satsninger Bolig for velferd som ramme for Fylkesmannens samordning av statlige

Bolig for velferd som ramme for

Fylkesmannens samordning av statlige satsninger

• Fylkesmannens rolle i samordning (Fylkesmannsinnstruksen )

• Opptrappingsplan rus

• Barn som lever i fattigdom

• Utsatte barn og unge 0-24

• Folkehelsemeldinga

• Fremtidens primærhelsetjeneste

• Samordningsutvalget

Fylkesmannen og samordning.

• Har Fylkesmannen noe med å samordne statlige satsninger

• I tilfelle overfor hvem ?

• Når ?

• På hvilken måte ?

• Fylkesmannens samordning i forhold til bolig for velferd

Instruks for fylkesmenn

• A. Kongens og Regjeringens representant

• og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal med dette som utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd.

Instruks for fylkesmenn

• B. Samordning.

• § 3.Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket. Fylkesmannen må derfor holde seg orientert om viktige saker som kan ha betydning for dette arbeidet.

• § 4.Fylkesmannen skal arbeide for at det skjer et best mulig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den lokale statsforvaltning og skal i nødvendig utstrekning bistå de statlige etater med behandling av spørsmål som tas opp med kommunene eller fylkeskommunen.

Instruks for fylkesmenn forts

• C. Veiledning

• § 7.Fylkesmannen skal - etter oppdrag fra Regjeringen,

sentraladministrasjonen eller etter eget initiativ gi veiledning til kommunene og fylkeskommunen.

• Fylkesmannen skal medvirke til at den øvrige statsforvaltning i fylket gir kommunene og fylkeskommunene nødvendig veiledning og bistand med de samfunnsmessige oppgaver de er pålagt.

• Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale,

fylkeskommunale og statlige organer om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

• D. Lovbestemte oppgaver.

• § 8.Fylkesmannen behandler saker som ved lov eller på annen måte er lagt til fylkesmannen.

Konkretisering i tildelingsbrev

• «Fylkesmannen skal i dialog med kommunene om planarbeid, integrering, folkehelse, barn- og unges oppvekstsvilkår, universell utforming og sosiale

tjenester, etterspørre og oppfordre kommunene til å ta opp boligsosiale hensyn».

• «Den offentlige boligsosiale innsatsen skal være helhetlig og effektiv»

• «Fylkesmannen skal fremme boligsosialt arbeid og sikre koordinering og samordning av

sektorovergripende oppgaver og virkemidler på tvers

av fagområdene . Jf. nasjonal strategi Bolig for Velferd»

Dette betyr at Fylkesmannen har mandat til

• samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket

• Ta initiativ

• Sørge for samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den lokale statsforvaltning

• Veilede

• Sanksjonere / fatte vedtak

Boligens plass i de enkelte nasjonale satsningene-

Presentasjon av planene i et boligperspektiv

– Opptrappingsplan rus

– Barn som lever i fattigdom – Utsatte barn og unge 0-24

– Fremtidens primærhelsetjeneste og folkehelsemeldingen – Samordningsutvalget

 Samordning og koordinering av statlige satsninger Hvordan

Bolig for velferd

• Bolig en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder

• •Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse, rehabilitering, integrering og deltakelse i samfunnet.

• Hovedmål, innsatsområder og mål i Bolig for velferd (samlet)

• Alle skal ha et trygt sted å bo

• Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforhold

• Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv

OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET 2016-

2020

Bakgrunn

Rus og psykisk helse – uttalt satsingsområde allerede i

regjeringserklæringen i 2013, på bakgrunn av fortsatt mange utfordringer på feltet:

• Økende alkoholkonsum blant enkelte grupper, spesielt blant kvinner og eldre

• Vedvarende høye overdosetall

• Manglende samhandling, tilgjengelighet og kvalitet

• Manglende boligtilbud

• Mangel på arbeidsrettede tilbud og tilrettelagte aktiviteter

Planen rettes mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har et rusproblem. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, og hovedinnsatsen rettes derfor mot kommunesektoren.

OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET 2016- 2020

• Regjeringen vil styrke tilbudet til ruspasienter og pasienter med psykiske lidelser. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt.

• For å sikre kvalitet og tilgjengelighet må de kommunale tjenestene også styrkes

– styrke det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet.

– En styrket satsning på forebygging av psykiske problemer og rusproblemer hos barn og unge Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan

konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres.

Tilbud til voksne med langvarige og

sammensatte behov for tjenester, og barn og unge med sammensatte hjelpebehov

Formål: å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer.

Formålet rommer også utvikling av tjenester til barn og unge.

• Tiltak som lavterskeltilbud, mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre), lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av Lasso i Oslo,

behandlingsforberedende tiltak, oppsøkende behandlingsteam inkludert ACT- og FACT-team, og oppfølgingstjenester i bolig vil bli prioritert.

– Mange av dem hadde store problemer med å skaffe og holde på bolig og store økonomiske problemer. Kontakten med familien var begrenset.

Opptrappingsplanen og 765.62 - Kommunalt rusarbeid

• Formål: å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

• Tilskudd skal primært disponeres til årsverk i kommunene.

Kommunene kan velge å utvikle egne tiltak og tjenester, eller i samarbeid med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor eller andre aktører.

Innholdet i opptrappingsplanen for rusfeltet

• Opptrappingsplanen har en ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016- 2020.

Budsjettforslag for 2016:

• 495 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av planen, herunder:

– 400 mill. kroner i kommunenes frie inntekter

Tre innsatsområder

1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer

2. Behandling

Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes

3. Oppfølgingstjenester etter behandling

Bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres

1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet

Utfordringsbildet

• Rusproblemer oppdages for sent (i alle aldre)

• Mangler insentiver som fremmer forebygging

• Økning i eldres alkoholforbruk

Tiltak

• Regjeringen vil satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, flere psykologer i kommunene og styrke tilskuddsordningen til oppfølging av barn av personer som er psykisk syke eller har rusproblemer.

• I løpet av planperioden skal tiltak for tidlig intervensjon systematisk prøves ut og evalueres.

• Regjeringen vil også styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer.

• Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Forbudet mot omsetning og bruk av narkotika skal opprettholdes.

• Det rusmiddelforebyggende arbeidet i arbeidslivet styrkes

2. Behandling

Utfordringsbildet

• Mennesker med alvorlige rusproblemer får i for liten grad sammenhengende og koordinerte tjenester.

• Tilsyn og undersøkelser indikerer at det er utfordringer i det kommunale rusarbeidet knyttet til blant annet mangelfull kartlegging og utredning av behov

• Svært mange personer med mer omfattende rusproblemer har en svært dårlig helsetilstand.

• For stor variasjon i kvaliteten på behandlingstjenestene

• Det er behov for bedre samhandling mellom kommunale tiltak, men også mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Tiltak

• Regjeringen vil styrke de kommunale tjenestene til rusavhengige, åpne flere mottakssentre (MO-sentre) i de største byene, sørge for flere oppsøkende behandlingsteam og etablere lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i Oslo i alle helseregioner.

• Reduksjon av overdosedødsfall; Nalokson nesespray er innført som et prosjekt i Oslo og Bergen og vurderes å gjøres landsdekkende.

• Regjeringen vil øke kapasiteten og redusere ventetid på behandling i TSB

• Etablere et eget nasjonal kvalitetsregister innen tverrfaglig spesialisert behandling

• Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp kreft.

• Opprettholde kravet til helseregionene om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk («Den gylne regel»).

• Styrke helse- og omsorgstjenesten i fengsel

3. Oppfølgingstjenester etter behandling

Utfordringsbildet

• Manglende bolig

• Fravær av tilrettelagte aktiviteter

Tiltak

• Regjeringen vil styrke tjenester som styrker evnen til å mestre hverdagen og bedre levekårene til personer med rus- og psykiske problemer.

• innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (tidligst innen 2017).

• Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne skal økes med 500 plasser

• Økt bruk av frivillige og sosiale entreprenører for å motvirke frafall fra arbeidslivet

• Det er satt av 500 millioner kroner til at flere rusavhengige skal få et godt sted å bo – ses i sammenheng med Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020) «Bolig for velferd»

Planens fem overordnede mål

1. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.

2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig.

3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.

4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

5. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

Tiltak i planen

• Ca. 70 tiltak fordelt over innsatsområdene og rettet mot ulike målgrupper og knyttes til planens overordnede målsettinger

• Tiltakene har forankring i flere departementer og direktorater.

Sentrale departementer er foruten Helse- og

omsorgsdepartementet; Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Oppfølging

• Gjennom Brukerplan-rapportene vil departementet kunne følge opp endringer på brukernivå.

• Det er et mål for regjeringen at en økt andel personer med rusproblemer oppnår bedre skår på samlet funksjonsnivå i

Brukerplan, og på sentrale levekårsvariabler som arbeid, aktivitet og bolig.

• På bakgrunn av Brukerplan-rapporten vil en kunne se endringer og måle effekten av kommunale tiltak.

B:Barn som lever i fattigdom

Regjeringens strategi

(2015 - 2017)

Bolig i et fattigdomsperspektiv

Hva betyr boligen for oss ?

• Definerer oss sosialt og er integrerende, – (uten bolig /leie bolig/eie bolig)

• Et gode i seg selv

• De fleste bor godt, og noe vi bruker mye penger på

• Påvirker andre levekår

• Viktig for helsa

Dessverre kan ikke barn/unge påvirke egen bosituasjon

Hva vet vi om fattige/barnefattige og bolig

• Fattigdomsmål

• Økonomi ( lav inntekt, sosialhjelp)

• Materielle og sosiale levekår ( mangler det andre barn har, lite kontakt og opplevelser

• Psykologisk- opplever fattigdom

• Vedvarende fattigdom/lavinntekt i barnefamilier har økt

• 84 000 barn bor i familier med vedvarende lavinntekt

Fattigdomsrisiko

• Foreldrenes alder

• Foreldrenes utdanning

• Familiens størrelse

• Foreldres yrkestilknytning

• Barn i familier med innvandrer bakgrunn kommer dårligst ut

• Kilde: Epland og Kirkeberg 2015

• HUSK :de fleste fattige barn blir ikke selv fattige som voksne

Innvandrerbakgrunn og bolig

• Ikke etnisitet som sådan

• Det er i første rekke andre sosioøkonomiske variabler som påvirker levekårene og boligsituasjonen.

• Statistikk

Spesielt utsatt på boligmarkedet

• x

Spesielt utsatt på boligmarkedet

Fattigdomsrisiko og bolig

• Barn i lavinntektsfamilier har dårligere fysiske boforhold enn andre barn

• Nesten dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med lekkasje, fukt eller råte

• Barn i lavinntektsfamilier opplever oftere støy

• dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med støy

• (60 % av median hvert 5 barn )

• Nesten dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med forurensning eller miljøproblemer

• (Tone Fløtten foredrag 2015)

Fattigdomsrisiko og bolig

• Lavinntektsfamilier med barn

• flytter oftere enn andre familier

• bor trangere enn andre familier, særlig ikke-vestlige innvandrere

• har sjeldnere eget rom til barna

• opplever oftere at de har boligproblemer (57 vs 69% har ingen)

• Kilder: Hansen og Lescher, Nuland 2011 Sandbæk (red) 2008

Kan bolig ha betydning for barnefattigdom

• Motvirke reproduksjon av fattigdom som deretter vil kunne bedre levekår for barn og unge

• Fattige barn har større risiko for boligproblemer, men gjelder ikke alle

• Ha et barnefokus i velferdskommunene - også i den sosiale boligpolitikken

Hvordan møter regjeringens

strategi (2015 - 2017) fattigdom og boligutfordringer- hvem forplikter

• Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsminister

• Bent Høie Helse- og omsorgsminister

• Robert Eriksson Arbeids- og sosialminister

• Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsminister

• Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

• Thorhild Widvey Kulturminister

• Bolig for velferd : i tilegg til de uthevede over er Anders Anundsen justis og beredskapsminister med

Noen boligtiltak i strategien

(omtale av boligstrategien i planen)

• Økt ramme for tilskudd til utleieboliger

• Bostøtte til barnefamilier og andre flerpersons husstander

• Ny opptrappingsplan for rusfeltet

• Samordning av statlige tilskuddsordninger

• Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år (0–24–samarbeidet)

Noen boligtiltak i strategien

og sammenhengen med «Bolig for velferd»

• OVERSIKT OVER TILTAK I STRATEGIEN

• Økt ramme for tilskudd til utleieboliger

• Bostøtte til barnefamilier og andre flerpersons husstander

• Ny opptrappingsplan for rusfeltet

• Samordning av statlige tilskuddsordninger

• Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år (0–

24–samarbeidet)

• EGEN OMTALE

• NASJONAL STRATEGI BOLIG FOR VELFERD (2014-2020)

• I 2014

• Formålet med strategien er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på bolig-markedet.

• Regjeringen vil derfor gjennom strategiarbeidet forsterke innsatsen

overfor barn og unge som ikke bor bra.

• Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge re-produksjon av sosiale problemer. I strategien er det derfor satt konkrete resultatmål for arbeidet frem til 2020.

• Side 24

C:Utsatte barn og unge 0-24 år

• (Tiltak 25 i barn som lever i fattigdom (regjeringens strategi))

• 290 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som gjør at de sliter

• 1 av 3 elever som begynner på videregående skole i Norge, har ikke fullført utdanningen etter fem år– dette tallet har vært stabilt over tid

• 37 000 elever mottar spesialundervisning

• 84 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt

• 700 000personer i arbeidsfør alder mottar helserelaterte ytelser

Forankring

• Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

• Oppdrag: Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn

• og unge under 24 år ”0-24 samarbeidet

Hvem samarbeider

• Utdanningsdirektoratet,

• Arbeids- og velferdsdirektoratet,

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,

• Helsedirektoratet og

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Årsaken til frafall

• Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert (fattigdom, vanskelige hjemmeforhold, helseutfordringer)

• Problemene har som regel utviklet seg over tid, og er kumulative.

• Forskningen ikke entydig på årsaker

• Både skolerelaterte forhold (feilvalg, manglende motivasjon, dårlig karaktergrunnlag) og ikke- skolerelaterte forhold (helseproblemer, rusproblemer eller vanskelige hjemmeforhold) spiller inn - og gjerne sammen

Det overordnede perspektivet - folkehelsemeldinga

• Meld. St. 19 (2014–2015)

• Folkehelsemeldingen

• Mestring og muligheter

• Melding til Stortinget

Bolig i folkehelsemeldinga

• Videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

• På boligområdet vises til strategien om boligsosialt arbeid.

Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø.

• Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder.

• Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres.

Rapporten Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen?

• «Barn er spesielt utsatt for helserisiko ved å bo i belastede

boligområder. Det er forskjeller mht foreldres utdanningsnivå og geografi. Barn påvirkes negativt av å bo i utrygge bomiljøer».

• Det femårige programmet Plansatsing mot store byer startet i 2013.

Programmet er rettet mot de største byområdene med den sterkeste befolkningsveksten, og skal medvirke til framtidsrettet

byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging.

Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)

Samordningsutvalget

• Kommunene har nøkkelrollen

• Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på

boligmarkedet. Kommunene har nærhet til og kunnskap om lokale variasjoner og individuelle behov.

• Ved at statlige aktører i fellesskap synliggjør og tilrettelegger sine oppgaver og virkemidler på det boligsosiale feltet, vil det kunne hjelpe kommunene i deres arbeid med å analysere,

planlegge og gjennomføre tiltak for å bosette og følge opp ulike grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Sammensetning «Samordningsutvalget Bolig for velferd Region Sør

• Fylkesmannen

• Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi)

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Regionalt helseforetak

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• NAV

• Agderforskning

• KS

• Omfatter 5 fylker

Samarbeidsutvalgets ansvar og oppgaver

• Rådet skal følge med i regionale utfordringer knyttet til

gjennomføringen av strategiens mål. Med bakgrunn i rapportert aktivitet kan rådet komme med forslag til tiltak og aktiviteter som kan være med på å oppfylle de ulike mål i strategien. Rådet kan gi råd til Husbanken Region sør om eventuelle behov for å revidere eller justere strategiens aktiviteter og tiltak på regionalt nivå.

F: Samordningsbehov

• Hvor

• Mellom staten og kommunen

• Mellom kommunen og innbyggerne

• Mellom kommunen og nærmiljøet

• Mellom kommune

• Fylkesmenn

• Ansvarlig

• Fylkesmannen

• Kommunens ledelse

• Kommunens ledelse

• Fylkeskommunen / kommunene

• Leder for samarbeidsutvalget Fylkesmann Stein A. Ytterdal

Kommuneprogrammets mål og innsatsområder

Opptrappings planen for rusfeltet (2016–2020)

samordnet tidlig innsats,

behandling og ettervern/

oppfølgingstjenester .

Utsatte barn og unge 0-24 år

Fremtidens primærhelse tjeneste

Folkehelsemeldingen

Økonomisk rådgivning

Bolig for velferd Husbankens kommuneprogram og sammenheng med andre statlige satsninger

• Folkehelse, primærhelsetjeneste, barns oppvekst , fattigdomsbekjempelse finner sted i hjemmet- «Bolig er roten til alt godt» .

• Innsats mot barnefamilier og unge

• Hindre reproduksjon av sosial ulikhet

• Russtrategien med tidlig innsats og pårørende

• BO TRYGT hindre vanskelige overgangsfaser / midlertidig botilbud –

• MESTRE BOFORHOLD, hindre utkastelse, russatsingen :oppfølgingstjeneste.

•EFFEKTIV/ GODT ORGANISERT ; internkontroll

•FOLKEHELSEPERSPEKTIV; areal og samfunnsplanlegging

Hva er målet

• Samle og målrette den offentlige innsatsen ovenfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

• Komme fra planer til aktivitet

• Departementer og direktorater utvikle gode boligløsninger.

• Samordning av tilskuddsmidler en start for å sikre best mulig

utnyttelse av de samlede tilskuddsmidlene, samt å gjøre det enklere for kommunene å bruke de statlige tilskuddsmidlene i sitt lokale

arbeid.

• Konkretisering gjennom tiltaksplan

Bolig for velferd toget binder sammen flere og flere , og til slutt får alle plass på boligtoget

• x

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

0805 Porsg runn

0806 Skien

0807 Noto dden

0814 Bamb

le

0815 Krage

rø

0819 Nome

0821 Bø (Tele

m.) 0834 Vinje

0906 Arend

al

0919 Frola nd

0926 Lillesa

nd

1001 Kristi ansan

d

1002 Mand

al

1014 Venn esla

1017 Song dalen

1018 Søgne

1037 Kvine sdal

Serie1 48 27 5 8 9 9 4 4 24 5 5 192 10 27 12 4 4

Aksetittel

Sosialhjelpsmottakere som er uten bolig 397 /2014

Andel sosialhjelp 6 mnd. eller mer

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

andel sosialhjelpsmottakere < 6 mnd

Andel mottakere av sosialhjelp

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0

0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Siljan 0814 Bamble 0815 Kragerø 0817 Drangedal 0819 Nome 0821 Bø (Telem.) 0822 Sauherad 0826 Tinn 0827 Hjartdal 0828 Seljord 0829 Kviteseid 0830 Nissedal 0831 Fyresdal 0833 Tokke 0834 Vinje 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje og Hornnes 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle 1001 Kristiansand 1002 Mandal 1003 Farsund 1004 Flekkefjord 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 1021 Marnardal 1026 Åseral 1027 Audnedal 1029 Lindesnes 1032 Lyngdal 1034 Hægebostad 1037 Kvinesdal 1046 Sirdal

sosialhjelpsmotakere av innbyggerne i kommunen

Serie1

Forsørgelsesansvar

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Andel stønadsmottakere med forsørgelse 2014

EVENTUELT Tilskuddsforvaltning del I

• Kommunalt rusarbeid – 33,5 mill.

• Langvarige og sammensatte – 17,5 mill.

• Barnefattigdom 3,9 mill.

• Boligsosialt – 3,8 mill.

• SUM: 59 millioner

• 27 kommuner

• 106 ulike tiltak

Fordeling av tilskuddsmidler

0 2000000 4000000 6000000 8000000 10000000 12000000 14000000

Barnefatt. Boligsos. Komm. Rus. Langvarige og sammensatt

0,00 100,00 200,00 300,00 400,00 500,00 600,00

Sum tilskudd / folketall

Fordeling av tilskuddsmidler

• 60 mill. = ca. 100 årsverk

• Mye av midlene går til utviklingsarbeid

• 27 kommuner

• 106 ulike tiltak