Ringerike kommune Søknad om utslippstillatelse for utvidet Monserud renseanlegg
Utgave: 2 Dato: 2016-06-27
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver: Ringerike kommune Utgave/dato: 2 / 2016-06-27
Oppdrag 536334 – Prosjektleder Monserud renseanlegg Oppdragsleder: Cathrine Lyche
Fag: Vann og miljø
Tema Avløp, forurensning
Skrevet av: Magnar Katla og Cathrine Lyche Kvalitetskontroll: Kjell Terje Nedland
FORORD
Asplan Viak er engasjert av Ringerike kommune for å være prosjektleder for utvidelse av Monserud renseanlegg. Som en del av dette har vi også laget søknad om ny utslippstillatelse for hele renseanlegget totalt sett (gammel del og utvidelsen).
Utbyggingen vil også kreve byggetillatelse, og rammesøknad er sendt til kommunen og vil antagelig bli behandlet parallelt med denne utslippssøknaden.
Svein Morten Westgård har vært kommunens byggherrekoordinator, mens Magne Lohre har vært kommunes kontaktperson for grunnlaget til søknaden.
Søknaden er bygget opp og har innhold som etterspurt fra Fylkesmannen i skriv overlevert i møte 7. januar 2015.
Cathrine Lyche har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Søknaden er i hovedsak skrevet av Magnar Katla med innspill fra Lyche.
Sandvika, 27.6.2016
Cathrine Lyche Oppdragsleder
Kjell Terje Nedland Kvalitetssikrer
SAMMENDRAG
Innledning
Monserud renseanlegg er i dag et mekanisk kjemisk renseanlegg som ligger ved Storelva utenfor Hønefoss. Anlegget eies av Ringerike kommune, og er dimensjonert for en
belastning på 24.000 personekvivalenter (pe).
Det er planlagt stor befolkningsvekst i området, og for å legge til rette for dette har kommunen vedtatt å utvide anlegget. Denne utvidelsen vil også utløse krav om sekundærrensing av avløpsvannet.
I praksis vil dette bli løst ved at kommunen bygger følgende:
1. Et biotrinn bygges som et eget tilbygg på det eksisterende renseanlegget
2. Det bygges et nytt komplett renseanlegg for fosforfjerning og sekundærrensing ved siden av det eksisterende. Det nye anlegget dimensjoneres for 24.000 pe, men er planlagt slik at en relativt enkelt kan øke kapasiteten med ytterligere 12.000 pe.
Det bygges en fordelingskum, som fordeler avløpsvannet mellom de 2 anleggene.
Anleggene kan driftes uavhengig av hverandre.
I denne omgangen søkes det om utslippstillatelse for 48.000 pe fra nytt og ombygd renseanlegg på Monserud. Anlegget er forventet å stå ferdig i mars 2019.
Tettstedstørrelse
Monserud renseanlegg har tilknyttet tettstedene Hønefoss med 15.154 innbyggere i 2015, og Norderhov med 334 innbyggere. Tettbebyggelsenes samlede størrelse i 2015 er 15.488 pe etter forurensningsforskriftens §11-3 k).
Naboforhold
Nærmeste nabohus ligger rundt 80 meter øst for det planlagte nybygget, et hestesenter ligger ca. 100 meter unna og et område med rekkehus og eneboliger ligger fra 250 meter og videre østover. I de andre retningene er det spredt bebyggelse som ligger lengre unna enn rekkehusene.
Planstatus
Rådmannen (og planavdelingen i kommunen) anser at utvidelse av Monserud kan
gjennomføres uten at det stilles krav om reguleringsplan. Saken skal da behandles som en byggesak, med hjemmel i kommuneplanens arealdel, og kommuneplanbestemmelsene §§
1.0.1 og 2.1.
Avløpsnett i dag
Ringerike kommune har 52 pumpestasjoner for avløp og ca. 214 km med avløpsledninger.
Gjennomsnittsalderen for transportsystemet er ca. 39 år. I Hønefoss sentrum (Monserud rensedistrikt) er det fortsatt ledninger fra 1930 - 40 tallet som er i bruk. Det finnes også felleskummer for vann og avløp, men det meste av dette er skilt i egne kummer.
Det er i hovedplan avløp for kommunen foreslått en rekke tiltak for å redusere
fremmedvannet i avløpsnettet. Det er med tiltak på avløpsnettet for til sammen ca. 55 mill. kr for perioden 2015-19 i denne planen. Hovedplanen er for tiden under revisjon, slik at det vil bli en del forandringer i forhold til eksisterende plan.
Eksisterende renseprosess
Et enkelt flytskjema for renseprosessen i eksisterende anlegg vises i figuren nedenfor.
Forsedi- mente- ring
Flokku-
lering Ettersedi- mentering
tykker For- 1 Sand-
Rister fang For-
tykker 2
Utjev- nings- tank
anleggUTB- Råtne- tanker
vann-Av- ing
Septik- mottak
Rejekt- vanns- basseng
Mottak HRA-slam
Slam- lagre Inn-løp
Ut-løp Slam
Buffer -tank
Eksisterende utslipp fra renseanlegget
Utslippstall og renseeffekter for Monserud RA i 2014:
Behandlet vannmengde 2,67 mill. m³/år
Vannmengde i overløp 1 m³/år
Utslippsmengde totalfosfor (inkl overløp) 150 kg P/år Renseeffekt totalfosfor (inkl overløp): 98 % P fjernet Midlere utløpskonsentrasjon totalfosfor: 0,056 mg/l
Utslippsmengde total nitrogen 84,9 tonn N/år
Midlere utløpskonsentrasjon total nitrogen: 39 mg/l Utslippsmengde organisk stoff, BOF5 106 Tonn O/år
Renseeffekt BOF5: 69 % BOF5 fjernet
Utløpskonsentrasjon BOF5 42 mg/l
Utslippsmengde organisk stoff, KOF: 233 Tonn O/år
Renseeffekt KOF: 79 % KOF fjernet
Utløpskonsentrasjon KOF: 90 mg/l
Tilknytning 2014: 20 449 pe
Eksisterende utslipp fra avløpsnettet
NIVA har i /2/ beregnet utslipp fra avløpsnettet i Monserud rensedistrikt på bakgrunn av erfaringstall for forventet utlekking avhengig av nettets alder og beskaffenhet. Basert på KOSTRA-data fra 2014 har NIVA beregnet utslippet til 412 kg fosfor tilsvarende 628 pe. I tillegg er beregnet et utslipp på 43 kg fosfor via overvannsnettet i rensedistriktet. Disse utslippene tilsvarer ca. 4% av tilførslene til Monserud renseanlegg.
Utlekkingsvann blir i liten grad ført direkte til resipient. En kan derfor forvente en stor grad av tilbakeholdelse i grunnen av næringsstoffer og bakterier i utlekkingsvannet. Dermed vil sannsynligvis størstedelen av forurensningen i utlekkingsvannet ikke nå vassdrag direkte.
Dimensjoneringsgrunnlag for utvidet renseanlegg
Dimensjoneringsgrunnlaget for nytt renseanlegg er basert på at det i dag er knyttet 21.000 pe til Monserud renseanlegg. Det er vurdert et totalt tidsperspektiv på 20 år, og man har derfor satt 2035 som dimensjonerende år. I denne forbindelse ønsker Ringerike kommune å inkludere følgende mulige befolkningsvekst i dimensjoneringsgrunnlaget /4/:
• Områder vurdert i Kommuneplanen som tilsier en økt tilknytning på totalt ca. 28.173 pe.
• Områder i byen med mulige fortettinger i henhold til en mulighetsstudie utført av Rambøll AS pr.15.12.2011, med et tillegg på totalt ca. 6.645 pe.
• Antatt fremtidig økning fra Hallingby på ca.1.200 pe
• 12 områder med infiltrasjon som skal overføres til RA Monserud og utgjør ca.1.000 pe.
Totalt blir dette 58.018 pe. Det er ikke mulig nå å forutse hvor fort befolkningsveksten vil skje i området. Befolkningsveksten på Ringerike vil være sterkt avhengig av bygging av
Ringeriksbane og ny E16 – om og når det evt. utføres. I og med at det er svært vanskelig å forutse når veksten kommer, har kommunen i denne omgang vedtatt å bygge ut anlegget til 48.000 pe, men tilrettelegge det nye anlegget slik at det enkelt kan utvides med 12.000 pe til 60.000 pe.
Forventede utslippsmengder
Forventede utslippsmengder og utløpskonsentrasjoner ved 48.000 pe tilknyttet renseanlegget:
Utslippsmengde totalfosfor ved 98 %
renseeffekt 502 kg P/år 0,084 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde total nitrogen 133 tonn N/år 22 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde organisk stoff, BOF5 43 tonn BOF5/år 7,2 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde organisk stoff, KOF: 295 tonn KOF/år 50 mg/l utløpskons.
Prinsipp for utbyggingen av renseanlegget
Slammet fra anlegget vil bli behandlet i to biogassanlegg, ett for det eksisterende
renseanlegget, og ett for det nye anlegget. Slamproduksjon for et utvidet anlegg med tilførsel av eksternslam vil være ca. 5.500 tonn avvannet og utråtnet slam per år, tilsvarende ca.
1.500 tonn tørrstoff.
Energiproduksjon og –forbruk i det nye renseanlegget
Energimengde, GWh/år
Termisk energibehov eksisterende renseanlegg 2,1
Termisk energibehov nytt renseanlegg 2,5
Produsert termisk energi til sammen 4,7
Spisslast olje 0,2
El behov samlet 3,0
Strømproduksjon samlet 0,8
Kjøpt strøm samlet 2,2
Nytt biologisk
trinn 2 000
Fordelingskum
Nytt biologisk /kjemisk renseanlegg Slambehandling
24000 pe + Eksternslam Eksisterende
renseanlegg 24000 pe Slambehandling
Slam fra andre renseanlegg
Utslipp til Storelva og behandlet slam til jordforbedring
Lukt og støy
Det vil bli bygget luktreduksjonsanlegg for luften fra de nye delene av anlegget. Det er ikke kjent at naboer er plaget av støy. I prinsippet skal det ikke bli endrede støyforhold etter utbyggingen.
Egen trafikkanalyse viser en begrenset økning i biltrafikk. Noe av trafikken vil være forbundet med tømming av slam fra det nye renseanlegget hvor egen innebygget silo for dette er plassert i tilknytning til trafikkarealet nordøst for det nye anlegget. Tømmingen i seg selv skal ikke forårsake ekstra støy, det vil kun være det man evt. måtte merke av ekstra biltrafikk.
Utløpsledning
Det er en 400 mm utløpsledning fra dagens renseanlegg til dypålen i Storelva. Denne vil fortsatt bli brukt til utslippet fra dagens renseanlegg. Det skal legges en ny ledning fra det nye renseanlegget til dypålen i Storleva litt nedstrøms eksisterende utløp.
Resipientvurdering
Renseanlegget ligger inntil Storelva, som også er resipient (mottaker) for det rensede avløpsvannet fra renseanlegget.
Overvåking og klassifisering som er gjort for 2014 viser at det ikke er noen markant forskjell mellom prøvepunktene oppstrøms og nedstrøms utslippet fra Monserud renseanlegg.
Tilstanden klassifiseres som svært god, både for vannkjemiske parametere og for begroingsalger.
Etter foreslåtte kvalitetsgrenser for jordvanning, kommer Storelva mellom klassene «egnet»
og «mindre egnet» på grunn av TKB-innholdet /2/.
I forbindelse med utvidelse av Monserud renseanlegg ble det gjennomført en
resipientvurdering. Resipientvurderingen er gjennomført for et utslipp tilsvarende 48.000 pe.
Dette tilsvarer utslipp fra nåværende renseanlegg og utvidelse med 24.000 pe. Vurderingen er basert på en beregning av konsentrasjonsendring for næringssalter, organisk stoff og bakterier i resipienten på månedsnivå over en periode på 30 år. Resipientvurderingen inkluderer samlet utslipp fra avløpsanlegget, både restutslipp fra renseanlegget og tap fra avløpsnettet. Det ble beregnet 2 scenarioer: et scenario der tap fra avløpsnett er inkludert og et annet scenario der tap fra avløpsnett ikke er inkludert. Resipientvurderingen ble
gjennomført for parameterne nitrogen, fosfor, organisk stoff (målt som TOC) og bakterier.
Beregnede konsentrasjoner ble vurdert i henhold til gjeldende veiledere.
Når det gjelder fosfor er alle beregnede konsentrasjoner tilsvarende svært god tilstand. De fleste beregnede nitrogenkonsentrasjonene er tilsvarende god tilstand. For noen få år ble det beregnet konsentrasjoner tilsvarende moderat tilstand i sommermånedene. For disse årene påvirket dette ikke tilstandsvurderingen. Tilstandsvurderingen for nitrogen er basert på årsgjennomsnittet.
Beregningene viste at utvidelse av renseanlegget vil ha en ubetydelig påvirkning på TOC- konsentrasjonen. Når det gjelder bakterier ble det beregnet en veldig begrenset økning i bakteriekonsentrasjoner og konsentrasjoner tilsvarende god tilstand for scenarioet der tap fra ledningsnett ikke er inkludert.
I scenarioet der tap fra ledningsnett er inkludert, beregnes det en sterk øking i
bakteriekonsentrasjonen i resipienten og konsentrasjonene tilsvarer moderat, dårlig og svært dårlig tilstand. Dette skyldes ikke selve renseanlegget, men tap fra ledningsnettet.
Sannsynligvis er tapet overestimert. Ellers ville det også i den nåværende situasjonen bli
påvist mye høyere TKB-verdier. En del av tapet vil tilbakeholdes i systemet og ikke nå resipienten.
Brukerinteresser
Det er flere kroksjøer i elvedeltaet ut mot Tyrifjorden (Juveren, Synneren, Lamyra og sydspissen av Averøya) som er Ramsauområder (internasjonalt viktige våtmarksområder).
Her hekker det mange typer ender og andre fuglearter. Noen av dem er også rødlistet. Det er også rødlistede planter og insekter i nærheten av Storelva.
Det er ikke direkte uttak av drikkevann fra Storelva, men noen private grunnvannsbrønner i nærheten av elva.
Nærmeste badeplass nedstrøms Monserud renseanlegg er Onsakervika i Nordfjorden i Tyrifjorden.
Storelva er ikke lakseelv, men det er andre fiskearter i elva. Det er en utrydningstruet ørretstamme som gyter i Randselva og bruker Storelva på sin ferd frem og tilbake. Det er heller ikke elvemusling i Storelva. Elva kan benyttes til fritidsfiske og kano- og kajakkpadling, men det er ikke organiserte fiskeplasser eller kanoutleie i tilknytning til elva.
ROS-analyse for ytre miljø
Det er også gjort en risiko – og sårbarhetsanalyse for ytre miljø i anleggsfase og driftsfase for utvidelsen av Monserud renseanlegg. I driftsfasen er det ikke kommet fram uønskede
hendelser som krever risikoreduserende tiltak utover det som er beskrevet.
Eksisterende anlegg vil være i drift fram til den nye delen er klar til drift, det nye drives mens det eksisterende oppgraderes. Dette gjør at det ikke blir større utslipp til vann i anleggsfasen enn det er i dag.
Substitusjonsvurdering
Det er også foretatt en substitusjonsvurdering av kjemikalier som er tenkt brukt på anlegget.
INNHOLDSFORTEGNELSE
Sammendrag………..…3
1 Innledning og søkervirksomhet ...12
1.1 Søknad...12
1.2 Søkervirksomhet ...12
1.3 Fremdriftsplan for utvidelsen ...12
2 Lokalisering og planverk ...13
2.1 Anleggets beliggenhet og naboer ...13
2.2 Forhold til kommunalt planverk ...14
3 Anlegget og avløpsnettet ...15
3.1 Avløpsnettet, tilknytning ...15
3.2 Avløpsnettet ...15
3.3 Dagens renseanlegg ...17
3.4 Utslipp fra dagens renseanlegg og avløpssystem ...18
3.5 Forventede fremtidige utslipp fra renseanlegget ...20
4 utvidelse av renseanlegget ...22
4.2 Dimensjoneringsgrunnlag ...24
4.3 Utslippssted ...25
5 Resipient ...26
5.1 Beskrivelse ...26
5.2 Vannkvalitet og klassifisering ...26
5.3 Brukerinteresser ...28
6 Avløpsslam og avfall...29
6.1 Avløpsslam ...29
6.2 Avfall ...29
7 Miljøkonsekvensvurdering ...30
7.1 Risiko –og sårbarhetsanalyse ...30
7.2 Utslipp til vann ...31
7.3 Lukt ...32
7.4 Støy ...33
7.5 Substitusjonsvurdering for kjemikalier ...33
8 Internkontroll og bererdskap ...34 9 Diverse ...35 10 Litteraturliste ...36
Vedlegg 1: ...Situasjonsplan Vedlegg 2: ... Kart over utslippspunkt Vedlegg 3: ... Kart over Monserud rensedistrikt Vedlegg 4: ... Systemskjema for Monserud rensedistrikt Vedlegg 5: ... Flytskjema Vedlegg 6: ... Energi -og klimanotat Vedlegg 7: ... ROS – anlyse ytre miljø Vedlegg 8: ... Resipientvurdering Monserud Ra Vedlegg 9: ... Substitusjonsvurdering kjemikalier Vedlegg 10: ...Kart over ledningsanlegg ved renseanlegget med utløpsledninger
1 INNLEDNING OG SØKERVIRKSOMHET
1.1 Søknad
Monserud renseanlegg er i dag et mekanisk kjemisk renseanlegg som ligger ved Storelva utenfor Hønefoss. Anlegget eies av Ringerike kommune, og er dimensjonert for en
belastning på 24.000 personekvivalenter (pe).
Det er planlagt stor befolkningsvekst i området, og for å legge til rette for dette har kommunen vedtatt å utvide anlegget. Denne utvidelsen vil også utløse krav om sekundærrensing av avløpsvannet.
I praksis vil dette bli løst ved at kommunen bygger følgende:
1. Et biotrinn bygges som et eget tilbygg på det eksisterende renseanlegget
2. Det bygges et nytt komplett renseanlegg for fosforfjerning og sekundærrensing ved siden av det eksisterende. Det nye anlegget dimensjoneres for 24.000 pe, men er planlagt slik at en relativt enkelt kan øke kapasiteten med ytterligere 12.000 pe.
Det bygges en fordelingskum, som fordeler avløpsvannet mellom de 2 anleggene.
Anleggene kan driftes uavhengig av hverandre.
I denne omgangen søkes det om utslippstillatelse for 48.000 pe fra nytt og ombygd renseanlegg på Monserud.
1.2 Søkervirksomhet
Navn på ansvarlig enhet: Ringerike kommune, teknisk forvaltning Adresse: Postboks 123 Sentrum, 3502 Hønefoss
Telefon 32 11 74 00
e-post: postmottak@ringerike.kommune.no Kontaktperson: Svein Morten Westgård Telefon kontaktperson: 90961790
1.3 Fremdriftsplan for utvidelsen
Følgende er foreløpig plan:
• Videre detaljprosjektering og kontrahering av entreprenører: Mars 2015 – mars 2017
• Bygging og igangkjøring: Okt 2016 – mars 2019
2 LOKALISERING OG PLANVERK
2.1 Anleggets beliggenhet og naboer
Anlegget ligger sør for Hønefoss sentrum, som vist på Figur 1. Situasjonsplan for renseanleggene finnes som vedlegg 1, kart over utslippspunkt er vedlegg 2.
Navn på anlegget: Monserud renseanlegg.
Gårdsnummer: 44. Bruksnummer 3
UTM-koordinater for renseanlegg (sone 32 N):
Eksisterende renseanlegg: N 6668149 Ø 568539 Nytt renseanlegg: N 6668127 Ø 568638 Dagens utslippsledning/punkt N 6668207 Ø 568432 Ny utslippsledning/punkt N 6668157 Ø 568411
•
Figur 1: Kart over området sør for Hønefoss og markering av renseanleggets beliggenhet
Monserud renseanlegg har tilknyttet tettstedene Hønefoss med 15.154 innbyggere i 2015, og Norderhov med 334 innbyggere. Tettbebyggelsenes samlede størrelse i 2015 er 15.488 pe etter forurensningsforskriftens §11-3 k).
Tilførslene av organisk stoff som BOF5 til Monserud renseanlegg i 2014 var tilsvarende 39.871 pe.
Nærmeste bebyggelse ligger øst for renseanlegget i Monserudveien; nærmeste nabohus ligger rundt 80 meter øst for det planlagte nybygget, et hestesenter ligger ca. 100 meter unna og et område med rekkehus og eneboliger ligger fra 250 meter og videre østover. Videre ligger et område med kontorbygg 600 meter og videre i denne retningen. I de andre retningene er det spredt bebyggelse som ligger lengre unna enn rekkehusene.
2.2 Forhold til kommunalt planverk
I kommuneplanens arealdel vedtatt 30.08.07 er området for det eksisterende og det nye planlagte anlegget avsatt til kommunalteknisk anlegg - nåværende. Det tilgrensende området i sør er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Kommuneplanbestemmelsene § 1.0.1 setter plankrav for tiltak i byggeområdene. Installasjoner og bygninger som er del av kommunaltekniske anlegg kan unntas fra plankravet, dersom dette ikke vil vanskeliggjøre utarbeidelse eller gjennomføring av reguleringsplan. I LNF-områder tillates tiltak i forbindelse med kommunaltekniske anlegg, jf. kommuneplanbestemmelsene § 2.1 siste ledd.
Rådmannen (og planavdelingen i kommunen) anser at utvidelse av Monserud kan
gjennomføres uten at det stilles krav om reguleringsplan. Saken skal da behandles som en byggesak, med hjemmel i kommuneplanens arealdel, og kommuneplanbestemmelsene §§
1.0.1 og 2.1.
Forhold knyttet til naturmiljø og kulturminner håndteres i byggesaken.
3 ANLEGGET OG AVLØPSNETTET
3.1 Avløpsnettet, tilknytning
Monserud rensedistrikt omfatter det Miljødirektoratet har definert som tettbebyggelse nr NO – 06-007 Hønefoss, jfr. Figur 2. I tillegg er noen områder nord og sørvest for tettstedet
tilknyttet. Et kart over Monserud rensedistrikt er å finne i vedlegg 2.
Figur 2: Tettbebyggelsen Hønefoss – fra miljødirektoratet.no
All tettbebyggelse i Hønefoss og de store satellittfeltene rundt er tilnærmet 100 % tilknyttet Monserud rensedistrikt. Utenfor de store feltene er boliger i kort avstand fra ledningsanlegg tilknyttet, mens de med litt større avstand i stor grad har egne avløpsanlegg. Det foreligger planer for kommunale ledningsanlegg frem til områder med en viss boligtetthet i randsonen av eksisterende ledningstraseer. Dette utgjør allikevel ikke mange boliger.
Et anslag vil derfor være at tilknytningsgraden vil bli på ca. 95 % innenfor det som i dag er kostnadsmessig realistisk å tilknytte.
3.2 Avløpsnettet
Avløpsledninger bygges primært for å ta hånd om forurensninger fra boliger og næringsliv og føre dette til et avløpsrenseanlegg. Samtidig skal overflatevann (regnvann) og drensvann fra bygninger og veier tas hånd om slik at det oppstår minst mulig skader eller ulemper for
publikum. Ringerike kommune har 52 pumpestasjoner for avløp og ca. 214 km med avløpsledninger. Systemtegning er vist i vedlegg 4.
Gjennomsnittsalderen for transportsystemet er ca. 39 år. I Hønefoss sentrum (Monserud rensedistrikt) er det fortsatt ledninger fra 1930 - 40 tallet som er i bruk. Det finnes også felleskummer for vann og avløp, men det meste av dette er skilt i egne kummer.
Det kommunale hovedledningsnettet er bygget ut etter to forskjellige systemer; fellessystem og separatsystem. Fellessystem er en «gammel» systemløsning og innebærer at spillvann (brukt vann fra bolig, nærings- eller annen virksomhet) og overflatevann/drensvann
transporteres i samme rør. For å unngå overbelastninger på systemet ved nedbør, avlastes systemet via overløp til nærmeste vassdrag. I separatsystemet blir spillvann og overvann håndtert hver for seg. Spillvannet føres til renseanlegg, mens overflatevann/drensvann føres til nærmeste vassdrag. Figur 3 nedenfor viser fordelingen for når avløpsnettet er bygd/fornyet for Monserud rensedistrikt (data fra 2007).
Figur 3: Oversikt over alderssammensetning på ledningsnett for avløp i Monserud rensedistrikt i forhold til antall meter ledning.
Selv om figuren over er fra 2007, er den fortsatt illustrativ i forhold til alder på ledningsnett, selv om en del fornyelse er gjort (ca. 3-4 %) siden det.
Ledningsnettets tilstand er dessverre ofte dårligere på prosjekter gjennomført fra 1960 – 1985 enn på de eldre anleggene. Dette har nok sammenheng med bruk av lettere materialer som plast med mindre ringstivhet osv. i tillegg til dårlig fundamentering for ledningene.
Utstrakt bruk av slegge for hulltagning i kummer forringer både ledningsnett og kummer i kommunen, og man bruker i dag mye ressurser årlig for å bøte på tidligere dårlig håndverk.
Pumpestasjoner innenfor distriktet er i all hovedsak bygget på slutten av 1970 tallet og frem til ca. 1984. Disse har siden 2010 og fremover vært gjenstand for rehabilitering, hvor man har skiftet pumper, røropplegg og fått montert elektromagnetiske mengdemålere. Dette pågår fortsatt og vil pågå 2-3 år til før man er ferdig.
Det pågår også utskiftning av driftsovervåkningsanlegg for VA-anleggene og her har kommunen landet på bruk av DCS anlegg. Dette er en industristandard som etter
kommunens mening vil gjøre driften av disse anleggene mindre sårbare. Et av formålene ved
valg av DCS plattform er å kunne regulere tilførselen til renseanlegget ved bruk av sumpene i pumpestasjonene som fordrøyning. Dette for å få en jevnere strøm av kloakk til
renseanlegget gjennom døgnet. Dette vil kunne forenkle driften av renseanlegget og optimalisere kjemikalieforbruk mv.
Det er i hovedplan avløp for kommunen foreslått en rekke tiltak for å redusere
fremmedvannet i avløpsnettet. Det er med tiltak på avløpsnettet for til sammen ca. 55 mill. kr for perioden 2015-19 i denne planen. Hovedplanen er for tiden under revisjon, slik at det vil bli en del forandringer i forhold til eksisterende plan. De største prosjektene er
avløpssanering Hen og Kjelstad - Haug i Nedre Klekken, sanering av tre store felleskulverter med separering av fellessystemet, overvannssanering i industriområde øst for Hønengata og i Hønengata nord for Statoil, separering i Parkgata og rehabilitering av fellesledning i
Gullagata/Ankersgate.
3.3 Dagens renseanlegg
Dagens renseanlegg på Monserud er et mekanisk/kjemisk renseanlegg med
forsedimentering. Slambehandlingen består av aerob forbehandling for hygienisering og etterfølgende utråtning og avvanning.
Anlegget tar imot 6-7.000 m³ septikslam i et septikmottak, og dette tilføres ledningsnettet foran renseanlegget og kommer med i innløpsprøvene på anlegget. I tillegg tas det imot ca.
3.200 m³ fortykket slam fra kommunens øvrige renseanlegg (Nakken, Tyristrand, Hallingby og Sokna renseanlegg) og avvannet slam fra renseanlegg i HRA-kommunene (Lunner, Gran, Jevnaker og Hole) på Hadeland. Mottak av avvannet slam fra HRA-kommunene startet i 2001. Det mottas mellom 18.000 og 23.000 tonn avvannet slam per år. I 2013 ble det mottatt 21.016 tonn, og i 2012 23.038 tonn. Vi mangler tall for 2014.
Et enkelt flytskjema for renseprosessen i eksisterende anlegg vises i figuren under.
Forsedi- mente- ring
Flokku-
lering Ettersedi- mentering
tykker For- 1 Sand-
Rister fang For-
tykker 2
Utjev- nings- tank
anleggUTB- Råtne- tanker
vann-Av- ing
Septik- mottak
Rejekt- vanns- basseng
Mottak HRA-slam
Slam- lagre Inn-løp
Ut-løp Slam
Buffer -tank
Figur 4. Forenklet flytskjema for eksisterende renseanlegg på Monserud
3.4 Utslipp fra dagens renseanlegg og avløpssystem
3.4.1 Tilførsler til og utslipp fra renseanlegget
I følge årsrapporten for Monserud renseanlegg var 20.449 pe tilknyttet renseanlegget i 2014, beregnet i henhold til NS9426: Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann.
Det tas 24 ukeblandprøver næringsstoffene nitrogen og fosfor, samt 24 døgnblandprøver av inn – og utløpsvannet som analyseres for organisk stoff; kjemisk oksygenforbruk (KOF) og biologisk oksygenforbruk (BOF5). I tillegg tas det 6 ukeblandprøver av inn- og utløpsvannet som analyseres for sju tungmetaller.
Tabell 1: Prøveopplegg for Monserud Ra
Innløp/utløp 24 døgnblandprøver KOF, BOF5
24 ukeblandprøver Totalfosfor, totalnitrogen 6 ukeblandprøver Tungmetaller
Driftsassistansen i Buskerud har beregnet tilførslene til renseanlegget i henhold til forurensningsforskriften §11-3 m. Største ukentlige mengde organisk stoff som tilføres Monserud renseanlegg varierer veldig i de 24 prøveukene fra hvert år. De siste fem årene har den variert fra 27.500 pe til 43.000 pe, med et gjennomsnitt på 37.100 pe. De store mengdene tilført organisk stoff i maksuken kan ha sammenheng med at organisk stoff
sedimenterer i avløpsnettet og blir spylt ut under kraftig regnvær. Midlere tilførsel av organisk stoff over året tilsvarer ikke mer enn 17.171 pe, så variasjonene over året er store. Midlere tilførsel av fosfor tilsvarer 16.735 pe.
Belastning på renseanlegget i 2014 er vist i tabell 5.
Tabell 2: Belastning på renseanlegget 2014
Tilførsel av totalfosfor 11,0 tonn P/år
Tilførsel av total nitrogen 77,6 tonn N/år
Tilførsel av organisk stoff (BOF5) 376 tonn BOF5/år Tilførsel av organisk stoff (KOF) 1.290 tonn KOF/år
Utslippstallene for renseanlegget var i 2014:
Tabell 3: Utslippstall og renseeffekter for Monserud RA. Stoffbelastningen inkluderer tilført septik.
Behandlet vannmengde 2,67 mill. m³/år
Vannmengde i overløp 1 m³/år
Utslippsmengde totalfosfor (inkl overløp) 150 kg P/år Renseeffekt totalfosfor (inkl overløp): 98 % P fjernet Midlere utløpskonsentrasjon totalfosfor: 0,056 mg/l
Utslippsmengde total nitrogen 84,9 tonn N/år
Midlere utløpskonsentrasjon total nitrogen: 39 mg/l
Utslippsmengde organisk stoff, BOF5 106 Tonn O/år
Renseeffekt BOF5: 69 % BOF5 fjernet
Utløpskonsentrasjon BOF5 42 mg/l
Utslippsmengde organisk stoff, KOF: 233 Tonn O/år
Renseeffekt KOF: 79 % KOF fjernet
Utløpskonsentrasjon KOF: 90 mg/l
Tilknytning 2014: 20 449 pe
For perioden 2011 - 2013 er tilsvarende tall beregnet i årsrapportene:
Tabell4: Utslippstall for 2011 - 2013
Behandlet vannmengde gjennomsnitt 2,6 mill. m³/år Behandlet vannmengde maks og mindøgn for
perioden 3,2 – 16,5 1000 m3/d
Vannmengde i overløp 0 – 2.319 m³/år
Utslippsmengde totalfosfor (inkl overløp*) 92 - 189 kg P/år Renseeffekt totalfosfor (inkl overløp*): 98 -99 % P fjernet Utløpskonsentrasjon totalfosfor: 0,04 -0,08 mg/l Utslippsmengde total nitrogen 78,9 -85,9 tonn N/år Utslippsmengde organisk stoff, BOF5 86,9 - 106 Tonn O/år Utslippsmengde organisk stoff, KOF: 212 - 243 Tonn O/år
Renseanlegget fungerer svært bra, og det er lite overløp ved renseanlegget. Renseeffekten for fosfor og utløpskonsentrasjonen er bedre enn det en kan forvente fra et slikt anlegg.
Anlegget overholder ikke et eventuelt krav til sekundærrensing slik det er i dag, men et nytt og ombygget renseanlegg vil også overholde disse kravene.
3.4.2 Utslipp fra ledningsnettet
NIVA har laget et forurensningsregnskap for Ringerike kommune i 2015 /2/. Konklusjoner fra denne rapporten er oppsummert her.
NIVA har i /2/ beregnet utslipp fra avløpsnettet i Monserud rensedistrikt på bakgrunn av erfaringstall for forventet utlekking avhengig av nettets alder og beskaffenhet. Basert på KOSTRA-data fra 2014 har NIVA beregnet utslippet til 412 kg fosfor tilsvarende 628 pe. I tillegg er beregnet et utslipp på 43 kg fosfor via overvannsnettet i rensedistriktet. Disse utslippene tilsvarer ca. 4% av tilførslene til Monserud renseanlegg.
Utlekkingsvann blir i liten grad ført direkte til resipient. En kan derfor forvente en stor grad av tilbakeholdelse i grunnen av næringsstoffer og bakterier i utlekkingsvannet. Dermed vil sannsynligvis størstedelen av forurensningen i utlekkingsvannet ikke nå vassdrag direkte.
Gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon til Monserud renseanlegg er relativt lav, og tilført vannmengde per pe tilknyttet tyder på rundt 70% fremmedvann i avløpssystemet. Dette er relativt mye. Vannet kan komme gjennom direkte tilførsler fra overvann og infiltrasjonsvann,
3.5 Forventede fremtidige utslipp fra renseanlegget
Dimensjoneringsgrunnlaget for nytt renseanlegg er basert på at det i dag er knyttet 21.000 pe til Monserud renseanlegg. Det er vurdert et totalt tidsperspektiv på 20 år, og man har derfor satt 2035 som dimensjonerende år. I denne forbindelse ønsker Ringerike kommune å inkludere følgende mulige befolkningsvekst i dimensjoneringsgrunnlaget /4/:
• Områder vurdert i Kommuneplanen som tilsier en økt tilknytning på totalt ca. 28.173 pe.
• Områder i byen med mulige fortettinger i henhold til en mulighetsstudie utført av Rambøll AS pr.15.12.2011, med et tillegg på totalt ca. 6.645 pe.
• Antatt fremtidig økning fra Hallingby på ca.1.200 pe
• 12 områder med infiltrasjon som skal overføres til RA Monserud og utgjør ca.1.000 pe.
Totalt blir dette 58.018 pe.
Det er ikke mulig nå å forutse hvor fort befolkningsveksten vil skje i området.
Befolkningsveksten på Ringerike vil være sterkt avhengig av bygging av Ringeriksbane og ny E16 – om og når det evt. utføres. I og med at det er svært vanskelig å forutse når veksten kommer, har kommunen i denne omgang vedtatt å bygge ut anlegget til 48.000 pe, men tilrettelegge det nye anlegget slik at det enkelt kan utvides med 12.000 pe til 60.000 pe.
Ved økning av tilknytningen til et utvidet renseanlegg til 48 000 pe, vil vi få følgende tilførsler, om vi antar samme spesifikke tilførsler fra de ekstra tilknyttede som for dagens tilknyttede:
Tabell 5. Tilførsler til anlegget i 2014 og ved fullt utnyttet nytt renseanlegg (48.000 pe tilknyttet).
Tilførsler I dag Ved 48.000 pe
tilknyttet
Totalfosfor 11,0 25,1 tonn P/år
Total nitrogen 77,6 177 tonn N/år
Organisk stoff (BOF5) 376 859 tonn BOF5/år
Organisk stoff (KOF) 1.290 2.950 tonn KOF/år
Det forventes at mengdene septikslam som mottas på anlegget vil holde seg stabile eller reduseres etter hvert som flere eksisterende boliger tilknyttes avløpsnettet. Slammengdene fra de mindre anleggene i kommunen vil også bli omtrent som i dag, eller mindre når
Hallingby tilknyttes Monserud renseanlegg. Mengdene avvannet slam fra HRA-kommunene forventes å øke i takt med befolkningsutviklingen på Hadeland. Det er tatt høyde for de eksterne slammengdene i planene for nytt renseanlegg.
Renseeffekten for det utvidede renseanlegget vil bli annerledes enn dagens renseanlegg fordi vi får et biologisk trinn som fjerner mer organisk stoff og nitrogen enn dagens renseanlegg. Normalt vil et biologisk-kjemisk renseanlegg også fjerne mer fosfor enn et mekanisk-kjemisk anlegg, men Monserud renseanlegg fjerner allerede på dagens anlegg mellom 98 og 99 % av fosfortilførslene (fra 2009 til 2014), og det er nesten ikke mulig å rense bedre enn dette. Vi antar at det utvidede anlegget klarer 98 % renseeffekt for fosfor.
Fylkesmannen har antydet at de vil sette krav om 93% rensing (dette vil i teorien gi betydelig større utslipp enn med dagens renseresultat, men det er grunn til å tro at dagens resultat opprettholdes uansett rensekrav).
Renseeffekten for nitrogen, BOF5 og KOF kan vi kun estimere utfra normale renseeffekter for tilsvarende renseanlegg. SFTs veiledning 95:02 Miljømål for vannforekomster angir at et
biologisk-kjemisk renseanlegg fjerner 95 % organisk stoff og 25 % nitrogen. Vi regner med 95 % fjerning av BOF5, men regner 90 % fjerning av KOF, da det er vanskeligere å rense den siste, inerte resten av KOF.
Regner vi også med at vannmengdene til renseanlegget blir like store per pe tilknyttet ved 48 000 pe som ved dagens tilknytning, får vi følgende utslippsmengder og konsentrasjoner fra det utvidede renseanlegget på Monserud ved 48 000 pe tilknyttet:
Tabell 6. Forventede utslippsmengder og utløpskonsentrasjoner ved 48.000 pe tilknyttet renseanlegget.
Utslippsmengde totalfosfor ved 98 %
renseeffekt 502 kg P/år 0,084 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde totalfosfor ved 93 %
renseeffekt 1 757 kg P/år 0,30 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde total nitrogen 133 tonn N/år 22 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde organisk stoff, BOF5 43 tonn BOF5/år 7,2 mg/l utløpskons.
Utslippsmengde organisk stoff, KOF: 295 tonn KOF/år 50 mg/l utløpskons.
Utslippsmengdene utgjør følgende forandring fra dagens mengder (ved ulike rensegrader for fosfor) og 48.000 pe tilknyttet:
Tabell 7. Forventede utslipp ved fullt belastet renseanlegg (48.000 pe tilknyttet) i forhold til dagens utslipp.
Tilknytning til renseanlegget 229 % av tilknytningen i 2014 Utslippsmengde totalfosfor 98 % renseeffekt 335 % av 2014-utslippet Utslippsmengde totalfosfor 93 % renseeffekt 1.170 % av 2014-utslippet Utslippsmengde total nitrogen 157 % av 2014-utslippet Utslippsmengde organisk stoff, BOF5 41 % av 2014-utslippet Utslippsmengde organisk stoff, KOF: 127 % av 2014-utslippet
Vi vil få økning i fosfor- og nitrogenutslippene. Mengden BOF5, som er et uttrykk for det lett tilgjengelige organiske stoffet, vil bli kraftig redusert, mens utslippet av KOF, som også inneholder mer tungt nedbrytbart organisk stoff, vil være omtrent som i dag.
4 UTVIDELSE AV RENSEANLEGGET
Det skal bygges et nytt renseanlegg ved siden av eksisterende renseanlegg. Eksisterende renseanlegg skal utvides med et biologisk trinn. Se vedlegg 2.
Alt avløpsvannet vil ledes til en fordelingskum foran renseanlegget, der avløpsvannet
fordeles mellom det eksisterende renseanlegget og det nye. Anleggene dimensjoneres slik at de har lik kapasitet i første omgang.
Forprosjektet er laget for en full utbygging med en kapasitet på 60.000 pe, men pga
usikkerhet i befolkningsøkningen bygges det bare for 48.000 pe nå. Det legges til rette for en utvidelse av kapasiteten i den nye delen/det nye renseanlegget med en ekstra
behandlingslinje for 12.000 pe, slik at den samlede kapasiteten enkelt kan utvides til 60.000 pe. Dette betyr at flere av elementene i anlegget allerede nå tåler en belastning på 60.000 pe, mens f.eks. for- og ettersedimenteringen må utvides ved en belastning på 60.000 pe.
Det biologiske trinnet som skal bygges på eksisterende renseanlegg, blir i et eget bygg.
Dermed kan driften av eksisterende renseanlegg gå nærmest uforstyrret i byggeperioden.
Slam som mottas fra andre anlegg skal behandles i det nye anlegget.
Figur 5: Prinsipp for utbyggingen
Nytt biologisk
trinn
Fordelingskum
Nytt biologisk /kjemisk renseanlegg Slambehandling
24000 pe + Eksternslam Eksisterende
renseanlegg 24000 pe Slambehandling
Slam fra andre renseanlegg
Utslipp til Storelva og behandlet slam til jordforbedring
Prosesstrinnene i de to anleggene ferdig utbygget er beskrevet kort i tabellen under.
Flytskjema finnes i vedlegg 5.
Tabell 8: Prosessbeskrivelse
Vannbehandling Anlegg 1 (utbygget eksisterende anlegg,
to linjer) Anlegg 2 (nytt renseanlegg, to linjer)
Innløpspumper med pumpesump
Innløpsrister* Trommelsiler m. silgodsvasker og-presse
Sand –og fettfang* Sand- og fettfang m. sandvasker
Forsedimentering* Forsedimentering
Bioreaktorer, biofilm på bæremedie MBBR Bioreaktorer, biofilm på bæremedie MBBR
Kjemikalieinnblanding* Kjemikalieinnblanding
Flokkulering* Flokkulering
Ettersedimentering* Ettersedimentering
* Eksisterende rensetrinn.
4.1.1 Slambehandling
Anlegg 2 (nytt anlegg)
Slammet fra for -og ettersedimentering går til en blandetank, der det blandes med eksternslam. Det tilsettes polymer og slammet går gjennom mekaniske foravvannere.
Deretter pumpes det til råtnetankene via varmevekslere der det varmeveksles mot utråtnet slam. Råtnetankene opereres i termofilt område (ca. 55°C) med en minste holdetid på to timer. Slammet går derfra til et slamlager. Videre tilsettes polymer før avvanning i sentrifuger.
Rejektvannet går til vannbehandlingslinja, etter trommelsilene, mens avvannet slam går til en tørrslamsilo der det kan lastes direkte ned i lastebilene.
Temperaturen (55 °C) og holdetiden i kombinasjon i råtnetanken gir dokumentert
inaktivering av parasittegg, TKB og salmonella. Forutsatt at tungmetallinnholdet er under grenseverdiene, kan slammet da brukes som jordforbedringsmiddel jfr. krav i §10 i forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav.
Anlegg 1(eksisterende anlegg)
Anlegget har mer eller mindre tilsvarende prosesslinje som i anlegg 2. Forskjellen er at råtnetankene er drevet ved lavere temperatur, derfor er det en forbehandling i en liten aerob reaktor som ivaretar hygieniseringen. Etter ombyggingen av renseanlegget med biologisk trinn vil det produseres mer slam, men det blir tilgjengelig kapasitet på slambehandlingen når eksternslammet kan behandles på anlegg 2. Etter utbygging av det nye renseanlegget vil det bli vurdert å bygge slambehandlingen på eksisterende renseanlegg om til termofil utråtning, som på det nye renseanlegget.
4.1.2 Ventilasjon og luktfjerning
Det er separat håndtering av ren og uren luft på anlegget. Alle åpne maskiner eller
avtrekk. På det nye renseanlegget (anlegg 2) skal den urene utlufta innom et
luftrenseanlegg, hvor lufta først passerer et ozonaggregat (foto- oksidasjon hvor ozon produseres ved bruk av UV-lamper) og deretter et kullfilter. Nytt bygg for biotrinn til eksisterende renseanlegg skal ha et eget luktfjerningsanlegg. Det blir dermed ikke noen endringer på ventilasjon og luktfjerning på det eksisterende anlegget.
4.1.3 Biogasshåndtering, energiproduksjon og energiforbruk
Anlegg 1 har i dag en gassmotor og kjeler der gassen brennes. Kjelene produserer
varmtvann til slam- og byggoppvarming. Gassmotoren produserer elektrisitet og varme. Den eksisterende motoren skal tas ut av bruk, og gass som ikke brennes i kjelen skal overføres til anlegg 2. Der skal gassen utnyttes til slamoppvarming. Resten av gassen brukes som
drivstoff i mikroturbiner sammen med overskuddsgass fra anlegg 1. En vil da dekke størsteparten av behovet for termisk energi og kunne produsere strøm til å dekke deler av strømbehovet i anlegget.
Tabell 9: Nøkkeltall for energiproduksjon og energiforbruk, jfr. vedlegg 6
Energimengde, GWh/år
Termisk energibehov Anlegg 1 2,1
Termisk energibehov Anlegg 2 2,5
Produsert termisk energi til sammen 4,7
Spisslast olje 0,2
El behov samlet 3,0
Strømproduksjon samlet 0,8
Kjøpt strøm samlet 2,2
Alternative løsninger - levering av varme til fjernvarmeanlegg, varmepumpe mot avløpsvann og gjenvinning av varme fra blåsemaskiner utredes videre. Dette kan endre noe på
fordelingen mellom produsert termisk energi og produsert strømmengde. For utfyllende informasjon, se vedlegg 6.
4.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Eksisterende anlegg skal utvides med bioreaktorer og dimensjoneres slik at det kan ta imot 24.000 pe med fosforfjerning og sekundærrensing. Denne delen betegnes Anlegg 1. Nytt renseanlegg betegnes anlegg 2. Dagens renseanlegg har kapasitet til å behandle 24.000 pe.
Tilrenningen til anlegget er beregnet fra metode beskrevet i /3/ utfra varighetskurver fra 2012 og 2013. Disse verdiene, med 21.000 pe tilknyttet er lagt til grunn for beregning av
dimensjonerende vannføring for nytt renseanlegg.
Ved beregning av dimensjonerende belastninger er det forutsatt at det dimensjoneres for 90- persentil belastninger. Videre er det forutsatt at 90-persentilen for nye pe tilsvarer 60 g BOF5/pe*d, 120 g KOF/pe*d og 70 g SS/pe*d. For beregning av middelverdier er det forutsatt samme forhold mellom 90% persentil og middelverdi som i dag. 1,49 for KOF,1,57 for BOF5 og 1,47 for SS. Anlegg 2 dimensjoneres for å kunne ta mot slam fra andre
renseanlegg, derfor er stoffbelastningene noe større for dette anlegget.
Tabell 10: Nøkkeltall for dimensjonering
Anlegg Vannmengde Belastning (kg/d) Belastning (pe)
m³/h KOF BOF5 SS KOF BOF5 SS
Anlegg 1 24.000 pe
Middel 338 2.610 1.015 1.635 21.749 16.915 23.365 Qdim/90-
persentil 423 3.810 1.551 2.358 31.750 25.853 33.681
Qmaksdim 811 - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Anlegg 2 24.000 pe m/fremmedslam
Middel 338 2.715 1.059 1.699 22.626 17.649 24.267 Qdim/90-
persentil 423 3.915 1.595 2.421 32.627 26.587 34.583
Qmaksdim 811 - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Stoffbelastningen forutsetter samme mengde septikslam som den som tilføres i dag.
4.3 Utslippssted
Det er en 400 mm utløpsledning fra dagens renseanlegg til dypålen i Storelva. Denne vil fortsatt bli brukt til utslippet fra dagens renseanlegg. Det skal legges en ny ledning fra det nye renseanlegget til dypålen i Storleva litt nedstrøms eksisterende utløp. Se kart over ledningsanlegget i vedlegg 10.
5 RESIPIENT
5.1 Beskrivelse
Renseanlegget ligger inntil Storelva, som også er resipient (mottaker) for det rensede avløpsvannet fra renseanlegget.
Storelva utgjør den sentrale vannveien på Ringerike, og føyer Begnas nedbørsfelt sammen med vann fra Randsfjorden. Til sammen dreneres vann fra 8.500 km2 landareal gjennom Storelva. Elva er en ressurs i regionen både som resipient, som kilde til rekreasjon for befolkningen i Hønefoss, som trafikkåre og som viktigste tilløpselv til Tyrifjorden. Storelva inkluderer viktige natur- og landskapsområder, med våtmark, rikt fugleliv, og flere kroksjøer.
/2/.
Kroksjøene nedstrøms og deltaet inn i Tyrifjorden er registrert som viktige naturtyper.
5.2 Vannkvalitet og klassifisering
5.2.1 Dagens tilstand på Storelva
Kommunen gjennomfører overvåking av resipienten oppstrøms og nedstrøms dagens utslippsledning. Storelva blir vurdert å være av vanntype 5, kalkfattig, klar elv i lavlandet /1/.
Overvåkningsprogram ble utarbeidet av Ringerike kommune. Overvåkingen ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet som er basert på Fylkesmannens krav, og programmet for 2014 vises i tabellen under:
Tabell 11: Resipientovervåkingsprogram - eksempel for 2014
P a ra meter
Hø ye ste kvanti- fise rings-
gre nse
P rø ve takingsfrekvens P rø ve taking (uk e )
To ta l fosfor (Ptot) 3 µg/l 6x /å r, helst a nnenhve r m å ned 15*, 20, 25,33, 38, 43**
To ta l nitro gen (Ntot) 10 µg/l 6x /å r, helst a nnenhve r m å ned 15*, 20, 25,33, 38, 43**
To ta lt organisk k arbon
(TOC) 0,5 m g/l 6x /å r, helst a nnenhve r m å ned 15*, 20, 25, 33, 38, 43**
Suspe ndert stoff (SS) 1,5 m g/l 6x /å r, helst a nnenhve r m å ned) 15*, 20, 25,33, 38, 43**
Te rm otolerante k o lili-
forme bakterier (TKB) 1 stk ./100 ml 6x /å r, helst a nnenhve r m å ned) 15*, 20, 25,33, 38, 43**
Ka lsium (Ca) (gjelder k un o ppstrøms prøvepunk tet)
0,1 m g/l 6x /å r, helst a nnenhve r m å ned 15*, 20, 25,33, 38, 43**
Va nnføring - Ut fra NVE-da ta -
Be gro ingsalger - En ga ng hvert 3. år
*Fø rste prø vetaking skulle i henhold til prøvetakingspro grammet gje nnomføres i uke 13
**Siste prøvetaking skulle i henhold til prø vetakingspro grammet gje nnomføres i uke 45
Resipientovervåkingsprogrammet foreslås fortsatt slik det er vist i tabell 11.
Figur 6: Prøvetakingspunkter ved Monserud renseanlegg (overvåkingsstasjoner for begroingsalger vises med en grønn stjerne, overvåkingsstasjoner for fysisk/kjemiske analyser vises med en rød stjerne)
Resultatene fra fysisk-kjemiske prøver og bakteriell analyse for 2014 er vist i tabell 12.
Tabell 12:Analyseresultater prøvetaking opp- og nedstrøms renseanlegget.
Parameter Prøve- punkt
uke 15
uk e 20
uke 25
uke 33
uke 38
uke 43
Middel- verdi
90%
perc.*
P to t (µg/l)
o ppstrøms 3,2 10 9,3 9,8 5,9 6,6 7,5 ne dstrøms 2,0 13 8,7 4,2 5,6 5,5 6,5
Nto t (µg/l) o ppstrøms 330 340 260 270 250 360 302
ne dstrøms 380 330 280 290 260 310 308 TKB
(a nt./100ml)
o ppstrøms
10 7 20 400 40 40 220
ne dstrøms 40 10 30 30 30 20 35
TO C (mg/l) o ppstrøms 3,2 3,7 2,9 3,3 3,9 3,4 ne dstrøms 3,2 3,7 3 2,7 3,8 3,3 SS (m g/l) o ppstrøms <1,5 1,6 <1,5 <1,5 <1,5 1,3
ne dstrøms 2,0 <1,6 <1,5 4,2 2,4 <1,5 1,8
Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder 02:2013. TKB- verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse. «Svært god tilstand» vises i blåfarge, «god tilstand» vises i grønn farge, «moderat tilstand» vises i gul farge, «dårlig tilstand» i oransje og «svært dårlig tilstand» i rødt.
Nivået på vannkjemiske parametere i 2014 samsvarer med undersøkelser gjort tidligere (1996 og 2001-2014) sammenstilt i /2/. Bakterietilstanden i 2014 klassifiseres som god, med unntak av en prøve tatt oppstrøms renseanlegget.
Tabell 13: Samlet tilstandsvurdering, Monserud renseanlegg 2014, tabell fra /1/
Prøvepunkt
Total fosfor Total nitrogen Tilstand nærings- salter
Tilstand begroings- alger
Samlet til- stand
nEQR* nEQR* Gjennomsnitt nEQR* nEQR*
Monserud oppstrøms 0,95 0,93 0,9 Svært god
Monserud nedstrøms 1 0,94 0,97 1 Svært god
*nEQR = Normalised eqological quality ratio. Verdier fra 0 til 1, der verdier over 0,8 indikerer svært god miljøtilstand, og bedre tilstand jo høyere verdi.
Det er ikke mulig å vurdere tilstanden i forhold til de foreslåtte nye kriteriene for badevann, siden de baserer seg på forekomst av bakterietypene Intestinale Enterokokker og E-coli.
Disse har vi ingen data for.
5.3 Brukerinteresser
Det er flere kroksjøer i elvedeltaet ut mot Steinsfjorden (Juveren, Synneren, Lamyra og sydspissen av Averøya) som er Ramsauområder (internasjonalt viktige våtmarksområder).
Her er det mange rødlistede vadefugler og ender som hekker, som dvergdykker, sothøne, sædgås, vipe, åkerrikse, myrrikse, sanglerke, dvergdykker og rosenfink. Det er også noen rødlistede planter i nærheten av elva, som mørk melsopp, bittergrønn, dalfiol, vasskryp, firling, barkløs småkrans og dvergglattkrans. Tidlig damblomsterflue holder også til i nærheten av Storelva.
Storelva ligger i et stort grunnvannsområde 012-44-G som dekker hele Hønefossområdet.
Det er ikke direkte uttak av drikkevann fra Storelva, men noen private grunnvannsbrønner i nærheten av elva. Det er en fjellbrønn og tre brønner i løsmasser. De siste ligger 2-300 meter fra elva.
Storelva blir også brukt til jordbruksvanning mellom Monserud og Tyrifjorden. Det er både enkeltanlegg og fellesanlegg som tar vann fra Storelva mellom Monserud og Tyrifjorden.
Nærmeste badeplass nedstrøms Monserud renseanlegg er Onsakervika i Nordfjorden i Tyrifjorden.
Storelva er ikke lakseelv, men det er andre fiskearter i elva. Det er en utrydningstruet ørretstamme som gyter i Randselva og bruker Storelva på sin ferd frem og tilbake.
Det er heller ikke elvemusling i Storelva. Elva kan benyttes til fritidsfiske og kano- og kajakkpadling, men det er ikke organiserte fiskeplasser eller kanoutleie i tilknytning til elva.
6 AVLØPSSLAM OG AVFALL
6.1 Avløpsslam
Slamproduksjon for et utvidet anlegg med tilførsel av eksternslam vil være ca. 5.500 tonn avvannet og utråtnet slam per år, tilsvarende ca. 1.500 tonn tørrstoff.
Fram til nå har tungmetallinnholdet vært slik at slammet har blitt brukt som
jordforbedringsmiddel på grøntanlegg eller i landbruket i henhold til krav gitt i Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav. Det er ikke å forvente at slamkvaliteten forverres, slik at slamdisponeringen antagelig kan fortsette som i dag.
6.2 Avfall
Det er i det nye renseanlegget planlagt å installere både ristgodsvasker og sandvasker.
Dette medfører at mengdene ristgods reduseres vesentlig og at mengden sand ikke bare reduseres, men også er iblandet minimalt med organisk materiale.
Det vil ikke bli endringer i avfallsmengden fra eksisterende renseanlegg, men etter at det nye renseanlegget er bygget, er det planer om å installere ristgodsvasker og sandvasker også på det gamle renseanlegget. Det kjøres bort ca. 81 tonn ristgods og sand per år fra dagens anlegg.
Renseprosessen produserer tre avfallstyper utover slam: sand, ristgods og fett. Fett blir tilført råtnetankene, og vil bli behandlet i disse. Forventede mengder ved fullt utbygd renseanlegg og disponering er angitt i tabellen under.
Tabell 14: Forventede avfallsmengder ved fullt utbygd renseanlegg.
Fraksjon Mengde
(tonn/år) Disponering Fra eksisterende
renseanlegg
Vasket sand fra sandfang 30 Til deponi
Ristgods 10 Til forbrenningsanlegg med energigjenvinning
Nyanlegget
Vasket sand fra sandfang 30 Til deponi
Ristgods 10 Til forbrenningsanlegg med energigjenvinning
Mengdene er anslått. Det vil bli mindre ristgods og sand når dette vaskes, men vi vet ikke hvor mye mindre.
I tillegg genereres litt farlig avfall fra verksted, noe mat- og papiravfall fra administrasjon og kontor, og litt avfall fra vedlikehold av utstyr.
Ved større anleggs- eller reparasjonsarbeider ligger ansvaret for avfallshåndtering på utførende entreprenør.
Alle fraksjonene skal samles inn og disponeres i henhold til krav gitt i avfallsforskriften.
7 MILJØKONSEKVENSVURDERING
Det er gjort en risiko – og sårbarhetsanalyse for ytre miljø i anleggsfase og driftsfase for utvidelsen av Monserud renseanlegg. I tillegg er det gjort noen vurderinger av spesielle momenter.
7.1 Risiko –og sårbarhetsanalyse
Analysen er en grovanalyse, og formålet er å vise risiko -og sårbarhetsforhold innenfor og utenfor planområdet. Farer knyttet til virksomhet og naturskade er vurdert.
Tabell 15: Oppsummering av ROS- analyse
I driftsfasen er det ikke kommet fram uønskede hendelser som krever risikoreduserende tiltak utover det som er beskrevet.
Tiltak knyttet til reduksjon av risiko for trafikkulykker må håndteres i SHA – plan og HMS plan som utførende er ansvarlig for. Risikoreduserende tiltak knyttet til fare for utslipp av olje må tas inn i Miljøoppfølgingsplanen, MOP.
Eksisterende anlegg vil være i drift fram til den nye delen er klar til drift, det nye drives mens det eksisterende oppgraderes. Dette gjør at det ikke blir større utslipp til vann i anleggsfasen enn det er i dag.
Hele ROS – analysen ligger i vedlegg 7.
7.2 Utslipp til vann
Fra renseanleggene vil det slippes ut vann i to utslippsledninger. Jfr. kap. 4.3.
Konsekvensvurderingene er gjort for det samlede utslippet fra de to renseanleggene og avløpsnettet. Det er gjort en enkel beregning der en antar at avløpsvannet fra renseanlegg og tap fra avløpsnett blandes ideelt inn i Storelva.
Tabell 16: Grunnlagsdata for resipientvurdering
Resipient
Vannføring Månedlig middelverdi for 30 – årsserie for Målestasjon Strømstøa (Begna) + Kistefoss målestasjon Randselva + 4 % (fra nedbørsfelt nedstøms disse )
12 Månedsverdier
Bakgrunnskonsentrasjoner Data fra resipientovervåking 2010 – 14 Ntot, Ptot, TOC, årsgjennomsnitt TKB 90% persentil Utslipp
Vannmengde Skalert opp fra dagens vannføring til 48.000 pe – snittverdi for året
200 l/s
inn til RA Ntot (tonn/år) 234
Ptot (kg/år) 22.941
KOF (tonn) 1.006
TKB (TKB/100 ml) 106
Ut fra RA – 95% p fjerning Ntot (mg/l) 28,1
Ptot (mg/l) 0,18
KOF (mg/l) 16,1
TOC (mg/l) 3,9
TKB (TKB/l) 1.000*
Utslipp fra avløpsnett-
Ntot (kg/år) 6.493
Ptot (mg/l) 965
KOF (mg/l) 164
TOC (mg/l) 3,9
TKB (antTKB/år) 1,8 *1015
Det er forutsatt en 3 log reduksjon av TKB – konsentrasjonen gjennom renseanleggene.
Øvrige forutsetninger er beskrevet i vedlegg 8. Ved beregning av estimatet for utslippet fra avløpsnettet er det brukt de høyeste estimatene for tap fra avløpsnettet som er tilgjengelig.
Konsekvensene er vurdert ved å klassifisere vannkvalitet ut fra beregnede verdier for konsentrasjoner av nitrogen, fosfor, TOC og TKB.
Tabell 17: Oppsummering av resipientvurdering
Parameter Endring Tilstand i dag Estimert tilstand
P 4,5 – 8,2 Svært god Svært god
N 7,1 – 13,5 Svært god /god God
TOC 0,1% Ingen kriterier Ingen kriterier
TKB kun renseanlegg
2-7% God God
TKB med tap fra avløpsnett
722 - 1309 God Dårlig
For P, N og TOC er det liten forskjell mellom en beregning der en tar med tapet fra avløpsnettet og en beregning der en ikke tar med dette tapet. For TKB betyr tapet fra avløpsnettet mye mer enn utslippet fra renseanlegget.
For fosfor betyr en økning i tilknytningen og utbyggingen av renseanlegget lite for beregnet tilstand. En ligger godt an i tilstand i resipienten og fjerningen på renseanlegget er god.
Dermed gjør ikke tapet fra avløpsnettet at en kommer opp i en høyere tilstandsklasse.
Total nitrogen, er fortsatt i tilstandsklasse god, men med moderat for sommermånedene ved lave vannføringer om sommeren. Her er det utslipp fra renseanlegget som gir det største bidraget, siden renseanlegget fjerner lite nitrogen.
For organisk stoff målt som TOC utgjør ikke utslippet noen forskjell for resipienten.
For TKB er det estimert at utslippet fra renseanlegget betyr lite for bakteriologisk kvalitet i resipienten. Bakterieutslippet fra nytt anlegg vil bli lavere enn dagens utslipp. Belastningen er doblet, men et biologisk – kjemisk renseanlegg fjerner ifølge litteraturen 10 ganger så mange bakterier som et kjemisk renseanlegg. Beregningen som inkluderer tap fra avløpsnettet viser en svært dårlig vannkvalitet. I gjennomsnitt er vannkvaliteten dårlig, men med muligheter for tilstand svært dårlig ved lave vannføringer. I denne beregningen er det forutsatt at alt
avløpsvann som tapes kommer direkte til resipient. Størstedelen av tapet er utlekking fra ledningsnettet, vannet går da stort sett ut i grøftene. En kan anta at en stor del av virus og bakterier vil holdes tilbake i grunnen, og at utslippene til resipient i virkeligheten er mye lavere enn det som er beregnet her. Dagens vannkvalitet tyder også på det. Men
direkteutslipp fra avløpsnettet vil kunne gi høye verdier for TKB. Hele vurderingen ligger i vedlegg 8.
Basert på resultatene ser det ut til at rensing av fosfor utover 95 % ikke vil forbedre
vannkvaliteten i Storelva nevneverdig. Rensetiltak vil heller ikke forbedre den bakteriologiske kvaliteten i resipienten. For å redusere utslippet av nitrogen vil en måtte bygge et
nitrogenfjerningsanlegg.
Tiltak for å redusere utlekking og annet tap fra avløpsnettet vil kunne redusere risiko for å påvirke den bakterielle vannkvaliteten i elva og redusere stoffutslippet fra avløpsnettet.
7.3 Lukt
Det er ikke kjent at naboer er plaget av luktutslipp fra anlegget. Nytt anlegg skal som nevnt ha et luktfjerningsanlegg. På eksisterende anlegg vil ikke ombyggingen føre til noen økt belastning på luktfjerningsanlegget. Ved nyere renseanlegg har man nå i flere år tatt spesielle hensyn for å unngå lukt i arbeidsmiljøet inne i anlegget og ikke minst for å hindre spredning av lukt til omgivelsene ved utslipp av ventilasjonsluft. Inne i anlegget er man svært bevisst på å oppnå et godt arbeidsmiljø for de som daglig skal drifte anlegget. Dette gjøres
innvendig ved å blåse inn luft diffust (god fordeling og lav hastighet) oppe ved taket og trekke av luft nede ved gulvet, fra under tildekkede basseng og fra innkapslede komponenter.
Septik -og eksternslam skal tømmes på samme sted som i dag og pumpes over til nytt anlegg. Det har vært bekymringer rundt støtbelastninger på ventilasjonsanlegget ved tømming, og det jobbes med tiltak for å redusere faren for luktutslipp.
7.4 Støy
Det er ikke kjent at naboer er plaget av støy. I prinsippet skal det ikke bli endrede støyforhold etter utbyggingen. Alt utstyr vil bli plassert innomhus. Utstyrsmessig vil det være de samme type enheter på det nye anlegget som det gamle. Ved evt. støyende komponenter vil det bli bevisst foretatt støyreduserende tiltak. Videre vil det i anbudsdokumentene bli satt krav til støyforhold for at disse skal ligge innenfor krav til normerte verdier. Spesielt gjelder dette for maskinelt utstyr og vifter ol. på ventilasjonssiden.
Egen trafikkanalyse viser en begrenset økning i biltrafikk. Noe av trafikken vil være forbundet med tømming av slam fra det nye renseanlegget hvor egen innebygget silo for dette er plassert i tilknytning til trafikkarealet nordøst for det nye anlegget. Tømmingen i seg selv skal ikke forårsake ekstra støy, det vil kun være det man evt. måtte merke av ekstra biltrafikk.
7.5 Substitusjonsvurdering for kjemikalier
I praksis vil en være avhengig av utprøving på nytt anlegg for å få klarhet i hvilke typer kjemikalier som skal brukes og hvilke doser som er optimale. Derfor er vurderingen gjort for de kjemikaliene som brukes i dag.
Det brukes en Jernkloridsulfatløsning på anlegget i fellingsprosessen. Forbruket er høyt i forhold til andre anlegg, og det er et potensiale for reduksjon i kjemikalieforbruk. Dette vil være en økonomisk besparelse, samtidig som miljøbelastningene fra produksjon og transport av kjemikaliene reduseres. Ingen andre aktuelle produkter peker seg ut med mindre miljøbelastning enn PIX – 318 fra Kemira, som produseres av restprodukter fra lokal industri i Fredrikstad.
I tillegg brukes det polymer i slamavvanningen. Her kan det også være et potensial for reduksjon i forbruket. Hvis det brukes mindre fellingskjemikalier, vil det også produseres mindre slam, men dette kan oppveies av slamproduksjonen i de nye biobassengene. En eventuelt redusert slamproduksjon vil kunne bety at polymerbehovet reduseres.
Fullstendig substitusjonsvurdering finnes i vedlegg 9.
8 INTERNKONTROLL OG BERERDSKAP
Internkontrollsystemer som ivaretar kravene i internkontrollforskriften og forskrift om organiske gjødselvarer oppdateres slik at rutinene passer for et større renseanlegg. Det samme gjøres med den gjeldende beredskapsplanen.
9 DIVERSE
• Søknaden skal inkludere opplysninger om vedtak eller uttalelser fra offentlige organer der saken har vært forelagt
• Ringerike kommune o Politiske vedtak o Kommuneplanen o Plan
o Byggesak o Brannvesen
o Miljørettet helsevern
• Vegvesenet
• Kraftselskapet
• Telenor
• Mattilsynet
• Fylkeskommunen kulturminner
10 LITTERATURLISTE
/1/ De Deuter Harriet, Karlsen, L I Resipientovervåking i Ringerike kommune 2014, Rambøll 2015
/2/ Lindholm, M, Vogelsang, C., NIVA Rapport LNR 6873 – 2015. Forurensingsregnskap for Ringerike kommune
/3/ Ødegaard et al. Norsk Vann rapport R168 - Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg
/4/ Krosby, A, Forprosjekt Monserud RA. COW I 2014
VEDLEGG
Vedlegg 1: ...Situasjonsplan Vedlegg 2: ... Kart over utslippspunkt Vedlegg 3: ... Kart over Monserud rensedistrikt Vedlegg 4: ... Systemskjema for Monserud rensedistrikt Vedlegg 5: ... Flytskjema Vedlegg 6: ... Energi -og klimanotat Vedlegg 7: ... ROS – anlyse ytre miljø Vedlegg 8: ... Resipientvurdering Monserud Ra Vedlegg 9: ... Substitusjonsvurdering kjemikalier Vedlegg 10: ... Kart over ledningsanlegg med utslippsledninger
