• No results found

Læringsmiljøprosjektet – Et prosjekt som er målrettet mot mobbing.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Læringsmiljøprosjektet – Et prosjekt som er målrettet mot mobbing."

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Læringsmiljøprosjektet –

Et prosjekt som er målrettet mot mobbing.

Seniorrådgiver Sven Eirik Nilssen

(2)

Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø og ivareta elevene sine rettigheter, er det

skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette og gjøre noe med det.

Opplæringsloven §13.10

(3)

Læringsmiljøprosjektet

Et målrettet og kompensatorisk tiltak fra nasjonale myndigheter.

Veilederkorpset er et lignende prosjekt, men ikke spisset.

Prosjektet har flere mål:

Hovedmålet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen .

– Delmål 1 er at skoleeier skal lære hvordan en skal følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen.

– Delmål 2 er at skolen skal lære hvordan en skal utvikle et godt læringsmiljø, hvilke rutiner en må ha for å avdekke og løse mobbesaker og hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon.

– Delmål 3 er at PPT skal lære hvordan de kan støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet.

– Delmål 4 er at foreldre og elever skal bli kjent med prosjektet, og at både kommunen og skolen skal markedsføre det.

(4)

Grunnlag for deltakelse i prosjektet

• Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med NTNU utarbeidet en statistikk over mobbetallene for alle skoler i landet de siste 5 årene.

2013 2012 2011 2010 2009

Mobbe% Svar% ant svar Mobbe% Svar% Ant svar Mobbe% Svar% Ant svar Mobbe% Svar% Ant svar Mobbe% Svar% Ant svar

0,00 98,80 83 3,03 93,40 106 6,82 90,72 97 6,49 83,70 92 1,96 97,14 105

0,96 97,20 107 4,55 99,10 111 4,60 91,58 95 1,85 95,58 113 4,40 98,91 92

3,41 96,70 91 7,37 91,35 104 9,09 93,90 82 6,67 91,84 49 8,33 90,00 40

5,63 98,61 144 1,65 98,37 123 8,15 94,41 143 2,78 92,31 117 5,79 96,03 126

5,17 100,00 58 1,49 100,00 67 10,64 94,00 50 17,65 73,91 46 6,12 100,00 49

6,67 94,49 127 5,13 94,35 124 6,54 90,68 118 2,86 98,13 107 5,26 95,00 120

11,48 92,42 66 14,29 84,34 83 10,42 90,57 106 7,23 89,25 93 4,60 92,55 94

• Fylkesmannsembetet har analysert EU og statistikken for eget fylke, sett på klagesaker og resultater fra tilsyn.

• De har tatt kontakt med skoleeiere med skoler som har passet med kriteriene og diskutert tiltak og ulike tilbud som nasjonale myndigheter har.

• Til slutt har de valgt ut en kommune med minst 2 skoler for sitt fylke.

• Det var to embeter som ikke greide å rekruttere aktuelle kandidater, Nord- Trøndelag og Oslo/Akershus og disse plassene gikk til Hedmark og Østfold

(5)

Grunnlag for deltakelse i prosjektet

• Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med NTNU utarbeidet en statistikk over mobbetallene for alle skoler i landet de siste 5 årene.

2013 2012 2011 2010 2009

Mobbe% Svar% ant

svar Mobbe% Svar% Ant

svar Mobbe% Svar% Ant svar Mobbe% Svar% Ant

svar Mobbe% Svar% Ant svar

0,00 98,80 83 3,03 93,40 106 6,82 90,72 97 6,49 83,70 92 1,96 97,14 105

0,96 97,20 107 4,55 99,10 111 4,60 91,58 95 1,85 95,58 113 4,40 98,91 92

3,41 96,70 91 7,37 91,35 104 9,09 93,90 82 6,67 91,84 49 8,33 90,00 40

5,63 98,61 144 1,65 98,37 123 8,15 94,41 143 2,78 92,31 117 5,79 96,03 126

5,17 100,00 58 1,49 100,00 67 10,64 94,00 50 17,65 73,91 46 6,12 100,00 49

6,67 94,49 127 5,13 94,35 124 6,54 90,68 118 2,86 98,13 107 5,26 95,00 120

11,48 92,42 66 14,29 84,34 83 10,42 90,57 106 7,23 89,25 93 4,60 92,55 94

• Fylkesmannsembetet har analysert EU og statistikken for eget fylke, sett på klagesaker og resultater fra tilsyn.

• De har tatt kontakt med skoleeiere med skoler som har passet med kriteriene og diskutert tiltak og ulike tilbud som nasjonale myndigheter har.

• Til slutt har de valgt ut en kommune med minst 2 skoler for sitt fylke.

• Det var to embeter som ikke greide å rekruttere aktuelle kandidater, Nord- Trøndelag og Oslo/Akershus og disse plassene gikk til Hedmark og Østfold.

(6)

Organisering

Prosjekteier: Utdanningsdirektoratet

Fylkesmennene:

Velge ut kommuner/skoler. Følge opp kommuner som ikke deltar, men som har høye mobbetall/utfordringer i læringsmiljøet.

Læringsmiljøsenteret:

Lede veiledningsgruppene med både fagfolk og praktikere.

Veilede kommunene og skolene, gi faglig støtte til fylkesmennene.

Kommuner og skoler over hele landet.

(7)

Deltakere i pulje 2.

• 18 kommuner

• 40 skoler

• 9500 elever

• 16 fylkesmannsembeter

• 34 veiledere og prosjektleder

• 2 fra Udir

(8)

Veiledningsteamene er sammensatt av fagfolk fra Læringsmiljøsenteret og erfarne skolefolk, ofte med erfaring fra Veilederkorpset.

Teamene er organisert i storteam og par, og samles to ganger i halvåret.

Kommunene får 2-3 veiledninger i halvåret av veiledningsparet. De vil ved siden av veiledning, holde kurs og gi oppgaver til kommunen/skolene.

Tre samlinger for alle prosjektdeltakerne:

10.-11. februar 2015, 12.-13. oktober 2015 og november 2016 Temaer på samlingene:

Mobbing og læringsmiljø, ledelse, organisasjonsutvikling, regelverket, PPT, relasjoner og klasseledelse. Det er også plass til noe veiledning på samlingene.

Foredragsholdere: Fra Udir, Læringsmiljøsenteret og praksisfeltet, kjente teoretikere og forskere som Eirik Irgens, Thomas Nordahl, May Britt Drugli, Erling Roland,

Hildegunn Fannrem.

Læringsmiljøprosjektet - innhold

(9)

Endringer fra pulje 1/piloten

• Bedre kvalitet på utvelgelsesprosessen.

• Utvidelse til 2 år gir en bedre oppstart.

• Faste veiledere gjennom hele prosessen.

• Veilederne er mer erfarne og tryggere i prosessen.

Oppnådde resultater i pulje 1/piloten.

• 2012-2014 – Elevundersøkelsen mobbing.

• Barnetrinnet: Nedgang hele Norge - 36,3 %

• Barnetrinnet: Nedgang prosjektet: 62,5%

• U-trinnet: Nedgang i Norge – 44,4%

• U-trinnet: Nedgang i prosjektet – 37,7%

(10)

Årsakene til mobbing

Finner en i individets personlighet

Finner en i svake kollektiv og dårlige relasjoner

Finner en i kulturelle og miljømessige forhold

Mobbing er kontekstuelt

(11)

Læringsmiljøprosjektet – hva virker?

1. Forebyggende arbeid, kompetanseutvikling og øvelse - Det er særlig viktig å utvikle klasseledelsen og de ansattes relasjonelle kompetanse.

2. Avdekking - Vi må systematisk skaffe oss kunnskap om hvem det er som blir plaget og mobbet og hvem som gjør det.

3. Handling og løsning- Når vi har kunnskap må vi gjøre noe med det. Innføre forskningsbaserte prinsipper.

4. Oppfølging – sjekke hvordan saken utvikler seg, og en må sørge for at elever som har blitt mobbet får oppfølging av fagfolk/PPT.

5. Lærende organisasjon – Vi må bygge en organisasjon som har gode rutiner, men som også vedlikeholder den kunnskapen de ansatte har fått.

6. Utvikle en kollektiv skolekultur. En «vi-skole» hvor det er liten forskjell mellom lærerne

7. Det er summen av tiltakene som gir varig endring.

(12)

Videre framdrift

• Høsten 2015: Fylkesmennene får nye analyser av EU

• Jan-april 2016: Valg av kommuner/skoler til pulje 3

• April-juni 2016: Oppstart av pulje 3 med 18 kommuner.

Veilederne besøker skolene. Forankring og seminar om god oppstart.

• August 2016 – juni 2018: Prosjektperiode pulje 3.

• Pulje 4: Oppstart V-2017 eller V-2018

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Alle intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte intervjuer. Dette innebærer at vi hadde en intervjuguide som utgangspunkt, men at spørsmål, temaer og rekkefølge

Denne studien har derfor ha som mål å undersøke om vaksinestrategien fungerer i aper og å påvise hvilke genvarianter som de induserte antistoffene er basert på, sier Grødeland..

Akkurat som helsetjenesten må vokte seg for ikke å spre uhelse med sin intervensjonsiver, må vi alle passe oss slik at ikke jakten på det gode liv blir et hinder for tilfredshet

setningen om flere eldre og marginaliserte grupper i arbeid, er nødt til å bidra til et høyere sykefravær i forhold til andre land som ikke kjennetegnes av dette bildet.. Flere

I høyere deler av Bogafjell avtar tettheten av skogen, men på grunn av dette fremheves karakteren for også denne delen av Bogafjell. Her preget av åpenhet, oversikt

forståelsene, der kjernen i ledelse ses på som det som skjer i relasjonen mellom lederen og medarbeideren, og lederens atferd i den relasjonelle konteksten, vil jeg presentere

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Selv mange trofaste kirkegjengere er ikke klar over hvor o e Bibelen blir sitert under en gudstjeneste.. Samlingen begynner med en