Kongsberg kommune
MØTEPROTOKOLL
Utvalg: Kommunestyret Møtested: Sølvsalen, Krona Dato: 20.04.2022 Tidspunkt: 17:00-19:30
Følgende politikere møtte:
Navn Funksjon
Kari Anne Sand Ordfører
Per Fossen Hals Medlem
Just Salvesen Medlem
Hege Pytte Varamedlem
Ole Gustav Lia Medlem
Tone Lohndal Hogstad Medlem
Tone Laila Odden Medlem
Knut Bernhard Berget Varamedlem Vilde Ingeborg Holtan
Håvardsrud
Medlem
Cecilie Søvik Medlem
Christine Grønli Medlem
Anders Næss Varaordfører
Elisabeth Baklia Medlem
Liv Veslemøy Fjerdingstad Medlem
Per Einar Fon Medlem
Thor Hukkelås Medlem
Bjørn Flo Knudsen Medlem
Ingar Storholt Medlem
Malin Raknes Artmann Varamedlem Heidi Tovsrud Knutsen Medlem Irene Voldby Thorberg Varamedlem
Steinar Flom Medlem
Ingebjørg Trandum Medlem
Jorge Pino Medlem
Helge Evju Medlem
Line Spiten Medlem
Adrien Sundnes Lenerand Varamedlem Ingeborg Sivertsen Medlem
Per Håvard Kleven Medlem
Simen Murud Medlem
Mary-Ann Lokshall Tabrizi Medlem Mosh Mojtaba Estakhri Medlem Njål Vigleik Johnsen Medlem
Toril Mesna Varamedlem
Repr Vara for SP
SP SP
SP Aleksander Bjerke SP
SP SP
SP Synnøve Korsnes Berget MDG
MDG MDG KBL KBL KBL KBL KBL V AP
AP Marte Gustavsen Ødegården AP
AP Even Amandus Røed AP
AP AP H H
H Kine Fusche Jenssen H
H H FRP FRP SV
SV Bror Eskil Heiret
Andre fremmøtte:
Navn
Kommunedirektør Per Morstad
Kommunalsjef oppvekst Håvard Ulfsnes
Kommunestyret var vedtaksføre med 33 medlemmer i sak 42/22 til og med sak 59/22. Fra sak 60/22 var kommunestyret vedtaksføre med 34 medlemmer.
Saksliste
Saksnr Sakstittel Arkivsaksnr
PS 42/2022 Protokoll fra kommunestyrets møte 16.
mars 2022
2022/2883 PS 43/2022 Protokoll Kontrollutvalget - 09.03.2022 2022/2086 PS 44/2022 Protokoll Kontrollutvalgets møte 5. april
2022
2022/3504 PS 45/2022 Referat fra Regionrådsmøte 05.04.22 2022/899 PS 46/2022 Fritak som meddommer - Rita Øygarden 2022/2961 PS 47/2022 Fritak fra politiske verv - Even Amandus
Røed
2022/2887 PS 48/2022 Fritak fra kommunale verv - Lars Hugo
Tyldum
2022/3493 PS 49/2022 Fritak fra folkevalgte verv i Kongsberg
kommune- Marte G. Ødegården
2022/3575 PS 50/2022 Valg av fast medlem og varamedlem til
representantskapet i Interkommunalt arkiv, Kongsberg IKA
2022/2737
PS 51/2022 Spørsmål i kommunestyret 16.03.22 fra Kongsberglista
2022/2948 PS 52/2022 Møteprotokoll Kongsbergregionen IPR
15.03.22
2022/899 PS 53/2022 Møteprotokoll representantskapsmøtet i
Kongsbergregionens IPR 15.03.22
2022/899 PS 54/2022 Finansrapport 2021 - Gjelds- og
plasseringsportefølje, Kongsberg kommune
2022/1876
PS 55/2022 Til orientering 1. Kvartalsrapport Kongsberg Pre-Såkornfond
2022/3336 PS 56/2022 Ettergivelse av skjenkegebyr for 2022 2022/2296 PS 57/2022 Tilstandsrapport barnevernet 2021 2022/2615 PS 58/2022 Søknad om skjenkebevilling - Vestsiden
Catering Og Restaurant As - Peckels Resept
2022/259
PS 59/2022 Søknad om skjenkebevilling - Vestsiden Catering Og Restaurant As - Green Nitten
2022/262 PS 60/2022 Høring: Forslag om reversering av
domstolstruktur iverksatt 2021
2022/887
PS 60/2022 Høring: Forslag om reversering av domstolstruktur iverksatt 2021 2022/887
Behandling i Kommunestyret - 20.04.2022:
Helge Evje (H) fremmet det samme forslaget som Høyre fremmet i formannskapet 23.03.:
"Kommunestyret vedtar vedlagte uttalelse som Kongsberg kommunens høringssvar i forbindelse med forslag om reversering av domstolsreform, iverksatt 2021"
Kongsberg kommune støtter ikke departementets forslag til gjeninnføring av tidligere domstolstruktur.
Det vises til viser til høringsbrev datert 26. 01.022 fra Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende en eventuell reversering av vedtatt domstolstruktur.
Kommunen er enig i at man normalt vil ønske offentlige tjenester nærmest der befolkningen bor. I Buskerud er de mest publikumsrettede tjenestene fortsatt der de tidligere har vært.
Tilliten til domstolene oppnås først og fremst gjennom de avgjørelsene som skal treffes, og ikke gjennom geografisk beliggenhet. Men også den geografiske nærheten blir i dagens reform ikke bare ivaretatt - den blir også forsterket.
Små tingretter som tidligere har fryktet for nedleggelse, opplever nå større trygghet og at de blir prioritert høyere. I motsetning til tidligere struktur må det nå et politisk flertall til for å nedlegge rettssteder og ingen rettssteder er lagt ned. Den lokale nærheten som publikum har til
domstolene og tingrettens øvrige sivile oppgaver er opprettholdt, og ivaretar både tilgjengelighet og nærhet.
De forhold som begrunnet domstolsreformen, er fortsatt gyldige. Riksrevisjonens kritikk forut for reformen påpekte alvorligheten av dårligere utnyttelse av effektiviseringspotensialet, færre innkomne saker pr. årsverk, flere årsverk enn beregnet bemanningsbehov og høyere andel dommerfullmektiger. Det er fare for at de forhold som begrunnet reformen igjen vil bli situasjonen ved en reversering.
Regjeringen peker selv på at: «Enhver domstolstruktur bør ha gode løsninger på utfordringer knyttet til sårbarhet, fleksibilitet og effektivitet.» Videre ønsker regjeringen «å iverksette tiltak for å legge til rette for bedre samarbeid mellom domstoler og for å redusere sårbarheten i mindre domstoler.»
Kommunen merker seg at flere av domstolene har selv gitt uttrykk for at reformen var nødvendig og at den så langt har vært vellykket. Kongsberg kommune er derfor av den oppfatning at reformen har, selv på den korte tiden den har bestått, ført til sterkere fagmiljø,
mer effektiv saksflyt og bedre ressursutnyttelse. Antall ledere er redusert, noe som har frigjort mertid til dømmende arbeid.
Små rettskretser har færre saker. Da står man i fare for at sakstilgangen blir for lav til å sikre erfaringsbasert kvalitet på avgjørelsene. Når tilgang på saker blir lav, vil det være vanskelig å beholde den fagkompetansen man ønsker, som følge av manglende faglige utfordringer.
En samlet rettskrets, slik det er nå, sikrer et større faglig juridisk miljø, mindre sårbarhet ved vakanser, mer effektiv saksavvikling, gir en bedre styring med de samlede ressursene, og gir bedre rekruttering. Det å legge opp til et system der tilkalling av dommere og overføring av saker skal hindre sårbarhet, medfører mer administrasjon, noe som erfaringsmessig går utover publikumsrettede oppgaver.
Publikum blir, etter Kongsberg kommunes vurdering, i liten grad berørt av at øverste leder for rettskretsen ikke er lokalisert samme sted som hele rettskretsen. Leders oppgave er
innrettet på interne forhold, og har derfor liten, om noen, betydning for den publikumsrettede virksomheten.
Kommunen vil også vise til at Domstoladministrasjonen anslår at reverseringen av domstolsreformen vil koste mellom 70 og 75 millioner kroner. Samtidig har tingretten i Kongsberg et stort behov for nye lokaler eller opprusting av eksisterende bygningsmasse. Å prioritere store summer til en reversering av domstolsreformen, samtidig som man vet at domstolen har stort behov for midler til blant annet opprusting av lokalene og digitalisering er feil prioritering.
Per Fossen Hals (SP) fremmet kommunedirektørens forslag til høringssvar:
Det vises til viser til høringsbrev datert 26. 01.22 fra Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende en eventuell reversering av vedtatt domstolstruktur. Frist for høringssvar er satt til 26. april 2022.
Innledningsvis er det Kongsberg kommunenes mening at det er en riktig beslutning å reversere domstolsreformene fra 2021 og at Kongsberg og Eiker tingrett gjenopprettes som selvstendig tingrett med stedlig ledelse.
Dette vil være i tråd med kommunenes holdning til den opprinnelige reformen hvor de motsatte seg at Kongsberg og Eiker tingrett ble en del av Buskerud tingrett, med en felles
Sorenskriver/Ledelse, og fire rettssteder. Kommunen var også kritisk til selve prosessen og i den forbindelse uttalte Kongsberg kommune i sitt høringssvar «en såpass viktig strukturell endring av en av hjørnestenene i et fungerende demokrati som et uavhengig rettsapparat er, må gis muligheter for en grundig og reell involvering av berørte parter. Det være seg
domstolene selv, offentlig forvaltning og innbyggere og næringsliv. En høringsprosess på to måneder, senere utvidet til tre er på ingen måte tid nok i en slik prosess. Den aktuelle situasjonen med delvis nedstenging av samfunnet tilsier at dette er ett spørsmål som må gis bedre tid.»
Kongsberg er en større kommune i Norge og senter for Kongsbergregionen, med et meget internasjonalt næringsliv og med ansatte fra nær sagt hele verden. Skal regioner være bærekraftige og robuste, må regionene ha et visst servicetilbud til næringsliv, innbyggerne og tilreisende i regionen. En tilstedeværende domstol er et slikt servicetilbud.
Kongsberg kommune er i tillegg en stor bruker av domstolene. Kongsberg kommune har kontinuerlig saker stående for domstolene. De fleste av disse er barnevernssaker, men det forekommer også at kommunen har stillingsvernsaker, erstatningssaker og saker knyttet til offentlig myndighetsutøvelse. Fellestrekk for disse sakene er at vitneforklaringer er sentrale beviser og at sakene har relativt mange vitner. De fleste av vitnene bor i eller nær Kongsberg.
Dette tilsier at domstolen har lokal tilstedeværelse.
Erfaringene med Covidpandemien tilsier også at samfunnskritisk virksomhet som tingrettene blir mindre sårbare med en desentraliserte struktur. Kongsberg, Flesberg og Eiker kommuner mener at den situasjonen vi har vært igjennom tilsier en helt annen tenking rundt
desentraliserte oppgaveløsninger og mulighet for å opprettholde selvstendige virksomheter i en krisetid.
De fleste innbyggere vil før eller siden ha behov for tingrettens tjenester, enten i form av tjenester som eksempelvis i skiftesaker, eller som aktører i straffesaker, konkurssaker, bernvernssaker osv. I tillegg har en betydelig andel av innbyggerne stilt seg til disposisjon for rettshåndhevelsen som meddommere i tingrett og lagmannsrett. Slike tjenester og frivillig deltakelse er en viktig del av lokaldemokratiet og rettssikkerheten til innbyggerne.
En stedlig selvstendig domstol vil også bidra til å etablere gode faglige juridiske miljøer med lokale advokatkontorer. Innbyggere og næringsliv i regionen har tilgang til flere lokale
advokatkontorer som kan bistå i juridiske spørsmål. Tilsvarende andre kompetansemiljøer vil disse i stor grad vurdere sin lokalisering i forhold til samfunnets øvrige organisering, og
kommunene ser det som en reell fare at ett svekket uavhengig rettssted i Kongsberg uvergelig vil føre til at det generelle juridiske miljøet i Kongsberg og Numedal blir svekket.
Heidi Tovsrud Knutsen (AP) fremmet følgende forslag til høringssvar:
Det vises til viser til høringsbrev datert 26. 01.22 fra Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende en eventuell reversering av vedtatt domstolstruktur. Frist for høringssvar er satt til 26. april 2022.
Kongsberg kommune mener at en reversering av domstolsreformen fra 2021 kan være fornuftig - samtidig er dette en krevende sak med flere sider. For Kongsberg kommune vil en reversering innebære gjenopprettelse av Kongsberg og Eiker tingrett med stedlig ledelse, noe som er viktig for innbyggernes nærhet til domstolen og for viktige demokratiske prinsipper.
Samtidig vil en reversering potensielt kunne sette fagmiljøer som nå opplever en sterkere faglig tyngde og robusthet tilbake, dersom ikke prosessen også legger til grunn og søker å ivareta de positive ringvirkningene endringene så langt har hatt.
Kongsberg kommune uttalte seg i 2021 kritisk til reformprosessen. Bakgrunnen for dette var at kommunen så behovet for en grundig og reell involvering av berørte partner, gitt de viktige strukturelle endringene som dette innebar for et uavhengig rettsapparat. Kongsberg etterlyste en grundigere høring som involverte både domstolene selv, offentlig forvaltning, innbyggere og næringsliv i landets ulike regioner. Høringen ble gjennomført på et tidspunkt hvor en delvis nedstenging av samfunnet også tidvis førte til utfordringer for å kunne kjøre en god og dekkende høringsprosess.
Erfaringene etter ett år med endret struktur er sammensatte. Mye tyder på at den viktigste gevinsten er en mer robust domstol, samtidig forsvinner mye av lokalkunnskapen. Det er ikke uproblematisk. Den nye organiseringen har imidlertid bidratt til en bedre fordeling av
arbeidsbelastning, og har gjort det enklere å løse sakene på tvers av tidligere rettskretser. Et større fagmiljø både blant dommere, saksbehandlere og andre faginstanser har gitt større bredde i tilnærmingen og økt kompetansedeling. Dette har igjen muliggjort utvikling av ny kunnskap, noe som over tid vil kunne bygge opp under høyere kvalitet og økt effektivitet. Saker som involverer sårbare parter, som for eksempel barn, blir etter reformen i større grad avgjort av embetsdommere med mer erfaring, fremfor av dommerfullmektige. Flere domstoler melder om spesialisering og kompetanseløft som positive ringvirkninger av reformen. Samlet sett vil disse endringene kunne bidra til å øke både kvaliteten på arbeidet og tilliten til domstolen.
Kongsberg mener at dette er viktige momenter som ikke kan overses, men som må hensyntas om en ny endringsprosess skal iverksettes.
Erfaringene Norge har gjort seg gjennom pandemien tilsier imidlertid at samfunnskritisk virksomhet, som tingrettene er, ikke nødvendigvis trenger å bli mer sårbare med en
desentralisert struktur. Ny tenking rundt digitalisering og desentraliserte oppgaveløsninger gir økt mulighet for å opprettholde selvstendige og desentraliserte virksomheter, samtidig som det kan legges til rette for samarbeid, nye kompetansemiljøer og spesialisering som kan ivaretas og videreutvikles på en god måte.
De desentraliserte rettsinstansene er også viktige for utviklingen av juridiske
kompetansemiljøer lokalt. Dette er viktig både for brukerne og for mange regioner og
lokalsamfunn. Mange av de lokale sakene som føres for lokale rettsinstanser har ofte til felles at vitneforklaringer er sentrale bevis, og sakene har relativt mange vitner. Det vil derfor kunne være avgjørende for vitneføringene at domstolen har lokal tilstedeværelse.
Heidi Tovsrud Knutsen (AP) fremmet følgende endring i AP's opprinnelige forslag:
1. setning i 2 avsnitt erstattes med denne:
«Kongsberg kommune vil ikke komme med en klar anbefaling vedrørende en eventuell reversering av domstolsreformen fra 2021»
Simen Murud (H) bad om gruppemøte som ble innvilget fra kl. 19.00 til 19.05.
Votering:
Første ble det votert over Høyre sitt forslag, som fikk 14 stemmer (6 H, 2 Kongsberglista (Thor Hukkelås og Per Einar Fon), 3 MDG, 2 FRP og 1 V) og falt.
Deretter ble det votert over kommunaldirektøren forslag, som fikk 11 stemmer (8 SP, 3 Kongsberglista (Anders Næss, Elisabeth Baklia og Liv Veslemøy Fjerdingstad)) og falt.
Til siste ble det votert over AP sitt forslag, som fikk 20 stemmer (7 AP, 2 SV, 1 V, 2 FRP, 6 H og 2 Kongsberglista (Thor Hukkelås og Per Einar Fon)) og ble vedtatt.
Vedtak i Kommunestyret - 20.04.2022
Det vises til viser til høringsbrev datert 26. 01.22 fra Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende en eventuell reversering av vedtatt domstolstruktur. Frist for høringssvar er satt til 26. april 2022.
Kongsberg kommune vil ikke komme med en klar anbefaling vedrørende en eventuell reversering av domstolsreformen fra 2021. For Kongsberg kommune vil en reversering
innebære gjenopprettelse av Kongsberg og Eiker tingrett med stedlig ledelse, noe som er viktig for innbyggernes nærhet til domstolen og for viktige demokratiske prinsipper. Samtidig vil en reversering potensielt kunne sette fagmiljøer som nå opplever en sterkere faglig tyngde og
robusthet tilbake, dersom ikke prosessen også legger til grunn og søker å ivareta de positive ringvirkningene endringene så langt har hatt.
Kongsberg kommune uttalte seg i 2021 kritisk til reformprosessen. Bakgrunnen for dette var at kommunen så behovet for en grundig og reell involvering av berørte partner, gitt de viktige strukturelle endringene som dette innebar for et uavhengig rettsapparat. Kongsberg etterlyste en grundigere høring som involverte både domstolene selv, offentlig forvaltning, innbyggere og næringsliv i landets ulike regioner. Høringen ble gjennomført på et tidspunkt hvor en delvis nedstenging av samfunnet også tidvis førte til utfordringer for å kunne kjøre en god og dekkende høringsprosess.
Erfaringene etter ett år med endret struktur er sammensatte. Mye tyder på at den viktigste gevinsten er en mer robust domstol, samtidig forsvinner mye av lokalkunnskapen. Det er ikke uproblematisk. Den nye organiseringen har imidlertid bidratt til en bedre fordeling av
arbeidsbelastning, og har gjort det enklere å løse sakene på tvers av tidligere rettskretser. Et større fagmiljø både blant dommere, saksbehandlere og andre faginstanser har gitt større bredde i tilnærmingen og økt kompetansedeling. Dette har igjen muliggjort utvikling av ny kunnskap, noe som over tid vil kunne bygge opp under høyere kvalitet og økt effektivitet. Saker som involverer sårbare parter, som for eksempel barn, blir etter reformen i større grad avgjort av embetsdommere med mer erfaring, fremfor av dommerfullmektige. Flere domstoler melder om spesialisering og kompetanseløft som positive ringvirkninger av reformen. Samlet sett vil disse endringene kunne bidra til å øke både kvaliteten på arbeidet og tilliten til domstolen.
Kongsberg mener at dette er viktige momenter som ikke kan overses, men som må hensyntas om en ny endringsprosess skal iverksettes.
Erfaringene Norge har gjort seg gjennom pandemien tilsier imidlertid at samfunnskritisk virksomhet, som tingrettene er, ikke nødvendigvis trenger å bli mer sårbare med en
desentralisert struktur. Ny tenking rundt digitalisering og desentraliserte oppgaveløsninger gir økt mulighet for å opprettholde selvstendige og desentraliserte virksomheter, samtidig som det kan legges til rette for samarbeid, nye kompetansemiljøer og spesialisering som kan ivaretas og videreutvikles på en god måte.
De desentraliserte rettsinstansene er også viktige for utviklingen av juridiske
kompetansemiljøer lokalt. Dette er viktig både for brukerne og for mange regioner og
lokalsamfunn. Mange av de lokale sakene som føres for lokale rettsinstanser har ofte til felles at vitneforklaringer er sentrale bevis, og sakene har relativt mange vitner. Det vil derfor kunne være avgjørende for vitneføringene at domstolen har lokal tilstedeværelse.
