• No results found

Visning av Leder

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Leder"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

l e d e r 1

En kirke i forandring

Den norske kirke anno 2011 er en kirke i endring. Nye gudstjenesteliturgier, ny salme- bok, ny bibeloversettelse, ny kirkeordning – det er ikke måte på forandringer, og på ulike måter angår og utfordrer de oss alle. Dette nummer av vårt tidsskrift gjenspeiler og reflekterer over flere viktige sider av disse endringsprosessene.

Det går an å gruppere bidragene omkring to temakretser: gudstjenestefellesskapog diakoni.

Arne Berge drøfter utfordringer knyttet til ut - viklingen av nye former for gudstjenestefelles- skap. Det empiriske utgangspunktet i artikkelen er vesentlig hentet fra kirkeliv på Sør-Vestlandet, mens hovedperspektivet i drøftingen forankres i en misjonal ekklesiologi knyttet til DnK som

“misjonerende folkekirke”. Sentralt står føl- gende spørsmål: Bør nye gudstjenestefellesskap forstås som (kimer til) egne menigheter eller snarere som utvikling av nye og mer spesiali- serte tilbud innenfor eksisterende menigheter?

Det er ikke lang vei fra denne tematikken til det anliggende som formuleres i Hallvard O. Mos - døls bidrag. Her står utfordringer knyttet til arbeidet med den nye gudstjenestereformen sentralt. Mosdøl spør hvordan vi på best mulig måte kan gå inn i det omfattende arbeidet som her må gjøres. I sine refleksjoner aktiverer han i hovedsak stoff fra to ulike kilder: Egne erfa- ringer som prest i Sjømannskirken og innsikter fra den svenske teologen Martin Modeus' ekkle- siologi og gudstjenesteforståelse. Guds tjeneste - re formen innebærer ikke bare innføring av ny liturgi; den legger også opp til nye arbeidsmåter i forberedelse og utforming av menighetens gudstjenester. Dette siste er ikke minst viktig, og Mosdøl peker på den avgjørende betydning som utvikling av gode nok relasjoner og sam-

handlingsmønster har i denne sammenhengen.

Her kan både sjømannsprestens erfaringer og Modeus' relasjonsorienterte ekklesiologi gi viktige innsikter. Det er vanskelig å komme bort fra at presten har vært og fortsatt vil være en helt sentral aktør i denne sammenhengen. Derfor er det også av interesse å undersøke egenarten i den læring som teologistudiet legger opp til.

Hvilket syn på kunnskap og læring ligger til grunn for utdanningen av prester? Forberedes de på en relevant måte til den praksisvirkelighet som venter når studiene er endt? Denne tema- tikken undersøkes i Ingrid Christine Reitesartik- kel. Reites arbeid er en del av et omfattende forskningsprosjekt som går under navnet LETRA-prosjektet, og som gis en kort presenta- sjon av Geir Afdal. Reite har analysert nåvæ- rende læreplaner i profesjonsstudiet i teologi ved MF og TF. Det avdekkes en rekke felles trekk i måten studiet er lagt opp på, samtidig som det drøftes hvorvidt de forståelser av læring som kommer til uttrykk er saksvarende med tanke på realiseringen av studiets overordnede mål.

DnK har i lang tid slitt med å avklare både diakon-tjenestens teologiske egenart og begrun- nelse og den praktiske profilering av diakonen tjeneste. Marianne Rodriguez Nygaard tar opp sentrale elementer i denne tematikk i sin artik- kel. Diakonens profesjonsvilkår i DnK settes under lupen. Det utvikles teoretiske pers pek - tiver for kritisk analyse av den virkelighet som møter diakoner, og det drøftes hvordan diakoner formidler sin kunnskap og agerer i praktisk samhandling med sine omgivelser. Drøftingen løfter fram flere nye perspektiver som kan bidra til videreutvikling av diakoni som profesjon i DnK. Med bakgrunn i dette framstår Olav Helge

Leder

(2)

Angellsartikkel som et interessant møte med et stykke empirisk diakonivirkelighet i norske menigheter. Han presenterer resul tatene av en undersøkelse som ønsket å belyse sammen- henger mellom diakonens faktiske tilstedevæ- relse i en menighet og den praktiske utfor- mingen og profileringen av menighetens diakonale arbeid. Resultatene av undersøkelsen tegner et nyansert bilde av 'forholdene på bakken'. Det har åpenbart betydning for det diakonale arbeidet å ha en ansatt diakon i menigheten, men en rekke andre typer faktorer spiller også med. Det viser seg også at prestens rolle er betydelig når det gjelder tenkning om og profilering av diakonale tiltak. Et konkret eksempel på presters utvikling av diakonale til-

tak presenteres i Leif Gunnar Engedals artikkel om innsatte i norske fengsler som går pileg - rimsvandring til Nidaros. Fengselsprestene har her, i nært samarbeid med andre personer og yrkesgrupper innenfor og utenfor fengslet, utviklet en diakonal praksis med en særegen profil for en gruppe mennesker med livserfa- ringer et godt stykke unna de mest vanlige i menighetskjernen. Intervjuene og analysene av de innsattes erfaringer gir et interessant inn- blikk i hva det å praktisere som pilegrim inne- bærer, og hva møtet med 'det hellige rommet' kan skape av potensielt transformerende opp - levelser.

L E I F G U N N A R E N G E DA L l e d e r

2

Takk til Harald Hegstad

Fra og med høstsemesteret 2011 har Leif Gunnar Engedal overtatt som ansvarlig redaktør for vårt tidsskrift. Det har bl.a. sammenheng med at avtroppende redaktør Harald Hegstad har gått over i ny stilling ved MF som professor i systematisk teologi/dogmatikk. Redaksjonen vil uttrykke stor takk til Hegstad for stor og pålitelig innsats gjennom mange år.

For redaksjonen Leif Gunnar Engedal ans. redaktør

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Emstad og Sandvik presenterer en studie som har undersøkt hvordan et partnerskap mellom universitet og skole i tett samarbeid har lagt til rette for skolebasert videreut- danning

Hvis kravet om allmenn livs- nærhet forstås slik at betydningen av bruddet og omvendelsen blir borte, vil nemlig relevans nødvendigvis forstås som bekreftelse, og da er ikke

Selv om Jesus selv av frelseshistoriske grunner bare unntaksvis forkynte evangeliet for hedninger ag lot dem fa del i frelsens goder, er det klan at han forUlsa en tid da budskapet

Selvsagl kan en si at rnisjonsstrategi omfalter alt det misjonene og kirkene er opptatt med, og del er som kjent ikke lite. Likevel haT jeg bevissl holdL meg til en snevrere

Svarene p i disse spgrsmil m i f@rst s@kes i en granskning av milet og motiveringen for helbredelsens tjeneste. Det er trolig rnulig i samle clisse motiveringsfors@k i

Den sjette konferansen i denne konferanseserien ble arrangert av Shandong University for Art and design i Jinan, Kina i septem- ber 2021, også nå i nært samarbeid med Design

Proceedings of the 19th International Conference on Engineering and Product Design Education (E&PDE17), Building Community: Design Education for a Sustainable Future,

Combined with building information modelling (BIM) or simpler 3D models, it could be possible to walk into buildings not yet built or to examine designed objects in three