Enebakk kommune

(1)

rao4n2 2008-01-23

Enebakk kommune

Miljøprogram

med miljørisikovurdering og miljøoppfølgingsplan for overføringsanlegg fra Ytre Enebakk RA til Kirkebygda SRA og utslippsledning til Øyeren

i Enebakk kommune

Versjon 03 dato 11.09.2014

(2)

RAPPORT

Enebakk kommune – miljøprogram og miljøoppfølgingsplan Kirkebygda SRA

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

[Nr.] 859830 11.09.2014

Kunde:

Enebakk kommune

Miljøprogram

med miljørisikovurdering og miljøoppfølgingsplan for overføringsanlegg fra Ytre Enebakk RA til Kirkebygda SRA

og utslippsledning til Øyeren i Enebakk kommune

Sammendrag:

Formålet med å bygge nytt renseanlegg, ny overføringsledning og utslippsledning er å forbedre dagens forurensningssituasjon med lekkasjer, overløp og utslipp innerst i Preståa og legge ned Ytre Enebakk renseanlegg som i dag har utslipp til Mjær, Hobølvassdraget og videre til

Vannsjø.

Arbeidene med traséen og anleggene er delt i følgende parseller som skal utgjøre ulike entrepriser:

 Overføringsledning Ytre Enebakk - Mjær

 Overføringsledning Kopås - Tømmerbråtan

 Overføringsledning Krokeng - Krona

 Utslippsledning landdel Kirkebygda SRA - Saltvetåa - Preståa

 Utslippsledning sjødel Saltvetåa - Preståa - Øyeren

Ombygging av pumpestasjonene Bjerke, Bekkelaget, Svenskerud og Elvestova.

Formålet med miljøprogrammet er å forebygge forurensning og skade på natur-, kulturminne- og nærmiljøverdier i planlegging, bygging og drift av ny overføringsledning fra Ytre Enebakk til Kirkebygda, og utslippsledning fra det nye renseanlegg videre ut i Øyeren. I denne rapporten beskrives miljøets tilstand, mulige miljørisiko av prosjektet, og forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Hensikten er å ivareta miljøkrav i ulike lover, forskrifter og retningslinjer, unngå unødige inngrep og beskrive nødvendige tiltak og ansvarsforhold.

Vannkvalitet og naturmiljø i og ved Tangenelva, Mjær, Børterelva, Igna, Saltvetåa og Preståa er viktig fokus i programmet. Videre er det i anleggsperioden særlig viktig å ta hensyn til

nærmiljøet når det gjelder støy, støv og sikkerhet.

Under forutsetning av at de nevnte avbøtende tiltak etterfølges, vurderes anleggsperioden å i begrenset grad bidra til negativ miljøbelastning av tiltaksområdet.

03 11.09.14 Ny trasé utslippsledning sjødel – utvidet miljørisikovurdering utslipp boreslam AMy

02 17.03.14 Ny trasé utslippsledning landdel AMy

01 03.12.13 Tilleggsinformasjon om edelkreps og avbøtende tiltak i kap 7.1.1 AMy

00 29.11.13 Første versjon AMy

Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.

Utarbeidet av: Sign.:

Anita Myrmæl

Kontrollert av: Sign.:

Jannike G. B. Jensen JJE 26.11.13 og 05.09.14.

Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.:

Ole Einar Garder/ VPS Ski Birger Brandal Mellum / VPS Ski

(3)

(4)

(5)

1 Innledning... 1

2 Hovedmål og prinsipper ... 1

3 Rammer og regelverk ... 2

3.1 Lover og forskrifter ... 2

3.2 Retningslinjer som legger føringer for prosjektet ... 3

3.3 Politiske føringer i Enebakk kommune ... 4

3.4 Om reguleringsplan ... 4

4 Organisering og ansvar ... 4

5 Metode ... 4

6 Kort om prosjektene ... 5

7 Miljøverdier, status, miljørisikovurdering, forebyggende og avbøtende tiltak ... 6

7.1 Natur- og kulturmiljø ... 6

7.1.1 Verneområder, naturtyper, MiS-områder, rødlistearter og viktige artsområder ... 6

7.1.2 Fremmede arter ... 14

7.1.3 Vurdering etter naturmangfoldlovens prinsipper § 8-12... 16

7.1.4 Kulturminner og kulturmiljøer ... 18

7.2 Forurensning ... 20

7.2.1 Vannkvalitet ... 20

7.2.2 Støy ... 22

7.2.3 Utslipp til luft – støv og partikler ... 23

7.2.4 Avfallshåndtering ... 24

7.2.5 Forurenset grunn og massehåndtering ... 24

7.3 Friluftsliv og nærmiljø ... 26

7.4 Landbruk og naturressurser ... 28

8 Referanser ... 31

9 Vedlegg ... 32

(6)

(7)

1 Innledning

Enebakk kommune skal bygge nytt sentralrenseanlegg på Barbøl i Kirkebygda, og overføre avløpsvannet fra Ytre Enebakk og Kirkebygda til det nye sentralrenseanlegget. Videre skal det legges ny utslippsledning fra renseanlegget gjennom Preståa til dypt vann i Øyeren. Prosjektet består av en rekke delprosjekter og omfatter strekningene som beskrevet i kap. 6.

Dette dokumentet skal danne grunnlag for en miljømessig god planlegging fra forprosjekt til gjennomføring og drift av de nye ledningene. Ved å kartlegge miljøverdier i form av verdifull natur, plante- og dyreliv, vannkvalitet, kulturminner, fremmede arter, landbruks- og

nærmiljøkvaliteter, og vurdere risiko for disse verdiene av tiltaket, kan det planlegges og iverksettes avbøtende tiltak. Slik kan man unngå å unødig ødelegge eller forringe slike verdier, og ivareta nærmiljøet. Dette miljøprogrammet omhandler også tiltak som skal sikre nærmiljø mot støy, støv og ulykker i anleggsperioden, og følger i hovedsak Norsk standard NS3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg- og anleggs- og eiendomsnæringen.

2 Hovedmål og prinsipper

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

stiller i «Notat om påslipp til kommunalt ledningsnett og anleggsvirksomhet» av april 2013 til kommunene, krav om at det ved anleggsvirksomhet skal gjennomføres en miljørisikovurdering i god tid før arbeidet starter opp, og at det på bakgrunn av miljørisikovurderingen skal

utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere forurensning av nærliggende resipient. Omfanget av miljørisikovurderingen og miljøoppfølgingsprogrammet vil være avhengig av utbyggingens størrelse, art og resipienttype m.m.

Enebakk kommune

har som visjon i kommuneplanen 2007-2018 «En levende grønn kulturbygd».

Mål i kap. 8 Naturressurser og miljø er bl.a.

 Enebakk kommune vil arbeide for at luft, vann og jord ikke forringes og at det fysiske miljø ivaretas på beste måte. Ved all utbygging skal en finne løsninger som reduserer bilkjøring mest mulig.

 Jordbruks- og skogbruksarealene sikres for framtidig landbruksproduksjon, og skog/utmark og kulturlandskap skal skjøttes slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes.

 Kommunen vil arbeide for å redusere avfallsproduksjonen, fremme gjenbruk, materialgjenvinning, effektiv energiutnyttelse, samt en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfall.

 Den kommunale avløpsrensingen er et av de viktigste redskapene for å sikre god vannkvalitet i vassdragene og skal følge konsesjonsbestemte krav. Vannkvaliteten i vassdragene skal overvåkes og ha en god miljøtilstand.

 All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte.

(8)

4n2 2008-01-23

 Kommunen skal være aktivt engasjert i natur og miljøspørsmål, og skal legge vekt på å informere kommunens innbyggere om naturens og vassdragenes tilstand og bruk.

 Forurensning fra bebyggelse og næringsvirksomhet skal minimaliseres.

 Det legges vekt å bevare kulturlandskapet.

I Enebakk kommunes klima- og energiplan 2010-2014 er det et hovedmål at

 Klimagassutslippene i Enebakk kommune skal reduseres i tråd med de nasjonale mål.

3 Rammer og regelverk

3.1 Lover og forskrifter

Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende lover med tilhørende forskrifter som omfatter miljøhensyn, herunder

 Lov 13.03.1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven)

Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og

selvfornyelse.

 Lov 28.06.1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven)

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en

helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

 Lov 09.06.1978 om kulturminner (kulturminneloven)

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

 Lov 19.06.2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte

naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter.

 Lov 27.06.2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner

 Lov 29.05.1981 nr. 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven)

Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr.

 Lov 24.11.2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.

(9)

 Lov av 12.05.1995 nr. 23 om jord (jordlova). Formålet i denne sammenheng er å disponere dyrkbar jord slik at den fortsatt blir egnet til jordbruksproduksjon.

 Forskrift 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

 Forskrift 01.06.2004 nr. 930 om avfall. Forskriften har bestemmelser om en rekke typer avfall.

 Forskrift 26.03.2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift).

Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

 Forskrift 15.12.2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

 Forskrift 25.04.2003 nr. 486 om miljørettet helsevern.

Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold.

Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen.

 Forskrift 25.03.1988 om floghavre.

Forskriften har til formål å bekjempe og hindre spredning av floghavre som er definert som en planteskadegjører.

Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende. Nasjonale og eventuelle regionale og lokale mål er gjengitt under hvert tema.

3.2 Retningslinjer som legger føringer for prosjektet

 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) inneholder bestemmelser om støy fra bygge- og anleggsvirksomhet.

 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet.

 Rikspolitiske retningslinjer (T-2/2008) om barn og planlegging understreker at ved

omdisponering av arealer som er til bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes.

 Dette miljøprogrammet følger i hovedsak Norsk standard NS3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg- og anleggs- og eiendomsnæringen.

Regelverk og retningslinjer som omfatter anleggsarbeidernes helse og sikkerhet behandles ikke nærmere i denne miljøplanen for forprosjektet, men ivaretas i SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)-plan som følger av byggherreforskriften i prosjekterings- og byggefasen.

(10)

4n2 2008-01-23

3.3 Politiske føringer i Enebakk kommune

Tiltakene skal gjennomføres i samsvar med politisk vedtatte dokumenter i Enebakk kommune, herunder

 Kommuneplan for Enebakk kommune 2007-2018, vedtatt 24.09.2007.

 Klima- og energiplan 2010-2014.

3.4 Om reguleringsplan

Med unntak av parsellen Kopås -Tømmerbråtan skal det ikke utarbeides egen reguleringsplan for VA-traséene i dette prosjektet. Dette miljøprogrammet skal ivareta miljøkrav og –interesser for hele prosjektets livsløp.

4 Organisering og ansvar

Prosjektet har følgende organisering:

Styringsgruppe:

 Kommunalsjef Tore Hauger, Enebakk kommune Prosjektgruppe:

 Prosjektleder Thorleif Sjølie (til 1.10.2013), Bjørn Tommy Ellingsen, Enebakk kommune

 Ass. prosjektleder Knut Moen, Enebakk kommune

 Byggherrerådgiver Kjell Terje Nedland, Asplan Viak

 Prosjekterende Birger Brandal Mellum, Sweco Norge AS

 Byggleder Bjarni Einarsson, Kåre Hagen AS

Koordinering mot Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk v/ Carstein Barbøl og Torgeir Svensen

Miljøansvarlig i bygge- og anleggsfasen skal utpekes

 Byggherre: Enebakk kommune

 Prosjekterende: Sweco Norge AS

 Utførende entreprenør: Skal velges

 Ev. utførende underentreprenør: Skal velges

Rapportering til kommunens byggesaksavdeling i anleggsfasen

 Det skal utpekes en ansvarlig for miljørapporteringen til byggesaksenheten i Enebakk kommune i anleggsperioden.

5 Metode

Kunnskap om arealene dette miljøprogrammet gjelder for, er innhentet i form av rapporter, utredninger, kommunale og overkommunale planer og annen litteratur referert i litteraturlisten, informasjon i databaser som Follokart, Naturbase, Artskart, Askeladden, Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabaser og muntlige kilder.

Det har vært gjennomført befaringer i tiltaksområdet 10.10.2013 (utslippsledning i sjø), 03.03.2014 (utslippsledning landdel) og 22.11.2013 (øvrige traséer).

(11)

6 Kort om prosjektene

Prosjektet består av en rekke delprosjekter og omfatter i grove trekk strekningene som vist i Figur 1 og omtalt nedenfor.

Figur 1 Oversiktskart over anleggene slik de gikk fram av konkurransegrunnlaget fra Enebakk kommune 2012.

Parsellene er noe justert, bl.a. er traséen til Myra PS erstattet med Tømmerbråtan PS, som ligger noen hundre meter lenger nord. I parsell 6 går sjøledningen innom land ved Torshov på sørsiden av Preståa, før den går videre ut i Øyeren. Parsell 3 (blå trasé) ligger utenfor dette oppdragets ansvarsområde. Parsell 5 og 6 er endret og går ned til og ut gjennom Saltvetåa, litt sør for den anviste traséen.

Arbeidene med traséen og anleggene er delt i følgende parseller som skal utgjøre ulike entrepriser:

1. Overføringsledning Ytre Enebakk – Mjær 2. Overføringsledning Kopås – Tømmerbråtan

3. (Overføringsledning Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk SA’s entreprise og omfattes ikke av dette miljøprogrammet)

4. Overføringsledning Krokeng – Krona (trasé mellom PS Krona og Kirkebygda SRA omfattes ikke av dette miljøprogrammet)

5. Utslippsledning landdel Kirkebygda SRA - Saltvetåa - Preståa

(12)

4n2 2008-01-23

6. Utslippsledning sjødel Saltvetåa - Preståa – Øyeren

Grønn trasé: Ombygging av pumpestasjonene Bjerke, Bekkelaget, Svenskerud og Elvestova.

7 Miljøverdier, status, miljørisikovurdering, forebyggende og avbøtende tiltak

Flere miljøhensyn må ivaretas i prosjektene, både når det gjelder naturmiljø, vannkvalitet, kulturminner, nærmiljø, landbruk, forurensning og avfall. I de følgende kapitlene gjennomgås mål, krav, tilstand, mulig miljørisiko og avbøtende tiltak.

7.1 Natur- og kulturmiljø

Mål

Kommuneplan 2007-2018.

 Enebakk kommune vil arbeide for at luft, vann og jord ikke forringes og at det fysiske miljø ivaretas på beste måte.

 Skog/utmark og kulturlandskap skal skjøttes slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes.

 Det legges vekt å bevare kulturlandskapet.

7.1.1 Verneområder, naturtyper, MiS-områder, rødlistearter og viktige artsområder Krav: Naturmangfoldloven kap. II, III, V og VI.

Tilstand

 Tiltaket berører ingen verneområder, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter etter naturmangfoldloven.

 De ulike parsellene av tiltaket berører likevel verdifulle naturtyper, rødlistearter og artsforekomster slik det går fram av Tabell 1. Områdene og artene er ikke vernet, men skal etter kommunens mål skjøttes slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes.

 Ingen MiS-områder (miljøregistreringer i skog) berøres.

Tabell 1 Oversikt over registrerte naturtyper, rødlistearter og artsområder i de ulike parsellene.

Rødlisteartekategoriene er RE (nasjonalt utdødd), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet).

Data er hentet fra Naturbase og Artskart 18.og 19.11.2013.

Miljøtema Parsell

Viktige naturtyper Rødlistearter Artsforekomster Ytre Enebakk RA

- Mjær

Viktig bekkedrag, Tangenelva, verdi B, ID- BN00045555

Rik kulturlandskapssjø, Mjær, verdi A ID- BN00075069

Edelkreps (EN) Fiskeørn (NT) Fiskemåke (NT) Tårnseiler (NT) Ask (NT)

Myrstjerneblom (EN) Makrellterne (VU) Toppdykker (NT) Strandsnipe (NT) Vipe (NT) Hettemåke (NT) Stær (NT) Klippedue (RE)

BA00055496

Tangenelva Viltkorridor og leveområde for spurvefugler, hiområde for bever, yngleområde for fossekall og

vintererle.

BA0055497 Mjær.

Yngle-, leve-, beite- og rasteområde for en lang rekke fuglearter.

Kopås- Ingen registrerte Ingen registrerte Ingen registrerte

(13)

Tømmerbråtan

Krokeng-Krona Svært viktig bekkedrag Igna ID-BN 00075066.

Edelkreps (EN) Småsalamander (NT) Knekkand (EN) Lappfiskand (EN) Sædgås (VU) Dvergspett (VU) Sangsvane (NT) Fiskeørn (NT) Sivhøne (NT) Ask (NT)

Myrstjerneblom (EN) (Ekebergdalen):

Åkerrikse (CR) Sanglerke (VU) Vaktel (NT) Vipe (NT)

Artsforekomst Børterelva – Preståa BA00055439, se beskrivelse nedenfor

Utslippsledning på land Kirkebygda SRA – Saltvetåa - Preståa

Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, ID- BN00045439

Trefelt evjeblom (NT) Knekkand (EN) Lappfiskand (EN) Sædgås (VU) Dvergspett (VU) Sangsvane (NT) Fiskeørn (NT) Sivhøne (NT) To øyenstikkerarter

Utslippsledning sjødel Preståa- Øyeren

Rik blandingsskog i lavlandet ved Hammern ved Torshov, med lokal verdi C. Lokaliteten ble registrert Midteng 2013, men verdiene er ikke lenger tilstede som følge av hogst.

Knekkand (EN) Lappfiskand (EN) Sædgås (VU) Dvergspett (VU) Sangsvane (NT) Fiskeørn (NT) Sivhøne (NT) Ål (CR) i Øyeren

Ombygging alle PS

Ingen registrerte Ingen registrerte Ingen registrerte

Mer om naturtypene

Beskrivelsene og forslag til skjøtsel er hentet fra faktaarkene i Naturbase.

Tangenelva –viktig bekkedrag

Bekke-/elvestreng med rik skogvegetasjon langs breddene. Partier med grov svartorskog, edelløvskog, viersumpskog og våtmarker ved stilleflytende partier. Viktig elvestreng i et ellers mye påvirket landskap. Rikt utformede kantsoner og vekslende strømforhold i elva med stryk og stille loner, gir grunnlag for et rikt artsmangfold både knyttet til kantsonen og til selve elvestrengen. Lokaliteten vurderes også å være en viktig viltkorridor og et leveområde for spurvefugl. Området bør undersøkes bedre da det kun er overfladisk registrert.

→Faktaarket har som tiltak at det bør legges vinn på å unngå inngrep i kantsone til vassdraget.

Mjær – rik kulturlandskapssjø

Tangenelva renner ut i Mjær. Lokaliteten er et eutroft lavlandsvann og er klassifisert som rik kulturlandskapssjø av næringsrik utforming. Vannet er grunt i nordenden og her finnes store

‘enger’ av starr, elvesnelle, sivaks og takrør. I tillegg er det observert store mengder bred dunkjevle, myrkongle, myrhatt og en del kattehale. I kantene finnes også vierkratt med innslag

(14)

4n2 2008-01-23

av ask og osp i nordkanten. Lokaliteten omtales som spesielt verneverdig i

øyenstikkersammenheng. Vannymfearten Coenagrion armatum finnes i nordlige deler av Mjær. Flere fåbørsteormer med mer eller mindre begrenset (kjent) utbredelse i Norge er funnet i vannet. Mjær er også blant de beste krepsevannene i Follo. Edelkrepsen i Mjær kan være i fare på grunn av overgjødsling, og har minket drastisk de siste årene. Nordenden er grunn, og mest interessant for fuglelivet. Også i følge viltkart for Enebakk 1976 er nordenden av Mjær et godt område for ender. Høsten 2000 ble storskarv sett ved flere anledninger. Den rødlistede karplanten myrstjerneblom ble funnet nær Ytre Enebakk skole i 1961 (Botanisk Hage og Museum i Oslo). Eutrofiering har påvirket lokaliteten, og vannskikjøring i den nordligste delen av vannet kan påvirke både fugleliv og plantesamfunn negativt. I Enebakk kommune finnes flere vann og vassdrag med rødlistede øyenstikkere, og denne lokaliteten er viktig blant annet for sin størrelse. Vannets betydning for en rekke arter fra ulike

organismegrupper, herunder flere rødlistede arter, gir lokaliteten verdi som svært viktig (A verdi).

Figur 2 Kart som visert avgrensning av naturtypene Tangenelva og Mjær (skjermdump fra Naturbase 18.11.2013.)

(15)

Figur 3 Eksisterende ledningstrasé og ny ledning planlegges lagt i kantsonen mellom Tangenelva og Rv 155.

Igna – svært viktig bekkedrag

Lokaliteten er et demme av Børterelva og har en vest-østlig utbredelse fra Krokengveien i vest til demmet sørøst for Mjønli gård i øst. Lokaliteten er klassifisert som et viktig bekkedrag med utformingen bekk i intensivt drevet jordbrukslandskap. Bekken er oppdemt og har stillestående til sakterennende vann med blant annet vass-slirekne og nøkkeroser, og har likhetstrekk med rike kulturlandskapssjøer. Vegetasjonen ved kantene er frodig og rik, med brede belter av starr og/eller gress f.eks. bred dunkjevle, sjøsivaks og takrør, og også med mye vegetasjon ute i vannet. Arter som er observert er kalmusrot (dominerende), sjøsivaks, mannasøtgras, flikbrønsle, kvasstorr, myrrapp, liten andemat, stor andemat, vassgro, gul nøkkerose, vanlig tjørnaks, bred dunkjevle, vasslirekne, myrkongle, skjoldbærer, slyngsøtvier og sennegras. Det står noen spredte vierbusker og noe svartor langs kantene. Rett nedenfor demmet? står et lite ospeholt med osp opp til 40 cm i diameter og noe ask, gråor og hegg nærmest bekken. Her beiter sau helt ned til bekken, og området har preg av gjødsling med bl.a. mye brennesler.

Området har overvintrende bestand av andefugler. Det finnes et gammelt funn (1927) av den rødlistede karplanten myrstjerneblom nedenfor Mjønli (Botanisk Hage og Museum i Oslo), se Figur 4. I sørenden av dammen ble det i 2006 observert stor andemat og kalmusrot.

Lokaliteten har potensial for sjeldne øyenstikkere. Store mengder småsalamander (NT) finnes i lokaliteten. Ved Krokeng ble elvevannymfe (Platycnemis pennipes) og Stethophyma grossum funnet i 2010. Sørsiden ned mot vannet beites av hest og sau. Tidligere har området hatt store naturlige variasjoner i vannstand, men variasjonene er nå mye mindre. Igna - Børterelva- lokaliteten er en viktig del av Børterelva. Oppstrøms er det avgrenset flere naturtyper som har forbindelse med lokaliteten. Nedstrøms er Børterelva mer påvirket. Bekkedraget har intakte kantsoner langs deler av strekningen og går gjennom et intensivt drevet jordbrukslandskap.

Lokaliteten er en del av et meget viktig bekkedrag med flere verdifulle strekninger. Lokaliteten er på basis av dette samt funn av - og potensial for - sjeldne og truete arter vurdert til svært viktig (A).

→Skjøtsel og hensyn: Bevare og reetablere mest mulig av kantsonene.

(16)

4n2 2008-01-23

Figur 4 Naturtype viktig bekkedrag, Igna, i tiltaksområdet Krokeng – Krona. (Skjermdump fra Naturbase 18.11.2013.)

Figur 5 VA-ledningen planlegges lagt fra pumpehuset og under Igna i form av styrt boring. Mottaksgropa på sørsiden av elva vil ligge på dyrkamarka.

Preståa, innerst– Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti

Innerste del av Preståa, sør for broa ved Bakk, samt nedre del av Saltvetåa, bekken som renner ut i området, har frodige vegetasjonsrike bredder og fine pusleplantesamfunn på mudderbunn. Mye øyenstikkere, bl.a. rødlistede arter. To rødlistede karplantearter, bl.a. trefelt evjeblom (NT). Lokaliteten er registrert som svært viktig (verdi A).

(17)

Figur 6. Naturtype «Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti», innerst i Preståa/Saltvetåa, berøres av utslippsledning parsell 5. Skjermdump fra Naturbase 03.03.2014.

Figur 7 Mudderbanke med pusleplantesamfunn ved munningen av Saltvetåa.

Om viktige artsforekomstområder Tangenelva

Tangenelva er registrert som viktig yngleområde for fossekall og vintererle og som hiområde for bever, se kart Figur 8. Vassdraget har 10 fiskearter, bl.a. gjedde, abbor, mort, brasme, lake, laue og en lokal ørretstamme (Wikipedia). Ørret er fanget i Tangenelva ifølge nettartikkel av Chris Appleby. Edelkreps er registrert. Krepsing foregår i perioden 6.-31. august (ref.

Enebakk kommunes hjemmesider).

(18)

4n2 2008-01-23

Mjær

Mjær er et viktig område for en lang rekke fuglearter, herunder trane, vipe, skogsnipe, rosenfink, makrellterne, sothøne, kvinand, enkeltbekkasin, stokkand, fiskemåke, laksand, rørsanger, gluttsnipe, hettemåke, brushane, storlom, knoppsvane, brunnakke, toppdykker, gråhegre, sangsvane, krikkand og hagesanger. Bever er også registrert. Se kart Figur 8.

Figur 8 Viktig artsforekomstområde Tangenelva og Mjær markert som skravert areal. (skjermdump fra Artskart 19.11.2013).

Børterelva/Igna/Preståa

Vassdraget er registrert viktig som yngle-, beite- og rasteområde for en rekke fuglearter på rødlista og andre forvaltningsmessig relevante arter bl.a. knekkand, lappfiskand, sædgås, dvergspett, sangsvane, fiskeørn og sivhøne. Området er i tillegg lokalt og/eller regionalt viktig for følgende arter: Gråhegre, andefugler, knoppsvane, grågås, kanadagås, krikkand,

stokkand, toppand, kvinand, laksand, sothøne, gluttsnipe, skogsnipe, grønnstilk, vintererle, fossekall, myrsanger, gulsanger, hagesanger, munk, rosenfink og kjernebiter. Området er registrert regionalt/nasjonalt viktig for skogdue og vendehals. Området er av lokal verdi som yngleområde for padde og som leveområde for bever (lokal/regional verdi). Se Figur 9.

Figur 9 Viktig artsforekomstområde i Børterelva/Igna/Preståa markert som skravert areal (skjermdump fra Artskart 19.11.2013).

(19)

Figur 10 Parti fra Preståa der utslippsledningen skal delvis graves ned i bunnen og delvis vil følge dypålen ut i Øyeren.

Edelkreps er registrert i Børterelva. Edelkreps skal videre være registrert i Igna (grunneier Morten Sætaberget pers. medd. til kommunen, desember 2013). Krepsing foregår i perioden 6.-31. august (ref. Enebakk kommunes hjemmesider). Elvemusling står oppført

ubekreftet/utdødd i vassdraget på nettside «Elvemusling i Norge» i regi Fylkesmannen i Nord- Trøndelag/ Norsk institutt for naturforskning.

Vi har kontaktet kommunen som videre henviste til forskningsmiljøer som har jobbet med fiskeundersøkelser i området (Åge Braband, UiO) og Kristian Moseby som er prosjektleder for Vannområde Øyeren, men ingen kjenner til at det er gjennomført fiskeundersøkelser i

Preståa. Moseby skriver at vannkvalitetsundersøkelsene de har fått gjennomført «omfatter vannkjemiske parametere, samt bunndyr og begroingsalger, men ikke fiskeundersøkelser. Når det gjelder fiskesamfunnet i Preståa er dette hovedsakelig basert på erfaringer fra lokalkjente fiskere. På generelt grunnlag vil jeg anta at Preståa er viktig gyteområde for en rekke

karpefisk (uten å ha undersøkt dette i praksis)».

Eventuelle miljøpåvirkninger fra utslipp i Øyeren fra utslippsledningen i driftsfase vil bli behandlet i egen utslippstillatelse og omtales ikke nærmere her.

Annet

Myra Breimåsan ligger sør for Tømmerbråtan. Etter navnet å dømme er dette mest sannsynlig ei høgmyr. Myra er ikke nærmere kartlagt. Myra må ikke dreneres ut som følge av at

ledningstraséen legges gjennom myra, og det er viktig at torv og humus legges tilbake så snart ledningen er lagt.

Miljørisikovurdering

 Fjerning av vegetasjon i kantsonen langs vassdragene reduserer o leveområdet for fugler og insekter

o leveområde for akvatiske organismer som finner skygge og næring fra strøfall o kantsonens evne til å suge opp og holde igjen uønsket avrenning

o armering i form av planterøtter som forebygger erosjon

 Anleggsarbeider kan forstyrre fugler som hekker og/eller raster.

(20)

4n2 2008-01-23

 Graving og boring kan medføre avrenning av partikler og slam som reduserer vannkvalitet og dermed påvirker vannlevende organismer som edelkreps, fisk og bunndyr.

 Mudring for å legge ledningen i Preståa kan medføre

o spredning av slam i vannet som negativt påvirker fisk og andre akvatiske dyr o forstyrrelse og ødeleggelse av pulsplantesamfunn med trefelt evjeblom og andre

rødlistede plantearter

 Graving av anleggstrasé gjennom myra Breimåsan kan endre hydrologi.

Avbøtende tiltak Anleggsfase

 Inngrep i selve vassdragene eller i den nærmeste kantsonen skal så langt det er mulig unngås.

 Masser med kantvegetasjon som må fjernes, skal tas vare på og legges tilbake ved anleggsperiodens slutt.

 Anleggsarbeid ved Tangenelva og Børterelva/Igna/Preståa og Saltvetåa som medfører felling av trær og/eller vesentlig støy fra anleggsmaskiner/ borerigg og lignende, skal legges utenom hekke- og yngletiden (1. mai – 15. juni).

 Tiltak skal planlegges, beskrives og iverksettes for å redusere partikkelforurensning som kan påvirke edelkreps og andre akvatiske organismer i vassdragene i anleggsperioden.

 Tiltak skal planlegges, beskrives og iverksettes for å forebygge at pusleplantesamfunn i Preståa forringes i anleggsperioden.

 Siltgardin tas i bruk der det skal mudres i Preståa for å forebygge vesentlig spredning av sedimenter.

 Torv og humus som må graves opp under anleggsarbeidet på Breimåsan, bør legges tilbake så snart ledningen er lagt.

 Dersom byggherre, prosjekterende eller entreprenør blir kjent med nye metoder underveis i arbeidet og som kan benyttes for å redusere miljøbelastningen, skal dette tas opp, drøftes og vurderes i byggemøtene.

Driftsfase

 Eier skal ha varslingsutstyr og -rutiner ved lekkasje fra avløp.

 Ved vedlikehold som medfører graving eller andre midlertidige inngrep i en registrert naturtype eller viktig artsområde, gjelder de samme tiltakene som beskrevet under anleggsfase.

7.1.2 Fremmede arter Mål

Nasjonalt mål

Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for

naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført.

Krav: Naturmangfoldloven kap. IV Tilstand

Fremmede arter på artsdatabankens svarteliste (Gederaas, L. m.fl. 2012) er registret flere steder langs traséen (Artskart) og går fram av Tabell 2.

(21)

Tabell 2 Oversikt over registrerte fremmede arter innenfor de ulike parsellene av prosjektet. Svartelistekategoriene for fremmede arter er SE (svært høy risiko), HI (høy risiko). Data er hentet fra Naturbase og artskart 18. og 19.11.2013.

Parsell Fremmede arter

Ytre Enebakk RA - Mjær Mink (SE)

Kanadagås (SE) Russekål (HI) Kanadagullris (SE)

Kopås-Tømmerbråtan Kanadagullris (SE) langs fv 120 ved Myra

Krokeng-Krona Kanadagullris (SE) langs Ekebergveien, men ikke

observert på arealet som berøres av graving.

Utslippsledning på land Kirkebygda SRA- Saltvetåa - Preståa

Kanadagullris (SE) langs Saltvetåa.

Utslippsledning sjødel Preståa- Øyeren Vasspest (SE) i Preståa, se Figur 11.

Ombygging alle PS Ingen registrerte

Forekomst av vasspest i Preståa skal nyregistreres sommeren 2014 som følge av prosjektet (Midteng pers. medd.).

 Forflytting av masser og anleggsmaskiner kan bidra til å spre frø av kanadagullris og russekål til nye lokaliteter på land.

 Mudring i Preståa kan bidra til å spre vasspest til andre lokaliteter oppstrøms, nedstrøms og utover i Øyeren. På grunn av dårlig siktedyp er utbredelsen av vasspesten i dag ikke godt kjent.

Figur 11 Lokalisering av vasspest i Preståa (ref. Artskart 25.11.2013).

 Anleggsmaskiner skal være rengjort før transport til anlegget for å forebygge tilførsel av fremmede arter utenfra.

(22)

4n2 2008-01-23

 Masser som graves opp i forbindelse med anleggsarbeidene bør brukes på stedet, og må ikke transporteres til steder der det ikke tidligere er registrert tilsvarende fremmede arter.

 Utstyr og anleggsmaskiner som skal forflyttes fra områder der det er registrert slike arter rengjøres på stedet for å fjerne jord som kan inneholde frø eller plantedeler.

 Bunnsedimenter i Preståa nær den registrerte lokaliteten med vasspest skal ikke forflyttes slik at vasspest spres.

Driftsfase

 Ved vedlikehold som medfører graving eller andre midlertidige inngrep, gjelder de samme tiltakene som beskrevet under anleggsfase.

Figur 12 Kanadagullris til venstre og fylkesmannens infoplakat om vasspest til høyre. Fremmede arter i

svartelistekategorien svært høy risiko (SE) som vokser flere steder i tiltaksområdet. Dette prosjektet må ikke bidra til å spre frø eller formeringsdyktige plantedeler til nye lokaliteter.

7.1.3 Vurdering etter naturmangfoldlovens prinsipper § 8-12

Om § 8. (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Ifølge Veileder til naturmangfoldlovens kapittel II (Miljøverndepartementet 2012) er

kunnskapen som skal brukes om landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Her skal man si noe om dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse. Det skal også gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dette understreker at påvirkningen som følger av det planlagte

(23)

tiltaket, må ses i lys av den samlede tilstand for et landskap, økosystem, naturtype eller art, jf.

§ 10.

 Kunnskapsgrunnlaget om naturtyper og rødlistearter i økosystemene i tiltaksområdet anses delvis tilfredsstillende, se beskrivelse i kap. 7.1. Unntak er kunnskap om kjemisk og økologisk vannkvalitet, om fisk og gyteområder i vassdragene og forekomst av naturtyper og rødlistearter i Preståa og Saltvetåa. Det er et visst potensial for ikke-registrerte

naturtypelokaliteter i planområdet, jf. rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W. 2007) som sier at kun om lag 20 % av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet og verdisatt. Det samme gjelder i forhold til rødlistearter. Store deler av traséområdet er imidlertid befart i felt, og det aller meste av arealet som blir berørt på land er fulldyrka mark, grøftekanter langs skogsbilvei.

Om § 9. (føre-var-prinsippet)

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på

naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

 Kunnskapsgrunnlaget anses delvis tilfredsstillende. Tiltakets art, som er midlertidige inngrep i en anleggsperiode og utslipp av renset avløpsvann på dypt vann i Øyeren, anses imidlertid ikke å kunne forårsake irreversibel skade på naturmangfoldet. Det forutsettes at forebyggende og avbøtende tiltak som beskrevet i dette miljøprogrammet gjennomføres.

Utslipp av renset avløpsvann fra det nye sentralrenseanlegget vil bli behandlet i en egen utslippstillatelse.

Om § 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)

En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

 De mest sårbare økosystemene som kan bli berørt av tiltaket er Tangenelva/Mjær og Børtervassdraget med Igna, Preståa og utløpet til Øyeren. Her er det verdifulle naturtyper og rike artsforekomster av truede fuglearter. Edelkreps er registrert i begge vassdragene.

 Den økologiske tilstanden i selve vassdraget Børterelva er dokumentert å være dårlig (Lindholm 2013). Påvirkningen på naturtypen og artene av dette tiltaket er midlertidig i en anleggsperiode og omfanget anses lite. Årsaken er at ledningen skal legges dypt under elva i form av styrt boring, og mottaksgropen plasseres på dyrkamark med buffersone mot elva.

 Den økologiske tilstanden i Tangenelva er antatt god, mens tilstanden i Mjær er antatt moderat. Planen er å legge eller trekke ny ledning i eksisterende rør, og da blir

påvirkningen i form av inngrep i kantsone og potensiell partikkelavrenning liten. Dersom dette ikke lar seg løse teknisk, vil det bli graving langs elvekanten, og påvirkningen av Tangenelva kan bli middels stor.

 Formålet med å bygge nytt renseanlegg, ny overføringsledning og utslippsledning er å forbedre dagens forurensningssituasjon med lekkasjer, overløp og utslipp i Preståa/

Øyeren og Mjær. Tiltaket vil i anleggsperioden i begrenset grad bidra til en større samlet belastning.

(24)

4n2 2008-01-23

Om § 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)

Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.

 Dette miljøoppfølgingsprogrammet beskriver tiltak for å hindre eller redusere

miljøbelastningen av tiltaket. Planen og de avbøtende tiltakene skal i samsvar med det etablerte prinsippet ”forurenser betaler” og § 11 i naturmangfoldloven bekostes av tiltakshaver.

Om § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)

For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

 Teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade av tiltaket på

naturmangfoldet er vurdert og beskrevet i dette miljøprogrammet. Dersom byggherre, prosjekterende eller entreprenør blir kjent med nye metoder underveis i arbeidet som bør benyttes for å redusere miljøbelastningen, bør dette tas opp og drøftes i byggemøtene.

7.1.4 Kulturminner og kulturmiljøer Mål

Nasjonalt mål

Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5% innen 2020.

Krav: Kulturminneloven Tilstand

Det er registrerte kulturminner og kulturmiljøer i tiltaksområdet slik de går fram av Tabell 3 Registrerte kulturminner og kulturmiljøer.

Tabell 3 Registrerte kulturminner og kulturmiljøer som kan bli berørt innenfor de ulike parsellene av prosjektet. Data er hentet fra Riksantikvarens database Askeladden 19.11.2013.

Parsell Kulturminner

Ytre Enebakk RA - Mjær Ingen registrerte

Kopås-Tømmerbråtan Lok. Opsal ID149810, bosetting-aktivitetsområde.

Fjernet (aut. fredet).

Lok Opsal 155637, annen arkeologisk lokalitet. Ikke fredet.

Krokeng-Krona Ingen registrerte.

Utslippsledning på land Kirkebygda SRA- Saltvetåa- Preståa

Ingen registrerte.

Utslippsledning sjødel Preståa - Øyeren Det er ikke avdekket automatisk fredede kulturminner eller andre kulturminner i Preståa (Jørgensen 2013).

Bare ytre deler av traséen ble undersøkt fordi siktforholdene innover Preståa beskrives som for dårlige.

Ombygging alle pumpestasjoner Ingen registrerte.

(25)

Figur 13 Tidligere automatisk fredet kulturminne ved Kopås. Kulturminnet oppgis å være fjernet. Data er hentet fra Riksantikvarens database Askeladden 19.11.2013.

Figur 14 Kulturminne i form av uthulet trestokk funnet ved sjakting av landbruksjord ved bussholdeplassen ved Myra. Funnet kan bli berørt av ledningstraséen mellom Kopås og Tømmerbråtan. Data er hentet fra

Riksantikvarens database Askeladden 19.11.2013.

 De prosjekterte traséene kommer ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner.

 Trasé Kopås -Tømmerbråtan: Graving av traséen ved bussholdeplassen ved Myra kan berøre arkeologisk minne lok Opsal ID155637 og nye funn kan bli avdekket eller skadet.

 For alle traséer gjelder at graving, boring og anleggelse av riggområder kan avdekke/skade kulturminner som ikke er registrerte.

 Kommunens registreringer i kartportalen Follokart er også gjennomgått, og tiltaket berører ulike historiske veifar. Tiltaket kan ikke sees å gi konsekvenser for denne typen

kulturminner.

Avbøtende tiltak Anleggs- og driftsfase

 Dersom det påtreffes uregistrerte kulturminner, skal arbeidene straks stanses og entreprenør skal varsle byggherre som igjen varsler Akershus fylkeskommune.

(26)

4n2 2008-01-23

7.2 Forurensning

7.2.1 Vannkvalitet Mål

Nasjonalt mål for vannkvalitet:

Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av 2021.

Krav: Vannforskriften, forurensningsforskriften og Notat fra FMOA 30.04.13 om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet pkt. 9.

Tilstand

De ulike parsellene av tiltaket berører flere vassdrag slik det går fram av Tabell 4.

Vassdragenes kjemiske og økologiske tilstand er ikke godt dokumentert, med unntak av Børterelva der det foreligger en foreløpig rapport om karakterisering av vassdraget (Lindholm 2013).

Tabell 4 Oversikt over hvilke vassdrag de ulike parsellene berører i form av inngrep i, kryssing eller nærføring med risiko for avrenning til vassdraget. Data er hentet fra vann-nett.no og Lindholm 2013.

Parsell Vassdrag Kjemisk tilstand Økologisk tilstand

Ytre Enebakk RA - Mjær

Tangenelva ID003-45-R Mjær ID003-292-L

Udefinert

Antatt god

Antatt moderat Kopås-Tømmerbråtan Bekk fra Holttjern til

Knatterudtjern-Øyeren Bekk til Breimåsan

Ikke kjent

Ikke kjent Krokeng-Krona Børterelva/Igna

ID002-2586-R

Moderat Dårlig

Øyeren sør

vannforekomst ID002- 113-2-L

Saltvetåa

Udefinert

Ikke kjent

Antatt god

Ikke kjent Utslippsledning i vann

Preståa- Øyeren

Øyeren sør

vannforekomst ID002- 113-2-L

Udefinert Antatt god

Ombygging alle pumpestasjoner

- - -

Bjerke PS Ingen Ingen Ingen

Svenskerud PS Damholtbekken (bekker til Mjær ID003-5-R)

Udefinert Antatt moderat

Bekkelaget PS Damholtbekken (bekker til Mjær ID003-5-R)

Udefinert Antatt moderat

Elvestova PS Tangenelva ID003-45-R

Udefinert Antatt god

Børterelva er så langt eneste av de berørte vassdragene som er klassifisert etter

vannforskriften, se Tabell 5. Vassdraget er klassifisert til moderat økologisk tilstand i henhold til vannkjemiske parametre, og dårlig tilstand ihht biologiske parametre (Lindholm 2013).

(27)

Børterelva har en normalisert EQR på 0,39. Målepunktet er under brua der Ignaveien krysser elva, ved utløpet til Preståa. Børterelva omfatter i denne sammenheng også Igna.

Tabell 5 foreløpig klassifisering av økologisk tilstand – vannforekomster Vannområde Øyeren etter vannforskriften (Lindholm 2013)

Bekkene og elvene med unntak av Preståa vurderes å falle inn under kategorien «mindre vassdrag», og må derfor defineres som sårbare for tilførsler av suspendert stoff (SS), jf. notat fra FMOA 2013. Ifølge notatet bør da anleggsvannet renses <100 mg SS/L. Børterelva, Igna, Saltvetåa og Preståa ligger i leirområder og har et høyt naturlig partikkelinnhold som er godt synlig. Fordi det er sårbare arter i vassdraget bør det likevel gjøres tiltak for å forebygge konsentrerte utslipp eller avrenning.

Anleggsfase

 Gravearbeider kan medføre avrenning av større og mindre partikler som kan forringe vannkvaliteten. Dette kan påvirke vannlevende organismer.

 Akutt forurensning til vann og vassdrag fra kjøretøyer og anleggsutstyr kan forringe vannkvaliteten og påvirke vannlevende organismer.

 Boreslam kan inneholde større eller mindre mengder tilsetningsstoffer og olje som kan forringe vannkvaliteten og påvirke vannlevende organismer dersom det slippes urenset ut i vassdrag (*se utvidet beskrivelse og risikovurdering i avsnitt nedenfor).

 Vann fra byggegroper/grøfter kan være forurenset, dersom det graves i forurenset grunn.

 Forventede klimaendringer vil medføre hyppigere og kraftigere regnskyll på Østlandet (Ciens 2007). Dette medfører mer overvann og større risiko for overløp og forurenset avrenning fra rigg- og anleggsområder i anleggsperioden til alle de berørte vassdragene.

Driftsfase

 Lekkasje fra brudd på avløpsledning.

 Lekkasje fra pumpestasjon.

 Vedlikehold i driftsfase vil til dels kunne medføre samme risiko som anleggsfase.

Kantsoner i form av naturlig, flersjiktet vegetasjon langs vann og vassdrag har viktige økologiske funksjoner. Kantsonen reduserer og renser avrenning, reduserer erosjon, gir næring til vannlevende organismer i form av strøfall, gir skygge og ly til vannlevende dyr i bekken (Olsen K.M. m.fl. 2006).

Utvidet miljørisikovurdering av utslipp av borevann fra sjødel gjennom Saltvetåa og Preståa pr september 2014 – se vedlegg B.

Avbøtende tiltak

Generelle forebyggende tiltak:

 Unngå å legge den nye avløpsledningen for nær vassdrag/bekk/vann. Både under anleggsarbeidene og i driftsfasen er det en fordel at den nye traséen har en viss avstand til bekk, slik at avrenning i forbindelse med graving, boring, nye lekkasjer og framtidig vedlikehold vil ha mulighet til å bli naturlig renset før det når vassdraget.

(28)

4n2 2008-01-23

 Ivareta eksisterende kantsone langs vassdrag.

Anleggsfase

 Utstyr for å ta opp eller nøytralisere forurensende utslipp fra anleggsutstyr skal medbringes så lenge anleggsarbeidene pågår.

 Tiltak skal planlegges, beskrives og iverksettes for å redusere partikkelforurensning i bekkene og vassdragene som skal krysses i anleggsperioden.

 Det skal ikke oppbevares drivstofftank eller andre potensielt miljøskadelige stoffer slik at uhell og lekkasjer kan påvirke vassdragene.

 Det bygges sedimentasjonsdammer ved borestrekning 1 i Saltvetåa.

 Det lages sedimentasjonsdam ved og borestrekning 3 i Preståa dersom det er lite vann på boretidspunktet.

 Det bør vurderes å sette opp siltgardin rundt borestedet på borestrekning 2 i Preståa dersom boringen foregår ved lav vannføring.

 Løpende oppfølging fra entreprenør og byggeledelse om at boringen går som planlagt og at overdekningen er tilfredsstillende.

 Det legges ikke opp til vannkvalitetsmålinger i anleggsperioden. Byggherre skal likevel løpende vurdere om en uavhengig tredjepart skal måle vannkvalitet i form av suspendert stoff (partikler) i Tangenelva i perioden anleggsarbeidene pågår. Nedstrøms tiltaksområdet i Børtervassdraget, Saltvetåa og Preståa er det i dag så stor mengde leirpartikler, at

måling i økning av suspendert stoff fra anleggsarbeider synes å ha liten hensikt.

Driftsfase

 Varslingsutstyr og –rutiner ved lekkasje fra avløp.

 Vedlikehold i driftsfase kan medføre samme behov for avbøtende tiltak som anleggsfase.

 Forebygge erosjon langs VA-traséen i Tangenelva der flom kan komme til å grave seg inn mot ledningen og forårsake brudd.

Støttelitteratur i planlegging av tiltak: ”Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag”

(Asplan Viak 2011).

7.2.2 Støy Mål

Støy fra anleggsarbeidene bør ikke overskride anbefalte grenseverdier i støyretningslinje T- 1442/2012 og medføre helseplager.

Krav: Støyretningslinje T-1442/2012 Tilstand

 Alminnelig støy fra tettbygd strøk og fylkesvei. Ellers er det i enkelte områder blandet næringsvirksomhet og landbruk.

 Støy fra anleggsarbeidene kan overskride anbefalte grenseverdier i støyretningslinje T- 1442/2012 og medføre helseplager for de som oppholder seg i boliger, skoler, barnehager og sykehjem m.m. som ligger tett inntil støyende anleggsvirksomhet.

Tiltak Anleggsfase

(29)

 Byggherre skal varsle naboer minst tre dager før oppstart av støyende arbeider.

Byggherre skal varsle Kommunelegen i Enebakk før oppstart av arbeidene.

 Entreprenør skal gjennomføre støymåling dersom det kommer klager og er tvil om støygrensen overholdes.

Driftsfase

 Følge retningslinjer for støy T-1442/2012 ved større vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeider.

Figur 15 Overføringsledningen fra Ytre Enebakk skal legges mellom Mjær barnehage og Mjærhallen bort til adkomstveien til Mjær ungdomsskole. God kommunikasjon om mulig anleggsstøy, -støv og anleggstrafikk er viktig.

7.2.3 Utslipp til luft – støv og partikler Mål

Luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet skal begrenses.

Krav: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 pkt. 6 om bygge- og anleggsvirksomhet.

Tilstand

 Ingen kjente, vesentlige luftkvalitetsproblemer i tiltaksområdet i dag utover det som kan forventes på tilsvarende areal der det er tettbebyggelse og fylkesvei.

 Anleggsarbeidene kan generere støv og partikler fra graving, boring og transport av masser.

 Mellomlagrede, tørre masser kan generere støv.

Tiltak

Anlegg- og driftsfase

 Entreprenøren skal vedlikeholde, rengjøre og vanne veier, gang- og sykkelveier som berøres av anleggsarbeidene ved behov.

 Entreprenøren skal ved behov vaske hjul på anleggsmaskiner når disse brukes på offentlig vei.

 Entreprenøren skal tildekke lagrede masser som kan forårsake støvplage.

(30)

4n2 2008-01-23

7.2.4 Avfallshåndtering Mål

Mål i kommuneplanen 2007-2018.

Kommunen vil arbeide for å redusere avfallsproduksjonen, fremme gjenbruk,

materialgjenvinning, effektiv energiutnyttelse, samt en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfall.

Krav

Avfallshåndteringen skal oppfylle krav i lov og forskrifter, herunder

 Forurensningsloven § 28 (forbud mot forsøpling)

 Avfallsforskriften

 Byggteknisk forskrift (TEK 10) § 9-1 (generelle krav til ytre miljø)

 Byggteknisk forskrift (TEK10) § 9-7 (Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse)

 Byggteknisk forskrift (TEK 10 § 9-8 (avfallssortering) Tilstand

 Det er ingen kjente, vesentlige avfalls- eller forsøplingsproblemer i tiltaksområdet i dag.

 Hvilke avfallsfraksjoner som oppstår når eksisterende pumpestasjoner skal rives/ bygges om, er foreløpig ikke kjent.

 Riving og ombygging av eksisterende pumpestasjoner kan generere avfallstyper som kan påvirke det ytre miljø dersom de ikke leveres godkjent avfallsmottak. Dette kan være ulike typer farlig avfall, impregnert treverk, maling, EE-avfall m.m.

 Anleggsarbeidene for øvrig kan generere avfall og forsøpling i form av restedeler og emballasje.

Tiltak Anleggsfase

 Dersom mistanke om farlig avfall ved riving/ombygging av pumpestasjonene, skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-4.

 Dersom riving/ombygging av pumpestasjonene til sammen genererer mer enn 10 tonn avfall, skal det lages en avfallsplan i samsvar med TEK 10 § 9-6.

 Alt avfall skal kildesorteres og leveres godkjent mottak.

Driftsfase

 Alt avfall skal kildesorteres og leveres godkjent mottak ved vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeider.

7.2.5 Forurenset grunn og massehåndtering Mål

Forflytning eller lagring av masser skal ikke forårsake forurensning eller annen ulempe.

Krav: Forurensningsforskriften kap 2.

Tilstand

 Nedlagt og tildekket avfallsfylling ved Torud, se Figur 16.

 Nedlagt og bare delvis tildekket avfallsfylling sør for Torudveien (ikke merket).

 Veigrøfter kan være noe forurenset av avrenning fra vei.

(31)

 Sweco har i 2013 tatt og fått analysert sedimentprøver tre ulike steder i Preståa.

Sedimentene er vurdert å være lett til moderat forurenset av PAH (polyaromatiske

hydrokarboner) og nedbrytingsprodukter av TBT (tributyltinn). For metaller ligger nivået av kobber, kadmium (prøve 1 og 2), nikkel og sink (prøve 1 og 2) i tilstandsklasse 2 i samtlige prøver (Mørch, T. 2013)

Figur 16 Kart som viser lokalisering av tidligere avfallsfylling/deponi ved Torud. Nedstrøms fyllingen er det tidligere bygget sedimentasjonsdammer som skal fange opp forurenset vann før det går videre ut i Børterelva. Kilde Follokart 27.11.13.

 Avrenning fra oppgravde og mellomlagrede masser kan medføre partikkelforurensning i vassdragene.

 Forurensede masser kan bidra til helse- og miljøskade dersom de flyttes og etterbrukes uten at forurensningen er kjent.

 Gravearbeider kan skade eksisterende tildekking av tidligere avfallsdeponi på Torud.

Trolig også lekkasje fra deponiet i dag. Risiko for ytterligere forurensning til Saltvetåa og Preståa.

Avbøtende tiltak Anleggs- og driftsfase

 Masser som graves opp i veigrøfter langs fv. 120 og fv. 155 og ikke skal tilbakelegges (overskuddsmasser), skal analyseres for forurensning etter forurensningsforskriften § 2-4 før oppgraving.

 Dersom analysene viser forurensede masser, skal entreprenøren levere massene til godkjent mottak og kunne fremvise kvittering for leveransen.

 Legge anleggsarbeid og tras€ utenom eksisterende avfallsdeponier.

 Verken rene eller forurensede masser skal mellomlagres slik at det blir mulighet for avrenning av partikler til vassdragene.

 Siltgardin tas i bruk der det skal mudres i Preståa for å forebygge vesentlig spredning av sedimenter som kan vøre forurenset.

(32)

4n2 2008-01-23

Figur 17 Ved det nedlagte avfallsdeponiet ved Torud. Ledningstraséen planlegges lagt utenom deponiet.

7.3 Friluftsliv og nærmiljø

Mål

Mål i kommuneplanen 2007-2018:

All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte.

Krav: Skiltforskriften kap. 14 om midlertidig skilting ved varsling av arbeid m.m.

Tilstand

I tiltaksområdet ligger flere bygg og anlegg der det ferdes og oppholder seg mange barn og unge. Det er ikke avdekket rekreasjonsområder eller turstier eller skiløyper som blir berørt i den grad at det krever forebyggende eller avbøtende tiltak. Oversikt over friluftsliv og nærmiljø som kan bli berørt går fram av Tabell 6.

Tabell 6 Oversikt over friluftslivsaktiviteter og sårbart nærmiljø i tiltaksområdet.

Friluftsliv Nærmiljø barn og unge (skoler og bhg)

Annet

Ytre Enebakk RA - Mjær

Noe fritidsfiske i Tangenelva og Mjær

Ytre Enebakk skole Mjær ungdomsskole Barnehage v/Mjær Idr plass v/Mjær.

Skolevei og allmenn ferdsel på g/s langs fv.120 ved Mjær Kopås-Tømmerbråtan Utfartsparkering og

skiløype på

Tømmerbråtan (skilt ved Bøndernes hus, men ikke avmerket løype i Follokart)

Lite berørt Enebakk sykehjem på Kopås

Krokeng-Krona Noe fritidsfiske i Børterelva/Igna

Adkomst til boligområde Kronafeltet

Brannstasjon ved Krokeng

Noe fritidsfiske innerst i Preståa.

- -

Utslippsledning i vann Preståa- Øyeren

Fra småbåthavna innerst i Preståa er det noe fritidsferdsel med båt utover til Øyeren. Ellers ingen tilrettelagt eller allmenn fritidsbruk i eller ved Preståa

Lite berørt -

(33)

(Ottar Slagtern, pers.

medd.)

Noe fritidsfiske i Preståa.

Ombygging alle pumpestasjoner

Lite berørt Lite berørt Lite berørt

Figur 18 Kart som viser lokalisering av skoler, barnehager og idrettsplasser der det ferdes mange barn og unge ved tiltaksområdet i parsellen Ytre Enebakk RA - Mjær.

Anleggsfasen i dette VA-prosjektet kan medføre ulemper for nærmiljøet på flere måter, for eksempel

 Anleggstrafikk kan medføre utrygghet for andre trafikanter og myke trafikanter, særlig barn.

 Åpne grøfter kan medføre risiko for at uvedkommende faller nedi.

 Utrykningskjøretøyer fra brannstasjonen i Ekebergveien kan bli hindret av anleggsarbeider.

 Se også vurdering i kap. om støy og støv.

 Fremkommeligheten skal ivaretas i anleggsfasen, enten ved å unngå å berøre, legge om midlertidig eller skilte alternative stier eller gangveier.

(34)

4n2 2008-01-23

 Det skal ved ethvert anlegg på forhånd utarbeides plan for anleggsvarsling. I planen skal det vises oppsett av anleggsgjerde(r), trafikkskilt/underskilt, eventuell lysregulering m.m.

Denne planen, med bl.a. eget skiltvedtak, skal godkjennes før oppstart og blir fortløpende kontrollert i anleggsfasen.

 God informasjon til berørte parter er viktig og i dette tiltaket er særlig Mjær barnehage, Mjær ungdomsskole, Enebakk sykehjem og Brannvesenet i Enebakk viktig.

Driftsfase

 Ved vedlikehold eller utbedringer gjøres de samme tiltakene som i anleggsfasen.

7.4 Landbruk og naturressurser

Mål

Mål i kommuneplanen 2007-2018

Jordbruks- og skogbruksarealene sikres for framtidig landbruksproduksjon, og skog/utmark og kulturlandskap skal skjøttes slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes.

Krav: Jordlova § 9 og forskrift om floghavre.

Tilstand

Deler av VA-traséen berører fulldyrka jord slik det går fram av Tabell 7. Det er ikke registrert floghavre på eiendommene ifølge opplysninger fra Follo Landbrukskontor 21.11.13.

Tabell 7 Oversikt over landbrukseiendommer med fulldyrka mark som blir berørt av tiltaket.

Parsell Eiendom Dyrkamark Floghavre

Ytre Enebakk RA - Mjær 93/17 93/406

Fulldyrka jord Nei

Kopås-Tømmerbråtan 103/3

103/4 106/1

Fulldyrka jord Nei

Krokeng-Krona 105/1 Fulldyrka jord Nei

Utslippsledning på land Kirkebygda SRA - Saltvetåa - Preståa

107/1 107/3 108/7

Fulldyrka jord Nei

Utslippsledning i vann Preståa- Øyeren

Lite relevant Lite relevant Lite relevant Ombygging alle pumpestasjoner Lite relevant Lite relevant Lite relevant I det følgende er kart og bilder som viser dyrkamark som blir berørt av anlegget.

(35)

Figur 19 VA-traséen mellom Kopås og Tømmerbråtan vil krysse dyrkamark fra ny pumpestasjon ved Tømmerbråtan, til høyre for Bøndernes hus.

Figur 20 Traséen vil gå innpå dyrka mark langs fv. 120 ved gården Myra.

Figur 21 Ledningen legges i grøft over dyrkamark mellom Krokeng og Krona. Boregrop anlegges på dyrkamark på sørsiden av Børterelva/Igna.