Side 463 - 511
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5
Utgitt 11. desember 2003
Side Forskrifter
2003April 10. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Stord (Nr. 1227)... 463
Sept. 18. Forskrift om utvidet elgjakt, Tolga (Nr. 1228) ... 466
Sept. 18. Forskrift om utvidet beverjakt, Tolga (Nr. 1229) ... 466
Sept. 25. Forskrift om endring av jakttider for hjort, Krødsherad (Nr. 1230)... 466
Sept. 25. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Nesodden (Nr. 1231) ... 467
Sept. 25. Forskrift om utvida jakt på hjort, Eid (Nr. 1232) ... 468
Okt. 10. Forskrift om forbud mot virksomhet som kan forurense Glitre som vannforsyningssystem, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier (Nr. 1233)... 468
Okt. 14. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lindesnes kommune, Vest-Agder, Sjøkart nr. 10 og 11, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1411 III og 1410 IV, Lindesnes (Nr. 1234) ... 470
Sept. 30. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nordre Land (Nr. 1248) ... 471
Okt. 1. Forskrift om utvida jakttid på elg for storvalda Roan, Fjellgardane og Snarteland/Åsland, Fyresdal (Nr. 1249)... 471
Okt. 15. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1250) ... 472
Okt. 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2003, Brønnøy (Nr. 1251) ... 473
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 1, vern av Rondane nasjonalpark, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Folldal og Stor-Elvdal (Nr. 1266) ... 474
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 2, vern av Dovre nasjonalpark, Dovre og Folldal (Nr. 1267)... 477
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 3, vern av Grimsdalen landskapsvernområde, Dovre og Folldal (Nr. 1268)... 479
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 4, vern av Dørålen landskapsvernområde, Dovre og Folldal (Nr. 1269) ... 481
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 5, vern av Frydalen landskapsvernområde, Sel, Sør-Fron og Nord-Fron (Nr. 1270) ... 483
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 6, vern av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde, Dovre (Nr. 1271)... 485
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 7, fredning av Myldingi naturreservat, Folldal og Sør-Fron (Nr. 1272) ... 486
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 8, fredning av Mesætermyre naturreservat, Dovre (Nr. 1273) ... 487
Okt. 24. Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 9, freding av Flakkstjønna naturreservat, Nord-Fron (Nr. 1274) ... 488
Okt. 28. Forskrift om utvidet jakttid på hjort i perioden 2003–2005 for driftsplanområdet Vestheiane, Nome (Nr. 1296)... 490
Nov. 3. Forskrift om utviding av jakttid for hjortejakt 2003, Suldal (Nr. 1298)... 491
Sept. 22. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ullensaker (Nr. 1326) ... 491
Sept. 30. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nordre Land (Nr. 1327) ... 492
Okt. 15. Forskrift om tildeling av salgs- og skjenkebevilling, Stange (Nr. 1328)... 493
Okt. 24. Forskrift om politivedtekt, Flå (Nr. 1330) ... 495
Okt. 29. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kristiansand (Nr. 1331) ... 497
Nov. 7. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Gran og Lunner (Nr. 1332) ... 500
Nov. 11. Forskrift om utvida jakttid for jakt på hjort, Valle (Nr. 1333)... 500
Okt. 15. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Skedsmo (Nr. 1367)... 501
Nov. 13. Forskrift om særskilte brannobjekter, Vestre Toten (Nr. 1368) ... 503
Nov. 19. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim (Nr. 1369) ... 504
Nov. 19. Forskrift om motorferdsel i vassdrag, Agdenes (Nr. 1370) ... 504
Nov. 21. Forskrift om politivedtekt, Eidsvoll (Nr. 1371)... 505
Nov. 21. Forskrift om politivedtekt, Lillesand (Nr. 1372)... 507
Nov. 24. Forskrift om særskilte bestemmelser på barnevernområdet for Oslo kommune, Oslo (Nr. 1373) ... 510
2003
Sept. 2. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk
og salg og utlevering av øl, Vegårshei (Nr. 1247) ... 470 Okt. 24. Endr. i forskrift om Jotunheimen nasjonalpark Lom, Vågå, Vang, Luster og Årdal
(Nr. 1263) ... 473 Okt. 24. Endr. i forskrift om vern for Reisa nasjonalpark/Ràisa àlbmotlas meahcci, Nordreisa
(Nr. 1264) ... 473 Okt. 24. Endr. i forskrift om vern av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark, Beiarn, Meløy, Rana,
Rødøy, Saltdal og Skjerstad (Nr. 1265) ... 474 Sept. 29. Endr. i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for øl, vin og brennevin, Hol (Nr. 1295)... 490 Okt. 24. Endr. i forskrift om politivedtekt, Skedsmo (Nr. 1329) ... 495 Diverse
2003
Okt. 24. Opph. av forskrift om naturfredning, Rondane, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Sollia
og Folldal (Nr. 1275)... 489 Okt. 24. Opph. av forskrift om fredning for Flakktjørna naturreservat, Nord-Fron (Nr. 1276) ... 490 Okt. 24. Opph. av forskrift om fredning for Myldingi naturreservat, Folldal og Sør-Fron
(Nr. 1277) ... 490 Okt. 30. Opph. av forskrift om jakttider for hjortevilt, Rindal (Nr. 1297) ... 491
Rettelser
Nr. 3/2002 s. 132 (i forskrift av 3. mai 2002 nr. 429 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg
3, vern av Åmotsdalen landskapsvernområde, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag) ... 511 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 11. desember 2003 Nr. 5
10. april Nr. 1227 2003
Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Stord kommune, Hordaland.
Fastsett av Stord kommunestyre 10. april 2003 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 16. oktober 2003.
I. Generelle føresegner
Abonnentane i kommunen betaler for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter og av lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Dei viktigaste dokumenta er lista nedanfor:
1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyr 3. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Stord kommune (dette dokumentet) 4. Andre dokument
– Gebyrregulativ
– Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg (tekniske og administrative avgjerder) – Teknisk beskriving for installasjon av vassmålar (lokale avgjerder).
§ 1. Føremålet med forskrifta
Forskrifta fastset utrekning og innbetaling av gebyr abonnentane skal betale for vass- og avløpstenestene kommunen leverer.
§ 2. Verkeområdet for forskrifta
Forskrifta gjeld alle abonnentar i kommunen, sjå definisjon i § 3.
§ 3. Definisjonar Abonnent:
Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og eller avløpsleidning direkte, eller gjennom felles stikkleidning.
Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig dei bygningane som er plassert på tomta, og bruker festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det avtalast at ein annan enn festaren skal vera abonnent.
Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av § 65, § 66 og § 92 i plan og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vass- og avløpsleidning.
Abonnementsgebyr:
Den faste delen av årsgebyret, som skal dekkje dei faste utgiftene til kommunen for vass- og/eller avløpstenester (dei faste utgiftene representerer her kapitalutgiftene).
Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla):
Forenkla kan ein seie at bruksareal omfattar: Arealet innanfor dei omslutta veggane i bustaden og del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. For detaljar, sjå NS 3940.
Bruksendring:
Med endring i bruken av eigedommen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd.
Eingongsgebyr for tilknyting:
Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avløpstenester.
Felles privat stikkleidning:
Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles private stikkleidning.
Forbruksgebyr:
Den variable delen av årsgebyret som vert betalt etter forbruk (målt eller stipulert).
Fritidsbustad/hytte:
Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte.
Gebyrregulativet:
Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vass- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet vert oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret.
Næringsverksemd:
Forretningsverksemd, industri m.m.
Offentleg verksemd:
Verksemd driven av stat, fylkeskommune eller kommune.
Stipulert forbruk:
Stipulert forbruk er forventa forbruk hjå ein abonnent fastsett på basis av bygningsarealet.
Årsgebyr:
Det samla gebyr som vert betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vass- og/eller avløpstenestene i kommunen. Årsgebyret er samansett av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vass- og avløpsgebyr
§ 4. Gebyrtypar
Følgjande gebyrtypar gjeld for både vass- og avløpstenester:
– Eingongsgebyr for tilknyting
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for mellombels tilknyting.
§ 5. Eingongsgebyr for tilknyting
Lov om kommunale vass- og avløpstenester krev at det vert betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller avløpstenester.
Eingongsgebyret vert betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegongsoppføring av bygg på eigedom, som vert tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett. Eingongsgebyret skal vera likt for alle abonnentar og skal betalast ved tilknyting første gong. Ved refusjon skal halve tilknytingsavgift betalast.
Storleiken på gebyret vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsetje avvikande eingongsgebyr for tilknyting dersom det vert ekstra høge eller låge kostnader ved etablering av tenesta.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret for både vass- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar:
– Abonnementsgebyr – Forbruksgebyr.
Samla abonnementsgebyr for kommunale vasstenester og avløpstenester skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene knytt til desse tenestene i kommunen. Resten vert dekt gjennom forbruksgebyret.
Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett.
Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret vert differensiert etter brukarkategori. Alle abonnentar i ein brukarkategori betaler ein like stor fast sum, som går fram av Gebyrregulativet.
– Abonnementsgebyr for næring
Skal betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag.
– Abonnementsgebyr for bustad Skal betalast av andre abonnentar.
Forbruksgebyr
Innan fem år (2007) skal alle næringseigedommar og offentlege verksemder betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 . Forbruket vert målt med installert vassmålar.
Andre abonnentar betaler etter stipulert forbruk basert på utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m3 . Omrekningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2] blir definert i Gebyrregulativet.
Fritids-/hytteabonnentar betaler anten etter stipulert forbruk basert på utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m3 , eller etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 . Andelen, som vil variera etter forventa brukstid, og omrekningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] blir definert i Gebyrregulativet.
For alle abonnentar gjeld at avløpsmengda vert rekna lik vassmengda, sjå likevel § 8.
Både kommunen og abonnenten kan krevje at forbruksgebyret vert fastsett ut frå målt forbruk.
§ 7. Vassmålar
Reglar for installasjon og bruk av vassmålar vert fastsett av kommunen.
Målaren er abonnenten sin eigedom og sjølve målaren blir kosta av abonnenten. Kommunen vil setja krav til type, samt gje føringar for plassering og storleik av målaren, tilpassa forbruket.
Den avgiftspliktige skal halde målaren lett tilgjengeleg for avlesing og kontroll. Vert målaren borte eller skada, skal eigaren omgåande melde dette til Utbygging- og eigedomseininga.
Installasjon av vassmålar skal utførast av installatør godkjent av kommunen.
Utgifter til installasjon eller eventuell flytting og vedlikehald av målaren skal betalast av abonnent.
Dersom eventuelle feilmålte mengder ikkje kan utreknast tilstrekkeleg nøyaktig, skal avgifta justerast for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av den næraste avlesingsperioden før feilen har oppstått, og etter at den er utbetra.
For installasjon og bruk av vassmålar gjeld elles dei tekniske reglane i kommunen (lokale tekniske reglar).
Kommunen kan krevje årsavgifta fastsett etter stipulert forbruk heile året når målaren har vore ute av funksjon av tekniske grunnar.
Kostnader ved installasjon, vedlikehald, drift, avlesing m.m. skal betalast av abonnenten.
§ 8. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baserast på målt eller stipulert/utrekna avløpsmengd (utslepp).
For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avløpsvatnet skil seg ut frå vanleg hushaldningsavløp og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avløpsanlegget i kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa ekstrautgiftene/innsparingane.
Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gir ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra.
§ 9. Mellombels tilknyting
Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som har innlagt vatn, men der bygget/anlegget ikkje er i permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eigar/festar av eigedommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for næringsverksemd, med avrekning i samsvar med den tida tilknytinga er operativ. Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta eigar/festar av eigedommen.
Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring.
Elles gjeld Tekniske og administrative avgjerder i kommunen, jf. I. Generelle føresegner.
§ 10. Tilleggsgebyr
Tilleggsgebyr kan fastsetjast iht. plan- og bygningslova § 116a, dersom abonnenten etter pålegg iht. plan- og bygningslova § 89 ikkje etterkjem kommunen sitt krav om utbetring av eige vass- og/eller avløpsanlegg innan gitt frist.
For at tilhøva raskt skal kunne rettast opp, blir gebyret fakturert snarast mogeleg etter at fristen er gått ut og ev.
fleire gonger inntil kommunen sitt krav er etterkome.
Storleiken på gebyret blir fastsett av kommunen og skal vera i samsvar med kommunen sine kostnader knytt til tilhøvet.
Eigedomar med symjebasseng og som betaler for stipulert forbruk, skal betala eit tilleggsgebyr for vatn og/eller avløp som tilsvarer eit årleg vassforbruk på:
50 m3 for bassengvolum inntil 25 m3 . 100 m3 for bassengvolum inntil 50 m3 . 150 m3 for bassengvolum over 50m 3 . Basseng under 3 m3 er friteke for gebyr.
Føresegnene gjeld både fastmonterte og basseng som kan demonterast. Det blir ikkje tillate bruk av symjebasseng, fonteneanlegg o.l. utan bruk av pumpe for resirkulering.
§ 11. Innbetaling av gebyr
Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra.
Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve (byggeløyve) vert gitt eller når eksisterande bygg vert tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere innbetalt før tilknyting skjer.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert kravd inn på felles faktura og vert fordelt over fire terminar pr. år.
Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr vert fakturert særskilt.
Avlesing av målt vassforbruk vert gjort ein gong i året. Forbruksgebyret vert betalt à konto fordelt over fire terminar basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter.
Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à kontobeløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad.
Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk vert kopla frå kommunen sitt leidningsnett. Ved innvilga søknad om fritak opphøyrer abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er motteke. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting.
Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting skal dekkjast fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå kommunen.
III. Avsluttande føresegner
§ 12. Innkrevjing av gebyr
Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt.
§ 13. Vedtaksmakt
Vedtak etter denne forskrifta vert fatta av einingsleiar for Utbygging- og eigedom.
§ 14. Klage
Avgjersle etter forskrifta som er enkeltvedtak følgjer kap. IV – VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen vert send til den instansen som har fatta vedtaket.
Vedtak om storleiken på gebyra er forskrift og vert vedteke av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova.
§ 15. Iverksetjing
Forskrifta trer i kraft 1. mai 2003.
18. sept. Nr. 1228 2003
Forskrift om utvidet elgjakt, Tolga kommune Hedmark.
Fastsatt av Tolga kommunestyre 18. september 2003 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 16. oktober 2003.
§ 1. Utvidet jakttid på elg
Jakttiden for elg innen Tolga kommune utvides med 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 7.
desember til og med 20. desember.
§ 2. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra og med jaktåret 2003.
18. sept. Nr. 1229 2003
Forskrift om utvidet beverjakt, Tolga kommune Hedmark.
Fastsatt av Tolga kommunestyre 18. september 2003 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 16. oktober 2003.
§ 1. Utvidet jakttid på bever
Jakttiden for bever i Tolga kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai.
§ 2. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra og med jaktåret 2004.
25. sept. Nr. 1230 2003
Forskrift om endring av jakttider for hjort, Krødsherad kommune, Buskerud.
Fastsatt av Krødsherad kommune 25. september 2003 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 16. oktober 2003.
1. Jakttiden for hjort fastsettes slik:
Hjort: Fra 10. september til og med 29. november.
2. Forskriften trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2007. Samtidig oppheves det som angår hjort i Krødsherad kommune i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007.
25. sept. Nr. 1231 2003
Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Nesodden kommune, Akershus.
Fastsatt av Nesodden kommunestyre 25. september 2003 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 9 og forskrift av 30. januar 2003 nr. 466 om utslipp av avløpsvann fra boliger, Nesodden kommune, Akershus. Kunngjort 16. oktober 2003.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften skal sikre at kommunen kan få dekket sine kostnader for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann fra boliger og annen bebyggelse med innlagt vann når utslippet skal tilknyttes mindre avløpsanlegg, dvs. anlegg for inntil 1.000 personenheter (PE).
§ 3. Definisjoner Gebyrpliktig:
– Gebyrpliktig for saksbehandlingsgebyr er den eller de som søker om utslippstillatelse, som får utslippstillatelsen omgjort eller leverer melding etter lokal forskrift.
– Gebyrpliktig for kontrollgebyr er eier av mindre avløpsanlegg.
Avløpsanlegg:
Anlegg for mottak av avløpsvann fra bolig eller annen bebyggelse med innlagt vann.
Mindre avløpsanlegg:
Anlegg beregnet for mottak av avløpsvann som ikke overstiger avløp tilsvarende 1.000 personenheter (PE).
Avløpsvann:
Avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.
Personenhet (PE):
Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn.
§ 4. Saksbehandlingsgebyr
Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved:
– søknad om utslippstillatelse
– endring/omgjøring av utslippstillatelse – melding etter lokal forskrift.
Gebyrene gjelder både ved oppføring av ny bebyggelse og for eksisterende boliger etc. der søknad om utslippstillatelse eller melding etter lokal forskrift kreves.
Nødvendig dokumentasjonsgrunnlag til søknaden/meldingen skal fremskaffes og bekostes av søkeren/melderen.
Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 5. Kontrollgebyr
Alle eiere av avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg kan avkreves kontrollgebyr.
§ 6. Innbetaling av gebyrer
Gebyrpliktig står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når endelig vedtak vedrørende søknad om utslippstillatelse eller melding etter lokal forskrift er fattet, med forfall etter 30 dager. Kontrollgebyr faktureres i etterkant av utført kontroll.
§ 7. Innkreving av gebyrer
Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsloven kapittel 7.
Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr.
§ 8. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av bygningssjefen etter delegert myndighet.
§ 9. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV – VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse vedtas av kommunestyret ved årlig budsjettbehandling.
§ 10. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2004.
25. sept. Nr. 1232 2003
Forskrift om utvida jakt på hjort, Eid kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Eid kommune 25. september 2003 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 16. oktober 2003.
§ 1. Det vert kvart år utvida jakt på hjort i Eid kommune frå og med 16. november til og med 29. november.
10. okt. Nr. 1233 2003
Forskrift om forbud mot virksomhet som kan forurense Glitre som vannforsyningssystem, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier kommuner, Buskerud.
Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 10. oktober 2003 med hjemmel i forskrift av 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) § 4. Kunngjort 16. oktober 2003.
Forskriften omfatter både nåværende nedbørfelt til Glitre og tilleggsfeltet Rotua. For Rotuafeltet kan godkjenningsmyndigheten gi dispensasjon fra forskriften for deler av restriksjonene inntil feltet overføres til Glitre.
§ 1. Nybygging og tilbygg
All ny bygging i vannverkets nedbørfelt er forbudt. Nye bygg til skogsdrift og tilbygg/restaurering av eksisterende bygg, behandlet etter gjeldende lovverk, er tillatt i en avstand på mer enn 100 m fra Glitre og 50 m fra tilløpselvene.
§ 2. Bruksendring
Bruksendring for bebyggelse er ikke tillatt. Dette gjelder også endring fra privathytte til foreningsvirksomhet eller tilsvarende. Bruksendring til overnattings- eller bevertningssteder er ikke tillatt. Unntaket er Svarvestolen som tillates brukt som ubetjent hytte for turistforeningens medlemmer med inntil 8 overnattingsplasser. Hytta skal ikke brukes som serveringssted eller gjennomgå bygningsmessige utvidelser for økt bruk.
§ 3. Innlegging av vann
Det er forbudt å legge inn vann i all bebyggelse i nedbørsfeltet. Kommunen kan gi dispensasjon for enkeltsøknader i forhold til forurensningsloven etter samråd med tilsynsmyndighet og vannverkseier for husvære som ligger mer enn 100 m fra Glitre og 50 m fra tilløpselvene.
§ 4. Hyttetoaletter og avløp fra hyttene
Kjemitoaletter er ikke tillatt. Alle priveter for øvrig i nedbørsfeltet skal utstyres med tette bøtter som skal stå på støpt underlag. Ved tømming skal innholdet enten føres ut av nedbørfeltet, eller graves ned på sted som er godkjent av kommunen i samråd med tilsynsmyndighet. Spillvannsavløp direkte til Glitre eller tilløpene er forbudt. For øvrig skal spillvann håndteres etter tillatelse gitt av kommunale myndigheter i forhold til forurensningsloven (jf. § 3).
§ 5. Avfall og slam
Deponering av slam og avfall er forbudt. Deponering av hygienisert toalettjord fra hyttene tillates etter retningslinjer fastsatt av kommunen i samråd med tilsynsmyndighetene.
§ 6. Beiting
Det innføres ikke restriksjoner på beiting i nedslagsfeltet. Saltsteiner, utsettings- og innsamlingsplasser bør imidlertid legges i rimelig avstand fra selve Glitre.
§ 7. Bomveier
Veier som fører fram til Glitre eller som ligger i nedbørsfeltet, skal ikke trafikkeres med motorkjøretøy av allmennheten. Inntil videre er moped med motorytelse på inntil 50 ccm tillatt. Alle veier inn i nedbørsfeltet skal ha låst bom. Oppsetting og plassering av bommer må skje i samråd med vegeierne.
§ 8. Skogsdrift, veier, masseuttak og grusing
Det legges ingen ytterligere restriksjoner på skogsdrift, veier, masseuttak og grusing i området, utover det som er nedfelt i gjeldene lovverk og som har vært praktisert fram til nå.
§ 9. Motorisert ferdsel på vannene og i nedbørfeltet
All motorisert ferdsel med kjøretøy på isen og med motorbåt på vannene i nedbørfeltet er forbudt. Kommunen kan, i samråd med tilsynsmyndighet og vannverkseier, gi dispensasjon for enkeltsøknader, og sette vilkår for bruk av motorkjøretøy, snøscooter eller motorbåt på vannene i nedbørfeltet og for løypekjøring (ref. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82).
§ 10. Bruk av båt
Det er forbudt å bruke båt, kano og lignende farkoster på Glitre. Organisert kanobruk og tilrettelegging for slik aktivitet i nedbørfeltet for øvrig er forbudt. Tilsynsmyndighet kan i samråd med vannverkseier, gi tillatelse til fast båt på Glitre for grunneier.
§ 11. Fiske
Med tillatelse fra grunneier er fiske tillatt i vann i nedbørfeltet, inkludert Glitre. Tilsynsmyndighet kan innføre fiskeforbud i Glitre hvis råvannskvaliteten av hensyn til drikkevann skulle tilsi dette. Et slik tiltak må i forkant drøftes med Glitrevannverket, fiskeforeningene, kommunene og grunneierne. Fiskekonkurranser er ikke tillatt på Glitre. Fiskekonkurranser på øvrige vatn er tillatt etter retningslinjer gitt av de respektive kommuner i samråd med tilsynsmyndighetene og rettighetshaverne.
§ 12. Fiskekultivering
Med nødvendige tillatelser fra fylkesmannen kan DOFA eller etterfølgende organisasjon foreta stamfiske og utsetting av fisk i nedbørfeltet. Formålet skal kun være å opprettholde fiske og bevare lokale ørretstammer i Finnemarka. Fiskepleie i nedbørfeltet generelt skal for øvrig skje etter driftsplaner, godkjent av rettighetshaverne.
§ 13. Jakt, viltpleie og viltoppsyn
Det innføres ikke spesielle innskrenkninger på jaktutøvelse, viltpleie, viltoppsyn utover gjeldene lover og forskrifter.
§ 14. Bading
Bading er forbudt i Glitre. Badeflåter og tilrettelegging for bading i de andre vannene i nedbørfeltet er forbudt.
§ 15. Telting, leirslaging, stevner og arrangementer
Telting og leirslaging innenfor 100 meter fra Glitre er forbudt. Stevner, konkurranser og liknende arrangementer i nedbørsfeltet, kan ikke avvikles uten godkjenning fra tilsynsmyndighetene
§ 16. Ridning
Organisert ridning og tilrettelegging for slik aktivitet i nedbørfeltet er forbudt.
§ 17. Skilting, inngjerding og liknende
Dersom utviklingen i allmennhetens ferdsel og opphold langs Glitre og vassdragene for øvrig, bedømmes å utgjøre en helsefare av tilsynsmyndighetene, skal Glitrevannverket vurdere tiltak for å hindre slikt opphold ved skilting, gjerding og liknende.
§ 18. Vegetasjonssone
Glitrevannverket skal i samarbeid med grunneierne etterstrebe en mest mulig inntakt vegetasjonssone med variert innslag av bartre, lauvskog, busker og krattsjikt på 100 m rundt Glitre. Hensikten er å dempe eroderende og mulig forurensende avrenning til drikkevannsmagasinet. Opprettholdelse av en slik vegetasjonssone er ikke til hinder for skånsom skjøtsel.
§ 19. Generell informasjon
Glitrevannverket skal sørge for tilfredstillende informasjon i området med tavler, plakater osv. med opplysning om Glitre som drikkevannskilde, samt allmenn ferdsel og adferd i forhold til dette.
§ 20. Vannverkets egen virksomhet
Glitrevannverket kan, når det er nødvendig for drift, vedlikehold og anleggsarbeid på vannverket, midlertidig avvike fra de angitte beskyttelsesrestriksjoner. Prosedyrene for varsling og vurdering av slike avvik fastsettes i samråd med tilsynsmyndighetene.
§ 21. Brudd på forskrift
Overtredelse av forskriften er straffbart, jf. § 20 i forskrift om vannforsyning og drikkevann av 4. desember 2001 nr. 1372.
§ 22. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft fra 10. oktober 2003.
14. okt. Nr. 1234 2003
Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lindesnes kommune, Vest-Agder, Sjøkart nr. 10 og 11, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1411 III og 1410 IV, Vest-Agder.
Fastsatt av Kystdirektoratet 14. oktober 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 16. oktober 2003.
Grensene i sjøen for Lindesnes havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter:
I farvannet:
Punkt nr. UTM-koordinater i Statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 Sone 32
UTM-koordinater i Statens kartverks kartserie M 711, ED 50 Sone 32
Nordverdi Østverdi Nordverdi Østverdi
1. 6434820,599 400999,363 6435027,604 401081,331
2. 6434450,000 400860,000 6434656,999 400941,977
3. 6433290,000 401150,000 6433496,994 401232,000
4. 6432850,000 401560,000 6433056,998 401642,005
5. 6429850,000 397400,000 6430057,101 397481,980
6. 6425711,318 397233,000 6425918,382 397315,078
7. 6425855,933 393644,761 6426062,933 393726,861
8. 6428554,605 382420,000 6428761,519 382501,969
9. 6431800,000 383550,000 6432006,958 383631,899
10. 6434150,000 393860,000 6434356,989 383941,838
11. 6436650,000 386790,000 6436857,033 386871,813
12. 6437120,000 388480,000 6437327,049 388561,820
13. 6437950,000 388820,000 6438157,061 388901,801
14. 6438132,357 390458,684 6438339,434 390540,493
15. 6438756,561 391242,440 6438963,652 391324,237
16. 6440650,000 391900,000 6440857,118 391981,753
17. 6441520,000 391920,000 6441727,128 392001,733
18. 6442400,000 392920,000 6442607,147 393001,716
19. 6443470,000 393110,000 6443677,160 393191,693
20. 6443371,123 393312,681 6443578,284 393394,377
Syd for Melhusfossen, Audneelva
21. 6443950 402180 6444157,065 402261,860
22. 6443945 402200 6444152,065 402281,860 Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje.
Ovenstående grenser gjelder fra 20. oktober 2003.
2. sept. Nr. 1247 2003
Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust-Agder.
Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 2. september 2003 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–
7 og § 4–4. Kunngjort 23. oktober 2003.
I
I forskrift av 15. juni 1999 nr. 823 om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust-Agder, gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
Det er anledning til å innvilge ambulerende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i kommunen. Myndighet til å innvilge ambulerende bevilling delegeres til rådmannen eller den han bemyndiger.
II Endringen trer i kraft straks.
30. sept. Nr. 1248 2003
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nordre Land kommune, Oppland.
Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 30. september 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 23. oktober 2003.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensing og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning i småovner.
§ 2. Virkeområde
Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
a) Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs.
b) Småovner: Forbrenningsovner som ikke har godkjenning fra Statens forurensningstilsyn eller Fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt:
a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeis og kaffebål,
b) Brenning av avfallsvirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta,
d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk om våren og der avstanden mellom boliger er større enn 100 m. Begrensningen på 100 m gjelder ikke hvis annet er avtalt. Slik avtale gjøres i hvert enkelt tilfelle.
e) St. Hansbål.
Brenning skal i alle tilfelle ikke være i strid med lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann eller forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8– 2. For øvrig er all brenning i eller i nærheten av skogsmark forbudt uten brannsjefens tillatelse i tiden 15. april til 15. september.
§ 6. Dispensasjon
Driftsavdelingen i Nordre Land kommune kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.
§ 8. Klage
Vedtak truffet av Driftsavdelingen i medhold av denne forskriften kan påklages til Nordre Land formannskap.
§ 9. Straff
Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar, jf. forurensningsloven § 78.
§ 10. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
1. okt. Nr. 1249 2003
Forskrift om utvida jakttid på elg for storvalda Roan, Fjellgardane og Snarteland/Åsland, Fyresdal kommune, Telemark.
Fastsett av Vilt- og fiskenemnda i Fyresdal kommune 1. oktober 2003 med heimel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april til og med 31. mars 2007 § 3 annet ledd, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 23, § 24 og § 44. Kunngjort 23. oktober 2003.
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med utvida jakt er å take ut dyr som innan ordinær jakttid har sine beiteområde i andre delar av regionen og som etter vintertrekket gjer særleg skade på skogen.
a) Jakttida utvidast med 14 dagar, frå og med 1. desember til og med 14. desember i perioden 2003 – 2005 i storvalda Fjellgardane, Roan og Snarteland/Åsland i Fyresdal kommune.
b) Om særlege tilhøve tilseier det kan det årlege tidspunktet for utvida jakttid endrast til ein annan 14-dagars periode i tidsrommet 1. november til 23. desember etter vedtak i Vilt- og fiskenemnda. Slik endring skal offentleggjerast minimum 14 dagar i forkant av perioden, seinast 30. oktober.
§ 2. Definisjonar
I denne forskrift brukar ein følgjande omgrep:
Storvald: Eit jaktområde med eit eller fleire jaktvald som har ei bindande og tidsavgrensa avtale med kommunen i høve til viltforvaltning og viltuttak.
§ 3. Ansvar og rettar
Utvida jakttid skal ikkje være til hinder for småviltjakt, friluftsliv eller anna bruk av utmarka.
§ 4. Avgrensing i tid
Forskrift gjeld for perioden 2003 til og med 2005.
§ 5. Ikraftsetting
Denne forskrift trer i kraft så snart ho er vedtatt.
§ 6. Handheving
Forskrifta handhevast av viltforvaltninga i Fyresdal kommune.
15. okt. Nr. 1250 2003
Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa kommune, Troms.
Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 15. oktober 2003 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 23. oktober 2003.
§ 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet:
Gahperus – Somájávri
Fra Gahperus gjennom Gahperusvaggi, via Geatkkutluoppal og Coalbmevaggi til ca. 1 km fra Somashytta videre til østbredden av Somájávri. Sidesløyfe fra Aittasjavri via Skorajavri, Geatkkutjávri til Geatkkutluoppal.
Sammenbindingsløype Geatkkuluoppal – kommunegrense Gáivuotna-Kåfjord
Løypa starter fra Geatkkuluoppal og går sørvestover forbi Loamijávri og Bajimus Ahkkejávri til Ahkkejohka ved kommunegrensen og går videre til Gussagorra.
Sammenbindingsløypa er åpen kun når begge kommuner Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa, har merket løypa på sin side av kommunegrensa.
Oksfjord – Kautokeino
Fra grustak ved E6, kryss kommunal vei til Nyheim, over Kjølen til Lavollen over Oksfjordvatnet til Holmen, opp Rahpesjohka/Rappesbakken på egnet plass, gjennom Bjørnskarddalen med passering Bjørnskardet bak hammer i sør der det er trangest ved utgangen av skaret, gjennom Litlelvdalen forbi Lankajávri og Doaresjavri og over Cahppeslahku. Krysser Sieidivaggi og fortsetter i retning mot sørenden av Gaskajávri nord for Gurrorrassa. Videre østover sør for Beahcegealhaldi forbi vuolit Juovvavaggejávri og sørenden av Luosmelahkujávri til reingjerdet.
Sidesløyfe langs bredden rundt Doaresjávri. Sideløype fra sørenden av Luosmelahkujávri over Luosmejávri videre over Mollesjávri til nordenden av Mollesjávri. Tilknytning til løype i Kvænangen kommune.
Videre sørover langs reingjerdet forbi Vilbælesjávri, med sidestikk østover til østenden av vannet, Sorbejávri, Cuollujávri, med sidestikk øst/vest til enden av vannet, bajit Oaggonjávri, vuolit Oaggonjávri over fylkesgrensen mot Finnmark mellom davit Lievlamas og lulit Lievlamas inn på løypa til Kautokeino. Sidesløyfe til vestbredden av Gozzesjávri og videre i sørlig retning over Sidosoaivi til sørvestre bukt på Guresjávri/Sivravatnet. Herfra langs sørbredden av Guresjávri/Sivravatnet og korteste vei inn på hovedløypa.
Røyelen – Riehppejávri – Løype Oksfjord-Kautokeino (Røyelløypa)
Fra parkeringsplass på Rundhaug langs skogsbilvei på sørsiden av Røyelelva. Krysser Røyelelva og fortsetter videre gjennom Røyeldalen over Riehppejávri til sammenbinding med løype Oksfjord-Kautokeino. Sidegrein til rasteplass ved Favrresorda. Avstikker fra gjeldende løype i skoggrensen til egnet punkt i Favrresvarri inn til 800 m fra gjeldende løype.
Røyelløypa – Ragasjávri
Avstikker fra Røyelløypa ved Ragasjokka til Ragasjávri Svartfoss bru – Løype Oksfjord-Kautokeino
Fra Svartfoss bru langs sørøstsida av Svartfossfjellet sør for linkstasjon, videre tilknytning til løype Oksfjord- Kautokeino sør for Cahppeslahku.
Sammenbinding Svartfoss bru – Gahperus
Fra Svartfoss bru nordvestover langs skogsbilvei på østsiden av Reisaelva. Krysser Reisaelva ved utløpet av Gahperuselva og knyttes til løype Gahperus-Somajávri.
Sappen til løype Svartfoss/Gahperus
Fra Sappen handel til Reisaelva langs gjerde mellom eiendommene 30/5 og 30/15. Følger vestsiden av Reisaelva til sør for innløpet fra Cavcassjohka. Følger elva til kraftlinje og videre langs skogsbilvei til Svartfoss/Gahperusløypa.
Rotsundelv – Gievdnejávri
Fra skytebanen opp eksisterende traktorvei og i østsørøstlig retning forbi høyde 452. Avstand til Sihkajávri skal være minst en kilometer. Videre i sørlig retning til nordbredden av Gievdnejávri. Sidegrein langs traktorvei forbi Rautasvatnet med endepunkt 100 meter før hytter ved Sihkajávris sørvestre bredd.
§ 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt de er merket og bekjentgjort åpnet til og med 4. mai. Kommunen bekjentgjør åpning av løypene. Løypa Gahperus til Somasjávri og sammenbindingsløypa til Kåfjord stenges 1. mai.
§ 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av Fylkesmannen.
§ 4. Kryssing av reingjerde skal fortrinnsvis foregå ved eksisterende åpninger/porter i gjerdet. Reindriften kan stenge løypen Gahperus – (Kåfjord kommune) – Somasjávri hvis ferdselen fører til ulemper for driften.
§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 1. februar 2000 nr. 1708 om snøscooterløyper, Nordreisa kommune, Troms og forskrift av 13. mars 2001 nr. 261 om snøscooterløyper mellom Gáivutna-Kåfjord kommune og Nordreisa kommune, Troms.
15. okt. Nr. 1251 2003
Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2003, Brønnøy kommune, Nordland.
Fastsatt av Brønnøy kommune ved Driftsstyre II 15. oktober 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 11.
februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3.
Kunngjort 23. oktober 2003.
I
Jakttiden for elg utvides med 14 dager i perioden 1. – 14. november 2003.
II Jakttidsutvidelsen gjelder for hele kommunen.
III Forskriften trer i kraft straks.
24. okt. Nr. 1263 2003
Forskrift om endring i forskrift om Jotunheimen nasjonalpark Lom, Vågå og Vang kommunar, Oppland, Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane.
Fastsett ved kgl.res. 24. oktober 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. oktober 2003.
I
I forskrift av 5. desember 1980 nr. 1 om Jotunheimen nasjonalpark i Lom, Vågå, Vang kommunar, Oppland fylke, Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane fylke, blir det gjort slik endring:
Kap. IV punkt 6.1 skal lyde:
Bruk av nasjonalparken i samband med større treningsopplegg, øvingar, jaktprøvar m.m. kan berre skje etter godkjenning frå forvaltningsstyremakta.
II Endringa trer i kraft straks.
24. okt. Nr. 1264 2003
Forskrift om endring i forskrift om vern for Reisa nasjonalpark/Ràisa àlbmotlas meahcci, Nordreisa kommune, Troms.
Fastsatt ved kgl.res. 24. oktober 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. oktober 2003.
I
I forskrift av 28. november 1986 nr. 2112 om vern for Reisa nasjonalpark/Ràisa àlbmotlas meahcci, Nordreisa kommune, Troms, gjøres følgende endring:
Kap. IV punkt 6.1 annet ledd første punktum skal lyde:
Idrettsarrangement er forbudt.
II Endringen trer i kraft straks.
24. okt. Nr. 1265 2003
Forskrift om endring i forskrift om vern av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark, Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland.
Fastsatt ved kgl.res. 24. oktober 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. oktober 2003.
I
I forskrift av 8. september 1989 nr. 893 om vern av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark, Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, gjøres følgende endring:
Kap. IV punkt 6.1 første ledd siste setning skal lyde:
Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen større organisert virksomhet er ikke tillatt.
II Endringen trer i kraft straks.
24. okt. Nr. 1266 2003
Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 1, vern av Rondane Nasjonalpark, Dovre, Sel, Nord- Fron, Sør-Fron, Ringebu, Folldal og Stor-Elvdal kommuner, Oppland og Hedmark.
Fastsatt ved kgl.res. 24. oktober 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. oktober 2003.
§ 1. Avgrensning
Nasjonalparken berører følgende statsallmenninger: Dovrefjell statsallmenning, Grimsdalen statsallmenning, Sel og Nordre Kolloen statsallmenning, Vulufjellet statsallmenning, Ringebu Østfjell statsallmenning, Folldal statsallmenning og Setningen og Atnedal statsallmenning.
Foruten statsallmenning berører nasjonalparken følgende gnr./bnr.:
Dovre kommune: 62/1, 62/2, 86/1.
Sel kommune: 221/1, 221/7, 221/11, 238/2, 240/1, 242/1, 242/2, 245/1, 245/2, 245/16, 245/34, 245/35, 245/36, 246/2, 254/1, 256/1, 256/2, 257/1, 257/2, 257/3, 260/1, 261/1, 261/2, 261/3, 261/7, 261/8, 261/9, 261/11, 261/12, 261/16, 261/20, 268/1, 269/2, 270/1, 271/1, 272/1, 272/2, 272/9, 273/21, 275/2, 276/3, 279/3, 329/1.
Nord-Fron kommune: 272/1, 273/6, 274/1, 275/1, 276/1, 277/1, 277/4, 278/1, 278/6, 279/1, 279/3, 280/1, 280/3, 281/1, 282/1, 282/2, 283/1, 283/6, 285/14, 286/1, 286/183, 287/1, 290/1, 292/2, 293/1, 293/2, 294/1, 295/3, 296/3, 297/1, 297/5, 307/1, 309/2, 326/11, 327/1, 328/1, 328/10, 329/1, 329/7, 330/1, 330/2, 330/6, 331/15, 333/1, 333/9, 336/1, 337/1, 337/6, 338/5, 339/1, 341/1, 342/4, 343/14, 344/5, 344/6, 345/1, 345/12, 347/1, 350/1, 352/1, 352/4, 353/1, 357/1, 358/6, 362/12, 368/1, 371/3, 373/1, 377/1, 383/3, 385/1, 388/1.
Sør-Fron kommune: 1/1, 1/2, 14/1, 20/1, 21/1, 22/1, 23/1, 24/1, 25/8, 25/19, 26/1, 27/1, 28/1, 29/1, 29/1, 30/1, 31/1, 32/1, 33/1, 33/1, 34/1, 35/1, 37/1, 38/1, 39/1, 40/1, 40/1, 58/1, 59/1, 61/4, 62/1, 66/3, 66/8, 69/4, 177/1, 177/2, 177/2, 410/1.
Ringebu kommune: 194/1.
Folldal kommune: 169/13, 172/1, 172/2, 172/3, 175/1, 175/3, 175/5, 230/1.
Stor-Elvdal kommune: 37/1, 38/1, 38/2, 72/1, 78/4.
Nasjonalparken dekker et areal på 963,5 km2 . Grensene for nasjonalparken framgår av kart i målestokk 1:100.000, datert Miljøverndepartementet oktober 2003.
Kartet og verneforskriften oppbevares i Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Folldal og Stor-Elvdal kommuner, hos Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i terrenget og knekkpunktene skal koordinatfestes.
§ 2. Formål
Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å:
– ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, – ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, – ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,
– sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog,
– bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, – ta vare på verdifulle kulturminner.
Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
§ 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet
1.1. Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper, plassering av campingvogner og bobiler o.l.
Kulturminner skal beskyttes mot skade. Opplistingen er ikke uttømmende.
1.2. Bestemmelsene i 1.1 er ikke til hinder for:
a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre innretninger. Vedlikehold av bygninger skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Vedlikehold omfatter ikke ombygginger eller utvidelser av bygninger.
b) Vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer og skilt i henhold til forvaltningsplanen.
c) Tradisjonell drift av eksisterende turisthytter eller utleie av private hytter og stølshus.
1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
a) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade.
b) Ombygging og utvidelse av bygninger.
c) Bygging av bruer eller klopper.
d) Anlegg av sanketrøer o.l.
e) Oppsetting av skilt og merking av stier i henhold til forvaltningsplanen.
2. Plantelivet
2.1. All vegetasjon, herunder døde trær og busker, skal vernes mot skade og ødeleggelse av enhver art. Planting, såing, gjødsling og innføring av nye plantearter er forbudt.
2.2. Bestemmelsene i 2.1 er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning.
c) Plukking av bær og matsopp.
d) Plukking av vanlige planter til eget bruk.
e) Bruk av kvist til snarefangst.
2.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til uttak av trevirke til brensel for hytter og setre som ligger i nasjonalparken eller for setre som ligger inntil nasjonalparkgrensen.
2.4. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet.
3. Dyrelivet
3.1. Dyrelivet, herunder hi, rier, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. Jakt og fangst er tillatt etter viltlovens bestemmelser.
3.2. Fiske er tillatt i samsvar med lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Nye fiskearter eller næringsdyr for fisk må ikke innføres. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere.
3.3. Kalking av vann og på land er forbudt.
4. Kulturminner
4.1. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes.
4.2. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering, istandsetting og skjøtsel av kulturminner.
5. Ferdsel
5.1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
5.2. Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger.
Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Det vises forøvrig til forvaltningsplanen.
5.3. Sykling, organisert kjøring med hundespann og organisert bruk av hest er bare tillatt på veger, traseer eller i områder som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten gjennom forvaltningsplanen. Bruk av hest til gjeting og kløving er tillatt.
5.4. Innenfor nærmere avgrensede deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet.
5.5. Hunder må ikke slippes løs i tiden 1. mars – 20. august.
5.6. Av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av løyper og stier.
5.7. Telting utover én uke på samme sted krever særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlige vandretelt.
Bestemmelsene i punkt 5 gjelder ikke i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
6. Motorferdsel
6.1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, er forbudt.
6.2. Bestemmelsene i 6.1. er ikke til hinder for:
a) Motorisert ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Øvelseskjøring for nevnte formål må ha særskilt tillatelse.
b) Nødvendig uttransport av sjuke/skadde bufe når det er gitt melding til forvaltningsmyndigheten.
c) Kjøring vinterstid med beltekjøretøy langs skiløypa mellom Smukksjøsæter og Høvringen i forbindelse med transport til Smukksjøsæter i henhold til forvaltningsplanen.
6.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
a) Øvelseskjøring på vinterføre til formål nevnt i pkt. 6.2 a.
b) Preparering av skiløyper i enkelte randsoner av nasjonalparken i henhold til forvaltningsplanen.
c) Nødvendig transport av brensel, materialer mv. til buer og hytter på snødekt mark langs etablerte traseer eller ved lufttransport.
d) Utkjøring av saltsteiner på snødekt mark.
e) Flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger.
f) Uttransport av felt elg med beltegående elgtrekk.
g) Motorisert ferdsel sommerstid på eksisterende traseer til Rondvassbu og Peer Gynt-hytta i forbindelse med drift av turisthyttene.
h) Motorisert ferdsel med båt på Rondvatnet.
7. Forurensning
7.1. Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt.
7.2. Bruk av motor på isbor, modellfly, modellbåt o.l. er forbudt.
§ 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet.
§ 5. Forvaltningsplan
Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv.
Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 6. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken.
§ 7. Rådgivende utvalg
Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken.
§ 8. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
24. okt. Nr. 1267 2003
Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 2, vern av Dovre nasjonalpark, Dovre og Folldal kommuner, Oppland og Hedmark.
Fastsatt ved kgl.res. 24. oktober 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. oktober 2003.
§ 1. Avgrensning
Nasjonalparken berører følgende statsallmenninger: Dovrefjell statsallmenning, Grimsdalen statsallmenning, Folldal statsallmenning.
Foruten statsallmenningene berører nasjonalparken følgende gnr./bnr.:
Dovre kommune: 2/3, 19/1, 28/4, 29/9, 31/1, 31/2, 31/3, 34/1, 35/4, 37/7, 39/1, 85/1, 86/1, 87/1, Einbuggdalen grunneierlag, Dombåsfeltet grunneierlag og Gråsida grunneierlag.
Folldal kommune: 230/1.
Nasjonalparken dekker et areal på 289,1 km2 . Grensene for nasjonalparken framgår av kart i målestokk 1:100.000, datert Miljøverndepartementet oktober 2003.
Kartet og verneforskriften oppbevares i Dovre og Folldal kommuner, hos Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i terrenget og knekkpunktene skal koordinatfestes.
§ 2. Formål
Hovedformålet med opprettelsen av Dovre nasjonalpark er å:
– ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, – ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, – ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,
– bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, – ta vare på verdifulle kulturminner.
Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
§ 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet
1.1. Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper, plassering av campingvogner og bobiler o.l.
Kulturminner skal beskyttes mot skade. Opplistingen er ikke uttømmende.
1.2. Bestemmelsene i 1.1 er ikke til hinder for:
a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre innretninger. Vedlikehold av bygninger skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Vedlikehold omfatter ikke ombygginger eller utvidelser av bygninger.
b) Vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer og skilt i henhold til forvaltningsplanen.
c) Utleie av private hytter og buer.
1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
a) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade.
b) Ombygging og utvidelse av bygninger.
c) Bygging av bruer eller klopper.
d) Anlegg av sanketrøer o.l.
e) Oppsetting av skilt og merking av stier i henhold til forvaltningsplanen.
2. Plantelivet
2.1. All vegetasjon, herunder døde trær og busker, skal vernes mot skade og ødeleggelse av enhver art. Planting, såing, gjødsling og innføring av nye plantearter er forbudt.
2.2. Bestemmelsene i 2.1 er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning.
c) Plukking av bær og matsopp.
d) Plukking av vanlige planter til eget bruk.
e) Bruk av kvist til snarefangst.
2.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til uttak av trevirke til brensel for hytter som ligger i nasjonalparken eller for setre som ligger inntil nasjonalparkgrensen.
2.4. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet.
3. Dyrelivet
3.1. Dyrelivet, herunder hi, rier, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. Jakt og fangst er tillatt etter viltlovens bestemmelser.
3.2. Fiske er tillatt i samsvar med lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Nye fiskearter eller næringsdyr for fisk må ikke innføres. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere.
3.3. Kalking av vann og på land er forbudt.
4. Kulturminner
4.1. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes.
4.2. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering, istandsetting og skjøtsel av kulturminner.
5. Ferdsel
5.1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
5.2. Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger.
Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Det vises forøvrig til forvaltningsplanen.
5.3. Sykling, organisert kjøring med hundespann og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier, traseer eller i områder som er særskilt utpekt i forvaltningsplanen. Bruk av hest til gjeting og kløving er tillatt.
5.4. Innenfor nærmere avgrensede deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet.
5.5. Hunder må ikke slippes løs i tiden 1. mars – 20. august.
5.6. Av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av løyper og stier.
5.7. Telting ut over en uke på samme sted krever særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlige vandretelt.
Bestemmelsene i punkt 5 gjelder ikke i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
6. Motorferdsel
6.1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, er forbudt.
6.2. Bestemmelsene i 6.1 er ikke til hinder for:
a) Motorisert ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Øvelseskjøring for nevnte formål må ha særskilt tillatelse.
b) Nødvendig uttransport av sjuke/skadde bufe når det er gitt melding til forvaltningsmyndigheten.
6.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
a) Øvelseskjøring på vinterføre til formål nevnt i pkt. 6.2 a.
b) Bruk av motorkjøretøyer på vinterføre i forbindelse med øvelser i regi av Heimevernskolen på Dombås i fjellområdet mellom Dovrefjell og Grimsdalen i henhold til forvaltningsplanen.
c) Nødvendig transport av brensel, materialer m.v. til buer og hytter på snødekt mark langs etablerte traseer eller ved lufttransport.
d) Utkjøring av saltsteiner på snødekt mark.
e) Flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger.
f) Uttransport av felt elg med beltegående elgtrekk.
7. Forurensning
7.1. Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt.
7.2. Bruk av motor på isbor, modellfly, modellbåt o.l. er forbudt.
§ 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet.
§ 5. Forvaltningsplan
Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv.
Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 6. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken.
§ 7. Rådgivende utvalg
Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken.
§ 8. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
24. okt. Nr. 1268 2003
Forskrift om verneplan for Rondane, vedlegg 3, vern av Grimsdalen landskapsvernområde, Dovre og Folldal kommuner, Oppland og Hedmark.
Fastsatt ved kgl.res. 24. oktober 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, § 6, jf. § 14 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. oktober 2003.
§ 1. Avgrensning
Foruten Grimsdalen og Folldal statsallmenninger berører landskapsvernområdet følgende gnr./bnr.:
Dovre kommune: 37/2, 40/2, 42/5, 42/6, 44/1, 45/1, 45/3, 45/4, 47/1, 47/2, 47/12, 48/1, 48/2, 48/3, 48/4, 50/2, 50/3, 50/8, 51/1, 51/3, 52/1, 52/2, 52/5, 54/1, 54/2, 54/10, 55/1, 55/2, 56/1, 57/1, 57/3, 57/4, 58/1, 58/2, 60/1, 60/2, 60/4, 61/3, 61/461/7, 61/8, 62/1, 63/2, 69/2, 69/3, 73/7, 86/1, 96/1.
Folldal kommune: 230/1.
Landskapsvernområdet dekker et areal på 122,5 km2 . Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:100.000, datert Miljøverndepartementet oktober 2003.
Kartet og verneforskriften oppbevares i Dovre og Folldal kommuner, hos Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka og knekkpunktene skal koordinatfestes.
§ 2. Formål
Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å:
– ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart,
– ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv,
– sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, – ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.
Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
§ 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet
1.1. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter.
Med de unntak som følger av forskriftens punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig.
1.2. Bestemmelsene i 1.1 er ikke til hinder for:
a) Drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med verneformålet.
b) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder o.l. Alt vedlikeholdsarbeid på bygninger skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk med hensyn til utforming og materialbruk. Arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygningen. Eksisterende veger og andre anlegg kan vedlikeholdes slik at dagens standard opprettholdes.
c) Vedlikehold av merka stier, løyper, bruer og skilt som i henhold til forvaltningsplanen kan opprettholdes.
1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
a) Uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen.
b) Hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen.
c) Oppføring av nødvendige nye bygninger til jordbruks- og seterformål.
d) Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplan.
e) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade.
f) Gjenopptakelse av jordbruksdrift eller seterdrift på nedlagte setervoller.
