OR-77-90.pdf (1.752Mb)

(1)

=

NILU OR : 77/90 REFERANSE: 0-7644

DATO NOVEMBER 1990 ISBN 82-425-0209-9

Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU

Rutineovervåking av luftforurensning

2. kvartal 1990

• ••

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING

N

t

0 100 200 km

Norsk institutt for luftforskning

(2)

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 2. KVARTAL 1990

L.O. Hagen

Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(3)

SAMMENDRAG

I 2. kvartal 1990 er målinger utført på 28 stasjoner i 24 tettsteder. Målingene har omfattet

so

₂ (26 stasjoner) og sot (28 stasjoner).

To stasjoner, Rådhuset i Halden og St. Olavs Vold i Sarpsborg, hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for døgnmiddel av

so

₂ ^på 100 µg/m3 i 2. kvartal 1990. Overskridelsene på St. Olavs Vold i Sarpsborg skyldes utslippene fra Borregaard.

Den andre stasjonen i Sarpsborg, Alvim, er mindre eksponert for disse utslippene og viste vesentlig lavere verdier. Den ene overskridelsen av nedre grenseverdi for døgnmiddel i Halden i 2. kvartal 1990 skyldes sannsynligvis utslipp fra Saugbrugs- foreningen.

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I mai 1990 ble det ikke målt døgnmiddelverdier over nedre grenseverdi på 100 µg/m3 på noen stasjoner. Ingen stasjoner hadde heller månedsmiddelverdier av sot over nedre grenseverdi for halvårsmiddel på 40 µg/m3.

(4)

(5)

INNHOLD

Side

SAMM:ENDRA.G ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 1 1

2

INNLEDNING MÅLERESULTATER

5 5 3

4

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET DATA VEDLEGG

9

14 17

(6)

(7)

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 2. KVARTAL 1990

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid (S0_2), sot, bly og sulfat i luft er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3). Fra 1986 gikk sulfat ut av programmet og blyanalysene ble redusert til 10 stasjoner, mens målinger av nitrogendioksid (N0₂₎ ble startet på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble N0₂-målingene utvidet til 12 stasjoner. I november 1989 startet N0₂-målinger også på Brannstasjonen i Moss. N0₂-målin- gene utføres inntil videre bare om vinteren (oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert. Nå utføres de på 9 stasjoner bare i februar hvert år.

Målingene i 2. kvartal 1990 har omfattet

so

₂ (26 stasjoner) og sot (28 stasjoner). I Notodden ble målestasjonen nedlagt i februar 1990 på grunn av lavt forurensningsnivå.

Måleresultatene er sammenliknet med grenseverdier for luftkvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.

2 MÅLERESULTATER

Stasjonene med de høyeste

so

₂-verdiene er påvirket av utslipp fra lokal industri.

Målingene i 2. kvartal 1990 viste at de høyeste månedsmiddel- verdiene var på St. Olavs Vold i Sarpsborg med 46 µg/m³ i april og 33 µg/m³ i juni. I Stubberudvn. i Halden ble det målt 26 µg/m³ i april, mens Lægreid på Årdalstangen og Farnes i Øvre

(8)

Årdal hadde 25 µg/m3 i samme måned. Den laveste månedsmiddel- verdien hadde stasjonen i Mo i Rana med under 1 µg/m3 i mai, mens flere stasjoner rapporterte 1 µg/m3 både i mai og juni.

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m3 ble målt på to stasjoner i 2.

kvartal 1990, mens ingen stasjoner hadde døgnmiddelverdier over 150 µg/m3, slik det framgår av tabell 1. st. Olavs Vold i Sarpsborg hadde flest døgnmiddelverdier over 100 µg/m3. Den høyeste døgnmiddelverdien ble også målt på st. Olavs Vold med 124 µg/m3 i april. De høye so₂-verdiene på st. Olavs Vold skyldes utslippene fra Borregaard. Den andre stasjonen i Sarpsborg, Alvim, er mindre eksponert for disse utslippene og viste vesentlig lavere verdier. Den ene overskridelsen av nedre grenseverdi for døgnmiddel på Rådhuset i Halden skyldes sannsynligvis utslipp fra Saugbruksforeningen.

Tabell 1: Døgnmiddelverdier av so₂ over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ i 2. kvartal 1990.

Høyeste døgn- Ant. observasjoner

Målested Stasjon middel verdi

(µg;m3) I a 1 t > 100 µg /m3 >1SOµg;m3

Halden Rådhuset 11 5 84 1 0

Sarpsborg St.Olavs Vold 124 9 1 3 0

Seks stasjoner hadde overskridelser av grenseverdiene for S0₂

1. hal vår 1990.

Øvre grenseverdi for so₂ overskrides når halvårsmiddelverdien er høyere enn 60 µg/m3 og/eller maksimal døgnmiddelverdi er høyere enn 150 µg/m3 (se kapittel 4). Tabell 2 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved en stasjon i 1. halvår 1990 (St. Olavs Vold i Sarpsborg). De fleste overskridelsene av nedre grenseverdi for døgnmiddel ble også målt på denne stasjonen. Ingen stasjoner hadde halvårsmiddelverdi over nedre grenseverdi på 40 µg/m3 i 1. halvår 1990. Bare fire av 26 stasjoner

(9)

hadde middelverdi over 20 µg/m3, mens 19 stasjoner hadde en middelverdi mindre eller lik 10 µg/m3• Den laveste middelver- dien i 1. halvår 1990 hadde stasjonen på Jeløy med 2,0 µg/m³

Tabell 2: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for so₂ ⁱ

1. halvår 1990.

Halvårs- Høyeste Ant. Prosent obs. over middel- døgn- obs.

Målested Stasjon verdi middel-

verdi 100µg/m3 150µg/m3

(µg;m3) (µg;m3)

Halden Rådhuset 1 3 11 5 1 6 1 1 0

Hal den Stubberudvei en 25 1 1 9 1 7 2 2 0

Sarpsborg St.Olavs Vold 40 205 181 4 1

Øvre Årdal Farnes 23 150 1 7 8 1 0

Årdal stangen Lægre id 28 1 2 2 1 6 7 2 0

Kirkenes Rådhuset 1 9 1 2 6 1 7 8 2 0

so₂-konsentrasjonene i de fleste byene og tettstedene er vesentlig høyere enn på bakgrunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. 1. halvår 1990 hadde Jergul i Finn- mark høyest S0₂-konsentrasjon av bakgrunnstasjonene med 2,4 µg/m3, dvs. noe lavere enn i de fleste byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale S02-utslippene som oftest dominerende i forhold til langtransport av S0_2• Resultatene av

S0₂-målingene i 2. kvartal 1990 på et utvalg av bakgrunnstasjonene er gitt i tabell 3.

(10)

Tabell 3: Månedsmiddelverdier av

so

₂ på bakgrunnstasjonene i 2. kvartal 1990 (µg/m3).

Stasjon Kommune Fylke April Ma i Juni

Osen Åmot Hedmark 0, 4 0, 4 0,2

Birkenes Birkenes Aust-Agder 1 , 1 1 , 1 0,9 Skreådalen Si rd al Vest-Agder 0,9 0, 9 0, 6 Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0,3 0, 3 0, 2 Tustervatn Hemnes Nordland 0,5 0 , 2 0,2 Jergul Karasjok Finnmark 0,4 0, 3 1 , 4

Ny-Ålesund 0,2 0 , 1 0,3

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i mai 1990 ble målt i Drammen med 29 µg/m3. Stasjonen i Oslo hadde 25 µg/m3. Den høyeste døgnmiddelverdien hadde stasjonen i Oslo med 62 µg/m3.

Tabell 4 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i mai i en del av de største byene de 10 siste årene. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden, mens det på de enkelte stasjonene har variert en del fra år til år.

stasjonen i Oslo har ikke rapportert resultater i mai 1988 og mai 1989. Den kraftige nedgangen i sotkonsentrasjonen i Stavanger i mai 1990 skyldes omlegging av E18 gjennom byen, som har medført vesentlig redusert biltrafikk forbi målestasjonen.

I Trondheim ble målestasjonen på Brattøra flyttet til Torget (Kongens gt) i mars 1990. Målingene på Torget så langt tyder på høyere konsentrasjoner av sot (og N02) enn på Brattøra. Biltra- fikken er hovedkilden.

(11)

Tabell 4: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del større byer (sentrum) i mai de 10 siste årene (µg/m3).

By Mai Mai Ma i Mai Mai Ma i Mai Mai Ma i Ma i

1 9 B 1 1982 1983 1984 1985 1986 198 7 1988 1989 1990

Fredrikstad 34 25 22 25 25 2 1 1 3 28 1 9 2 1

0 s 1 0 30 27 33 23 1 6 34 1 7 2 5

Drammen 37 25 36 23 30 29 30 32 24 29

Kristiansand 1 5 7 1 3 1 0 8 1 1 3 2 3 1 0 2

Stavanger 35 45 39 46 73 6 1 67 7 1 64 24

Bergen 1 7 14 1 4 1 5 14 1 0 1 1 1 2 6 1 1

Trondheim 1 6 1 3 1 0 2 2 1 5 1 8 2 5 1 2 9 1 7

Tromsø 1 5 1 5 1 0 1 0 1 5 1 7 1 1 7 4 4

Middel 2 5 2 1 22 2 2 25 2 5 2 6 24 1 9 1 7

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måleprogrammet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.

Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luftforurensningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår nå ved 30 stasjoner i 25 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (S0_2), sot, bly (Pb), nitrogendioksid (N0₂₎ fra 1986 og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra 1988.

Sotmengden bestemmes hver 3. måned (februar, mai, august og november), mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år.

N0₂ blir målt i vinterhalvåret (oktober-mars), mens

so

₂ måles hele året. PAH måles i to vinter- og sommermåneder ved tre stasjoner.

Blymålingene ble til 9 stasjoner fra

redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og februar 1988. I oktober 1986 ble det

(12)

startet målinger av nitrogendioksid (N0₂₎ på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble N0₂-målingene utvidet til 12 stasjoner. I november 1989 startet N0₂-målinger også på Brannstasjonen i Moss. Målingene utføres foreløpig bare i vinterhalvåret. Bak- grunnen for å sette igang N0₂-målinger var tidligere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen, som tydet på at en rekke byer kan ha N0₂-konsentrasjoner over norske forslag til grenseverdier.

Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble nedlagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to målestasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987. Stasjo- nen i Notodden ble nedlagt 1.2.1990 på grunn av lavt forurens- ningsnivå.

Figur 1 viser de 25 stedene som nå er med i overvåkingspro- grammet. Tabell 5 gir 'en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder (nedlagte stasjoner er inkludert).

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrumsområdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, be- byggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kom- munene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over S0_2- konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkingspro- grammet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. Resul- tater av mer omfattende undersøkelser av luftforurensningene i noen større byer de senere årene (basisundersøkelser) benyttes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen. De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av so₂-nivået for sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser

(13)

- -_ -~-=--=--=--

--.,

- _-o

"

-0

:=o

• Halden Sarpsborg Fredrikstad Jeløya og Moss Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjøvik

Drammen Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Årdal Trondheim Mo i Rana Narvik Tromsø Kirkenes

Figur 1: Stasjonsoversikt.

(14)

føres av 1 Halden

2 Halden 3 Sarpsborg 4 Sarpsborg 5 Lillestrøm 6 0 s 1 o

7 0 s 1 o 8 Hamar

9 Lillehammer 10 Gjøvik 11 Gjøvik 12 Drammen 13 Slemmestad 14 Larvik 15 Porsgrunn 16 Skien

Rådhuset Stubberudvn.

A 1 vim

St.Olavs Vold Torget 5 Bryn skole St.Olavs pl 5 Vangsvn.

Brannstasjonen Blinken

Syrehaugen Hel se rådet Berger

0. Bøkeligt.

Rådhuset Falk um 1 7

18 19 20 2 1 22 23 24 25 26 2 7 28 2 9 30 3 1 32 33 34 35

Notodden Helserådet Kri st i an sand Toll bodgt.

Stavanger Handelens hus Sauda Rådhuset Bergen

Bergen Odda Å 1 vik Årdal Årdal Svelgen Trondheim Narvik Mo i Rana Sulitjelma Sulitjelma Tromsø Kirkenes Skien 36 Odda

37 Fredrikstad 38 Sulitjelma 39 Sulitjelma 40 Lillestrøm 41 Mo i Rana 42 Jeløya 43 Larvik

47 Drammen 48 Hamar

49 Lillehammer 50 Trondheim 51 Moss

Chr. Mich. inst.

Kronstad Sykehuset Villabyen Farnes Lægreid Rådhuset Brattøra Rådhuset Sentrum kino Lomi

Charlotta Strandtorget Rådhuset Kongensgt.

Brannstasjonen Brochsgt.

Furulund Sandnes Kl rkegt.

Svømmehal len Jeløy radio Haralds gt.

44 Kristiansand Festningsgt.

45 Mo i Rana Mo

46 Notodden Elektrisk kjøl.

Engene Bekkelivn.

Kirkegt.

Torget

Brannstasjonen

01.01.77 01.01.77 01.01.77

01.01.77 Borregaard 01.01. 77 19.02.81 NILU

01 .01. 77 Miljøetaten i Oslo 01.01.77 Miljøetaten i Oslo 01 .01.77 01.06.86 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 01.01.77

01.01.77 27.08.81 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 01.04.86 NILU

01.01.77

01.01 .77 01.04.79 i nedre Telemark 01.01.77 22.02.84 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 01.01.77 01.01.77 01.01.77

01.01.77 01.11.79 Norzink 01.01.77 01.04.86 Bjølvefossen 01.01.77 Årdal verk 01.01.77

01.01.77 01.04.86 Bremanger sm.verk 01.01.77 15.03.90 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 25.05.82 Norsk jernverk 01.01.77 19.11.80 NILU

01.01.77 19.11.80 NILU 01.01.77

01.01.77 01.04.79 01.11.79

01. 01. 80 Næringsmiddel kontr.

19.11.80 01.04.87 NILU 19.11.80 01.04.87 NILU 01.04.82

01. 06. 82 01. 01. 84 Norsk jernverk

21.01.83 NILU

01.12.83 01.01.84

Næringsmiddel kontr.

Næringsmiddelkontr.

SFTs kontrollseksjon

Sauda smelteverk Bergen ing.h.skole Bergen ing.h.skole

Årdal verk

Næringsmlddelkontr.

Sydvaranger

SFTs kontrollseksjon 1 nedre Telemark Norzink

NIL U

Mol ab

08.10.86 17.10.86 01.10.88 15.03.90 10.11.89

(15)

at de målte

so

₂-konsentrasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av

so

_2• Dette gjelder i særlig grad stasjonen St.Olavs Vold i Sarpsborg.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogendioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene biltrafikken som eneste utslippskilde. Dess- uten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målingene viser eksempelvis at stasjonene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.

Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hovedkilden til nitrogenoksider (NO og NO_2, gjerne kalt NOx).

Utslippet av NO vil etterhvert oksideres til NO_2• Tidligere målinger i Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO_2, både på gatestasjoner og på stasjoner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.

(16)

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurens- ningskomponentene (svoveldioksid (SO_2), sot, nitrogendioksid

(NO₂₎ og fluorid).

I 19i8 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å ut- arbeide luftkvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksidanter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet ble presentert i 1982 i SFT-rapport nr. 38: "Luftforurensning. Virkninger på helse og miljø".

Arbeidsgruppen beskrev på grunnlag av litteraturstudier sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effektforhold) for stoffene svoveldioksid (SO_2), svevestøv (målt som sot), nitrogendioksid (NO_2), karbonmonoksid

(CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly har gruppen angitt luftkvalitetsgrense- verdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen gitt grenseverdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er gitt for

so

_2, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr er gitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes et eksponeringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at

•

helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig forekomst av de andre omtalte forurensninger.

(17)

Det er tatt hensyn til spesielt følsomme grupper i befolkningen.

Arbeidsgruppen ønsket å fremheve at dagens kunnskaper om de ovennevnte stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de foreslåtte grenseverdier er det derfor benyttet en sikkerhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike forurensnings- komponenter. Dette betyr at man må opp i 2-5 ganger høyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Selv ved dette terskelnivået er effektene på grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grenseverdier bør derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt farlige, mens lavere nivåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn de som her er omtalt. At grenseverdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den forurensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlingstider.

For

so

_2, ^N0₂ og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått følgende konsentrasjonsområder for helsevirkninger:

Halvårsmiddel:

Døgnmiddel Timesmiddel

Svoveldioksid 40- 60 µ g/m3 100-150 II

40- 60 µg/m3 100-150 II

Nitrogendioksid 75 µg/m3 100-150 II

200-350 II

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybelastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra

(18)

luft. Grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon og i USA er strengere enn de retningslinjer som brukes i EF-landene.

Kvartalsmiddel:

Årsmiddel Årsmiddel

Bly

1,5 µg/m3, USA 0,5-1,0

2,0

II

Verdens helseorganisasjon EF-landene

(19)

DATAVEDLEGG

S0_2: April 1990 Mai 1990 Juni 1990 Sot: Mai 1990

(20)

(21)

OVERVlK[HG AV LUFTFORUREHSH[HGSTILSTAHOEH r NORGE _S02 H[KROGRAH PR l(U~8 ( KKHETER APR. 19 9 (1

HALDEN SARPSBORG FREORtKST. _JELØYA LILLESTR. OSLO HAHAR ltLLEHAH. GJØVIK

STASJON 1 ) )7 '2 40 6

,.

⁹ l 0

DATO RAOHUSET STUBBERUD ALV IH ST . OLAV V. 8ROCHSGATEJEL0Y IU,O.KIRKEGATA BRYN SK. ST .OLAV p .8EKKELt BRANHST. BLINKEN

69 l 5 23 11 10

'2 0

'.

¹⁷ ¹

2 1 58 0 0 4 2' 9 5

56 2 6 0 2) 5

11 l 2 J 11 0 5

1 0 0 .0 9 4

11 l 2 1 59 83 2 J ) 4 1 1 4

l 0 35 62 1 0 0 5 0

11 l 2 29 l 5 63 1 J 20 I 0 1 5 7 0 2 0 1 J 0 J 8 6

l J 14 18 19 19 2 7 4 2 ga 20 J 2 2 8 8 0 0 6 7 J

1 5 17 11 6 1 2 0 J

1 6 20 48 57 0 0 0 0

17

"

¹⁵ ⁹⁰

•

^J ⁷ ^{1 J} ⁰

1 8

"

⁾⁷ ²⁹ ⁹⁶ ³ ⁷ ⁵ ²

1 9 6 1 1 8 1 0 47 1 2 0 l 8 I

20 96 14 7 5 9 0 l 3 8

2 1 1 1 5 1 7

•

⁰ ³ ¹^l ¹⁶

22 65 27 7 24 9 3 5 2 1 4

23 23 36 22 io 9 5 5 1 2 , 11 6

24 20 1 8 I 6

" ¹⁷ ⁶ ⁶ ^{I 5} ¹⁴ ¹¹

25 1 2 34 26 t 21 9 19 I 3 1 0

26 36 27 26 25 t

•

⁰ ⁹ ^{t 3}

2 7 1 5 22 4 5 0 0 5 0 t 5

28 t 2 2 t 5 23 0 2 0 0 2

29 11 12 1 0 20 0 2 0

JO 24 50 1 3 2 0 I 3

H[DDEL ^HAKS t 1 22 5 69 26 29 8 124 46 20 6 2 6 2 5 t 3 2 t 24 t 0 • t 6 ⁶

HIN 3 0 0 0 0 0 0

ANT . 08 S. : 30 JO 30 30 JO 29 JO 30 30 JO 30 26

ANT.OVER:

100UG/H3: 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0

150UG/H3: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

OVERVAKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE S02 HIKROGR,_H PR KUØ IKKHETER ,.,;R, 1990

ORAHHEH PORSGRUNN SKIEN KR.SANO BERGEN ODDA ARDAL TRONOHEIH NARVIK _{HO I}RANA

STASJON 4 7 t 5 35

..

^{2 t} ^2Z ³⁶ ²⁵ ²⁶ ⁵⁰ ²⁹ ⁴⁵

DATO ENGENE RAOHUSET KONGEN SGT .FESTN.GT. CHR .HICH. KRONS TAO SRANHST. FARNES LÆGREIO TORGET RAOHUSET HO

11

"

⁵ ² ²

"

⁴

J 5 7 10 9 62 5 6 I 0

0 5 9 1'2 & 11 9 6

•

⁰

4 5 5 6

•

¹⁴ ^J ⁰

5 s 11 t 5 26 15

4 5 10 J 8 20 4

0 10 t z 8 3 t 0 27 I

2

•

⁷ ³ ³ ^z ¹⁵

..

⁷ ⁰

6 7 9 , 5

•

² ¹⁰ ¹⁸

•

⁰

I 0 1 0 9 t z 2 5 z 2Z 2Z 2 0

11 0 5 6 18 1 0

1 2

•

⁷ ⁰ ^z ¹¹ ²³ ^{1 6} ⁰

1 l 3 8 0 6 3 24

"

⁰ ⁰

"

^z ^• ⁷ ⁶ ⁶ ¹⁸ ^It ⁰

I 5 5

•

⁰

"

⁸

I 6 0

•

⁶ ⁰

• •

¹³ ^J ¹¹

I 7 3

•

⁷ ⁰ ³ ²³ ^ti ^J ⁵ ⁰

18 0

•

⁸ ¹⁰ ⁰ ¹⁹ ^t^z ⁶ ^{I 5} ⁰

1 9 5 7 t 2 t 2 2 t I 2 6 11 0

20 0

, ,

0 3

"

¹⁶ ⁵ ^4Z ⁰

2 I 0 5 8 0 8

•

²⁸ ¹⁸ ⁶ ⁰ ⁰

22 0 6 11 J , 7 5 27 38 2 36 0

23 • ⁵ ¹³ ⁵ ¹⁰ ⁹ ^{t 5} ²⁴ ³ ³⁵ ⁰

24 1 0 5 11

•

¹⁴

,

27 J t 8 0 0

25 10 10

• •

¹⁶ ²² ⁶ ⁰ ⁰

26 5 10 5

•

² ^z ²³ ² ^{I 7} ⁰

27 It 7 0 7 2 2, 2 20 0

28 5 • ¹⁰ ³ ³ ⁰ ⁵ ^z ⁰ ⁰

29 & 5 t 2

•

^t

"

²⁵ ² ^{t 5} ⁰

30 5 8

•

⁰ ^z ^2Z ⁰ ⁰ ⁰

HIDDEL 9 3 6 6 2 17 19 • ⁸

HAK$ It 11

"

^{t 5} ¹⁴ ⁹ ⁵ ^6Z

..

⁸ ^4Z ¹¹

HIH 0 3 6 a J z 0 z 5 0 0 0

ANT.OBS,: 30 30 30 30 30 Z4 JO 30 JO 23 30 30

ANT. OVER:

IOOUG/H3: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

15DUG/HJ: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

(22)

OVERVlKING AV LUFTFORURENSNIHGSTILSTANOEN ( NORGE 502 HIKROGRAM PR KUBIKKMETER APR. 1990

TROHSØ KIRKENES STASJON

DATO

3 l 3 4

STRANOTG. RAOHUSET

0 2 J 1 8

10 1 6

11 17

1 2 ll

"

1 5 1 6 1 7 1 8

1 9 1 2

20 "

21 8 23

22 "

2J 14

2, 2 J2

25 0 13

26 6 14

27 8 11

28 9 1 6

29 1 l

JO 1 0 9

HIOOEL 4 1 0

HAKS 10 32

HIN 0

ANT.OBS.: JO 27

ANT.OVER:

100UG/HJ: 0 0

150UG/HJ: 0 0

OVERVlKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE S02 HI KROG RAH PR KUB I KKHETER APR.1990

ANT, ANT .OVER:

NR HALESTEO STASJON Hl ODEL HA.KS DATO HIN oes. 100 150

HALOEN RAOHUSET 22 1 1 5 21 JO

S TUBBERUO 26 69 1 JO 0

J SARPSBORG ALVIN 29 1 8 JO 0 0

' ST.OLAV V. '6 12' 25 JO 2 0

37 FREORIKST. BROCHSGA TE 20 1 J JO 0 0

42 JELØYA JELØY RAO. 1. 0 29

'° 6 ^LILLESH.OSLO ^KIRKEGATABRYN SK. 1 J ^22•11 ⁰0 ^JOJO ⁰0

ST.OLAV P. 2 1 22 0 JO 0 0

'8 HAHAR BEKK EL I 2' J JO 0 0

,

LILLEHAH. BRANNST. 1 0 1 0 JO 0

10 GJØVIK BLINKEN 1 6 2 1 0 26 0

47 OUHHEN ENGENE 11 27 0 JO 0

1S PORSGRUNN RAOHUSET 11 JO 0

35 SKIEN KONGENSGT.

"

^JO

44 KR. SANO FESTN.GT. 1 5 5 0 JO 0

21 BERGEN CHR.HICH.

" ²⁴ ^J ^JO ⁰

22 KRONSTAD 9 z• 2 2'

36 ODDA BRANNST. 5 11• 0 JO 0 0

25 AROAL FARNES 17 62 2 2 JO 0 0

26 UEGREIO 1 9 44 8 JO 0 0

50 TRONOHEIH TORGET 8 2' 0 2J 0 0

29 NARVIK RAOHUSET 42 20 0 JO 0 0

"

^{HO I} ^RANA ^HO ¹¹ ¹⁶ ⁰ ^JO ⁰ ⁰

33 TROHSØ STRANOTG. 1 0 JO 0 JO 0 0

3' KIRKENES RAOHUSET 1 0 32 2' 0 27

.

BETYR FLERE DØGN HEO SAHHE HAKS-VERDI: FØRSTE DATO ANG I TT

HI ODEL VERO I EN SETTES LIK -1 FOR STASJONER HEO HINDRE ENN 1 5 OBSERVASJONER PR. HAMED