FOR RUSFELTET 2016-

OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET 2016-

2020

Eli Ådnøy

[email protected]

1915-2016: Fra behandling for drukkenskap - til Opptrappingsplan for rusfeltet

≡

ca 1915 – Behandling for drukkenskap i statlig regi: Opstad

tvangsarbeidshus ble bygget. (I dag: Åna fengsel) Tvangsarbeidere fra Mangelsgården (arbeidshus) i Kristiania ble flyttet til Jæren i en

fangetransport.

≡

2007-2012 Opptrappingsplan for rusfeltet

≡

2016-2020 Opptrappingsplan for rusfeltet

Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

≡ Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

≡ Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

≡ Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med

satsning på bedre behandling og forebygging

(Prop. 1 S (2015-2016))

OPPTRAPPINGSPLANEN FOR

RUSFELTET (2016-2020)

Hovedinnsats mot kommunesektoren

≡ Planen rettes mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har et rusproblem. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, og hovedinnsatsen rettes derfor mot kommunesektoren.

≡ I tråd med Samhandlingsreformen og Primærhelsemeldinga

≡ «Økning av frie inntekter til kommunene gir forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og stimulerer til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, slik at

kommunene kan se sine velferdsoppgaver i

sammenheng, herunder integrere det kommunale

rusarbeidet i det ordinære tjenesteapparatet.»

Fem overordnede mål

1.

Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved

utforming av tjenestetilbudet.

2.

Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig.

3.

Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.

4.

Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

5.

Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

«Tjenestene må tilpasses den enkelte brukers behov.»

Er dette et kontroversielt mål?

Nå?

Tre innsatsområder

Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet

Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer Behandling

Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes

Oppfølgingstjenester etter behandling

Bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal

prioriteres

Tiltak i planen

≡

Ca. 70 tiltak fordelt over innsatsområdene og rettet mot ulike målgrupper og knyttes til planens overordnede målsettinger

≡

Tiltakene har forankring i flere departementer og direktorater.

Sentrale departementer er foruten Helse- og

omsorgsdepartementet; Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

..utvalgte erkjennelser..

≡

«Rusproblemer forekommer hos mennesker i ulike aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Grad av

alvorlighet, kompleksitet og tjenestebehov varierer fra person til person.»

≡

«De fleste mennesker som i løpet av livet utvikler et moderat rusproblem, klarer å håndtere dette ved egen innsats, med støtte fra familie og nettverk eller selvhjelpstilbud.»

≡

«Noen henter støtte fra frivilllige/ ideelle organisasjoner, mens andre har behov for tjenester fra hjelpeapparatet i en kortere eller lengre periode.»

1. Tidlig innsats for å forebygge

rusavhengighet - utfordringsbildet

≡ Rusproblemer oppdages for sent (i alle aldre)

≡ Økning i eldres alkoholforbruk

≡ Alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet

≡ Behov for å styrke kompetansen om

rusproblematikk på effektive arenaer for tidlig

intervensjon

Alkohol

≡

Ungdom drikker mindre

≡

30% av korttidsfraværet og 15% av langtidsfraværet i arbeidslivet kan være alkoholrelatert

≡

Å ha jobb er helsefremmende, forebyggende, kan inngå i behandling

≡

Å være del av en arbeidsrelatert drikkekultur medfører risiko

≡

Kvinner og 50-70-åringer drikker mer

Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet - tiltak

≡

Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Forbudet mot omsetning og bruk av narkotika skal opprettholdes.

≡

0-24-samarbeidet (Stikkord: Barn og unge - 6 departementer)

≡

Regjeringen vil satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, flere psykologer i kommunene og styrke tilskuddsordningen til oppfølging av barn av personer som er psykisk syke eller har rusproblemer.

≡

I løpet av planperioden skal tiltak for tidlig intervensjon systematisk prøves ut og evalueres.

≡

Det rusmiddelforebyggende arbeidet i arbeidslivet styrkes

≡

Regjeringen vil også styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer.

≡

Øke kompetansen om rusproblematikk i hjemmebaserte tjenester og blant fastlegene

≡

Kartlegge kompetansen om rus- og avhengighetsproblematikk i NAV-kontorene – og iverksette nødvendige tiltak

≡

Utrede utbredelsen av psykiske helseproblemer og rus blant utviklingshemmede

2. Behandling - utfordringsbildet

≡ Mennesker med alvorlige rusproblemer får i for liten grad sammenhengende og koordinerte tjenester. Behov for bedre samhandling mellom kommunale tiltak, men også mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

≡ Tilsyn og undersøkelser indikerer at det er utfordringer i det kommunale rusarbeidet knyttet til blant annet mangelfull kartlegging og utredning av behov

≡ For stor variasjon i kvaliteten på behandlingstjenestene

Brukerplan – Tjeneste- og funksjonskartlegging

≡

50% av de 17 500 som er kartlagt med Brukerplan har dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå

≡

8% mangler bolig

≡

13% har IP

≡

svært mange personer med mer omfattende rusproblemer har en svært dårlig helsetilstand

≡

Personer med alvorlig psykisk lidelse lever 20 år kortere

≡

Likevel blir flere med langvarig rusproblematikk gamle, og flere gamle får rusproblemer

≡

Behov for økt kompetanse om samtidig rusproblemer, psykiske lidelser og somatiske helseproblemer

2. Behandling - tiltak

≡ Styrke kapasiteten i kommunale tjenester til personer med rusproblemer gjennom vekst i frie inntekter – Behov for 4000 nye årsverk innen 2020

≡ Innføre døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene i 2017

≡ Øke antall oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT og FACT og lavterskeltiltak etter modell av Gatehospitalet

≡ Lovfeste plikt for kommunene til å ha psykologkompetanse – tidligst 2020

≡ Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp kreft.

≡ Opprettholde kravet til helseregionene om å prioritere tverrfaglig

spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk («Den gylne regel»).

≡ Styrke helse- og omsorgstjenesten i fengsel + bruken av alternativ soning

Alkohol og eldre

≡

Så langt det er mulig basere arbeidet på de ordinære helse- og omsorgstjenestene – som bør ha fagpersoner med

spisskompetanse som heller støtter og utfyller enn erstatter øvrig personell

≡

Utvikle metoder for å identifisere utfordringer og endre alkoholvaner (AUDIT) blant eldre

≡

Utvikle kompetansehevingsprogram for helse- og omsorgstjenesten

≡

Videreutvikle godt tilpassede bo- og pleieløsninger for eldre med omfattende alkoholrelaterte problemer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold

≡

Vi avventer mer informasjon fra Helsedirektoratet om dette

3. Oppfølgingstjenester etter behandling - utfordringsbildet

≡

Tjenestene er i liten grad koordinert og samordnet

≡

Manglende bolig (\egnet bolig)

≡

Fravær av tilrettelagte aktiviteter

3. Oppfølgingstjenester etter behandling - tiltak

«Vil skape en helse- og omsorgstjeneste som understøtter god

samhandling innad og mellom tjenestenivåene, og som erkjenner at mange har behov for flere forsøk for å lykkes»

≡

Oppfølging av samhandlingsreformen: Kommuner ta større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter, også innen rus og

psykisk helse. Rett behandling på rett tid, på rett nivå.

≡

Samarbeidsavtaler – verktøy for samhandling: Må omhandle ansvar og oppgaver innen rus og psykisk helse.

≡

Utvikle bedre samarbeidsavtaler mellom virksomheter og tjenestenivåer

≡

Regjeringen vil styrke tjenester som styrker evnen til å mestre hverdagen og bedre levekårene til personer med rus- og

psykiske problemer

≡

Satsing på bolig og arbeid (Bolig for velferd, Housing first, IPS, SE)

≡

Opprette brukerstyrte senger i alle helseregioner

≡

Innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (tidligst i 2017).

Økonomisk ramme

≡ Økning av bevilgningene til rusfeltet på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016-2020.

Budsjett for 2016:

≡ 495 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av planen, herunder:

● 400 mill. kroner i kommunenes frie inntekter

● 30 mill. kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller (MO, ACT, LASSO)

● 30 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll

● 20 mill. kroner til styrking av tilskudd til arbeidstrening og aktivisering i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap

● 15 mill. kroner til styrking av tilskuddsordningen til oppfølging av barn av psykisk syke og barn av personer med rusproblemer, basert på erfaringene fra

modellkommuneforsøket.

● I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), som i 2106 er beregnet til 185 millioner kroner, inkludert ordningen fritt behandlingsvalg.

≡ «Økning av frie inntekter til kommunene gir forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og stimulerer til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, slik at kommunene

kan se sine velferdsoppgaver i sammenheng, herunder integrere det kommunale

rusarbeidet i det ordinære

tjenesteapparatet.»

Oppfølging av planen

≡

Gjennom Brukerplan-rapportene vil departementet kunne følge opp endringer på brukernivå.

≡

I Brukerplan benyttes en tredelt skala for funksjonsnivå Dette gir et relativt detaljert og oppdatert bilde av både antall brukere, deres

funksjonsnivå og hvilke tjenester de mottar, og vil gi en god indikasjon på effekten av kommunale tiltak.

≡

Det er et mål for regjeringen at en økt andel personer med

rusproblemer oppnår bedre skår på samlet funksjonsnivå i Brukerplan, og på sentrale levekårsvariabler som arbeid, aktivitet og bolig.

≡

På bakgrunn av Brukerplan-rapporten vil en kunne se endringer og måle effekten av kommunale tiltak.

≡

I tillegg til tall fra Brukerplan, vil Ungdata og lignende kilder gi verdifull informasjon om situasjonen i kommunene og om brukerne.

Oppfølging av planen

≡

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å etablere et

evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen etter hvert som denne gjennomføres

≡

Departementet vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet. For å følge innsatsen i kommunene, vil departementet benytte

Helsedirektoratets skjema IS-24/8 for å følge kommunenes ressursinnsats.

≡

Helsedirektoratet vil i samarbeid med Fylkesmannen etablere ordninger for erfaringsutveksling

≡

Fylkesmannen skal gjennom råd og veiledning understøtte

kommunene i planlegging og utvikling av kommunalt rusarbeid i perioden

≡

Dersom resultatrapporteringen viser manglende oppfølging i kommunene, vil regjeringen vurdere å ta i bruk sterkere

virkemidler

Ikke glem hjemmetjenestene og NAV!

Nettverk for å understøtte arbeidet med

opptrappingsplanen i kommunene 2016-2020

≡

4 temavise samlinger per år (dagsmøter)

≡

Trekke inn deltakere knyttet til innsatsområdene

≡

Faglig innlegg

≡

Lokale bidrag

≡

Drøfting – (What’s in it for us?)

Tidlig innsats

≡

Helsestasjoner

≡

Skolehelsetjenesten

≡

Eldre .. i helse og omsorgstjenesten – og andre lokale arenaer. !?

≡

Ansvarlig arbeidsgiver

≡

Ansvarlig skjenkepolitikk

≡

Alternativer til rus – kulturtilbud

**************

≡

Folkehelseperspektiv – et tilgrensende/kanskje overlappende perspektiv

≡

Planleggingsperspektiv –

≡

Oversiktsarbeidet i kommunens planarbeid for helse og omsorg – og folkehelsearbeidet.

Behandling

≡

Identifisere

≡

^Kartlegge

≡

^Vurdere

≡

^Behandle

≡

^{Følge opp}

≡

Avslutte

Samhandling er aktuelt i alle ledd.

Bruker er hovedaktør

Til planleggingsarbeidet;

≡

Data og kunnskapskilder

≡

^Aktører

≡

Kompetanse

≡

Tiltak –

Hva har vi og hva må vi skaffe i tillegg?

Oppfølging og ettervern

Data

≡

Brukerplan eller annen systematisk kartlegging fra tjenesteytingen.

Aktører

≡

^Bolig

≡

Aktivitet – arbeid

≡

Nødvendige helse og omsorgstjenester Kompetanse

≡

Sikre overganger og redusere risiko i glippsoner Tiltak

≡

Forbedring av samarbeidet

Nødvendige oppgaver i en virksomhet (Internkontroll)

Den/de ansvarlige for virksomheten skal:

a)

Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål,

● herunder hvordan virksomheten er organisert.

Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt,

b)

sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten,

c)

sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter

● innenfor det aktuelle fagfeltet

d)

sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,

Nødvendige oppgaver i en virksomhet (Internkontroll) forts.

e)

gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten,

f)

skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,

g)

utvikle, iverksette, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, rutiner eller andre tiltak for å:

• avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen,

h)

- sikre at internkontrollen fungerer - og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.

Noen utfordringer

≡

Fattigdom og sosial ulikhet i helse har stor betydning i

utviklingen av rusmiddelproblemer i befolkningen. Utviklingen av rusproblemer kan forebygges i enda sterkere grad, bl.a. ved å sikre gode oppvekstvilkår og tilby tidlig hjelp for dem som er i ferd med å utvikle et misbruk. Man kan også bedre utnytte det forebyggende potensialet som ligger i alkoholloven og i

kontrollen av skjenke- og salgsvirksomheten.

≡

I kommunene er det fortsatt behov for tilrettelagte og varige botilbud med nødvendige oppfølgingstjenester i bolig og meningsfull aktivitet/arbeid.

≡

Tilgjengelighet, kontinuitet og individuell behandling er sentralt dersom rusbehandling skal ha god effekt. Her er det fortsatt en jobb å gjøre. (koordineringen..)

≡

Innen TSB er det et uttalt behov for økt kapasitet på alle nivåer i behandlingen, fremover bør økning i avrusningsplasser med mulighet for påfølgende døgnbehandling ha økt prioritet

≡

Antall rusrelaterte dødsfall er fortsatt svært høyt i internasjonalt perspektiv (266 per år)

≡

Det er fortsatt store gap mellom anbefalt behandling og praksis når det gjelder personer med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser (ROP-retningslinja), både i

spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten.

≡

Et viktig arbeid fremover er å sikre at rus- og psykisk

helsefeltet blir implementert på en god måte i arbeidet med samhandlingsreformen