Behandling av tiltak i jordbruket

(1)

Behandling av tiltak i jordbruket

som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Heidi Eriksen

Oppland fylkeskommune Gaute Thomassen

Fylkesmannen i Oppland

(2)

(3)

Hva er et vassdrag?

I lovsammenheng:

 En vannstreng med årssikker vannføring.

 Det vil si ei elv, en bekk, kanal eller innsjø som ikke årvisst tørker inn.

 I vassdraget inngår areal opp til høyeste flomvannstand

– dette betyr at areal nær vassdraget som til vanlig ikke er dekket av vatn også er med i vassdragsomgrepet.

Mer detaljert informasjon finner du i vannressurslova §2.

(4)

Hvem er vassdragsmyndighet?

 Vannressurslova (vrl) er den mest sentrale lova som regulerer inngrep i vassdrag.

 NVE er myndighet etter de fleste av vannressurslova sine paragrafar, og er den myndigheten tiltakshaver må ta kontakt med for å få ei vurdering av om et

tiltak treng konsesjon etter loven.

(5)

Mulighetenes Oppland

Vannressursloven

§ 8.Konsesjonspliktige tiltak

Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i

medhold av reglene i § 12 eller § 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.

Allmenne interesser omfatter blant annet fisk, plante- og dyreliv, friluftsliv og flomforhold.

(6)

Mulighetenes Oppland

Hvem andre skal uttale seg til tiltak i vassdrag?

 Kommunen skal behandle saken etter Plan og bygningsloven

– Alle tiltak må avklares i forhold til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for det aktuelle området

– Tiltak som ikke er i samsvar med vedtatt arealplan, må enten ha dispensasjon eller det må vedtas planendring eller ny reguleringsplan.

– For vassdragsinngrep som ikke krever tillatelse etter

vannressursloven må det normalt søkes om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven.

(7)

 Mindre tiltak som ikke krever konsesjon etter

vannressurslova, kan likevel trenge tillatelse etter laks- og innlandsfiskelova sin forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

– Fra 2010 er myndigheten etter forskrifta delt mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen.

Hvem andre skal uttale seg

til tiltak i vassdrag?

(8)

Andre lover som kan ha betydning

 Naturmangfoldloven

 Granneloven

 Kulturminneloven

(9)

Vanlige tiltak i vassdrag

- hva er søknadspliktig?

(10)

Fjerning av kantsone



Det er ikke tillatt å fjerne kantvegetasjonen langs vassdrag jfr vrl § 11.

– Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra denne paragrafen^.

(11)

Hvor brei må kantvegetasjonsona være?

Lovverket på dette punktet er ikke harmonisert.

 Forskrift om produksjonstilskudd sier 2 meter

 Nydyrkingsforskrifta sier minst 6 meter ved årssikker vannføring og 2 meter ellers.

 Etter vrl § 11 kan kommunen fastsette breidda på kantsona

gjennom egen forskrift eller arealplan. Kommunen må bruke skjønn og blant annet ta hensyn til hvor brei elva/bekken er, jordsmonn og korleis elvekanten er utforma.

Ei kantsone på 10 m vil som regel oppfylle kravet i vrl.

(12)

Bekkelukking



Lukking av bekker er ikke tilrådelig av miljøhensyn og er som hovedregel konsesjonspliktig



Bekkelukking som blir utført uten tillatelse kan gi reduksjon i produksjonstilskuddet.



Det kan bli gitt tilskudd for åpning av bekker som tidligare har vært lukka.



Saksbehandling: NVE, Fylkesmann, kommune,

fylkeskommune

(13)

Forbygging/plastring

 NVE kan gi faglige råd om slike tiltak.

 Dersom tiltaket innebærer inngrep i vassdrag, kreves tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag

 Forbygging/plastring av lengre strekninger er konsesjonspliktig.

Saksbehandling: Kommunen, Fylkesmannen, fylkeskommunen og NVE.

(14)

Flomvoller

 Å etablere nye flomvoller kan ha en positiv effekt på et gitt område, men kan føre til større skadepotensial andre steder i vassdraget.

 Vollen bør legges i god avstand fra vassdraget slik at kantsona blir bevart.

(15)

Kanalisering (utretting av løpet) og senking av løpet

 Kanalisering og senking av løpet endrer strømforhold og reduserer vassdraget sin verdi som leveområde for fisk og bunndyr.

 Økt fart på vatnet gir også økt flom- og erosjonsfare nedstrøms kanaliseringa. Kanalisering/senking er derfor lite ønskelig og er normalt konsesjonspliktig.

(16)

Opprensking og/eller reparasjon av elveløpet etter flom

 NVE vil vurdere behovet for tiltak, og kan i enkelte tilfeller utføre og bekoste tiltakene.

 Jf Vannressurslov §8 kan elveløp gjenopprettes uten konsesjon

– innen tre år hvis forandringen skyldes en enkeltstående hendelse.

– renskes opp eller påfylles masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden

 Slik gjennoppretting skal likevel behandles etter annet lovverk!

– Forskrift og fysiske tiltak i vassdrag

 I verna vassdrag må opprensking/reparasjon alltid avklares

(17)

Opprensking av grøfter/kanalar i landbruket



Dette er i utgangspunktet ikke

meldepliktig utenom i verna vassdrag.

– MEN i noen tilfeller kan det bli krav om tillatelse dersom arbeidene vil medføre

tilslamming av bekk/elv nedstrøms eller når det ev. vil øke nærigssaltbelastningen på

utvalgte naturtyper som kalksjøer

(18)

Uttak av grus/masse

 Masseuttak kan gjøre stor skade på elvemusling, gyteplassar for laks og sjøaure og annet liv i elva.

– Uttak av elvegrus er lite ønskelig.

 Større uttak krev tillatelse etter vannresursslova. All fjerning av grus eller masse skal også vurderes etter lakse- og innlandsfiskelova.

 Saksbehandling: Kommunen, Fylkesmannen, fylkeskommunen og NVE.

(19)

Utfylling i eller nær vassdrag

 Utfylling i vann og vassdrag vil i de fleste tilfelle trenge tillatelse etter vannressurslova.

 NVE kan avgjøre at konsesjon kan erstattes av reguleringsplan.

 Utfylling kan og trenge tillatelse etter forurensningslova.

(20)

Kryssing av vassdrag (bru, kulvert etc.)

 Det er viktig at inngrepet ikke blir et vandringshinder for fisk, fører til tilslamming av vassdraget eller fører til oppstuving av vann og flomskader.

 Byggeaktivitet ved vassdrag bør skje i samsvar med godkjent reguleringsplan.

(21)

Landbruksvegar

 Bygging av landbruksvegar er unntatt plan- og

bygningslova, men vannressurslova gjelder like fullt, inkludert regelen om at kantvegetasjonen langs

vassdrag skal bevares.

 Kommunen kan sette krav til linjeføring og

miljømessig tilpassing av vegen. Veier i bratt terreng kan endre avrenninga i terrenget og auke skredfaren.

(22)

Hvorfor er man restriktiv til tiltak i vassdrag?

• Ødelegger gyteområder for flere fiskearter

• Tilslamming av nedgravd rogn dersom uttak skjer vinterstid

• Kan skade leveområdene for bunndyr og andre insektarter

• Økt næringssaltinnhold kan føre til algevekst nedenfor uttaksområdet

• Erosjon i elvebunnen

• Fare for vedvarende økt massetransport på grunn av erosjon

(23)

Vilkår som normalt stilles:



Bør skje tidsrommet 15. juni – 15. september



For fisk er det viktig at elveleiet ikke blir

homogent, men at så varierte forhold som

mulig etableres, med hensyn til kulper, stryk

og strømbrytere.

(24)

Regional plan for Gudbrandsdalslågen

Formålet med planen:

Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot

skred- og flomskader samtidig som vann-,

natur- og friluftsverdiene ivaretas.

(25)

Hvem har ansvaret

når en skade skjer?

(26)

(27)

(28)

(29)

(30)

(31)

(32)

Hvem har ansvaret når det skjer en skade?

Tiltakshaver er ansvarlig og kan bli erstatningspliktig for skade som skjer som følge av et vassdragsinngrep.

Jf Vannressurslovens §5(forvalteransvar og aktsomhetsplikt), §6 (forholdet til granneloven) og §47 (erstatningsansvar).

(33)

Erstatningsordninger

 Forsikringsselskaper

 NVE

 Naturskadefondet

 Kommunal eiendom og infrastruktur

 SVV og JBV

(34)

Forebygge nye skader

Tilsynsordninger

 Kommunen ansvarlig for organisering

 Inndeling i roder – tilsynsgruppe for hver rode

 Fast instruks for gruppene – hva er deres ansvar

 Fast tilsyn vår og høst + ved spesielle nedbørsperioder

(35)

Forebygge nye skader

SMS til grunneiere

 Minne på behovet for å etterse stikkrenner, grøfter og mulige vannveier

 Kommer fra

– Forsikringsselskaper – Landbrukskontor – Kommune

(36)

Kompetanseheving

Kurs i saksbehandling av veisaker – med fokus på klimatilpasning

 Målgruppe: Kommunale saksbehandlere innen arealplanlegging, skog, landbruk og beredskap

 Kurs/temadager: vinter 2016

 Samarbeid mellom: FMOP, OFK, Veiplanlegger, NVE, NGI, Mjøsen, Skogkurs

(37)

Kompetanseheving

Skogeiernes «veikart» til bedre skogsveier

 Målgruppe: Skogeier/veieiere, andelslag/tømmerkjøper

 Mål:

– Inspirere til aktiv forvaltning av skogsbilveiene samt bevisstgjøre veieiers ansvar

– Sørge for at veiforeningene i de aktuelle områdene er «våkne»

og fungerer.

– Øke kompetansen rundt veivedlikehold og oppgradering av veiene

 Samarbeid mellom: FMOP, OFK, Veiplanlegger, NVE, NGI, Mjøsen, Skogkurs