NOU Norges offentlige utredninger 2005: 8
Likeverd og tilgjengelighet
Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle.
Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. november 2002.
Avgitt til Justis- og politidepartementet 18. mai 2005.
Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning
Oslo 2005
Lobo Media AS
Til Justis- og politidepartementet
Lovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. november 2002 for å utarbeide forslag til en ny lov eller forslag til endringer i eksisterende lovgivning eller begge deler som kan styrke det rettslige vernet mot dis- kriminering av funksjonshemmede.
Utvalget legger med dette frem sin utredning med forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskri- minerings- og tilgjengelighetsloven) og forslag til enkelte andre lov- endringer. Formålet med lovforslagene er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjons- evne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Forslagene har også til formål å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.
Utredningen er stort sett enstemmig, men det foreligger enkelte dis- senser i utvalgets lovforslag.
Oslo, den 18. mai 2005
Aslak Syse leder
Gunnar Buvik Guro Fjellanger Atle Larsen
Susanne Moshuus Hedda Remen Sissel Stenberg
Elisabeth Lea Strøm Jan Tøssebro
Marianne Jenum Hotvedt
Oversikt over innhold
Utkast til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av
nedsatt funksjonsevne foreslåtte endringer ... 65
... 65
65 66 (diskriminerings- og tilgjenge- 5.1 Innledning lighetsloven) og endringer i 5.2 Grunnloven og menneskerettsloven andre lover ... 15 5.3 Strafferettslig vern ... 5 Andre diskrimineringsfelt. Kort om gjeldende rett og 5.4 Sivilrettslig vern ... 68
1 Sammendrag ... 21
1.1 Oversikt ... 21 6 Internasjonalt vern mot 1.2 Innledende kapitler ... 21 diskriminering ... 77
1.3 Norsk gjeldende rett ... 22 6.1 Innledning ... 77
1.4 Internasjonal og utenlandsk rett ... 24 6.2 Rettsstillingen til mennesker med 1.5 Utvalgets vurderinger og forslag ... 26 nedsatt funksjonsevne – skiftet i 1.6 Konsekvensvurderinger og perspektiv ... 77
merknader til lovforslagene ... 30 6.3 FN-systemet – internasjonalt vern . 78 6.4 Europarådet – regionalt vern ... 85
2 Utvalgets arbeid ... 31
2.1 Oppnevning og sammensetning av 7 Vern mot diskriminering i EU ... 90
utvalget ... 31 7.1 Innledning ... 90
2.2 Utvalgets mandat ... 31 7.2 Kort om EU og EØS ... 90
2.3 Bakgrunn og avgrensning av 7.3 Utviklingen av ikke- utvalgets arbeid ... 32 diskrimineringsprinsippet ... 91
2.4 Møter og arbeidsform i utvalget ... 33 7.4 Likebehandling i arbeidslivet ... 93
7.5 Likebehandling uavhengig av 3 Utvalgets verdigrunnlag og begrepsforståelse ... 35 7.6 Tilgjengelighetskrav ... etnisk opprinnelse ... 9696 3.1 Innledning ... 35 7.7 Offentlige anskaffelser ... 99
3.2 Likeverd ... 35 7.8 EUs øvrige arbeid for mennesker 3.3 Nedsatt funksjonsevne, med nedsatt funksjonsevne ... 99
funksjonsnedsettelse og funksjonshemming ... 36 8 Utenlandsk rett ... 101
3.4 Diskriminering og forskjells- 8.1 Innledning ... 101
behandling ... 39 8.2 Noen globale trekk i 3.5 Tilgjengelighet, tilrettelegging og diskrimineringsbeskyttelsen ... 101
universell utforming ... 40 8.3 Sverige ... 103
3.6 Enkelte utgangspunkter for den 8.4 Finland ... 106
videre utredningen ... 41 8.5 Irland ... 108
8.6 Storbritannia ... 110
4 Gjeldende rett i hovedtrekk ... 43 8.7 USA ... 113
4.1 Innledning ... 43 8.8 Canada ... 118
4.2 Grunnloven ... 43 8.9 Australia ... 121
4.3 Menneskerettsloven ... 44 8.10 Oppsummering ... 126
4.4 Strafferettslig lovgivning ... 46
4.5 Sivilrettslig lovgivning ... 47 9 Valg av tilnærming og lovgiv- 4.6 Individuelle rettigheter etter ningstype – utvalgets generelle velferdslovgivningen ... 51 vurderinger ... 130
4.7 Tilgjengelighetslovgivning ... 56 9.1 Innledning ... 130
4.8 Forslag til lov om råd eller representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner ... 64
9.2 Behovet for rettslig beskyttelse av likeverdet og diskrimineringslov- givning som virkemiddel ... 130
diskrimineringsvern ... 138 loven ... 228
9.5 Supplerende lovgivning ... 141
9.6 Ratifikasjon av tilleggsprotokoll 12 Økonomiske og administrative nr. 12 til Den europeiske konsekvenser ... 229
menneskerettskonvensjon ... 149 12.1 Innledning ... 229
9.7 Andre rettslige og ikke-rettslige 12.2 Uendret ressursbruk ... 229
virkemidler som kan bidra til 12.3 Kostnader og nytte ved utvalgets bedret tilgjengelighet ... 151 forslag ... 229
12.4 Håndhevingen ... 231
10 Lov om forbud mot diskrimine- 12.5 Kostnader ved regler om tilrette- ring på grunnlag av nedsatt legging ... 233
funksjonsevne (diskriminerings- 12.6 Kostnader ved endringer i og tilgjengelighetsloven) ... 156 sosialtjenesteloven ... 237
10.1 Utvalgets utgangspunkt og presentasjon av den videre fremstil- 13 Merknader til de enkelte lingen ... 156 bestemmelsene ... 242
10.2 Lovens formål ... 157 13.1 Merknader til de enkelte bestem- 10.3 Lovens virkeområde ... 158 melsene i lov om forbud mot diskri- 10.4 Diskrimineringsgrunnlaget ... 160 minering på grunnlag av nedsatt 10.5 Diskrimineringsforbudet ... 167 funksjonsevne (diskriminerings- og 10.6 Forbudet mot trakassering ... 174 tilgjengelighetsloven) ... 242
10.7 Forbudet mot instruks ... 176 13.2 Merknader til andre lov- 10.8 Forbudet mot gjengjeldelse ... 178 endringer ... 266
10.9 Forbudet mot medvirkning ... 178
10.10 Positiv særbehandling ... 179 Litteraturliste ... 272
10.11 10.12 10.13 10.14 10.15 10.16 10.17 11 11.1 11.2 11.3 Aktivitetsplikt ... 181
Plikt til tilrettelegging ... 183
Bevisbyrde ... 204
Opplysningsplikt i ansettelsessaker 206 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig ... 207
Sanksjoner ... 208
Håndheving ... 218
Andre lovendringer ... 223
Innledning ... 223
Endringer i sosialtjenesteloven ... 223
Endringer i plan- og bygningsloven 225 Vedlegg 1 Universell utforming – Fra ideal til rettsnorm ... 275
2 Kostnader ved å sikre universell 3 4 utforming i Norge ... 353
English Summary ... 363
Draft statute – Act relating to prohibition against discrimination on the basis of disability (Discrimination and Accessibility Act) and amendments to other Acts ... 374
Detaljert innhold
Utkast til lov om forbud mot 4.5.2.5 Håndheving ... 50
andre lover ... 15 4.6.1 Innledning ... 51
(diskriminerings- og tilgjenge- lighetsloven) og endringer i 4.6 Individuelle rettigheter etter velferdslovgivningen ... 51
diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne 4.5.3 Forvaltningsrettslige prinsipper som verner mot diskriminering ... 50
4.6.2 Offentlige ytelser – rettskrav og 1 Sammendrag ... 21 minstestandard ... 52
1.1 Oversikt ... 21 4.6.3 Folketrygdloven ... 52
1.2 Innledende kapitler ... 21 4.6.4 Pasientrettighetsloven ... 53
1.3 Norsk gjeldende rett ... 22 4.6.5 Kommunehelsetjenesteloven ... 54
1.4 Internasjonal og utenlandsk rett ... 24 4.6.6 Sosialtjenesteloven ... 54
1.5 Utvalgets vurderinger og forslag ... 26 4.6.7 Opplæringsloven ... 55
1.6 Konsekvensvurderinger og 4.7 Tilgjengelighetslovgivning ... 56
merknader til lovforslagene ... 30 4.7.1 Innledning ... 56
4.7.2 Tilgjengelighet som relevant 2 Utvalgets arbeid ... 31 hensyn ... 57
2.1 Oppnevning og sammensetning av 4.7.3 Bygg, anlegg og uteområder ... 58
utvalget ... 31 4.7.3.1 Innledning ... 58
2.2 Utvalgets mandat ... 31 4.7.3.2 Generelt om plan- og bygnings- 2.3 Bakgrunn og avgrensning av lovgivningen ... 58
utvalgets arbeid ... 32 4.7.3.3 Skole- og utdanningsbygg ... 60
2.4 Møter og arbeidsform i utvalget ... 33 4.7.3.4 Arbeidsplasser ... 61
4.7.4 Ferdsel og transport ... 62
3 Utvalgets verdigrunnlag og 4.7.5 Elektronisk kommunikasjon ... 62
begrepsforståelse ... 35 4.7.6 Politisk deltakelse og valg ... 62
3.1 Innledning ... 35 4.7.7 Røykeforbud på offentlige steder ... 63
3.2 Likeverd ... 35 4.8 Forslag til lov om råd eller 3.3 Nedsatt funksjonsevne, representasjonsordning i funksjonsnedsettelse og kommuner og fylkeskommuner ... 64
funksjonshemming ... 36
3.4 Diskriminering og forskjells- 5 Andre diskrimineringsfelt. behandling ... 39 Kort om gjeldende rett og 3.5 Tilgjengelighet, tilrettelegging og foreslåtte endringer ... 65
universell utforming ... 40 5.1 Innledning ... 65
3.6 Enkelte utgangspunkter for den 5.2 Grunnloven og menneskerettsloven 65 videre utredningen ... 41 5.3 Strafferettslig vern ... 66
5.3.1 Innledning ... 66
4 Gjeldende rett i hovedtrekk ... 43 5.3.2 Straffeloven § 135 a ... 66
4.1 Innledning ... 43 5.3.3 Straffeloven § 349 a ... 67
4.2 Grunnloven ... 43 5.3.4 Andre relevante straffebestem- 4.3 Menneskerettsloven ... 44 melser ... 67
4.4 Strafferettslig lovgivning ... 46 5.4 Sivilrettslig vern ... 68
4.5 Sivilrettslig lovgivning ... 47 5.4.1 Innledning ... 68
4.5.1 Innledning ... 47 5.4.2 Likestillingsloven ... 68
4.5.2 Arbeidsmiljøloven ... 47 5.4.3 Forslaget til lov om forbud mot 4.5.2.1 Innledning ... 47 diskriminering på grunn av 4.5.2.2 Forbudet mot diskriminering ... 48 etnisitet, religion mv. (diskrimine- 4.5.2.3 Bevisbyrde, opplysningsplikt og ringsloven) ... 69
sanksjoner ... 49 5.4.4 Arbeidsmiljøloven ... 72
4.5.2.4 Plikt til tilrettelegging ... 49 5.4.5 Boliglovgivningen ... 73
tilrettelegging ... 95
6 Internasjonalt vern mot 7.4.6 Andre plikter etter direktivet ... 95
diskriminering ... 77 7.4.7 Håndheving og bevisbyrde ... 96
6.1 Innledning ... 77 7.5 Likebehandling uavhengig av 6.2 Rettsstillingen til mennesker med etnisk opprinnelse 96 nedsatt funksjonsevne – skiftet i 7.6 Tilgjengelighetskrav ... 96
perspektiv ... 77 7.6.1 Innledning ... 96
6.3 FN-systemet – internasjonalt vern . 78 7.6.2 Vegtransport ... 96
6.3.1 Historikk ... 78 7.6.3 Sjøtransport ... 97
6.3.2 FNs standardregler ... 78 7.6.4 Jernbanetransport ... 97
6.3.3 FNs øvrige arbeid for mennesker 7.6.5 Luftfart ... 98
med nedsatt funksjonsevne ... 79 7.7 Offentlige anskaffelser ... 99
6.3.3.1 Innledning ... 79 7.8 EUs øvrige arbeid for mennesker 6.3.3.2 Verdenskonferanser ... 80 med nedsatt funksjonsevne ... 99
6.3.3.3 Menneskerettighetskommisjonen . 80 6.3.3.4 Ekspertseminarer ... 80 8 Utenlandsk rett ... 101
6.3.4 FNs arbeid med en konvensjon for 8.1 Innledning ... 101
i 101 like rettigheter for mennesker med 8.2 Noen globale trekk nedsatt funksjonsevne ... 80 diskrimineringsbeskyttelsen ... 6.3.5 FNs konvensjon om sivile og 8.3 Sverige ... 103
politiske rettigheter ... 81 8.3.1 Innledning ... 103
6.3.5.1 Innledning ... 81 8.3.2 Grunnloven ... 103
6.3.5.2 Artikkel 2 og rettigheter med særlig 8.3.3 Strafferettslig vern mot aktualitet for mennesker med diskriminering ... 103
nedsatt funksjonsevne ... 81 8.3.4 Sivilrettslig vern mot 6.3.5.3 Artikkel 26 ... 82 diskriminering ... 103
6.3.5.4 Individuell klageadgang ... 83 8.3.5 Annen relevant lovgivning ... 105
6.3.6 FNs konvensjon om økonomiske, 8.3.6 Handikappombudsmannen ... 105
sosiale og kulturelle rettigheter ... 83 8.4 Finland ... 106
6.3.7 Andre relevante FN-konvensjoner 84 8.4.1 Innledning ... 106
6.4 Europarådet – regionalt vern ... 85 8.4.2 Grunnloven ... 106
6.4.1 Innledning ... 85 8.4.3 Strafferettslig vern mot 6.4.2 Den europeiske menneskeretts- diskriminering ... 107
konvensjon ... 85 8.4.4 Sivilrettslig vern mot 6.4.2.1 Innledning ... 85 diskriminering ... 107
6.4.2.2 Artikkel 14 ... 85 8.4.5 Annen relevant lovgivning ... 108
6.4.2.3 Tilleggsprotokoll nr. 12 ... 87 8.5 Irland ... 108
6.4.3 Den europeiske sosialpakt ... 88 8.5.1 Innledning ... 108
6.4.4 Europarådets øvrige arbeid for 8.5.2 Grunnloven ... 108
mennesker med nedsatt funksjons- evne ... 89 8.5.3 Strafferettslig vern mot diskriminering ... 108
8.5.4 Sivilrettslig vern mot 7 Vern mot diskriminering i EU .. 90 diskriminering ... 108
7.1 Innledning ... 90 8.5.5 Håndhevingen ... 110
7.2 Kort om EU og EØS ... 90 8.6 Storbritannia ... 110
7.3 Utviklingen av ikke- 8.6.1 Innledning ... 110
diskrimineringsprinsippet ... 91 8.6.2 Diskrimineringsbeskyttelse av 7.4 Likebehandling i arbeidslivet ... 93 overordnet karakter ... 111
7.4.1 Innledning ... 93 8.6.3 Strafferettslig vern mot 7.4.2 Formål og anvendelsesområde ... 93 diskriminering ... 111
7.4.3 Forbudet mot diskriminering ... 93
8.6.4 Sivilrettslig vern mot diskriminering – Disability
Discrimination Act ... 111
8.6.4.1 Innledning ... 111
8.6.4.2 Del I: Definisjonen av ”disability” ... 111
8.6.4.3 Del II: Arbeidsliv ... 112
8.6.4.4 Del III: Varer og tjenester ... 112
8.6.4.5 Del IV: Utdanning ... 113
8.6.5 Disability Rights Commission ... 113
8.7 USA ... 113
8.7.1 Innledning ... 113
8.7.2 Grunnloven ... 114
8.7.3 Strafferettslig vern mot diskriminering ... 114
8.7.4 Sivilrettslig vern mot diskriminering - Americans with Disabilities Act ... 114
8.7.4.1 Innledning ... 114
8.7.4.2 Title I: Arbeidsliv ... 115
8.7.4.3 Title II: Offentlige tjenester og kollektivtransport ... 116
8.7.4.4 Title III: Private tilbud og tjenester rettet mot allmennheten ... 117
8.7.4.5 Særlig om forholdet mellom ADA og delstatenes suverenitet ... 117
8.7.4.6 Nærmere om håndhevings- organene ... 118
8.8 Canada ... 118
8.8.1 Innledning ... 118
8.8.2 Grunnloven ... 119
8.8.3 Strafferettslig vern mot diskriminering ... 119
8.8.4 Sivilrettslig vern mot diskriminering ... 119
8.8.5 Håndhevingen ... 120
8.9 Australia ... 121
8.9.1 Innledning ... 121
8.9.2 Strafferettslig vern mot diskriminering ... 121
8.9.3 Sivilrettslig vern mot diskriminering ... 122
8.9.3.1 Innledning ... 122
8.9.3.2 Definisjonen av ”disability” ... 122
8.9.3.3 Forbudet mot diskriminering ... 123
8.9.3.4 Standarder ... 124
8.9.4 Håndhevingen ... 125
8.10 Oppsummering ... 126
8.10.1 Tilnærmingen til diskriminerings- vernet ... 126
8.10.2 Diskrimineringsvernet ... 127
8.10.3 Forståelsen av diskriminerings- grunnlaget ... 128
8.10.4 Tilretteleggingsregler og tilgjenge- lighet ... 129
9.1 9.2 9.3 9.3.1 9.3.2 9.3.3 9.3.3.1 9.3.3.2 9.3.3.3 9.3.3.4 9.3.3.5 9.3.3.6 9.4 9.4.1 9.4.2 9.4.3 9.4.4 9.5 9.5.1 9.5.2 9.5.3 9.5.3.1 9.5.3.2 9.5.3.3 9.5.4 9.5.5 9.6 9.7 9.7.1 9.7.2 9.7.3 9.7.4 givningstype – utvalgets generelle vurderinger ... 130
Innledning ... 130
Behovet for rettslig beskyttelse av likeverdet og diskrimineringslov- givning som virkemiddel ... 130
Ulike former for diskrimineringslovgivning ... 132
Innledning ... 132
Valg av type diskrimineringslov- givning som primært vern ... 132
Nærmere om ulike former for sivilrettslig vern mot diskrimine- ring på grunnlag av nedsatt funksjonsevne ... 133
Innledning ... 133
Kategori A: Menneskeretts- tilnærmingen ... 134
Kategori B: Gruppetilnærmingen ... 134
Kategori C: Samfunnsområde- tilnærmingen ... 135
Kategori D: Situasjonstilnærmingen 136 Utvalgets vurdering ... 136
Forholdet til annet sivilrettslig diskrimineringsvern ... 138
Innledning ... 138
Forholdet til diskrimineringsvernet i arbeidsmiljøloven ... 138
Forholdet til diskrimineringsvernet i boliglovgivningen ... 139
Forholdet til alkohollovens inndragningsbestemmelse ... 140
Supplerende lovgivning ... 141
Innledning ... 141
Grunnlovsvern ... 141
Strafferettslig vern ... 143
Innledning ... 143
Straffeloven § 135 a ... 144
Straffeloven § 349 a ... 145
Tilretteleggingsregler ... 147
Andre lovendringer ... 148
Ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon ... 149
Andre rettslige og ikke-rettslige virkemidler som kan bidra til bedret tilgjengelighet ... 151
Innledning ... 151
Politisk deltakelse ... 152
Offentlige anskaffelser og innkjøpspolitikk ... 153
Sektoransvar for gjennomgang av gjeldende regelverk og tiltak for å sikre bedret tilgjengelighet ... 154
og tilgjengelighetsloven) ... 156
Utvalgets utgangspunkt og presentasjon av den videre frem- stillingen ... 156
Lovens formål ... 157
Lovens virkeområde ... 158
Saklig virkeområde ... 158
Geografisk virkeområde ... 159
Diskrimineringsgrunnlaget ... 160
Innledning ... 160
Diskrimineringsgrunnlagets betydning ... 160
Nedsatt funksjonsevne som nøkkel- begrep ... 160
Nærmere om innholdet i begrepet nedsatt funksjonsevne ... 162
Innledning ... 162
Varighet og alvorlighetsgrad ... 163
Vilje og atferd ... 164
Utseendemessige forhold ... 164
Kvalifikasjoner ... 165
Forholdet til andre diskriminerings- grunnlag ... 165
Nærmere om eksisterende, tidligere, fremtidig og antatt nedsatt funksjonsevne, samt andres nedsatte funksjonsevne ... 166
Diskrimineringsforbudet ... 167
Innledning ... 167
Forbudet mot direkte diskrimine- ring ... 168
Forbudet mot indirekte diskrimine- ring ... 169
Kravet til årsakssammenheng ... 171
Begrensningen for saklig forskjells- behandling ... 172
Forbudet mot trakassering ... 174
Trakasseringsforbudet ... 174
Vernebestemmelsen ... 176
Forbudet mot instruks ... 176
Forbudet mot gjengjeldelse ... 178
Forbudet mot medvirkning ... 178
Positiv særbehandling ... 179
Aktivitetsplikt ... 181
Plikt til tilrettelegging ... 183
Innledning ... 183
Sentrale trekk ved det samlede forslaget til tilretteleggingsregler ... 183
10.12.3 Universell utforming som rettslig standard ... 184
10.12.3.1 Bakgrunn og begrunnelse ... 184
10.1 10.2 10.3 10.3.1 10.3.2 10.4 10.4.1 10.4.2 10.4.3 10.4.4 10.4.4.1 10.4.4.2 10.4.4.3 10.4.4.4 10.4.4.5 10.4.4.6 10.4.5 10.5 10.5.1 10.5.2 10.5.3 10.5.4 10.5.5 10.6 10.6.1 10.6.2 10.7 10.8 10.9 10.10 10.11 10.12 10.12.1 10.12.2 10.12.4 Generell tilrettelegging ... 189
10.12.4.1 Sentrale hensyn ... 189
10.12.4.2 Pliktsubjektene ... 189
10.12.4.3 Aktivitetsplikt ... 190
10.12.4.4 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) ... 190
10.12.5 Individuell tilrettelegging ... 193
10.12.5.1 Sentrale hensyn ... 193
10.12.5.2 Medansvar for klarlegging av tilretteleggingsbehovet ... 194
10.12.5.3 Uforholdsmessighets- begrensningen ... 194
10.12.5.4 Arbeidslivet ... 195
10.12.5.5 Skole og utdanning ... 196
10.12.5.6 Barnehage ... 197
10.12.5.7 Visse offentlige tilbud særskilt rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne ... 198
10.12.5.8 Mangelfull tilrettelegging som diskriminering ... 198
10.12.6 Universell utforming av bygg mv. ... 199
10.12.6.1 Sentrale hensyn ... 199
10.12.6.2 Nærmere om bygg, anlegg og opparbeidede uteområder ... 200
10.12.6.3 Kravet til nye bygg mv. ... 201
10.12.6.4 Kravet til eksisterende bygg mv. .... 202
10.12.6.5 Dispensasjonsadgang ... 203
10.12.6.6 Standarder ... 203
10.12.6.7 Oppsummering ... 203
10.13 Bevisbyrde ... 204
10.14 Opplysningsplikt i ansettelsessaker 206 10.15 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig ... 207
10.16 Sanksjoner ... 208
10.16.1 Innledning ... 208
10.16.2 Pålegg om retting, stansing mv. ... 209
10.16.2.1 Nærmere om sanksjonens innhold . 209 10.16.2.2 Utvalgets vurdering ... 210
10.16.2.3 Tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av pålegg ... 210
10.16.3 Erstatning og oppreisning ... 211
10.16.3.1 Innledning ... 211
10.16.3.2 Erstatning for økonomisk tap ... 211
10.16.3.3 Oppreisning for krenkelse av ikke- økonomisk art ... 212
10.16.3.4 Oppsummering ... 217
10.16.4 Straffesanksjon ved manglende etterlevelse av pålegg mv. ... 218
10.17 Håndheving ... 218
10.17.1 Likestillings- og diskrimineringsapparatet ... 218
10.17.1.2 Reglene om håndhevingen ... 220 12.6.3.2 Antall uten dagaktivitet ... 239
10.17.2 Plan- og bygningsmyndighetene .... 221 12.6.3.3 Undersysselsetting ... 240
12.6.3.4 Kostnader ved dagaktiviteter ... 240
11 Andre lovendringer ... 223 12.6.3.5 Alternative kostnader ... 240
11.1 Innledning ... 223 12.6.3.6 Oppsummering ... 241
11.2 Endringer i sosialtjenesteloven ... 223
11.2.1 Innledning ... 223 13 Merknader til de enkelte 11.2.2 Personlig assistanse ... 224 bestemmelsene ... 242
11.2.3 Dagaktivitet ... 225 13.1 Merknader til de enkelte bestem- 11.3 Endringer i plan- og bygningsloven 225 melsene i lov om forbud mot diskri- 11.4 Endringer i arbeidsmiljøloven ... 226 minering på grunnlag av nedsatt 11.5 Endringer i boliglovene ... 227 funksjonsevne (diskriminerings- og 11.6 Endring i diskrimineringsombuds- tilgjengelighetsloven) ... 242
loven ... 228 13.2 Merknader til andre lov- endringer ... 266
12 Økonomiske og administrative 13.2.1 Lov 13. desember 1991 nr. 81 om konsekvenser ... 229 sosiale tjenester m.v. ... 266
12.1 Innledning ... 229 13.2.2 Plan- og bygningslov 14. juni 1985 12.2 Uendret ressursbruk ... 229 nr. 77 ... 268
12.3 Kostnader og nytte ved utvalgets 13.2.3 Lov om arbeidervern og arbeids- forslag ... 229 miljø 4. februar 1977 nr. 4 ... 269
12.3.1 Generelt om den samfunnsøkono- 13.2.4 Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eier- miske nytten ... 229 seksjoner ... 269
12.3.2 Avveiningen av kostnad og nytte ... 230 13.2.5 Lov 29. mars 1999 nr. 17 om 12.4 Håndhevingen ... 231 husleieavtaler ... 270
12.5 Kostnader ved regler om tilrette- 13.2.6 Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustad- legging ... 233 byggjelag ... 270
12.5.1 Innledning ... 233 13.2.7 Lov 6. juni 2003 nr. 39 om buretts- 12.5.2 Plikten til generell tilrettelegging .. 233 lag ... 271
12.5.3 Plikten til individuell tilrette- 13.2.8 Lov ... om Likestillings- og legging ... 234 diskrimineringsombudet og 12.5.4 Plikt til universell utforming av Likestillings- og bygg mv. ... 235 diskrimineringsnemnda... 271
12.5.4.1 Generelt ... 235
12.5.4.2 Nærmere om kostnadsanalysene ... 236 Litteraturliste ... 272
12.5.4.3 Samfunnsøkonomisk nytte ... 237
12.6 Kostnader ved endringer i Vedlegg sosialtjenesteloven ... 237 1 Universell utforming – Fra ideal 12.6.1 Innledning ... 237 til rettsnorm ... 275
12.6.2 Personlig assistanse ... 238 2 Kostnader ved å sikre universell 12.6.2.1 Innledning ... 238 utforming i Norge ... 353
12.6.2.2 Antall nye brukere ... 238 3 English Summary ... 363
12.6.2.3 Antall timer per bruker ... 238 4 Draft statute – Act relating to 12.6.2.4 Kostnader per time ... 238 prohibition against discrimination 12.6.2.5 Innsparinger på andre budsjett- on the basis of disability poster ... 239 (Discrimination and Accessibility 12.6.2.6 Oppsummering ... 239 Act) and amendments to other Acts 374 12.6.3 Dagaktivitet ... 239
Forkortelser
Arbeidsmiljøloven BPA Burettslagslova Bustadbyggjelagslova CD-P-RP
Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø. m.v.
Brukerstyrt personlig assistanse.
Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag.
Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag.
Committee on the Rehabilitation and Integration of People with disabilities.
Diskrimineringsloven Foreslått lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., Ot.prp. nr. 33 (2004-2005).
Diskrimineringsombudsloven Foreslått lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og ECOSOC
ECRI EF EFTA
Eierseksjonsloven Ekteskapsloven EMD
EMK
EU EU-traktaten EØS
EØS-loven
FN FNs kvinnekonvensjon
FNs rasediskriminerings- konvensjon
Folketrygdloven For valtningsloven Grunnloven
Helsepersonelloven Husleieloven Innst. O.
Innst. S.
Kommunehelsetjenesteloven Likestillingsloven
Luftfartsloven Menneskerettsloven NOU Opplæringslova Ot.prp.
Plan- og bygningsloven Rt.
Skadeserstatningsloven SMED
Likestillings- og diskrimineringsnemnda, Ot.prp. nr. 34 (2004-2005).
Det økonomiske og sosiale råd i FN.
European Commission against Racism and Intolerance.
Det europeiske fellesskapet.
European Free Trade Association.
Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner.
Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950 med tilleggsprotokoller.
Den europeiske unionen.
Traktaten om Den europeiske union fra 1992 med senere endringer.
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.
Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoved- delen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv.
Forente nasjoner.
FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner 18. desember 1979.
FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering 7.
mars 1966.
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for valtningssaker.
Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814.
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler.
Innstilling til Odelstinget.
Innstilling til Stortinget.
Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene.
Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene.
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.
Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
Norges offentlige utredninger.
Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæring.
Odelstingsproposisjon.
Plan og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77.
Norsk rettstidende.
Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
Senter mot etnisk diskriminering.
SP FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966.
Spesialisthelsetjenesteloven Lov 2. juli nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
Straffeloven Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10.
St.meld. Stortingsmelding.
TEF Traktaten om opprettelse av det europeiske fellesskapet.
TEU Traktaten om den europeiske unionen.
Tvistemålsloven Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
ULOBA Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse.
Valgloven Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommune- styrer.
Vegloven Veglov 21. juni 1963 nr. 23.
ØSK FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966.
ØSK-komiteen Den økonomiske og sosiale komité.
Likeverd og tilgjengelighet
Utkast til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighets -
loven) og endringer i andre lover
Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (dis- kriminerings- og tilgjengelighetsloven)
§ 1 Formål
Lovens formål er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uav- hengig av funksjonsevne, og å hindre diskrimine- ring på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Loven skal bidra til nedbygging av samfunns- skapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.
Loven gjelder i riket med unntak av Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser i denne lov skal gjelde på norske skip i utenriksfar t, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk konti- nentalsokkel.
§ 3 Aktivitetsplikt
Offentlige myndigheter og arbeidslivets orga- nisasjoner skal arbeide aktivt, målrettet og plan- messig innenfor sine virkefelt for å fremme lovens formål.
Arbeidsgivere i offentlig og privat sektor skal arbeide aktivt for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet.
§ 4 Forbud mot diskriminering
Direkte og indirekte diskriminering på grunn- lag av nedsatt funksjonsevne er forbudt.
Med direkte diskriminering menes at en hand- ling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.
Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre.
Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeids- taker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunnlag av nedsatt funk- sjonsevne.
Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholds- messig inngripende overfor den eller de som for- skjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.
Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunnlag av funksjons- evne som er nedsatt, har vært nedsatt, vil kunne bli nedsatt eller antas å være nedsatt, samt diskrimine- ring på grunnlag av andre personers nedsatte funk- sjonsevne.
Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimi- neringsforbudet i paragrafen her.
Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i § 9 og
§ 10.
Moshuus og Strøm foreslår at fjerde ledd og sjette ledd utgår.
§ 5 Forbud mot trakassering
Trakassering på grunnlag av nedsatt funksjons- evne er forbudt.
Med trakassering menes handlinger, unnlatel- ser eller ytringer som virker eller har til formål å
virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedver- digende eller ydmykende.
Forbudet mot trakassering i paragrafen her omfatter trakassering på grunnlag av funksjons- evne som er nedsatt, har vært nedsatt, vil kunne bli nedsatt eller antas å være nedsatt, samt trakasse- ring på grunnlag av andre personers nedsatte funk- sjonsevne.
Det er forbudt å medvirke til brudd på bestem- melsen i første til tredje ledd.
Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvars- område forebygge og søke å hindre at det skjer tra- kassering i strid med paragrafen her.
Moshuus og Strøm foreslår at tredje ledd utgår.
§ 6 Forbud mot instruks
Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere eller trakassere i strid med § 4 og § 5. Det er også forbudt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med
§ 7.
Det er forbudt å medvirke til brudd på bestem- melsen i første ledd.
§ 7 Forbud mot gjengjeldelse
Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd på bestemmelsene i § 4, § 5, § 6, § 9 eller § 10, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet.
Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt.
Første ledd gjelder tilsvarende for vitner i en klagesak.
Det er også forbudt å gjøre bruk av gjengjel- delse overfor noen som har unnlatt å følge en instruks i strid med § 6.
Det er forbudt å medvirke til brudd på forbudet mot gjengjeldelse i paragrafen her.
§ 8 Positiv særbehandling
Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminering etter loven her. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd.
§ 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)
Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen- for virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funk- sjon kan benyttes av flest mulig.
Offentlig virksomhet og privat virksomhet ret- tet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggin- gen, virksomhetens ressurser, tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrie- rer, hvor vidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.
Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering der- som en person med nedsatt funksjonsevne ram- mes av den mangelfulle tilretteleggingen.
Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nær- mere bestemmelser i lov eller forskrift om innhol- det i plikten til universell utforming.
§ 10 Plikt til individuell tilrettelegging
Arbeidsgiver har plikt til å foreta rimelig indivi- duell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsopp- gaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssø- ker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet likeverdig med andre.
Skole- og utdanningsinstitusjon har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av lære- sted og under visning for å sikre at en elev eller stu- dent med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Kommunal myndighet har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetil- bud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmulig- heter.
Kommunal myndighet har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av offentlige tje- nestetilbud som dagaktivitet, avlastningshjem mv.
av varig karakter for den enkelte, og som er sær- skilt rettet inn mot personer med nedsatt funk- sjonsevne.
Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det sær-
Likeverd og tilgjengelighet lig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved
tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og til- retteleggingens effekt for å nedbygge funksjons- hemmende barrierer.
Brudd på plikten til rimelig individuell tilrette- legging etter første til femte ledd regnes som dis- kriminering.
§ 11 Plikt til universell utforming av bygg og anlegg mv.
Bygg, anlegg og opparbeidede uteområder ret- tet mot allmennheten som oppføres eller ferdigstil- les etter vesentlige endringsarbeider (hovedom- bygging) etter 1. januar 2009, skal være universelt utformet.
Bygg, anlegg og opparbeidede uteområder ret- tet mot allmennheten skal være universelt utfor- met fra 1. januar 2019.
Plan- og bygningsmyndighetene skal sikre at kravene i første og andre ledd overholdes ved behandling av planer og søknad om tillatelse til til- tak etter plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsmyndighetene kan gi dispen- sasjon fra plikten etter første og andre ledd der det foreligger vernehensyn eller andre særlig tungt- veiende grunner.
Klage over slik dispensasjon kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda av representative organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimi- neringsnemnda kan treffe vedtak om å oppheve slik dispensasjon.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet i plikten til universell utforming etter første og andre ledd.
Statlig plan- og bygningsmyndighet kan reise søksmål om full overprøving av et opphevingsved- tak etter femte ledd etter reglene i diskriminerings- ombudsloven § 12.
Moshuus og Strøm foreslår at hele bestemmelsen utgår.
Buvik, Fjellanger og Larsen foreslår plikten til universell utforming utvidet til også å gjelde IKT og samferdsel, se kapittel 10.12.6.7.
§ 12 Bevisbyrde
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i § 4, § 5, § 6, § 7, § 9 eller § 10, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatel- sen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd.
Moshuus og Strøm foreslår at bestemmelsen får følgende ordlyd:
Dersom den som mener seg krenket etter § 4,
§ 5, § 6, § 7 eller § 10 fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskrimine- ring i strid med disse bestemmelsene, må den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytrin- gen sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd.
§ 13 Arbeidsgivers opplysningsplikt i tilsettingssaker Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med § 4 første ledd eller § 10 første ledd, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjo- ner for arbeidet hos den som ble ansatt.
§ 14 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig mv.
Som fullmektig i forvaltningssak etter loven her kan brukes en organisasjon som helt eller del- vis har til formål å arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Som prosessfullmektig i saker for domstolene etter loven her kan brukes en person utpekt av og med tilknytning til en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Dette gjel- der ikke i saker som nevnt i tvistemålsloven § 44 første ledd.
Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis det etter rettens skjønn er fare for at prosess- fullmektigen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta partens interesser på en tilfredsstil- lende måte.
En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt i tvistemålsloven § 46, til samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfullmektigens kvalifikasjoner.
Moshuus og Strøm foreslår at andre, tredje og fjerde ledd utgår.
§ 15 Håndheving
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal med unntak av § 16 føre tilsyn med og medvirke til gjen- nomføringen av loven her, jf. diskriminerings- ombudsloven.
Plan- og bygningsmyndighetene skal føre til- syn med og medvirke til gjennomføringen av loven her i samsvar med § 11.
§ 16 Oppreisning og erstatning
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt opptrer i strid med § 4, § 5 første til fjerde ledd eller § 7 kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede.
Oppreisningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
Arbeidssøker eller arbeidstaker kan kreve opp- reisning for overtredelse av § 4, § 5 første til fjerde ledd eller § 7 i arbeidslivet uten hensyn til arbeids- givers skyld. Tilsvarende gjelder for den som søker om å bli eller som er medlem eller deltaker i en arbeidstaker-, arbeidsgiver- eller yrkesorganisasjon.
Oppreisning ved brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter § 10 kan likevel kreves etter reglene i første og andre ledd dersom pålegg om stansing, retting mv. etter reglene i diskrimine- ringsombudsloven ikke kan avhjelpe følgene av diskrimineringen.
Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på loven her, kan kreves etter de alminne- lige erstatningsregler.
Moshuus og Strøm foreslår at andre ledd utgår.
Buvik, Fjellanger og Larsen foreslår at første ledd får følgende ordlyd:
Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med § 4, § 5 første til fjerde ledd eller § 7 kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede.
Oppreisningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
§ 17 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Andre lovendringer
Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2. Tjenester.
De sosiale tjenester skal omfatte
a) praktisk bistand og opplæring, herunder bru- kerstyrt personlig assistanse og personlig assis- tanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder el- ler av andre årsaker,
b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,
c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshem- ming, alder eller sosiale problemer,
d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns om- sorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av an- dre årsaker,
e) meningsfylt dagaktivitet for personer i yrkesaktiv alder som på grunn av kognitive eller sammensatte funksjonsnedsettelser ikke kan delta i alminnelig yrkesmessig aktivitet eller varig tilrettelagt arbeid, f) lønn til personer som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv.
De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk hjelp eller person- lig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a-e.
Moshuus og Strøm foreslår at bestemmelsene i
§ 4-2 og § 4-3 forblir uendret.
Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77
§ 2 skal lyde:
§ 2. Formål
Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kom- munal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging samt å sikre estetiske hensyn.
Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.
Ved planlegging etter loven her skal det spesi- elt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvil- kår og for å sikre tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.
Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
§ 54 B skal lyde:
§ 54 B Forbud mot forskjellsbehandling/
diskriminering
1. Direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, na- sjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn,
Likeverd og tilgjengelighet medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, sek-
suell orientering, nedsatt funksjonsevne eller alder er forbudt.
2. Ved forskjellsbehandling på grunn av kjønn gjelder lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven).
3. Ved diskriminering på grunnlag av nedsatt funk- sjonsevne gjelder lov xx.yy.zz om forbud mot dis- kriminering på grunnlag av nedsatt funksjons- evne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).
§ 54 F oppheves.
Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner
§ 3 a skal lyde:
§ 3 a Forbud mot diskriminering
I vedtektene kan det ikke settes vilkår for å være sameier som tar hensyn til homofil legning, leveform eller orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte god- kjenning av en sameier eller bruker av eiendom- men eller tillegges vekt ved bruk av eventuell for- kjøpsrett.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med første ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at diskriminering like- vel ikke har funnet sted.
Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering etter første ledd gjelder vanlige erstatningsregler.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av før- ste ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
Ved tilsvarende diskriminering gjelder også like- stillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov ... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (lov ... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne).
Lov 29. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler
§ 1-8 skal lyde:
§ 1-8 Forbud mot diskriminering
Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til homofil legning, leveform eller orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn
til å nekte opptak i husstand, framleie, personsskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med annet ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at diskriminering like- vel ikke har funnet sted.
Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering etter annet ledd gjelder vanlige erstatningsregler.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av før- ste ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
Ved tilsvarende diskriminering gjelder også like- stillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov ... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (lov ... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne).
Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag
§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4. Forbod mot diskriminering
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å vere andelseigar som tek omsyn til homofil leg- ning, leveform eller orientering, og slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte god- kjenning av ein andelseigar eller ha vekt ved til- deling av bustad.
(2) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru at det har funne stad diskriminering i strid med første ledd, skal slik diskriminering leg- gjast til grunn som bevist, om ikkje den som har utført handlinga gjer det sannsynleg at det likevel ikkje har funne stad diskriminering i strid med lova her.
(3) Om skadebotansvar for ulovleg diskrimine- ring gjeld vanlege skadebotreglar.
(4) Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medverke til gjennomføring av første ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
(5) Ved tilsvarande diskriminering gjeld også likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestil- ling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov ...
om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (lov ... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne).
Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5. Forbod mot diskriminering
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å vere andelseigar som tek omsyn til homofil leg- ning, leveform eller orientering, og slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte god- kjenning av ein andelseigar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett.
(2) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru at det har funne stad diskriminering i strid med første ledd, skal slik diskriminering leg- gjast til grunn som bevist, om ikkje den som har utført handlinga gjer det sannsynleg at det likevel ikkje har funne stad diskriminering i strid med lova her.
(3) Om skadebotansvar for ulovleg diskrimine- ring gjeld vanlege skadebotreglar.
(4) Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medverke til gjennomføring av første ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
(5) Ved tilsvarande diskriminering gjeld også likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestil- ling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov ...
om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (lov ... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne).
Lov ... om Likestillings- og diskriminerings- ombudet og Likestillings- og diskriminerings- nemnda
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål og virkeområde
Loven her gir regler om organiseringen av og virk- somheten til Likestillings- og diskriminerings- ombudet (ombudet) og Likestillings- og diskrimi- neringsnemnda (nemnda).
Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av følgende regel- verk:
1. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene, hvis ikke annet fremgår av denne lo- ven
2. Lov ... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., hvis ikke annet frem- går av denne loven
3. Lov ... om forbud mot diskriminering på grunn- lag av nedsatt funksjonsevne, hvis ikke annet fremgår av denne loven
4. Lov 4. februar 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø kapittel X A og X B.
5. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner § 3a annet ledd
6. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler
§ 1-8 annet ledd
7. Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag
§ 1-4 annet ledd
8. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag § 1-5 annet ledd
Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og for valtningspraksis samsvarer med de forpliktel- ser Norge har etter følgende konvensjoner:
1. De forente nasjoners internasjonale konven- sjon 18. desember 1979 om å avskaffe alle for- mer for diskriminering av kvinner.
2. De forente nasjoners internasjonale konven- sjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.
Likeverd og tilgjengelighet Kapittel 1
Kapittel 1
Sammendrag
1.1 Oversikt
Utredningen består hovedsakelig av tre deler.
Den innledende delen, kapitlene 1-3, innehol- der sammendrag av utredningen, redegjørelser for utvalgets arbeid og en presentasjon av utvalgets verdigrunnlag og begrepsforståelse.
Bakgrunnskapitlene 4-8 utgjør den neste delen av utredningen. Her gis en oversikt over relevante deler av norsk, utenlandsk og internasjonal rett, herunder EU-rett.
Den tredje delen av utredningen består av utvalgets vurderinger og forslag. Kapitlene 9-11 inneholder valg av overordnet tilnærming og lov- givningstype samt nærmere vurderinger av en lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funk- sjonsevne og andre forslag til lovendringer.
Utredningen avsluttes med kapittel 12 om øko- nomiske og administrative konsekvenser og med spesielle merknader til forslagene i kapittel 13.
Utredningen inneholder fire vedlegg. Utvalget har innhentet en juridisk betenkning om begrepet universell utforming som rettslig begrep, som er inntatt som vedlegg 1. Videre har utvalget gitt ECON Analyse i oppdrag å utrede de økonomiske konsekvensene av § 11 i den foreslåtte diskrimine- rings- og tilgjengelighetsloven. Denne utrednin- gen utgjør vedlegg 2. Vedlegg 3 er et engelsk sam- mendrag av utredningen som på enkelte punkter er mer utfyllende enn det norske sammendraget.
Det er skrevet med sikte på å informere blant annet utenlandske kontakter utvalget har innhen- tet synspunkter fra og diskutert rettslige virke- midler med. Forslaget til diskriminerings- og til- gjengelighetslov i engelsk oversettelse er vedlegg 4.
1.2 Innledende kapitler
Kapittel 1 inneholder sammendrag av utrednin- gen.
Kapittel 2 presenterer utvalgets sammenset- ning, mandat og arbeid. Bakgrunnen for oppnev- ningen av utvalget og visse avgrensningsspørsmål behandles også.
I kapittel 3 redegjør utvalget for sitt verdigrunn- lag og for forståelsen av visse sentrale begreper.
Prinsippet om menneskers likeverd, uavhengig av forhold som kjønn, etnisitet, religion, seksuell ori- entering eller nedsatt funksjonsevne, står sentralt som utvalgets verdimessige utgangspunkt. Like- verd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er den overordnede målsettingen for utvalgets arbeid. På bakgrunn av NOU 2001: 22 Fra bruker til borger legger utvalget til grunn at likeverdet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er til- strekkelig sikret i lovgivningen. Utvalgets ser det derfor som sin oppgave å foreslå lovgivning som kan bidra til å sikre likeverdet, primært ved å hin- dre diskriminering, men også ved å fremme bedre tilgjengelighet.
Funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og nedsatt funksjonsevne er sentrale begreper i utred- ningen. Med ”nedsatt funksjonsevne” eller ”funks- jonsnedsettelse” mener utvalget at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller kognitive funksjo- ner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt.
”Funksjonshemming” er ikke en biologisk eller medisinsk egenskap eller kjennetegn ved et indi- vid, men en situasjon som kan oppstå i et individs møte med samfunnet når individets deltakelse begrenses og dette kan knyttes til nedsatt funk- sjonsevne. Den formen for diskriminering som er temaet for utredningen, betegnes som ”diskrimi- nering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne”.
Utvalget presiserer at forståelsen av begrepene og valget av nedsatt funksjonsevne som diskrimine- ringsgrunnlag må sees i lys av at utredningen er av juridisk karakter, og at forslagene primært er knyt- tet til diskrimineringslovgivning.
Forståelsen av begrepene ”forskjellsbehand- ling” og ”diskriminering” er også behandlet. For- skjellsbehandling omfatter både handlinger og unnlatelser som uttrykkelig stiller mennesker for- skjellig, og tilsynelatende nøytrale bestemmelser, betingelser, praksis, handlinger eller unnlatelser som faktisk fører til at noen stilles forskjellig fra andre. Forskjellsbehandling er derfor en nøytral betegnelse på forskjell i resultat. Med diskrimine- ring mener utvalget en illegitim form for forskjells- behandling som skjer på grunnlag av et beskyttet
diskrimineringsgrunnlag, for eksempel nedsatt funksjonsevne. For at forskjellsbehandling skal utgjøre diskriminering, må den i tillegg være av negativ karakter og mangle saklig grunn eller ha en uforholdsmessig negativ konsekvens. Utvalgets forståelse innebærer at både direkte og indirekte former for diskriminering er omfattet av diskrimi- neringsbegrepet. En slik forståelse innebærer at siktemålet med diskrimineringsbeskyttelsen er mer enn formell likhet. Siktemålet er reell eller materiell likhet.
Andre viktige begreper i utredningen er ”til- gjengelighet”, ”tilrettelegging” og ”universell utforming”. Et samfunn vil være tilgjengelig når det fysiske miljøet er utformet slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på felles sam- funnsarenaer. Tilgjengelighet er en forutsetning for samfunnsdeltakelse. Utvalget anser derfor manglende tilgjengelighet for å være et likeverds- problem, et demokratiproblem og et problem for den enkelte som utestenges. Tilrettelegging er et virkemiddel for å oppnå økt tilgjengelighet. Tilret- telegging kan være av generell eller individuell karakter, avhengig av om den tar sikte på å imøte- komme behovene til en større gruppe eller ett indi- vid. Utvalget beskriver sammenhengen både mel- lom manglende tilgjengelighet og funksjonshem- ming, og mellom manglende tilgjengelighet og dis- kriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Universell utforming innebærer en utforming av de fysiske forholdene som virker inkluderende ved å ta høyde for ulike brukerforutsetninger. En mål- setting om universell utforming kan derfor sees som en presisering av tilgjengelighetsmålsettin- gen, og som er særlig egnet til å fremme likeverdig deltakelse for mennesker med nedsatt funksjons- evne. Universell utforming kan også brukes som betegnelse på en inkluderende form for generell tilrettelegging. Utvalget har innhentet en juridisk betenkning om universell utforming som rettslig begrep, som utgjør vedlegg I til utredningen.
Til slutt i kapittel 3 formuleres enkelte utgangs- punkt for den videre utredningen.
1.3 Norsk gjeldende rett
Kapittel 4 inneholder en oversikt over vernet mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjons- evne etter gjeldende rett. Kapitlet gjennomgår Grunnloven, menneskerettsloven, enkelte straffe- rettslige regler og det sivilrettslige diskrimine- ringsvernet. Kapitlet gir så en kortfattet oversikt over individuelle rettigheter etter velferdslovgiv- ningen av særlig relevans for mennesker med ned-
satt funksjonsevne. Deretter behandles lovgivning av betydning for tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Til slutt presenteres et lovforslag om råd eller representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner.
Grunnloven inneholder ikke noe diskrimine- ringsforbud, verken i forhold til nedsatt funksjons- evne eller andre diskrimineringsgrunnlag. Grunn- loven § 110 c pålegger imidlertid statens myndig- heter å respektere og sikre menneskerettighetene.
Ved menneskerettsloven er flere sentrale men- neskerettskonvensjoner inkorporert i norsk rett med forrang foran andre regler i norsk lov. Både Den europeiske menneskerettskonvensjon med flere tilleggsprotokoller, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om øko- nomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om barns rettigheter er inkorporert.
Det er antatt at ”disability” er omfattet av konven- sjonenes vern mot diskriminering på grunnlag av
”other status”. Dette vernet er dermed en del av norsk rett. Det gjelder også en generell presum- sjon for at norsk lovgivning ikke strider mot de øvrige konvensjonene Norge er bundet av, som innebærer at norsk rett vanligvis vil tolkes i over- ensstemmelse med internasjonale forpliktelser.
Straffeloven inneholder ikke egne bestemmel- ser som gjør det straffbart å diskriminere på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funk- sjonsevne vil likevel kunne være av betydning for straffansvar, straffbarhet og straffutmåling. For eksempel bestemmer straffeloven § 44 om tilreg- nelighet at mennesker med visse alvorlige psy- kiske funksjonsnedsettelser ikke holdes straffe- rettslig ansvarlige for sine handlinger. Andre regler anerkjenner at nedsatt funksjonsevne kan gi behov for ekstra beskyttelse mot legemskrenk- elser og overgrep. Et eksempel er at overtredelse av straffeloven §§ 228-231 begått mot en forsvars- løs person kan regnes som ”særdeles skjerpende omstendigheter” etter straffeloven § 232. Straffelo- ven § 193 er et forbud mot å skaffe seg seksuell omgang ved ”å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske funksjonshemming”. For øvrig vil nedsatt funksjonsevne hos fornærmede kunne gi et lov- brudd en grovere karakter, noe som vil være et vik- tig moment ved den konkrete straffutmålingen innenfor ordinære strafferammer.
Arbeidsmiljøloven kapittel X A og X B er det eneste eksemplet på sivilrettslig lovgivning som uttrykkelig gir vern mot diskriminering på grunn- lag av ”funksjonshemming”. Vernet er begrenset til arbeidslivets område, og omfatter også en rekke andre diskrimineringsgrunnlag. Reglene er hoved- sakelig en gjennomføring av EUs rammedirektiv
Likeverd og tilgjengelighet Kapittel 1 (2000/78/EF). Reglene forbyr diskriminering, tra-
kassering, instruks om å diskriminere og gjengjel- delse. Det gjelder en særlig regel om ”delt” bevis- byrde i saker etter disse kapitlene. Den som er utsatt for brudd på reglene, kan videre kreve opp- reisning ”uten hensyn til arbeidsgivers skyld”.
Arbeidsgiver er i § 54 F pålagt en særlig plikt til ”til- rettelegging av arbeid for arbeidstaker med funk- sjonshemming” for å sikre likebehandling. For denne plikten gjelder samme regler om sanksjoner og ”delt” bevisbyrde som de øvrige bestemmel- sene i kapitlene.
Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om krav til lovmessighet og saklighet gir et visst vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Individuelle personlige kjennetegn som nedsatt funksjonsevne vil ofte være et utenfor- liggende eller usaklig hensyn som forvaltningen ikke skal legge vekt på i sine avgjørelser. I andre til- feller, for eksempel etter velferdslovgivningen, kan nedsatt funksjonsevne være et vilkår eller et sen- tralt moment ved en avgjørelse, slik at forvaltnin- gen kan ha plikt til å vurdere og vektlegge om det foreligger nedsatt funksjonsevne før individuelle rettigheter utløses.
Velferdslovgivningen gir på sin side ikke noe uttrykkelig vern mot diskriminering, men den inneholder en rekke individuelle rettigheter som utløses av nedsatt funksjonsevne, og som kan ha stor betydning for mennesker med nedsatt funk- sjonsevne. Utvalget gir derfor en kortfattet over- sikt over viktige regler i folketr ygdloven, pasient- rettighetsloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og opplæringsloven. Ettersom et hovedformål med disse reglene er å kompen- sere for ulikhet som følge av nedsatt funksjons- evne, kan reguleringen sies å gi et visst vern mot indirekte diskriminering. Selve rettighetsbegrepet og læren om minstestandard på offentlige ytelser er også behandlet.
Det er videre gitt en oversikt over lovgivning av betydning for tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne for å klargjøre på hvilke områder, på hvilken måte og i hvilken grad tilgjen- gelighet er ivaretatt etter norsk rett. Ved siden av lovgivning som stiller uttr ykkelige krav om tilgjen- gelighet, vil tilgjengelighet kunne være et relevant hensyn etter en rekke lover, for eksempel der lovens formål er knyttet til ”allmennhetens” inter- esser. Slik lovgivning vil ofte kunne gi grunnlag for å oppstille bindende krav om tilgjengelighet, for eksempel som vilkår for konsesjon. Det vil i prak- sis være en glidende overgang mellom ulike typer lovgivning ettersom tilgjengelighetskrav ofte er vagt utformet. Deler av lovgivningen inneholder
uttrykkelige tilgjengelighetskrav. Dette gjelder særlig de generelle kravene etter plan- og byg- ningslovgivningen. Annen lovgivning stiller i til- legg særlige krav til tilgjengelighet i spesielle bygg og anlegg, som skole- og utdanningsbygg og arbeidsplasser. Videre er det gitt visse krav av betydning for tilgjengelighet til ferdsel og trans- port. Mange av kravene på transportområdet byg- ger på EU-direktiver som Norge er forpliktet til å gjennomføre. Det er også gitt enkelte regler av betydning for tilgjengelighet ved elektronisk kom- munikasjon i ekomloven. Regelverket etter valglo- ven inneholder visse regler om tilgjengelighet ved avvikling av valg. Røykeforbudet på offentlige ste- der etter tobakksskadeloven har også betydning for tilgjengeligheten og er derfor gitt en særlig omtale.
Utvalget omtaler til slutt i kapittel 4 et lovfor- slag om råd eller representasjonsordning for men- nesker med nedsatt funksjonsevne i kommuner og fylkeskommuner.
Kapittel 5 gir en oversikt over vernet mot dis- kriminering på andre grunnlag enn nedsatt funk- sjonsevne. Fremstillingen omfatter både gjeldende rett og foreslåtte endringer. Utvalget anser andre diskrimineringsfelt for å være relevante ettersom alt diskrimineringsvern springer ut fra det samme menneskerettslige likeverdsprinsipp. Kapitlet gjennomgår Grunnloven, menneskerettsloven, strafferettslig vern mot diskriminering og sivil- rettslig vern mot diskriminering på andre grunn- lag.
Grunnloven § 2 om religionsfrihet og § 110 a om samisk språk, kultur og samfunnsliv er rele- vante i forhold til vernet mot etnisk og religiøs dis- kriminering.
Straffeloven § 135 a setter straff for visse diskri- minerende ytringer, og straffeloven § 349 a ram- mer visse diskriminerende handlinger. Dette straf- ferettslige vernet er knyttet til ”trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprin- nelse (...) homofile legning, leveform eller oriente- ring”. Straffeloven innholder også visse særlige regler om straffskjerpelse ved rasistisk motiverte lovbrudd.
Likestillingsloven er en sivilrettslig lov som gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Det er foreslått en generell lov mot diskri- minering på grunn av etnisitet og religion (diskri- mineringsloven), som i stor grad blir en parallell til likestillingsloven. Samtidig er det foreslått visse endringer i likestillingsloven, blant annet for å fremme harmoni i diskrimineringsbeskyttelsen.
Etter forslagene vil begge lovene innholde forbud mot diskriminering, trakassering, instruks om å
