U N I V E R S A L I S M E N H O S P A U L U S
a v
K A R L M A R T H I N U S S E N
Enhver oppmerksom leser a v den paulinske litteratur vil sik- kert h a festet seg ved e t bestemt trekk som stadig vender til- bake: apostlenes trang og behov for & s e enkelt- og detaljspurs- mHl i lys a v storre og prinsipielle sammenhenger. Denne tendens er karakteristisk for Paulus' legning i det hele, bide som men- neslte og som kristen. Den paulinske tenkning og teologi er uni- versalistislc bestemt. Aller stelekest synes det i komlne frem i de sencste brev f r a hans h i n d (Fangenskapsbrevene: Efesenle, Filipenserne, Kolosenserne). J o mer hall h a r fHtt gjennomlenlre de mange lzremessige og etiske sporsmil som reiste seg i de unge hedningekristne menigheter, desto sterkere er dette uni- versalistiske drag blitt hos ham.
Vi mflter relativt sjeldent Paulus opptatt med enkeltindividet.
Det personlig-sjelesmrgeriske synes ikke i h a v z r t det mest fremtredende i hans gjerning. I-Ian var forst og fremst menig- hetsgrunnleggeren, misjonzeren; mannen som var kalt av Gud nettopp ti1 denne oppgave: B frigjflre kristendommen f r a dens jmdiske bundethet s i den f r i t t ltunne utfolde sin universale inten- sjon. Jesus v a r ikke sendt ti1 andre enn (cde fortapte f i r a v Israels husz, men han var klar over a t det bare var midlertidig, a t han - n i r hans frelsergjerning var fullbragt
-
skulle d r a alle ti1 seg. Paulus utfolder i praktisk misjonsvirksomhet og i dogmatisk tenkning den univcrsalisme som 1 i klar i sin kime alt i Jesu liv og forkynnelse. Dette betyr da samtidig e t m ~ t e mellom jodedom og hellenisme i evangeliets regi.I de nye, blandede og stadig mer hellenistisk-pregede menig- heter som v a r frukten av Fauns' misjonsrciser, meldte det seg en rekke sporsmil, ikke minst a v etisk karakter, og krevde sin
13 - NOrsk TidgSklift for MISJOL1. - IV
