Fisken Hav,, 1 9 8 J ( I ) , P 29 3 5 .
FORSKJELLER I G'B'TEP8PULASJONANE AM NORSK-ARKTISK TORSK PA MOREKUSTEN OG I LOFOTEN
IDifferences in "Lkse spawnirrg pspialatlons of Norwe@an--Aretie eod at the M@re coast and in Lofoten]
A v
OLAV RUNE G O D 8
Fiskeridlrektoratetc Havforskningsinstitutt
GOD@, O . R . 1983, Forskjeller I gytepopulasjonc~ne av norsk-a-ktisk torsk p&
MØrekysten og i Lofoten, [Differenees in the spawning populations of Norwe- gian-Arctic Cod at the More coast and in Lofoten]
.
Fisken Hav, , -k983(1) -- :29-35.
The yields in the M@re and Lobs-cen skrei fisherles have varied independantly, i . e , good yields In one spawnin~g area do not necessarily coineide with good yields in the other.
Tagging results f~"-rm the two a ~ e a s have indicated tws separate sysawnårrrg populations a s most of the matilre fish r e i u r n to the earlier visited spawning area,
To f u r t h e r analyse the etridence crf two separate skrei spawuring popuolcr%ions, year class s t r e n g t h , g-owth and sex distributiolms of skrei in samples from commereial gl11 net catches from MQre and Lofoten during t h e period 1974-1981 have been studied,
The results indicate t h a i i h e t w o spawning populatfons a r e not necessarily dominated b y the same year classes, It i s also observed that the part of older fish
( 3
9 years) is more abundant in the MØre than in the Lofoten catehes, During the years 1974-1978, the mean lengths of t h e age grcriaps 6-9 years were significant higher In the More catehes while there were no signlfieant length differences in any age group during the years 1999-1981, The observed change in 1979 is slaggested to be conneeted with climatic changes i n the Barents Sea.For all years and all age grouys, exeept si- years old s k r e i , tkie proportion of females was 1-16% higher in the eatches from MØre,
It is concluded that the observatians support previous tagging results which indieated two separate sub-populations of FJorwe@an-Arctic cod connected to t h e two spawning areas Lofoten and More, The recruiting mechanism to t h e two areas is not yet known,
INNLEIING
MØrekysten og Lofoten e r to av dei viktigaste gyteomrada for norsk-arktisk torsk. Lofotfisket har vanlegvås vore det langt viktigaste, men i kortare periodar har også avkastninga i vårtorskfisket på MØrekysten vore hØg. Frå 1978 til 1981 har det vore ein auke i oppfiska mengd sØr for Lofoten medan Lofotfisket har vore minkande (Tabell 1 og Fig, 1 ) -
T a b e l l 1. Oppfiska kvantum Loisk ( t o n n ) i t i d a januar-mai i L o f o t e n og på Mare-Belgelandskysten i å r a 1978-1981. [ Catches of cod ( t o n n e s ) i n t h e p e r i o d January-May i n L o f o t e n and a t t h e Mare- Helgeland Coast d u r i n g t h e y e a r s 1978-1981],
L o f o t e n Helgeland-Mare
Å r O0 06+07
F i g . 1. F i s k e r i s t a t i s t i s k område 0 0 , 06 og 07. ishe her^ s t a t i s t i c s a r e a 00, 06 and 073.
I dette arbeidet samanlåknast årsklassestyrke, vekst og kJØnnsfordeling av skrei frå dei to områda. Ein ynskjer å finne ut om det e r skilnader i gyte- populasjonane som underbyggjer iriritrykket frå merkeforsØka ( G O D 0 , manus- kript) og fangststatistikken om eit skilje mellom Lofotskrei og MØreskrei.
MATERIALE OG METODAR
Materialet e r innsamla i gytesesongane 19'94-1981. Berre data frå garnfanga skrei e r handsama. Innsamlinga i begge områda e r gjort i tida februar-april med stØrst innsats i mars. Materialeoversikt e r gitt i Tabell 2 . Alder og type, kysttorsk eller skrei, e r bestemt ut frå otolittstudier (ROLLEFSEN 1933).
T a b e l l 2. T a l u n d e r s a k l e s k r e i i d e i u l i k e å r . [Number of f i s h examined d u r i n g t h e e i g h t s e a s o n s
1
Å r L o f o t e n Mere
1974 708 191
1975 433 274
1976 8 14 281
1977 1072 237
19 78 722 284
1979 1609 1127
1980 585 629
1981 1073 1068
For at observasjonar av årsklassestyrke og vekst frå More og Lofoten skal kunne samanliknast, må aldersavlesingane frå dei to områda vere lik. Det e r fØr vist at otolittlesarar systematisk kan gJenomfØre avlesingane forskjelleg ( B L A C K E R 1 9 7 4 ) . Ulike personar har vore med på otolittlesinga for dei to områda. For å sikre at resultata kunne samanliknast, har ein jamt diskutert metodikk og kontroll-lese vanskelege tilfelle. Dessutan vart aldersavlesinga for dei to områda gjort av same person i perioden 1976-1978. Ein reknar det derfor som lite truleg at ulik avlesing har hatt innverknad på resultata.
Statistiske testar e r gjorde ifylgje MATHER (1973).
RESULTAT Årsklassestyrke
Fig. 2 viser kor stor del dei ulike årsklassane 1964-1975 utgjorde i provene frå Lofoten og More i åra 1974-1981. Det går fram av figuren at einskilde års- klassar utgjer storre del i det eine fiskeriet enn i det andre: Årsklassane 1 9 6 7 , 1968, 1973 og 1974 synest å vere sterkare representerte i Lofoten enn på More medan det omvendte e r tilfelle med årsklassane 1964 og 1969. Vidare s e r det ut til at årsklassane har forholdsvis storre betydning ved aukande alder i gytepopulasjonen på MØre. Eksempel på dette e r 1970-årsklassen. Som 7 -åring v a r prosentdelen i Lofoten 18% hogre enn på MØre medan skilnaden t r e å r seinare var omlag 20% andre vegen.
l
Å R S -/ - i 0 0 K L A S S E
Fig. 2, Årsklassestyrke for skrei på More og i Lofoten i åra 1 9 7 4 - 1 9 8 1 for årsklassane 1 9 6 4 - 1 9 7 5 . Gjennomsnittslengde innteikna, l ) Lofoten, 2) MØre. Year cl.ass strength of skrei from MØre and Lofoten for the yearclasses 1 9 6 4 - 1 9 7 5 . Mean length plotted, 1 ) Lofoten, 2) klorel.
Vekst
I Fig, 2 e r gjennomsnittslengda for k v a r årsklasse for alle å r a 1964-1975 teikna inn e t t e r utrekningar frå pr@vene frå Lofoten og MØre.
Skrei som v a r åtte å r og y n g r e i tida 1914-1978, v a r storre i fangstane på MØre enn i Lofoten. Dersom ein forutset at individlengdene e r normalfordelte omkring gjennomsnittslengdem, så e r det mindre enn 1% sjanse for at dei observerte skilnadane e r tilfeldige (eit unntak e r ?-åringane i 1975). Etter 1978 e r det ikkje funne ein liknande forskjell,
Fig, 3 viser tilhØva ved midling av gjennomsnittslengdene over periodane 1974-1978 og 1979-1981.
6 7 8 9 10 11 12 13 ALDER
Fig. 3. Gjennomsnittleg alders-lengdeforhold for skrei på More og i Lofoten i periodane 1974-1978 og 1979-1981. +) Lofoten, o) ~ore.1 Mean age-length relationship of skrei from More and Lofoten in the periods 1974-1978 and 1979-1981. +) Lofoten, o)
re].
c - t . *
6 7 8 9 10 l 1 1 2 13 A L D E RTabell 3 viser prosent hofisk i dei ulike aldersgruppene i åra 1974-1981. I alle å r a og for alle aldersgrupper, unnateke 6-åringaile, e r det ctØrre del hofisk på MØre enn i Lofoten, gjennomsnittleg 9% meir.
DISKUSJON OG KONKLUSJON
Dei framlagde resultata t y d e r på skilnader i årsklassestyrke, vekst og kjØnnsfordeling for gytepopulasjonane på MØre og i Lofoten. R'logelege å r s a k e r kan ligge i materialeinnsamlinga eller i at gytepopulasjonane i dei to områda h a r ulikt rekrutteringsgrunnlag
.
Garn e r ein brukstype som, alt e t t e r garnemne og maskestorleik, fiskar s t e r k t selektivt (HYLEN and JAKOBSEN 1979). Det e r stor variasjon i b r u k s t y p e på begge felta. Kvar båt prØver ofte med fleire ulike b r u k s t y p a r samtidig. Til- gjengelege data e r ikkje gode nok til å gjere ein analyse a v resultata utfrå observasjonar av garnemne og maskestorleik. Resultata t y d e r på a t ikkje alle årsklassar e r like sterke på MØre og i Lofoten, og dessutan at vekstforskjellen frå 1974-1978 var-t borte i 1979-1981. Dersom forskjellar i maskestorleik og garnemne skal kunne forklare resultata, må det ha gått fØre s e g ei stadig
endring i tilhØvet mellom brukstypane i dei to områda. Slike innbyrdes en- dringar e r ikkje registrerte. Ein s e r det dermed som lite truleg at bruks- typevariasjon kan vere årsaka til dei observerte forskjellane.
T a b e l l 3. P r o s e n t h o f i s k f o r d e l t på u l i k e a l d e r s g r u p p e r og å r . M) MØre, L) L o f o t e n . [ P e r c e n t a g e of f e m a l e s i n t h e v a r i o u s agegroups and y e a r s . M) More, L) ~ o f o t e n ] .
A l d e r
6 7 8 9 1 0 11 1 2 13+ TOT*
-
Å r
M L M L M L M L M L M L M L M L M L
TOT* 25 2 8 35 28 39 33 47 38 5 2 5 1 62 58 62 6 1 74 66 46 37
*
T o t a l a n e e r u t r e k n a e t t e r a t t a l a f r å u l i k e å r , a l d e r s g r u p p e r og område e r summerte. [ T o t a l s a r e c a l c u l a t e d when numbers from v a r i o u s y e a r s , agegroups and a r e a s a r e sunnnerized].
Årsaka ligg dermed truleg i naturlege variasjoriar i bestanden. Roerking av fisk f r å gytepopulasjonane har vist at skrei frå MØre og Lofoten i stor grad vender tilbake til sine respektive merkeområde ved seinare gyting (GOD@
,
manu- s k r i p t ) . Resultata frå dei same merkingane tyda også på at MØre-skreien hadde ei meir vestleg og sorleg fordeling i beiteområda enn Lofot-skreien. TROUT (1957) fann at gjenfangstar frå merkingar i Svalbard-BjØrnØyaområdet i stØrre grad kom frå områda vest og sØr for Lofoten enn gjenfangstar frå eksperiment i Lofoten frå å r a etter merkeåret.Dersom gyteområda på More vert rekrutterte berre frå dei vestlege oppvekst- områda, kan dette medfØre ulik årsklassestyrke samanlikna med Lofoten. Yngel- granskingar viste at årsklassane 1967 og 1968 v a r austleg fordelte medan 1969-årsklassen hadde ein storre vestleg komporient ( A N O N . 1967, 1968 og 1969)
.
Ettersom vestleg torsk h a r hurtigare vekst enn austleg ( SMEDSTAD p e r s . med.), kan dette i så fall langt på veg forklare fo~skjellane i perioden 1944-1978.Sidan 1976 har det vore ein lang kuldeperiode i det austlege Barentshav.
MIDTTUN, NAKKEN og RAKNES (1981) viser at dei hydrografiske tilhova har pressa forekomstane av torsk sterkt mot vest, Dette har medfØrt kortare veg til MØre, og kan ha gjort at ein del av populasjonen som ellers ville gå til Lofoten, går lenger sØrover. Dette hØver med dei auka fangstane i gytese- songane på MØre i hØve til Lofoten i perioden 1979-1981. Dersom vandrings-
mØnsteret har endra seg på denne måten, skulle ein forvente at forskjellane i vekst og kjØnnsfordeling vart mindre. Vekstforskjellen vart utviska i perioden, medan forskjellen i kjØnnsfordeling var som fØr
.
Resultata stor observasjonane frå merkeforsØka som tyder på ein skilnad mellom gytepopulasjonane av skrei på More og i Lofoten, men dei e r fØrebels for avgrensa til å gi eintydig svar på korleis rekrutteringa til dei to gyteområda går fare seg.
Dette arbeidet e r delvis finansiert av Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR).
LITTERATUR
ANON. 1967. Preliminary report of the international O-group fish survey in the Ba-rents Sea and adjacent waters AugustISeptember 1967. Coun.
Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1,967 (H:31): 1-8. 10 fig. ~ i m e o . ] ANON. 1968. Preliminary report of the O-group fish survey in the Barents
Sea and adjacent waters in August-September 1968. Coun. Meet. i n t . Coun. Explor. Sea, 1968(H:25) : 1-4. 8 fig. [ Mimeo. 1
A N O N . 1969. Preliminary report of the O-group fish survey in the Barents Sea and adjacent waters in August-September 1969. Coun. Meet. int.
Coun. Explor. Sea, 1969(F:34): 1-5. 9 fig. [Mimeo. 1
BLACKER, R . W . 1974. The ICNAF cod otolith photograph exchange scheme.
P. 108-113 in BAGENAL, T.B. e d . Aging of fish. Unwim Brothers Ltd, 0l.d Working, Surrey.
HYLEN, A . and JAKOBSEN, T . 1979. A fishing experiment with multifilament, monofilament, and monotwine gi11 nets in Lofoten during the spawning season of Arcto-Nowegian cod in 1 9 7 4 . FiskDir. S k r . Ser. Hav- Unders. , 1 6 : 531-550.
MATHER, K . 1973. Statistical Analysis in Biology. Chapman & Hall and Science Paperbacks, London. 267 p .
MIDTTUN, L., NAKKEN, D . og RAKNES, A . 1981. Variasjon i utbredelse av torsk i Barentshavet i perioden 1977-1981. Fisken Hav. , 1981(4) : 1-16.
ROLLEFSEN, G . 1933. The otoliths of the cod. FiskDir. S k r . Ser. Hav- Unders.
,
5 ( 7 ) : 23-32.p-
TROUT, G . C. 1 9 5 7 . The Bear Island Cod: Migrations and Movements. Fish.1n- vest.Ser.I1.(18). No. 3:l-31.
