Norske studenter og kandidater ved innenlandske og utenlandske læresteder

UTREDNINGSINSTITUTT ·s

NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

INSTITUTE FOR STUDIES IN RESEARCH AND HIGHER EDUCATION The Norwegian Research Council for Science and the Humanltles.

1974:2

Utredninger om forskning og høyere utdanning

Norske studenter og kandidater ved innenlandske og

utenlandske læresteder

Norwegian Students and Graduates

at lnstituions of Higher Education

in Norway and Abroad.

1974:2

Utredninger om forskning og høyere utdanning

Norske studenter og kandidater ved innenlandske og

utenlandske læresteder

Norwegian Students and G raduates

at I nstitu ions of H igher Education

in Norway and Abroad.

Denne meldingen gir oversikter over norske studenter i ti­

årsperioden 1963 til 1973. Den inneholder opplysninger om den samlede studentmasses fordeling på lærested, fagstudium og kjønn, samt tilsvarende fordeling for tilstrømningen av nye studenter. Videre har den med anslag over artianernes studiefrekvens. Oversikter over antall uteksaminerte kan­

didater er også fordelt etter fagområde og kjønn. Meldingen har dessuten med oversikt over antall studenter ved

distriktshøgskolene i 1972 og 1973 fordelt etter studieret­

ning.

Innsamlingsarbeidet er ledet av sekretær Tone Holter Ander­

sen, som også har redigert meldingen.

Oslo, mai 1974

NAVF's utredningsinstitutt Sigmund Vangsnes

SAMMENDRAG

NORSKE STUDENTER OG KANDIDATER VED INNENLANDSKE OG UTENLANDSKE LÆRESTEDER

I ^{n n} h ^o 1 d

Side

7

1. TILGANG PÅ NYE STUDENTER . . . 10

A. Tilgang til universiteter og høgskoler i Norge og utlandet . . . 10

B. Tilgangen til distriktshøgskolene ... ... 17

C. Studiefrekvenser . . . 18

2. SAMLET ANTALL STUDENTER VED NORSKE OG UTENLANDSKE I.ÆRESTEDER . . . 21

A. Studenter ved norske læresteder . . . 21

B. Studier i utlandet . . . 28

C. Samlet antall norske studenter . . . 30

D. Samlet studenttall ved distriktshøgskolene ... 31

3. KVINNELIGE STUDENTER . . . 32

A. Tilgang på nye studenter ... 32

B. Samlet antall studenter . . . 33

4. KANDIDATER UTEKSAMINERT FRA UNIVERSITETER OG HØGSKOLER .... 34

SUMMARY IN ENGLISH . . . • . . . 39

TABELL VEDLEGG APPENDIX • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • • • • • • • • • • 41 Artianere 1945-19 71 . . . 44

Kvinnelige studenter . . . 45

Kandidater, menn, kvinner - prosentfordeling ... ... 56

SAMMENDRAG

Tabell A viser at antall studenter ved akademiske læresteder i Norge høsten 1973 var 36.700. Dette innebærer en Økning på nær 150 prosent siden 1963. De to lærestedene i Bergen - Universitetet og Handelshøy­

skolen har hatt den største Økningen i løpet av denne perioden. Ved akademiske læresteder i utlandet ble det registrert vel 2.800 norske studenter. Det samlede antall norske studenter høsten 1973 var således ca. 39.500.

Tallet på nye studenter ved norske universiteter og høgskoler i 1973 viste en økning på 6.6 prosent i forhold til året før.

Tabell 1. Studentbestand høsten 1973 og tilgang på nye studenter i 1973 fordelt på læresteder.

Tilgang på Prosentvis økning av Studentbestand

høsten 19 73 nye )studen-ter¹ i 1973 Studentbestand

1963-19 73

Universitetet i Oslo 19.³67 4.758 117. 2

Universitetet i Bergen 7.351 1. 565 300.4

Universitetet i Trondheim

Norges lærerhøgskole 2. 396 730 247.8

Norges tekniske høgskole 3.834 851 74.³

Universitetet i Tromsø⁴l 871 685

-

Norges Handelshøyskole 889 230 2¹5.2

Norges landbrukshøgskole 620 218 95.6

Norges veterinærhøgskole 225 35 38.0

Arkitekthøgskolen i Oslo 229 35 179.3

Menighetsfakultetet²l 588

-

Norges Idrettshøgskole ³26 157 -

Norske akademiske lære-

steder i alt 36.696 9.264 14 7. 4

Læresteder i utlandet³⁾ 2.81⁴ - 12.l

1) Som nye studenter er her regnet de som ble immatrikulert i ¹973, og oppga at de skulle studere et åpent eller uoppgitt studium pluss antall nye studenter som ble opptatt ved lukkede studier.

2) Tilgangen til Menighetsfakultetet er inkludert i tilgangen til Universitetene i Oslo og Bergen, idet disse studentene immatrikuleres ved et av universitetene. I tillegg til de 588 teologi­

studerende hadde Menighetsfakultetet 232 studenter ved Institutt for kristendomskunnskap. Det antas at de fleste av disse har betalt semesteravgift ved Universitetet i Oslo og således er inkludert i studenttallet der.

3) Registrering av nye studenter ved utenlandske læresteder er sannsynligvis foreløpig noe mangel­

full, og derfor ikke tatt med i denne oversiktstabellen (se for øvrig side 13). 4) Universitetet i Tromsø hadde dessuten tilgang på studenter fra andre læresteder.

Tabell B viser studentbestand høsten 1973 og nytilgang av studenter i 1973 ved norske akademiske læresteder, fordelt på studier. Av tabellen

fremgår at, bortsett fra "Andre uspesifiserte fag", har samfunnsviten­

skapelige fag hatt den desidert største Økning i studentbestanden i løpet av tiårsperioden 1963-1973. Denne faggruppen har nå det nest største studenttall - etter humanistiske fag.

Av nytilgangen har det det siste tiåret vært en Økende andel av dem som ved inunatrikuleringen har oppgitt at de skal studere, som ikke har be­

stemt hvilket studium de skal velge. Denne gruppen med "ubestemte fag"

utgjorde i 1971 halvparten og i 1972 og 1973 45 prosent av tilgangen til de åpne studier.

Oversiktstabell B. Studentbestand høsten 1973, tilgang på nye studenter og uteksaminerte kandidater ved norske universiteter og høgskoler i 1973, fordelt på studier.

Tilgang Prosentvis økning av

Student- Tilgang på

S T U D I U M bestand på nye kandidater Student- Kandidat-

høsten 1973 studenter i 19731⁾ bestand kull

i 19 73 1963-1973 1963-1973

Samfunnsvitenskape-

lige fag 6.924 1.190 750 415.2 54.9

Humanistiske fag 9.622 1. 465 l .075 113. 3 242.4

Matematisk-naturviten-

skapelige fag 4.8²5 853 728 45.9 64. 7

Ingeniørfag 3.522 784 610 76.8 111.1

Human medisin 2 .971 504 481 119. 7 149. 2

Landbruksfag og

veterinærmedisin 845 253 227 76.0 108. 3

Arkitektfag 541 102 79 86.6 54.9

Teologi 720 29 74 54.8 117 .6

Jus 3.592 615 243 257. 5 200.0

Idrettsfag 326 157

- - -

Andre og uspesifisert

fag 2.940 3.317 - _{29 30. 9}

-

S U M 36.828²⁾ 9. 269 4.267 147.4 158.9

1) I kandidatkullene er inkludert universitets- og høgskoleeksamener som gir en "tittel", både høyere og lavere grad (lisensiat- og doktorgrad er ikke n,ed). For alle grader er det bruttotall som er oppgitt, dvs. at tallene for lavere grader ikke er redusert for det antall som fortsetter studiet for å ta en høyere grad (eller eventuelt for det antall som har passert fra en lavere til en høyere grad). Materiale bearbeidet i NAVF's utredningsinstitutt i 1970 viser at cand.mag.-grup­

pene i filologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag og for exam.oecon. uteksaminert i slut­

ten av 1960-årene var det henholdsvis ca. 50 prosent, ca. 60 prosent og ca. 90 prosent som fort­

satte studiet med sikte på den høyere grad.

2) 132 studenter ved Norges lærerhøgskole studerer mer enn ett av fagene som er nevnt i forspalten til tabellen, antall studenter er således 13² lavere enn summen i denne tabellen.

Ved landets sju distriktshøgskoler ble det tatt opp 1.680 nye studenter i 1973, hvorav 400 ved Økonomisk administrativ studieretning. I til­

legg ble det gitt undervisning for examen philosophicum ved flere av di­

striktshøgskolene.

Det samlede antall studenter ved distriktshøgskolene var høsten 1973 kom­

met opp i 2.634 mot 1.828 året før. Ca. 30 prosent av distriktshøgskole­

studentene studerte ved Økonomisk administrativ studieretning.

Økningen i tilstrørrmingen av nye studenter det siste tiåret skyldes til en viss grad Økning i antall kvinner som begynner universitets- eller høgskolestudier. I 1963 var ca. 24 prosent av de nye studentene ved aka­

demiske læresteder i inn- og utland kvinner, i 1973 utgjorde kvinnene 39 prosent av nytilgangen. De tilsvarende tall for hele studentmassen var knapt 20 prosent kvinner i 1963 og 31 prosent i 1973. Kvinneandelen ved utenlandske læresteder er gjennomgående lavere enn ved tilsvarende studier ved norske læresteder.

Antall uteksaminerte kandidater fra universiteter og vitenskapelige høg­

skoler i Norge i 1973 var 4.267, dette betyr en Økning på vel 147 pro­

sent fra 1963, da det ble uteksaminert knapt 2.100 kandidater. Fra utenlandske læresteder ble det siste år uteksaminert ca. 550 kandidater innenfor fagene arkitektur, ingeniørfag, handelsfag, medisin, odontologi og veterinærmedisin - en Økning på 28 prosent i forhold til 1963.

Ca. 830, dvs. ca. 17 prosent av de kandidatene som ble uteksaminert i 1973 var kvinner. Vel halvparten av disse var filologer. Av nordmenn med utenlandsk kandidateksamen var bare 7 prosent kvinner.

1. TILGANG PÅ NYE STUDENTER

A. Tilgang til universiteter og høgskoler i Norge og utlandet.

Oversikten over tilgang på nye studenter de enkelte år bygger på opp­

gaver over opptaket ved de ulike læresteder for de lukkede studiers vedkommende. For de åpne studier har det imidlertid vært vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mange nye studenter som har begynt hvert år.

Som mål for tilgangen til de åpne studier ved universitetene i Oslo og Bergen har ulike kriterier vært vurdert. Vi er kommet frem til at innnatrikuleringsstatistikken fra disse læresteder er det beste mål som kan skaffes relativt kort tid etter at tilgangen har funnet sted. Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at immatrikuleringsstatistikken har den svakhet at studenter som ved melding til immatrikulering oppgir at de skal studere, ikke gir opplysning om når de akter å begynne; opp­

lysningene som gis om studieintensjoner er""""dessuten ikke noen bindende kontrakt, og hvor mange som ombestemmer seg er ikke kjent.

Statistisk Sentralbyrås registrering av nye studenter er sannsynligvis den beste registrering av tilgangen på nye studenter ved norske lære­

steder, men denne foreligger noe sent. Sammenligning mellom immatri­

kuleringsstatistikken og Statistisk Sentralbyrås oppgaver over nye stu­

denter for årene 1967, 1968 og 1969 viser at Byrået har registrert 7-12 prosent større tilgang til våre universiteter og høgskoler enn det som fremkommer ved å nytte immatrikuleringsstatistikk som tilgangskriterium for åpne studier og opptaket for lukkede studier. Prosentfordeling på studium av Byråets tilgangstall og immatrikuleringsstatistikken blir noenlunde den samme.

For året 1970 derimot viser Byråets registrering av nye studenter lavere tall enn det som fremkommer etter ovennevnte kriterier. Byrået gjør imidlertid, i sin publikasjon, oppmerksom på at det dette året hadde vanskeligheter med studentregistreringen.

Tabell 1. Ti gang pa nye stu enter ·1 ^° d l) ve nors e universiteter og høg-d k . . skoler årene 1962 - 1973.

Immatrikulcringsår/opptaksår FAGSTUDIUM

1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 19 73

Medisin grunnfag - - -

-

Teologi 79 66 86 83 81 41 46 29 21 37 16 ²⁹

Jus 254 329 428 436 419 322 346 382 434 378 59 7 615

Sosialøkonomi 81 149 169 187 184 174 144 107 86 78 89 ⁷¹

Statsvitenskap 39 58 90 113 164 l.'i6 129 79 39 32 40 39

Psykologi 108 15² 205 219 19² 136 163 211 290 300 246 264

Pedagogikk 34 39 60 93 96 107 lJ 3 161 227 139 17.'+ 160

Andre og uspesifiserte

samfunns fag 5 10 10 33 34 49 87 277 3 75 265 368 426

Filologi og mag.art. 1116 1593 1484 1730 1 765 1503 14 72 1744 1629 1128 1285 1465 Realfag og aktuarfag 752 1019 888 993 871 733 664 876 831 833 872 853

Fiskerifag - - - ^- - - - _{1 7 7}

Antall med oppgitt fag 2468 3415 3420 3887 3806 3211 3164 3866 3932 3190 3704 3936 Uspesifisert,

uoppgitt fag 200 158 263 241 294 3²1 505 920 1619 3189 3069 3287 Åpne studier i alt 2668 35 73 3683 4128 4100 353² 3669 4 786 5551 63 79 6 773 7223

Farmasi 31 33 35 36 35 36 35 37 40 40 40 40

Medisin 134 177 176 1 76 171 216 215 7.36 247 254 285 334

Odontologi 72 115 97 94 148 1²3 123 1²3 123 126 128 130

Siviløkonomi 91 126 175 180 201 225 2²5 228 236 226 225 230 Landbruks fag²) 107 114 123 131 150 145 160 163 187 193 213 218

Veterinærmedisin 26 27 31 32 35 37 36 35 35 37 ^J6 35

Ingeniørfag 437 462 538 600 650 686 713 681 708 74 7 79 l 784

Arkitektfag 6² 71 70 71 80 79 82 81 80 92 99 102

Ernæringsfag (Nordisk

husholdshøgskole) - - - - _{16 16 16 16 16 16 16 16}

Idrettsfag (Norges

idrettshøgskole)

-

Lukkede studier i alt 960 1125 1245 1320 1486 1563 1772 1715 175 7 1851 1917 2046 Ved norske akademiske

læresteder 36²8 4698 4928 5448 5586 5095 5441 6501 7308 8230 8690 n69

1) Følgende ei lgangskriterier er nyttet: a) for åpne studier: Immatrikulerte studenter ved uni­

versitetene i Bergen og Oslo, som har oppgitt at de skal studere et åpent eller uoppgitt studium, etter immatrikuleringsår, pluss studenter opptatt ved Norges lærerhøgskole, etter opptaksår,ved Universitetet i Tromsø, registrerte nye studenter som ikke har vært immatrikulert ved noen av de andre lærestedene tidligere,

b) for lukkede studier: Studenter som er opptatt ved de enkelte lukkede studier etter opptaks­

år.

2) I tillegg ble det i 1971, 1972 og 1973 tatt opp henholdsvis 105, 141 og 135 nye studenter etter ny studieordning. Disse får forberedende undervisning (fagskole) "desentralisert", dvs. annet sted enn på NLH, Ås.

Tabell 2. Tilgang på nye studenter ved norske universiteter og høgskoler årene 1962 - 1973, prosentfordeling på fagstudier.

Irru,·,a tri_kul e rings /opptaks år FAGSTUDIUM

1962 1963 1964 1965 1966 196 7 1968 1969 19 70 19 71 1972 1973

Medisin grunnfag - - - - - - - - _0.1

Teologi 2. 3 1.4 1. 8 1.6 1.5 0.9 0.9 0.5 0.4 0.7 0. 3 0.5

Jus 7.4 7.2 9.2 8.4 7.9 6. 7 7 .0 6.8 7.6 7.5 10.6 10.3

Sosialøkonomi 2.4 3.3 3.6 3.6 3.5 3.6 2.9 1. 9 1. 5 1. 5 1. 6 1. 2 Statsvitenskap 1. l 1. 3 1. 9 2. 2 3.1 3. 1 2.6 1. 4 0.9 0.6 0.7 0.7 Psykologi 3. 2 3.3 4.4 4.2 3.6 2.8 3.3 3.8 5. 1 6.0 4.4 4.4

Pedagogikk 1.0 0.9 1. 3 1. 8 1. 8 2. 2 2.3 2.9 4.0 2.8 3.1 2. 7

Andre og uspesifiserte

samfunnsfag 0.1 0.2 0.2 0.6 0.6 1.0 1. 8 5.0 6.6 5.3 6.5 7.1 Filologi og mag.art. 32.6 35.1 31. 8 33.2 33.4 31. 5 29. 8 31. 2 28.6 22.4 22.9 24.5 Realfag og aktuarfag 21.9 22.4 19.0 19 .1 16.5 15.4 13.5 15. 7 14.6 16.5 15.5 14.3

Fiskerifag - - -

-

Oppgitt fag, åpne studier 72 .o 75.2 73. 3 74.6 71.9 67.3 64.l 69.3 69.1 63.3 65.9 65.8

Farmasi 0.9 0.7 0.8 0.7 0.7 0.8 0.7 0.7 0.7 0.8 0.7 0.7

Medisin 3.9 3.9 3.8 3.4 3.2 4.5 4.4 4. 2 4.3 5.0 5.1 5.6

Odontologi 2. l 2.5 2.1 1. 8 2.8 2.6 2.5 2.2 2. 2 2.5 2.3 2.2 Siviløkonomi 2. 7 2.8 3.8 3.5 3.8 4.7 4.6 4. 1 4. l 4.5 4.0 3.8 Landbruksfag 3. 1 2.5 2.6 2.5 2.8 3.0 3.2 2.9 3.3 3.8 3.8 3.6 Veterinærmedisin 0.8 0.6 0.7 0.6 0.7 0.8 0.7 0.6 0.6 0.7 0.6 0.6 Ingeniørfag 12. 7 10. 2 11. 5 11. 5 12. 3 14.4 14.4 12.2 12.4 14.8 14.1 13.1 Arkitekt fag 1. 8 1. 6 1. 5 1. 4 1. 5 1. 7 1. 7 1. 5 1.4 2.0 1. 8 1. 7

Ernærings fag - -

-

Idrettsfag - - - _{3.4 2.1 1.5 2.4 1. 5 2.6}

Lukkede studier 28.0 24.8 26. 7 25.4 28.l 32. 7 35.9 30.7 30.9 36. 7 34. l 34.2 Med kjent fagstudium 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

Tabell 2 viser prosentfordeling på fag for nye studenter med kjent stu­

dium. Det kan vanskelig trekkes bestemte konklusjoner om de nye studen­

tenes fagvalg de siste år fordi en så stor andel har oppgitt "ubestemt fag".

Av tabell 1 fremgår at antall immatrikulerte som oppgir at de skal stu­

dere, har Økt med over 100 prosent fra 1963 til 1973. Imidlertid er en stadig Økende andel usikker på hvilket studium de skal velge; dette gjør samtidig immatrikuleringsstatistikken mindre egnet som mål for til­

gangen til de ulike studier. Andelen av immatrikulerte med studieinten­

sjoner som ved immatrikuleringen ikke oppga noe bestemt studium har Økt fra 4.4 prosent av tilgangen til de åpne studier i 1963 til 29 prosent i 1970, 50 prosent i 1971 og var 45 prosent i 1972 og 1973.

Tabell 1 viser også at opptakskapasiteten ved lukkede studier er blitt nær fordoblet i løpet av tiårsperioden 1963 - 1973. Den kraftige

Økningen av studieplasser inkluderer etableringen av to nye studier:

Ernæringslinjen ved Nordisk husholdshøgskole og studiet ved Norges idrettshøgskole.

Oppgavene over tilgangen på norske studenter til studier i utlandet og kommentarene nedenfor bygger på opplysninger gitt av Statens lånekasse for utdanning. Tabell 4 viser tilgangen på nye studenter de senere år.

Tabell 4. Tilgang på norske studenter ved utenlandske læresteder årene 1958-1973 - i alt og fordelt etter fagstudium.

Arki- Inge- Medi- Odonto- Handels- Vete- Andre

År tekt- niør- sin logi fag rinær- akademiske Sum

fag fag medisin studier

1958 330 170 100 90

- -

1959 239 16 7 97 90

- -

1960 17 230 116 67 75

- -

1961 19 229 156 85 92

- -

1962 29 239 163 119 99

-

1963 23 284 261 127 112

-

1964 41 367 273 87 134

-

1965 47 299 241 59 130 7 93 876

1966 45 333 210 34 136

-

1967 44 237 175 43 115 17 29 660

1968 46 192 134 23 96 11 37 539

1969 51 143 161 17 104 12 50 538

1970 63 170 161 27 114 ²¹ 41 597

1971 54 149 157 26 181 21 66 654

1972 55 107 141 12 162 19 48 544

1973 46 93 88 4 126 11 33 401

Det fremgår av Lånekassens oversikter over utenlandsstudenter, fordelt etter oppgitt begynnelsesår, at en del studenter ikke blir registrert det første studieåret i utlandet - bl.a. fordi Lånekassen ikke gir støtte til visse studier i enkelte land det første året. Således viser siste års statistikk fra Lånekassen at antallet som har oppgitt 1972 som begynnel­

sesår var 14 prosent høyere enn i statistikken for året før. Det er sær­

lig for medsinstuderende at registrering mangler det første året. Tabel­

len ovenfor er nå korrigert i forhold til tidligere publiserte tabeller over tilgange� på norske studenter i utlandet. Det antas at tallene for 1973 også er for lave. De vil eventuelt bli korrigert når neste års sta­

tistikk foreligger.

Det er altså for tidlig, med de data som er tilgjengelige, å trekke noen endelige slutninger om tilstrømningen av norske studenter til uten­

landske læresteder i 1973. Imidlertid er det på det rene at det de siste ca. fem-seks år er blitt vanskeligere enn tidligere for norske studenter å oppnå studieplasser ved universiteter og høgskoler i utlandet.

I odontologi er det mangel på studieplasser i samtlige av de land som hittil har vært aktuelle for norske studenter. Ifølge Lånekassens over­

sikter ble det bare tatt opp 4 studenter ved utenlandske læresteder til dette studium det siste året. For ti år siden var antallet over

hundre.

Også ved medisinstudiet er det blitt stadig vanskeligere å oppnå studie­

plasser i de land som tidligere var ansett som aktuelle studieland for nordmenn. Nederlandske læresteder sluttet å ta opp norske studenter for flere år siden; belgiske innførte adgangsbegrensning i 1972. I Øster­

rike tas det opp et fåtall nordmenn i Graz, og i Vest-Tyskland må man ha svært gode artiumskarakterer for å bli tatt opp. I Eire (Dublin) har ca.

20 norske studenter årlig blitt opptatt ved medisinstudiet de senere år;

omtrent like mange har begynt i Danmark, men disse har tatt dansk student­

eksamen først. I Island har Norden en kvote på fire studieplasser - som de senere år er blitt fylt av norske studenter.

Storbritannia og USA/Canada har i 1960-årene vært de viktigste studieland for norske ingeniørstudenter, og er det fremdeles. I begynnelsen av perioden begynte nokså store andeler også i Vest-Tyskland og Sveits. Det er fremdeles gode muligheter for opptak i Vest-Tyskland, og når antallet som de senere år har begynt her har vært avtakende, skyldes dette mer studentenes egne preferanser enn mangel på studieplasser.

Det er gode nruligheter for norske studenter til å bli opptatt både ved arkitektstudier og ved høyere merkantile studier i de fleste aktuelle studieland. De fleste arkitektstudenter som søker til utlandet begynner imidlertid i Storbritannia - 80.4 prosent av tilgangen i 1973. I tiden fra 1960 har over 70 prosent av tilgangen til arkitektstudiet i utlandet begynt i Storbritannia. De øvrige har fordelt seg på Vest-Tyskland, Østerrike og Sveits. Når det gjelder handelsfag har Sverige, Vest-Tysk­

land og Sveits tatt imot størstedelen av tilstrønmingen de siste 3-4 årene - 1971, 1972 og 1973 henholdsvis 73, 69 og 74 prosent av de nye studentene. I 1960-årene var det Sveits, Vest-Tyskland og USA/Canada som tok opp de største andeler av handelsfag-studerende nordmenn.

Siden 1965 har det også vært en del veterinærmedisin-studenter som har begynt ved læresteder i utlandet. Østerrike og Vest-Tyskland har hittil vært de viktigste studieland for samtlige av disse, men fra og med

høsten 1972 tas det ikke opp norske studenter til veterinærmedisin i Østerrike.

Figur I. Tilgang på nye studenter til norske og utenlandske universiteter og høgskoler årene 1962-1973.

Antall nye studenter 10 000

Alle studier (i Norge og utlandet) 9 000

8 000

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

Åpne studier i Norge Lukkede studier i Norge Studier i utlandet

_.,,,.,.-- � /

/"' ... /

__

^, __ _ ^{/ /}

--- -- --- ---

---

--- --- --- ----

···

,...,.,..,...,..--

---

./' /

---

10 000

9 000

8 000

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

··· ... ··· ··· ^...

År

1963 1964 1965 1966 196 7 1968 1969 19 70 1971 1972 1973

B. Tilgang til distriktshøgskolene

Tabell 3 viser tilgangen av nye studenter til distriktshøgskolene i 1972 og 1973. Som det fremgår Økte opptaket med ca. 30% fra 1972 til 1973.

Tabell 3. Tilgang på nye studenter ved distriktshøgskolene årene 1972 og 1973.

Antall Prosent

1972 1973 1972 1973

Økonomisk administrativ 311 401 24.2 23.9

Offentlig administrasjon 44 49 3.4 2.9

Databehandling og systemering 71 131 5.5 7.8

Teknisk/Økonomisk 30 28 2.3 1. 7

Organisasjon og velferd 48 41 3.7 2.4

Samfunnsfaglig

(inkl. s amf. pol i tikk) 46 91 3.6 5.4

Transport 24 71 1.9 4.2

Skips farts faglig 32 41 2.5 2.4

Fiskerifaglig 5 7 0.4 0.4

Natur- og miljøvern

(inkl. miljøkunnskap) 59 50 4.6 3.0

Media 43 43 3.3 2.6

Reiseliv 40 53 3.1 3.2

Teknisk-naturvitenskapelige 119 106 9.3 6.3

Matematikk 103 134 8.0 8.0

Pedagogikk (inkl. spesialped.) 72 95 5.6 5.7 Lokal-samfunnet og lokal-

historie 21 38 1.6 2.3

Filologiske fag 217 301 16.9 17.9

S u m 1285 1680 99.9 100.1

Ved distriktshøgskolene ble det tatt opp 1.680 nye studenter i 1973, et fåtall av disse studerte på halv tid. I tillegg til disse begynte et betydelig antall på deltidskurs og det ble gitt undervisning for examen philosophicum ved flere av distriktshøgskolene.

C. Studiefrekvenser

Betegne^lsen studiefrekvens brukes i denne me^lding som et uttrykk for den prosentande^l av et artiumskull som begynner å studere ved universitet eller høgsko^le. Betegnelsen artiumskull, artianere og examen artium in­

k^luderer også personer med eksamen fra Økonomisk gymnas.

Statistisk Sentralbyrås statistikk over nye studenter omfatter bl.a.

forde^ling av studentene etter artiumsår. Med de data som til nå fore­

ligger kan vi så^ledes bringe på det rene hvor stor de^l av artiumsku^llene 1964 - 1970 som pr. høstsemesteret 1970 hadde begynt å studere ved våre akademiske ^læresteder.

Tabe^ll 5 nedenfor viser ti^lstrømningen av studenter ti^l norske universi­

teter og høgskoler i årene 1964-1970 - forde^lt etter de nye studentenes tidsavstand me^llom artiumsår og år for påbegynt studium. (Arkitekthøg­

sko^len i Oslo er ikke med for årene 1964-1968.)

Tabe^ll 5. Registrert anta^ll nye studenter ved norske universiteter og høgsko^ler^l) 1964-1970 etter begynne^lsesår og ventetid me^llom examen artium²) og begynne^lsesår.

Antall venteår

mel^lom examen artium og begynnelsesår Nye Begynnelses-ar ⁰ 0 ar ⁰ 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år mer og Uopp- studenter gitt i a^lt

1964 Antal^l 2299 983 572 211 114 33^{2 2}80 4 791 Prosent 48.0 ²0.5 11. 9 4.4 ².4 6.9 5.8 100.0 1965 Anta^ll 2567 12²9 514 26² 135 558 356 56²1 Prosent 45.7 ²1.9 9.1 4.7 2.4 9.9 6.3 100.0 1966 Anta^ll ²49² 1138 487 253 159 513 401 5443 Prosent 45.8 ²0.9 8.9 4.6 ².9 9.4 7.4 100.0 196 7 Antall 2357 1²01 556 318 207 711 379 57²9 Prosent 41.1 ²1.0 9.7 5.6 3.6 1².4 6.6 100.0 1968 Anta^ll ²505 1487 683 347 192 660 186 6060 Prosent 41.3 ²4.5 11. 3 5.7 3.² 10.9 3.1 100.0 1969 Anta^ll ²783 17²² 745 358 ²56 7²8 408 7000 Prosent 39.8 ²4.6 10.6 5.1 3.7 10.4 5.8 100.0 19 70 Antal^l 289² 12²² 636 306 ²14 712 5²² 6504 Prosent 44.5 18.8 9.8 4.7 3.3 10.9 8.0 100.0 1) Ki^lde: Statistisk Sentralbyrå: "Undervisningsstatistikk. Univer­

siteter og høgskoler" - omfatter ikke Arkitekthøgsko^len i Oslo for årene 1964-1968.

2) Et fåtall studenter har annen utdanningsbakgrunn enn examen artium e^ller eksamen fra økonomisk gymnas. Disse er ink^ludert i tilgangs­

tallene i tabel^len.

Med tallene i tabell 5, samt de enkelte artiumskulls størrelse som grunn­

lag er vi kommet frem til studiefrekvenser pr. høsten 1970 for artiums­

kullene 1964-1970. Disse vises i tabell 6 nedenfor.

Tabell 6. Foreløpig studiefrekvens for tilgangen til norske akademiske læresteder for artiumskullene 1964-1970. Kumulerte studie­

frekvenser etter venteår mellom examen artium og påbegynt studium.

Antall Artiumsår

venteår 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970

0 21.3 21.6 20.3 18.2 19.2 20.7 21.4

1 32.7 31.1 30.1 29.7 32.4 29.8

2 37.2 35.8 35.6 35.5 37.3

3 40.2 38.7 38.6 37.8

4 42.0 40.9 40.3

5 43.4 42.0

6 44.4

Av tabellen fremgår det at den andel av artianerne som begynner å studere samme år som de har tatt examen artium varierer mellom 18 prosent og knapt 22 prosent. Etter 2 og 3 venteår er variasjonene i andelen av ar­

tianere fra de ulike år som har påbegynt universitets- eller høgskole­

studium noe mindre. Foreløpig ser det ut til at studiefrekvensen har vært svakt synkende for artiumskullene 1964 - 1967. Om denne tendensen har fortsatt for senere artiumskull vil det først bli mulig å finne ut når ytterligere data foreligger.

Det fremgår videre av tabellen at 44.4 prosent av 1964-artianerne hadde begynt å studere ved universiteter og høgskoler i Norge i løpet av 6 år etter examen artium. Anslag basert på tilstrømningen av nye studenter i 1970 fordelt etter artiumsår, viser at av de som hadde artium i 1963, altså 7 år tidligere, begynte ca. 0.7 prosent å studere i 1970. Andelen av kullene fra 1962 - 1963 varierte mellom ca. 0.4 og ca. 0.6 prosent, for tidligere år faller andelen ned på et betraktelig lavere nivå. I den grad det er mulig å trekke slutninger fra dette om hvor stor andel av et gitt artiumskull som vil begynne å studere i fremtiden vil dette si at av 1964-kullet vil ca. 52 - 53 prosent før eller senere påbegynne et stu­

dium ved et innenlandsk lærested.

Statistisk Sentralbyrås undervisningsstatistikk omfatter ikke norske stu­

denter ved utenlandske læresteder. Derimot har Statens lånekasse for ut­

danning utarbeidet oversikter over norske utenlandsstudenter med fordel-

ing på fag, studieland, oppgitt begynnelses- og avslutningsår, men ikke etter artiumsår. Vi vet altså ikke om utenlandsstudentene har et annet ventetidsmønster mellom artiumsår og begynnelsesår enn studentene ved innenlandske læresteder. Men om vi forutsetter at ventetidsmønsteret er likt, viser beregningen en studiefrekvens til utenlandsstudier på ca.

8 prosent av artianerne fra 1964 etter 6 år og med en markert tendens til stadig synkende frekvens.

Tabell 7. Foreløpig studiefrekvens for tilgangen til norske og uten­

landske akademiske læresteder for artiumskullene 1964-1970.

Kumulerte studiefrekvenser etter venteår mellom examen artium og påbegynt studium.

Antall A r t i u m s å r

venteår 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970

0 25.7 25.2 23.5 20.4 21.0 22.4 23.5

1 39.0 36.2 34.5 32.9 35.3 32.4

2 44.2 41.5 40.5 39.2 40.7

3 47.6 44.7 43.7 41. 7

4 49.6 47.1 45.6

5 51.2 48.4

6 52.3

2. SAMLET ANTALL STUDENTER

A. Studenter ved norske ^læresteder Høsten 1973 var ta^llet på

høgskoler i Norge 36.700.

har altså Økt med nær 150

studenter ved universiteter og vitenskape^lige I 1963 var tal^let vel 14.800. Studenttallet prosent i ^løpet av den siste tiårsperioden.

Forde^lingen av studentbestanden på studier i tabel^l 8 viser at huma­

nistiske fag stadig har flest studenter. Prosentandelen av det tota^le studentta^ll er ca. fire prosent ^lavere enn ti år tidligere. Samfunns­

vitenskapelige fag hadde en nokså jevn og sterk stigning i andelen av studentbestanden frem ti^l 1971. Veksten later nå ti^l å ha kulminert, og andelen har falt fra 20.4 prosent i 1971 til 18.8 prosent i 1973.

Samfunnsvitenskapelige fag har ^likevel det nest største antal^l studen­

ter, blant grupperingene i tabell 8.

Til tross for en relativt stor Økning i opptakskapasiteten ved de luk­

kede studier^l) og etableringen av to nye s^like - ernæring og idrettsfag - utgjør det sam^lede studentta^ll i ^lukkede studier en stadig synkende an­

de^l av det samlede studentta^ll i Norge - 25 prosent høsten 1973, mot ca.

30 prosent ti år tid^ligere.

Økningen i samfunnsfagenes andel av studentmassen det siste tiåret med­

fører at andelen i de fleste andre studier er ^lavere nå enn for ti år siden. Jus danner et unntak her - andelen lå på mel^lom 6.5 og 7 prosent frem til 1968, og er nå kommet opp på nær 10 prosent. Økningen sky^ldes ikke bare etablering av dette studium ved Universitetet i Bergen. Ved Universitetet i Os^lo har andelen av studentbestanden også vist en mar­

kert stigning de siste årene. I 1973 utgjorde de juridiske studenter ca. 15 prosent av studentta^llet ved Universitetet i Os^lo. Dette er om­

trent samme ande^l som realistene, som har hatt en markert relativ ned­

gang i he^le tiårsperioden frem til 1973.

Andelen som ikke spesifiserer fagstudium ved studentregistreringen er økt fra 0.3 til 8 prosent i ^løpet av tiårsperioden 1963 - 1973.

Tabe^ll 9 viser det samlede antal^l studenter i Norge årene 1962 - 1973 fordelt på læresteder og studier.

Tabell 10 viser hvordan det samlede antall studenter ved universitetene i 1973 var fordelt på lærested, fakultet og studietrinn. Av de 27.213 som har faku^ltetstilhørighet befant ca. 5.850 e^ller 21 prosent seg i øverste avde^ling.

1) Ti^l lukkede studier regnes her bare høgskolestudiene utenom Norges lærerhøgskole og fagene medisin, odontologi, farmasi og ernæring ved universitetene.

Tabell 8.

Fagområde

Samfunns- viten- skapelige fagl) Humanis- tiske fag Matematisk- naturviten- skapelige fag

Ingeniør- fag Human- medisin²) Landbruks- fag og veterinær- medisin Arkitekt- fag Teologi

Jus Norges idretts- høgskole Andre og uspesifi- serte fag s u m 3)

Samlet antall studenter ved norske akademiske læresteder for­

delt på fagområder årene 1962 - 1973.

Absolutte tall og prosentfordeling.

Samlet antall studenter i Norge høstsemestrene

1962 1963 1964 1965 1%6 196 7 1968 1969 19 70 1971 1972 19 73

Ant. 928 1344 1954 2455 2874 336 7 4125 5024 6075 6 718 6865 6924

% 7.4 9. 1 11. 4 12. 5 13.4 14.9 16.6 18.3 19.9 20.4 19.5 18.8 Ant. 3753 4510 5264 6184 6980 7210 7821 8143 8146 8244 8762 9622

% 30 .o 30. 4 30. 6 31. 4 32.6 32.0 31. 6 29.6 26.7 25.0 24.9 26.1 Ant. 2774 3308 3 741 4078 4162 4062 4092 4340 4396 4627 4800 4825

% 22.2 22.3 21. 7 20. 7 19.5 18.0 16.5 15.8 14.4 14.0 13. 7 1 3. 1 Ant. 1868 1992 2185 2400 2620 2811 3088 3246 3408 3409 34 77 3522

% 15.0 13.4 12. 7 12.2 12.2 12. 5 12.5 11. 8 11. 2 10.3 9.9 9. 6 Ant. 1187 1352 1440 1528 1572 1809 1924 2204 2426 2636 2808 2971

% 9.5 9.1 8.4 7.8 7.4 8.0 7.8 8.0 8.0 8.0 8.0 8.1

Ant. 456 480 510 546 590 617 641 6 71 717 758 820 845

% 3.6 3.2 3.0 2.8 2.8 2. 7 2.6 2.4 2.4 2.3 2.3 2. 3

Ant. 260 290 304 351 373 39 2 425 412 456 476 498 541

% 2.1 2.0 1. 8 1. 8 1. 7 1. 7 1. 7 1. 5 1. 5 1. 4 1.4 1. 5 Ant. 39 7 465 533 569 5 76 593 632 612 623 659 689 720

% 3.2 3.1 3.1 2.9 2. 7 2.6 2.6 2. 2 2.0 2.0 2.0 2.0

Ant. 838 1005 119 3 1390 1441 1454 1706 2021 2480 2793 3224 3592

% 6.7 6.8 6.9 7. 1 6.7 6.5 6.9 7.4 8.1 8.5 9. 2 9.8

Ant. - - - _{175 191 200 265} 290 326

% - -

-

Ant. 36 97 68 152 212 252 156 615 1552 2423 2893 2940

% 0.3 0.6 0.4 0.8 1.0 1. 1 0.6 2. 2 5. 1 7. 3 8.2 8.0 Ant. 1249 7 14843 17192 19653 21400 22567 24 785 2 74 79 30479 33008 35126 36828

% 100 .o 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100. 0 100.0 100.0 100.0 100.0

1) Samfunnsvitenskapelige fag omfatter: Sosialøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, etno­

grafi, cand.polit.-studiet, pedagogikk og studiet ved Norges Handelshøyskole.

2) Humanmedisin omfatter: Medisin, odontologi, farmasi og medisinske fag ved Universitetet i Tromsø.

3) Enkelte studenter ved Norges lærerhøgskole studerer mer enn ett av fagene som er nevnt i for­

spalten til tabellen. Summene i denne tabellen blir derfor litt for høye. Jfr. Tabell 7.

Tabell 9. Samlet antall studenter ved norske akademiske læresteder høst­

semestrene 1962-1973 fordelt på fagstudier og lærested.

Lærested Antall innskrevne s tudeu lc r h<bs tsemcs trene

F a g 1962 1963 1964 1965 1966 196 7 1%8 1969 19 70 1971 1972 Univers i te tet i Oslo

Teologi 76 76 100 102 98 90 102 97 108 119 110

Jus 809 978 1163 1360 1427 1423 1577 1749 2097 2302 2618

Sosialøkonomi 209 321 358 464 511 630 714 708 721 759 708

Sosiologi 32 53 66 105 112 198 no .',28 420 5 75 653

Statsvitenskap 86 124 182 241 294 319 ^3:,1 3 77 346 337 340

Psykologi 327 424 487 618 653 624 675 754 884 979 827

Pedagogikk 7 87 156 214 270 274 492 743 1142 1175 1152

Etnografi 10 8 11 22 9 11 27 49 7J 80 116

Samfunnsfag

us pes i fisyrt - - _{205 190 321 252 310 423 418 403 328}

Filologi 1 2640 3179 3625 4325 4588 4941 5191 56�2 5396 5159 5389 Mag.art .

.;. samfunnsfag 122 124 91 119 174 - _{111 136 155 171 178}

Realfag og

mag.scient. 2083 2448 2688 2816 2799 2698 2713 2811 2803 2943 2968

Aktuarfag 37 42 20 21 7 15 28 24 5 4 9

Farmasi 133 140 135 146 108 137 152 156 153 161 164

Medisin 625 696 700 722 744 835 849 1017 1133 1257 1328

Odontologi 211 217 215 210 242 276 309 356 422 431 440

Nordisk husholds-

høgskole - - - - _{12 16 39 37 41 36 36}

Examen philosophicum,

ukjent fagstudium - - - _{868 1504 1504}

S u m 7407 8917 10202 116 75 12369 12739 13950 15507 17185 18395 18868 Universitetet i Bergen

Teologi 6 40 49 34 31 37 47 58 61 50 45

Jus 29 27 JO 30 14 31 129 272 383 491 606

Filologi 625 815 1069 1225 1609 1655 1864 1753 1953 2239 2364

Realfag og mag.scient. 487 632 835 1011 1083 1066 ll05 1211 1290 1349 1344

Medisin 188 203 241 289 285 322 359 426 460 530 608

Odontologi 30 96 149 16 i 19 3 239 255 249 258 257 264

Psykologi 336 298

Samfunnsvitenskape-

lige fag - - _{7 23 10 204 287 507 849 775 959}

Pedagogisk seminar 16 23 35 36 27 57 25 36 50 77 77

Andre fag og

uspesifisert - - ₁ - _{4 28 24 456 486 589 675}

S u m 1381 1836 2416 2809 3256 3639 4095 4968 5790 6693 7240

Universitetet i Tromsø

Philosophicum - - - _{87 286}

Medisin - - - ^- -

- -

-

Samfunnsfag - - - -

-

Filologi - - - ^- - - - ₁₈

Realfag -

-

Medisin grunnfag ^- - - - ₄

Fiskerifag -

-

Uoppgitt fag - - -

-

S u m - - - -

-

19 73

2885 97 694 646 345 769 1032 136 5904 357

. .

2945 181 11 1438 417 36 1474 1936 7

707 35 2414 1246 627 248 342 972 129

631 7351

369 40 103 171 138 20 23 7

871 (Fortsettes) 1) For årene 1962-1969 er studenter som studerer philosophicum og med ukjent fag­

studium inkludert i studenttallet for filologi.