Ny 420 kV-forbindelse Blåfalli-Gismarvik. Statnetts kommentarer til oversendte høringsuttalelser til vår tilleggssøknad fra oktober 2021

(1)

Brevet er elektronisk godkjent og derfor uten håndskrevet signatur. Side 1 av 7

Åpen informasjon / Public information

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT NVE

Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Saksbeh./tlf.nr.: Ina Åsnes Skjelbred/97503510 Deres ref./Deres dato: /

Vår ref.: 20/00410-53 Vår dato: 26.04.2022

Ny 420 kV-forbindelse Blåfalli-Gismarvik. Statnetts kommentarer til oversendte høringsuttalelser til vår tilleggssøknad fra oktober 2021

Viser til oversendte høringsuttalelser til Statnetts tilleggssøknad for ny 420 kV-forbindelse Blåfalli – Gismarvik oktober 2021. Våre kommentarer er lagt ved lenger ned.

Samtidig oversendes " Notat - 420 kV-Kabling over Skjoldafjorden" og " Notat - Vurdering av seilingskorridorer med redusert mastehøyde ved kryssing av Skjoldafjorden".

Med vennlig hilsen Kari Eika

Prosjektleder

Klikk her for å legge inn tekst.

(2)

Side 2 av 7

Fiskeridirektoratet -

Statsforvalteren i Vestland

Statnett ønsker å påpeke at alle endringer for planlagte anleggstiltak er beskrevet i kap. 3.3 i tilleggssøknaden fra oktober 2021. Her er det listet opp alle anleggstiltak som tilleggssøkes, alle anleggstiltak som beholdes fra konsesjonssøknaden 2020 og alle anleggstiltak som trekkes fra konsesjonssøknaden 2020. Statnett har engasjert Multiconsult for å gjøre en oppdatert vurdering for om tilleggssøkte tiltak gir endret konsekvensvurdering innen relevante fagtema, sammenlignet foreliggende Konsekvensutredning (vedlegg 2 til konsesjonssøknad april 2020). Relevante fagtema er vurdert til å være naturmangfold, og i enkelte områder fagtema friluftsliv.

Vurderingsnotatet oversendes NVE når dette foreligger.

Vindafjord kommune

Statnett har i etterkant av tilleggssøknaden endret søknadsstatus på tilleggssøkte anleggsplasser B73-1 og B83-1 i Vindafjord kommune fra permanent til midlertidig (vår ref. 20/00410-48). Statnett søker å legge til rette for god dialog med kommunen og berørte grunneiere både ved utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) og videre gjennom anleggsfasen.

Næringsforeningen Haugalandet v/Bernt Jæger -

Fagne AS

Det er avholdt grensesnittmøte mellom Statnett og Fagne for å håndtere grensesnitt, og lagt opp til nye møter fremover.

Deep Wind Offshore AS v/Truls Drange -

Haugaland Næringspark AS -

Etne kommune

Statnett viser til vår kommentar til Statsforvalteren i Vestland når det gjelder bestilling av oppdatert konsekvensvurdering innen relevante fagtema, basert på høringsinnspill om oppdatert

datagrunnlag. I Tabell 5 i tilleggssøknaden ble omsøkte anleggsveg V19b på Strypeheiene i Etne kommune beskrevet som "eksisterende veg" i kolonnen "bruk av vei". Dette er feil, og den riktige beskrivelsen er "midlertidig kjøretrasé". Dette er nå rettet opp i våre kartsystemer.

Statnett utarbeider en visualisering av trekantoppheng i Litledalen og vil oversende dette til NVE.

Vurdering av konsekvens for fugl av liner ulik høyde vil inngå i Multiconsults tilleggsnotat om naturmangfold.

Haugesund Turistforening / FNF-Rogaland v/Karl Andreas Knutsen

Statnett viser til vedlagte notat "420 kV – Kabel over Skjoldafjorden" som er utarbeidet for å synliggjøre omfang av arealbeslag/terrenginngrep ved et eventuelt kabelalternativ over Skjoldafjorden. I notatet vises blant annet eksempler fra sammenlignbare eksisterende tiltak.

Notatet bygger på tidligere vurderte, men ikke omsøkte, kabeltraséer for kryssing av Skjoldafjorden

(3)

Side 3 av 7

som beskrevet i tidligere oversendte brev "Haugalandet Nettforsterkning. Ny 420 kV-forbindelse Blåfalli-Gismarvik. Vurdering av kabelløsninger." med tilhørende vedlegg, samt notatet

"Tilleggsinformasjon til søknad om konsesjon for Ny 420kV ledning Blåfalli-Gismarvik (April 2020)".

Statnett har lagt til grunn å følge terrenget i tilleggssøkte alternativ 1.52 forbi Gråskolten. Tidligere omsøkte alternativ 1.5 gikk noe lenger sør for Gråskolten, men vi valgte å trekke dette alternativet da vi vurderer tilleggssøkte 1.52 som en bedre løsning. Vi viser til vår kommentar til Etne

kommune for oppklaring av feil beskrivelse av omsøkte V19b på Strypeheiene.

Statsforvalteren i Rogaland

Statnett viser til vår kommentar til Haugesund Turistforening / FNF-Rogaland v/Karl Andreas Knutsen når det gjelder innspill om sjøkabelalternativ ved kryssing av Skjoldafjorden. Vi viser til vår kommentar til Statsforvalteren i Vestland når det gjelder bestilling av oppdatert

konsekvensvurdering innen relevante fagtema, basert på høringsinnspill om oppdatert datagrunnlag.

Rogaland fylkeskommune

Statnett planlegger å benytte omsøkte V74 slik den ligger uten utbedringer.

Karmsund Havn IKS v/Martin Lie Hauge -

Kystverket

Statnett viser til vedlagt notat Oversikt seilingskorridorer Skjoldastraumen som synliggjør

konsekvens av redusert mastehøyde over Skjoldafjorden i alternativ 1.0F2, gitt at det beholdes en seilingshøyde på 20 m. Videre vil vi påpeke at et alternativ som gir ulik begrensing på

seilingshøyde, i form av at det etableres seilingskorridorer, ved kryssing under vår ledning vil innebære økt risiko. Statnett vil ikke anbefale en løsning som innebærer seilingskorridorer, både på grunn av risiko for skade på kraftledningen og for allmennheten.

Statens Vegvesen

Statnett vil ta ny kontakt med Statens Vegvesen når vi kommer videre i prosjektgjennomføringen.

Omsøkte anleggstiltak V34-1, B65 og B64a er omsøkt i forbindelse med Nerheim næringsområde, og vurderes til å ikke komme i konflikt med den Stavangerske postveg. I tabell 4 er vegen definert som eksisterende veg grunnet næringsområdets planer for etablering av denne, Statnett

planlegger kun for midlertidig bruk av denne gjennom vår anleggsperiode. B65 og B64a er omsøkt som midlertidige tiltak.

Vestland fylkesting -

Hermann Skromme

I tilleggssøknaden trakk Statnett tidligere omsøkte anleggsplass B16. Henviser til Tabell 3 i tilleggssøknaden, hvor B16 er listet opp blant de tidligere omsøkte anleggsplassene som trekkes.

Teknisk gruppe v/Johan Strømsvold

(4)

Side 4 av 7

Statnett vil påpeke at traséalternativ 1.2, 1.3 og 1.0C fremdeles er omsøkte alternative traséer. Vi påpeker at søknadskart i tilleggssøknaden fra oktober 2021 inneholder alle omsøkte tiltak, både tidligere omsøkte tiltak som beholdes og alle tilleggssøkte tiltak. Vi påpeker at anleggsplass B43-1 er omsøkt som en midlertidig anleggsplass inntil 9 daa, og viser til beskrivelse i tabell 1 i

tilleggssøknaden. Vi ønsker også å henvise til tabell 1 og tabell 2 i tilleggssøknaden for beskrivelse av hvilke anleggsplasser som er omsøkt som permanent og hvilke som er omsøkt til midlertidig bruk. Vi viser til vår kommentar til Etne kommune for oppklaring av feil beskrivelse av omsøkte V19b på Strypeheiene. Vi viser til vår kommentar til Statsforvalteren i Vestland når det gjelder bestilling av oppdatert konsekvensvurdering innen relevante fagtema, basert på høringsinnspill om oppdatert datagrunnlag. Vedrørende innspill om at tiurleiken forsvant som følge av Statnetts ledningsprosjekt Sima – Samnanger i Hardanger, vil vi henvise til artikkel i Norsk Skogbruk 06/2018 hvor det ble stadfestet at tiurleiken vendte tilbake i området etter et par år med opphold gjennom anleggsperioden. Normalt vil det stilles krav om en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) i eventuelt endelig konsesjonsvedtak i prosjekter på størrelse med dette. Her vil Etne kommune være en viktig part i planlegging av hvordan anleggsarbeidene skal gjennomføres i kommunen.

Atle Aas -

Grethe Tesdal Frode Tesdal Kristin Golf Åge Grindheim Frode S Robberstad

Inga Klokkerstuen Wangensteen, Siri Klokkerstuen og Per Martin Kjell Inga Klokkerstuen Wangensteen

Skarstølen DA v/Åge Grindheim

datagrunnlag. Videre ønsker vi å påpeke at den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av begreper som "landskap" og "landskapskarakter" er lagt til grunn i konsekvensutredningen for tema landskap (ref. kap. 3.1 i vedlegg 2c til konsesjonssøknaden fra april 2020). Viser til vår kommentar til Teknisk gruppe v/Johan Strømsvold når det gjelder innspill om tiurleik og henvisning til Sima-Samnanger prosjektet i Hardanger. Vi viser til vår kommentar til Etne kommune for

oppklaring av feil beskrivelse av omsøkte V19b på Strypeheiene. Vi ønsker også å kunne oppklare enkelte beskrivelser i tabell 4 og tabell 5 i tilleggssøknaden; kolonne "type" omhandler type omsøkt vegtiltak (for eksempel "barmarksløype" og "veg/skogsveg"), mens kolonne "bruk av vei"

omhandler eksisterende eller planlagte tiltak for kunne benytte tiltaket til det omsøkte formålet (for eksempel "planlagt permanent veg" og "midlertidig kjøretrasé"). Statnett søker å legge til rette for god dialog med både kommuner og berørte grunneiere både ved utarbeidelse av senere miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) og videre gjennom anleggsfasen.

Tordis Marie Espeland -

Sverre Tesdal Mjelde

(5)

Side 5 av 7

datagrunnlag.

Øyvind Kaldheim

Statnett trekker omsøkte V23b som følge av innspill.

Bjørnar Grindheim

datagrunnlag. Vi viser til vår kommentar til Etne kommune for oppklaring av feil beskrivelse av omsøkte V19b på Strypeheiene.

Statnett videreutvikler prosjektet i form av bl.a. oppmerking av traséer i terreng med bakgrunn i oreigningslova sin bestemmelse om mulighet for mæling og stikking i planfase for

oreigningsinngrep. Oppmerking i terrenget er en sentral del av prosjektering og planlegging både før og under behandling av saken, for å sikre tilstrekkelig underlag for vurdering av byggbarhet, vurdere nye eksterne og/eller interne forslag til justeringer fram mot innstilling/vedtak. Videre vil vi påpeke at alle markeringer i traséer som det ikke skulle gis vedtak på, vil fjernes.

Liv Tesdal Mjelde -

Modolf Haraldseid -

Ole Dag Østhus

Justering av ledningsføring i tilleggssøkte 1.0C2 ved Fikse er basert på byggbarhetsvurdering.

Masteplassering i terreng og hensyn til ledningsføring nord/sør er lagt til grunn for plassering av vinkelpunktet.

Joakim Aarhus

Statnett har lagt til grunn å skulle følge terrenget forbi Storefjellnibba og Gråskolten i tilleggssøkte alternativ 1.52. Dette medfører at alternativet vil krysse vannet Navaren, men at det justeres bort fra Grasdalsvannet som ble krysset av tidligere omsøkte 1.5.

Nils Inge Eikeland

Statnett viser til vår tidligere kommentar til høringsinnspill til konsesjonssøknaden fra april 2020 (vår ref. 20/00410-19) når det gjelder vår vurdering for foreslåtte traséjustering ved Eikeland.

Martin Aeschlimann, Drude Isene

datagrunnlag.

Hilde Mangersnes

Statnett viser til vårt svar i eget brev som ble sendt per epost direkte til Mangersnes med NVE på kopi den 09.03.22.

(6)

Side 6 av 7

Beboere Sponavika v/Morten Carlsen m.fl

datagrunnlag. Tilleggssøkte trasé 1.52 er justert noe lenger sør (inntil ca. 70 m) forbi Sponavika i kombinasjon med alternativ 1.0F. Avstand til nærmeste hytte/bolig er i overkant av 100 meter etter justering. Statnett har lagt til grunn terrengtilpasning, som medfører noe redusert mastehøyde, samt at justeringen reduserer behov for en mast.

Tor Egil Mæland

Byggeforbudsbeltet til ny ledning er ca. 40 meter, 20 m ut på hver side fra senterlinje. Angående planer for nytt bolighus som vil ligge ca. 50 meter fra senterlinje på ny ledning, vil dette komme utenfor byggeforbudsbeltet i det aktuelle traséalternativet.

Anne Amundsen og Eva Jernæs Johnsen

Statnett henviser til vår kommentar til Beboere Sponavika v/Morten Carlsen m.fl.

Sven Amund Svensen

Statnett viser til vår kommentar til Haugesund Turistforening / FNF-Rogaland v/Karl Andreas Knutsen når det gjelder innspill om sjøkabelalternativ ved kryssing av Skjoldafjorden. Det er ikke behov for luftmerking på omsøkt alternativ 1.0F2.

Odd Sørhaug

Bolighuset vil bli liggende ca. 50 meter fra senterlinje på ledningen, mens nærmeste mastpunkt vil ligge ca. 130 meter unna. Både bolighuset og eiendommen vil ligge utenfor klausulert belte til ny ledning. Dette medfører i utgangsgangspunktet ikke krav om innløsning, men vil kunne gi en ulempeerstatning. Vi søker å kunne oppnå frivillige avtaler med alle berørte grunneiere og rettighetshavere, og som part i saken vil Statnett dekke kostnader til juridisk bistand i forbindelse med minnelig avtale eller i skjønn. Vi viser til beskrivelse i tilleggssøknaden for vurdering av endrede konsekvenser innen tema støy og til vedlegg 3 til konsesjonssøknaden for beregning av magnetfelt og elektriske felt.

Olav Teigen m.fl.

Statnett vil påpeke at Vedlegg 2f til konsesjonssøknaden fra april 2020 er oversendt til NVE unntatt offentlighet. Vi viser til vår kommentar til Statsforvalteren i Vestland når det gjelder bestilling av oppdatert konsekvensvurdering innen relevante fagtema, basert på høringsinnspill om oppdatert datagrunnlag.

Torbjørn Svinelid -

Per Gunnar Bjoland

datagrunnlag.

Bent Arild Dueland

Statnett har lagt til grunn å gå rett sør og ned til eksisterende 300 kV-ledninger i begge omsøkte alternativer mellom Erlandstjørna – Romsalandsvågen (1.0G og 1.0G2). En justering noe lenger

(7)

Side 7 av 7

vest mellom Hundsnesvegen-Svinali-Sauahøgda i tilleggssøkte alternativ 1.0G2 vil bl.a. medføre at ledningen vil gå noe kortere i parallell med eksisterende 300 kV-ledninger og komme noe nærmere bebyggelsen ved Svinali.

(8)

Notat

420 kV – Kabel over Skjoldafjorden

Til: Kari Eika

………..

Fra: Frode Rudolfsen

……….

Dato: 26.04.2022

KABEL OVER SKJOLDASFJORDEN

Bakgrunn og behov for notatet:

Gjennom høringsinnspill til Statnetts tilleggssøknad om ny 420 kV-forbindelse Blåfalli-Gismarvik av oktober 2021 har det komt spørsmål om omfang av landanlegg i forbindelse med vurderte, men ikke omsøkte, kabelalternativ over Skjoldafjorden.

Formålet med dette notatet er å synliggjøre hvilke fysiske inngrep en eventuell kabling over Skjoldastraumen vil medføre, ved bruk av illustrasjoner og konkrete eksempler. Løsningene er basert på kartstudie.

Figur 1 – Kabel 420 kV, to alternativer for sjøkabel/jordkabel ved kryssing av Skjoldafjorden. Blå og rød stiplet linjer er kabeltrasé Symbolforklaring:

Kabeltrasé 1 Kabeltrasé 2 Luftlinjetrasé

(9)

Side 2

Trasé

Det er sett på to ulike traseforslag for kryssing av Skjoldafjorden med kabel.

Traseforslag 1 er vist på Figur 1 som blå stiplet linje, mens traseforslag 2 er vist med rød stiplet linje. Begge forslagene forutsetter at en plasserer overgangen mellom luftlinje og kabel på østsiden av Skjoldafjorden på høydedraget 50 m over havet. Traseforslag 1 forutsetter boring av mikrotunneler ut under sjøen like ved land i øst. Plassering av muffestasjon for overgang mellom luftlinje og kabel er illustrert i Figur 2. Samme figur viser også de planlagte luftlinjealternativene omsøkt i konsesjonssøknaden.

Muffestasjonen vil beslaglegge et innegjerdet areal på ca. 40 x 40 m.

Figur 2 – Plantegning som viser tenkt plassering av muffestasjon og sjøkabel på østside for trasealternativ 1

Figur 3 – Profil av muffestasjon og mikrotunnel for kablene

Kabel i grøft opp fra Båtavika i øst kan vurderes som en mulighet, da en åpen grøft kan redusere kostnaden noe sammenlignet med mikrotunneler.

Mikrotunnel 6 x 120 m

Profil nr 1 Sjøkabel i

retning Kvalen

Muffestasjon

(10)

Side 3 Dersom man skal bygge ledningen bort til Båtavika vil dette medføre en ugunstig ledningsføring med 3-4 ekstra mastepunkter. Dette vil gi en lengre trasé, som innebærer mer båndlagt areal og merkostnad. Det henvises til Figur 4.

Videre legges sjøkabel over fjorden og trekkes opp på land i enten Valsbukta eller like øst for Kvalen. En kan gå med jordkabel i grøft over jordene frem til baksiden av Kringleåsen. Der kan en plassere en muffestasjon uten betongvegger, se Error!

Reference source not found..

Traselengden for det korteste kabelalternativet (trasealternativ 1) er 1600 m, mens hvis en skal gå fra Båtavika og til Valsbukta (trasealternativ 2) blir lengden 2750 m. I tillegg vil en få en forlenget luftlinje på ca. 1000 m for trasealternativ 2.

Figur 4 – Alternativ ledningsføring for å kunne nå frem til Båtavika

Vurdering rundt boring av mikrotunneler:

Statnett har gjennomført flere prosjekter med boring av mikrotunneler for installasjon av kabel. For korteste krysning er lengde på mikrotunnel i

størrelsesorden 120 m. I dette tilfellet vil det være behov for seks til syv parallelle mikrotunneler, en til hver enlederkabel. Dette vurderes til å kunne være teknisk mulig, men vil være krevende. Nøyaktigheten på boringens retningsstyring blir dårligere jo lengre avstand. Derfor vil lange og mange parallelle borehull være utfordrende.

Boringen vil i dette tilfellet måtte gjøres fra oversiden og ned under havnivå. Dette minner om løsningen som ble utført for Vollesfjord muffestasjon i NordLink-

prosjektet, men at det for overgangen mellom kabel og luftledning kan vurderes en muffestasjon uten betongvegger (se Error! Reference source not found. som eksempel).

Om det skulle være mulig å finne en plass til en kabeltrasé i grøft fra sjøen og opp på platået vil dette trolig være en rimeligere løsning sammenlignet med

mikrotunneler, men dette vil medføre økte terrenginngrep. Statnett har derfor valgt å presentere løsning og kostnadsestimat for mikrotunneler for trasealternativ 1.

Ilandføring av kabel på vestsiden av Skjoldafjorden:

Muffestasjon Kabeltrase mot

vest

Luftlinje fra Blåfalli

(11)

Side 4 På vestsiden av Skjoldafjorden er det sett på to ulike steder for ilandføring av sjøkabel. Det ene er like sør for Kvalen og den andre stedet er i Valsbukta.

Ilandføringsalternativene vises på kart i Figur 5. I landtaket ser en for seg en overgang til jordkabel, som vist i eksempel på Figur 8. Deretter må det lages en grøft for jordkabel gjennom skog og over gjordet. På jordet kan kabel legges i en dybde som sikrer at gresset fortsatt kan slås og husdyr kan beite. Fylkesvei 781 må krysses før kabeltraseen kommer frem til muffestasjonen som er plassert like ved Kringleåsen. Det henvises til Figur 5 og Figur 6.

Figur 5 - Ilandføring av kabel på vestsiden av Skjoldafjorden

Figur 6 – Muffestasjon ved Kringleåsen, vest for Skjoldafjorden Kabeltrase mot Kringleåsen

Muffestasjon

Luftlinje videre mot Gismarvik

Landtak med overgang til jordkabel. Se eksempel Figur 8, 9 og 10

(12)

Side 5

Figur 7 – Eksempel åpent muffeanlegg bygget i Bergen i 2021 med vei og 6 kabler.

Inngjerdet område beslaglegger areal på 40 x 40 m, mens utsprengt område kun beslaglegger 21x21 m + adkomstvei

Figur 8 – Eksempel på landtak med overgang fra sjøkabel til jordkabel. (Foto Norconsult)

Bilde 1 – Eksempel på anleggsbelte for 420 kV jordkabel med ett kabelsett + reservekabel (totalt 4 kabler) i overgangen mellom jordkabel og sjøkabel

(13)

Side 6 Bilde 2 – Eksempel på jordkabelanlegg etter at kabelgrøft er gjenfylt og terreng reetablert

Kompenseringsanlegg

Med såpass kort kabellengde i eksemplene for kryssing av Skjoldafjorden vil det ikke være nødvendig med kompenseringsanlegg ved overgang mellom kabel og luftlinje, men det må videre gjøres en vurdering for om kabling medfører økt behov for reaktorkapasitet i transformatorstasjonene. Det henvises til Statnetts notat

"Notat - Systemkonsekvens av kabling ny ledning Blåfalli (Sauda) – Gismarvik.

Dokument ID: 3437036. Datert 12.03.2021"

Installasjonstekniske betraktninger

Det henvises til Statnetts notat "Tilleggsinformasjon til søknad om konsesjon for ny 420 kV ledning Blåfalli-Gismarvik. Datert 8.12.2020"

«Innløpet til Skjoldafjorden går gjennom Skjoldastraumen som krysses av FV551 med bru. Denne broen og slusene vil hindre tilkomsten for et kabelfartøy.

Installasjon av kabler i sjø må derfor utføres fra land, f.eks fra området øst for Kvalen og Valsbukta. Kablene kan muligens fløtes over fjorden, eller muligens installeres fra en modulær lekter som må fraktes del for del på bilvei til lokasjonen.

Installasjon av kabel i sjø vil innebære etablering av betydelige riggområder og anleggsveier på begge siden av fjorden.»

Kabelanlegget blir krevende å installere, men teknisk mulig. 1600 m kabel vil veie 80 tonn pr kabel. Anlegget trenger seks til syv kabler. For den lengre traseen på 2750 m vil hver kabel veie i underkant av 140 tonn. Forutsatt at en får transportert kabel frem til kabeltraseen vil en måtte starte med å trekke kabel opp gjennom mikrotunnel, deretter starte leggingen vestover mot Kvalen. For å få den i land må en spole av kabel på trommel, fløte den inn mot land og så senke ned på

sjøbunnen. Det forutsettes en overgangskjøt mellom sjøkabel og jordkabel i landtaket på vestsiden og at den fører jordkabel i grøft frem til muffestasjon ved Kringleåsen.

Prosjektets synspunkter

 Kabling over Skjoldastraumen er teknisk mulig

 Kostnadsmessig er trasealternativ 1 kortere og billigere sammenlignet med trasealternativ 2, men begge kabelalternativene er betraktelig mye dyrere sammenlignet med luftlinje på de samme strekningene

(14)

Notat

Vurdering av seilingskorridorer med redusert mastehøyde ved kryssing av Skjoldafjorden.

Dato: 25.04.22

Bakgrunn

Dette notatet er utarbeidet i forbindelse med Statnetts svar på høringsinnspill til vår tilleggssøknad for ny 420 kV-forbindelse Blåfalli-Gismarvik. Notatet er utarbeidet med formål om synliggjøre effekten av redusert mastehøyde på leden gjennom Skjoldastraumen, med 20 m seilingshøyde.

Figur 1 Kryssing Kvalen i grønt og Bjorland i blått.

For beregning av sikker seilingshøyde, er SDOK-192-4 Beregning av sikker seilingshøyde for skip (Statnett, 2016) benyttet. Øvrige sikkerhetsavstander for relevant spenningsnivå er hentet fra forskriften for elektriske forsyningsanlegg (Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), 2006). Tidevannstabell (Kartverket, 2021) er Skjoldastraumen brukt som referansehavn for HAT (høyeste astronomiske vannstand) og normalnull.

(15)

Side 2 Åpen informasjon / Public information

Beregning av seilingshøyde gitt ved formel 1 (Statnett, 2016):

𝑆𝑒𝑖𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠ℎø𝑦𝑑𝑒= Bukhøyde + Normalnull―HAT―(Del+2 m)

Relevante faktorer

HAT (Kartverket, 2021) 47 cm

Normalnull (Kartverket, 2021) 42 cm

Tillegg for fri seilingshøyde 300 kV (Del + 2m) (Norsk Elektroteknisk

Komite (NEK), 2006) 4,8 m

Tabell 1: Relevante krav og faktorer

Alternativ 1.0 F2 Kvalen

Spennet ved Kvalen vil være 746 m, og spenner fra mellom BM214 og BM215, vist i Figur 1.

Figur 2: Kvalen med seilingshøyde 20 m. Mastehøyder 59 og 60 m

(16)

For å opprettholde en seilingshøyde på 20 m, må mastene på hver side settes til omkring 60 m. Mastehøyder på 59 m på østsiden og 60 på Kvalen vil overholde kravene.

Justers mastehøyden til 50 m på hver side av fjorden, vil det være en led, på i overkant av 220 m på østsiden som overholder kravene til 20 m seilingshøyde.

Seilingshøyden i hele spennet vil være 13 m.

Figur 3: Mastehøyde på 50 m ved Kvalen. Havnivå justeret for HAT, normalnull, Del og sikkerhetskrav.

(17)

Figur 4: Led med seiligshøyde 20 m ved mastehøyde redusert til 50 m.

Alternativ 1.0 F Bjorland.

Spennet over Skjoldastraumen er ca 590 m. På østsiden gjør topografiske forhold at forankringsmasten her har en høydebegrensning på 21 m. Masten på vestsiden må derfor kompensere med økt høyde. Foreløpige beregninger viser dette medfører en mastehøyde på 44 m for 20 m seilingshøyde langs hele spennet. Reduseres kravet til seilingshøyde til 13 m, slik det må ved 50 m høye master på begge sider ved Kvalen, vil mastehøyden på vestsiden ved Bjorland kunne reduseres til 35 m.