• No results found

NR.11_Det_internasjonale_bunntraaltoktet_for_1._kvartal_IBITS_.pdf (600.1Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "NR.11_Det_internasjonale_bunntraaltoktet_for_1._kvartal_IBITS_.pdf (600.1Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

TOKTRAPPORT

F/F ”Håkon Mosby” tokt nr: 2003601

Periode: 06. januar – 30. januar 2003 Område: Nordlige Nordsjø

Formål: Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 1. kvartal (IBTSq1) koordinert av ICES. Foreta innsamling av sildelarver med MIK nett.

Hydrografi. Snitt: Fedje-Shetland, Utsira-Start Point, Hanstholm- Aberdeen, Oksøy-Hanstholm.

Deltakere: Berit Hoffstad, Øystein Nævdal, Odd Smedstad, Arne Storaker, Kjell Strømsnes.

Instr.pers.: Geir Landa.

INNLEDNING

Dette toktet koordineres av ICES. I 2003 deltok England, Frankrike, Danmark, Tyskland, Nederland, Skotland, Sverige og Norge. Fig 1 viser allokering av stasjoner for de forskjellige land, men på grunn av mye dårlig vær ble ikke alle trålhal tatt. Alle data sendes til en felles database i ICES, og det er ICES som utarbeider den endelige toktrapporten. Her vil vi bare rapportere data fra den norske delen av disse undersøkelsene pluss meget foreløpige resultater fra den internasjonale delen utvekslet under toktet.

GJENNOMFØRING

Toktet startet opp i den nordlige delen. Vi hadde bare fått tatt 10 hal da vi gikk til land på grunn av storm, og etterpå fortsatte vi i syd. Det var avsatt en uke mindre enn vanlig til dette toktet så snittet Hanstholm-Aberdeen ble tatt samtidig med tråling og MIK stasjoner. Også snittet Start Point- Utsira ble noe avbrutt av tråling. Dårlig vær på slutten medvirket til at to trålhal og et MIK-hal gjensto da vi måtte avslutte toktet. Kurser og stasjonsnett er vist på Figurene 2 – 4.

METODER

Hydrografi

Temperatur- og saltholdighetsdata ble samlet inn med CTD på hver tråstasjon og på snittene.

Totalt ble det tatt 122 stasjoner.

(2)

Det blir tatt en trålstasjon i hver tildelt rute. Alle trålstasjoner ble utført med GOV-trål etter prosedyrer fastlagt av ICES. Det ble imidlertid brukt 6 ”Balmoral Kite Floats” til å løfte headline istedetfor aluminiumsplaten som er anbefalt. Tråltiden var 20 minutter. Tråldataene sendes til en database som vedlikeholdes av ICES i København, og det er ICES som

produserer rapportene med mengdeindekser basert på gjennomsnittlig fangst pr. time. I første kvartal skal alle trålhal tas i dagslys, men p.g.a. tidsnød ble flere trålhal tatt etter solnedgang.

Totalt ble det tatt 40 stasjoner hvorav to var ugyldige på grunn av riving..

MIK

Methot Isaac Kidd Nett (MIK) er et 13 m langt planktonnett montert på en ring som er 2 m i diameter. Maskevidden er 1,2 mm i øvre del og 0,5 mm i nedre del. Det tas skråtrekk til bunnen eller maks 100 m dyp mens båten går med 3 mils fart. Vi bruker det samme rutenettet som for trålundersøkelsene, og det tas to hal i hver tildelt rute. Alle hal tas om natten. Totalt ble det tatt 55 hal.

RESULTATER

Hydrografi

Temperatur og saltholdighet ved bunnen er vist i Figur 5 og 6. Forholdene ser ut til å være noe varmere enn normalt.

Fisk

Tabell 1 viser norsk fangst pr tråltime av småfisk for en del utvalgte arter. Lengdegrensene er satt slik at mesteparten skal være ettåringer. I følge koordinator tyder de foreløpige innmeldte fangstene på følgende årsklassestyrke for 2002 årsklassene: Torsk 84% av gjennomsnittet for 1970-2000, hvitting 128%, øyepål 75%, sild 207%, brisling 203%, makrell 84% og hyse 8%

(Figur 7). Tabell 2 viser norsk fangst av fisk eldre enn ett år.

Tabell 1. Antall pr. tråltime av antatte ettåringer.

Sild Torsk Hyse Hvitting Øyepål Brisling Makrell Toktår <20 cm <25 cm <20 cm <20 cm <15 cm <10 cm <25 cm

1996 59.4 3.5 397.9 111.2 2085.4 0.0 66.0

1997 174.2 44.7 1829.2 253.9 17472.6 0.5 2237.3

1998 18.0 26.7 465.6 25.1 3770.7 0.0 89.1

1999 103.4 4.4 491.8 227.7 8954.5 16.2 52.5

2000 300.4 7.3 5904.6 140.4 14648.6 1.3 2310.2

2001 559.1 7.6 2014.0 139.2 3900.3 0.0 6.0

2002 1559.4 4.6 135.1 48.8 4186.0 46.7 58.7

2003 208.2 1.4 35.0 34.9 3375.7 0 105.3

(3)

Tabell 2. Antall pr tråltime av fisk eldre enn ett år.

Toktår Sild Torsk Hyse Hvitting Øyepål Sei Makrell

1996 373.4 51.5 716.8 920.2 3418.3 137.7 7.1

1997 444.6 25.9 671.2 368.3 823.1 140.2 2.0

1998 71.8 52.6 644.4 212.7 1468.8 30.9 1.2

1999 185.6 21.6 347.0 240.2 1531.6 19.6 0.3

2000 98.2 29.6 278.7 476.5 1139.0 13.6 0.3

2001 530.6 27.5 2306.9 397.0 1866.3 12.9 0.5

2002 741.7 28.2 4149.3 517.6 1133.5 77.9 8.4

2003 1312.4 14.5 570.6 257.3 834.7 271.5 26.5

Bergen 7. mars 2003 Odd M. Smedstad

E5 E6 E7 E8 E9 F0 F1 F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 G0 G1 G2 G3

52

61 SC/G SC /G N/G N/G N/G 51

SC/G SC /G N/G N/G N/G N/G 50

60 SC/G SC /G N/G N/G N/G N/G 49

SC/G SC/G SC /G N/G N/G N/G N/G 48

59 SC/G SC/G SC/G SC /G N/G N/G N/G N/G 47

SC/G SC/G SC/G SC /G G/SC G/SC G/N G/N 46

58 SC/G SC/G SC/G SC /G G/SC G/SC G/N G/N G/N SW 45

SC/G SC/G SC/G SC /G G/SC G/SC N/SC N/SC N/SC DK/N 44

57 NL/SC NL/SC SC/G SC/G N/SC N/SC N/SC DK/N DK/N DK/N 43

NL/SC NL/SC NL/SC SC/G SC/G N/SC N/SC N/SC DK/N DK/N DK/N SW 42

56 NL/SC NL/SC NL/SC NL/G NL/G G/NL G/NL G/NL DK/FR DK/FR DK/FR 41

DK/FR DK/F R NL/G NL/G G/NL G/NL G/NL DK/FR DK/FR DK/FR 40

55 DK/FR DK/F R DK/FR NL/G G/NL DK/F R F R/DK FR /DK G/DK G/DK G/DK 39

DK/FR DK/F R DK/FR DK/FR DK/F R DK/F R F R/DK FR /DK G/DK G/DK G/DK 38

54 DK/F R DK/FR DK/FR DK/F R DK/F R F R/NL F R/NL NL/F R NL/F R NL/F R 37

DK/FR FR/NL FR/NL DK/F R F R/NL F R/NL NL/F R NL/F R 36

53 F R/NL FR/NL FR/NL NL/FR NL/FR 35

FR/NL FR/NL NL/FR NL/FR 34

52 FR/NL FR/NL NL/FR NL/FR 33

FR/NL NL/F R NL/FR 32

51 FR/NL NL/F R 31

30

-5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

International Bottom Trawl Survey 2003-1

The first country has first responsibility for MIK fishing

(4)

Figur 2. Hydrografiske stasjoner

(5)

Figur 3. Trålstasjoner

(6)

Figur 5. Temperatur ved bunn.

(7)

Figur 6. Saltholdighet ved bunn.

International Bottom Trawl Survey: 1-group indices as average N/ hour fishing 24.03.2003

1978-2001 Fina l ind ic es, 2002 p relimina ry va lues b a sed on: 390 ha uls

fina l p relimina ry MEAN

2002 2003 a v 78-02

c od 7,8 0,7 10

ha d d oc k 58 63 686

whiting 671 149 600

Norwa y p ou 1795 2101 2988

herring 3949 3840 1976

sp ra t 1805 2915 1258

ma c kerel 47,8 22 55

0 10 20 30 40 50

1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

COD

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

HADDOCK

0 500 1000 1500 2000

1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

WHITING

4000 8000 12000

NORWAY POUT

0 1000 2000 3000 4000 5000

1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

HERRING

0 1000 2000 3000 4000 5000

1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

SPRAT

0 200 400 600 800

1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

MACKEREL

(8)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Gjennom en direkte sammenlikning mellom medlemmer uten stipend og stipendiater, viser det seg at to av tre registrerte medlemmer uten stipend fortsatt er medlem, mens fire av fem

Piler knytter sammen tyngdepunktet på ulike egenskaper (variabler) hos frre grupper av vernepliktige: stridende, medisinsk udyktige, sivilforsvarsmannskaper og

I det retoriske analyseleddet i denne avhandlingen undersøker jeg altså hvordan de kulturpolitiske tekstene bruker de retoriske bevismidlene etos, patos og logos i arbeidet med

Samtidig bør vi bli mer bevisste på at dagens opphengthet i tall og teknologi ikke nødvendigvis vil føre til best helse, og heller starte prosjekter som for eksempel måler

Inn- ledningskapitlet tar videre for seg tiden etter Edinburgh 1910 (hvor man som bekjent ikke anså afrikanere for tilstrekkelig siviliserte til å bli kristne), fremveksten av

Samtidig bør vi bli mer bevisste på at dagens opphengthet i tall og teknologi ikke nødvendigvis vil føre til best helse, og heller starte prosjekter som for eksempel måler

«Dagens unge leger aksepterer ikke at legerollen er det som definerer hele deres identitet og familieliv».. Fremveksten av private legetjenester tapper noe

Legeforeningen var en viktig pådriver for å snu denne retorikken da helseministeren bestilte en OECD-rapport som viste at vi ikke nødvendigvis bruker så mye på helse i Norge.. Nå