Årsmelding 2004

(1)

Årsmelding 2004 Institutt for samfunnsforskningISF-RAPPORT2005:1

ISBN 82-7763-208-8 ISSN 0333-3671 ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no

Årsmelding 2004

Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning (ISF) driver forskning innenfor følgende fem hovedområder:

• sysselsetting og arbeidsvilkår

• kjønn og samfunn

• sivilsamfunn i endring

• politikk, opinion og makt

• internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske relasjoner

I årsmeldingen beskrives instituttets og de ansattes virksomhet i 2004. Her presenteres blant annet styrets beretning, regnskap, stabens faglige sammensetning, forskningsprosjekter under arbeid, formidlingsaktiviteten og et hundretalls publikasjoner.

(2)

Rapport 2005:1

Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31

Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo

www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-208-8 ISSN: 0333-3671

Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

(3)

1. Institutt for samfunnsforskning... 5

2. Styret... 7

3. Staben ... 9

3.1 Vitenskapelige stillinger... 9

3.2 Øvrige vitenskapelige medarbeidere ... 15

3.3 Gjesteforskere ... 16

3.4 Prosjektassistenter ... 16

3.5 Administrasjonen ... 16

3.6 Informasjonsavdelingen ... 17

3.7 Biblioteket ... 18

3.8 IT-avdelingen ... 18

3.9 Kantinen ... 19

3.10 Faglig bakgrunn i staben ... 19

3.11 Forskningsledere ... 20

3.12 Vitenskapelig kompetanse... 20

4. Prosjekter under arbeid i 2004... 22

4.1 Sysselsetting og arbeidsvilkår ... 23

4.2 Kjønn og samfunn ... 37

4.3 Sivilsamfunn i endring ... 44

4.4 Politikk, opinion og makt ... 53

4.5 Internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske minoriteter ... 64

5. Tilknytning til universitetene... 75

5.1 Bistillinger ved universiteter og høyskoler ... 75

5.2 Bistillinger ved ISF ... 76

5.3 Undervisning og sensorvirksomhet... 76

5.4 Bedømmelseskomitéer ... 76

6. Internasjonale kontakter og forskningssamarbeid ... 78

6.1 Prosjekter med utenlandske samarbeidspartnere:... 78

6.2 Forskeropphold ved utenlandske institusjoner... 82

6.3 Gjesteforelesninger ved utenlandske læresteder ... 82

6.4 Verv i internasjonale faglige organisasjoner ... 83

(4)

7.1 Norges forskningsråd...85

7.2 Forskningsinstitusjoner og styringsgrupper...85

7.3 Søknadsbehandling og konsulentoppgaver ...86

7.4 Verv i norske faglige organisasjoner ...88

7.5 Vitenskapelige akademier...88

7.6 Redaksjonelt arbeid ...89

7.7 Styrer, råd og utvalg ...91

8. Publikasjoner ... 93

8.1 ISF-publikasjoner ...93

8.2 Bøker og monografier...95

8.3 Rapporter utgitt av andre institusjoner ...96

8.4 Tidsskrift- og bokartikler...96

8.5 Vitenskapelig publisering ...104

8.6 Kongresspapers og -foredrag...104

8.7 Kronikker og avisartikler...108

9. Konferanser og seminarer ... 111

9.1 Konferanser ...111

9.2 Seminarer...111

9.3 Instituttseminarer ...113

9.4 Vilhelm Aubert Memorial Lecture ...113

9.5 Arvid Brodersen-forelesning ...114

10. Formidling ... 115

10.1 Tidsskrifter...115

10.2 ISF-rapporter ...116

10.3 ISF Sammendrag ...117

10.4 Hjemmesider på Internett ...117

10.5 Brukerkontakt ...118

10.6 Mediekontakt og formidling til allmennheten ...118

10.7 Annen forskningsformidling...119

11. Administrasjon og økonomi ... 120

11.1 Biblioteket ...120

11.2 IT-avdelingen...120

11.3 Sekretariatsoppgaver ...121

11.4 Instituttets økonomi ...122

11.5 Regnskap ...123

12. Summary in English ... 128

12.1 A Short Presentation ...128

12.2 Publications ...129

12.3 Projects in Progress 2004 ...130

(5)

Institutt for samfunnsforskning

Det overordnede mål for Institutt for samfunnsforskning er å bidra til kunnskap om samfunnets oppbygging og utvikling, samt å utvikle modeller og metoder til å analysere disse forhold.

Fra det ble opprettet i 1950 til omkring 1970 spilte instituttet en av- gjørende rolle for fremveksten i samfunnsforskningen i Norge. Institutt for samfunnsforskning har hele tiden vært tverrfaglig orientert, og vil føre denne tradisjonen videre.

Institutt for samfunnsforskning er et av de få samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene utenfor universitetene som ikke er sektorspesialisert. Insti- tuttet søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe institusjonelle grenser mellom grunnforskning og anvendt eller problemorientert forskning, og ønsker å bidra til at begge typer forskning drives innenfor samme miljø. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom nær kontakt og samarbeid med Universitetet i Oslo, Norges forskningsråd, mer spesialiserte og anvendte institutter samt flere av departementene.

Institutt for samfunnsforskning ser det som en sentral oppgave å drive opp- læring av yngre forskere og å legge forholdene til rette for at medarbeiderne kan ta doktorgrad og kvalifisere seg for høyere vitenskapelige stillinger.

De fleste av instituttets prosjekter faller innenfor fem hovedområder, som til dels skjærer på tvers av hverandre:

x Sysselsetting og arbeidsvilkår x Kjønn og samfunn

x Sivilsamfunn i endring x Politikk, opinion og makt

x Internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske relasjoner

På disse områdene er det et mål å kartlegge og forklare trekk ved norske sam- funnsforhold, samt i størst mulig grad se dem i et komparativt perspektiv.

(6)

(7)

Styret

Styrets sammensetning 2004

Oppnevnt av Norges forskningsråd Konserndirektør Grete Faremo

Professor Rune Sørensen (varamedlem) Oppnevnt av Universitetet i Oslo Professor Aanund Hylland (nestleder) Professor Edgeir Benum (varamedlem) Professor Hege Skjeie

Professor Dag Album (varamedlem)

Oppnevnt av styret ved Institutt for samfunnsforskning Professor Eivind Smith (leder)

Rådgiver Terje Hauger (varamedlem) Professor Jon Elster

Departementsråd Anne Kari Lande Hasle (varamedlem) Oppnevnt av de ansatte ved Institutt for samfunnsforskning Forsker Ørnulf Seippel

Bibliotekar Jon Haakon Hustad (varamedlem) Forsker Mari Teigen

Forsker Tordis Borchgrevink (varamedlem)

(8)

Styrets beretning

Pr. 31. desember 2004 var 55 medarbeidere ansatt ved Institutt for samfunnsforskning, hvorav 37 i vitenskapelige stillinger.

Faglig var 2004 et godt år for instituttet. Tilgangen på nye prosjekter har vært tilfredsstillende. Flere store prosjekter ble avsluttet, blant annet: Høyeste- retts historie, som har vært et betydningsfullt bidrag til det tverrfaglige miljø- et. Prosjektet om valgkamper, som bygger på omfattende samarbeid med universitetene i Oslo og Trondheim.

Den vitenskapelige produksjonen har vært god. Til sammen har instituttets forskere vært forfattere eller redaktører av 12 bøker, og har utgitt 89 artikler i tidsskrifter og bøker. En av de ansatte har fått opprykk til forsker I.

Resultatregnskapet for 2004 og balansen med noter viser resultatet av virk- somheten og den økonomiske stilling pr. 31. desember 2004. Årets resultat etter finansielle poster er kroner 427.899,- som overføres til instituttets egen- kapital. I tråd med Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 28. juni 2004 om forskningsinstitusjoner og fradragsrett for inngående merverdiavgift, har ISF søkt om fradrag for inngående moms fra 1. juli 2001. Instituttets økonomi er solid, og forutsetningene for videre drift er etter styrets oppfatning fortsatt til stede.

Sykefraværet i 2004 var 2,3 prosent av den totale arbeidsmengden. Skader eller ulykker i forbindelse med arbeidet er ikke konstatert. Det er ikke noe i instituttets virksomhet som forurenser det ytre miljø.

Oslo 28. februar 2005

Eivind Smith Styreleder

Anne Kari Lande Hasle Jon Elster Aanund Hylland

Dag Album Jon Haakon Hustad Mari Teigen

Fredrik Engelstad

Instituttleder

(9)

Staben

Det ble totalt utført 52,5 årsverk, hvorav 37,5 forskerårsverk, ved Institutt for samfunnsforskning i 2004. Fem vitenskapelig ansatte er forskningsledere i 50% stilling.

3.1 Vitenskapelige stillinger

Abrahamsen, Bente

Dr. polit., sosiologi, forsker II (til 1. mai)

Arbeidsfelt: Helsetjenesteyrker, yrkesløp, arbeidstid Barth, Erling

Dr.polit, samfunnsøkonomi, forsker I

Arbeidsfelt: Lønnsdannelse, arbeidskraftsetterspørsel, mobilitet E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 63 Bergh, Johannes

Cand.polit, statsvitenskap, stipendiat Arbeidsfelt: Holdninger, kjønn, likestilling E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 40

Borchgrevink, Tordis

Mag.art., sosialantropologi, forsker II

Arbeidsfelt: Flerkulturelle samfunn, jødisk/muslimsk integrasjon, identitetsdannelse

E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 62

(10)

Bredal, Anja

Dr.polit, sosiologi, forsker II (80% stilling)

Arbeidsfelt: etniske minoriteter, kjønn og generasjon, arrangerte ekteskap E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 55 Brekke, Jan-Paul

Dr. polit., sosiologi, forsker II

Arbeidsfelt: Velferd, innvandring, flyktninger E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 29

Brochmann, Grete

Dr. polit., sosiologi, forskningsleder

Arbeidsfelt: Innvandring, internasjonal migrasjon, Vest-Europa E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 18 Dale-Olsen, Harald

Dr. polit., samfunnsøkonomi, forsker II Arbeidsfelt: Lønn, rekruttering, mobilitet

Ekberg, Espen

Cand. polit., sosiologi, vitenskapelig assistent (til 1. juli) Arbeidsfelt: Makt, økonomisk organisering, strukturendringer Ellingsæter, Anne Lise

Dr. philos., sosiologi, forsker I, forskningsleder Arbeidsfelt: kjønn, arbeid, velferdsstat

Engelstad, Fredrik

Dr. philos., sosiologi, instituttleder

Arbeidsfelt: Makt, kultursosiologi, vitenskapsteori E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 56

(11)

Enjolras, Bernard

PhD, økonomi, forsker II

Arbeidsfelt: Sivile samfunn, frivillige organisasasjoner, kommersialisering E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 24 Gulbrandsen, Trygve

Dr. philos., sosiologi, forsker II

Arbeidsfelt: Makt og eliter, tillit, eierskap, familiebedrifter E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 83

Gullestad, Marianne

Dr. philos., sosialantropologi, forsker I

Arbeidsfelt: Sosialantropologi, identitet, livshistorier, norske bilder fra Afrika E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 52 Hagelund, Anniken

Dr. polit., sosiologi/sosialalantropologi, forsker II

Arbeidsfelt: Innvandrings- og integreringspolitikk, politiske diskurser E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 51 Hardoy, Inés

Dr. polit., samfunnsøkonomi, forsker II (90% stilling)

Arbeidsfelt: Arbeidsmarkedspolitikk, effektevaluering, familiepolitikk E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 35 Jensen, Ragnhild Steen

Dr.polit, samfunnsgeografi, forsker II Arbeidsfelt: Kjønn, arbeidsmarked, eierskap E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 45

Karlsen, Rune

Cand.polit., statsvitenskap, vitenskapelig assistent (stipendiat fra 01.01.2005) Arbeidsfelt: valg, politisk kommunikasjon, elektronisk demokrati

(12)

Krogstad, Anne

Dr. polit., sosialantropologi, forsker I

Arbeidsfelt: Politisk kommunikasjon, valgkamp, etniske minoriteters entreprenørskap

Lange, Even

Dr. philos., historie, forsker I (20% stilling) E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 58

Langeland, Nils Rune Dr. art., historie, forsker II

Arbeidsfelt: Politisk idéhistorie, kulturhistorie, Høyesteretts historie E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 38 Lidén, Hilde

Dr. polit., sosialantropologi, forsker II

Arbeidsfelt: Barns rettigheter, minoritetsrettigheter, kjønn E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 26 Lorentzen, Håkon

Dr. philos., sosiologi, forskningsleder Arbeidsfelt: Sivilsamfunn i endring

Paulsen, Eivind Merok

M. Sc., økonomisk historie, vitenskapelig assistent (60% stilling) E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 64 Rogstad, Jon

Arbeidsfelt: Etniske minoriteter, arbeidsmarked, politisk deltakelse, tillit E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 31

(13)

Røed, Marianne

Dr.polit., samfunnsøkonomi, forsker II

Arbeidsfelt: Migrasjon, utdanningsøkonomi, lønnsutvikling E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 92 Saglie, Jo

Dr. polit., statsvitenskap, forsker II

Arbeidsfelt: Partiorganisasjoner, valg, lokalpolitikk E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 50 Sandmo, Erling

Dr. art., historie, forsker II

Arbeidsfelt: Rettshistorie, kulturhistorie, historieteori E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 39

Schøne, Pål

Dr. polit., samfunnsøkonomi, forsker II Arbeidsfelt: lønn, kompetanse, arbeidstilbud E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 82

Seippel, Ørnulf

Arbeidsfelt: Frivillige organisasjoner, idrettssosiologi, sosiale beveglser og miljøsosiologi

Sejersted, Francis

Dr. h.c., historie, forsker I Arbeidsfelt: Moderne historie

Sivesind, Karl Henrik

Arbeidsfelt: Frivillige organisasjoner, sivilsamfunn, velferd E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 27

(14)

Skjørten, Kristin Dr. philos, forsker II

Arbeidsfelt: kjønn, velferdsstat, familie

Slagstad, Rune

Dr. philos., idéhistorie/filosofi, forsker l Arbeidsfelt: moderne idehistorie og teologi E-post: [email protected] Tlf: 23 08 61 20

Storvik, Aagoth Elise

Arbeidsfelt: Kjønn, ansettelsesprosesser, arbeidsmarkedet, inkluderende arbeidsliv

Teigen, Mari

Arbeidsfelt: likestilling, kjønn, arbeidsliv og politikk E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 85 Theien, Iselin

D. Phil. (Ph.D), moderne historie, forsker II (permisjon fra 1. juli) Arbeidsfelt: Forbrukerorganisering, politisk idéhistorie

Torp, Hege

Lic. philos., samfunnsøkonomi, forskningsleder

Arbeidsfelt: Arbeidsmarked, arbeidsliv og arbeidsmarkedspolitikk.

Ulseth, Anne-Lene Bakken Cand. polit., sosiologi, stipendiat

Arbeidsfelt: Idrettssosiologi, kjønn, frivillige organisasjoner E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 66

(15)

Vatnaland, Jon

Cand. polit., sosiologi, stipendiat (20% stilling, til 1. oktober) Arbeidsfelt: Eierskap, strukturendringer, styringssystemer Aakvaag, Gunnar C.

Cand. polit, sosiologi, vitenskapelig assistent (50% stilling, til 21. januar) Aardal, Bernt

Dr. philos, statsvitenskap, forskningsleder

Arbeidsfelt: Valgforskning, politiske stridsspørsmål, offentlig opinion E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 60

3.2 Øvrige vitenskapelige medarbeidere

Omfatter medarbeidere som har arbeidsplass ved Institutt for samfunnsforskning, uten et formelt ansettelsesforhold.

Bjørklund, Tor

Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo Arbeidsfelt: Lokalvalg, komparativ politikk E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 33 Narud, Hanne Marthe

Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Arbeidsfelt: Valg og regjeringsdannelser, politisk representasjon, politiske nominasjoner, Medredaktør, Tidsskrift for samfunnsforskning

Valen, Henry

Professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo Arbeidsfelt: Valg, politisk lederskap, komparativ politikk E-post: [email protected]

Tlf: 23 08 61 61

(16)

3.3 Gjesteforskere

Berg, Ole

Professor, statsvitenskap, Institutt for samfunnsmedisin Arbeidsfelt: Offentlig helsepolitikk

(til 1. september) Bowman, John

Department of Political Science, Queens College of the City of New York (21. – 27. juni)

Appelquist, Marit Universitetet i Malmø (15.– 24. september)

3.4 Prosjektassistenter

Kjartan Almenning

Tonje Langehaug Antonsen Jarle Havnes

Helge Pedersen Morten Rosenkvist Ingebjørg Wesche

Ragnhild Holmen Waldahl

3.5 Administrasjonen

Engelstad, Fredrik Instituttleder Tlf: 23 08 61 56

E-post: [email protected] Søgård, Eli

Kontorleder

Arbeidsfelt: Personal, økonomi Tlf: 23 08 61 48

E-post: [email protected]

(17)

Denstad, Katrine

Cand. mag, øknonomi og administrasjon, sosialantropologi, førstekonsulent Arbeidsfelt: Administrasjon, internett, redaksjonssekretær for TfS

Tlf: 23 08 61 86

E-post: [email protected] Mila, Mette

Konsulent (50% stilling, til 9. juli) Lund, Lillian

Førstekonsulent

Arbeidsfelt: Lønn, personal og prosjekter/arkiv Tlf: 23 08 61 49

E-post: [email protected] Severinsen, Johanne

Førstefullmektig (50% stilling, fra 5. juli) Arbeidsfelt: Post, resepsjon, internett Tlf: 23 08 61 17

E-post: [email protected] Aarseth, Jorunn

Konsulent (64% stilling)

Arbeidsfelt: Post, resepsjon, registre Tlf: 23 08 61 17

3.6 Informasjonsavdelingen

Moland, Jørgen

Cand.polit., medievitenskap, informasjonsleder Arbeidsfelt: Informasjon og samfunnskontakt Tlf: 23 08 61 67

E-post: [email protected] Aanes, Guttorm

Cand.polit., medievitenskap, informasjonsrådgiver

Arbeidsfelt: Internett, presse, publikasjoner, arrangementer Tlf: 23 08 61 25

(18)

3.7 Biblioteket

Lindblad, Sven Hovedbibliotekar Tlf: 23 08 61 91

E-post: [email protected] Grevle, Sidsel

Bibliotekar (50% stilling) Tlf: 23 08 61 90

E-post: [email protected] Hagen, Eva

Avdelingsbibliotekar Tlf: 22 54 12 57

E-post: [email protected] Hoelseth, Rune

Bibliotekassistent Tlf: 23 08 61 90

E-post: [email protected] Hustad, Jon Haakon

Bibliotekar Tlf: 22 54 12 76

3.8 IT-avdelingen

Naas, Nils-Eivind Avdelingsleder Tlf: 23 08 61 87

E-post: [email protected] Kleiven, Vegard

Driftsleder Tlf: 23 08 61 88

(19)

Muren, Stig Konsulent Tlf: 23 08 61 28

3.9 Kantinen

Skistad, Wenche Kantineleder Tlf: 23 08 61 97 Haugen, Audhild

Kantineassistent (50% stilling) Tlf: 23 08 61 97

3.10 Faglig bakgrunn i staben

Sett på bakgrunn av utdanning fordeler den vitenskapelige staben seg som vist i tabell 1.

Tabellen beskriver det samlede forskningsmiljø ved ISF. For 2004 er ansatte i mindre enn 1/2 stilling ikke tatt med i statistikken. Heltids ansatte i permisjon er regnet inn.

Tabell 1. Den vitenskapelige staben etter fagområde, pr. 31. desember 2004

Fagområde 2002 2003 2004

Sosiologi 19 17 14

Statsvitenskap 4 4 4

Økonomi 8 7 7

Filosofi/idéhistorie 1 1 1

Sosialantropologi 4 4 4

Historie 5 4 5

Kriminologi 2 1 1

Samfunnsgeografi 1 1 1

I alt 44 39 37

(20)

3.11 Forskningsledere

Ved utgangen av 2004 har instituttet følgende forskningsledere:

- Grete Brochmann (Internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske relasjoner)

- Anne Lise Ellingsæter (Kjønn og samfunn)

- Håkon Lorentzen (Sivilsamfunn i endring). Lorentzen koordinerer også forskere og prosjekt innen Idrettsforskningsprogrammet i Norges forsk- ningsråd.

- Hege Torp (Sysselsetting og arbeidsvilkår) - Bernt Aardal (Politikk, opinion og makt).

3.12 Vitenskapelig kompetanse

Vitenskapelige medarbeiderne tilkjennes formell kompetanse etter samme regler som gjelder ved universitetene. De fordelte seg etter kompetanse som vist i tabell 2. Ved utgangen av 2004 hadde instituttet 33 ansatte med kompetanse som forsker II/I og 2 ansatt i stipendiatstillinger.

Tabell 2. Ansatte forskere etter kompetanse, pr. 31. desember 2004

2002 2003 2004

Forsker I 8 8 9

Forsker II 21 25 24

Stipendiat 8 2 2

Vitenskapelig assistent 7 4 2

I alt 44 39 37

Tabellen omfatter de forskere som er nevnt under pkt. 3.10 foran. Ansatte i mindre enn 1/2 stilling er ikke tatt med. Heltids ansatte i permisjon er regnet inn.

Ved årets utgang hadde 30 forskere ved instituttet doktorgrad.

Anja Bredal disputerte 11. november for dr. polit.-graden over avhandlingen

«Vi er jo en familie.» Arrangerte ekteskap, autonomi og fellesskap blant unge norsk-asiater. Doktorgraden ble avlagt ved Institutt for sosiologi og sam- funnsgeografi, Universitetet i Oslo.

(21)

Figur 1. Antall ansatte forskere med kompetanse som forsker I og med doktorgrad pr. 31. desember 1995–2004

0 5 10 15 20 25 30 35

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Forsker I Doktorgrad

(22)

Prosjekter under arbeid i 2004

Ved instituttet ble det i 2004 arbeidet med i alt 68 prosjekter. De fleste av disse prosjektene kan grupperes innenfor fem hovedområder:

x Sysselsetting og arbeidsvilkår x Kjønn og samfunn

x Sivilsamfunn i endring x Politikk, opinion og makt

x Internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske relasjoner

Mellom enkeltprosjekter er det i mange tilfeller et nært samarbeid. Instituttet ønsker en rimelig balanse mellom integrering av enkeltprosjekter i samlende forskningsprogrammer på den ene siden og åpenhet for å ta opp problemstillinger som faller utenfor de opptrukne rammer på den andre. Forskningen ved ISF omfatter derfor også prosjekter som ikke lar seg plassere naturlig innenfor noen av de fem hovedområdene.

Ved hvert prosjekt er de viktigste publiserte arbeider tatt med. Av plass- hensyn er ikke all rapportering ført opp.

En økonomisk oversikt over prosjektbevilgningene etter kilde, er gitt i kapittel 11.4.

(23)

4.1 Sysselsetting og arbeidsvilkår

Grenseløst for hvem? Skandinavisk kompetanseemigrasjon fra 1980 til 1997

Bemanning: Marianne Røed Tidsplan: 2001–2004 Finansiering: NOS-S

Nordisk Ministerråd Prosjekt nr. 410.22 Prosjektbeskrivelse

Dette prosjektet analyserer sammensetningen av flyttestrømmen fra Norge, Sverige og Danmark med hensyn til kompetanse. Med kompetanse menes observerbar personkapital, variable og uobserverbare inntektsgivende evner.

De sentrale problemstillingene i prosjektet er knyttet til hvordan gjennomsnit- tet og spredningen i de nasjonale inntektsfordelingene – i immigrasjons- og emigrasjonslandene – påvirker den kompetansemessige sammensetningen av flyttestrømmen mellom landene i Skandinavia, og fra Skandinavia til land utenfor denne regionen. De empiriske analysene i prosjektet baserer seg på registerdata fra Norge, Sverige og Danmark for perioden 1980–1997.

De viktigste arbeidene

Røed, Marianne (2002) «Utvandringen från de skandinaviska länderna.» I: Per Molander og Torben M. Andersen (red.) Alternativ i välfärdspolitiken. Stocholm: SNS Förlag:56–66.

Røed, Marianne, Peder J. Pedersen og Lena Schröder (2003) «Emigration from the Scandina- vian welfare states.» I: Torben M. Andersen og Per Molander (red.) Alternatives for welfa- re policy – coping with internationalization and demographic change. New York: Cam- bridge University Press.

Education and wage inequality in Europe (EDWIN) Bemanning: Erling Barth

Harald Dale-Olsen Tidsplan: 2002–2005 Finansiering: EU

Prosjekt nr. 410.29 Prosjektbeskrivelse

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i ni europeiske land: Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Norge, Portugal, Sverige og Storbritannia.

Det overordnede målet for prosjektet er å gjennomføre analyser av samspillet mellom utdanningsvekst og lønnsforskjeller i Europa gjennom de siste årtier.

Forskerne analyserer endringer i lønnsstruktur og sysselsetting som følge av

(24)

endringer i utdanningssystemene og institusjonene i arbeidsmarkedet. Holder etterspørselen etter utdanning tritt med veksten i kapasiteten i utdanningssystemene? Hva er konsekvensene av utdanningsboomen for lønnsulikhet i Eu- ropa? Analysene gjennomføres ved hjelp både av komparative data fra internasjonale kilder, og av sammenliknbare datasett fra de enkelte landene. Pro- sjektet og foreløpige resultater er presentert på www.etla.fi/edwin

Det viktigste arbeidet

Barth, Erling (2004) «Hvorfor så store forskjeller i lønnsstruktur mellom land?» Søkelys på arbeidsmarkedet 21 (2):285–288.

Svart arbeid

Bemanning: Erling Barth

Tone Ognedal, Frischsenteret Tidsplan: 2002–2004

Finansiering: Frischsenteret Skattedirektoratet Prosjekt nr. 410.31

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Frischsenteret ved Tone Ognedal.

Prosjektet har til formål å forklare omfanget av svart arbeid. Spesielt tar vi for oss etterspørselsiden i markedet for svart arbeid. Prosjektet har både en teoretisk og empirisk innretning. Den empiriske delen bruker data fra spørreunder- søkelser fra 1980, 2000 og 2003. Det viser seg at omfanget av svart arbeid har gått betydelig ned i løpet av denne 20 års perioden. Et viktig resultat er at et- terspørselssiden er vel så viktig som tilbudssiden når det gjelder å bestemme omfanget av markedet for svart arbeid..

Barth, Erling og Tone Ognedal (2004) Markeder med svart arbeid. Rapport 9/2004. Oslo:

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Lønnsutvikling for administrativt ansatte i staten Bemanning: Pål Schøne

Marianne Røed

Tidsplan: 2003–2004 Finansiering: Norsk Forskerforbund Prosjekt nr. 410.34

(25)

Formålet med prosjektet er å analysere lønnsutviklingen for administrativt ansatte med høyere grads utdanning i universitets- og høyskolesystemet i staten. Analyseperioden har vært 1990–2001. Prosjektet omfatter analyser av den generelle lønnsutviklingen for gruppen med administrativt ansatte med høyere grads utdanning i universitets- og høyskolesystemet i staten i perioden 1990–

2002. Analysene har også tatt for seg den relative lønnsutviklingen for den ovennenvte gruppen sammenlignet med vitenskapelige ansatte i den samme perioden. I analysene har vi tatt hensyn til at deler av lønnsutviklingen og lønnsforskjellene mellom grupper kan forklares med at sammensetningen innenfor gruppene endres over tid. Ved bruk av multivariat regresjonsanalyse på individnivå har vi kontrollert for slike defekter.

Røed, Marianne og Pål Schøne (2003) Forske eller administrere: Hva lønner seg? Lønn og karriereutvikling for ansatte i universitets- og høgskolesektoren. ISF-rapport 2003:6.

Lønnsutvikling for forskere i offentlig sektor Bemanning: Marianne Røed

Pål Schøne

Tidsplan: 2003–2004 Finansiering: Norsk Forskerforbund Prosjekt nr. 410.35

I dette prosjektet har vi analysert lønnsutviklingen for forskere og undervis- ningspersonell i den offentlige universitets- og høyskolesektoren i Norge, fra 1997 og fremover. Hensikten er å beskrive hvordan det gjennomsnittlige lønnsnivået og skjevheten (spredningen) i lønnsfordelingen har utviklet seg for denne gruppen sammenlignet med tilsvarende utdannings- og stillings- grupper innen privat sektor, og innenfor andre deler av det offentlige. Tilsva- rende grupper blir i denne sammenheng definert som arbeidstakere med samme utdanningsnivå, fagområde og stillingstype.

Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås (SSBs) Lønnsstatistikk. Analyseperioden er fra og med 1997 til og med 2001 og omfatter heltidsansatte arbeidstakere med utdanning på hovedfagsnivå eller høyere.

Resultatene viser at statsansatte forskere har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende generell kompetanse innen andre deler av offentlig sektor. I forhold til sammenlignbare kompetansegrupper innen privat sektor, er lønnsnivået betydelig lavere.

(26)

Røed, Marianne og Pål Schøne (2003) Forske eller administrere: Hva lønner seg? Lønn og karriereutvikling for ansatte i universitets- og høgskolesektoren. ISF-rapport 2003:6.

Røed, Marianne og Pål Schøne (2004) Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen. ISF- rapport 2004:4.

Förändrade lönestrukturer och förhandlingssystem i Norden Bemanning: Erling Barth

Rita Asplund, ETLA, Helsinki Tidsplan: 2003–2005

Finansiering: NOS-S Prosjekt nr. 410.36 Prosjektbeskrivelse

Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Stocholm, Universitetet i Rey- kjavik, Handelshøyskolen i Aarhus og ETLA, Helsinki. Prosjektet tar for seg sammenhengen mellom lønnsspredning og forhandlingssystemer i Norden.

Prosjektet har fokus på trekk ved den nordiske forhandlingsmodellen som er under endring, og hvilke konsekvenser disse endringene kan få for lønnsstruk- turen i de nordiske landene.

Medvirkning, læring og belønning i det nye arbeidslivet Bemanning: Hege Torp

Erling Barth

Harald Dale-Olsen

Pål Schøne

Tidsplan: 2003–2006 Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjekt nr. 410.37

Arbeidslivet er i kontinuerlig endring. De fleste endringene skjer med små skritt. Dette gjelder utviklingstrekk knyttet til forhold på hver enkelt arbeidsplass: organisering av arbeidet, bruk av teknologi, samarbeid mellom ledelse og ansatte, og belønningssystemer. Strukturendringer er ikke nytt i norsk arbeidsliv, men tempoet og konsekvensene er kanskje større enn før. Dette forklares ofte ut fra økt konkurranse og internasjonalisering, større krav til lønn- somhet, raskere teknologisk utvikling og knapphet på arbeidskraft (lokalt og nasjonalt).

Dette er problemstillinger som analyseres i prosjektet. Grunnlaget for de empiriske analysene er Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003, en intervju- undersøkelse blant daglige ledere for et representativt utvalg av norske virk-

(27)

somheter i privat og offentlig sektor med mer enn 10 ansatte. Intervjuet med daglig leder er koblet til registerbasert informasjon om virksomhetene og de ansatte for perioden 1995-2003. Dette gir oss paneldata og dermed bedre muligheter til å identifisere kausale sammenhenger enn man har med rene tverr- snittsdata.

Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Forskningsstiftelsen Fafo, og Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkono- misk forskning.

Evaluering av nye beregningsregler for yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering

Bemanning: Hege Torp

Inés Hardoy

Aagoth Elise Storvik Tidsplan: 2003–2004

Finansiering: Arbeids- og sosialdepartementet Prosjekt nr. 410.38

Regelverket for beregning av ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring ble endret med virkning fra januar 2002. Reformen gjelder beregning og beskatning av stønader til livsopphold. Det ble ikke gjort endringer i grunnvilkårene for rett til rehabiliterings- og attføringspenger. Formå- let med ytelsene ligger fast, og kriteriene knyttet til sykdom, skade eller lyte, samt nødvendige tiltak for å bedre funksjons- og arbeidsevnen ligger fast.

Ved reformen ble de behovsprøvde stønadene ektefelletillegg og stønad til husholdsutgifter avviklet. Det behovsprøvde barnetillegget er erstattet med et fast, men mye lavere barnetillegg. Under den nye ordningen gis det imidlertid stønad til barnetilsyn i den tiden en person deltar på yrkesrettet attføring.

Effektene av reformen er analysert på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Analysene er basert på individdata for stønadsmottakere i 2001 og 2002. Det innebærer at vi bare ser på de helt kortsiktige effektene av reformen, fra siste år under det gamle regelverket til første år under det nye regelverket. Individinformasjon er hentet fra administrative registre i Rikstrygde- verket, Aetat Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

(28)

Hardoy, Inés, Hege Torp og Aagoth Elise Storvik (2004) Hvem får mer og hvem får mindre?

Effekter av nye beregningsregler for stønader til livsopphold under attføring og rehabilite- ring. ISF-rapport 2004:14.

Brukerundersøkelser som beslutningsgrunnlag for utforming av offentlige tjenester

Bemanning: Pål Schøne Aagoth Elise Storvik Tidsplan: 2003–2004

Brukerundersøkelser er et viktig ledd i moderniseringen av offentlig sektor.

Målsettingen er at tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte brukers behov og bidra til å gi brukerne mer innflytelse over tjenestetilbudet. Bruken av bruker- undersøkelser i denne sammenheng støter imidlertid på en del utfordringer, både av prinsipiell og mer praktisk karakter. Det er mulig å argumenter for at brukerundersøkelser ikke alltid er egnet for å vurdere tjenestetilbudets kvali- tet. På den annen side synes det rimelig å anta at brukerundersøkelser kan være relevante i forhold til aspekter ved alle typer offentlige tjenestetilbud.

Dette prosjektet har tatt opp problemstillinger knyttet til brukerundersøkelser, og da særlig bruken av slike undersøkelser som en del av beslutningsgrunnla- get for utforming og revisjon av offentlige tjenester innenfor arbeidsliv og arbeidsmarked. Formålet med prosjektet er å gi kunnskap om bruken av slike undersøkelser, samt å bidra til en kritisk debatt. Hovedproblemstillingen i prosjektet har vært å diskutere brukerundersøkelser som metode.

Storvik, Aagoth Elise (2004) «Bruken av brukerundersøkelser.» Søkelys på arbeidsmarkedet 21 (1):122–133.

Lønnsutvikling for funksjonærgrupper i privat og offentlig sektor Bemanning: Pål Schøne

Marianne Røed

Erling Barth

Tidsplan: 2003–2004

Finansiering: Norsk Tjenestemannslag Prosjekt nr. 410.40

(29)

Prosjektet studerer lønnsutviklingen for sammenliknbare funksjonærgrupper i privat og offentlig sektor i perioden 1997-2001. Det finnes ikke identiske yr- keskoder på tvers av sektorene i Norge, og funksjonærgruppene blir definert ut fra to kriterier: Det ene er yrkeskodene, og det andre er utdanningsnivå og fagfelt. Det betyr at vi konstruerer grupper som er rimelig sammenliknbare på tvers av sektor med hensyn til arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskrav. Yrkes- gruppene blir definert med utgangspunkt i kontor- og saksbehandlerstillinger i offentlig sektor, som så forsøkes «matchet» med tilsvarende grupper i private virksomheter.

Alle analysene er basert på grunnlagsdata til Statistisk sentralbyrås (SSBs) Lønnsstatistikk. Herfra henter vi ut individinformasjon om månedsfortjeneste, sektortilhørighet (stat eller industri), utdanning, yrkeserfaring og ansiennitet.

Basert på informasjon om stilling og yrke har vi forsøkt å konstruere sammenlignbare funksjonærgrupper på tvers av sektorene.

Resultatene viser at funksjonærer i industrien har hatt noe høyere lønns- vekst i perioden 1997-2001 enn funksjonærer i staten. Akkumulert lønnsvekst for funksjonærer i industrien er 24,5 prosent. Akkumulert lønnsvekst for funksjonærer i staten er 21,1 prosent. Høyest lønnsvekst finner vi for funksjo- nærer i industrien med lang utdanning.

Forskjeller i lønnsvekst kan være knyttet til endringer i underliggende til- buds- og etterspørselsforhold og til endringer i forhandlingssystemet. Ser vi nærmere på tallene for de enkelte årene, ser det ut til at statsansatte kom sær- lig dårlig ut på slutten av 90-tallet, uten at dette ble tatt igjen etterpå. Vi kan ikke, på grunnlag av de tallene vi har produsert her, si noe sikkert om årsake- ne til forskjellene i lønnsvekst i perioden.

Barth, Erling, Marianne Røed og Pål Schøne (2004) Lønnsutviklingen for funksjonærer i offent- lig og privat sektor 1997–2001. ISF-rapport 2004:3.

Permisjoner/deltid – effekter på arbeidstilbud og lønn Bemanning: Pål Schøne

Inés Hardoy

Formålet er å analysere sammenhengen mellom deltidsarbeid og timelønn for kvinner, med spesielt fokus på sammenhengen mellom uønsket deltid og time- lønn. Har kvinner som arbeider uønsket deltid lavere timelønn sammenlignet

(30)

med kvinner som arbeider heltid, også etter kontroll for forskjeller i observer- te kjennetegn? Vi benytter paneldata fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) leve- kårsundersøkelse. Observasjonsårene er 1997 og 1998.

Vi finner ingen forskjeller i timelønn mellom kvinner som arbeider deltid og ikke uttrykker ønske om lengre arbeidstid og kvinner som arbeider heltid.

Imidlertid har kvinner som arbeider uønsket deltid ca. 2 prosent lavere time- lønn sammenlignet med kvinner som arbeider heltid. Vi finner også at uønsket deltid ikke er en absorberende tilstand, men for de som blir værende i tilstanden er lønnsgapet dobbelt så stort, sammenlignet med lønnsgapet for de som forlater tilstanden, med overgang til enten ønsket deltid eller heltid.

Hardoy, Inés og Pål Schøne (2004) Mindre betaling for færre timer? En analyse av sammen- hengen mellom uønsket deltid og timelønn. ISF-rapport 2004:16.

Tilpasningsprosesser i markedsøkonomi knyttet til økt arbeidskraftstilbud som et resultat av innvandring Bemanning: Marianne Røed

Temaet for dette prosjektet er effekter av arbeidsinnvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandet. Lønnsutvikling handler om endringer i det gjennomsnittelige lønnsnivået og i relative lønninger mellom forskjellige grupper i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutvikling kan dreie seg om individenes sannsynlighet for å være i jobb, bli arbeidsløse, skifte jobb, samt arbeidsstedets geografiske og næringsmessige plassering. Hvilke forhold på- virker hvordan effektene av innvandring blir for arbeidsstyrken i gjennom- snitt? Hvilke forhold påvirker fordelingen av effekter mellom grupper med ulik kompetanse, geografisk og næringsmessig tilknytning?

Disse problemstillingene diskuteres i en norsk sammenheng. Dette betyr at hovedkonklusjoner fra den internasjonale forskningslitteraturen relateres til norske innvandringserfaringer og sentrale kjennetegn ved arbeidsmarkedet her i landet. Dessuten diskuteres mulighetene for å analysere sentrale problemstillinger innen temaområdet med norske registerbaserte datamaterialer. Spørsmål av denne typen er viktige for å forstå hvordan økt innvandring kan komme til å påvirke forskjellige deler av norsk arbeidsliv; hvilke arbeidstakergrupper taper og hvilke tjener, hvilke bransjer fremmes og hemmes i sin utvikling, hvilke deler av den norske velferdsstasøkonomien kommer under press og hvor kan presset komme til å lette?

(31)

Forskning om eierskap i Norge Bemanning: Trygve Gulbrandsen Tidsplan: 2003–2004

Finansiering: Næringslivets hovedorganisasjon Prosjekt nr. 410.43

Formålet med prosjektet har vært å gi en kort beskrivelse av eksisterende forskning om eierskap i Norge og deretter peke ut temaer og problemstillinger for videre forskning på området. Prosjektet er rapportert i ISF-rapport 2004:8.

I denne rapporten diskuteres blant annet problemstillinger knyttet til likhetene og forskjellene mellom nasjonale eiersystemer, til statlig eierskap i Norge, og til institusjonelle eiere, familiebedrifter og uformelle investorer. I tillegg har prosjektleder utarbeidet et manuskript på engelsk om «Owners as political actors», som ble presentert ved The 16th Annual Meeting on Socio- Economics. Denne konferansen ble holdt ved George Washington University, Washington DC, USA, 9.–11. juli 2004. Dette manuskriptet bygger på data fra Makt- og demokratiutredningens Lederskapsundersøkelse.

Gulbrandsen, Trygve (2004) Temaer og problemstillinger for videre forskning om eierskap i Norge. ISF-rapport 2004:8.

Gulbrandsen, Trygve (2004) «Owners as political actors.» Paper presented at The 16th Annual Meeting on Socio-Economics, George Washington University, Washington DC, USA, 9–

11 July 2004.

Virkninger av samarbeidet i arbeidslivet på tillit og konsensus Bemanning: Trygve Gulbrandsen

Tidsplan: 2004

Det er et utstrakt samarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv. Gjennom dette samarbeidet bringes lederne og representantene for de ulike arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i nær kontakt med hverandre. I dette prosjektet tas det sikte på å undersøke hvordan denne kontakten preger de personene som deltar aktivt i de forskjellige samarbeidsordningene. Det har blant annet blitt undersøkt om de lederne som har hyppigst kontakt med representanter for

«motparten» er nærmere hverandre i ideologisk og politisk forstand enn ledere med mindre kontakt. I prosjektet er det også studert om hyppige kontakter fører til større grad av gjensidig tillit mellom lederne for de ulike organisasjo- nene og institusjonene i arbeidslivet. I prosjektet er det benyttet data fra Makt-

(32)

og demokratiutredningens Lederskapsundersøkelse. Hovedfunnet i prosjektet er at den norske samarbeidsmodellen ikke fremmer ideologisk moderasjon eller konsensus mellom deltakerne fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Derimot ser deltakelse ut til å skape større tillit til motparten. Resultatene av prosjektet ble lagt frem i et paper – «The effects of cooperation in the labour market upon trust and consensus» – som ble presentert ved «The 7^th Interna- tional Industrial Relations Association (IIRA) European Regional Congress» i Lisboa 7.–11.september 2004.

Arbeidsmarkedssituasjonen for akademikere Bemanning: Erling Barth

Hege Torp

Marianne Røed

Pål Schøne

Tidsplan: 2003–2005 Finansiering: Akademikerne Prosjekt nr. 410.45

Formålet med prosjektet er å framskaffe kunnskap om arbeidsmarkedet for akademikere i Norge; hvordan det er i dag og hvordan det vil utvikle seg i løpet av de nærmeste 5-10 år. Vi har sett på sysselsettingsmuligheter, arbeids- løshet og lønnsutvikling for ulike grupper av akademikere i privat og offentlig sektor. Vi har sett på situasjonen for nyutdannede akademikere, mobilitet i arbeidsmarkedet, og prognoser for framtidig tilbud og etterspørsel. Vi har også diskutert arbeidsmarkedsutsiktene for norske akademikerne i lys av at EU fikk 10 nye medlemsland 1. mai 2004. Prosjektet bygger på foreliggende statistikk og litteratur samt nye analyser der vi utnytter data og resultater fra tidligere gjennomførte studier ved ISF.

Det viktigste som har skjedd i arbeidsmarkedet for akademikere, er at tilgangen på arbeidskraft med høyere utdanning har økt kraftig de siste 30 årene og at etterspørsel har økt minst like mye. Andelen av befolkningen med bare grunnskole har gått ned fra 54 prosent til 20 prosent, mens andelen med universitets- og høgskoleutdanning har økt fra 7 til 23 prosent (1970-2002). Ar- beidsmarkedet har imidlertid absorbert den økte tilgangen på akademisk arbeidskraft uten at arbeidsløsheten har økt, og uten at lønningene er presset ned.

Økningen i tilbudet avspeiler at høyere utdanning er blitt tilgjengelig for en langt større andel av befolkningen enn tidligere. Økningen i etterspørselen er dels et resultat av endringer i næringsstrukturen ved at utdanningsintensive næringer vokser mer enn andre næringer, og dels et resultat av teknologiske endringer: Alle næringer og virksomheter tar i bruk ny teknologi og organise-

(33)

rer arbeidet på en annen måte som innebærer økt bruk av akademisk arbeidskraft

Yrkesaktiviteten blant akademikere er høy og arbeidsløsheten er lav sam- menliknet med arbeidstakere med lavere utdanning. Blant personer 26-65 år med grunnskoleutdanning er 66 prosent yrkesaktive, blant personer med universitets- og høgskoleutdanning er 92 prosent yrkesaktive (2002). Blant de yrkesaktive i denne aldersgruppen er hhv 2,9 prosent og 2,0 prosent arbeidslø- se (2002).

Barth, Erling, Marianne Røed, Pål Schøne og Hege Torp (2004) Arbeidsmarkedet for akademi- kere. ISF-rapport 2004:9.

Kunnskapsoversikt på området «Det nye arbeidsmarkedet»

Bemanning: Pål Schøne Harald Dale-Olsen

Hege Torp

Marianne Røed

Tidsplan: 2004

Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjekt nr. 410.46

Program for Arbeidslivsforskning i Norges forskningsråd startet opp i 2002, og skal etter planen gå til og med 2011. I første fase av programmet er det lagt sterkt vekt på forhold av betydning for et inkluderende arbeidsliv. Det overordnede målet er å bidra med vesentlig ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkel- tes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Høsten 2004 revi- derte programstyret programplanen. I den forbindelse var det behov for en gjennomgang av forskningsstatus og trender på feltet arbeidslivsforskning.

Gjennomgangen skulle bidra til en revidert strategi og programplan for Ar- beidslivsforskningen i årene som kommer. Som et ledd i dette arbeidet har ISF utarbeidet en artikkelsamling på feltet utviklingstrekk i arbeidsmarkedet.

Artiklene analyserer utfall som et resultat av både individers, bedrifters og myndigheters atferd. Artikkelsamlingen tar for seg følgende seks temaer:

Atypiske ansettelsesforhold; integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet;

omstillinger; inkluderende arbeidsliv og pensjoneringsatferd for eldre arbeidstakere; sykefravær; lønnsdannelse og lønnsforskjeller. I tillegg har Hege Torp og Pål Schøne skrevet en artikkel om opplæring i arbeidslivet.

(34)

Schøne, Pål (red.) (2005) Det nye arbeidsmarkedet. Kunnskapsstatus og problemstillinger.

Oslo: Norges Forskningsråd.

Schøne, Pål og Hege Torp (2005), «Opplæring i arbeidslivet». I: Bente Rasmussen (red.) Et bærekraftig nytt arbeidsliv. Norges forskningsråd.

Effekter av fødselspermisjon på lønn og arbeidstid Bemanning: Pål Schøne

Inés Hardoy

Tidsplan: 2004

Likestillingsombudet rapporterer om at en stadig større andel av henvendelse- ne dit gjelder kvinner som ikke får tilbake den jobben de hadde før de gikk ut i svangerskapspermisjon. Omplassering eller nedgradering kan få negative konsekvenser for videre karriere, i form av lavere lønn eller kortere arbeidstid.

I dette prosjektet har vi benyttet paneldata fra representativ registerbaserte datamaterialet av sysselsatte kvinner for å se om vi finner indikasjoner på at karriereutviklingen for småbarnsmødre har forverret seg de senere årene (fram til 2001).

Vi fant at kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn, men ingen klare tegn til at utviklingen har forverret seg de senere årene. Uvik- lingen preges av stabilitet. En analyse av sammenhengen mellom barnefødsler og arbeidstid blant sysselsatte kvinner viser en utvikling mot mindre heltid til fordel for mer deltid i de senere årene.

Hardoy, Inés og Pål Schøne (2004) I klemme mellom barneomsorg og karriere. En analyse av karriereutvikling for småbarnsmødre. ISF-rapport 2004:17.

Lønn, yrke og segregering Bemanning: Erling Barth

Pål Schøne

Marianne Røed

(35)

Et hovedformål med prosjektet er å ta i bruk individdata fra lønnsstatistikken for å studere lønnsstrukturen i Norge. Prosjektet tar for seg lønnsstrukturen i både privat og offentlig sektor, med vekt på lønnspremien for kompetanse i de to sektorene. Prosjektet har tre deler.

For det første ser vi nærmere på den lønnsmessige avkastningen av ulike former for kompetanse i de to sektorene.

For det andre tar vi for oss ansiennitetsprofiler i de to sektorene.

For det tredje vil vi beregne bidraget fra ulike deler av lønnsstrukturen til generell ulikhet i arbeidsmarkedet. Vi ser spesielt på sammenhengen mellom sektorvalg og lønnsstrukturen, som går to veier: lønnsstrukturen påvirker sektorvalg og sektorvalg påvirker vår måling av lønnsstrukturen.

Analysene vil være basert på registerdata på individnivå, i hovedsak hentet fra grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås (SSBs) Lønnsstatistikk.

Lønnsforskjeller og forhandlingssystem i Staten Bemanning: Erling Barth

Pål Schøne

Prosjektet studerer sammenhengen mellom lønns- og forhandlingssystemene og lønnsforskjeller innen staten. Hva er konsekvensene av økt vekt på lokal lønnspolitikk i staten? Prosjektet fokuserer særlig på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, men tar også for seg lønnsforskjeller langs en rekke andre dimensjoner, blant annet avkastingen av utdanning og lønnsforskjeller mellom etater i staten. Prosjektet benytter data fra Statens sentrale tjenestemannsregis- ter.

Et hovedresultat fra prosjektet er at vi nå ser en utvikling mot noe større lønnsforskjeller i staten. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker noe.

Det samme gjør lønnsforskjellene mellom statsansatte med ulikt utdannings- nivå. Lønnsgapet mellom statsansatte med kort og lang utdanning øker noe fra 2001 til 2002.

(36)

Jensen, Ragnhild Steen (1994) Stillingsvurdering og likelønn i staten. ISF-rapport 1994:21.

Barth, Erling (1996) Lønnsforskjeller og lønnssystem i staten. ISF-rapport 1996:4.

Schøne, Pål (1997) Lønnsforskjeller i staten. En analyse av ansiennitetstillegg, avkastning av utdanning og begynnerlønnsforskjeller. ISF-rapport 1997:20.

Schøne, Pål (1999) Lønnsdannelse og lønnsforskjeller i staten 1987-1998. ISF-rapport 1999:15.

Schøne, Pål (2002) Ti år med et mer desentralisert lønns- og forhandlingssystem i staten: Hva har skjedd? ISF-rapport 2002:3.

Barnefamiliers tilpasning: Effekter av kontantstøtten på tilbudet av arbeidskraft

Bemanning: Hege Torp

Pål Schøne

Inés Hardoy

Prosjektet har hatt som mål å analysere sammenhengen mellom barnerelaterte økonomiske ytelser og tilbudet av arbeidskraft fra småbarnsforeldre, med ho- vedvekt på effekter av kontantstøtten som ble innført i 1998.

I prosjektets empiriske del fokuseres det på effekter av kontantstøtten på yrkesaktivitet karakterisert, samt ved lønnsinntekt. Hypoteser om variasjoner i effekter av kontantstøtten mellom kvinner og menn og mellom grupper av småbarnsforeldre testes. Økonomisk teori tilsier at familiens inntekt vil være av betydning. Utdanning og yrkeserfaring vil i stor grad påvirke inntekten.

Utdanning og tidligere yrkeserfaring kan imidlertid også fange opp variasjoner i preferanser for det å være yrkesaktiv.

Det empiriske grunnlaget er i hovedsak registerbaserte paneldata for yrkesaktivitet 1994–2001 for kvinner og menn med yngste barn født 1992–

1998.

Resultatene fra prosjektet viser at kontantstøtten reduserer mødres arbeidstilbud på kort sikt. Dette resultatet finner vi både når vi måler arbeidstilbudet ved yrkesdeltagelse eller antall arbeidstimer. Analysene antyder at kon- tantstøtten reduserer yrkesdeltagelen og antall arbeidstimer med 4-5 prosent.

Videre finner vi ingen klar støtte for en hypotese om at kontantstøtten har varige effekter på mødres arbeidstilbud, og den har heller ingen effekter på mødres timelønn.

Evaluering av kontantstøtten byr på metodemessige utfordringer. Prosjek- tet har vist at resultatene er følsomme overfor valg av analysedesign.

(37)

Schøne, Pål (2002) «Kontantstøtten og effekter på arbeidstilbudet: Hva er en god sammenlig- ningsgruppe?» Søkelys på arbeidsmarkedet 19 (1):23–30.

Schøne, Pål (2002) «Labour supply response to a cash-for-care reform.» Paper presented at The European Society for Population Economics, Bilbao, juni 2002..

Schøne, Pål (2003) «The effect of a family policy reform on mother’s pay. A natural experi- ment approach.» Paper presented at the European Society for Population Economics (ESPE) Conference, New York, June 2003.

Schøne, Pål (2004) «Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud: Varig effekt eller retur til arbeid?» Norsk Økonomisk Tidsskrift 118:1–21.

Schøne, Pål (2004) «Labour supply effects of a cash-for-care subsidy.» Journal of Population Economics 17 (4):703–727.

4.2 Kjønn og samfunn

En komparativ studie av holdinger til likestilling Bemanning: Johannes Bergh

Formålet med dette doktorgradsprosjektet er å studere holdninger til kjønns- roller og likestilling i et komparativt perspektiv. To overordnede problemstillinger står sentralt: 1) Hva forklarer variasjon i holdninger til likestilling, mellom land og på individnivå? 2) Hva er effekten av disse holdningene på stemmegivning?

Prosjektet tar i bruk et stort utvalg av nasjonale og internasjonale survey- undersøkelser. Til nå har følgende undersøkelser vært en del av analysene:

den norske medborgerundersøkelsen fra 2003, «National Election Studies» og

«General Social Surveys» fra USA, den internasjonale undersøkelsen «World Values Surveys», samt en del av de Europeiske undersøkelsene som går under navnet «Eurobarometer».To delprosjekter er til nå avsluttet:

«Gender Attitudes and Modernization Processes». Prosjektet tar for seg flere vestlige land, og forsøker å forklare holdninger til kjønnsroller ved hjelp av en teori om «materielle forklaringer», samt en teori om «verdiforklaring- er». De materielle faktorene som er en del av analysen har alltid større forklaringskraft. En hypotese om at verdier er viktigere i land med høyt utviklings- nivå, enten økonomisk eller på likestillingsområdet, finner ikke støtte. Begge forklaringstypene (materielle faktorer og verdier) får økt forklaringskraft med høyere utviklingsnivå.

(38)

«Explaining the Gender Gap». Utgangspunktet for dette prosjektet er en internasjonal trend de siste 10-20 år, hvor kvinner har en sterkere tilbøyelighet til å stemme på politiske partier på venstresiden enn menn, mens menn er overrepresentert på den politiske høyresiden. Ved å kombinere flere forklaringer fra den akademiske litteraturen på området, lager Bergh en modell som kan forklare «kjønnsgapet» i flere land hvor dette fenomenet eksisterer. Mo- dellen testes i tre land: Norge, USA og Nederland. Et sentralt funn er betyd- ningen av «feministisk bevissthet». En stor del av kjønnsgapet kan forklares av menns og kvinners ulike grad av «feministisk bevissthet», noe som i liten grad har vært vektlagt i den omfattende statsvitenskapelige forskningen på dette området tidligere.

Forskernettverk: Kjønn i arbeid – arbeid som kultur Bemanning: Anne Lise Ellingsæter

Jorun Solheim

Forskernettverket samler stipendiater og seniorforskere innen feltet kjønn og arbeid. Nettverket har deltakere fra en rekke forskningsmiljøer, bl.a. Arbeids- forskningsinstituttet, Institutt for samfunnsforskning, NOVA, Senter for kvin- ne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Forskernettverket er en fort- settelse av det tre-årige nettverksprosjektet «Kjønn i arbeid – nye relasjoner, nye teorier» (1997-2000), også finansiert av NFR.

Nettverket er organisert som en serie nettverksmøter/teoriseminarer. For- målet er å bidra til felles teoriutvikling og refleksjoner knyttet til spørsmål som: Hva slags kulturelle forestillinger om menn og kvinner ligger under og reproduserer det kjønnsdelte arbeidslivet? Hvordan «kjønnes» arbeidsoppgaver og arbeidskontekster, og hva slags institusjoner, symboler og mer generelle samfunnsstrukturer er slike prosesser forbundet med? Hvordan skal vi for- stå forholdet mellom økonomi og kultur, det materielle og det symbolske, i den post-industrielle kapitalismen? Hvilke utfordringer stiller et flerkulturelt arbeidsliv til forståelsen av kjønn, klasse og generell sosial differensiering?

(39)

Barnefordelingssaker, forelderskap og barns beste Bemanning: Kristin Skjørten

Prosjektet omhandler temaet barn og foreldre med utgangspunkt i høyeste- retts- og lagmannsrettsavgjørelser om barnefordeling på slutten av 90-tallet.

Det utgis ingen offentlig statistikk på familierettens område, og vi vet lite om rettspraksis og grunnlaget for avgjørelser om barnefordeling på 90-tallet. Tid- ligere undersøkelser av slike saker fra 70- og 80-tallet gir mulighet til sam- menlikning av rettspraksis over tid. Har det skjedd noen vesentlige endringer i hvilke argumenter som tillegges vekt i domstolsavgjørelsene?

Et særpreg ved barnefordelingssakene er at det viktigste kriteriet som legges til grunn – barnets beste – i hovedsak er et skjønnsspørsmål. Dermed er disse sakene i større grad enn mange andre rettsavgjørelser egnet til å belyse forholdet mellom holdningsendringer i samfunnet og rettspraksis. Relevante perspektiver for analyse og drøfting av materialet er hvorledes forståelser av kjønn i tilknytning til foreldreskap uttrykkes i en kontekst der kjønnsnøytrali- tet skal legges til grunn i vurderingen av barns beste.

I en barnefordelingssak er barns beste tett forbundet med vurdering av omsorgsevne og mulighet hos hver av partene i saken. Hvordan retten define- rer og vurderer omsorg ut fra vektlegging av momenter i saken, kan gi utgangspunkt for en utvidet drøfting av «omsorg» knyttet til teoriutvikling på feltet. Med det konfliktnivået vi nå ser ved barnefordeling, er det også av in- teresse å stille spørsmål ved hva kampen om barna handler om, og hva dette kan fortelle oss om foreldre og barn i dagens samfunn.

Skjørten, Kristin (2004) «Forståelser av overgrep i barnefordelingssaker.» Tidsskrift for fami- lierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2 (3-4).

Medieframstilling om vold i familien Bemanning: Kristin Skjørten Tidsplan: 2002–2004 Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjekt nr. 412.43

(40)

Kunnskap om massemedienes fremstilling av vold er av betydning fordi vi i stor grad «ser» volden gjennom medieprismet. Større oppslag kan antas å bidra til påvirkning av allmennhetens forståelse om vold, og har innflytelse på den politiske dagsorden. Prosjektet analyserer et utvalg større avisoppslag om vold i hjemmet, hentet fra to landsdekkende aviser.

Hovedproblemstilling: Hva forteller medieprismet om volden, og hvilken sammenheng er det mellom mediefremstillingen og forskningsbasert kunnskap? De kvalitative sidene ved avisoppslagene skal analyseres med sikte på å identifisere vesentlige kjennetegn ved oppslagene. På denne bakgrunn kan det utvikles en teoretisk modell i form av idealtyper basert på konstruksjonen av ulike oppslag.

Mediefremstilling om vold i familien er også et sentralt tema for et interna- sjonalt forskningssamarbeid: COST A 18 Domestic Violence Working Group.

Prosjektleder har deltatt i denne COST-gruppen. Dette internasjonale samarbeidet har bragt viktige impulser til prosjektet. Det har samtidig frembragt kunnskap som vil styrke aktiv deltakelse fra Norge i COST-samarbeidet.

Politisk entydighet og sosial differensiering: En komparativ studie av skandinavisk statsfeminisme

Bemanning: Mari Teigen Tidsplan: 2003–2004 Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjekt nr. 412.44

Prosjektet analyserer statsfeminismens gjennomslagskraft som teoretisk be- grep og politisk holdningsprosjekt.

I den første delen av prosjektet ble likestillingspolitikken som teoretisk og normativt prosjekt studert. Her inngår også empiriske analyser av spenninger i likestillingspolitisk oppslutning mellom elite- og befolkningsutvalg. Som en del av disse analysene ble norsk og svensk likestillingsdebatt sammenlignet.

Analysen viser at det i Sverige har utviklet seg et mer konfronterende og kon- fliktorientert debattklima om likestillingsspørsmål, mens den norske debatten kan karakteriseres som dominerende harmoni- og konsensusorientert.

En annen sentral innfallsvinkel i prosjektet studerer endringer over tid (1985-2001) i likestillingspolitisk orientering, med vekt på sammenligning langs sentrale gruppekjennetegn. Disse analysene av surveymateriale viser en sterk og økende likestillingsorientering blant kvinner, mens det blant menn er tegn til en økende likestillingsskepsis.

En tredje del av prosjektet er basert på komparative analyser av oppslut- ningen om likestillingspolitikken i Sverige og Norge. Analysene viser en høy

(41)

grad av enighet på elitenivå i de to landene. Riktignok er norske elitegrupper i hovedsak sterkere mannsdominert enn de svenske, men når det gjelder opp- slutningen om likestillingspolitikken er forskjellene små.

Skjeie, Hege og Mari Teigen (2003) Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk.

Oslo: Gyldendal Akademisk.

Barnetilsynsordninger

Bemanning: Anne Lise Ellingsæter Lars Gulbrandsen (NOVA) Tidsplan: 2003–2004

Finansiering: Barne- og familiedepartementet Prosjekt nr. 412.45

Barneomsorg er i økende grad blitt et offentlig anliggende og ansvar i Norge.

Barnehager er en viktig del av barneomsorgspolitikken, og hensikten med dette prosjektet har vært å kretse inn særtrekk og utviklingslinjer i det offentlig regulerte og finansierte barnetilsynet. Det sporet som blir forfulgt i analysen er å belyse noen av de prosesser som i løpet av de siste 30 åra har endret barnehagens karakter: fra å være et selektivt tilbud til svært få barn til å nær- me seg en universell ordning. Først og fremst er dette en studie av endringer i foreldres etterspørsel etter barnehageplass og utviklingen i barnehagen som offentlig velferdstilbud, og ikke minst samspillet mellom etterspørsel og tilbud.

Studien viser at norske barnehager er på vei til å bli en universell velferds- ordning for barn i alderen ett til fem år. En slik utvikling understøttes av ten- denser i Skandinavia forøvrig. Utviklingen er kommet langt blant barn som er tre år eller eldre, der godt over 80 prosent av alle barn har barnehageplass.

Langt færre ett-toåringer går i barnehage, men for denne aldersgruppen er det avdekket en etterspørsel som raskt vil gå i retning av en nær universell barne- hagebruk dersom det gis tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det. De nye foreldregenerasjonene som har kommet til det siste tiåret etterspør barne- hagetjenester i et helt annet omfang enn tidligere generasjoner. De nye mød- regenerasjonene har bedre utdanning, noe som innebærer bedre muligheter i arbeidslivet. Samtidig gjør kontinuerlig utbygging av barnehagesektoren at nye foreldregenerasjoner møter et bedre barnehagetilbud enn de foregående, noe som også påvirker forventningene. Foreldre som har barnehageplass uttrykker stor tilfredshet med den ordningen de har. Foreldres oppslutning om barnehagen som et viktig velferdsgode for barn vært undervurdert i den offentlige debatt. Familiepolitikken har undervurdert den «tilsynsklemme»