fra 1995

ARSMELDING o

1995

fra

FISKERIRETTLEDEREN

I

Lyngen, Kåfjord og

Storfjord

1.0 1.1 1.2 1.3 2.0 2.1 2.2 2.3 3.0 3.1 3.2 3.3 4.0 4.1 4.2 4.3 5.0 5.1 6.0 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 7.0 7.1 7.2 8.0 8.1 8.2 9.0 9.1 9.2 9.3 9.4 10.0 10.1 10.2 10.3

INNHOLDSFORTEGNELSE

BESKRIVELSE AV KOMMUNENE/TJENESTEDISTRIKTET Lyngen konnune

Kåfjord konnune Storfjord konnune

RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET/FUNKSJON Fiskeri kontoret/personalet

Fiskerinemndene/sammensetning/møter Møtevirksomhet i nemndene

FISKARMANNTALLE T

Fiskarmanntallet i Lyngen - statistikk Fiskarmanntallet i Kåfjord - statistikk Fiskarmanntallet i Storfjord - statistikk FISKEFLÅTEN I LYNGEN KOMMUNE

Antall fiskefartøyer i Lyngen - statistikk Antall fiskefartøyer i Kåfjord - statistikk Antall fiskefartøyer i Storfjord - statistikk KONSESJONER I FISKET/FARTØYKVOTER

Statistikk - Lyngen, Kåfjord og Storfjord FISKEFPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - LYNGEN Fiskebedriftene

Kvantumsutvikling

Selvtilvirket tørrfisk

Antall årsverk rekeindustrien

Antall årsverk konvensjonell fiskeindustri FISKEPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - KÅFJORD Selvtilvirket tørrfisk

Fiskebedrifter

FISKEPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - STORFJORD Selvtilvirket tørrfisk

Fiskebedrifter

OPPDRETTSVIRKSOMHETEN - LYNGEN Antall konsesjoner

Anleggs typer

Kvantum laks og settefisk Ansatte og årsverk

OPPDRETTSVIRKSOMHETEN - KÅFJORD Antall konsesjoner

Anleggs typer

Kvantum laks og settefisk

SIDE

l l l l l l 2 3 3 3 5 7 9 9 11 13 14 14 15 15 15 16 16 16 17 17 17 18 18 18 19 19 19 19 20 20 20 20 21

1 . l LYNGEN KOMMUNE

Kommunens innbyggertall pr. 31.12.95 er ca 3472. De største næringer er plastindustri, fiske/fiskeindustri og jordbruk.

Kommunens største fiskeriaktivitet på sjø- og landsiden, er lokalisert til kommunens ytterdistrikt.

Kommunen grenser til Tromsø, Karlsøy, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord og Nordreisa.

1 . 2 • KÅFJORD KOMMUNE

Kommunens innbyggertall pr. 31.12.95 er ca 2646. De største næringer er offentlig og privat sektor, jordbruk og fiske/fjordfiske. Fjordfisket drives i kombinasjon med annen virksomhet/næring. For øvrig har

kommunen en betydelig pendlervirksomhet innen bygg og anlegg.

Kommunen grenser til Lyngen, Storfjord og Nordreisa.

1.3. STORFJORD KOMMUNE

Kommunens innbyggertall pr 31.12.95 er ca 1916. De største næringer er offentlig sektor, handel, service og småindustri. For tiden er

fjordfisket en liten næring i kommunen, men som øker etterhvert.

Kommunen grenser til Kåfjord, Lyngen og Balsfjord.

2. 1 Fiskeri-kon·toret/personalet

Fiskerirettlederkontoret har tilhold på Lyngseidet, i forretningsbygget til Giæver. Utenom fast fiskerirettlederstilling, var kontoret fram til 31.12.95 bemannet med midlertidig kontorstilling.

2.2 FISKERINEMNDENE/SAMMENSETNING/MØTER

Lyngen fiskerinemnd:

Medlennner:

Rolf Gemert, 9060 Lyngseidet Terje Rørbakk, 9068 Nordlenangen Odd Hansen, 9060 Lyngseidet

Borghild Granli, 9068 Nordlenangen Per Hansen, 9068 Nordlenangen

Varamedlemmer:

Turid Risnes, 9064 Svensby

Rolf Pedersen, 9068 Nordlenangen Odd Sigvaldsen, 9068 Nordlenangen Ann K. Brose, 9068 Nordlenangen

Emil Hansen, 9060 Lyngseidet Kommunen foretok valg av ny fiskerinemnd 16.11.959

Kåfjord fiskerinemnd:

Medlennner:

Einar Storslett, 9070 Olderdalen Rolf Sagatun, 9070 Olderdalen Ingeborg Mo, 9074 Samuelsberg Birgit Hansen, 9070 Olderdalen Kåre Olsen, 9074 Samuelsberg

Varamedlemmer:

Harald Lilleberg, 9072Birtavarre Einar Nilsen, 9074 Samuelsberg Jostein Pedersen, 9070 Olderdalen Karsten Rognli, 9074 Samuelsberg Kommunen foretok valg av ny fiskerinemnd 18.12.95.

Storfjord fiskerinemnd~

Medl ennner:

Johnny Løkås, 9046 Oteren Knut Grape, 9048 Skibotn Arthur Olsen, 9048 Skibotn

Sigmund Figenschou, 9046 Oteren Tore Isaksen, 9046 Oteren

Varamedlemmer:

Arne Malin, 9048 Skibotn

Øystein Steinlund, 9046 Oteren Svein A. Johansen, 9046 Oteren Alf Larsen, 9046 Oteren

Gudvar Gustavsen, 9048 Skibotn Kommunen foretok valg av ny fiskerinemnd 19.01.96.

2.3 MØtevirksomhet i nemndene.

Det ble avviklet 6 møter i Lyngen fiskerinemnd i 1995, 5 møter i Kåfjord og ett møte i Storfjord. Ellers ble en rekke saker behandlet administrativt og senere referert i fiskerinemndene.

Tabell 3.1. Fiskarmanntallet i Lyngen- utvikling de siste år.

1990 1991 1992 1993 1994 1995

Blad B 174 185 130 132 124 120

Blad A 49 57 51 52 58 58

Totalt

co

Kommentarer:

·Antall fiskere på blad B med fiske som ene- og hovedyrke hadde en tilbakegang på 4 sammenlignet med 1994, mens fiskere på blad A med fiske som binæring ble uendreto

·r løpet av 1995 ble 12 personer registrert på blad B og 9 på blad A etter søknad. Ut fra dette skulle total antall fiskere ved utgangen av 1995 vært 203. Imidlertid skjedde det endringer i løpet av året, bl.a.

utflyttinger til andre kommuner, overføring fra blad B til A eller motsatt, og stryking fra blad B og A pga. overgang til annet yrke eller virksomhet. Nettoantallet ble derfor 178 fiskere.

Tabell 3.1.1. Antall fiskere Er. 31.12.95.

Fordelt etter aldersgrupper og kategori.

Alder 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 ov./70 Tot.

Blad B 5 21 21 41 24 8 o 120

Blad A l 2 l 4 9 16 25 58

Totalt

Kommentarer:

Antall fiskere i aldersgruppen mellom 20 - 50 år på blad B gikk tilbake sammenlignet med 1994, og en viss økning i alderen over 50 år. Antall fiskere på blad A økte noe i aldersgruppen 50-70 åro En viss tilbakegang under 40 år og over 70 år.

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad B er 41,2 år (40,3 i 1994).

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 63,8 år (63,6 i 1994).

Tabell 3.1.2. Antall fiskere pr. 31.12.95.

Fordelt etter sted, kategori og gjennomsnittsalder.

Sted Blad B Alder Blad A Alder

Lyngs-eidet -8 4-6,8 år D

Nord og Sør-Lenangen 79 40,2

ar

ar

Lenang.søy_ra 10 42.,0

ar

s ar

Jægervatn 2 54,D år l 7'8,{3 år

Svensby 3 34,7 år 3 74,7 år

Kv.alvik - Ok.svik 2 29.,

o

Kjosen - Storsteinnes 3 44,0 år 8 62,4 år

Pollen-Sandvik 5 47,4 år l .62,0 år

Elvejord - Rottenvik ^2. 4 6,

o

Furuflaten

o

Totalt 41,2 år 63,8 år

Kommentarer:

Totalt sett forekom ingen større endringer distriktsmessig når det gjelder antall manntallsførte fiskere. Lyngseidet med omegn hadde likevel en liten tilbakegang på blad Bo

3 . 2 • FISKARMANNT.ALLE T I KÅFJORD

Tabell 3.2.1. Fiskar.manntallet - utvikling de siste år.

År 1990 1991 1992 1993 1994 1995

Blad -B 39 -44 34 37 33 31

Blad A ^57- 55 61 70- 72 78

Totalt

Kormnen tarer:

Antall fiskere på blad B med fiske som ene- og hovedyrke hadde en tilbakegang på 2 personer sammenlignet med 1994, mens fiskere på blad A med fiske som binæring økte med 6.

I løpet av 1995 ble 5 personer registrert på blad B og 9 på blad A etter søknad. Ut fra dette skulle antall fiskere totalt i 1995 vært 119. Imidlertid skjedde det i løpet av året utflyttinger til andre kommuner, overføring fra blad B til A eller motsatt, og stryking fra

~lad B og A pga. overgang til annet yrke eller virksomhet. Netto antall fiskere totalt i 1995 ble derfor 109.

Som det framgår av tabellen/statistikken, er antall fiskere på blad A i Kåfjord større enn på blad B. Dette kommer av at den overveiende del av registrerte fiskere i Kåfjord har fjordfiske som binæring i tilknytning til annen virksomhet. Blant dis.se er det mange yngre personer.

Tabell 3.2.2. Antall fiskere pr. 31.12.95.

Fordelt etter aldersgrupper og kategori.

Alder 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 ov.70 Tot.

Blad B l 3 10 8 5 4

o

Blad A o 5 9 21 12 13 18 78

Totalt

Korrnnentarer:

På blad B skjedde ingen markerte endringer innenfor de forskjellige aldersgrupper i 1995.

På blad A skjedde en viss økning i aldersgruppen mellom 40-60 år, og noe nedgang i aldersgruppen 30-39 år og 60-69 år.

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad Ber 43,1 år (42,2 i 1994).

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 53,8·år (54,5 i 1994).

Tabell 3.2.3. Antall fiskere pr. 31.12.95.

Fordelt etter sted, kategori og gjennomsnittsalder.

Sted

Djupvik Normann vik Olde-rdalen

Bjerkli/Brattland/Langnesbukt Troll vik

Birtavarre Skardalen Samuelsberg Totalt

Kommentarer:

Blad B Gj . sni tts Anta11. a1.der

l 45., O år o

lO 48,9 ar 2 39.,0 år

l 46,0 år 8 42,1 år

o

9 37,8 år

Blad A Gj. sni tts Antall alder

13 62., 2 år

2 -64,5 år 11 57,6 ar 9 50,8 år 5 48,2 år lO 52,3 år 5 60,0 år 23 4 7, 9 år

Antall fiskere på blad B i 1995 hadde en distriktsmessig netto nedgang i Birtavarre og Olderdalen, og netto økning i Samuelsberg. Ellers ingen endringer.

På blad A skjedde netto økningen vesentlig i Samuelsberg og Djupvik.

Ellers ingen vesentlige endringer.

3.3. FISKARMANNTALLET I STORFJORD

Tabell 3.3.1. Fiskar.manntallet - utvikling de siste år.

År 1990 1991 1992 1993 1994 1995

Blad B 13 16 14 12 12. 13

Blad A 4 4 6 9 13 9

Totalt

Kommentarer:

Antall fiskere på blad B med fiske som ene- og hovedyrke hadde en netto økning med l sammenlignet med 1994, mens fiskere på blad A med fiske som binæring hadde en nedgang med 4.

I løpet av 1995 ble 4 personer registrert på blad B og 4 på blad A. Ut fra dette skulle antall fiskere totalt i 1995 vært 34. Imidlertid ble det utover året foretatt overføring fra blad B til A eller motsatt, og ,stryking fra blad B og A pga ^o overgang til annet yrke eller virksomhet.

Netto antall fiskere totalt i 1995 ble derfor 22.

Tabell 3.3.2. Antall fiskere pr. 31.12.95.

Fordelt etter aldersgrupper og kategori.

Alder 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 ov.70 Tot.

Blad B

o

Blad A

o

Totalt

Kormnentarer:

Man merker seg at ved utgangen av 1995 var ingen fiskere under 30 år registrert. Ellers ingen vesentlige endringer i de øvrige aldersgrupper.

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad B er 44,4 år (43,9 i 1994).

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 49,0 år (45,5 i 1994).

Man merker seg at gjennomsnittsalderen for fiskere på blad A er lav.

Tabell 3.3.3. Antall fiskere pr.31.12.95.

Fordelt etter sted, kategori og gj.snittsalder.

Sted

Oteren Skibotn

Hatteng/Stubbeng/Storeng/

Rasteby Totalt

Kormnentarer:

Blad B Ant.

4 6 3

Gj.sn. Blad A Gj.sn.

alder Ant. alder 48,0 ar ^o 3 40,3 år 40,3 år 4 52,0 år 47,7 år 2 56,0 år

44,4 år 49,0 år

Ved utgangen av 1995 framkom en netto økning på antall fiskere på blad B i Skibotn og Oteren, mens det var nedgang på blad A.

Tabell 4.1. Antall fiskefartøyer pr.31.12.95 og de foregående år.

Fordelt etter størrelse.

År 1990 1991 1992 1993 1994 1995

Under 6,00 meter 80 78 61 63

6,01 9,99 meter 46 49 39 39

10,00 14,99 meter 17 16 15 15 15 15

15,00 19,99 meter 12 11 lO lO 9 9

20,00 24,99 meter

o

o

Over 25 meter l o l l l 2

Totalt

Korranentarer:

-~egistrerte fiskebåter totalt i kommunen hadde en netto økning med 3 sammenlignet med 1994. Det ble ialt foretatt 14 nyregistreringer og 14

·slet tinger av fiskefartøyer i kommunen i løpet av 1995. Av nyregistreringene var et havgående brukt fartøy og et nybygg på 11 mo

Tabell 4.1.1. Antall fiskefartøyer pr.31.12.95.

Fordelt etter byggeår og størrelse.

Under 6,01- 10,00- 15,00- 20,00- Over

Bygge år 6,00 9,99 14,99 19,99 24,99 25 ro Toto

< 1951 -1960 3 9 5 2

o

1961 -1970 12 5 3 2 l l 24

1971 -1980 17 15

o

o o

1981 -1990 27 9 5 2

o o

1991 -1995 4 l 2

o o o

Totalt

Kommentarer:

Størst antall fiskefartøyer, er bygd etter 1960 og vesentlig i tidsperioden 1970 - 1990. Gjennomsnittsalderen på fartøyer over 40 fot 21 ialt, er 24,2 år. Dette må ansees å være en høy gjennomsnittsalder for denne fartøygruppen.

Tabell 4.1.2 Antall fiskefartøyer Er.31.12.95.

Fordelt etter distrikt og størrelse.

Under 6,01- 10,00- 15,00- Over

6,00m 9,99m 14,99m 19,99m 20,00m Tot

Lyngseidet 2 2

o

o

Nordlenangen 37 17 12 7 l 74

Lenangsøyra 8 9 3

o

Jægervatn 2 l

o o o

Svensby 3 l

o o o

Sandvik/Pollen

o

o o o

Kvalvik/Oksvik l

o o o o

Storsteinnes/Kjosen 6 l

o o o

Koppang~n/Årøybukt 2 4

o o o

Elvejord/Rottenvik 2

o o o o

Furuflaten

o

o o o

Totalt

Kommentarer:

Størst antall fiskefartøyer befinner seg i ytre Lyngen som er Nordlenangen, Sørlenangen og Lenangsøyra. Ellers er det jevn spredning av sjarker og småbåter i kornmunedistriktet. Utenom ytre Lyngen, er det to

Tabell 4.2.1. Antall fiskefartøyer Er.31.12.95 og de foregående år.

Fordelt etter størrelse.

1990 1991 1992 1993 1994 1995

Under 6,00 meter 47 54 48 50

6,01- 9,99 meter 26 30 27 30

10,00- 14,99 meter 2 2 2

o

15,00 - 19,99 meter

o o o o o o

20,00 - 24,99 meter

o o o o o o

Over 25 meter l l

o o o o

Totalt

Kommentarer :

Registrerte fiskebåter totalt i kommunen økte med 5 sammenlignet med 1994. Det ble ialt foretatt 9 nyregistreringer og 4 slettinger av fiskefartøyer i kommunen i løpet av 1995. Nyregistreringene omfattet vesentlig små åpne båter.

Tabell 4.2.2. Antall fiskefart~er Er. 31.12.95.

Fordelt etter alder og størrelse.

Under 6,01- 10,00- 15_, 00 20,00- Over

6,00 m 9,99 14,99 19,99 24,99 25 m Total

<1951 - 1960 7 5

o o o o

1961 - 1970 2 4

o o o o

1971 - 1980 21 11 l

o o o

1981 - 1990 18 9

o o o o

1991 - 1995 2 l l

o o o

Totalt

Kommentarer :

Størst antall småbåter og sjarker er bygd etter 1970. Av totalantallet på 82 er 12 båter bygd før 1960. Gjennomsnittsalderen for båtene totalt er 19,1 år, som er en forholdsvis høy gjennomsnittsalder.

Tabell 4.2.3. Antall fiskefartøyer pr.31.12.95.

Djupvik.

Normannvik Olderdalen Bjerkli/Brattl Langnesbukt Troll vik Birtavarre Skardalen Samuelsberg Totalt

Kommentarer:

Fordelt etter distrikt og størrelse.

Under 6,00 ro

8 l

lO

9 3 6 4 9

6,01 - 9,99 ro

5 l 7

2

o

4

o

11

10,00- 14,99 ro

o o

o

o

o

l

o

l

15,00- 19,99 ro

o

o

o

o

o o

o

o

Over 20 ro

o o o

o o o o o

Tot.

13 2

17

11 3

11

4

21

Størst antall fiskebåter er registrert i Samuelsberg og Olderdalen.

For.øvrig er båtantallet jevnt spredt i kornmunedistriktet.

Tabell 4.3.1. Antall fiskefart~er Er.31.12.95 og de foregående år.

Fordelt etter størrelse.

1990 1991 1992 1993 1994 1995

Under 6,00 meter 6 8 5 5

6,01- 9,99 meter 7 8 8 9

10,00- 14,99 meter l 2 4 4 4 5

Over 15 meter

o o o o o o

Totalt

Komrnen tarer:

Registrerte fiskebåter totalt i kommunen økte med 2 sammenlignet med 1994. Det ble ialt foretatt 2 nyregistreringer og O slettinger av fiskefartøyer i kommunen i løpet av 1995. Av nyregistreringene var det 2 brukte sjarker på h.h.v. 33 og 27 fot.

Tabell 4.3.2. Antall fiskefartøyer Er. 31.12.95.

Fordelt etter alder og størrelse.

Under 6,01 - 10,00- Over Tot.

6 m 9,99 14,99 15 m

1941 - 1950 l

o

o

1951 - 1960

o

o o

1961 - 1970

o

o

1971 - 1980 l 3 l

o

1981 - 1990 3 l

o o

1991 - 1995

o o

o

Totalt

Tabell 4.3.3. Antall fiskefartøyer Er· 31.12.95.

Fordelt etter distrikt og størrelse.

Under 6,01 - 10,00- Over Totalt 6,00 m 9,99 m 14,99 m 15 m

Skibotn 2 6 2

o

Oteren 3 l 2

o

Hor snes

o o

o

Bens jord

o

o o

Stubbeng

o

o o o

Storeng

o

o o

Totalt

Tabell 5.1. Konsesjoner/fartøykvoter torsk i Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommuner i 1995.

Loddetrål Reketrål Torskekvoter Torskekvoter båter > 13 m båter < 13 m

Lyngen l 2 17 22

Kåfjord ..

o o o

Storfjord

o o o

Kommentarer:

Som det framgår av tabellen har Kåfjord og Storfjord kommuner ingen fartøykvoter for båter over 13 m lengste lengde (ca 42 fot) . I 1995 var det heller ingen fartøyer over 13 m i disse kommunene. Likevel burde det vært flere fartøykvoter blant den mindre båtgruppen over 8 m. Allerede i 198 9-90 falt noen utenfor for å få tildelt kvote p. g. a. kri ter i ene som den gang ble lagt til grunn (f.eks ^o dokumentasjon på oppfisket torsk

Tabell 6.1. Fiskebedriftene i Lyngen. Bedriftstyper og beliggenhet.

Uniprawn Industrier A/S, Nordlenangen Rekeproduksjon Lenangen Seafood A/S, Nordlenangen Rekemottak Strømmen Fisk A/S, Nordlenangen Konvensjonell Bendix Olsen Eftf. A/S, Lenangsøyra Rekeproduksjon Olsen Fisk A/S, Storsteinnes Konvensjonell

Koppang en Fiskemottak

Tabell 6.2. Ilandført kvantum fiskeråstoff i 1995 og tidligere Oppgitt i tonn.

Kilde: Fiskebedriftene.

Torsk Sei Hyse Uer Annet Reker 1992 793,0 30,0 126,0 19,0 96,0 6998 1993 362,0 18,0 23,0 8,0 6,5 7935

1994

- - -

-

1995 749,5 16,1 11,7 2,2 120,7 6162

Kommentarer:

Fiskeråstoffet totalt (ca 900 tonn) ble anvendt til salting. I tillegg ble 23 tonn tørrfisk kjøpt inn og anvendt til lutefiskproduksjon.

Råstoffet er i hovedsak ilandbragt av line- og snurrevadfartøyer, samt noe tilførsel fra russiske. fartøyer.

Rekeråstoffet totalt 6162 tonn er ilandbragt av frysetrålere. Et lite kvantum på ca 125 tonn ferskreker er inkludert i totalkvantumet.

Tabell ^6.3. Selvtilvirket tørrfisk i Lyngen kommune.

Kvantum oppgitt i tonn.

Kilde: Norges Råfisklag

1991 1992 1993 1994 1995

Torsk 11,2 13,4 14,7 6,0 7,2

Sei 3,3 8,2 8,1 2,2 7,3

Hyse 0,1 0,5 0,8 0,5 0,5

Brosme 1,6 3,0 1,2 0,3 0,3

Diverse fisk 1,1 0,5 1,5 0,1 0,8

Hau 2,0 3,7 1,6

o o

Totalt

Kommentarer:

Kvantum sel vtil virket tørrfisk økte sammenlignet med foregående år, og økningen omfattet mest sei og noe økning på torsk.

Verdien på tørrfisken totalt i 1995 er oppgitt til kr. 453.045, mens verdien var kr.289.000 i 1994.

Tabell 6.4. Antall årsverk i rekeindustrien totalt.

Årstall 1991 1992 1993 1994 1995 Årsverk

Tabell 6.5. Antall årsverk i konvensjonell fiskeindustri totalt.

Årstall 1991 1992 1993 1994 1995 Årsverk

Tabell 7.1. Selvtilvirket tørrfisk i Kåfjord kommune.

Kvantum oppgitt i tonn.

Kilde: Norges Råfisklag.

1991 1992 1993 1994 1995

Torsk 17,0 15,9 13,6 5,2 5,6

Sei 3,6 5,2 7,6 1,1 11,1

Hyse

o

Brosme 0,5 0,8 1,1 0,1 0,3

Diverse fiskeslag 0,2 0,2 0,1

o

Hau . 4' 6 5,3 2,9

o o

Totalt

Kommentarer:

Kvantum sel vtil virket tørrfisk økte med over det dobbel te sammenlignet med foregående år, og økningen omfattet mest seio Kvantumet økte også noe på de øvrige fiskeslag.

Verdien på tørrfisken totalt i 1995 er oppgitt til kr.438.706, mens verdien i 1994 var kr.241.000.

I løpet av året 1995 ble det tilført en anseelig mengde torsk til bedriften Gamst i Rotsund. Kvantumet var ca 120 tonn, og innbefattet leveranser fra mottak i Samuelsberg, Djupvik og fra enkeltfiskere. Fisken ble fraktet og hentet med bil tilhørende bedriften Gamst.

Tabell 7.2. Fiskebedrifter i Kåfjord. Bedriftstype og beliggenhet.

Djupvik Fiskemottak BA Mottaksstasjon for fisk

Tabell 8.1. Selvtilvirket tørrfisk i Storfjord kommune.

Kvantum oppgitt i tonn.

Kilde: Norges Råfisklag

1991 1992 1993 1994 1995

Torsk 0,5 1,9 4,3 0,8 0,2

Sei

o

Brosme 0,2

o o o o

Annet

o

o o

Totalt

Kommentarer:

Kvantum selvtilvirket tørrfisk i 1995 gikk ned sammenlignet med foregående år. Verdien på tørrfisken i 1995 utgjorde kr .10. 727, mens verdien i 1994 utgjorde kr.35.000.

Tabell 8.2. Fiskebedrifter i Storfjord. Bedriftstype og beliggenhet.

Norfra A/S, Skibotn Eksport- og omlastningsterminal for fisk

Kommentarer:

På Formannskapsmøte 21.12. 95 i sak 173/95 ble det vedtatt å bygge ut Skibotn fiskemottak, dvs. forbedre eksisterende bygg på kaia i Skibotn i samsvar med kontrollverkets krav til slik virksomhet. Fiskemottaket forutsettes opprettet av Norfra A/S, og skal drives som en del av deres

v~rksomhet og sammen med fiskerne.

Arbeidet og bruken av fiskemottaket ventes igangsatt i løpet av 1996.

Blant lokale fiskere har det lenge vært ytret og framlagt ønske om fiskemottak i Skibotn.

Tabell 9.1. Antall konsesjoner/volum totalt i kommunen.

Laks Antall 2 24000 m3 volum Settefisk Antall l 500000 stk

Torsk m.m. Antall 3 3500 m3 volum

Skalldyr Antall l 4 dekar

Tabell 9.2. Anleggstyper og plasseringen av anleggene.

Fagerlaks A/S, TL 0002, Lyngseidet lakseoppdrett - sjø Løkvoll Fisk A/S, TL 0005, Svensby lakseoppdrett - sjø Då fjord Laks A/S, TL 0001, Kjosen settefiskoppdrett Koppangen Havbruk, TL 0007 andre arter - sjø Årsand Fisk A/S, TL 0006,Lyngseidet andre arter - sjø Kjell Karlsen, Lenangsøyra andre arter - sjø Art i c Shell, TL 0303, Lyngseidet skjelloppdrett - sjø

Tabell 9.3. Solgt kvantum laks og settefisk.

Laks Settefisk

1995 763 tonn ^{XX Q X}

1994 366 tonn 250.000 stk

1993 575 tonn 183.000 stk

1992 438 tonn 300000 stk

xx 391 tonn av kvantumet er rund laks

x Ny drift på anlegget høsten 1995 (Dåfjordgruppen}.

Tabell 9.4. Antall fast ansatte og årsverk totalt.

LAKSEOPPDRETT SETTEFISKPRODUKSJON

Fast ansatte Årsverk Fast ansatte Årsverk

1992 5 8 2 2,5

1993 6, 5 14 2 2,5

1994 5 11,5 - 2

1995 5 6,5 3 3

Tabell 10.1. Antall konsesjoner/volum totalt i kommunen.

Laks Antall 2 24.000 m3 volum

Settefisk Antall 1 300.000 stk

Tabell 10.2. Anleggstyper og plasseringen av anleggene.

Løkvoll Fisk A/S, T KD 0003, Samuelsberg lakseoppdrett-sjø Kåfjord Fisk A/S, T KD 0001, Djupvik lakseoppdrett-sjø Kåfjord Fisk A/S, Djupvik lakseslakteri Wilsgård Settef. A/S, T KD 0002, Skardalen settefiskanlegg

Kommentarer :

Løkvoll Fisk A/S og Kåfjord Fisk A/S var samlokalisert og hadde tilsammen

Tabell 10.3. Solgt kvantum laks og settefisk.

Laks Settefisk

1995 351 tonn 241.000 stk

1994 o 158.000 stk

1993 330 tonn 270.000 stk 1992 385 tonn 250.000 stk

Kormnen tarer:

Lakseslakteriet var i produksjon fra februar og slaktet ialt ca 500 tonn laks. Det meste ble slaktet fra anlegg tilhørende Fiskgruppen, som senere på året tilhørte Dåfjordgruppen. Slaktekvantumet til neste år forventes å bli adskillig større.

Tabell 10.4. Antall faste ansatte og årsverk totalt.

""

LAKSEOPPDRETT SETTEFISKPRODUKSJON

--

Fast ansatte Årsverk Fast ansatte Årsverk

-~-

1992 4 15 4 4,5

1993 4 15 4 4,5

1994 2 7,5 5 5

1995 3 5 5,5 5,5

Kormnentarer:

Lakseslakteriet sysselsatte ialt 16 personer som utgjorde ca 9 årsverk, derav 2 fast ansatte.

Tabell 11.1. Lån/tilskudd i Statens Fiskarbank.

Lyngen kommune.

SØKNAD/PROSJEKTER ANT5 SØKT INNVILGET %

Nybygg fartøy ^{3 X} 2.400.000 2.340.000 97,5

Kontraheringstilskudd 3 449.000 443.000 98,7

Brukte fartøy 5 6.625.000 4.675.000 70,6

Div. utstyr/redskaper l 400.000 400.000 100

Refinansiering l 3.800.000 3.800.000 100

TOTALT ⁸⁸

Tabell 11.2o Lån/tilskudd i næringsfondet.

Lyngen kommune.

Prosjekt Ant. Søkt Innvilget Søkt Innvilget søkn. lån lån tilskudd tilskudd .Nybygg fartøy ^{3 70.000 165.000} 125.000 30.000

Brukt fartøy 6 715.000 650.000 40.000 35.000

Landstrøm båter l

o o

Sjøhus/fiskecon. 2

o o

·Totalt Kommentarer:

Som det framgår av tabelloversiktene, var det en betydelig interesse for kjøp av fiskefartøyer i Lyngen kommune. Av nybyggprosjektene ble realisert ett. Disse båtprosj ektene både nye og brukte ville neppe bli realisert uten offentlig medvirkning i form av gunstige lån og tilskudd, eller tilgang på egenkapital ved overskudd av salg på fartøy.

De fleste båtprosjektene var samfinansiert i Statens Fiskarbank, kommunens næringsfond og noen prosjekter i Troms Fylkeskommune. På sistnevnte foreligger ingen talloversikt.

Kommunens medvirkning i finansieringen må sies å være oppløftende totalt sett.

KÅFJORD KOMMUNE :

Tabell 11.3. Lån /tilskudd i Statens Fiskarbank.

Kåfjord ·kormnune.

SØKNAD/PROSJEKTER ANT. SØKT INNVILGET %

Lån nybygg fartøy l 270.400

o o

Kontraheringstilsk. nybygg 2 138.112 51.000 36,9

Kormnen tarer:

I 1995 var det registrert 2 søknader i kommunen til Statens Fiskarbank. Lån og kontraheringstilskudd til kjøp av ny combi-sjark ble ikke realisert. Et annet låneprosjekt på ny sjark forelå senere, hvor det ble søkt kun på kontraheringstilskudd i Statens Fiskarbank.

Det ble gitt tilsagn på kontraheringstilskudd til dette prosjektet.

Tabell 11.4. Lån/tilskudd i næringsfondet.

Kåfjord kormnune.

Prosjekt Ant.

Brukt sjark 3

Næringskombinasjon l

Søkt lån 13.000 35.000

Innvilget Søkt Innvilget lån tilskudd tilskudd

27.000 75.700 10.000 20.000

Fiskemottak l 210.000 210.000

Tabell 11.5. Tilskudd i Samisk Utviklingsfond.

Kåfjord korranune.

Prosjekt Ant. Søkt Innvilget

tilskudd tilskudd

Brukt sjark 3 43.466 116.000

Næringskombinasjon l 25.000

Fiskemottak l

Totalt

Lyngen kommune:

Når det gjelder endringer i flåtestrukturen og sysselsettingen i fiske i kommunene, vises det til kommentarer i tabelloversiktene.

Likevel må nevnes at rekrutteringen til fisket og tilføring av nye fiskefartøyer, ikke medfører til særlig netto økning i og med at avgangen er nesten tilsvarende. På tross av dette er det likevel positivt at antall fiskere og fartøyer holder seg stabilt, og at det ikke skjer direkte netto nedgang. ·

I ytre Lyngen der fiskermiljøet er størst, viser det seg at interessen for fiskeryrket blant ungdom er større enn distriktet ellers. Dette gjelder både interessen for fartøyinvesteringer og nyrekrutteringer ved inntak i fiskarmanntallet.

Fra et økonomisk synspunkt var 1995 et bra år totalt sett. De mellomstore fartøyene har etterhvert fått brukbar driftsgrunnlag i og med at de aller fleste har fått delta i torskefisket. Dette tilsier at fartøyene deltar både i torske- og rekefisket, og inntjeningen i

1995 var· såpass god at fartøyene klarte å betale både renter og avdrag på·- lån.

Torskefisket (kystfisket) i 1995 var noe hemmet på høstparten, da de fleste hadde problemer med å fiske opp maksimalkvotene p.g.a.

vanskelig tilgjengelighet på torsken. Hovedkvotene ble derimot fisket opp av de aller feste fartøyer.

Kystrekefisket var rimelig god i 1995. Inntekten i rekefisket kompenserte en god del av det heller dårlige torskefisket på høsten.

Fjordfisket og innsig av torsk sviktet i 1995. Et heller stort antall småbåter klarte ikke å fiske opp maksimalkvotene. Innsiget av torsk kom sent og derav ble sesongen kort.

I tidsrommet september/oktober oppsto det et usedvanlig godt sei- og t-or-skefiske med garn i indre Lyngenfjorden, som ikke skjer årlig.

Mens det beste fisket pågikk, deltok en hel flåte både fra distriktet og utenfor. Dette fisket rettet opp og kompenserte noe av det ellers dårlige fisket tidligere for sjarkflåten.

Innen fiskeoppdrett skjedde det store omorganiseringer, i og med at Dåfjord Laks A/S kjøpte og overtok samtlige oppdrettsanlegg av laks i ... Lyngen og Kåfjord som Felleskjøpet A/S administrerte etter konkursen i Fiskgruppen A/S.

Omorganiseringen hadde ingen større innvirkning på produksjon av laks. Det ble slaktet mere laks totalt i anleggene i 1995 enn året før.

Rekeindustrien hadde normal produksjon kvantumsmessig gjennom hele året, og faktisk en økning fra året før. Råstoffet som består av frossen reker, tilføres fra den større havgående reketrålflåten.

Produksjonen pågikk hele året uten lengre opphold og permitteringer.

Imidlertid var prisen på reka i markedet ugunstig i forhold til

Innen konvensjonell fiskeindustri ble Larsen Fisk A/S kjøpt og overtatt av nytt firma Olsen Fisk A/S i august 1995.

Bedriften satser på tidligere produksjon av lutefisk, lettsaltet og fersk fisk. Det tas sikte også på produksjon av saltfisk på torsk og sei. Bedriften sto uvirksom hele året fram til overtagelsen.

Ilandført og produsert mengde fisk i kommunen i 1995 var større enn i 1993, og sannsynligvis større enn i 1994 selv om det ikke forelå produksjonstall fra sistnevnte år.

Ungdomskvotefisket ble iverksatt fra 19. juni til og med 18. august 1995. Dette var et nytt til tak som var forbeholdt ungdommer fra 15 til 25 år. Til taket virket svært attraktivt, men det viste seg at mottak av fisken på denne årstiden var noe problematisk i enkelte områder p.g.a. ferietid. Dessuten var tilgjengeligheten av fisken mest sei. I Lyngen kommune forelå det 18 søkere.

Kåfjord/Storfjord kommune:

Rekrutteringen til kyst- og havgående fiske er liten i begge kommuner. På fartøysiden forekom ingen til vekst av større fartøyer.

Interessen for investeringer i større fartøyenheter ligger der, men finansieringen er problematisk bl. a. p. g. a. manglende egenkapital.

Driftsgrunnlaget må dessuten være tilstede allerede i startfasen, for

å kunne realisere nybyggprosjekter. Ved kjøp av brukte fartøyer følger som regel fiskerettighetene/driftsgrunnlaget med båtsalget.

Imidlertid er det større interesse for fj ordfiske og kombinasjonsdrift i begge kommuner. Kombinasjonsdrift og fjordfiske i Kåfjord kommune er bl.a. prioritert i kommunens næringsplan.

Ungdomskvotefisket; 5 søkere i Kåfjord og 5 søkere i Storfjord.

Fiskemottak:

Bygging av fiskemottak I Djupvik ble det igangsatt i september 1995.

På slutten av året ble fiskemottak på havna i Løkvoll tatt opp som sak.

Storfjord kommune planlegger oppgradering av eksisterende fiskemottaksbygg på kaia i Skibotn.

Begge kommuner har behov for fiskemottak da det ikke finns fiskeindustri i noen av kommunene, bortsett fra firmaet Norfra A/S i Skibotn. Dette firmaet foretar omlasting og eksport av fisk.

Ellers viser man til kommentarene i tabellene når det gjelder endringer i fiskeflåtestrukturen og sysselsettingen i fisket

(fiskarmanntallet).

Ut fra årsmeldingens innhold , håper en at spesielt interesserte får et brukbart innblikk i utviklingen av regionens/distriktets aktivitet

i fiskerinæringen i 1995.

Lyngseidet, 17.04.96

0Jl//Ji. ~~

..,~~d