• No results found

Leder 1964

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Leder 1964"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

MtDD~ELE LSER

FRA

DET NORSKE MYRSELSKAP

1964

62. ÅRGANG

REDIGERT AV

DR. AGR. AASULV LØDDESØL

M A R I E N D A L S B O K T R Y K K E R I A/S - G J Ø V I K 1964

(2)

INNHOLD

Sakfortegnelse.

Adresseforandringer

Brenntorvproduksjonen i 1964 .

Braadlie, Oscar, Landbrukskjemiker

t .

Dekkmateriale for grøfterør, Sagflis er godt .

Eng- og beitevekster, Økt forskning av .

Engvekster og engfrøblandinger på myrjord .

Fjellskogen, Muligheter for økt produksjon i .

Forsøk på myrjord .

Gjødselslag med bare nitrogen og fosfor, Nytt .

Grøfteledninger, Spyling av .

Hovde, Osc., konsulent, 60 år .

Høy på myrjord, Lite smakelig .

Landbruksveka 1964

«Maskinprøvebruket» på Vikeid, Orientering om .

Medlemmer 1964, Nye .

Medlemmer pr. 31/12-1963, Fortegnelse over Det norske myrselskaps Medlemmer og øvrige forbindelser, Til Myrselskapets .

01

Myr- og torvkonferanse, Leningrad 1963, Inntrykk fra 2. interna- sjonale

Myrene i Ørland herred .

Myrer og myrdyrking på Island .

Myrsakens stilling i dag .

Myrveteraner hedres .

Nydyrking i det 20. århundre .

Overvintringsskader på eng har et komplisert årsaksforhold . Planteproduksjon i fjellet, grasdyrking, beite, Muligheter for økt .

Plastrørene til grøfter forbedres .

Representantmøte og årsmøte i Det norske myrselskap .

Rødkløver på mosemyr i Vesterålen .

Statsbidrag for 1965, Forslag til budsjett og søknad om . Studiereise til den tyske torvindustri, Inntrykk fra en .

Torvstrøfabrikk, Ny .

Torvstrøproduksjonen i 1963 .

Trøndelag Myrselskap 1963, Årsmelding fra .

Verdensmesterskap i traktorpløying 1964 .

Øydeleggjing av dyrka jord .

Årsmelding og regnskap for 1963, Det norske myrselskaps . Side

68 169 140 35 34 94 133 67 116 131 92 62 36 104 175 10 176 141 J/

117 69 153 93 67 96 163 173 60 90 97 138 7 59 114, 174

1 37

(3)

Årsmelding for 1963 fra Det norske myrselskaps forsøksstasjon på

Mæresmyra 56

Forfatterfortegnelse.

Andersen, Ivar L., forsøksassistent .

Celius, Rolf, forsøksassistent .

·v

Eylands, Arni G., landbruksattache .

Graffer, Håkon, landskonsulent .

Hornburg, Per, konsulent .

Hovde, Ose., konsulent .

Lie, Ole, konsulent . . . 7,

Lockert, Kristian, rektor .

Løddesøl, Aasulv, direktør, dr. . . 37, 140, 141,

Mork, Elias, professor, dr. . .

Nyberg, Einar, rektor .

Ording, Alf, fabrikkeier .

Sandvik, J. 0., fylkeslandbrukssjef .

Vikeland, Nils, forsøksleder . . . 56, 62,

Wirum, Ulf, kjemiker .

Wold, Einar, konsulent . . . 59, Artikler som ikke er merket er redaksjonelle.

96 94 69 V 163 104 117 153 104 169 133 90 138 1 67- \ 114 131

(4)
(5)

MEDDELELSER

FRA

DET NORSl(E MYRSELSKAP

Nr. 1 Januar 1964 62. årg.

Redigert av Aasulv Loddesol

ØYDELEGGJING AV DYRKA JORD

Av fylkeslandbrukssjef J. Ø. Sandvik.*)

I vår moderne tid verkar verda mindre enn før. Vi kan snøgt og lett fara jorda rundt, eller sitja heime og sjå og høyra det som hen- der lengst burte, like lett som det som er i vår eiga grend.

Men jorda held på

å

verta lita elles også. Det trugar med å verta trangt om plassen. Dette merkar vi også her i vårt land.

I og kring byane har det lenge vore dyrt og vanskeleg å få bygge- plass. Men også på <lei

sentrale

stader i bygdene er både prisen og vanskane upåklagelege.

Det er mange ting som har vore med og skapt denne utviklinga.

Først og fremst det aukande folketalet - og den kolossale tekniske utvikling.

Folkemengda og utviklinga har saman gjort det både naudsynt og mogeleg å skapa nye produksjonar og ny busetnad - med alt det som fylgjer med, t.d. handel, kommunikasjonar, skular, sentra, friareal m. m. m.

Dette er alt berre godt og vel, og heilt naudsynleg alt saman.

Men noko som ikkje er så bra, det er plasseringa av alle <lesse gode ting.

Det er lett å sjå nå at ei slik rask og sterk utvikling krev ei grundig planlegging av arealutnyttinga og den innbyrdes plasse- ring. Utan ei slik planløysing vil det lett verta ei sterk opphoping inntil <lei gamle sentra - utan omsyn til utnytting og framsynt utvikling. Resultatet av dette ser vi overalt i bygdene våre. Den beste jorda er etter kvart oppdelt til byggeland og støttebruk med uvesentleg jordbruk. I denne kampen om arealet vert det <lei føre- mål som kran betala best, som tek hand om dei beste areal. For store verksemder, som berre treng etter måten små areal har jord-

*) Foredrag i Hordaland Bondelags formannsmøte den 2.

november

1963.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selvfølgelig kan det være tvil om hva en bør sette en slik tollbeskyttelse til, og denne tvil førte da også for så vidt til at Finansdepartementet meget lenge unnlot å fremme

Ved bruk av injeksjon som eneste alternativ skal det begrunnes hvorfor det under tvangsbehandling ikke vil være mulig å få pasienten til å ta legemiddel gjennom munnen

Hun selv skilte ikke alltid så nøye når hun snakket om psykiaterne, og kunne både ha Helsedirektorat, vår forening, men også psykoanalytikere og andre i tankene. Likevel ble det

halvparten ble spurt om erfaring i undervisning og forskning, og bare en firedel om erfaring som tillitsvalgt eller i kvalitetssikring Spørsmål om utdanning i administrasjon og

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,

Wiggen Vandvik, Inger Helene Varhaug, Jan Erik Vartdal, Frode Varvin, Sverre Vatten, Lars Johan Veiersted, Kaj Bo Viddal, Karl Olav Vik, Torstein Vik-Mo, Harald Viste, Asgaut Bjarte

Ut i fra forutsetningen om at alle gjensidig ønsker å komme frem til en forståelse, kan endelig denne &#34;tvangfrie. aksept&#34; bare skje i fellesskap, nemlig gjennom faktisk

behandling for rusmiddelmisbruk, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas.». «Pasienten kan ikke