Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Risikopersepsjon og klimaendringer
En studie av flom i Flåm Mads Odin Michaelsen
Masteroppgave i samfunnssikkerhet, fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene juni 2015
Antall ord: 23311
ii
iii
Forord
Denne masteroppgaven markerer avslutningen på masterstudiet «samfunnssikkerhet med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene». Masteroppgaven som utgjør 30 studiepoeng er skrevet i perioden 1 januar til 1 juni 2015.
Det å skrive denne oppgaven har vært en spennende og utfordrende prosess. Før jeg startet på studiet hadde jeg aldri trodd at jeg skulle ende opp i Flåm for å skrive masteroppgave om risikopersepsjon. Jeg vil gjerne takke alle dere som tok imot meg med åpne armer når jeg besøkte bygda. Det har vært veldig lærerikt og en erfaring jeg vil ta med meg videre i livet.
Tusen takk til min veileder Christer Pursiainen for gode tilbakemeldinger og for god veiledning i løpet av denne lærerike perioden. Jeg vil også utrette en stor takk til Maria Hammer som har vært veldig behjelpelig i forbindelse med masteroppgaven.
En stor takk til alle mine medstudenter for gode diskusjoner og sosialt samvær gjennom disse to årene. Deres støtte, engasjement og motivasjon har vært til stor hjelp for meg.
Tilslutt vil jeg gjerne utrette en stor takk til familien og vennene mine hjemme i Narvik. Uten dere vil jeg nok aldri ha klart dette. Dere har vært en fantastisk støtte gjennom disse årene.
Tromsø, 01.06.2015 Mads Odin Michaelsen.
iv
v
Sammendrag
Denne masteroppgaven ser nærmere på studien av risikopersepsjon som har til formål å vise at dette er et sentralt forskningsområde i samfunnet vårt. Som konsekvens av de økte
klimaendringene ser vi som i min studie hvor sårbart Flåm som bygd kan bli i møte med uønskede hendelser som flom og hvor utfordrende det er for mennesker å imøtekomme flom som risiko. Hovedformålet med denne oppgaven er derfor å bedre forstå hvordan menneskers persepsjoner av flomrisiko konstrueres i møte med disse forandringene. For å kunne få et større innblikk i dette så havnet jeg på denne problemstillingen:
«Hvordan kan man bedre forstå enkeltmenneskers risikopersepsjon av flom i småbygda Flåm?»
Oppgavens problemstilling vil belyses ytterligere ut ifra fire sentrale forskningsspørsmål med et kvalitativt utgangspunkt for studien. Datamaterialet som stammer fra åtte intervju,
observasjon og dokumentundersøkelse vil sammen med det teoretiske rammeverket være med på å besvare oppgavens problemstilling.
Oppgaven konkluderer med at vil det være behov for å se nærmere på hvordan ulike
mennesker skaper verdi og identitet i forhold til Flåm som bosted og betydningen av dette for deres risikopersepsjoner. Dette kan som i mitt studie føre til undervurdering av flom som risiko, samt potensielle ringvirkninger i lokalsamfunnet. Oppgaven viser også at det er behov for at kommunen tar innover seg utfordringene i forbindelse med klimaendringene, samt undersøker hvordan ulike menneskers risikopersepsjoner skapes i møte med disse. Tilslutt viser oppgaven at det er viktig å anerkjenne lokalkunnskap og lokale erfaringer i forbindelse med fremtidige risikovurderinger på flom.
vi
vii
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Problemstilling og formål ... 3
1.2 Struktur ... 4
2 Teori ... 5
2.1 Objektiv vs. Subjektiv tilnærming til risiko ... 5
2.2 Generelt om risikopersepsjon ... 6
2.3 Forholdet mellom risikovurdering og risikopersepsjon... 6
2.4 Psykologiske bidrag til risikopersepsjon – Mentale risikobilder ... 7
2.4.1 Mental infoprosessering ... 7
2.4.2 Semantiske bilder ... 8
2.4.3 Risiko som følelser ... 8
2.5 Kulturelle bidrag til risikopersepsjon – Risiko er mer enn bare risiko ... 9
2.5.1 Kultur, risiko og verdi ... 9
2.5.2 Kulturteorien ... 10
2.5.3 Identitet, estetikk og stedstilhørlighet ... 10
2.6 Sosiale bidrag til risikopersepsjon – Spredning av risiko... 11
2.6.1 Den sosiale forsterkning av risiko ... 11
2.6.2 Mistillit – en sekundær konsekvens ... 12
2.7 Klimaendringens bidrag til risikopersepsjon – En moderne risiko ... 13
2.7.1 Risikosamfunnet og klimaendringer ... 13
2.7.2 Refleksiv moderne ... 14
2.8 Lokale bidrag til risikopersepsjon – Erfaring og involvering ... 14
2.8.1 Håndtering og persepsjon ... 15
3 Metode ... 16
3.1 Forskningsstrategi og design ... 16
3.2 Datainnsamling ... 17
3.2.1 Dokumentstudie ... 17
3.2.2 Deltagende observasjon ... 17
3.2.3 Intervju som metode ... 18
viii
3.3 Utvalg ... 19
3.4 Gjennomføring av intervju ... 19
3.5 Reliabilitet og validitet ... 20
3.5.1 Reliabilitet ... 20
3.5.2 Validitet ... 21
3.6 Etiske og praktiske begrensinger ... 22
4 Empiri ... 24
4.1 Vakre, spektakulære og skapende Flåm ... 24
4.1.1 Fasinasjon for naturen ... 24
4.1.2 Jakt og fiske ... 25
4.1.3 Bondesamfunnet ... 25
4.1.4 Turismen ... 26
4.1.5 Cruiseturismen og Flåmsbanen ... 26
4.1.6 Flomturisme ... 27
4.2 Underkommunikasjon av flom som risiko og ringvirkningene ... 28
4.2.1 Lokal undervurdering ... 28
4.2.2 Mer fokus på skred og ras ... 29
4.2.3 Mye som kan gå galt ... 30
4.2.4 Ringvirkningene av flom som risiko ... 31
4.2.5 Satt på sidelinjen ... 31
4.2.6 Ryktefasen ... 32
4.3 Feil vurderingsstrategi i en høyaktuell tid ... 32
4.3.1 Klimaendringenes påvirkning ... 32
4.3.2 Våren er kritisk ... 33
4.3.3 Undervurdering av klimaendringene ... 33
4.3.4 Risikoen tas på alvor ... 34
4.3.5 Menneskets påvirkning ... 35
4.3.6 Naturlig variasjon ... 36
4.3.7 Begrepene ... 36
4.4 Lokal involvering og lokal håndtering ... 37
4.4.1 Hardest rammet ... 37
4.4.2 Forvirrende informasjonsstrøm ... 38
4.4.3 Lokalt teamarbeid ... 38
ix
4.4.4 Tips og råd blir ikke hørt ... 39
4.4.5 Kraftstasjon som påvirkning ... 40
4.4.6 Ekskludering av lokalkunnskap ... 41
4.4.7 Ekspert vs lokal ... 41
5 Diskusjon ... 42
5.1 Risikoens motsats – Verdifulle Flåm ... 42
5.2 Underkommunikasjon av flomrisiko og dets følger ... 46
5.3 Klimaendringens tidsalder ... 49
5.4 Behovet for lokale bidrag i risikovurderingene ... 52
6 Konklusjon ... 55
6.1 Forslag til videre forskning... 55
Referanser ... 57
Vedlegg 1: Intervjuguide ... 61
Vedlegg 2: Informasjonsskriv ... 64
1
1 Innledning
Dagens senmoderne samfunn er preget av sikkerhets og risikotenking (Giddens, 1999; Beck 1997; Guneriussen, 2012). Som konsekvens av teknologisk utvikling, mer kompleksitet og mer usikkerhet, virker dagens samfunn til dels å henge i tråd med Becks (1997) omtalte risikosamfunn. I dette samfunnet er vi vitne til mer risiko og drastiske endringer, noe som understrekes nærmere i Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) målinger i forbindelsene med klimaendringene (Urry, 2010). Global oppvarming vil resultere i temperaturstigninger i verden noe som vil medføre et varmere og voldsommere klima på jorden (IPCC, 2014). Bare her i Norge kan vi se en tydelig temperaturstigning fra slutten av 80 - tallet frem til i dag, samtidig som 2014 skulle vise seg å bli et av de varmeste årene i Norge noensinne (Gangstø et al., 2015). Som følge av disse klimaendringene vil vi oppleve mer ekstremvær og hyppigere nedbørsmengder noe som vil kunne resultere i flere flommer i årene som kommer. De globale forandringene i verden vil få lokale konsekvenser (DSB, 2013). I Norge er de største flommene forbundet med store nedbørsmengder i kombinasjon med snøsmelting (DSB, 2014). Olje og energidepartementet påpeker at «ved siden av storm, er flom og skred de naturlige hendelsene som gjør størst skade og tar flest menneskeliv i Norge» (Olje og energidepartementet, 2001-2002:14). I Norge bor mange mennesker i flomutsatte områder. Dette vil føre til utfordringer for samfunnssikkerheten fremover.
28 oktober 2014 ble Flåm, Lærdal, Odda og Voss på Vestlandet rammet av flom. Skadene som oppsto i kjølevannet av flommen viste hvor sårbart vårt samfunn er i møte med slike uønskede hendelser. En av de plassene som ble hardest rammet var bygda Flåm i Aurland kommune. Store nedbørsmengder og snøsmelting i fjellet mange dager i forkant førte til en stor og sen høstflom (Valeved et al., 2014). Problemet den dagen var at elven som renner gjennom bygda (Flåmselven) begynte å endre retning noe som medførte at store områder med løs masse og sand ble rensket bort. Da elven gikk over sine bredder tok den med seg flere hus, samt store materielle verdier. Totalt ble 13 boliger erklært totalskadd, og som en konsekvens av dette ble ca 35 personer husløse. Det er også blitt estimert en pris på omkring 200
millioner kroner på ødeleggelsene.
2
I etterkant har det kommet frem at var bare flaks at det ikke gikk liv tapt og det til tider kunne være ganske dramatisk under flommen. Det var også få som hadde trodd at en flom kunne ramme bygda på den måten. Flommen kom dermed som en overraskelse på bygda. En flom som stod utenfor bygdas persepsjoner og generelle vurdering av flom som risiko. Til tross for dette virker det som at de fleste menneskene vil fortsette å bo i Flåm, samt gjenoppbygge husene sine så snart det lar seg gjøre. I etterkant av slike uønskede hendelser som flommen i Flåm ønsker man gjerne å forstå hvordan dette kunne skje og hvordan man kan forberede seg på slike hendelser i fremtiden.
For å kunne forstå dette bedre vil det være hensiktsmessig å studere nærmere hvordan menneskene i Flåm skaper sine egne forståelser av flom som risiko, altså en studie av risikopersepsjon. Risikopersepsjon vil i denne sammenheng innebære hvordan mennesker selv oppfatter/opplever risiko (Renn, 2008). Hovedformålet mitt med denne oppgaven vil derfor være å belyse viktigheten av å ta hensyn til risikopersepsjon i møte med
klimaendringene og betydning av dette for fremtidige risikovurderinger. Innenfor den vitenskapelige diskusjonen rundt risikostudier viser blant annet Krasovskaia og kollegaer (2001) at risikovurderingene for flom som regel har blitt studert i form av tekniske vurderinger og ut ifra ekspertenes begreper. Denne objektive tekniske tallfesting og kalkulering av risiko sier derimot lite om risikopersepsjon (Renn, 2008; Slovic, 2010, Kasperson et al., 1988; Douglas & Wildavsky, 1983).
Med dette som utgangspunkt for oppgaven vil jeg undersøke nærmere hvorvidt kulturen menneskene er del av og deres identiteter kan være utslagsgivende for hva menneskene verdsetter og hva menneskene anser som risikabelt (Douglas & Wildavksy, 1983; Herber, 2004). Studiene har også vist at risikopersepsjon i stor grad styres av hvordan risiko blir kommunisert i samfunnet (Kasperson et al., 1988) og hvilke erfaringer menneskene gjør seg i etterkant av uønskede hendelser (Helsloot & Ruitenberg, 2004). Plasserer man persepsjonene i en større skala vil det også være interessant å undersøke hvorvidt klimaendringer er med på å påvirke menneskenes persepsjoner av risiko (Beck, 1997).
3
1.1 Problemstilling og formål
Klimaendringene er i ferd med å endre forutsetningene for våre persepsjoner av risiko og beslutningene vi gjør oss i samfunnet. Det er grunn til å tro at flom blir mer vanlig i årene som kommer, og det vil bli viktig at samfunnet er forberedt. En studie av risikopersepsjon vil derfor være et veldig sentralt forskningsområde i forbindelse med dette. Med et kvalitativt utgangspunkt for studien og en subjektiv tilnærming til risiko vil hovedfokuset mitt ligge på innbyggerne som i mer eller mindre grad ble berørt av flommen. Ut ifra dette har jeg
utarbeidet følgende problemstilling:
«Hvordan kan man bedre forstå enkeltmenneskers risikopersepsjon av flom i småbygda Flåm?»
For å strukturere besvarelsen av problemstillingen har jeg utarbeidet fire forskjellige forskningsspørsmål.
1: Hvorfor velger enkelte mennesker å bo/bosette seg i et område med risiko for flom?
Et slikt fokus vil være med og belyse problemstillingen ytterligere gjennom å undersøke hvordan risikopersepsjon påvirkes av og henger sammen med menneskelige verdiområder.
2: Hvordan kommuniseres risikoen om flom innad i Flåm og hva er ringvirkningene av kommunikasjonen?
Ut ifra dette spørsmålet vil jeg forsøke å belyse problemstilling ved å se på sammenhengen mellom menneskelig persepsjon og kommunikasjon, samt ringvirkningene av disse.
3: Sammenfaller lokale persepsjoner av flomrisiko med de mer «offisielle»
klimavurderingene?
Et slikt fokus vil kunne hjelpe meg å svare på problemstillingen ved å undersøke hvorvidt lokale vurderinger samsvarer med de økte klimaendringene og hvordan dette påvirker menneskelige risikopersepsjoner.
4: I hvilken grad involveres lokal kunnskap i forbindelse med flomplanlegging og hvordan føler lokalbefolkningen at flommen ble håndtert?
4
Ut ifra dette spørsmålet vil jeg forsøke belyse problemstillingen ved å vise hvordan risikopersepsjon påvirkes av erfaringene menneskene gjør seg i forbindelse med uønskede hendelser og hvorvidt disse inkluderes i risikovurderingene.
1.2 Struktur
Oppgaven vil totalt bestå av 6 forskjellige kapitler. I kapitel 1 vil jeg som allerede vist gi et innblikk i hva oppgaven skal handle om, hva som ligger til grunn for min oppgave og problemstilling jeg valgte. I kapitel 2 vil jeg introdusere det teoretiske rammeverket som jeg har brukt i oppgaven. Her vil jeg presentere teorier relevant til min studie av risikopersepsjon ved å se nærmere på psykologiske, kulturelle og sosiale bidrag til risikopersepsjon,
klimaendringens bidrag til risikopersepsjon og lokale bidrag til risikopersepsjon. Jeg kommer også til å gi en kort presentasjon av rammeverket Risk Governance og behovet for lokale risikopersepsjoner i forbindelse med dette. I kapitel 3 vil jeg presentere de ulike metodene jeg har valgt i forbindelse med datainnsamlingen. Her vil i hovedsak intervjuet som metode presenteres og deltagende observasjon presenteres. Kapitelet vil også inneholde en refleksjon vedrørende validitet og relabilitet, samt praktiske og etiske begrensinger i forbindelse med datainnsamlingen. I kapitel 4 vil jeg forsøke å presentere informantenes historier og fortellinger som kom frem i intervju og ved observasjon. I kapitel 5 vil jeg drøfte funnene mine i kap4 med teorien som ble presentert i kap2. I kapitel 6 vil jeg forsøke å komme frem til en konklusjon, samt foreslå forslag til videre forskning.
5
2 Teori
I dette teorikapittelet vil jeg presentere relevant teori i forbindelse med oppgaven. Først vil jeg se nærmere på risikobegrepet, hva som ligger i det og hvilke ulike forståelser man ofte møter på i forbindelse med risiko. Etter det vil jeg gå nærmere inn på hovedteorien som baserer seg på risikopersepsjon hvor jeg i hovedsak vil ta for meg ulike teoretiske sider som har bidratt til studien.
2.1 Objektiv vs. Subjektiv tilnærming til risiko
I dag finnes det flere definisjoner på hva som menes med risiko ettersom begrepet brukes i en rekke sammenhenger (Aven et al., 2004). Dette fremkommer også i Direktoratet for
samfunnssikkerhet (DSB, 2014) rapport i forhold til det nasjonale risikobildet som er
utarbeidet på bakgrunn av forskjellige fagfelter. Felles for disse definisjonene er at risiko kan brukes for å kartlegge uønskede hendelser. Risiko handler i så måte om fremtiden og
usikkerheten forbundet med dette. Ifølge Aven og kollegaer (2010) kan vi forstå risiko som usikkerheten om fremtidige hendelser og konsekvensene av disse. Ut ifra den mer objektive og tekniske tilnærmingen til risiko kan vi utrykke risikoen kvantitativt ved hjelp av tall (Aven et al., 2004). Her brukes sannsynlighet som et verktøy for å utrykke usikkerheten med basis i vår bakgrunnskunnskap av fenomenet/hendelsen (Aven, 2007). På basis av uønskede
hendelser fra fjoråret kan for eksempel en analytiker anslå sannsynlighet for uønskede hendelser til neste år. Beregningen tar som regel utgangspunkt i vår bakenforliggende kunnskap i form av modeller, statistikker, historikk og antagelser (ibid). Denne tankegangen bygger på risikoer som objektive størrelser og at risikoene vil kunne være målbare (Aven et al., 2004). Rapportene til DSB bygger blant annet på den Europeiske kommisjonens (EC, 2010) objektive tilnærming til risiko. Her blir blant annet risiko for flom trukket frem som en hendelse. Anslaget for sannsynlighet flom er basert på historiske data om tidligere flommer med tilhørende vurdering av de forventende klimaendringene (DSB, 2014).
En motsetning til denne objektive tilnærmingen til risiko er at risiko oppleves/oppfattes ulikt blant mennesker. Omfattende forskning (Renn, 2008; Slovic, 2000; Kasperson et al., 1988;
Douglas & Wildavsky, 1983; Sjöberg, 2000; Fischoff, Slovic, & Lichtenstein, 1978; Beck, 1997; Giddens, 1999) viser at risiko også er et begrep åpen for subjektiv forståelse og
tolkning og ikke bare en objektiv målbar størrelse. Vi vet også at de fleste mennesker føler det
6
er langt farligere å reise med fly enn å kjøre bil, til tross for at ekspertene kan påvise at det oppstår flere alvorlige hendelser i trafikken (Aven et al., 2004). Studiet av risiko bygger derfor også mye på hvordan folk flest forstår, opplever og oppfatter risiko. Altså en studie av risikopersepsjon (Renn, 2008).
2.2 Generelt om risikopersepsjon
Ifølge Renn (2008) så vil ulike mennesker, grupper, lekfolk, eksperter og samfunn respondere på risiko med bakgrunn i deres egne risikokonstruksjoner og bilder. Disse konstruksjonene eller bildene er ifølge psykologisk og sosial vitenskap en mental modell som kalles for persepsjon som videre innebærer hvordan mennesker oppfatter/opplever risiko (ibid).
Risikopersepsjon omhandler videre hvordan mennesker bearbeider eller behandler informasjon vedrørende uønskede hendelser (Slovic, 2010; Kasperson et al., 1988; Renn, 2008; Sjöberg, 2000). Dette innebærer at mennesker former sin egen forståelse av hvor alvorlig hendelsen er, sannsynligheten for at den inntreffer og hvorvidt man vil akseptere den (Renn, 2008). Det er også viktig å få frem at mennesker i stor grad styres av persepsjoner fremfor fakta eller hva som er forstått som fakta i forhold til ekspertene (Sjöberg, 1998).
Ekspertenes sannsynlighets uttalelser vedrørende risiko vil være av liten betydning dersom ikke disse samsvarer med menneskets generelle forståelse av risiko. I forhold til risiko så har det blitt vist at mennesker linker forventinger, ideer, håp, frykt og følelser med aktiviteter eller hendelser hvor det er usikkerhet om konsekvensene og følger ofte kognitive mønster for å skape forventninger til risiko og for å evaluere den (Renn, 2008). Dette vil være intuitive heuristikker1 og kan ses på som forenklingsstrategier mennesker bruker i deres vurdering av risiko (ibid).
2.3 Forholdet mellom risikovurdering og risikopersepsjon
Renn (2008) foreslår blant annet i hans rammeverk Risk Governance at fremtidige
risikovurderinger må inneholde et ledd av risikopersepsjon hvor ikke risiko bare baserer seg på objektive/tekniske utrykk og hva ekspertene definerer. «For society to make prudent choices about risk, it is not enough to consider only the results of (scientific) risk assessment»
1 Når mennesker mottar informasjon vedrørende risiko så vil psykologiske mekanismer i hjernen prosessere informasjonen, samt hjelpe mottakeren til å trekke slutninger. Disse kalles for intuitive heuristikker.
7
(Renn, 2008: 67). Her må også de lokales risikopersepsjoner og erfaringer vedrørende risiko så vel som ekspertens vektlegges i risikovurderingssfæren. Risk Governance handler i denne sammenheng om den fremgangsmåten samfunnet benytter seg av for å ta kollektive
beslutninger angående hendelser og aktiviteter som kan innebære en risiko ovenfor samfunnet. Hvordan mennesker vurderer og klassifiserer risiko vil stamme fra våre
persepsjoner av risiko som også vil være avgjørende i forhold til hvordan vi imøtekommer risiko i samfunnet (Renn, 2008).
I boken Risk Governance introduserer Renn (2008) ulike forskningsretninger som i mer eller mindre grad vil kunne påvirke menneskers risikopersepsjoner. Her vil jeg i tråd med Renn se disse retningene som pådrivere for menneskers persepsjoner av risiko. Ettersom det eksisterer omfattende forsking innenfor hver av disse teoretiske retningene har jeg derfor valgt se
nærmere på ulike teoretiske bidrag ved disse retningene relevant til min studie.
2.4 Psykologiske bidrag til risikopersepsjon – Mentale risikobilder
Innenfor det psykologiske bidraget til risikopersepsjon har jeg i min studie valgt å fokusere på de mer generelle tilnærmingene til menneskers vurdering av risiko herunder mental
infoprosessering, semantiske bilder og risiko som følelser.
2.4.1 Mental infoprosessering
De fleste risikoene i det moderne samfunnet er ikke direkte erfart ved hjelp av menneskelig sansing, men heller lært gjennom kommunikasjon og informasjonsprosessering (Renn, 2008;
Kasperson et al., 1988). Som konsekvens av de mange risikoene som eksisterer i dagens samfunn eksponeres mennesker for en rekke informasjon. Man kan derfor si at våre persepsjoner i stor grad styres av risikokommunikasjon i samfunnet (ibid). Det meste av informasjon mennesker eksponeres for vil bli ignorert ettersom mennesker ikke vil ha plass til å lagre alt av informasjon i hjernen (Renn, 2008). Det som ofte blir lagret er den informasjon om risiko som mennesker finner relevant. Hva som oppleves som relevant i informasjonsprosesseringen baserer seg på motivasjon og evne. Evne vil i denne sammenheng bety den fysiske muligheten mottakeren har til å følge beskjeden uten avbrytelser og motivasjon betyr den interesse mottakeren har av å prosessere informasjonen. Dersom disse to kriteriene oppfylles vil mottakeren trekke slutninger basert på tidligere minner og tro. Etter dette vil mottakeren evaluere signifikansen og vurdere den personlige relevansen av informasjonen, for
8
så å konstruere nye meninger og holdninger om aktiviteten, objektet eller risikoen. Slik fungerer vår mentale bearbeiding av infoprosessering (ibid). En mer detaljert fremstillingen av denne infoprosesseringen vil jeg komme tilbake til under kapitelet om sosiale bidrag til risikopersepsjon herunder rammeverket «den sosiale forsterkning av risiko».
2.4.2 Semantiske bilder
Intuitive heuristikker vil kunne hjelpe mennesker til å vurdere risiko og trekk ved risikoene.
Dette vil ifølge Renn (2008) kunne settes i tråd med semantiske bilder. Dette innebærer at når mennesker mottar ny informasjon om et fenomen så velger de å klassifisere dette ut ifra allerede etablerte semantiske bilder av virkeligheten. Dette kan ses som et samspill i forhold til hvordan risikoer blir kommunisert utad, samt hvordan dette påvirker våre psykologiske bearbeiding av usikkerhet. I tråd med dette kategoriserer menneskene risikoene, sorterer dem i kategorier og forsøker ut ifra dette å skape mening til de eventuelle konsekvensene av
risikoene (ibid).
Et av disse semantiske bildene er å forstå risiko som forutbestemt av skjebnen. Dette innebærer at mennesker oppfatter naturkatastrofer som et resultat av naturen (act of nature) eller noe som er overlat til gudene (act of god). Mennesker forstår naturkatastrofer som noe som oppstår med faste tidsintervaller, og det er derfor forståelig at innbyggerne vil flytte tilbake til flomrammede områder i etterkant av en ulykke ettersom sannsynligheten for at en ny ulykke vil inntreffe, ansees som liten. «It is thus understandable, although not altogether rational, that people will settle in earthquake and flood regions and will often return to those regions in the wake of a disaster» (Renn, 2008:113).
2.4.3 Risiko som følelser
Innenfor kognitiv psykologi finner vi igjen to ulike retninger som delvis overlapper hverandre i menneskers vurdering av risiko. Den ene er risiko som følelser og den andre er risiko som analyse. Slovic (2010) går nærmere inn på dette i boken «the feeling of risk». Risiko som følelser har en nær relasjon til affect heuristic som kan ses som en kognitiv prosess som innebærer hvordan mennesker ser på positive/negative følelser vedrørende risiko og fordeler (Bateman et al., 2010). Affekt er en diskre form for følelse, definert som enten positiv eller negativ, som personer bruker i sin vurdering av en ekstern stimulans. Affekt kan oppleves enten bevisst eller ubevisst, og bidrar til at folk raskt og effektivt navigerer seg gjennom en
9
kompleks, usikker og farlig verden (Slovic et al., 2010). Risiko som følelser vil derfor
referere til vår kjappe, instinktive, og intuitive reaksjon på farer. Sagt på en annen måte vil de beslutninger og valg vi gjør oss i samfunnet i stor grad styres av våre følelser (ibid). Den analytiske tilnærmingen derimot fokuserer på at mennesker har et bevisst forhold til sine omgivelser ved at mennesker tenker fornuftig og logisk vedrørende risiko. I møte med dette vil risiko analyseres som ofte vil være en mer tidskrevende handling (Slovic et al., 2010).
2.5 Kulturelle bidrag til risikopersepsjon – Risiko er mer enn risiko
Det kulturelle bidraget til risikopersepsjon vil vise hvordan syn og valg av risiko henger sammen med kulturen mennesker er en del av og i forbindelse med hvordan ulike mennesker skaper stedsidenitet. Jeg vil derfor ser nærmere på kulturell og identitetsteori i forbindelse med dette.
2.5.1 Kultur, risiko og verdi
De psykologiske sidene ved risikopersepsjon tar ikke helt innover seg de sosiale og kulturelle sidene ved risikopersepsjon (Renn, 2008). Enkelte samfunn vil for eksempel anse risikoen ved å bo ved et kjernekraftverk som liten, hvorav andre samfunn vil anse risikoen som stor (Wildavsky & Dake, 1990). Det har noe å gjøre med hvilke mennesker vi er, måten vi lever og måten vi har tilegnet oss som medlem av et samfunn på (Douglas & Wildavsky, 1983;
Dake, 1992)
.
Som et svar på dette kunne man i løpet av 1980 – tallet se fremveksten av en kulturell teori utviklet av antropologer og sosiologer (Rippl, 2002).I
følge Renn (2008) så vil kulturelle sider være pådrivere for menneskers semantiske bilder og kvalitativekarakteristikker i forbindelse med risiko. Disse kulturelle sidene vil kunne ses som konsekvens av menneskers livsverden, verdiområder og sosiale relasjoner. Menneskets verdisyn vil i den forstand kunne vise til hva ulike mennesker anser som verdifullt i
samfunnet og hva som anses å være risikabelt (ibid). «This means that values and worldviews of certain social and cultural contexts shape the individual's perceptions and evaluation of risks» (Rippl, 2002:148). Dermed blir risiko og verdi to begrep som står i relasjon til hverandre i forbindelse med risikopersepsjon (Renn, 2008).
10
2.5.2 Kulturteorien
Douglas & Wildavsky (1983) forsøker å vise at risikoer er kulturelt betinget og at menneskers risikopersepsjoner påvirkes av kulturen man er del av. Kulturteorien har derfor til hensikt å vise at menneskets fokus på risiko henger sammen med de sosiale formene man lever etter eller den sosiale organiseringen som er i samfunnet. Dette vil være kulturelle prototyper som ulike mennesker befinner seg innenfor (Douglas & Wildavsky, 1983; Dake, 1992; Renn, 2008). Valg av risiko og levemåte går hånd i hånd hvor delte verdier viser til delt frykt. De fleste mennesker kan ikke vite hvilke risikoer som finnes der ute til enhver tid. Derfor vil ulike mennesker avgjøre hvilke risikoer som får oppmerksomhet i samfunnet og hvilke som blir ignorert (Douglas & Wildavsky, 1983). Ettersom risikoene ikke ser ut til å synke i samfunnet vil noe måtte prioriteres i forbindelse med risikovurderingene som gjøres.
Hva som er akseptabel risiko for mennesker innenfor et samfunn vil derfor være et resultat av verdi og usikkerhet, to faktorer som har en sentral rolle innenfor risikovurdering (ibid).
Spørsmål om akseptabel risiko kan ikke alene isoleres til studie om interaksjon mellom natur og teknologi. Mellom objektiv risiko, det som er der ute, og subjektiv risiko, det som er her inne, ligger kultur. Den kulturelle teorien har derfor til hensikt å vise hvordan mennesker mottar og handler i verden rundt dem (ibid). Douglas & Wildavsky (1983) ser kulturell analyse som et verktøy i forhold til dette hvor opplevelse av risiko vil være en sosial prosess som formes i møte med samfunnsutviklingen og den sosiale organiseringen i samfunnet. De ulike sosiale prosessene som viser til menneskers oppførsel har en effekt på hvilke farer som burde fryktes, hvilke risikoer som er verdt å ta og hvem som burde ta dem. Kulturen er med andre ord med på å bestemme hvilke risikoer og farer vi velger å gi oppmerksomhet (ibid).
2.5.3 Identitet, estetikk og stedstilhørlighet
I forhold til de kulturelle sidene vedrørende risikopersepsjon vil det ifølge Herber (2004) også være fruktbart å se nærmere på hvordan ulike mennesker skaper identitet og stedstilhørlighet i møte med et spesifikt geografisk område. Stedstilhørlighet referer i denne sammenheng til de positive båndene som skapes mellom individer og miljøet (Brown & Raymond, 2007;
Porshansky, Fabian, & Kaminoff, 1983). Dette innebærer at forskingen burde rettes mot hvordan ulike mennesker fyller «stedet» med mening (Kaltenborn & Bjerke, 2010). I
forbindelse med stedsidentitet har det blitt visst at individer har flere komplekse relasjoner til området enn og bare leve der (Twigger - Ross & Uzzell, 1996).
11
Her vil det være særlig sentralt å se nærmere på hvordan mennesker konstruerer,
opprettholder og vedlikeholder sine identiteter i møte med det estetiske landskapet de er del av (Herber, 2004). Estetikkens betydning i denne sammenheng appellerer til det vakre med naturen (Brady, 2003). På den måten kan man se stedsidentitet som en kontinuerlig prosess som hele tiden påvirkes av de fysiske og estetiske omgivelsene (Jenkins, 1996). Ulike estetiske attributter vil også være med på å bidra til menneskets tilknytting til stedet. Dette kan for eksempel være landskapet, arbeidsplassen og turismen. Studier i Norge har også vist at naturen i form av skog, fjell, elver, vegetasjon og dyreliv lenge har vært en viktig attributt for menneskets stedsidentitet (Kaltenborn & Bjerke, 2010).
2.6 Sosiale bidrag til risikopersepsjon – Spredning av risiko
Det sosiale bidraget som er på risikopersepsjon viser at menneskers opplevelser av risiko henger sammen med hvordan kommunikasjonen føres i samfunnet. Den sosiale forsterkning av risiko er et nyttig verktøy i forbindelse med dette.
2.6.1 Den sosiale forsterkning av risiko
Den sosiale forsterkning av risiko (the social amplification of risk) er et rammeverk som for første gang ble introdusert i 1988 (Kasperson et al., 1988). Siden den gang har en rekke forskere tatt i bruk rammeverket i deres empiriske studier (Macgregor, 2003; Widemann, Clauberg, & Schutz, 2003; Poumadere & Mays, 2003). Rammeverket er åpen for ulik tolkning og kan anvendes i en rekke sammenhenger. Ideen om den sosiale forsterkning av risiko oppsto som et forsøk på å overvinne den fragmenterte forskning som finnes på
risikopersepsjon og risikokommunikasjon ved å utvikle et integrert teoretisk rammeverk som tok for seg funn fra et bredt spekter av studier (Pidgeon, Kasperson & Slovic, 2003).
Rammeverket har til formål å beskrive de dynamiske sosiale prosessene som ligger til grunn for risikopersepsjon og respons. Rammeverket kan blant annet brukes til å forklare hvorfor enkelte farer som ekspertene definerer som ufarlige likevel får oppmerksomhet i samfunnet.
Dette kalles for risikoforsterkning mens det motsatte er risikodemping hvor enkelte farer som ekspertene anser som farlig, får mindre oppmerksomhet (ibid).
Nøkkelen i beskrivelsen av rammeverket er å vise hvordan kommunikasjon om risiko og risikohendelser fremstilles igjennom ulike risikosignaler (bilder, tegn og symboler). Disse risikosignalene integreres med psykologiske, kulturelle, sosiale og institusjonelle prosesser
12
som videre forsterker eller demper persepsjonen av risikoen. Opplevelse av risiko blir dermed ikke bare en direkte opplevelse av risiko, men også et utrykk i forhold til hvordan grupper og individer tolker og responderer på risiko (ibid).
I deres beskrivelse anvender forfatterne metaforen forsterkning fra klassisk
kommunikasjonsteori som viser hvordan ulike sosiale agenter genererer, mottar, tolker og videresender risikosignaler. Disse risikosignalene er utsatt for transformasjon ettersom risikosignalene filtreres via ulike sosiale og individuelle forsterkningskanaler (Pidgeon, Kasperson, & Slovic, 2003). Renn (2008) tar utgangspunkt i Kasperson og kollegaer (1988) og forklarer at forsterkingsprosessen som regel starter med en risiko eller risikohendelse.
Mennesker og grupper tolker karakteristikker ved hendelsen og plasserer dem i tråd med deres allerede etablerte mønster og sine «mentale» kart om hendelsen. Etter tolkingen kommuniseres den nye etablerte informasjonen videre til individer og grupper. Individer og sosiale grupper som responderer på informasjonen vil fungere som «stasjoner» som videre vil dempe (underkommunisere) eller forsterke (overkommunisere) informasjonen om
risiko/risikohendelsen (Renn, 2008).
I nese steg av rammeverket viser Kasperson og kollegaer (1988) hvordan denne informasjon kan gi ringvirkninger i form av sekundære og tertiære konsekvenser i forhold til hvordan informasjonen tolkes blant andre individer. Analogien ringvirkninger har til hensikt å forklare hvordan konsekvensene starter med direkte berørte og hvordan dette kan forplante seg videre oppover i samfunnet. Sekundære konsekvenser kan for eksempel være mistillit ovenfor institusjoner eller fremmedgjøring fra kommunale samfunnssaker. De tertiære konsekvensene vil kunne være følgen av dette igjen og at konsekvensene sprer seg over til andre samfunn eller områder (Pidgeon, Kasperson, & Slovic, 2003; Frewer, 2003).
2.6.2 Mistillit – en sekundær konsekvens
Tillit er et viktig element i forbindelse med rammeverket ettersom forsterkning eller demping av risiko kan resultere i sekundære konsekvenser i form av mistillit. I denne sammenhengen handler det blant annet om hvorvidt mennesker stoler på de ulike institusjonene de er del av og hvilke mekanismer som er med på å opprettholde eller minske tilliten (Frewer, 2003;
Siegrist, Gutscher, & Earle, 2005). Hvorvidt tillit opprettholdes eller ikke vil være avhengig av kommunikasjon mellom mennesker i forkant, under og i etterkant av uønskede hendelser. I dag har det også blitt påvist at ulike organisasjoner grupper og mennesker sliter med å
13
kommunisere grad av troverdighet i forbindelse med risikoene man møter på i samfunnet (ibid). Ifølge Kruke og kollegaer (2005) så har tillitsbegrepet stor relevans i forhold til hvorvidt samfunnssikkerheten opprettholdes eller ikke. Dersom tillit brytes ovenfor
myndighetene vil dette kunne true sikkerheten i samfunnet. «Myndighetene må forholde seg til den opplevde risiko slik at man får den riktige balansen mellom trygghet og tillit til systemet, og den nødvendige årvåkenhet i forhold til farer og trusler» (Kruke, Olsen, &
Hovden, 2005:12).
2.7 Klimaendringens bidrag til risikopersepsjon – En moderne risiko
Klimaendringens bidrag til risikopersepsjon har til hensikt å vise at mennesker er nødt til å begynne å forholde seg til risikoer som er bestående av en annen karakter enn hva vi vanligvis er vant med. Dette vil forklares ytterligere ut i fra teori i forbindelse med risikosamfunnet og den refleksive modernitet.
2.7.1 Risikosamfunnet og klimaendringer
Som nevnt i introduksjonen til oppgaven lever vi mennesker i dag i et risikosamfunn, et samfunn preget av mer usikkerhet og stadig større fokus på risiko (Beck, 1997). Det paradoksale i dette samfunnet er at vi nå begynner å se fremveksten av risikoer som det tidligere industrisamfunnet egentlig hadde til formål å bekjempe. Innenfor den første modernitet eller i det tidligere industrisamfunnet handlet det mye om å oppnå en bedre hverdag hvor teknologisk utviklingen ble sett som muligheten. Dette modernitetssøket førte også med seg bivirkninger i form av mer risiko og på den måten kan vi si at risikosamfunnet lider av teknologiens fremvekst og den første modernitets seier (ibid). I løpet av det siste århundret har temperaturene på jordkloden steget betraktelig som konsekvens av global oppvarming. Aldri før har ekspertene vært mer enige om at dette i stor grad skyldes økende CO2 utslipp og stadig mer menneskelig bevissthet (Eriksen, 2008; Urry, 2010). Vi har beveget oss inn i et risikosamfunn som ifølge Giddens (1999) markerer «slutten på naturen».
Dette innebærer at det er få områder ved naturen som ikke er berørt uten menneskelig
innblanding. Dagens samfunn er også preget av mer mobilisering (Urry, 2010). Vi har gått fra å være et lav - karbon samfunn til å bli et høy- karbon samfunn. Vi reiser mye mer enn før noe som resulterer i økende CO2 utslipp (ibid).
14
Ifølge Beck (1997) vil nettopp klimaendringer være et godt eksempel på en
moderniseringsrisiko. De synlige risikoene som vi tidligere kunne avgrense og håndtere innen tid og rom har nå blitt globale og usynlige risikoer (Vi kan ikke se, lukte og høre dem).
Risikoene har dermed fått en helt annen karakter som vi til dels sliter med å kontrollere. Renn (2008) holder med Beck som mener de er resultat av teknologiske fremskritt, de er
tverrsektorielle, de er globale, de er usynlige, de er uberegnelige, samtidig som ingen enkeltaktør blir stilt til ansvar for konsekvensene av klimaendringene når disse rammer mennesker og samfunn. En av konsekvensene relatert til klimaendringene er økt risiko for flom. Nylig forskning påpeker at klimaendringer vil føre til hyppige værforandringer og mer ekstremvær, noe som vil kunne øke sannsynligheten for at samfunnet rammes av flere flommer i fremtiden som kommer (Few, 2003).
2.7.2 Refleksiv moderne
Klimaendringer og andre moderniseringsrisikoer vil ifølge Beck (1997) føre til at ulike mennesker stadig må balansere sine valg i møte med usikkerhet. Allmenne institusjoner har blitt mer refleksive i forhold til deres roller og funksjoner i samfunnet. Ulike samfunnsaktører må hele tiden påse at valgene/strategiene de foretar seg ikke medfølger latente og uforutsette bivirkninger i form av nye risikoer (Renn, 2008). Det paradoksale er at ethvert forsøk på å eliminere, overvåke og redusere risiko ved hjelp av industrielle bidrag nettopp vil kunne øke risiko. Med tilsetningsstoffer i matproduksjonen kommer ukjente helserisikoer, med internett kommer datavirus og med industriell produksjon kommer forurensingene og klimaendringene (ibid). Essensen i det refleksive moderne er at økonomiske goder også vil kunne føre med seg negative sideeffekter (Renn, 2008), noe som ifølge Guneriussen (2012) gjenspeiler det senmoderne paradoks i forhold til risiko og kontroll. Som et resultat av dette har noen mennesker mistet troen på det moderne, nettopp fordi de frykter at prisen de må betale er ukjente og latente risikoer. Vi lever i det refleksiv moderne, altså det motmoderne i det moderne hvor identitet skapes innenfor rammer preget av mer usikkerhet (manufactured uncertainties) (Beck, 1997).
2.8 Lokale bidrag til risikopersepsjon – Erfaring og involvering
Lokale bidrag til risikopersepsjon har til formål å vise at persepsjoner av risiko påvirkers av menneskelige erfaringer og hvordan mennesker håndterer uønskede hendelser som flom.
15
2.8.1 Håndtering og persepsjon
Flere forskere viser at selv om flommer som regel kommer som en overraskelse på
menneskene så er det få av disse menneskene som lar seg skremme på sikt (Krasovskaia et al., 2001; Baan & Klijn, 2004; Whitmarsh, 2008; Few, 2003; Burningham, Fielding, & Thrush, 2008; Brilly & Polic, 2005; Siegrist & Gutscher, 2006). Disse persepsjonene begrunnes blant annet ut ifra tidligere erfaring med flommer. I etterkant av en flom ville menneskene ta nye forhåndsregler slik at de står bedre egnet til å imøtekomme neste flom (ibid). Fremtidig risikovurdering er også nødt til å ta innover seg at mennesker beholder roen og faktisk bidrar effektivt under krisesituasjoner (Heide, 2004). Dette understreker også Helshott & Ruitenberg (2004) hvor de poengterer viktigheten av å utveksle erfaringer og kunnskap i etterkant av en krise. I en rasjonell verden så ville håndteringen vært en elegant enveis prosess basert på sentralisering og command and controll prinsippet (ibid). Omfattende forskning (Helsloot &
Ruitenberg, 2004; Rosenthal, 2001; Kruke, 2012; Tierney, 2003; Heide, 2004) viser derimot noe annet. I krisesituasjoner og i «den gylne timen» 2så er det ofte de lokale menneskene som er på stedet og de tilfeldige forbipasserende som redder liv (Kruke, 2012). Det at mennesker får panikk, er hjelpeløse og stjeler er alle mytekonstruksjoner som er nødt å avkreftes (Heide, 2004).
2 «Den gylne timen» er den timen hvor de rammende forsøker å berge livet til seg selv og andre i en
krisesituasjon. Dette er også den timen hvor det eksisterer mest usikkerhet i forbindelse med hva som har skjedd.
16
3 Metode
I dette kapitelet vil jeg presentere de metodiske fremgangsmåtene jeg har valgt for studien.
Her vil jeg forsøke å begrunne valgene jeg har tatt, samt vise hvorfor disse valgene har hjulpet meg til å svare på problemstillingen. Jeg vil starte kapitelet med å presentere
forskningsstrategien og de ulike metodene jeg har brukt i studien. Deretter kommer en mer fremstilt gjennomgang av dokumentstudiet, observasjon, samt intervjuet som metode.
Kapitelet inneholder også refleksjoner rundt validitet og reliabilitet. Tilslutt vil jeg ta for meg de etiske og praktiske begrensingene jeg hadde vedrørende datainnsamlingen.
3.1 Forskningsstrategi og design
I denne oppgaven valgte jeg å gjennomføre en casestudie som plan for min undersøkelse. I følge Yin (2014) så vil casestudier være hensiktsmessig når forskeren ønsker å beskrive hva som er spesielt med et sted eller når forskeren ønsker å få dypere innsikt i en spesiell
hendelse. Jeg følte derfor casestudien passet godt til min studie da jeg i stor grad var på utkikk etter å forstå hvordan menneskene i Flåm konstruerer sine egne persepsjoner av flom som risiko. Med flommen som utgangspunkt dannet dette grunnlag for min studie. Jeg valgte å ta for meg relativt få informanter som ifølge Yin (2014) vil egne seg når man skal forsøke å snakke på bakgrunn av et lite lokalsamfunn noe som også var tilfelle i min studie.
Enhver forskningsstrategi vil variere ut i fra formålet med studie (Blaike, 2010). Det eksisterer også uenighet omkring hva som er den beste egnede metoden for å studere virkeligheten (Jacobsen, 2005). Ettersom formålet mitt var å forstå menneskenes
risikopersepsjoner av flom så tok jeg i bruk forskjellige forskningsstrategier som alle hjelper til å belyse problemstillingen og forskningsfokus. I begynnelsen av studien startet jeg mer deduktivt ved å utvikle en intervjuguide med bakgrunn i teori på risikopersepsjon. Dette gjorde jeg for å skape meg noen forventinger om virkeligheten slik at jeg kunne teste dette med empirien (Jacobsen, 2005). Dette var ingen enkel oppgave da teoriene som eksisterer på risikopersepsjon ikke alltids lar seg teste, dette til tross for at man kan spore kausale
sammenhenger. I etterkant av empiriinnhentingen fant jeg også ut at informantene gikk inn på ulike temaer som ikke var nevnt i teoridelen. Dette resulterte i at jeg måtte justere inn teorien herunder en mer induktiv tilnærming. Som konsekvens av dette havnet jeg også innom den
17
abduktive forskningsstrategien ved at den fanger opp momenter som den deduktive og induktive strategien ignorerer (Blaike, 2010). Denne strategien bygger mye på forståelse. I mitt tilfelle handlet det om å komme på innsiden av informantens meninger og persepsjoner slik at jeg bedre kunne forstå deres persepsjoner av flomrisiko.
3.2 Datainnsamling
Datagrunnlaget mitt vil komme fra både primære og sekundære datakilder. De primære dataene vil stamme fra intervjuene og observasjonene jeg gjorde i Flåm (Blaike, 2010). De sekundære dataene vil derimot stamme fra overordnende risikoanalyser og rapporter på risiko.
Jeg har i hovedsak basert datainnsamlingen på intervjuene jeg gjorde. Ettersom jeg også valgte å besøke bygda i 14 dager fikk jeg en gylden mulighet til å se meg rundt, samt snakke med lokalbefolkningen. Mine resultater vil med andre ord være preget av en kombinasjon av disse ulike kvalitative metodene.
3.2.1 Dokumentstudie
Det finnes viktige dokumenter på ulike nivåer som man må ta hensyn for å undersøke hvilke vurderinger som ligger til grunn for flom og klimaendringer i samfunnet. I min studie startet jeg først med å se på de lokale vurderingene som lå til grunn for flomrisiko ved å se nærmere på Aurlands risikoanalyse (2014). Etter det tok jeg for meg en gjennomgang av de mer nasjonale rapportene herunder det nasjonale risikobildet (DSB), samt to værrapporter fra meteorologisk institutt (Gangstø et al., 2015; Valeved et al., 2014). Deretter så jeg også nærmere på ICCPs (2014) globale rapport i forhold til klimaendringene. Disse dokumentene var med på å gi et innblikk i forhold til risikovurderingene.
3.2.2 Deltagende observasjon
Deltagende observasjon er en vanlig kvalitativ metode innenfor sosialantropologien (Schwartzman, 1993) og ettersom jeg har tidligere erfaring innen faget ble det naturlig for meg å besøke Flåm. Med dette som utgangspunkt forsøkte jeg så godt jeg kunne å sette meg inn kulturen, samt studere informantenes risikopersepsjon igjennom deres øyne. Dette medførte at jeg ble nødt å sette meg inn i deres naturlige hverdag, samt ivareta min rolle som forsker. En liten utfordring med denne metoden er at den som regel forutsetter at jeg som forsker deltar aktiv på sosiale arenaer over lengere tidsperioder (Eriksen, 2010), noe som var vanskelig i mitt tilfelle ettersom jeg bare var to uker i Flåm. Til tross for dette fikk jeg gjort en
18
del observasjon. Jeg reiste med Flåmsbanen og tok turen inn til Aurland ved flere
anledninger. I tillegg til det gjorde jeg en del observasjoner oppover langs elven der flommen herjet som verst. Her fikk jeg et større innblikk i naturens herjinger som jeg tror kunne vært vanskelig å avdekke uten observasjon. Her var det også flere informanter som viste meg rundt. Det ville vært en umulig oppgave for meg å forstå risikopersepsjon av flom hadde det ikke vært for at jeg fikk snakket med informantene, samt sett meg rundt i bygda. Med det klarte jeg bedre å forstå hvorfor mennesker velger å bo/bosette seg i et område med risiko for flom. Jeg har også tro på at en subjektiv/antropologisk tilnærming til risiko vil kunne bidra til studiet av risikopersepsjon ved å la lokalbefolkningen snakke for seg.
3.2.3 Intervju som metode
I kvalitativ metode anses intervju som den mest vanlige metoden (Jacobsen, 2005). I min studie valgte jeg derfor å bruke dybdeintervjuet som metode ettersom hovedfokuset i dybdeintervjuet vektlegger en fri samtale (Tjora, 2010). Dette gjorde jeg bevisst slik at informantene kunne reflektere over egne persepsjoner, erfaringer og meninger vedørende flom som risiko (ibid). Jeg valgte likevel å utforme en intervjuguide med spørsmål sentralt til studiets tema risikopersepsjon. Dette mest for min egen del. Denne intervjuguiden ble
utarbeidet på bakgrunn av det teoretiske rammeverket og forskningsspørsmålene mine. Ifølge Jacobsen (2005) så vil et intervju kunne ha ulik grad av åpenhet avhengig av informasjon man er ute etter. I mitt tilfelle valgte jeg strukturere intervjuet med åpne hovedspørsmål, samt noen støttespørsmål som jeg anvendte dersom ikke informanten selv gikk inn på disse. I de fleste intervjuene var det ikke nødvendig for meg å bruke disse da informantene stort sett snakket fritt innenfor hovedspørsmålene. Jeg kan derimot ikke utelukke at jeg noen gang brukte dem og at dette kan ha påvirket resultatene mine. I mitt tilfelle valgte jeg også å dele
intervjuguiden inn i forskjellige undertemaer, dette for å få en mer systematisk oversikt over informasjonen og en lettere jobb med analysen i etterkant. Jeg valgte også å bruke
båndopptaker under intervjuene. Dette gjorde jeg for å forsikre meg om at datamaterialet ble lagret og slik at fokuset mitt heller kunne rettes mot informantens fortellinger under
intervjuet. Dette førte også til bedre flyt under selve gjennomføringen av intervjuet (Jacobsen, 2005).
19
3.3 Utvalg
Da det ble bestemt at fokuset mitt i denne oppgaven skulle ligge på lokalebefolkingen ble det naturlig for meg å intervjue noen av de menneskene som ble berørt av flommen. Jeg ønsket å intervjue både kvinner og menn. For å få en bedre forståelse av hvordan lokalbefolkningen opplever flom som risiko var det for meg av interesse å intervjue de menneskene som mistet husene sine, jordene sine, fjøsene eller andre materielle verdier. Dette er de personene som ble hardest rammet av flommen. For meg var det også interessant å intervjue de personene som ble mer indirekte berørt eller de menneskene som kom seg unna uten å miste større materielle verdier. Dette gjorde jeg for å få et annet innblikk på risikopersepsjon slik at jeg kunne teste om de direkte og indirekte opplevelsene samsvarte med hverandre. I tillegg til dette reiste jeg inn til Aurland for et uformelt møte med ordføreren i kommunen.
For å komme i kontakt med disse personene var jeg avhengig av å komme på innsiden av noen som kjente området som også kunne tipse meg om potensielle informanter. Med god hjelp fra en medstudent ble jeg tipset om å ta kontakt med en person som kjente til flere av de berørte. Personen sendte meg kontaktinformasjon og mente det burde gå bra å kontakte informantene. Jeg ringte og fortalte om oppgaven og at jeg kom til å bosette meg i Flåm en liten stund i forbindelse med datainnsamlingen. Av egen interesse ønsket jeg ikke å sikre meg alle informantene på forhånd, dette som ønske om at informantene kunne lede meg videre til andre potensielle informanter. Ved å anvende denne snøballmetoden (Ryen, 2002) overlot jeg derfor litt til tilfeldighetene, denne strukturerte åpenheten førte til nye, uforutsette kontakter noe som var med på å styrke datamaterialet mitt.
3.4 Gjennomføring av intervju
Jeg intervjuet totalt åtte personer, fire menn og fire kvinner som i mer eller mindre grad ble berørt av flommen. Det korteste intervjuet jeg hadde varte i 45 min og det lengste intervjuet varte i 1 time og 20 min. De to første intervjuene jeg gjorde ble gjennomført i leiligheten jeg leide. Dette var av informantens ønske noe som jeg følte var på sin plass ettersom en av disse hadde mistet huset sitt under flommen. Intervjuene gikk bra utenom to telefonavbrytelser i det første intervjuet. De to neste intervjuene ble gjennomført på «Furukroa» nede ved kaien i Flåm som også var etter informantenes ønske. Det første intervjuet var preget av en del støy fra kjøkkenet på kaféen noe som også preget transkriberingen i etterkant. Jeg valgte derfor å
20
gjennomføre det neste intervjuet på en mer isolert plass i kaféen. Alt i alt oppstod det ingen problemer og informantene hadde masse interessant å fortelle meg.
I forbindelse med det femte intervjuet ble jeg nødt til å reise inn til Aurland kommune. Her møtte jeg en hyggelig informant ved den lokale kaféen. Ettersom det var den eneste kaféen som var åpen den dagen førte dette til at mange mennesker stakk innom. Det følte jeg var med på å prege intervjuet til tross for at jeg fikk masse nyttig informasjon fra informanten. Det sjette intervjuet jeg gjorde ble gjennomført hjemme hos en av informantene. Dette følte jeg var med på å åpne opp informanten da han hadde masse å fortelle meg. Det syvende intervjuet jeg gjorde ble gjennomført ved Aurland jord og hagebruk skole. Intervjuet gikk veldig fint, men grunnet litt tidspress fra informantenes side så skal man ikke utelukke at det kan ha preget svarene jeg fikk. Det siste intervjuet ble gjennomført nede ved Fretheim hos en hyggelig informant. Dette var det lengste intervjuet jeg gjennomførte i løpet av feltarbeidet.
3.5 Reliabilitet og validitet
Når man gjennomfører kvalitative undersøkelser så stilles det blant annet krav til oppgavens reliabilitet og validitet (Jacobsen, 2005).
3.5.1 Reliabilitet
Reliabilitet vil i denne sammenheng kjennetegne oppgavens pålitelighet (Tjora, 2010). Det er ikke alltids like lett å vurdere hvorvidt jeg som forsker har vært med på å påvirke
informasjonen under datainnsamlingen. Idealet innenfor en kvalitativ forsking er at man er objektive observatører noe som ikke alltids vil være like enkelt i alle situasjoner (Jacobsen, 2005). Det å skulle ha et intervju er i seg selv med på å skape en spesifikk ramme og forventinger for hva som skal skje og hvilken informasjon og kommunikasjon som er
passende. Jeg er også klar over at jeg som forsker kan ha vært med på fargelegge intervjuene med mine stimuli og signaler herunder intervjueffekten (Jacobsen, 2005). Det vil dermed ikke være umulig å anta at mitt kroppsspråk, min klesstil og ikke verbale kommunikasjon kan ha påvirket påliteligheten av intervjuene jeg gjorde i Flåm.
Et annet moment som kan ha vært med på påvirke påliteligheten til intervjuene jeg gjorde var at jeg beveget meg inn på relativt emosjonelle og sårbare temaer. De fleste av informantene virket veldig preget av det som skjedde og det kunne til tider være utfordrende for meg å ivareta min rolle som forsker. I slike situasjoner er det lett at man knytter så sterke bånd til
21
informanten at man står i fare for å gå i empatifella (Olsen, 2012). Under datainnsamlingen så vil det heller ikke være utenkelig at intervjustedet kan ha påvirket påliteligheten i
datamaterialet herunder konteksteffekten (Jacobsen, 2005). Ettersom som noen av
informantene stod uten boplass ble de fleste intervjuene avholdt på kafe og i leiligheten jeg leide. Som nevnt under gjennomføringen så var noen av intervjuene preget av støy og
avbrytelser. Det vil dermed ikke være umulig at jeg hadde fått enda mer informasjon dersom disse intervjuene hadde blitt avholdt i deres egne hjem. Dette kan jeg delvis understreke da to av mine lengste intervju ble avholdt hjemme hos informantene. Her virket informantene mer avslappet. Bosituasjonene og gjenoppbyggingsfasen tillot dessverre ikke mange intervjuer i informantenes egne hjem, men på tross av det satt jeg igjen med masse interessant
informasjon.
3.5.2 Validitet
Validitet kan også betegnes som gyldighet og vil være om informantene faktisk svarte på de spørsmålene jeg stilte under intervjuet (Tjora, 2010). Det vil med andre ord si om jeg som forsker har målt det jeg ønsket å måle. Jacobsen (2005) deler videre validitet inn i intern gyldighet (Har vi fått tak i det vi ønsket å studere) og ekstern gyldighet (kan vi overføre funnene til andre sammenhenger?) La oss se nærmere på disse.
3.5.2.1 Intern gyldighet
Her skal jeg som forsker undersøke nærmere hvorvidt fenomenet man studerer er riktig fremstilt (Jacobsen, 2005). Dette forsøkte jeg å vurdere ved å foreta meg en kritisk vurdering av datamaterialet mitt og om jeg faktisk hadde fått tak i det jeg ønsket å studere. Da kan man ifølge Jacobsen (2005) spørre seg selv om jeg intervjuet de riktige informantene og om informasjon fra risikoanalysene er til å stole på. I mitt tilfelle kunne jeg vel knapt fått et bedre utvalg ettersom jeg kom i kontakt med de menneskene som i mer eller mindre grad var berørt av flommen. Dette valgte jeg bevisst for å få spredning i datamaterialet, samt belyst
spørsmålene mine fra forskjellige synsvinkler. Til tross for denne spredningen hadde jeg håpet på at jeg kunne få delvis like svar og at man kunne spore tendenser i datamaterialet. De aller fleste informantene svarte likt på de fleste spørsmålene noe som kan være med på bekrefte et troverdig datamateriale. Likevel er det ikke umulig å anta at noen av informantene kan ha holdt igjen informasjon. Informantene virket veldig engasjerte og ivrige på få ting på plass, samt planlegge mot fremtidige flommer. De kom også med tips til hvem jeg burde
22
snakke med, hvor jeg burde gjøre observasjoner og hva som kunne være relevant å se på videre noe som jeg anser som gode tegn på deltagelse og troverdighet. Dokumentene jeg valgte å undersøke i denne studien baserer seg på forhåndsskrevne analyser og rapporter.
Dette er også kilder som jeg i stor grad velger å tro er troverdige.
3.5.2.2 Ekstern gyldighet
Den eksterne gyldigheten omhandler i hvilken grad funnene fra studiet kan generaliseres (Jacobsen, 2005). Det stilles derfor spørsmål til hvorvidt mine funn kan overføres eller se seg gjeldene innenfor andre forskningsområder. I mitt tilfelle vil datainnsamlingen i mer eller mindre grad være preget av rammene og konteksten som lå til grunn for casestudien. Da jeg var i Flåm forsøkte jeg å ta del i et samfunn som nettopp hadde vært vitne til flom og som dermed virket sårbart. Hadde datainnsamlingen min startet før flommen inntraff eller flere måneder etter så ville jeg muligens ha fått helt andre svar. Det vil heller ikke være utenkelig at et annet utvalg ville gitt meg et annet datamateriale. Hensikten med denne casestudien har som tidligere nevnt vært å forstå lokale risikopersepsjoner med fokus på de personene som i mer eller mindre ble berørt av flommen. Ettersom informantene stort sett svarte likt og opptil flere følte de snakket på vegne av lokalbefolkningen vil det dermed ikke være umulig å tenke seg at dette vil kunne overføres til andre kommuner og områder som lever med risiko for flom.
3.6 Etiske og praktiske begrensinger
Ettersom alle kvalitative undersøkelser dreier seg om å studere mennesker (Jacobsen, 2005) så var jeg i likhet med dette på utkikk etter hvordan informantene opplever og oppfatter flom som risiko. Når jeg som forsker griper inn i informantens private sfære på den måten så vil det ifølge Jacobsen (2005) være hensiktsmessig at man gjør seg noen etiske begrensinger før man starter med datainnsamlingen. I forkant av intervjuene valgte jeg derfor å ringe og sende e post til alle informantene. Her fortalte jeg informantene hva forskingsprosjektet mitt gikk ut på, hva jeg ønsket å oppnå og om de kunne tenke seg å stille opp til et intervju. Jeg spurte også informantene om de hadde noen spørsmål vedrørende forskingsprosjektet. Noen av informantene lurte på om intervjuene kom til å bli anonymisert noe som jeg kunne bekrefte.
Jeg fortalte at ingen informanter kom til å bli gjenkjent direkte, men at jeg samtidig ikke kunne gi dem min fullstendige garanti på at noen i bygda kunne gjenkjennes indirekte. Dette var ikke et problem for informantene.
23
Før jeg gikk i gang med datainnsamlingen sendte jeg også intervjuguiden inn til norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for godkjennelse. Dette var for å forsikre meg at spørsmålene forholdt seg til lovpålagte personvernopplysninger på en tilstrekkelig måte og at studien håndterte utfordringene vedrørende forskningsprosjektet. I godkjennelsen fikk jeg beskjed om å forholde meg til de punktene jeg markerte i søknaden, samt ivareta
personverninteresse til informantene. Jeg fikk også beskjed om at publiseringen ikke måtte føre til konsekvenser for informantenes medvirkning, derfor var det viktig å sikre seg
konfidensialitet. Alt dette var oppsummert i informasjonsskrivet som jeg viste informantene i forkant av intervjuene. Da fortalte jeg også informantene mer detaljert om anonymiseringen og bruk av båndopptaker.
Datainnsamlingen min hadde også noen praktiske begrensinger. Da jeg ankom Flåm var det ikke lenge siden bygda ble rammet av flom. Man kunne enda se tydelig spor fra flommens herjinger. Som en av informantene fortalte så har bygda fremdeles dype sår.
Datainnsamlingen min ble med andre ord gjennomført under en gjenoppbyggingsfase, en fase preget av mange spørsmål, samt mye usikkerhet. Da jeg var der, jobbet kommunen og NVE på spreng for å rekke å gjøre nødvendige tiltak. Flere av informantene jeg intervjuet hadde også mistet husene sine og andre materielle verdier. Noen hadde mistet alt de eide, mens noen ikke hadde fått lovt til å flytte tilbake enda på grunn av diverse sikringsarbeid. Da er det ikke umulig å anta at dette kan ha vært med på å prege datamaterialet. Mye følelser kan ha vært med på å fargelegge intervjuene. Dette var et utfordrende moment for meg som forsker. Jeg ville nødig bevege meg inn på områder som gjorde informantene ukomfortable eller lei seg.
Jeg forsøkte derfor så godt jeg kunne å holde meg innenfor komfortsonen. De fleste av informantene var veldig interessert å fortelle om hva som skjedde den dagen og den fasen de var inne i nå. For min del resulterte dette i nesten for mye informasjon som gjorde analysen og etterarbeidet utfordrende.
24
4 Empiri
I dette kapitelet vil jeg presentere funnene fra intervjuene og observasjonene jeg gjorde i Flåm. For å få en fin og oversiktlig presentasjon av funnene har jeg derfor valgt å lage et empirikapitel som er inndelt etter forskningsspørsmålene mine. For å forsikre meg om at ikke informantene gjenkjennes har jeg etter beste evne forsøkt å snakke på vegne av informantene og lokalbefolkningen. I teksten har jeg også valgt å bruke utsagn fra informantenes historier.
Disse utsagnene er merket i kursiv.
4.1 Vakre, spektakulære og skapende Flåm
Alle informantene jeg snakket med i Flåm virker å verdsette bygda på en aller annen måte.
Dette så jeg blant annet da flere av informantene som mistet husene sine er meget tydelig på at de vil bygge opp husene sine og at bygda må reise seg. For meg virket dette helt uvirkelig før jeg ankom Flåm. Hvorfor vil mennesker bosette seg i nærheten av en elv eller i et
flomutsatt område? En spasertur oppover langs Flåmselven viser at store deler av bebyggelsen står i risiko for flom. Da jeg ankom Flåm fikk jeg svaret.
4.1.1 Fasinasjon for naturen
Flåm er en nydelig liten bygd i Aurland kommune. Bygda ligger innerst inne i den vakre Aurlandsfjorden, som er en 29 kilometer lang fjordarm på sørsiden av Sognefjorden. Flåm er omringet av stupbratte fjell som strekker seg igjennom hele bygda. Midt i dalen strekker den lange Flåmselven seg, og noen av informantene anser den som «naturperlen» i bygda. Kort sagt en vakker, spektakulær og magisk natur som vil gjøre et sterkt inntrykk på turister eller utenforstående. Samtlige av informantene jeg intervjuet virker å verdsette denne naturen på en eller annen måte. Av informantene jeg intervjuet så har du de personene som har bodd i Flåm hele livet og de personene som har flyttet til bygda i senere tid. En av informantene som flyttet til Flåm for noen år siden fortalte at hun flyttet til Flåm på grunn av fasinasjon for landskapet og naturen. Etter å ha bodd i byen noen år fikk hun etter hvert en lengsel etter å bo midt i naturen eller på landet. Et sted som var veldig naturnært, vekk fra bykultur, trengsel, reklamer og butikker. En annen informant fortalte at når du kommer fra en plass som Flåm så trekkes man på en måte tilbake. Når du er vokst opp i en natur som det Flåm har å by på så
25
setter det et utrolig stort preg på deg som person. Også er det behovet for å ha armslag og frihet som ikke i like stor grad kan oppnås i byen. Som en informant fortalte:
«Uansett hvor du er i denne kommunen her så er du hele tiden i kontakt med naturen, i nærhet til naturen.»
4.1.2 Jakt og fiske
Samtlige av informantene jeg intervjuet påpekte at bygda er preget av jakt og fiske.
Laksefisket var i utgangspunktet årsaken til turismen i Flåm. De første hotellene som ble bygd i Flåm var ment for engelske lorder som kom til Flåm for å fiske laks langs Flåmselven. I dag er det flere av menneskene som er opptatt av forvaltning av laksen ettersom laksefisket lenge har vært et sentralt trekk med fiskekulturen i bygda. En informant fortalte også at det er populært å fiske i vann på fjellet og langs den store dype fjorden. Om sommeren kommer det også mange turister til området for å fiske og informantene fortalte videre at de pleier å være mye på havet om sommeren.
I Flåm er det også populært å gå på jakt. I Flåm vil man ha mulighet å gå på både hjortejakt og reinsdyrsjakt. En informant fortalte at i Flåm er det flere som driver med matauk kanskje spesielt innenfor jakt vil dette være de som er interessert i fjellet, det å komme seg ut, innhenting av mat eller rett og slett være sosial med jaktkameratene sine. Det er noe som er med å sette preg på Aurland kommune som Flåm er en del av. 20 august kan man ikke regne med at mennene er på kontoret for da er dem som regel ute på jakt. En annen informant påpekte også at de fleste har en eller annen tilknytning til fjellet hvorav flere har en støl eller et sæterhus som brukes aktivt i forbindelse med naturopplevelser. En av mennene fortalte at han pleier å sette opp turer hvor han frakter turister eller jaktfolk opp på fjellet med
snøscooter eller firehjuling.
Som en av mine informanter sa: «Du må være ganske bevisst på naturen, du må være ganske gla i naturen for å bo her».
4.1.3 Bondesamfunnet
Under intervjuene fortalte informantene at det fremdeles finnes bønder i Flåm. Det er kanskje ikke så mange igjen nå, men det hører til historien og kulturen at flere livnærer seg av
landbruket. Dette var stort sett snakk om geiter, sauer og kyr. En informant fortalte meg at han overtok gården til foreldrene sine og det liksom var en forventing at eldstesønnen skulle
26
overta gården og drive den. En annen informant fortalte at de fleste har bondebruket som en attraksjon. Man har en del tilflyttere som har kommet hit for å drive et lite småbruk. Det er ikke så mange småbruk til salgs i Aurland, og ettersom Flåm også er kjent for å ha bønder så ble det naturlig for noen å bosette seg i Flåm. En informant fortalte at: «Det er mye verdi som ligger i småbruket».
4.1.4 Turismen
Samtlige av informantene som jeg snakket med fortalte at Flåm har mye turisme. En av informantene som jeg intervjuet som også jobber med turister fortalte at det er stor pågang i sesongtiden som strekker seg fra mars til november. I løpet av sesongtiden kan det være opp til 30000 turister innom campingplassen, og i juni/juli er det som regel fullbooket. Her bør man bestille rom i god tid før sommeren. Som informantene fortalte er det mange som driver overnattingsteder i form av pensjonat, camping, hytte eller hotell. I tillegg til det er det flere som driver serveringssteder eller kafeer som ligger nede ved Fretheim kai. Her ligger også Ægir bryggeri som har vokst til å bli et av landets mest ettertrakte bryggeri. Nede ved kaien finner man også fjordsafari som setter opp båtturer for turistene. En av båtturene som går fra Flåm tar turistene med innover den vakre Nærøyfjorden. Her forteller guiden turistene om det rike dyrelivet i området, den særegne naturen og historier om småbygdene som besøkes i løpet av turen. Fra kaien settes også opp fjellturer blant annet til den berømte Stegastein som ligger i Aurlandsfjellet med panoramautsikt over hele Aurlandsfjorden. En informant fortalte:
«Nå har jeg jobbet med turister i 10 år og alle turistene er så fasinert over hvor kraftfullt alt er her og hvor ekstremt det er».
4.1.5 Cruiseturismen og Flåmsbanen
Flåm er kjent for sin cruiseturisme og om sommeren er det som regel stor cruisetrafikk i den lille bygda. En informant fortalte at det kan ligge opptil tre cruiseskip inne ved Flåmsbrygga samtidig og at flere av verdens største cruiseskip har vært i Flåm. Det er vanskelig å si et eksakt tall, men informantene mener det kan være opptil 1 million besøkende bare i løpet av sommeren om man regner med alle de transportmidlene som binder Flåm sammen med omverdenen. 200000 av disse turistene kommer med cruiseskipene og bare i løpet av de senere år har cruisetrafikken vokst betraktelig. Det er en ganske stor uttelling til en bygd hvor det bor ca 350 fastboende.
27
En annen informant som også har bodd hele livet i Flåm fortalte at økonomien i Flåm i stor grad styres av turismen og jernbanen. Før i tiden var jernbanen den aller største
arbeidsgiveren. De fleste av menneskene som jobbet i Flåm jobbet på jernbanen eller med landbruket. Flåmsbanen som ligger i Flåm blir regnet som hovedattraksjonen i Flåm. Det blir som en informant sa: «Flåmsbanen er selve livsnerva i bygda vår». Flåmsbanen går flere ganger daglig fra Flåm stasjon til Myrland og tilbake. Flåmsbanen er verdenskjent for sin bratte oppstiging og er en av de bratteste toglinjene i verden på vanlige togskinner. Jeg fikk selv oppleve turen da jeg var i Flåm. I etterkant av et intervju hev jeg meg på toget opp til Myrdal stasjon. Det var et fantastisk vær ute med blå himmel og masse sol. På turen ble jeg vite til en spektakulær og enestående natur. Man fikk sett store deler av den vakre
Flåmsdalen, stupbratte fjell med vakker snø i fjellsidene, samt en rekke fine utsiktspunkter.
Langs veien kunne man også se fine bekker, små vann og den kjente rallarvegen. Da er det kanskje ikke så rart at National Geographic Traveler Magazine har utnevnt Flåmsbanen som en av topp 10 togreiser i Europa eller at Lonely Planet i 2014 kåret Flåmsbanen til verdens beste togreiser.
En annen informant fortalte at Flåmsbanen har gjort det mulig for folk å ferdes rundt omkring i området. Flåmsbanen er derfor en viktig kvalitet for henne og familien ettersom de reiser mye på fjellet. Fra Myrdal går det blant annet tog videre til Bergen. Ellers brukes regionen, kommunen og området til veldig mye forskjellig. Hun fortalte at de pleier reise en del på tur til Voss, Lærdal, Jordal, og Undredal hvor man også møter på en fantastisk natur.
«Flåm er veldig sentralt. Flåm er en liten bygd på landet inni distriktet, men på tross av det føler jeg det er kjempesentralt. Det er lett å komme seg til og fra, både med tog, båt og buss.
Det er veldig lett å flytte på seg».
4.1.6 Flomturisme
De fleste av informantene trodde ikke flommen ville gjøre noe med plassen som omdømme, tvert imot så var det flere nå som trodde at flommen ville kunne øke turismen. Som en informant fortalte så vil man nå kunne se tydelig spor av flomturisme. Det har blitt en slags nysgjerrighet. Siden flommen har bygda hatt en del besøkende. Folk kommer i flokker og vandrer opp langs dalen. Alt i fra media, turister og eksperter har vært innom. Som en informant fortalte:
