Norske studenter og kandidater ved innenlandske og utenlandske læresteder

ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

INSTITUTE FOR STUDIES IN RESEARCH AND HIGHER EDUCATION The Norwegian Research Council for Science and the Humanities.

1973:4

Utredninger om forskning og høyere utdanning

Norske studenter og kandidater ved innenlandske og

utenlandske læresteder

Norwegian Students and G raduates

at I nstitu ions of H igher Education

in Norway and Abroc1d.

Utredninger om forskning og høyere utdanning

Norske studenter og kandidater ved innenlandske og

utenlandske læresteder

Norwegian Students and Graduates

at I nstitu ions of H igher Education

in Norway and Abroad.

Denne melding gir kvantitative oversikter over tilstand og bevegelse i studentmassen 1972 sammenliknet med tidligere år. Den inneholder opplysninger om artianernes studiefre­

kvens og om studenttilgangen og den samlede studentmasses fordeling på lærested og fagstudier, herunder studier i utlandet. Den har også med oversikt over uteksaminerte kandidater og oversikter over studenter og kandidater for­

delt på kjønn. Meldingen har for første gang med oversikt over antall studenter ved Distriktshøgskolene.

Innsamlingsarbeidet er ledet av sekretær Tone Holter, som også har redigert meldingen.

Oslo, august 1973 NAVF's utredningsinstitutt

Sigmund Vangsnes

SAMMENDRAG

NORSKE STUDENTER OG KANDIDATER VED INNENLANDSKE OG UTENLANDSKE LÆRESTEDER

I ^{n n} h ^o 1 d

. . . .

Side

7 1. TILGANG PÅ NYE STUDENTER ... 10

A. Tilgang til universiteter og høgskoler i Norge og

utlandet . . . 10 B. Studiefrekvenser . . . . . . . . . 17

2. SAMLET ANTALL STUDENTER VED NORSKE OG UTENLANDSKE

IÆRESTEDER • • • • . • • • • . • • • • • • • • • • • • • . • • • • • . • • • • • • • • • • • • • • • • 20 A. Studenter ved norske læresteder ... 20

B. Studier i utlandet . . . . . . 26 C. Samlet antall norske studenter . • . • . . • . . . • . • . . • . . • • • . ²⁸ D. Samlet studenttall ved distriktshøgskolene •.••.•.•.• 29 3. KVINNELIGE STUDENTER . • . . . • . • . . . • • . . . • . • . • • . • . . • . . ³⁰ A. Tilgang på nye studenter ... ³⁰ B. Samlet antall studenter ... 31 4. KANDIDATER UTEKSAMINERT FRA UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 32

Sum1ARY IN ENGLISH . . . • . . . . . . • • . . . 3 7 TABELLVEDLEGG ^APPENDIX • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 39 Artianere 1945-1971 • • . • . • . . • • • • . • • • • . • . • . • • • • . • • • . • • • • • • 42

Kvinnelige studenter . . . . . . ₄₃ Kandidater, menn, kvinner - prosentfordeling ... 53

SAMMENDRAG

Tabell Aviser at antall studenter ved akademiske læresteder i Norge høsten 1972 var ca. 35.000. Dette innebærer en Økning på

180 prosent siden 1962. De to lærestedene i Bergen - Universi­

tetet og Handelshøgskolen har hatt den største Økningen i lØpet av denne perioden. Ved akademiske læresteder i utlandet ble det registrert vel 3000 norske studenter. Det samlede antall norske studenter høsten 1972 var således ca. 38.000.

Tallet på nye studenter ved norske universiteter og høgskoler i 1972 viste en Økning på 5,6 prosent i forhold til året før. Det fremgår imidlertid at nytilgangen ved de fleste læresteder er mindre enn foregående år,og at Økningen i total nytilgang først og fremst har falt på Universitetet i Trondheim, hvor lærerhøg­

skolen har Øket sitt opptakstall betraktelig.

Tabell 1. Studentbestand høsten 1972 og tilgang på nye studenter i 1972 fordelt på læresteder.

S tuden tbes tand Tilgang på Prosentvis økning av høsten 1972 nye studen-

terl) i 1972 Studentbestand Ny-tilgang 196²- 197² 1971- 1972

Univers te tet i Oslo 18. 868 4. 596 154. 7 - _5.5

Univers te tet i Bergen 7.240 1. 4 75 424.2 7.2

Univers tetet i Trondheim 5. 846 1. 759 1²1.4 26.6

Norges lærerhøgskole ².061 906 ²4 7 .0 55.1

Norges tekniske høgskole 3. 785 853 84.9 6.4

Universitetet i Tromsø 406 ²65 -

Norges Handelshøyskole 889 ²25 317 .4 - _0.4

Norges landbrukshøgskole 600 ²13 104.1 10.4

Norges veterinærhøgskole 220 36 35. 8 - _2.7

Arkitekthøgskolen i Oslo 190 ³7 1³4.6 - _0.8

Menighetsfakultetet²l 534 - _{68. 2} -

Norges Idrettshøgskole ²90 84 - - _30.0

Norske akademiske

læres te der i alt 35 .083 8.690 180. 8 5.6

Læres te der i utlandet³⁾ 3.032 2.6

l)Som nye studenter er her regnet de som ble immatrikulert i 197², og oppga at de skulle studere et åpent eller uoppgitt studium pluss antall nye studenter som ble opptatt ved lukkede studier.

2)Tilgangen til Menighetsfakultetet er inkludert i tilgangen til Universitetene i Oslo og Bergen, idet disse studentene ir.;;natrikuleres ved et av universitetene. I tillegg til de 534 teologistuderende hadde Menighetsfakultetet :32 studenter ved Institutt for kristendomskunnskap. Det antas at de fleste av disse har betalt semesteravgift ved Uni­

versitetet i Oslo og således er inkludert i studenttallet der.

))Registrering av nye studenter ved utenlandske læresteder er sannsynligvis foreløpig noe mangelfull, og derfor ikke tatt med i denne oversiktstabellen (se for øvrig side 1³).

Tabell B viser studentbestand høsten 1972 og nytilgang av stu­

denter i 1972 ved norske akademiske læresteder, fordelt på studier. Av tabellen fremgår at, bortsett fra "Andre og uspe­

sifisert fag", har samfunnsvitenskapelige fag hatt den desidert største økning i studentbestanden i løpet av tiårsperioden 1962-1972, Denne faggruppen har nå det nest største student­

tall - etter humanistiske fag.

Av nytilgangen er det en stadig økende andel av dem som ved immatrikuleringen har oppgitt at de skal studere, som ikke har bestemt hvilket studium de skal velge. Denne gruppen med

"ubestemt fag" utgjorde i 19 71 hal vp arten og i 19 72 45 prosent av tilgangen til de åpne studier.

Oversiktstabell B. Studentbestand høsten 1972, tilgang på nye studenter og uteksaminerte kandidater ved norske universiteter og høgskoler i 1972, fordelt på studier.

Prosentvis økning av Student- Tilgang

S T U D I U M bestand på nye høsten 197² studenter

i 1972 Samfunnsviten-

skapelige fag 6. 865 1.142

Humanistiske fag 8. 76.2 1. 285 Matematisk-natur-

vitenskapelige fag 4. 800 872

Ingeniørfag 3. 4 77 791

Human medisin 2. 808 469

Landbruks fag og

veterinærmedisin 820 249

Arkitektfag 498 99

Teologi 689 16

Jus 3.224 597

Idrettsfag 290 84

Andre og uspesi-

fisert fag 2.892 3 .086

S U M 35.1²6²⁾

I

Tilgang på Student- kandidater bestand

i 19721) 1962-1972

632 639.8

984 133.5

732 73.0

667 86. 1

327 136.6

182 79. 8

747 91. 5

87 73.6

198 284.7

- -

- _{79 33. 3}

3.883 180. 8

Ny tilgang 1971-1972

9.8 29.7 4. 7 5.9 7.6

- _2.7 - _56.8 7.6

51.9

- _30.0 - _3.2

5.6

Kandidat- kull 1962-19 72

872. 3 268.5 100.5 141. 7 89.0 6 7 .o 221. 7 135.1 80 .o

- -

163.1 l)I kandidatkullene er inkludert universitets- og høgskoleeksar:iener som gir en "tittel", både

høyere og lavere grad (lisensiat- og doktorgrad er ikke med). For alle grader er det brutto­

tall som er oppgitt, dvs. at tallene for lavere brader ikke er redusert for det antall som fortsetter studiet for å ta en høyere grad (eller eventuelt for det antall som har passert fra en lavere til en høyere grad). Materiale bearbeidet i NA\'F's utredningsinstitutt i 1970 viser at for cand.mag.-bruppene i filologiske og mater:iatisk-naturvitenskapelige fag og for exam.oecon. uteksa�inert i slutten av 1960-årene var det henholdsvis ca. 50 prosent, ca. 60 prosent og ca. 90 prosent som fortsatte studiet med sikte på den høyere grad.

2l43 studenter ved Norges lærerhøgskole studerer mer enn ett av fagene som er nevnt i forspalten til tabellen, antall studenter er således 43 lavere enn summen i denne tabellen.

Ved landets sju distriktshøgskoler ble det tatt opp ca. 1300 nye studenter i 1972, hvorav 1/4 ved økonomisk administrativ studie­

retning. I tillegg ble det gitt undervisning for examen philo­

sophicum ved flere av distriktshøgskolene.

Det samlede antall studenter ved distriktshøgskolene var høsten 1972 kommet opp i 1828 mot 938 året før. 36 prosent av distrikts­

høgskolestudentene studerte ved Økonomisk administrativ studie­

retning.

Økningen i tilstrømningen av nye studenter det siste tiåret skyldes til en viss grad Økning i antall kvinner som begynner universitets- eller høgskolestudier. I 1962 var knapt 24 pro­

sent av de nye studentene ved akademiske læresteder 1. 1.nn- og utland kvinner, i 1972 utgjorde kvinnene 38 prosent av nytil­

gangen. De tilsvarende tall for hele studentmassen var 17 pro­

sent kvinner i 1962 og vel 29 prosent i 1972. Kvinneandelen ved utenlandske læresteder er gjennomgående lavere enn ved til­

svarende studier ved norske læresteder.

Antall uteksaminerte kandidater fra universiteter og vitenska­

pelige høgskoler i Norge i 1972 var ca. 3.900, dette betyr en Økning på vel 160 prosent fra 1962, da det ble uteksaminert knapt 1.900 kandidater. Fra utenlandske læresteder ble det sis.te år uteksaminert ca. 630 kandidater innenfor fagene ar­

kitektur, ingeniørfag, handelsfag, medisin og odontologi - en Økning på 54 prosent i forhold til 1962.

Vel 750, dvs. ca. 17 prosent av de kandidatene som ble utek­

saminert i 1972 var kvinner. Over halvparten av disse var filologer. Av nordmenn med utenlandsk kandidateksamen var bare 8 prosent kvinner.

A. Tilgang til universiteter og høgskoler i Norge og utlandet.

Oversikten over tilgang på nye studenter de enkelte år bygger på oppgaver over opptaket ved de ulike læresteder for de lukkede studiers vedkommende. For de åpne studier har det imidlertid vært vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mange nye studenter som har begynt hvert år.

Som mål for tilgangen til de åpne studier ved universitetene 1 Oslo og Bergen har ulike kriterier vært vurdert. Vi er kommet frem til at immatrikuleringsstatistikken fra disse læresteder er det beste mål som kan skaffes relativt kort tid etter at tilgan­

gen har funnet sted. Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at immatrikuleringsstatistikken har den svakhet at studenter som ved melding til immatrikulering oppgir at de skal studere, ikke gir opplysning om når de akter å begynne; opplysningene som gis om studieintensjoner er dessuten ikke noen bindende kontrakt, og hvor mange som ombestemmer seg er ikke kjent.

Statistisk Sentralbyrås registrering av nye studenter er sann­

synligvis den beste registrering av tilgangen på nye studenter ved norske læresteder, men denne foreligger noe sent. Sammen­

ligning mellom irnmatrikuleringsstatistikken og Statistisk Sentral­

byrås oppgaver over nye studenter for de tre siste år slike finnes (1967, 1968 og 1969), viser at Byrået har registrert 7-12 prosent større tilgang til våre universiteter og høgskoler enn det som fremkommer ved å nytte innnatrikuleringsstatistikk som tilgangs­

kriterium for åpne studier og opptaket for lukkede studier.

Prosentfordeling på studium av Byråets tilgangstall og immatri­

kuleringsstatistikken blir noenlunde den samme.

Tabell 1. T• 1 i gang pa nye stu enter ved norske⁰ d 1)

og høgskoler Arene 1962 - 1972. univers i teter

Immatrikuleringsår/opptaksår

FAGSTUDIUM 1962 1963 1964 1965 ¹⁹⁶⁶ 196 7 1968 1969 1970 1971

Tea logi 79 66 86 83 81 41 46 29 21 37

Jus 254 329 428 436 419 322 346 382 434 378

Sosialøkonomi 81 149 169 187 184 174 144 107 86 78

Statsvitenskap 39 58 90 113 164 146 129 79 39 32

Psykologi 108 152 205 219 192 136 163 211 290 300

Pedagogikk 34 39 60 93 96 107 113 161 227 139

Andre og uspesifiserte

sænfunnsfagl) 5 10 10 33 34 49 87 277 375 265

Filologi og mag.art. 1116 1593 1484 1730 1765 1503 14 72 1744 1629 1128 Realfag og aktuarfag 752 1019 888 993 871 733 664 876 831 833

Fiskerifag - - - -

Antall med oppgitt fag 2468 3415 3420 3887 3806 3211 3164 3866 3932 3190 Uspesifisert,

uoppgitt fag 200 158 263 241 294 321 505 920 1619 3189 Åpne studier i alt 2668 35 73 3683 4128 4100 3532 3669 4786 5551 6379

Farmasi 31 33 35 36 35 36 35 37 40 40

Medisin 134 177 176 176 171 216 215 236 247 254

Odontologi 72 115 97 94 148 123 123 123 123 126

Siviløkonomi 91 126 175 180 201 225 225 228 236 226 Landbruks fag2) 107 114 123 131 150 145 160 163 187 193

Veterinærmedisin 26 27 31 32 35 37 36 35 35 37

Ingeniørfag 437 462 538 600 650 686 713 681 708 74 7

Arkitektfag 62 71 70 71 80 79 82 81 80 92

Ernæringsfag (Nordisk

husholdshøgskole) ^-

-

Idrettsfag (Norges

idrettshøgskole) - - ^- - - - _{167 115 85 120}

Lukkede studier i alt 960 1125 1245 1320 1486 1563 1772 1715 175 7 1851 Ved norske akademiske

læresteder 3628 4698 4928 5448 5586 5095 5441 6501 7308 8230 1972

597 16 89 40 246 174

1285 368 872 17 3704

3069 6 773 285 40 128 225 213 36 791 99

16 84 1917 8690 l)Følgende tilgangskriterier er nyttet: a) for åpne studier: Immatrikulerte studenter

ved universitetene i Bergen og Oslo, som har oppgitt at de skal studere et åpent eller uoppgitt studium, etter immatrikuleringsår, pluss studenter opptatt ved Norges lærerhøg­

skole og ved Universitetet i Tromsø etter opptaksår.

b) for lukkede studier: Studenter som er opptatt ved de enkelte lukkede studier etter opptaksår.

2)1 tillegg ble det i 1971 og 1972 tatt opp henholdsvis 105 og 141 nye studenter etter ny studieordning. Disse får forberedende undervisning (fagskole) "desentralisert", dvs.

annet sted enn p5 �LH, Ås.

skoler årene 1962 - 1972, prosentfordeling på fagstudier.

1::..-:ia tri kul c·rinr� /0?plaksdr F a g s t u d i u m

1962 1%3 ^{1 q(,�} 1%5 1966 1967 1968 1969 19 70 1971

Teologi 2.3 1.4 1. 8 l. 6 l. 5 0.9 0.9 0.5 0.4 0. 7

Jus ^{7. 4} 7.2 9.2 8 . .:. 7.9 6. 7 7.0 6.8 7.6 7.5

Sosialøkonomi ^2.4 3.3 3.6 3.6 3.5 3.6 2.9 1.9 1.5 l. 5

Statsvitenskap 1. 1 1. 3 1.9 ^{2. 2} 3. l 3. l 2 .6 l. 4 0.9 0.6

Psykologi 3.2 3. 3 4. 4 ^4.2 3.6 2.8 3.3 3.8 5.1 6.0

Pedagogikk l. 0 0.9 1. 3 1. 8 1. 8 2.2 2.3 2.9 4.0 2.8

Andre og uspesifiserte

s a:nfunns fag 0.1 0.2 0.2 0.6 0.6 1.0 1. 8 5.0 6.6 5. 3

Filologi og mag.art. 32.6 35. 1 31. 8 33.2 33.4 31. 5 29.8 31. 2 28.b 22.4 Realfag og aktuarfag 21.9 22.4 19.0 19. 1 16.5 15.4 13.5 15. 7 14.6 16.5

Fiskerifag - - - - - - - - - -

Oppgitt fag, åpne studier 72 .0 75.2 73.3 74.6 71. 9 67.3 64.1 69.3 69.1 63.3

Fa=asi 0.9 0. 7 0.8 0.7 0.7 0.8 0. 7 0.7 0.7 0.8

Medisin 3.9 3.9 3.8 3.4 3.2 4.5 4.4 4. 2 4. 3 5.0

Odontologi 2.1 2.5 2.1 1. 8 2.8 2.6 2.5 2. 2 2.2 2.5

Siviløkonomi 2. 7 2.8 3.8 3.5 3.8 4. 7 4.6 4. 1 4.1 4.5

Landbruks fag 3.1 2.5 2.6 2.5 2.8 3.0 3.2 2.9 3.3 3.8

Veterinærmedisin 0.8 0.6 0.7 0.6 0.7 0.8 0. 7 0.6 0.6 o. 7 Ingeniørfag 12. 7 10. 2 11. 5 11. 5 12.3 14.4 14.4 12.2 12.4 14.8

Arkitektfag 1. 8 1. 6 1. 5 1. 4 1. 5 1. 7 1. 7 1. 5 1.4 2.0

Ernærings fag - - - - _{0.3 0.3 0.3 0.3 0.3 0.3}

ldre tts fag ^- -

-

Lukkede studier 28. 0 24.8 26. 7 25.4 28.l 32. 7 35.9 30. 7 30.9 36. 7 Ked kjent fogs tudiu,n 100.0 100.0 100. 0 100 .0 100.0 lOO. C 100.0 100.0 100.0 ^lOO.O

Tabell 2 viser prosentfordeling p� fag for nye studenter med kjent studium. Det kan vanskelig trekkes bestemte konklusjoner om de nye studentenes fagvalg de siste år fordi en så stor andel har oppgitt

"ubestemt fag".

1972 0.3 10.6 1.6 0.7 4.4 3.1 6.5 22.9 15.5 0.3 65.9 0.7 5.1 2.3 4.0 3.8 0.6 14. l 1. 8 0.3 1. 5 34.l 100.0

Av tabell 1 fremgår at antall irmnatrikulerte som oppgir at de skal studere, har Økt med over 150 prosent fra 1962 til 1972.

Imidlertid er en stadig økende andel usikker på hvilket studium de skal velge; dette gjør samtidig irmnatrikuleringsstatistikken mindre egnet som mål for tilgangen til de ulike studier. Ande­

len av irmnatrikulerte med studieintensjoner som ved immatriku­

leringen ikke oppga noe bestemt studium har Økt fra 7.5 prosent av tilgangen til de åpne studier i 1962 til 29 prosent i 1970, 50 prosent i 1971 og var 45 prosent i 1972.

Tabell 1 viser også at opptakskapasiteten ved lukkede studier er blitt fordoblet i løpet av tiårsperioden 1962 - 1972. For­

doblingen av studieplasser inkluderer etableringen av to nye studier: Ernæringslinjen ved Nordisk husholdshøgskole og studiet ved Norges idrettshøgskole.

Ved distriktshøgskolene ble det tatt opp 1285 nye studenter i 1972, hvorav 41 halvtidsstuderende. I tillegg til disse begynte et betydelig antall på deltidskurs og det ble gitt undervisning for examen philosophicum ved flere av distriktshøgskolene.

De 1285 nye distriktshøgskolestudentene fordelte seg på studie­

retninger som følger:

Økonomisk administrativ Offentlig administrasjon Databehandling og systemering Teknisk/Økonomisk

Organisasjon og velferd Samfunnsfaglig

Transport

Skipsfartsfaglig Fiskerifaglig Naturvern Media Reiseliv

Teknisk-naturvitenskapelige Matematikk

Pedagogikk (inkl. spesialped.) Lokal-samfunnet og lokalhistorie Filologiske fag

S u m

Antall 311 44

71 30 48 46 24 32 59 5 43 40 103 119 72 21 217 1285

Prosent 24.2

3.4 5.5 2.3 3.7 3.6 1.9 2.5 0.4 4.6 3.3 3.1 9.3 8.0 5.6 16.9 1.6 99.9 Oppgavene over tilgangen på norske studenter til studier i ut­

landet og kommentarene nedenfor bygger på opplysninger gitt av Statens lånekasse for utdanning. Tabell..3 viser tilgangen på nye studenter de senere år.

Tabell 3. Tilgang på norske studenter ved utenlandske læresteder årene 1958-1972 i alt og fordelt etter fagstudium.

Arki- Inge- Medi- Odonto- Handels- Vete- Andre

År tekt- niør- logi fag n.nær- akademiske Sum

fag fag ^Sl.Il medisin studier

1958 330 170 100 90

- -

1959 239 16 7 97 90

- -

1960 17 230 116 67 75

- -

1961 19 229 156 85 92

- -

1962 29 239 163 119 99

-

1963 23 284 261 127 112

-

1964 41 367 273 87 134

-

1965 47. 299 241 59 130 7 93 876

1966 45 333 210 34 136

-

1967 44 237 175 43 115 17 29 660

1968 46 192 134 23 96 11 37 539

1969 51 143 161 17 104 12 50 538

1970 63 170 161 27 114 21 41 597

1971 54 149 157 26 181 21 66 654

1972 51 107 131 11 129 17 41 487

Det fremgår av Lånekassens oversikter over utenlandsstudenter, fordelt etter oppgitt begynnelsesår, at en del studenter ikke blir registrert det første studieåret i utlandet - bl.a. fordi Lånekassen ikke gir støtte til visse studier i enkelte land det første året. Således viser siste års statistikk fra Lånekassen at antallet som har oppgitt 1971 som begynnelsesår var 29 prosent høyere enn i statistikken for året før. Det er særlig for medi­

sinstuderende at registrering mangler det første året. Tabellen ovenfor er nå korrigert i forhold til tidligere publiserte tabel­

ler over tilgangen på norske studenter i utlandet. Det antas at tallene for 1972 også er for lave. De vil eventuelt bli korrigert når neste års statistikk foreligger.

Det er altså for tidlig,med de data som er tilgjengelige, å trekke noen endelige slutninger om tilstrømningen av norske studenter til utenlandske læresteder i 1972. Imidlertid er det på det rene at det de siste ca. fem år er blitt vanskeligere enn tidligere for norske studenter å oppnå studieplasser ved universiteter og høg­

skoler i utlandet.

I odontologi er det mangel på studieplasser i samtlige av de land som hittil har vært aktuelle for norske studenter. Ifølge Låne­

kassens oversikter ble det bare tatt opp 11 studenter ved uten-

landske læresteder til dette studium det siste året - de fleste i Storbritannia/Eire. For ti år siden var antallet mer enn det ti­

dobbelte.

Også ved medisinstudiet er det blitt stadig vanskeligere å oppnå studieplasser i de land som tidligere var ansett som aktuelle studieland for nordmenn. Nederlandske læresteder sluttet å ta opp norske studenter for flere år siden; belgiske innførte ad­

gangsbegrensning siste år. I Østerrike tas det opp et fåtall nordmenn i Graz, og i Vest-Tyskland må man ha svært gode artiums­

karakterer for å bli tatt opp. I Eire (Dublin) har ca. 20 norske studenter årlig blitt opptatt ved medisinstudiet de senere år;

omtrent like mange har begynt i Danmark, men disse har tatt dansk studenteksamen først. I Island har Norden en kvote på fire studie­

plasser - som de senere år er blitt fylt av norske studenter.

Storbritannia og USA/Canada har i 1960-årene vært de viktigste studieland for norske ingeniørstudenter, og er det fremdeles. I begynnelsen av perioden begynte nokså store andeler også i Vest­

Tyskland og Sveits. Det er fremdeles gode muligheter for opptak i Vest-Tyskland, og når antallet som de senere år har begynt her har vært avtakende, skyldes dette mer studentenes egne preferanser enn mangel på studieplasser.

Det er gode muligheter for norske studenter til å bli opptatt både ved arkitektstudier og ved høyere merkantile studier i de fleste aktuelle studieland. De fleste arkitektstudenter som søker til utlandet begynner imidlertid i Storbritannia - 84.3 prosent av tilgangen i 1972. I tiden fra 1960 har over 70 prosent av til­

gangen til arkitektstudiet i utlandet begynt i Storbritannia. De øvrige har fordelt seg på Vest-Tyskland, Østerrike og Sveits.

Når det gjelder handelsfag har Sverige, Vest-Tyskland og Sveits tatt imot størstedelen av tilstrønmingen de siste 2-3 årene - 1971 og 1972 henholdsvis 73 og 69 prosent av de nye studentene. I 1960-årene var det Sveits, Vest-Tyskland og USA/Canada som tok

opp de største andeler av handelsfag-studerende nordmenn.

Siden 1965 har det også vært en del veterinærmedisin-studenter som har begynt ved læresteder i utlandet. Østerrike og Vest-Tyskland har hittil vært de viktigste studieland for samtlige av disse, men fra og med høsten 1972 tas det ikke opp norske studenter til ve­

terinærmedisin i Østerrike.

Figur I. Tilgang på nye studenter til norske og utenlandske læresteder årene 1962-1972.

Antall nye studenter 9 000

8 000

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

/

/

Alle studier (i �orge og utlandet) - - - - Åpne studier i Korge

Lukkede studier i Norge Studier i utlandet

,,,,,,-,---" ^/

/ ...

/

/---

"---

//

/

/ _./

9 000

8 000

000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000 2 000

1 000

--- ----

···

...

--- ---- --- ---

··· ... ··· ···.

--- ^----

··· ··· ... .

�----"'---�---�---�---�---�---�---�---�---� År

1962 1963 1964 1965 1966 196 7 1968 1969 19 70 19 71 19 72

B. Studiefrekvenser

Betegnelsen studiefrekvens brukes i denne melding som et uttrykk for den prosentandel av et artiumskull som begynner å studere ved universitet eller høgskole. Betegnelsen artiumsku^ll, artianere og examen artium ink^luderer også personer med eksamen fra økonomisk gymnas.

Statistisk Sentralbyrås statistikk over nye studenter omfatter bl.a. fordeling av studentene etter artiumsår. Vi kan således bringe på det rene hvor stor del av artiumsku^llene 1964 - 1969 som pr. høstsemesteret 1969 hadde begynt å studere ved våre aka­

demiske læresteder.

Tabell 4 nedenfor viser tilstrømningen av studenter ti^l norske universiteter og høgskoler i årene 1964-1969 fordelt etter de nye studentenes tidsavstand me^llom artiumsår og år for påbegynt studium. (Arkitekthøgsko^len i Oslo er ikke med for årene 1964- 1968.)

Tabel^l 4. Registrert antall nye studenter ved norske universi­

teter og høgskoler^l) 1964-1969 etter begynne^lsesår og ventetid mellom examen artium²) og begynnelsesår.

Anta^ll venteår

Begynnelses- me^{l l}om examen artium og begynnelsesår

0 5 år Nye

ar 0 år 1 år ² år 3 år 4 ar ⁰ og mer Uopp-gitt studenter i alt

1964 Antall 2299 983 57^{2 2}11 114 332 ²80 4791 Prosent 48.0 20.5 11.9 4.4 . ².4 6.9 5.8 100.0 1965 Anta^ll 2567 1²29 514 ²62 135 558 356 56²1 Prosent 45.7 ²1.9 9.1 4.7 2.4 9.9 6.3 100.0 1966 Anta^ll 249² 1138 487 ²53 159 513 401 5443 Prosent 45.8 ²0.9 8.9 4.6 ².9 9.4 7.4 100.0 196 7 Antall ²357 1²01 556 318 ²07 711 379 57²9 Prosent 41.1 ²1.0 9.7 5.6 3.6 12.4 6.6 100.0 1968 Antal^l 2505 1487 683 347 19² 660 186 6060 Prosent 41.3 ²4.5 11.3 5.7 3.2 10.9 3.1 100.0 1969 Antall ²783 172² 745 358 ²56 7²8 408 7000 Prosent 39.8 ²4.6 10.6 5.1 3.7 10.4 5.8 100.0 l)Kilde: Statistisk Sentra^lbyrå: "Undervisningss tat is tikk.

Universiteter og høgsko^ler" - omfatter ikke .t,rkitekthøgskolen i Oslo for årene 1964-1968.

2)Et fåtall studenter har annen utdanningsbakgrunn enn artium eller eksamen fra økonomisk gymnas. Disse er i tilgangstallene i tabe^llen.

examen ink^ludert

Med tallene i tabell 4 som grunnlag er vi kommet frem til studie­

frekvenser pr. høsten 1969 for artiumskullene 1964-1969. Disse vises i tabell 4 nedenfor.

Tabell 5, Foreløpig studiefrekvens for tilgangen til norske akademiske læresteder for artiumskullene 1964-1969.

Kumulerte studiefrekvenser etter venteår mellom examen artium og påbegynt studium.

A r t ^1. u m s å r

Antall 1964 1965 1966 1967 1968 1969 venteår

0 21.1 21.4 20.3 18.7 19.2 20.7 1 32.1 30.9 30.1 30.2 32.4

2 36.7 35.6 35.7 35.9 3 39.5 38.5 38.6

4 41.3 40. 7

Av tabellen fremgår det at studiefrekvensen for artianere som be­

gynner å studere samme år som de har tatt examen artium varierer en del, mens den er nokså lik to, tre og fire år etter, og blir jevnere med økende tidsavstand fra examen artium.

Av Statistisk Sentralbyrås statistikk fremgår følgende: Av stu­

denter som begynte ved norske læresteder i årene 1964-1967 ut­

gjorde de som påbegynte studiet mer enn 4 år etter examen artium ca. 10 prosent av artiumskullet. Det kan således synes rimelig å anslå tilgang av nye studenter med mer enn fire års ventetid til 10 prosent av artiumskullet de enkelte år. For artiumskullene 1964, 1965 og 1966 synes det derfor rimelig å anta en total studie�

frekvens til studier innelands på 50 prosent av artiumskullet.

Studiefrekvensen for 1967-artianerne ligger også svært nær 1966- og 1965-artianernes to år etter examen artium.

Etter dette ser det, for 1960-årene, ut til at svingningen i stu­

denttilgang det enkelte år mer er symptom på endret ventetids­

mønster enn på endring i den egentlige totale studiefrekvens. Fordi ventetidsmønsteret ikke er stabilt er det vanskelig å slutte hvor stor den totale studiefrekvens vil bli for et artiumskull, så lenge bare den andel av kullet som har begynt å studere i artiumsåret er kjent.

Statistisk Sentralbyrås undervisningsstatistikk omfatter ikke norske studenter ved utenlandske læresteder. Derimot har Statens lånekasse for utdanning utarbeidet oversikter over norske utenlandsstudenter med fordeling på fag, studieland, oppgitt begynnelses- og avslut­

ningsår, men ikke etter artiumsår. Vi vet altså ikke om utenlands­

studentene har et annet ventetidsmønster mellom artiumsår og begyn­

nelsesår enn studentene ved innelandske læresteder. Men om vi for­

utsetter at ventetidsmønsteret er likt, viser beregningen en studie­

frekvens til utenlandsstudier på ca. 8 prosent av artianerne fra 1964, og med en markert tendens til stadig synkende frekvens.

Tabell 6. Foreløpig studiefrekvens for tilgangen til norske og utenlandske akademiske læresteder for artiumskullene 1964-1969. Kumulerte studiefrekvenser etter venteår mellom examen artium og påbegynt studium.

A r t ^1. u m s å r

Antall 1964 1965 1966 1967 1968 1969 venteår

0 25.5 25.5 23.5 20.9 21.0 22.1 1 38.3 36.5 34.5 33.4 35.1

2 43.6 41. 8 40.6 39.5 3 46.8 45.0 43.7

4 48.8 47.4

2. SAMLET ANTALL STUDENTER

A. Studenter ved norske læresteder

Høsten 1972 var tallet på studenter ved universiteter og høgskoler i Norge vel 35.000. I 1962 var tallet 12.500. Studenttallet har altså Økt med 180 prosent i løpet av den siste tiårsperioden.

Fordelingen av studentbestanden på studier i tabell 7 viser at hu­

manistiske fag stadig har flest studenter. Prosentandelen av det totale studenttall er ca. fem prosent lavere enn ti år tidligere.

Samfunnsvitenskapelige fag har nå det nest største antall studen­

ter - ca. 20 prosent av studentbestanden, mot bare vel 7 prosent i 1962. Til tross for en relativt stor Økning i opptakskapasiteten ved de lukkede studier og etablering av to nye slike, - ernæring og idrettsfag - utgjør det samlede studenttall i lukkede studier en stadig synkende andel av det samlede studenttall i Norge - knapt 26 prosent høsten 1972, mot 32 prosent ti år tidligere.

Økningen i samfunnsfagenes andel av studentmassen medfører at an­

delen i de fleste andre studier er lavere enn ti år tidligere. Jus danner et unntak her. Realfagene har hatt relativt sterkest til­

bakegang - fra ca. 22 prosent i 1962 til knapt 14 prosent i 1972.

Andelen som ikke spesifiserer fagstudium ved studentregistreringen er Økt fra 0.3 til vel 8 prosent.

Tabell 8 viser det samlede studenttall i Norge årene 1962 - 1972 fordelt på læresteder og studier.

Tabell 7 .

F a g o m r ^å Samfunns- vi ten- skarliee fag) Hu"1anis- tiske ^fag Matematisk- na turv i ten- skapelige fag Ingeniør- fag Hu::i�n� 2) med1s1n Landbruks- fag og veterinær- medisin Arkitekt-

fag Teologi

Jus Norges idr etts- høgskole Andre og uspesifi- ser te fag S u m 3)

Samlet antall studenter ved norske akademiske læresteder fordelt på fagområder årene 1962 - 1972.

Absolutte tall og prosentfordeling.

Saml et .1ntall ^�tudcntcr i Knrge høstsemestrene

d ^C i962 1963 1964 1965 1966 196 7 1968 1969 19 70 1971 19 72 Ant. 928 1344 1054 2455 2874 3367 ⁴¹²⁵ 5024 6075 6718 6865

% 7.4 9. 1 11. 4 12.5 13.4 14.9 16.6 18.3 19 .9 20.4 19.5

Ant. 3753 4510 5264 6184 6980 7210 7821 8143 8146 8244 8762

lo 30.0 30.4 30.6 31. 4 32.6 32 .0 31. 6 29.6 26. 7 25.0 24.9

Ant. ., ^lo 2774 22.2 3308 22.3 21. 7 3 741 4078 20.7 4162 19. 5 4062 18.0 4092 16.5 4340 15.8 4396 14.4 4627 4800 14.0 13.7

Ant. 1868 1992 2185 2400 2620 2811 3088 3246 3408 3409 34 77

lo 15.0 13.4 12. 7 12.2 12.2 12.5 12.5 11. 8 11. 2 10.3 9.9

Ant. 1187 1352 1440 1528 15 72 1809 1924 2204 2426 2636 2808

lo 9.5 9. 1 8.4 7.8 7.4 8.0 7.8 8.0 8.0 8.0 8.0

Ant. 456 480 510 546 590 617 641 6 71 717 758 820

% 3.6 3.2 3.0 2.8 2.8 2. 7 2.6 2. 4 2 .4 2. 3 2.3

Ant. ., ^lo 260 2.1 290 2.0 1. 8 304 351 1. 8 1. 7 373 392 1. 7 425 1. 7 1. 5 412 456 1. 5 4 76 1. 4 498 1. 4 Ant. 397 465 533 569 5 76 593 632 612 623 659 689

% 3.2 3. 1 3. l 2.9 2.7 2.6 2.6 2.2 2.0 2.0 2.0

Ant. 838 1005 1193 1390 1441 1454 1706 2021 2480 2793 �224

% 6. 7 6.8 6.9 7. 1 6.7 6.5 6.9 7.4 8.1 8.5 9.2

Ant. ^- - - - _{175 191 200 265 290}

% - - - _{0.7 0.7 0.7 0.8 0.8}

Ant. � _{lo 0.3} 36 _0.6 97 _0.4 68 _0.8 152 212 _{1.0 1. l}252 156 _0.6 615 _2.2 1552 _{5, 1} 2423 _7.3 2893 _8.2

Ant. 12497 1-4843 17192 19653 21400 22567 24785 2 74 79 304 79 33008 35126

7, 1iOO.O 1100.0 100.0 1()0. 0 100.0 100.0 ! 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

l)Samfunnsvitcnskapelige fag o::ifatter: Sosialøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, etnografi, cand.polit.-st�diet, pedagogikk og studiet ved �orges Handelshøgskole.

2)Humanmcdisin omfatter: Medisin, odontologi, farmasi og medisinske fag ved Universitetet i Tromsø.

))Enkelte studenter ved Korges iærerhøgskole studerer mer enn etl sv fagene som er nevnt i for­

spalte:, til tabellen. Su=ene i denne tabellen blir derfor litt ior høye. Jfr. Tabell 7.

høstsemestrene 1962-1972 fordelt på fagstudier og lære­

s·ted.

Lærested An tall innskreYne studenter høstsemestrene

F a g 1962 1963 1964 1965 1966 196 7 1968 1969 19 70 1971 Univers i te tet i Oslo

Teologi 76 76 100 102 98 90 102 97 108 119

Jus 809 978 1163 1360 1427 1423 15 77 1749 209 7 2302

Sosialøkonomi 209 321 358 464 511 630 714 708 721 759

Sosiologi 32 53 66 105 112 198 320 428 420 5 75

Statsvitenskap 86 124 182 241 294 319 341 377 346 337

Psykologi 327 424 487 618 653 624 675 754 884 979

Pedagogikk 7 87 156 214 270 274 492 743 1142 1175

Etnografi 10 8 11 ²² 9 11 27 49 73 80

Samfunnsfag

uspesifisert - - _{205 190 321 252 310 423 418 403}

Filologi!) 2640 3179 3625 4325 4588 4941 5191 5642 5396 5159 Mag.art.

- samfunnsfag 122 124 91 119 174 - _{111 136 155 171}

Realfag og

mag.scient. 2083 2448 2688 2816 2799 2698 2713 2811 2803 2943

Aktuarfag 37 42 20 21 7 15 28 24 5 4

Farmasi 133 140 135 146 108 137 152 156 153 161

Medisin 625 696 700 722 744 835 849 1017 1133 1257

Odontologi 211 217 215 210 242 276 309 356 422 431

Nordisk husholdshøg-

skole - - - - _{12 16 39 37 41 36}

Examen philosophicum,

ukjent fagstudium - - - _{868 1504}

1972

2618 110 708 653 340 827 1152 116 5389 328

178 2968 164 9 1328 440 36 1504 S u m 7407 8917 10202 116 75 12369 12739 13950 15507 17185 18395 18868 Universitetet i Bergen

Teologi 6 40 49 34 31 37 47 58 61 50 45

Jus 29 27 30 30 14 31 129 272 383 491 606

Filologi 625 815 1069 1225 1609 1655 1864 1753 1953 2239 2364 Realfag og

mag.scient. 487 632 835 1011 1083 1066 1105 1211 1290 1349 1344

Medisin 188 203 241 289 285 322 359 426 460 530 608

Odontologi 30 ⁹⁶ 149 161 193 239 255 249 258 257 264

Psykologi 336 298

Samfunnsvitenskapelige

fag - - _{7 23 10 204 287 507 849 775 959}

Pedagogisk seminar 16 23 35 36 27 57 25 36 50 77 77

Andre fag og

uspesifisert - - ₁

-

S u m 1381 1836 2416 2809 3256 3639 4095 4968 5790 6693 7240

Univers i te tet i Tromsø

Philosophicum - -

-

Sosiologi - - -

-

Sar:,funns fag el le rs - - -

-

- -

Filologi - -

-

Realfag - - - ₂₀

Medisinske fag - - -

-

Fiskerifag

-

-

S u m -

-

-

(Fortsettes) l)For årene 1962-1969 er studenter som studerer philosophicum og med ukjent fagstudium inkludert i

studenttallet for filologi.

Tabell 8 (forts.)

Lærested Antall in��krcvn� stud�nt�r høstse�estrene

F a g 1962 1%3 1964 1965 1966 196 7 1968 1969 1970 19 71 1972

NorEes lærerh�sskole

I

Psykologi - - - _{19 35 39 33 76}

Samfunnskunnskap - - - _{37 85 68 103}

Sosiologi - - - _{14 42 55}

Filologi 352 358 444 4 77 5 72 577 618 567 593 6²5 760

Musikk 14 34 35 38 37 37 37 45 49 50 54

Realfag 167 166 198 230 273 283 246 294 298 331 459

Andre fag 20 74 3² 62 106 109 68 86 107 138 297

S u m 59 7 697 792 913 1130 1158 1151 1213 1391 1552 2104

Studenter i alt²⁾ 594 689 782 904 1122 1150 1146 1203 1373 15²5 2061 Norges Handelshøy�

skole3) 213 282 399 526 615 745 777 814 878 891 884

Norges landbruks-

I høgskole 294 317 340 373 411 424 442 460 510 541 600

Norges veterinær-

høgskole 162 163 170 173 179 193 199 211 207 217 220

Norges tekniske

høgskole 2047 2200 2400 ²641 2871 3066 3365 3516 3684 3693 3785 Arkitekthøgskolen i

Oslo 81 62 89 110 122 137 148 142 180 192 190

Menighetsfakultetet 315 349 384 433 447 466 483 457 454 4904 5344)

Norges Idrettshøgskole - - - _{175 191 200 265 290}

Samlet an tal 1 s tuden:- ter ved norske lære-

l steder �2494 14835 17182 19644 21392 22559 24780 27469 30461 32989 35083 Kilde: Opplysninger gitt av de respektive læresteder.

2)Enkelte studenter stucerer mer enn ett av de fagene som er oppført i forspalten i tabellen.

Antall studenter blir derfor lavere enn suc.i.�en for alle fag.

))Tallene omfatter bare studenter ved siviløkonomstudiet. Studenter som studerer for �isensiatgrad og handelslærereksamen korn:ner i tillegg.

4)I tillegg i 1971 og 1972 henholdsvis 225 og 232 studenter ved Institutt for Kristendomskunnskap, hvorav noen også er registrert ved Universitetet i Oslo, andre bare ved Menighetsfakultetet.