøver. Vannet skal analyseres mhp. følgende parametre:
Suspendert stoff (SS)
Olje (THC)
Total nitrogen (tot-N)
Total fosfor (tot-P)
Det skal tas stikkprøver som i tillegg til parametrene over, analyseres det på ƩPAH16
tungmetallene Pb, Zn, Hg, Cr, Cu og Ni en gang per måned.
Innføring Oslo S:
Hver måned skal det tas stikkprøver som analyseres det på tungmetallene og de organiske parametrene spesifisert i Tabell 5-6.
1.5.2 Fra renseanlegg for tunnelvann Kontinuerlige målinger
Turbiditet
pH
vannmengde ut av renseanlegget
Hensikten med de kontinuerlige målingene er å optimalisere driften av renseanleggene slik at en får umiddelbare indikasjoner dersom anleggene ikke fungerer som forutsatt, og kan justere prosessen kontinuerlig.
Ukentlige blandprøver
Vannmengdeproporsjonal prøvetaking for uttak av ukeblandprøver. Vannet skal analyseres mhp. følgende parametre:
Suspendert stoff (SS)
Total nitrogen (tot-N)
Total fosfor (tot-P)
Sulfat (SO4)
Olje (THC)
Hver måned skal det tas stikkprøver som i tillegg til parametrene over, analyseres på ƩPAH16
NO3, NH4 samt tungmetallene Pb, Zn, Hg, Cr, Cu og Ni.
1.6 Resipientovervåking
Jernbaneverket vil stå for all resipientovervåking før, under og etter at anleggsarbeidet er avsluttet.
1.6.1 Før anleggsarbeidene starter
I Dalsbekken foreligger det kun relativt ”ferske” vannkvalitetsdata. Der vil følgende undersøkelser gjennomføres før anleggsstart:
a) Sammenstilling av PURA sine vannprøver b) bunndyrsprøver
c) overfiske med elektrisk fiskeapparat nedstrøms influensområdet d) visuell vurdering av vannføring og bekkens karakter
Videre vil undersøkelsene ibm. Statens vegvesens (SVV) overvåking ifm. byggingen av nye E6, VAV og PURA sin overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser utført ifm
konsekvensutredningen for Follobanen danne grunnlaget for dokumentasjonen av førtilstanden før jernbanebyggingen starter.
I Alna, Gjersrudbekken, Ljanselva og Myrerbekken vil en benytte foreliggende undersøkelser som grunnlagsdata for førtilstanden.
1.6.2 I anleggsperioden
I Myrer-, Maurtu- og Gjersrudbekken, Ljansselva og Dalsbekken, vil overvåkingen omfatte:
a) Visuelle observasjoner b) Kontinuerlige logging av
a. pH b. turbiditet
Hensikten med de kontinuerlige målingene av pH og turbiditet i bekkeresipientene, er å oppdage uhellsutslipp fra renseanleggene tidlig, slik at avbøtende tiltak kan iverksettes umiddelbart.
c) Stikkprøvetaking (6 ganger pr. år) av:
a. pH
b. Suspendert stoff (SS) c. Total nitrogen (tot-N) d. Total fosfor (tot-P) e. Sulfat (SO4) f. Tungmetaller g. THC (og PAH)
d) Stikkprøveundersøkelse av fisk, bunndyr og ferskvannsflora (hvert 2. år)
I tillegg vil supplerende undersøkelser bli utført etter behov, som etter ev uhellsutslipp ved arbeidsoperasjoner som krever spesiell oppmerksomhet (kryssing av bekker, store
masseflyttinger med mer) og liknende.Der det er hensiktsmessig bør en benytte de samme prøvetakingspunktene som benyttes av VAV (Oslo kommune) og PURA.
1.6.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet
Etter at anleggsarbeidene er avsluttet vil det bli utført etterundersøkelse i de samme bekkene som blir overvåket i anleggsperioden. Undersøkelsesomfanget hvert sted, vil avhenge av anleggsaktiviteten nær bekken, omfanget av utslipp til bekken samt resultatene av måleresultater under anleggsperioden.
Figur 1-2 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Oslo kommune
Figur 1-3 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Ski kommune
2 SØKERENS NAVN OG ADRESSE 2.1 Generelt
Jernbaneverket Utbygging søker om tillatelse til utslipp av anleggsvann fra anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Follobanen.
Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenning fra rigg- og deponipområdet på Åsland.
En nærmere beskrivelse av selve anlegget og utslippspunktene er gitt i hhv. kap. 3.4, kap. 5 og kap. 6.
Når det gjelder avløp fra kontor- og anleggsrigg er ikke dette omtalt i denne søknaden, da dette er forutsatt knyttet til kommunalt VA-anlegg.
2.2 Kontaktperson
Jernbaneverket UtbyggingBesøksadresse: Trelastgata 3, Oslo
Postadresse: Postboks 217 Sentrum, 0103 Oslo Kontaktpersoner: Håvard Kjerkol eller Kristine Wasrud
Telefon: Håvard Kjerkol 91656219, Kristine Wasrud 41447166 e-post: [email protected] eller [email protected]
3 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL EVENTUELLE OVERSIKTS- OG REGULERINGSPLANER
3.1 Planstatus
I forståelse med de berørte kommunene, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet har planleggingen skjedd med følgende forløp, jamfør KU-forskriften §§ 14 og 18: Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket, med alternative løsninger. Utredningen var basert på planprogram fastsatt av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet avgjorde etter høring og offentlig ettersyn av konsekvensutredningen hvilket alternativ som skulle legges til grunn for reguleringsplanene. Konsekvensutredningen og beslutning i tilknytning til den erstatter altså kommunedelplan(er) for tiltaket.
Det er deretter utarbeidet / under utarbeidelse reguleringsplaner for hver av de berørte kommunene. Dette er:
Reguleringsplan for Follobanen i Oslo (dagsone innføring Oslo S, tunnelstrekning i Oslo kommune, tverrslag i Oslo kommune). Planforslag sendt inn i mai 2013 for høring og offentlig ettersyn. Forventet planvedtak er høsten 2013.
Reguleringsplan for utvidet riggområde ved Åsland, som følge av tunneldrift med fire tunnelboremaskiner fra Åsland. Planforslag sendt inn mai/juni 2013, og forventet planvedtak er første kvartal 2014.
Reguleringsplan for Follobanen i Ski (strekningen Langhus – Ski stasjon). Planen ble vedtatt 5. desember 2012.
Reguleringsplan for Ski stasjon. Planen ble vedtatt 5. desember 2012.
Det er i tillegg utarbeidet reguleringsplan for Follobanen i Oppegård kommune. Planen ble vedtatt 15. oktober 2012. Denne planen gjelder kun en tunnelstrekning, dvs. regulering under bakken (vertikalnivå 1).
Reguleringsplanene er styrende for anleggsarbeidene, ved at de avklarer tilgjengelige arealer for utbygging og drift av jernbanen samt begrensinger i anleggsarbeidet knyttet til blant annet støy. I kontrakt med entreprenør vil det bli krevd at anleggsarbeidene gjennomføres i henhold til godkjente reguleringsplaner.
3.2 Rettigheter
Tiltaket vil bli gjennomført på arealer regulert til jernbaneformål permanent og på arealer regulert til midlertidig anleggsformål. Førstnevnte arealer erverves av Jernbaneverket, mens sistnevnte leies. I begge tilfeller vil Jernbaneverket være ansvarlig for all virksomhet på arealene
3.3 Tiltaksområdet
Tiltaksområdet, Follobanen, omfatter ny jernbane og strekker seg fra Oslo S og til Ski stasjon. På det meste av strekningen går den nye jernbanen i tunnel, og synlige tegn i dagen på strekningen fra Ekeberg til Langhus vil kun være noen få tverrslag og riggområder knyttet til tunneldriften, hvorav det største vil ligge på Åsland (tidligere bl.a.a.
Åsland pukkverk). Tiltaksområdet er vist i Figur 3-1 og nærmere beskrevet i kap.3.4.
Innføring til Oslo S
Både utgående og inngående Follobane samt Østfoldbanen (omlagt) går gjennom Klypen.
Trasé
Trasékorridoren som er besluttet går i en sammenhengende tunnel mellom Oslo og Ski, med tilknytninger til eksisterende spor ved Oslo Sentralstasjon og Ski stasjon.
Tunnelkonsept
Store deler av dobbeltsporet skal bygges med to separate løp med tunnelboremaskin (TBM). To maskiner er forutsatt å bore nordover og to maskiner sørover, alle fra Åsland.
Bryndiagonalen
Follobanen vil omfatte forberedende arbeider i Ekebergåsen slik at en utbygging av en Bryndiagonal senere vil kunne gjennomføres uten ulempe for trafikken på Follobanen. (Vist i grønt på figuren til høyre).
Innføring til Ski stasjon
Innføring til Ski stasjon medfører relativt kompliserte ombygginger av eksisterende spor på Østfoldbanen, for å ivareta muligheter til kryssing.
Ski stasjon
Ski stasjon planlegges bygd om med to nye spor, nye plattformer og bedre tilgjengelighet for reisende. Nytt hensettingsspor sør på stasjonsområdet er eget prosjekt.
Rigg- og anleggsområder
Arealbehov i anleggsfasen er sikret i reguleringsplanene med midlertidige anleggsområder. Riggområdet på Åsland blir relativt stort, pga. nødvendig areal til TBM- driften.
Figur 3-1 Oversiktskart, tiltaket med rigg- og anleggsområder, tunneler og tverrslag
3.4 Det ferdige anlegget
Oslo SDet ferdige anlegget omtalt som Oslo S,vil være ny Follobane og ny Østfoldbane fra Oslo S til tunnelens påhugg i Ekebergåsen.
Inne på Oslo S vil eksisterende kulverter bli noe ombygd og nye kulverter bygd for å organisere sporene riktig ved innkjøring / utkjøring.
Alle 4 sporene (inn- og utgående Follobane og inn- og utgående Østfoldbane) vil bli lagt i en 650 m lang betongkulvert gjennom Klypen. Utgående Østfoldbane vil følge dagens banetrase sydover fra Loenga.De øvrige sporene vil gå i kulvert frem til fjelltunnelen starter under Mosseveien.
Tunnelen
Dobbeltsporet bygges med to separate løp med tverrforbindelser mellom løpene. Tunnelen vil ha en betongkledning i form av elementer og full utstøping.
Tunnelen går fra ca. der Mosseveien møter Kongeveien i bunnen av Ekeberg-skråningen (ca.
km 1,6), til ca. Roåsbekken (ca. km 22,6). Tunnelen inkludert portaler, blir i overkant av 20 km lang.
De første 140 metrene fra nord, består av en trespors tunnel før den splittes i tre løp. Det vestligste er inngående Østfoldbane ( til km 2,9), mens de to andre er hhv inngående og utgående Follobane.
Under Grønliåsen vi det bli etablert en rømningsstasjon med en ca. 1 km lang atkomst fra det tidligere pukkverket på Åsland hvor det vil bli etablert en rømningsplass.
Dagsone Ski
Dagsonen Ski omfatter parsell Langhus – Ski. Parsellen inkluderer både ny Follobanen nord for Ski stasjon, fra fjelltunnelen til Ski stasjon, samt omlagt Østfoldbane fra ca. km 22,0 til ca. km 23,8.
Follobanetunnelen bygges med dobbeltspor som føres inn på Ski stasjon. Østfoldbanen legges på østsiden, parallelt med Follobanen. Nord for Endsjø føres Østfoldbanen over Follobanen.
Det bygges i tillegg to magasinerings- og forbindelsesspor; Godsspor vest og Godsspor øst.
Dessuten bygges et uttrekksspor fra Østfoldbanen nordover ved Kapelldammen. Det nye anlegget nord for Ski medfører stor breddeutvidelse av sporområdet i forhold til dagens trase.
Det skal etableres tunnelportal og støttemurer samt atkomstveier på tvers av jernbaneanlegget.
Roåsbekken som krysser under dagens jernbanespor, ca. 1,5 km nord for Ski stasjon, legges om. Bekken senkes ca. 10 m for å komme under Follobanen.
I tillegg legges Langhusveien om i ca. 600 m lengde samt at det etableres driftsveier på begge sider av sporanlegget.
Ski stasjon
Ski stasjon omfatter parsellen Kapelldammen – Ski stasjon hvor det skal bygges nye plattformer, innføring av nytt dobbeltspor til Ski stasjon samt ny infrastruktur og kollektivknutepunkt i tilliggende områder.
Traseen passerer Kapelldammen umiddelbart før Skimorenen. Skjæringen gjennom
Skimorenen utvides for å gi plass til flere spor. Skjæringen krever at det bygges til dels høye murer.
Syd for Skimorenen utvider traseen seg til stasjonsområdet på Ski. Nordbyveien bro som også skal bygges om, vil fungere som en portal inn mot det nye stasjonsområdet for reisende med tog.
3.5 Generelt om anleggsarbeidene
Gjennomføring av tiltaket planlegges igangsatt høsten 2013, med ferdigstillelse av tiltaket i 2021. Parallelle arbeider vil foregå på hele strekningen Oslo – Ski.
3.5.1 Kontraktsform, rollefordeling og ansvar
Follobanen og inngående Østfoldbane, vil bli bygget ved bruk av totalentrepriser / EPC- kontrakter (Engineering, Procurement, Construction). Arbeidene er planlagt delt i 4 entrepriser:
1. Innføring Oslo S: Arbeider bestående av kulvert og arbeider i dagen nord for tunnelene 2. Indre del av Follobanen: Arbeider består av etablering av toløpstunnel, samt inngående
Østfoldbane, i tillegg omlegging av Alna mm. Dette vil utføres med konvansjonell metode medboring og sprengning.
3. Resten av Follobanen: Arbeidet består i etablering av to løps tunnel. Tunnelene vil drives med tunnelbormaskin (TBM)
4. Dagsone Ski og Ski stasjon: Arbeidene vil bestå i kulvert og arbeider i dagen sør for tunnelene, samt godsspor..
Totalentreprise betyr at entreprenøren har ansvaret både for prosjektering og bygging basert på reguleringsplanene, forutsetninger satt av Jernbaneverket, og myndighetskrav.
Kontraktsformen medfører at byggherren i større grad gir ytelsesbaserte spesifikasjoner enn detaljerte beskrivelser av hvordan de enkelte elemente skal bygges. Entreprenøren får derved større frihet til å velge (teknisk) løsning enn ved byggherrestyrte kontrakter. Entrepreør blir også pålagt strenge krav til å dokumentere at løsningene som velges, tilfredsstiller de krav og har en kvalitet, som funksjonsbeskrivelsene tilsier.
Når det gjelder vannrensing og utslipp, er entreprenøren ansvarlig for at renseanleggene utformes og opereres slik at utslippskravene gitt av myndighetene overholdes, og at utslippene fra renseanleggene dokumenteres iht de krav som er satt av Jernbaneverket og myndighetene.
Ved uønskede hendelser (uhell, ulykker, funksjonssvikt med mer) er entreprenøren ansvarlig for å iverksette avbøtende tiltak når dette er nødvendig, også de tiltakene som skal
gjennomføres i resipientene.
Jernbaneverket vil foreta kontroll av entreprenøren, og vil også etablere et eksternt og uavhengig overvåkningssystem av resipienter. Jernbaneverket vil være ansvarlig for all kommunikasjon/kontakt med, og rapportering til, miljømyndighetene.
3.5.2 Innføring Oslo S
Kulverten vil bli bygget i en spuntet byggegrop. Bredde for byggegropen vil variere fra ca. 40 til 70 meter. Det vil stedvis bli forgravet for å etablere spunt. For å ha kontroll på eventuelt forurenset vann (kan blant annet være påvirket av forurensede masser) fra tilstøtende arealer i Klypen, vil det bli gravd en avskjærende grøft langs spunten. Under sporområdet på Loenga må det gjennomføres tiltak for å sikre at det er muligheter for togdrift mens kulverten under sporene bygges.
Eksisterende kulverter inne på Oslo S skal forsterkes og bygges om. Dette er tenkt utført ved blant annet bruk av Jet-peler. Det vil bli gjennomført grunnforsterkende tiltak i form av KC- peling langs store deler av parsellen.
Det skal fraktes bort ca. 310.000 m3 masse fra anleggsområdet. Toppmassene innenfor anleggsområdet er stedvis forurenset. Hoveddelen av de underliggende massene er leire, som til dels er bløt og som til dels antas å bli stabilisert med kalk og sement. Kalksementblandet leire har herdet når massene graves ut.
Riggområder er forutsatt etablert i tilknytning til anleggsområdene.
3.5.3 Tunnelen inkludert riggområder for tunneldriften
Follobanen er planlagt drevet ved konvensjonell boring og sprengning (D&B) fra portalen i nord ved Mosseveien og ca 700 m sørover. Herfra til Ski vil en benytte tunnelbormaskiner (TBM). Atkomster, tverrforbindelser mellom løpene, omlegging av Alna, rømningstunnel, redningsstasjon og monteringshaller med mer vil bli drevet ved D&B på hele strekningen.
I tillegg til selve boringen med TBM og D&B, vil anleggsarbeidene omfatte massehåndtering, vann- og frostsikring, innredning av underbygning samt sporlegging og jernbaneteknikk.
Tetting av tunnelene vil bli utført ved bruk av elementer (i TBM-drevet del) og ved full utstøping (der det bores / sprenges).
Figur 3-2 Angrepspunkter (i blått) og driveretninger for Follobanen
TBM-drift samt forberedende arbeider med boring / sprengning av tverrslag og
atkomsttunneler, monteringshaller, rømningstunnel og rømningsstasjon, vil skje fra et stort riggområde på Åsland.
Det vil bli benyttet 4 TBM-maskiner som alle vil bli montert i fjellhaller under Grønliåsen, med atkomst via to tunneler fra Åsland. På Åsland vil det i tillegg bli etablert en fabrikk for
produksjon av de vanntette betongelementene til TBM-tunnelene, lager- og verkstedhaller, kontorer samt mellomlager og massedeponi for tunnelstein. Det meste av massene vil
imidlertid bli transport ut av området og sannsynligvis sørover på E6. Deponi for massene som transporteres bort, er ennå ikke fastsatt.
Indre deler mot Oslo er planlagt drevet ved boring / sprengning fra riggområder ved Mosseveien og ved Sørhavna (Sjursøytunnelen). I tillegg er det mulig at en vil benytte Furubråtveien i forbindelse med etableringen av avgreiningen til Bryn.
I forbindelse med tunneldriften, søkes det om tillatelse til utslipp av renset anleggsvann fra tunneldriften, fra følgende anleggsområder; Mosseveien (tunnelens portal i nord), Sørhavna (Sjursøytunnelen), Furubråtveien (opsjon).
I tillegg søkes det om utslipp av overvann fra riggområdet samt avrenning fra deponiet på Åsland.
3.5.4 Dagsone Ski
Arbeidet omfatter omlegging av Roåsbekken og Langhusveien, grunnforsterkning, bygging av godsspor på begge sider av Follobanen, omlegging og tilbakeføring av Østfoldbanen, portal for Follobanen, kulverter og støttemurer.
Follobanen vil legges under dagens nivå og dette vil kreve omfattende skjæringer i løsmasser.
Det er svært varierende grunnforhold med soner med bløt og dels kvikk leire. Grunnen skal stabiliseres med kalksementpeler i to områder.
Det blir behov for noe sprengning av fjellskjæring ved etablering av godsspor samt påhugg for tunnel.
3.5.5 Ski stasjon
Arbeidene utenfor sporområdene vil omfatte ombygging av deler av Kirkeveien,
Jernbaneveien, Nordbyveien og etablering av ny gateterminal (Jernbaneveien), omlegging av kabler og forlengelse av kabelbru og ombygging av Skeidarbygget. Arbeidene kan medføre noe sprengning, etablering av støttemurer samt etablering av et teknisk bygg i vest (TBV).
På østsiden av sporene vil arbeidene omfatte riving av eksisterende stasjonsbygg og etablering av reisetorg og servicebygg på østsiden av stasjonen, samt etablering av parkeringsplasser på vestsiden av stasjonen.
Anleggsarbeidene innenfor sporområdene vil i hovedsak bestå av spuntarbeider, etablering av pilarvegg i betong, bore- og injeksjonsarbeider, utgraving og utskifting av traubunn, utgraving for rørgrøfter, utkjøring av utgravde masser, innkjøring av masser til ny underbygning,
etablering av plasstøpte fundamenter og brufundamenter, etablering av plasstøpte støttemurer, etablering av overvannssystem, samt oppgradering av Nordbyveien. Anleggsarbeidene vil foregå fasevis/seksjonsvis.
4 MILJØTILSTANDEN I DE AKTUELLE RESIPIENTENE 4.1 Oversikt over berørte vannmiljøer
Figur 4-1 Nedbørfelt og utslippspunkt i nordre del av traseen.
Tilstanden i de aktuelle ferskvannsresipientene er som vist under, ikke i en god økologisk tilstand i dag. Der ikke annet er nevnt er beskrivelsene i de påfølgende kapitlene hentet fra vedlegg 1 og vedlegg 2.
Tabell 4-1 Klassifisering av dagens miljøtilstand i aktuelle ferskvannsresipienter Resipienter Miljøtilstand Total nitrogen,
µg N/l Turbiditet,
F.N.U. Susp. Stoff mg/l
Alna >1200
Ljanselv
Gjersrudbekken 600 - >1200 2 - > 5 5 - > 10
Ljanselva v E18 >1200 > 5 > 10
Gjersjøvassdraget
Dalsbekken 600-1200 2 - 5 5 - 10
Gjersjøelva 400-1200 1 - 5 3 - 10
Figur 4-2 Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv
Vedlegg 1 og 2 er basert på informasjonen i en tidligere NIVA - rapport (Aanes og Berge, 2012). Denne rapporten var basert på at drivemetoden for tunnelen var boring / sprengning.
TBM-drift fører til mindre utslipp og færre utslippspunkter, så belastningen på resipientene blir mindre enn forutsatt i over nevnte rapport.
4.2 Alna
Alna drenerer et 69 km2 stort nedbørfelt, med en middelavrenning på 20 l/s/km2 [1], og renner ut i Oslofjorden øst for Hovedøya. Vassdraget er vernet. Under veis renner elva gjennom tett bebygde boligområder og områder med mye industri. Nedre del av Alna, fra Kværnerbyen, går i kulvert ut i sjøen (vest for Sjømannskolen). Vannkvaliteten er karakterisert som «svært dårlig» ( VAV, 2012b).
4.3 Ljanselva-vassdraget
4.3.1 GjersrudtjernGjersrudtjern har middels til stor verdi som en rik kulturlandskapssjø. Det er få påviste
rødlistede arter sammenlignet med andre tjern av samme type i regionen, og Gjersrudtjern med våtmarksområdene vurderes som «viktig (B)» i henhold til Direktoratet for Naturforvaltning sin karakterisering.
4.3.2 Gjersrudbekken – Ljanselva
Myrer- og Maurtubekken: Nordlig del av Myrerbekken, nedstrøms dreneringen fra
snødeponiet, er forurenset av salt og har også høye konsentrasjoner av nikkel (NIVA, 2009).
Det er ikke funnet overvåkningsdata fra sørlig del av Myrerbekken, ved Åsland pukkverk.
[1] Middelavrenning beregnet fra NVE sitt avrenningskart for perioden 1961 – 1990 Økologisk tilstand / Klasse Tilstand / Status iht. Miljømål
Meget god Miljømål tilfredsstilt
God Moderat
Tiltak nødvendige for å nå miljømål Dårlig
Meget Dårlig
Gjersrudbekken: Det er registrert moderat økologisk tilstand i Gjersrudbekken i 2012 (bunndyr). Det biologiske mangfoldet er moderat høyt. Det er en god bestand av stedegen ørret i bekken. Det er ikke påvist rødliste-arter i bunndyrsamfunnet. Partikkelkonsentrasjonen er forholdsvis høy (basert på 6 målinger), og består i dag trolig i stor grad av leirslam fra erosjon i områder nær vassdraget, fra Gjersrudtjernet samt partikler fra de nærliggende veganleggene E6 og Ljabruvegen.
Ljanselva: Nedre delen av Ljanselva har en miljøkvalitet som klassifiseres som moderat økologisk tilstand (bunndyr, ved Kruttverksvegen). Det biologiske mangfoldet er moderat høyt. Det er ikke påvist rødlistede arter i bunndyr-samfunnet.
Det er en god bestand av ørret, med meget høye tettheter i nedre del av Ljanselva. Dette er et område av vassdraget med mulig tilgang på laks og sjøørret. Nedre del av Ljanselva går gjennom leiregrunn og vil i perioder være preget av dette med høyt partikkelinnhold. Det forventes en større grad av sedimentasjon her enn lengre oppe i vanndraget. Etter samløpet mellom Gjersrudbekken og Ljanselva øker vannføringen og det blir en tilsvarende reduksjon i konsentrasjoner av partikler og andre forurensninger fra tunneldriften.
På bakgrunn av vannprøver klassifiseres lokalitetens vannkvalitet som Meget dårlig (SFT tilstandsklasse 5) på grunn av høye konsentrasjoner av næringssalter (årsmidl. for 2010 var for tot-P 48 µg P/l og for tot N >1103 µg N/l) og en betydelig påvirkning av partikler:
Årsmiddel i 2010 for STS var 20,4 mg/l og med en maksimumverdi på 190 mg/l. Tilsvarende verdi for turbiditet var henholdsvis 8,19 og 41,9 FTU. Samlet utslipp til Bunnefjorden av STS på bakgrunn av måleresultatene for 2010 var nær 250 tonn fra Ljanselva.
Figur 4-3 Nedbørfelt og utslippspunkt. Dagsome Ski og Ski stasjon
4.4 Gjersjøen-vassdraget
De enkelte, relevante, delfeltene av vassdraget er beskrevet under. Tabell 4-2 gir en oppsummering av utviklingen av tilstanden i enkelte av bekkene.
Tabell 4-2 Tilstandsklasser for Gjersjøbekkene i 1994-2011
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tussebekken
Tot-P 16 19 19 20 20 21 21 21 25 17 22 25 26 23 26 23
Tot-N 1000 1150 1285 1269 1264 973 1125 1183 1188 1128 1224 1316 1004 1075 1136 1075
T.coli 68 510 100 209 262 186 82 937 688 1880 2550 920 342
Greverudbekken
Tot-P 27 26 86 26 64 63 36 67 43 32 60 32 144 188 34 37
Tot-N 1291 1183 1892 1331 1464 1409 1133 1209 1487 1312 1609 1265 2013 2542 1217 1267
T.coli 1350 16000 2900 3400 1664 1770 9110 47000 7960 39400 167600 19700 23000
Kantorbekken
Tot-P 49 37 50 45 38 38 42 47 59 86 61 57 48 52 67 50
Tot-N 1491 1250 1385 1248 1591 1145 925 925 947 1283 1250 1072 991 1117 1208 1025
T.coli 5996 2900 2300 2050 3520 2090 1600 13510 12800 14150 23050 20700 29900
Dalsbekken
Tot-P 38 54 43 42 40 61 50 39 56 45 48 45 61 51 51 51
Tot-N 2245 2592 2241 2508 1845 1773 1767 2409 2588 2056 2359 2059 2054 2025 2142 1875
T.coli 1084 2400 1200 1610 1300 2140 1600 4000 3200 4867 2408 2570 1886
Fåleslora
Tot-P 19 31 30 24 144 35 28 32 34 32 28 39 91 23 36 30
Tot-N 7882 5025 4458 3596 3736 2382 2548 3975 3505 3302 2913 4238 7107 7758 5758 4025
T.coli 269 14000 373 530 746 228 725 1770 2600 2600 724 647 854
Gjersjøelva
Tot-P 13 11 9 11 15 18 13 12 10 11 12 13 14 14 14 13
Tot-N 1645 1725 1654 1492 1564 1291 1308 1467 1465 1365 1541 1643 1627 1592 1592 1508
T.coli 13 36 24 16 39 8 22 31 22 41 31 46 28
Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetrisk middel for året (µg/L).
Termotolerante koliforme bakterier (T.coli) er gitt som 90-percentil, dvs. at 90% av målingene ligger under denne verdien (ant/100 ml)
Tot-P 16 19 19 20 20 21 21 21 25 17 22 25 26 23 26 23
Tot-N 1000 1150 1285 1269 1264 973 1125 1183 1188 1128 1224 1316 1004 1075 1136 1075
T.coli 68 510 100 209 262 186 82 937 688 1880 2550 920 342
Greverudbekken
Tot-P 27 26 86 26 64 63 36 67 43 32 60 32 144 188 34 37
Tot-N 1291 1183 1892 1331 1464 1409 1133 1209 1487 1312 1609 1265 2013 2542 1217 1267
T.coli 1350 16000 2900 3400 1664 1770 9110 47000 7960 39400 167600 19700 23000
Kantorbekken
Tot-P 49 37 50 45 38 38 42 47 59 86 61 57 48 52 67 50
Tot-N 1491 1250 1385 1248 1591 1145 925 925 947 1283 1250 1072 991 1117 1208 1025
T.coli 5996 2900 2300 2050 3520 2090 1600 13510 12800 14150 23050 20700 29900
Dalsbekken
Tot-P 38 54 43 42 40 61 50 39 56 45 48 45 61 51 51 51
Tot-N 2245 2592 2241 2508 1845 1773 1767 2409 2588 2056 2359 2059 2054 2025 2142 1875
T.coli 1084 2400 1200 1610 1300 2140 1600 4000 3200 4867 2408 2570 1886
Fåleslora
Tot-P 19 31 30 24 144 35 28 32 34 32 28 39 91 23 36 30
Tot-N 7882 5025 4458 3596 3736 2382 2548 3975 3505 3302 2913 4238 7107 7758 5758 4025
T.coli 269 14000 373 530 746 228 725 1770 2600 2600 724 647 854
Gjersjøelva
Tot-P 13 11 9 11 15 18 13 12 10 11 12 13 14 14 14 13
Tot-N 1645 1725 1654 1492 1564 1291 1308 1467 1465 1365 1541 1643 1627 1592 1592 1508
T.coli 13 36 24 16 39 8 22 31 22 41 31 46 28
Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetrisk middel for året (µg/L).
Termotolerante koliforme bakterier (T.coli) er gitt som 90-percentil, dvs. at 90% av målingene ligger under denne verdien (ant/100 ml)
(For forklaring av fargekoder, se Figur 4-2)
4.4.1 Dalsbekken, Roåsbekken og Blåveisbekken
Roåsbekken skifter navn til Dalsbekken etter samløp med Blåveisbekken.
Dalsbekken drenerer arealer med leirholdige jorder, hvor overflateavrenning og erosjon i perioder er årsak til en meget stor slamtransport, mye styrt av nedbørintensitet og vannføringen i vassdraget.
Dalsbekken er med i overvåkingsprogrammet til PURA. PURA sin karakterisering av Dalsbekken er (PURA, 2010):
Ved prøvefiske i 2011 ble det bare påvist ørekyte (www.PURA.no). Vi kjenner ikke til om det utført tilstrekkelige biologiske undersøkelser til å fastslå biologisk mangfold og tilstedeværelse av eventuelle rødlistede arter.
4.4.2 Gjersjøen og Gjersjøelva
Gjersjøen er en relativt stor innsjø og har et volum på 61,2 mill m3. Konsentrasjonen av tot-N var i 2010 og 2011 henholdsvis 1,56 og 1,48 mg N/l. Det ser ut som om forskjellene i de totale nitrogen-tilførslene mellom disse to årene (10 tonn) i liten grad avspeiles i forskjellene i midlere tot – N verdier. Årsaken er trolig at deler av tilførslene som kommer til innsjøen er knyttet til partikler, og sedimenterer ut når de når Gjersjøen, og derved ikke blir en del av den løste fraksjonen i vannmassene ute i innsjøen.
Miljøtilstanden i Gjersjøen med tilløpsbekker har lenge vært overvåket av NIVA. I det følgende vil miljøtilstanden omtales på bakgrunn av de siste årenes overvåking av vannkvaliteten. Resultatene viser, og dagens konsentrasjon av totalfosfor, klassifiserer innsjøen i tilstandsklasse «Moderat» iht. Vannforskriften. Nitrogeninnholdet har vært og er fremdeles veldig høyt, selv om det har vært en viss nedgang fra det høyest målte nivået i 1995 (1800 µg/L), så er fortsatt Gjersjøen «Svært dårlig» iht. Vannforskriften (og «Meget dårlig»
iht. SFT’s klassifiseringssystem) pga N- innholdet, men nitrogen vurderes som mindre vesentlig indikator for vannkvaliteten i Gjersjøen enn fosfor, og vil som regel ikke stimulere til algevekst i ferskvann. Det er innholdet av totalfosfor som påvirker mengden planteplankton i innsjøen, da det er en forutsetning og ofte den begrensende faktor, for planteplanktonvekst.
Tabell 4-3 Tilstandsklasser for Gjersjøen 2011 (middelverdier for sesongen)
År 2011 (SFT) 2011 (VD)
Total fosfor (µg/l) 15 15
Klorofyll (µg/l) 5,0 5,0
Sikt (m) 2,6 2,6
Total nitrogen (µg/l) 1480 1480
Nitrogen oppfattes ikke som avgjørende viktig for tilstanden i Gjersjøvassdraget men er en del av overvåkningen da tilførslene fra vassdraget til Indre Oslofjord er viktig.
Dårlig
Moderat
God
Svært god
Naturtilstand
Figur 4-4 Fosforkonsentrasjonen 1971 - 2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp)
Historisk utvikling viser at økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen var sterk i 25 års- perioden 1970-1995 med mer enn fordobling av verdiene fra rundt 800 µg N/L til over 1800 µgN/L. Det var en nedgang i nitrogenkonsentrasjonen på begynnelsen av 2000-tallet, mens det i periode fra 2005-2011 har vært en svak økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen.
Vassdraget mottar også avrenning fra vei bl.a. E6 og E18.
Moderat Dårlig
God Svært god Naturtilstand Svært dårlig
Figur 4-5 Nitrogenkonsentrasjon 1971 - 2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp)
Tilstanden i Gjersjøelva er meget dårlig mht tot N >1200 µg N/l. Elva er moderat påvirket av partikler (se Tabell 4-2). Økologisk tilstand: Moderat på grensen til dårlig.
4.5 Sjøresipient
De marine primær-resipientene som potensielt kan påvirkes av direkte utslipp ifm. anleggelse av Follobanen, strekker seg fra Bispevika i nord til sjøområdet utenfor Nordstrand i sør og inkluderer Bekkelagsbassenget og Paddehavet. Den nordre delen har et maksimaldyp på 24- 26 m mellom Bleikøya og Hovedøya. Alna munner ut i dette området.
4.5.1 Bekkelagsbassenget
Bekkelagsbassenget har et maksimaldyp på ca. 70 m. Dette bassenget tar i mot utslippene fra Bekkelaget renseanlegg. Alna har utløp nord i Bekkelagsbassenget som vil være resipient for utslipp fra Oslo S og Mosseveien (via Alna) samt Sørhavna (Sjursøytunnelen).
Paddehavet mellom Ormøya og Ulvøya har et maksimaldyp på 14 m og har ingen kjente lokaliserte punktutslipp av betydning. Sør og sør-øst for Ulvøya er det dypere (> 20 m).
Dersom det blir aktuelt å benytte tverrslag Furubråtveien, vil dette området være resipienten.
4.5.2 Bunnefjorden
Den søndre delen av Paddehavet, utenfor Nordstrand, er en del av Bunnefjorden. I dette området er maksimaldypet ca. 38 m. I dette området er det ingen lokale tilførsler til sjø av betydning før en kommer til Ljanselva lenger sør.
Ljanselva og Gjersjøelva renner begge ut i Bunnefjorden, ved henholdsvis Fiskevollbukta og Bestemorstranda. Både Ljanselva og Gjersjøelva renner ut i en åpen del av Bunnefjorden hvor bunnen skråner ned til dyp på rundt 120m. Med unntak av i grunnområdene, er bunnen i Bunnefjorden preget av en varierende grad av nedslamming. De dypere deler av Bunnefjorden og havnebassenget har de dårligste miljøforholdene. Undersøkelsene har vist en tydelig dybdegradient med dårligere forhold for bunnfaunaen med økende vanndyp og med en tydelig grense mot dårligere forhold ved 50-60 m i Bunnefjorden, ved ca. 50 m dyp i
Bekkelagsbassenget og 20-25 m dyp i Havnebassenget.
«Sjøresipient» for utslipp ved Åsland vil være Bunnefjorden ut for Ljanselva, mens utslipp ved Ski vil ha Bunnefjorden ut for Gjersjøelva, som «sjøresipient».
5 UTSLIPP DAGSONEARBEIDER SAMT RIGG- OG DEPONIOMRÅDET PÅ ÅSLAND
5.1 Generelt
Arbeid som skal utføres og i alle fall avrenning knyttet til dette, er i prinsippet likt for de tre dagsonene; Oslo S, dagsone Ski og Ski stasjon samt rigg- og deponi-området på Åsland selv om detaljer varierer.
5.2 Beregning av vannmengde
Tabell 5-1 viser forutsetningene brukt for beregning av vannmengdene for alle tre dagsoner;
Oslo S, Ski og Ski Stasjon samt rigg- og deponiområdet ved Åsland,. All nedbørsdata kommer fra eklima. De målestasjonene som er benyttet er Vestre Vika (#18640) for Dagsone Oslo S og Rustadskogen ved Ås (#17870) for Dagsone Ski og Ski Stasjon og Lambertseter (#18020) for Åsland-området.
To forskjellige vannmengder er beregnet, en som representerer gjennomsnittlig vannføring inn til byggegrop (Qgjennomsnitt) og en «worst-case-scenario» (Qhøy). Qhøy er beregnet ved bruk av rasjonell metode.
Qgjennomsnitt er beregnet ved å dele opp gjennomsnitt årlig nedbør til m3 pr. døgn, så mengdene vil variere gjennom året avhengig av våte og tørre perioder.
Tabell 5-1 Vannmengde, forutsetninger
Vannkilde Dagsone Oslo S Dagsone Ski/Ski Stasjon Rigg- og deponi-området
ved Åsland
Qgjennomsnitt Qgjennomsnitt Qgjennomsnitt
Vann fra nedbør 763 mm/år 775 mm/år 830 mm/år
Innlekkasje langs peler og stag
10 l/min/100 m byggegrop. Minimal bidrag til
anleggsvann – ikke beregnet
Ikke relevant
Qhøy Qhøy Qhøy
Qhøy C = 0,8 er
avrenningskoeffisient I er nedbørsintensitet for 360 min, 2 år returperiode hentet fra IVF-kurve 18640 Vestre Vika (l/s*ha)
A er dreneringsarealet (ha)
C = 0,8 er
avrenningskoeffisient I er nedbørsintensitet for 360 min, 2 år returperiode hentet fra IVF-kurve fra 17870 Ås (l/s*ha)
A er dreneringsarealet (ha)
C = 0,8 er
avrenningskoeffisient for rigg- og
elementfabrikkområdet, mens C = 0,5 for deponiområdet
I er nedbørsintensitet for 360 min, 2 år returperiode hentet fra IVF-kurve fra 18020 Lambert-seter (l/s*ha)
A er dreneringsarealet (ha)
5.2.1 Vannmengder Innføring Oslo S
Hovedkilden til vann som skal håndteres som lensevann fra byggegropa mellom Oslo S og påhugget for fjelltunnelen ved Ekeberg, vil være nedbør. I tillegg kommer det innsig fra grunnvann via spunt, peler og stag. I perioden med grunnarbeider som stagsetting, peling og støp, vil det i tillegg være et vannforbruk knyttet til renhold av utstyr, vannfylling og lensing av stålkjernepeler og annet. Vannmengdene fra dette arbeidet er små og vil gjøre seg mest gjeldene i tørrværsperioder, når det ikke faller nedbør.
Med referanse til hva som kan aksepteres av innlekkasje i forhold til mulige konsekvenser for tilstøtende arealer og på gjennomsnittlig og maksimal døgnnedbør i Osloområdet, kan
mengden lensevann fra byggegrop oppsummeres til å være vannmengder pr døgn som vist i Tabell 5-2. Arealet som blir berørt av byggegrop og byggeaktivitet er anslått til 4,8 ha (48 000 m2).
Det er valgt også å beregne vannmengdene som må håndteres ved stor nedbørsintensitet basert på 360 minutters varighet og returperiode 2 år. Avrenningskoeffisienten er anslått til 0,8. Grunnlaget er målestasjon 18640 Oslo – Vestre Vika, periode 1974 – 1988.
Tabell 5-2 Antatt utslippsmengde i byggegrop, Innføring Oslo S. Areal 48 000 m2
Vannmengde Vannkilde Mengde pr. døgn Enhet
Qn gjennomsnitt Vann fra nedbør 100 m3/døgn
Qi forventet Innlekkasje langs peler og stag 94 m3/døgn
Qsum gjennomsnitt Sum 194 m3/døgn
Qhøy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 987 m3 i løpet av 6 timer
5.2.2 Vannmengder dagsone Ski
Utslippsmengder per døgn, presentert under, er basert på forutsetningene beskrevet i Tabell 5-1, og anleggsområdene som beskrevet under. Nedbørsfeltet til de enkelte sonene er grovt bestemt og tilsvarende areal beregnet med nøyaktighet på ca. 0,005 km2. For så små felter vil nedbørsdata være sentrale for vurderinger av tilsigene til disse sonene.
Areal byggegrop er stipulert til 3,3 ha (33000 m2).
Deler av det fremtidige anlegg vil ligge lavere enn nåværende grunnvannsstand Det er
imidlertid ikke gjort beregninger på bidraget fra grunnvannsinntrengningen i byggegropen, da nedbørsmengden anses som representativ for gjennomsnittlige utslippsmengder til resipient.
Intensivnedbøren er beregnet som for Ski stasjon. Pga det store anleggsområdet blir mengdene store.
Tabell 5-3 Utslippsmengder dagsone Ski. Totalt areal 33 000 m2
Vannmengde Vannkilde Mengde pr. dag Enhet
Qn gjennomsnitt Vann fra nedbør 70 m3/døgn
Qt gjennomsnitt Vann som trekkes med biler med mer 0 m3/døgn
Qi forventet Innlekkasje langs peler og stag 0 m3/døgn
Qdiv Vannforbruk diverse formål 0 m3/døgn
Qsum gjennomsnitt Sum 70 m3/døgn
Qhøy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 690 m3 i løpet av 6 timer
5.2.3 Vannmengder Ski stasjon
Ved Ski stasjon vil det være to anleggssoner, nord og syd for Nordbyveien. Det nordlige anleggsområdet vil ha utslipp til Blåveisbekken og Roåsbekken. Det sørlige anleggsområdet vil ha utslipp til Finstadbekken hvor det allerede foreligger en tillatelse fra Ski kommune til utslipp. Anleggsaktivitetene i det sydlige anleggsområdet vil derfor ikke bli beskrevet under.
Anleggsarbeidene vil i hovedsak bestå av spuntarbeider, etablering av pilarvegg i betong, bore- og injeksjonsarbeider, utgraving og utskifting av traubunn, utgraving for rørgrøfter,
utkjøring av utgravde masser, innkjøring av masser til ny underbygning, etablering av plasstøpte brufundamenter og bru, etablering av plasstøpte støttemurer, etablering av overvannssystem, samt oppgradering av Nordbyveien. Anleggsarbeidene vil foregå fasevis/seksjonsvis.
Utslippsvann vil bestå av lensevann (hovedsakelig nedbør/grunnvann) fra byggegrop(er).
Lensevann kan ha et høyt innhold av suspendert stoff som kan være skadelig for akvatiske organismer ved utslipp til resipient. Dersom det graves i forurensede områder kan også vannet inneholde konsentrasjoner av forurensende stoffer som tungmetaller eller olje. Påviste
forurensninger håndteres separat. Forurensende stoffer vil i hovedsak være bundet til partikler.
Det vil være behov for rensing av vannet mhp partikler før videre utslipp til resipient.
Vannmengdene som skal slippes ut i Blåveisbekken, er vist i Tabell 5-4
I kraftige nedbørsperioder er avrenning til byggegrop beregnet til å være opp mot 200 m3 over en periode/nedbørsintensitet på 6 timer (Qhøy), se Tabell 5-4. I tørre perioder vil vannmengdene være begrenset.
Sedimentasjonsanlegget vil bli dimensjonert iht. verdien for Qhøy[2].
Tabell 5-4 gir en oversikt over vannmengder fra byggegrop i Ski stasjon. Vannmengde vist er for største byggegrop som vil ha et areal på 0,96 ha.
Tabell 5-4 Utslippsmengder Ski Stasjon. Totalt areal 9 600 m2
Vannmengde Vannkilde Mengde pr. dag Enhet
Qn gjennomsnitt Vann fra nedbør 20 m3/døgn
Qt gjennomsnitt Vann som trekkes med biler med mer 0 m3/døgn
Qi forventet Innlekkasje langs peler og stag 0 m3/døgn
Qdiv Vannforbruk diverse formål 0 m3/døgn
Qsum gjennomsnitt Sum 20 m3/døgn
Qhøy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 200 m3 i løpet av 6 timer
5.2.4 Vannmengder rigg- og deponiområdet på Åsland
Arbeidene på Åsland består av to entrepriser; forberedende arbeider og hovedarbeider.
Forberedende arbeider starter opp oktober 2013 og vil sannsynligvis vare til høsten 2014.
Hovedarbeidene er har planlagt oppstart høsten 2014, og vil vare i en periode på ca 6 år.
Tunnledriften avslutts etter ca 4 år
Hovedpunkter i entreprisen «Forberedende arbeider på Åsland»:
Etablering og drift av riggområdet Åsland med kontorrigg, verksted, vaskeplass og annen infrastruktur.
Driving av to ca 1 000 m lange atkomsttunneler ved konvensjonell boring og sprengning fra Åsland til hovedløpet for Follobanen.
Oppbygging av riggarealer for hovedentreprisen, inkl. legging av Myrerbekken i rør gjennom riggområdet
[2]En returperiode av 2 år ble valgt fordi den lengste byggefasen er planlagt å ta nesten to år å gjennomføre. 360 minutter er kritisk varighet for vannvolum til byggegrop. Qhøy er en «worst-case» vannmengde er beregnet ved bruk av rasjonal metode.
